Hallgrim Berg (H) (ordførar for saka): Den årlege meldinga om kringkasting og dagspresse er handsama av stortingskomiteen i ein konstruktiv tone og utan større dramatikk denne gongen. Like fullt er det eit par viktige dissensar der komiteen deler seg om lag på midten. I innstillinga kjem òg komiteen inn på ein del utviklingstrekk, m.a. det ein kan kalla kommersialiseringa i NRK, som er urovekkjande både på kort og lengre sikt.

       Først vil eg seia at det er gledeleg at det er semje i norsk politikk om verdien av å kunna halda oppe kringkastingsselskap som har breidd og mangfald i sine tilbod. I ei tid med aukande og stadig sterkare tevling i Europa er det oppløftande at dei nasjonale allmennkringkastingsselskapa møter situasjonen med nærare samarbeid enn før, både for å møta programpolitiske, økonomiske og tekniske utfordringar.

       NRK og generalforsamlinga, dvs. statsråd Birkeland, har grunn til å merka seg dei åtvaringane som eit breitt fleirtal har lagt inn i dagens innstilling. Når fleirtalet, alle unnateke fridemokratane, strekar under at NRK i profil og programinnhald må bera seg åt slik at lisensordninga kan forsvarast, er dette ei påminning om at mange ser på kommersialiseringa i NRK med stigande uro.

       Ein kan sjå utslag av dette på fleire måtar. Profilen er tydeleg lagt i ei meir lettbeint retning etter at det endeleg var klart at eit uavhengig TV2 likevel ville bli ein realitet. Skiping av ein ny kanal, NRK2, har òg gjort det mogleg å stappa vekk ein del seriøse og tyngre program der, slik at hovudkanalen får endå større rom for populære og lettfordøyelege program.

       Fleirtalet i komiteen er einig med departementet i kritikken av NRK for meldingsåret 1995, at det ikkje er tilfredsstilllande at kulturprogramma fekk redusert sendetid, ikkje minst sett på bakgrunn av dei måla som vart sette i det førre meldingsåret. Opplysningar i dagspressa denne veka viser at denne leie tendensen på hovudkanalen heldt fram også i 1996. Det er difor freistande å spørja statsråden kva ho har tenkt å gjera med denne utviklinga. Skal kulturstoff i NRK gøymast bort i spesielle nisjekanalar i radio og fjernsyn?

       Etter dei klare utsegnene frå Stortinget tidlegare hadde eg håpa at me denne gongen skulle kunna sleppa å diskutera sponsorverksemd i NRK. Men nei, og med VM på ski i friskt minne ser det ut til at sponsinga ikkje blir redusert i NRK, men synleg auka i omfang og intensitet. Ikkje berre framom og bak kvar sportssending, men jamvel ordinære studioprogram på kveldstid blir no sponsa. Når ein ser korleis dette breier seg, må ein verkeleg undra seg over om denne typen reklame blir gjort på billigsal.

       I innstillinga er det òg utolsemd å spora. Fleirtalet ser det som uheldig dersom uro omkring sponsing fører til mindre oppslutning om den lisensfinansieringa som er det økonomiske hovudgrunnlaget for NRK. Komiteen seier rett ut at « sponsing i NRK må avgrensast til eit minimum ». Eg vil gjerne høyra korleis statsråden vurderer dette. Både Stortinget og statsråden har bedt om eit klarare oppsett over kva sponsorinntektene utgjer, både samla og for einskilde program. Vil statsråden endeleg gjera noko med dette? Her har ho Stortinget i ryggen.

       Eg går utan vidare ut frå at eventuelle tolkingsproblem hittil blir klargjorde, slik at det kan avgjerast på førehand kva som skal reknast som sponsing av og i eit program, og at både politiske retningsliner og nye forskrifter vil ta sikte på å koma Stortinget tydelegare i møte enn det me har opplevt frå NRK hittil.

       Det må vera tillate å framføra eit hjartesukk: Kvifor vil NRK dra på seg slike problem med fare for sin eigen tillit og sitt truverde mellom publikum, når heile stasen - ifølgje eigne tal - dreiar seg om berre 14 mill. kr i året for all denne sponsinga? Folk spør: Kvifor ikkje heller rasjonalisera for ein tilsvarande sum innanfor eit budsjett på 2 300 millionar, og dermed unngå problem og kritikk?

       Når det gjeld NRK si programverksemd, er den samla sett imponerande, mangsidig og held høge kvalitetsmål. Det er lenge sidan Stortinget har kommentert enkeltprogram eller enkeltinnslag i programma, og takk for det. Det er godt at Kringkastingsrådet tek seg av denne sida og fører ein aktiv debatt om dekninga av viktige tema. Det hadde vore fint om norsk presse var meir vaken i så måte. Til dømes var debatten om dekninga av valet i Israel særs interessant, der det etter referatet var ei allmenn semje om at NRK-medarbeidarane og val av medverkande « hadde bidratt til en hvit-maling av Peres og en ditto svart-maling av motkandidaten Netanyahu ».

       Som Gunnar Gran sa det: Dette er « et signal om at NRK bør være mer forsiktige i valg av profeter når man beveger seg i det omstridte Bibelens land ».

       Når det elles gjeld språkleg innhald i NRK, har institusjonen, også saman med TV2, klare oppgåver og plikter som ledd i sine kulturelle allmennfunksjonar. Komiteen gjev ros for det språkrøktarbeidet som NRK driv for begge målformer, sjølv om Finn-Erik Vinje reknar seg sjølv som ein fiasko på området. Komiteen strekar under at bruken av nynorsk er for låg i høve til Stortingets vedtekne mål og føresetnader, og at det difor ligg utfordringar her for kvar einskild kanal.

       TV2 går for tida bra og skal, som komiteen seier, tevla med NRK om å laga gode sendingar for publikum. Det er difor ein fordel at programprofilane er ulike og utfyller kvarandre. Føresetnaden er kvalitet og allment interessante program for den einskilde sjåaren over tid.

       Eit særleg problem har utvikla seg når det gjeld kostnaden for rettane til populære sportssendingar. Komiteen helsar velkomen eit praktisk samarbeid mellom NRK og TV2 for å kunna sikra god dekning av sentrale sportshendingar på dagens kanalar også i framtida. Frå Høgre si side vil me leggja til at det kan vera ønskjeleg at sentrale sportshendingar blir dekte innanfor det allmenne tilbodet som NRK og TV2 i dag har, selskap som begge har god dekning. Høgre vil ikkje vera med på tendensar eller forsøk på det eg vil kalle « nymonopolisering » i media t.d. i form av at TV2 og NRK går saman i felleseige av eigne og separate betalingskanalar for t.d. sport. Skulle slike populære sendingar skiljast ut og måtta betalast ekstra for i tillegg til lisensen, ville det bli sterke reaksjonar. Ein må kunna krevja at den sendeflata som TV2 og to NRK-kanalar rår over, er tilstrekkeleg til å kunna gje forsvarleg dekning av sport, film og anna underhalding.

       P4 i radio har også programplikter nedfelte i sine konsesjonsvilkår. Komiteen er utolmodig når det gjeld å få sendt program også for den samiske folkegruppa, og viser i så måte til fleire moglege alternativ for å oppfylla dette kravet.

       Komiteen har også ved dette høvet hatt fleire tidkrevjande rundar om kva slags vilkår som må til for at nærkringkastinga skal kunna utvikla seg betre. Her er det stor usemje. Komiteen er delt om lag på midten i to viktige saker som har prinsipielle sider.

       Det eine gjeld bruken av Audiovisuelt produksjonsfond. Eit fleirtal vil i vedtaks form stadfesta det me tidlegare har gått inn for, men som departementet og Arbeidarpartiet polemiserer imot, nemleg at nærkringkastingsformål skal tilgodesjåast med om lag ein firedel av dei statlege midlane i dette fondet. Det er no å vona at denne debatten er i ferd med å bli avslutta. Dei argumenta som er framførte, kan leggjast til sides. Mindretalet i fondsstyret, nærkringkastingssida, får i dag støtte for sin rettmessige økonomiske del av midlane direkte frå Stortinget. Samstundes vil alle partar kunna visa storsinn og fleksibilitet i særlege år og til særlege prosjekt. Småkrig kan med dagens vedtak bli avløyst av tillitsfullt samarbeid til glede for norsk audiovisuelt miljø, dvs. til glede for norsk kultur over heile landet.

       Den andre dissensen er kanskje endå viktigare for å styrkja lokalradioane. Det gjeld framlegget om at inntil 25 % av stoffet i nærradioane kan bli teke inn frå sentral leverandør og formidla direkte og uendra til lyttarane.

       Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet og SV, fører i pennen ei rekkje argument mot dette framlegget, m.a. at reforma vil svekkja den lokale tilknytinga. Mindretalet, alle dei andre, meiner at programtilbodet til nærradioane på denne måten vil kunna betrast, at radioane då framstår som meir interessante og dermed kan sanka fleire lyttarar også til det lokalstoffet som er det primære. Det kan også leggjast til at Justisdepartementet har peika ut ein del nærradioar i beredskapssamanheng, og at direkteformidling via satellitt også kan opna for nye stoff-flater, t.d. dekning av debattar i Stortinget og ikkje minst lokale spørsmål som er særleg interessante for distrikta, t.d. spørjetimen.

       Eg går ut frå at dei einskilde partia vil presentera sine synspunkt, argument og dissensar, og eg vil nytta høvet til å ta opp framlegget frå mindretalet i komiteen, på side 10.

       Berre eit par ord til slutt om dagspressa. Innstillinga går i liten grad inn på aktuelle problemstillingar her, då desse vart relativt omfattande gjennomgått i budsjettinnstillinga før jul. Pressestøtta, særleg den selektive produksjonsstøtta, er svært omdiskutert. Somme tviheld på ordninga, andre er klar for omleggingar, og atter andre er prinsipielt imot heile ordninga. Høgre meiner for sin del at dagens system er mislukka og urettferdig. Når t.d. ei mellomstor avis i Bergen stikk av stad med fleire millionar enn alle dei 40-50 avisene i Landslaget for lokalaviser til saman, er det ein tankevekkjar om kor absurd pressestøtteordningane har utvikla seg.

       Grethe G Fossum (A) : Representanten Hallgrim Berg påstod i sitt innlegg at det ikke var noe spesielt alvorlig som lå i denne årsmeldingen. Men jeg er direkte uenig med representanten i det, for forslaget om direkte videreformidling av 25 % av programstoffet i lokalradioene er ganske alvorlig nettopp for lokalradioene. Vi har i denne sal vært veldig klare på at lokalradioene skal være lokale, og de skal være lokale ut fra at de sender lokalt stoff. Jeg må si at jeg er litt i tvil om flertallet egentlig vet hva de har gjort. Da vi behandlet lokal-TV i sin tid, åpnet vi for direkte videresending, men vi hadde med en del begrensninger, og da er det jeg må spørre representanten Hallgrim Berg: Er det nå slik at Høyre forventer at en skal begynne med dette i lokalradioene, uten søknad på forhånd, uten å ha diskutert hvem som har redaktøransvaret, uten å ha funnet ut hvem som skal ha inntektene av reklamesendingene rundt disse videresendingene? Og hvem skal egentlig kontrollere at det bare er 25 pst? Det hadde vært greit om en kunne få noen svar på hvordan flertallet har tenkt seg dette.

       Så litt til AV-fondet: Hvordan kan det ha seg at Høyre er så imot pressestøtten når de samtidig går inn for at de frie, lokale radioene, som egentlig skal klare seg selv, skal ha en bestemor i AV-fondet?

Hallgrim Berg (H) : For å ta det siste spørsmålet først: Om Høgre og mange andre parti - faktisk alle bortsett frå Arbeidarpartiet - er veldig positivt innstilte til nærkringkastingstanken rundt om i landet, går me ikkje inn for selektiv driftsstøtte til desse tiltaka, slik som Arbeidarpartiet går inn for selektiv driftsstøtte til først og fremst aviser som står dei sjølve nær ideologisk landet rundt. Men me vil gjerne støtta nærkringkastinga - nærradioen og lokalfjernsynet - i form av godvilje, kompetanseutvikling, kursverksemd, seminar, forskjellige tiltak som prosjektstøtte osv., som kan hjelpa desse små einingane rundt om, som til dels er utan midlar, til å utvikla produktet sitt og gjera sendingane sine meir interessante for publikum.

       No er nærkringkastinga komen opp over knehøgda - den er komen opp og står faktisk, og me vonar at den snart kan begynna å gå framover, etter mange år med svært store problem og mange snubletrådar, som ikkje minst Arbeidarpartiet har vore spesialist på å setja opp.

       Eg trur nok at fleirtalet veit kva dei gjer her i dag når dei røystar for at lokalradioen skal kunna få senda inntil 25 % av stoffet sitt frå sentralt hald direkte og uendra. Det vil, som eg sa, skapa større interesse for dei sendingane som dei har lokalt, og få fleire lyttarar til å slutta opp om desse lokale kulturtilboda. Eg trur ikkje at me skal dikta opp massevis med innvendingar mot dette, t.d. dette med kontroll. Det kan gjerast enkelt, t.d. i form av vanlege stikkprøver.

Jon Olav Alstad (A) : Først til dette svaret, som ikke var særlig fyllestgjørende. Det var en etterlysning av hvordan vi skal sikre at dette kommer de små, lokale nærradioene til gode, slik at det ikke er de store som - også på dette området - stikker av med ressursene, og at nærradioene ikke blir prioritert, som virkelig er ment å skulle prioriteres.

       Høyres representant gjorde også et sterkt poeng av at 25 % av AV-fondet nå skal øremerkes til nærradioformål. Det hadde vært fristende å gjøre et poeng av hvor mye Høyre ved hver budsjettbehandling går inn for at AV-fondet skal være på. Så vidt jeg vet, har Høyre siden fondet ble opprettet, stemt imot alle bevilgninger på fondet. Ergo er 25 % av den bevilgningen Høyre går inn for, absolutt mye mindre enn det som kommer i dag.

       Det som også er litt interessant, er det Høyre her i salen for bare noen dager siden i forbindelse med Nordisk Råd satt og sa når det var snakk om hvordan vi skal beskytte det norske og de nordiske språk mot den internasjonaliseringen, kommersialiseringen og amerikaniseringen vi ser av underholdningsvirksomheten. Det stod også en kommentar i Dagbladet etterpå, som er skrevet av Hans Rossiné, som etterlyste konkrete tiltak for å nå målsettingen om å beskytte det norske språket. Et av de virkelig få og gode grepene vi har gjort på det området for å beskytte det norske språket, er nettopp opprettelsen av AV-fondet, sånn at filmmiljøene og TV-produksjonsmiljøene trekker i lag for å utvikle bedre norsk film, og norsk film har utviklet seg utrolig mye siden Wam og Vennerød. Og så går Høyre imot!

       Da er spørsmålet mitt: Er det sånn at Høyre har nedprioritert språket vårt? Er det sånn at målmannen fra Høyre på tre dager, siden Nordisk Råd, har snudd i denne saken og velger å gå imot de få bevilgningene vi tross alt har som kan være med og styrke det norske språket?

Hallgrim Berg (H) : Det er ikkje riktig at Høgre har røysta mot AV-fondet. Me har gått inn for ei noko meir moderat takt i oppbygginga av dette nye fondet. Når me no går inn for at om lag ein firedel av den ikkje-statlege delen av løyvingane skal kunna gå til det breie registeret av nærkringskastingsformål som eg nemnde, inneber det i realiteten ei påplussing på 3-4 mill. kr, som eg trur bransjen treng for å utvikla sin kompetanse og sin kvalitet. Så det er me for.

       Når det gjeld kommentaren til Hans Rossiné, er det ikkje akkurat det eg vil leggja aller mest vekt på når eg skal vurdera den innsatsen som korkje Arbeidarpartiet eller Høgre gjer i dette huset. Men dersom me først skal satsa på enkelte typar kulturtiltak framfor andre ut frå eit reint språkleg grunnlag, for å bevara det norske språket og små språk som er truga, vil det vera betre å la radioen, som folk høyrer på og får prata i nesten kvar einaste dag, bli prioritert framfor å leggja inn titals millionar i ein filmproduksjon med filmar som stort sett ikkje når ut til publikum. Dersom det skal vera ein slags parameter som Arbeidarpartiet innfører, er eg ikkje samd i det.

       Men no blir det brukbart med pengar til film- og fjernsynsbransjen i AV-fondet, og nærradioane får den delen som dei meiner dei har rettmessig krav på, og som forbundet har gått inn for. Så no ser eg fram til eit tillitsfullt samarbeid mellom desse to stridande partane. Dette til saman kan vera ei styrking av produksjonsmiljøet og norsk kultur i breiaste forstand.

Grethe G Fossum (A) : Jeg har på følelsen at representanten Hallgrim Berg fikk litt dårlig tid til å svare på de konkrete spørsmålene jeg stilte, så jeg skal gi representanten en ny mulighet.

       Spørsmålet er i klartekst: Hvorfor har ikke flertallet satt noen begrensning for videresending i lokalradio når man gjorde det for lokal-TV? Hvorfor har man ikke ønsket å gi lokalradioene i hvert fall et forhandlingskort i forhold til de store radioselskapene, som sannsynligvis vil gå ut på lokalradioene og sende sitt stoff? Hvorfor fikk en ikke muligheten f.eks til å få reklamesendingen til de små lokalradioene når de skulle videresende? Hvem skal ha redaktøransvaret? Og det siste spørsmålet som jeg ikke stilte i stad, men som jeg også godt kunne tenke meg å få en vurdering av: Hvordan har man tenkt P4s rolle nettopp i dette bildet?

Hallgrim Berg (H) : Det er nesten litt rørande når nettopp komiteleiaren frå Arbeiderpartiet begynner å visa så veldig omsorg for desse lokalradioane i debatten i dag, Arbeiderpartiet som ved behandlinga av desse sakene i fjor gjekk inn for tilskot for at nærradioar som hadde problem, skulle få eit eingongsbeløp utbetalt slik at dei kunne leggja seg sjølve ned og døy. Eg synest det er ein nesten rørande omtanke som no kjem.

       Prosenten med direkteformidling frå sentral leverandør og ut til publikum er 50 % når det gjeld lokal-TV, og dersom vedtaket går gjennom i dag, inntil 25 % for nærradioen. Dei spørsmåla som Grethe Fossum tok opp, har ho ikkje lansert, så vidt eg veit, i innstillinga. Korkje redaktøransvar eller avgrensingsproblematikk er teke opp der. Når me, som me håpar blir fleirtalet i dag, har landa på dei standpunkta me har gjort, er det ut frå ei samla vurdering av at dette er eit nødvendig signal å gje, ei handsrekning til lokalradioane for at dei lettare skal kunna hevda seg i den harde konkurransen som det no er. Me gjev signala og retninga, og så får medieforvaltning og departement i nærare reglar og forskrifter koma med detaljane. Det er eigentleg ikkje ein stortingskomite si oppgåve å gå så djupt ned i detaljar.

       Jon Olav Alstad (A) : Jeg vil først få rette opp en direkte feil som hr. Berg kom med. Det har aldri vært fremmet forslag i Stortinget og aldri vært innført en ordning med å gi tilskudd til nærradioer som legger seg ned. Derimot var Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om å gi tilskudd til de nærradioene som inngikk et samarbeid, nettopp for å styrke nærradioene i de små strøkene. Det var utgangspunktet for det.

       Årsmeldingen er blant de viktigste styringsredskapene vi har innenfor medieområdet. Jeg har lagt merke til at det er en yndet sport blant journalister, redaktører og også en del politikere i dette landet å hevde at politikere ikke styrer medieutviklingen, men på en måte henger med i svingene. Det er tydeligvis en myte det er vanskelig å bli kvitt. Jeg har også registrert med stor forundring at både politikere og pressens egne folk derimot ikke har noe bevisst forhold til hva det er politikerne skal styre. Fra vår side har det aldri vært noen målsetting å styre hver bit av medieutviklingen. Det har aldri vært og bør aldri bli en politisk oppgave å styre programvirksomhet og de delene av det arbeidet som ligger nært knyttet til begreper som presse- og ytringsfrihet og redaktøransvaret. En ting er at en del politikere ikke klarer å se disse grensene. Mer overraskende for meg blir det når journalister, redaktører og forskere ikke ser det samme. Samtidig er medieområdet en av de mest dynamiske næringene vi har i dag. Enhver politisk regulering vil selvsagt få betydning for denne dynamikken. I enkelte tilfeller kan det være riktig. I andre vil det være helt feil. Mediefeltet er en av de raskest voksende næringene i dag, og det skapes stadig flere arbeidsplasser i tilknytning til dette, noe vi politikere, i hvert fall fra Arbeiderpartiet, er glad for. Så jeg savner en klar grenseoppgang fra de samme skribenter og de samme politikere: Ønsker vi å stoppe denne dynamikken, eller tar vi mål av oss til å prøve å stake ut kursen slik at denne utviklingen kommer på de områdene vi først og fremst ønsker det?

       Etter min mening er vår styringsiver først og fremst knyttet til strategiske og taktiske valg ut fra de målsettingene som vårt partiprogram trekker opp. Innen presseområdet har vi de siste årene satset på å beholde et stort volum på norsk avisproduksjon og lesingen, og det har vi lyktes med. I tillegg har vi ønsket å styrke de lokale avisenes stilling gjennom innføring av særskilte virkemidler, som har ført til at det i løpet av denne perioden stadig har dukket opp nye lokalaviser rundt omkring i landet.

       Når det gjelde det redaksjonelle innholdet, kunne jeg ha vært veldig fristet til å si mye, men da beveger vi oss inn på et område vi strengt tatt ikke har noe med å blande oss i, enten det er Netanyahu eller flere vi siterer. Det slår til og med Grunnloven fast.

       Innen etermediene har Stortinget hatt klare mål om å styrke allmennkringkasterne. I den sammenhengen ble TV2 opprettet som en buffer mot de helkommersielle og ofte utenlandske kanalene. Meldingen bekrefter langt på vei at vi har lyktes med dette. For ett år siden prøvde tre ulike kanaler å komme på lufta. På grunn av de strategiske valgene som da var gjort, opplevde disse at det ikke var plass i det kommersielle landskapet, fordi noen hadde lagt rammer for den utviklingen.

       NRK2 er et av de andre store grepene som er gjort fra politisk side for å utvikle og forsterke de målsettingene vi har. Som en sikkert husker, kom det etter et direkte initiativ fra Stortingets side. I dag ser vi at den kanalen « rater » høyere når det gjelder enkeltprogrammer enn de helkommersielle kanalene. Innholdet har virkelig utvidet bredden i det norske etertilbudet. Min oppfatning er at NRK2 er i ferd med å finne en god profil, og personlig synes jeg de gjør en meget god jobb. Kulturprogrammene har fått en stadig større sendetid enn før, samlet sett også, uavhengig av de tesene saksordføreren prøver å få fastsatt.

       Vi vet alle hva som er gjort både innenfor film, nærkringkasting og distriktssendinger - selv om det vil føre for langt å komme inn på alle her - alt som et resultat av de grepene politikerne har gjort. Så er det aktører ute som forholder seg til de rammebetingelser som vi har trukket opp, og skaper nye tilbud og utnytter de tilbudene som vi holder oppe. Det er akkurat slik som mediepolitikken etter min oppfatning bør fungere. Så får vi heller akseptere at både forskere og journalister prøver å vurdere resultatene uten å ha særlig innblikk i de vurderinger som egentlig gjøres, og tydeligvis uten å gjøre seg stor flid i å få innblikk i dette.

       På et par punkter går flertallet nye veier i dagens innstilling. Det er tydeligvis vanskelig å huske hva vi har gjort før, når det ene partiet etter det andre foretar kuvendinger. For noen år siden startet vi en unik filmsatsing i dette landet. Filmstøtten har faktisk passert pressestøtten i kroner og ører. Det ble gjort fordi vi så den samme utviklingen i Norge som i resten av Europa. Hollywood og de angloamerikanske filmene overtok en av de viktigste ungdomskulturene og formidlet underholdning med utgangspunkt i amerikansk virkelighet og språk. Det var et stort flertall på Stortinget som ønsket å styrke det norske språket, som ønsket å ta vare på de norske verdiene og formidle en virkelighet som vi lever i her hjemme. Nå ser vi at vi er i ferd med å lykkes. Besøkstallene går oppover, kvaliteten er styrket, og det strømmer på med internasjonal anerkjennelse, til og med Oscar-nominasjoner. Så straffer stortingsflertallet filmen ved å kutte i AV-fondet. Det er litt av en tilbakemelding stortingsflertallet gir til filmmiljøene som takk for at de har nådd de målene som Stortinget har satt for norsk filmproduksjon. Jeg skjønner at Høyre gjør dette, for de har alltid vært imot denne filmsatsingen, men jeg spekulerer på hva i all verden Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti driver med. Det er sikkert en god sak å bruke ekstra penger på nærradioer, men må det nødvendigvis gå ut over filmen? Kan ikke disse partiene fremme forslag om penger til nærradioene gjennom budsjettet? Vi er jo nettopp ferdig med budsjettbehandlingen, uten at det kom et eneste forslag om ekstra penger der. Må de på død og liv ramme et av de virkelig store ungdomskulturelle satsingene som er gjort? Det finner jeg veldig merkelig.

       Det andre punktet hvor flertallet foretar en runddans, er forholdet til direkte videresending av program. Vi som husker to år tilbake, minnes debatten rundt videresending i lokal-TV. Jeg skal ikke bry representantene med å sitere alle de som i dag skal delta i denne debatten, som den gang var imot å tillate videresending, men som aksepterte det fordi lokal-TV var et svært ressurskrevende medium som trengte tilgang på riksreklame for å fungere. Nå har de plutselig begynt med en rettferdighetsbegrunnelse for å liberalisere også nærradioene. Vi i Arbeiderpartiet har alltid ment at nærradioene skal ha en sterk lokal forankring og ikke bli en del av en kjededannelse på linje med P4. Det er det nå en fare for, all den tid det ikke stilles noen krav til den videresendingen som skal foretas.

       Det blir også urettferdig overfor lokal-TV, som har flere krav knyttet til videresendingen på sitt nett. Til lokal-TV stilles det krav om at det skal være daglige lokale sendinger med et reelt lokalt innhold. For nærradioene er det nå fritt fram til å sende musikk hele dagen og å videresende samtidig. Til lokal-TV stilles det krav om egne avtaler, noe nærradioene slipper. For lokal-TV har vi også stilt krav om at det skal være et lokalt redaktøransvar, for dermed å sikre oss at videresendingen skjer i samsvar med norske lover og reklameregler. For nærradioer er det ingen slike krav.

       For lokal-TV setter vi begrensningen på 75 % riksdekning, for nærradioer har vi ingen begrensninger. Vi har også sikret oss at lokal-TV er de som får nettoinntekten av reklamesalget som er knyttet til det som sendes på deres nett. Med flertallets forslag vil ikke nærradioene få disse reklameinntektene. De inntektene vil forsvinne til den sentrale programleverandøren fordi stortingsflertallet ikke har stilt krav om noe annet. Hadde man gått inn og styrt dette politisk, på samme måte som man styrte til fordel for lokal-TV, ville dette kunne bidratt til å styrke nærradioene og ikke de store kjedene med Aller-gruppen i spissen.

       Dagens regelverk og Arbeiderpartiets alternativ sikrer at de minste radioene kan få lov til å benytte mer enn 25 % eksternt stoff etter søknad. På den måten kan de minste radioene sikre seg mulighet for å dekke en programflate, selv om de ikke har ressurser til å dekke 75 % selv. Det som er merkelig, er at det tar flertallet nå bort og setter en absolutt grense på 25 %. Det styrker min antagelse om at denne endringen ikke skjer for å beskytte de små bygderadioene, men for å sikre kroner i kassen til Aller-gruppen. Tidligere har det også vært regler som hindrer NRK i å samarbeide utstrakt med nærradioene, selv om vi har akseptert en prøveordning mellom nærradioer og distriktskontorer. Vi har også hatt klare regler for hvordan vi skulle skille NRK fra reklamen. Nå åpnes det for at dette kan sauses sammen, slik at NRK P3 blir sendt med reklameavbrudd på nærradioer rundt omkring i landet. Jeg er ikke sikker på at det er dette alle partiene i flertallet har ønsket, men det er det som vil være resultatet av dagens vedtak, dersom det ikke trekkes opp klarere regler for dette samarbeidet.

       Margaret Eide Hillestad (Sp) : Når det gjelder 25 % videreformidling på lokalradioen, ser vi på 25 % som en begrensning, men det vil jeg komme tilbake til i innlegget mitt siden.

       Nå har jeg fått Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmanns bekymring for norsk filmproduksjon i dobbel dose i dag. Arbeiderbladet har allerede formidlet Alstads synspunkter. Å prioritere en fjerdedel av AV-fondets midler er ikke, som Alstad hevder, et signal til filmmiljøet. Senterpartiet prioriterer også norsk produksjon av film. Signalene er derimot til AV-fondets styre og indirekte til departementet, som ikke har klart oppgaven å fordele midlene mellom film og fjernsynsproduksjon på den ene siden og lokal-TV og nærradioproduksjon på den andre siden. Det blir etter min mening å snu saken på hodet å hevde at det blir mindre penger til filmproduksjon. Ja vel, så blir det noen færre millioner til filmproduksjon i AV-fondet, men det er fordi fondet har prioritert film framfor lokal-TV og nærradio.

       Jeg kan bare konstatere at Alstad er bekymret, og at det muligens blir produsert en eller to filmer mindre i året. Men hva vil representanten Alstad gjøre for å heve kvaliteten i nærkringkastingen? Senterpartiet ønsker en norsk filmproduksjon, men vil samtidig også prioritere midler til kvalitetsutvikling innen nærkringkastingen, bl.a med tanke på digitaliseringen i eteren.

Jon Olav Alstad (A) : Etter min virkelighetsvurdering er det sånn at når du bruker mye penger på én sektor, og summen til sammen skal være den samme, må det nødvendigvis bli mindre penger til den andre sektoren. Her snakker vi altså om det som er hovedformålet med AV-fondet.

       AV-fondet ble i sin tid opprettet for å bygge på det gamle produksjonsfondet mellom NRK og staten - TV2s produksjonsfond er også tatt inn der - med det hovedformål å få disse miljøene som produserer film og TV, til å trekke sammen og utvikle kvalitet. Det er clouet bak dette AV-fondet. Det er ikke billettstøtte. Det er det virkemiddelet vi har for å få vårt produksjonsmiljø til å trekke sammen og til å utvikle en bedre kvalitet som kan være med på å konkurrere mot de utenlandske filmene som vi ser er i ferd med å overta - som nesten har overtatt - kinomarkedet vårt, og som vi er sterkt bekymret for vil overta store deler av det kommersielle TV-markedet også. Da må vi gi dem muligheten, og ikke frata dem muligheten, til å skape et alternativ på dette området.

       Så ble det spurt om hva Alstad vil gjøre for å styrke nærradioene. Det er litt underlig at den debatten kommer opp nå. Det er ikke så veldig lenge siden det ble fremmet en egen nærkringkastingsmelding. I den var det lagt inn en rekke tiltak som ville ha bidratt til å styrke norsk nærradio rundt omkring i landet. Det lå inne både forslag om større konsesjonsområder og forslag om én allmennradio i hvert konsesjonsområde - en rekke tiltak som ville ha bidratt til å styrke nærradioene rundt omkring, og som nå i dag, når Senterpartiet og flertallet tillater videresending, ville ha bidratt til at de ville ha vært litt sterkere når de skal gå i clinch med Knut Haavik om reklamepengene, og ikke bare må akseptere at verden er sånn at de ikke får noen reklamepenger.

Kjellaug Nakkim (H) : AV-fondet har hittil stått veldig sentralt i denne debatten. Det er stort sett Arbeiderpartiet som har brakt dette så langt fram i lyset. Det en må spørre seg om, er: Er det fordi de står helt alene? Det er ingen som støtter Arbeiderpartiet i deres syn når det gjelder AV-fondet.

       Vi vet at det tidligere har vært tildeling til nærradioene gjennom AV-fondet, og i den siste runden gikk 16-17 % av AV-fondets avsatte midler til nærradioene. I den debatten vi hadde tidligere om nærkringkastingsmeldingen, var også Arbeiderpartiet inne på bruken av disse midlene til nærkringkastingen. De sa den gangen at nivået ikke skulle gå ned. De skulle beholde det.

       Men når jeg nå leser pressemeldingen som Jon Olav Alstad har sendt ut, blir det voldsom dramatikk, for han sier at på grunn av den om lag-prosenten av AV-fondet vi har lagt inn til bruk for nærradioene, vil den norske storsatsingen på produksjon av norsk film « vingeklippes ». Og så sier han at vi « tar penger fra filmsatsingen » for å bruke til « andre formål ». Så vidt jeg vet har formålet hele tiden vært at man skal kunne støtte nærkringkastingen gjennom AV-fondet.

       Da vil jeg egentlig spørre Alstad rett ut: Mener han at AV-fondet kun skal brukes til filmproduksjon, og at man ikke skal kunne gi noe til nærkringkastingen? For det er egentlig det som ligger i hans utspill.

Jon Olav Alstad (A) : Det er i hvert fall greit at Høyre ikke fikk igjennom sitt forslag til bevilgning når det gjelder AV-fondet, for nå slipper vi å stå her og diskutere både nivået på prosenten og hvor mange kroner det vil utgjøre for nærkringkastingen. Men det er nå så!

       Da AV-fondet ble opprettet, var det en forutsetning at fondene for nærradio og lokal-TV skulle inngå i dette fondet og være på om lag samme nivå. Samtidig gav vi fritak for reklameavgift for nærradio og nær-TV, slik at de i realiteten fikk dobbelt opp. Dermed var vi med på å styrke nærradioene svært mye ved innføringen av AV-fondet.

       Det er litt interessant å legge merke til den bagatelliseringen som nå skjer fra Høyres side. Er det sånn å forstå at den bruken av AV-fondet som de nå legger opp til, ikke vil bety så veldig stor forskjell fra dagens virkelighet? I så fall er jeg betraktelig beroliget. Men dersom det er sånn at vi skal bruke svært mye mer penger på nærradiosektoren enn det som har vært gjort før, og det som for så vidt er signalisert, blir jeg mer bekymret.

       AV-fondet er på 48 mill. kr. Det er det fondet vi har for å utvikle norsk film. De andre ordningene vi har, bl.a billettstøtten, går ikke på det. Det er en av de få ordningene vi virkelig har for å bygge opp infrastrukturen, for å ta i bruk IT-teknologi, for å få disse miljøene til å dra lasset sammen. Før har de hatt stortingsflertallets støtte. Nå snur stortingsflertallet. Arbeiderpartiet er faktisk stolt av at det var vi som innførte denne filmsatsingen, som fikk på beina dette AV-fondet. Det vi opplever i dag, er trist, i og med at stortingsflertallet snur, kutter i overføringene til film og filmstøtten, og dermed også gir et signal om at film kanskje ikke er så prioritert av stortingsflertallet lenger som det har vært før - og det i en tid med de resultatene vi ser innenfor norsk film i dag.

Solveig Sollie (KrF) : Når jeg hører representanten Alstad snakke om nærkringkasting, må jeg tenke på predikanten som hadde i sitt manus: Dårlig argumentasjon, hev stemmen. Og jeg føler det er noe slikt her. Når det er vanskelig å finne argumenter, hever en stemmen til de grader, og det blir høy temperatur.

       Det er ikke riktig, som Alstad sier, at vi kutter i filmstøtten. Det er en måte å si det på som jeg må ta fullstendig avstand fra. Det vi ønsker, er at om lag en fjerdedel av de statlige midlene i AV-fondet skal gå til nærkringkasting. Det er det det står.

       Så må jeg da spørre representanten Alstad når han sier at nærradioene går glipp av reklameinntekter: Har han så liten tro på at nærradioene ikke kan greie å lage avtaler med dem som produserer sentralt stoff? Det er ikke noe pålegg til nærradioene om å ta i bruk direkte videresending. I dag benytter en eksternt stoff via kassetter osv., men her er det forslag om at en kan gjøre det noe enklere. Det er det ene.

       Så sier representanten Alstad at vi vil oppheve at små radioer kan søke om å videresende eksternt stoff utover 25 %. Hvem har sagt det? Det vil jeg gjerne ha svar på.

Jon Olav Alstad (A) : Representanten Sollie sammenliknet meg med en predikant. Jeg skal ikke prøve å imøtegå det, for representanten Sollie har antakeligvis atskillig mer erfaring med predikanter enn det jeg har.

       Jeg beklager hvis jeg blir svært engasjert når det gjelder filmstøtten, men det er en av de store ungdomskulturelle satsingene vi har gjort, det er en av de språkpolitiske satsingene vi har gjort. Vi har klart å slå tilbake det vi i alle andre sammenhenger karakteriserer som styggedommen, og vi ser at norsk film på bekostning av utenlandsk film faktisk vinner seere i Norge. Da synes jeg det er verdt å ta vare på.

       Jeg blir litt mer beroliget når representanten Sollie ikke vil være med på en beskrivelse av at flertallet kutter i filmstøtten. Nå er det sånn at dette fondet er på 48 mill. kr. Det skal gå til nærkringkasting, og det skal gå til film. Hvis en bruker mer på nærkringkasting, må det nødvendigvis bli mindre på film, hvis en ikke gjør noe med nivået. Jeg gleder meg derfor til neste budsjettbehandling, der vi antakeligvis får et forslag fra de samme partiene om at AV-fondet skal økes for å rette opp det mistaket som kommer til å skje i dag.

       Nå er det ikke sånn at jeg tror at lokalradioene er så innmari håpløse at de ikke klarer å si fra til Knut Haavik om at de vil ha disse reklamepengene sine. Men når det gjelder lokal-TV, gav vi dem den hjelpen på veien at vi gikk inn og satte som krav at det var lokal-TV som skulle ha nettoinntekten fra reklame. De er atskillig færre og atskillig mer ressurssterke enn en del av nærradioene rundt omkring i landet. Jeg syns vi også burde ha sendt nærradioene den hilsen fra stortingsflertallet at de i hvert fall når de skal møte Knut Haavik for å få disse kronene for reklamen, kan slå i bordet med at Stortinget har sagt at de skal ha disse pengene.

Hallgrim Berg (H) : Representanten Alstad gjekk heilt utanom det representanten Kjellaug Nakkim spurde om.

       Eg synest det er leit at det blir kjørt nærast ei konfrontasjonslinje mellom filmsida og nærkringkastingssida i dette fondet. Det dreiar seg om nokre ganske få millionar opp eller ned på den eine eller andre sida og med høve til fleksibilitet. Det er òg snakk om om lag-prosent her, og ikkje heilt bastante formuleringar frå fleirtalet.

       Men det som eg stussar så på, er når Arbeidarpartiet skriv at AV-fondet er sett saman slik at dei skal prøve å finne fram til « en helhetlig utvikling innenfor medieområdet ». Kva betyr det? Jo, det betyr at når det film- og fjernsynsfolk og nærkringkastingsfolk driv med, er plassert i same fondet, er jo det ei erkjenning av at dette er kompetanse som er under utvikling og på vandring mellom dei forskjellige bransjane. Altså: Dei som har utvikla sin filmkompetanse eller opptakskompetanse i f.eks nærradio/lokalfjernsyn, går kanskje vidare til NRK eller TV2 eller fram og tilbake. Og det er nettopp å sjå dette som ein heilskap - eg er heilt einig med Arbeidarpartiet i at det skal sjåast som ein heilskap - og derfor synest eg det er så leit at representanten Alstad fører fram ein argumentasjon som tyder på konfrontasjon, og som nører opp under den motsetninga som eventuelt kan ha vore på eit begynnarstadium innafor dette fondet. Så ut frå det Alstad har sagt, vil eg stilla han eit konkret spørsmål: Er han einig i at han bør sjå på medieområdet som ein heilskap, og om ikkje, vil han ta initiativ for å prøva å få nærkringkastinga ut av AV-fondet?

Jon Olav Alstad (A) : Hallgrim Berg fra Høyre hevder at Arbeiderpartiet kjører en konfrontasjonslinje. Jeg vet ikke om representanten Berg har hengt med i svingene siden AV-fondet ble opprettet, men nettopp clouet med AV-fondet var at disse sektorene skulle sitte i samme fondet og sammen finne fram til en fornuftig fordeling av de pengene som vi legger inn i AV-fondet, for, basert på en del kriterier som bl.a kvalitet, kompetanseheving og en del sånne ting, å stimulere til samproduksjon mellom disse miljøene.

       Det stortingsflertallet gjør i dag, er å gå inn og overprøve AV-fondets styre som sitter og gjør denne jobben, og på den måten diktere hvilken fordeling som skal skje, uavhengig av de kriteriene vi i andre sammenhenger har trukket opp for dette fondet. Så jeg tror kanskje ikke at det er Arbeiderpartiet som bør beskyldes for en konfrontasjon, selv om vi har vett nok til å si fra hvordan verden ser ut når stortingsflertallet klarer å fremme sånne forslag som de gjør i dag, der de går inn og overprøver tidligere vedtak vi selv har gjort - overprøver et fond som har fått delegert et ansvar fra Stortingets side til å foreta en fordeling ut fra en del kriterier som Stortinget har trukket opp. Vi har altså ikke tillit til at de klarer å gjøre jobben sin på eget nivå.

       Derimot ble jeg ganske beroliget av representanten Berg, for han startet med å si at det dreide seg om noen ganske få millioner mer eller mindre til nærradioformål eller til filmformål, og det var snakk om en om lag-bevilgning. Betyr det i realiteten at det ikke er noen stor politisk forskjell mellom det Arbeiderpartiet går inn for og det stortingsflertallet går inn for - at vi ligger tilnærmet likt? I så fall blir det en litt annen situasjon enn det en kan lese ut av innstillingen for øvrig.

       Senterpartiet har vært og er opptatt av å ha en lisensfinansiert allmennkringkasting. Problemet er bare at programinnholdet etter hvert tømmes for programmer av allmenn interesse - dersom man da ikke definerer allmenn interesse som programmer som til enhver tid samler flest mulig seere.

       NRK viser en stadig voksende andel med spill og konkurranser som ikke har noe annet formål enn å tilfredsstille enkeltes trang til å spille om penger. Et eksempel er programmet Extra-trekning, som rett og slett er en form for TV-bingo. Det sendes lørdager i beste sendetid, og med muligheter for milliongevinster.

       Jeg ser i Aftenposten i dag at Statens medieforvaltning vil foreslå en innstramming av sponsorreglene, fordi NRKs sponsorplakater oppfattes som reklame. Vi synes det er bra at Medieforvaltningen tar dette initiativet, men når en leser videre i artikkelen, ser det nærmest ut som sponsorvirksomheten fortsetter som før.

       Vi er enig i at det er vanskelig å se forskjellen på NRKs sponsorvirksomhet og andre kanalers reklamesendinger - spesielt med et omfang som det vi så under VM på ski. Dette er med på å undergrave NRK som troverdig allmennkringkaster.

       En annen forutsetning er selvsagt at allmennkringkasting skal være tilgjengelig for alle i hele landet. Senterpartiet var med på å vedta at NRK2 skulle på lufta uten 100 % dekning. Men vi forutsetter at departementet nå aktivt er med på å planlegge innføringen av digitalt TV i hele landet.

       Vi mener det er storm i et vannglass når det lages så mye problemer ut av at 25 % av AV-fondets midler skal avsettes til nærkringkastingsformål. Argumentene som brukes, er at søknadene fra nærkringkastingene ikke er gode nok. Det er mer oppmerksomhet rundt de 15 mill. kr som er avsatt til nærkringkastingsformål, enn det er når en film til 15 mill. kr viser seg å være en fiasko. Vi mener det er gjennom tildeling av midler at vi kan styrke og heve kvaliteten i nærkringkastingen, og at AV-fondet har et ansvar her.

       Jeg tror også representanten blander litt sammen den generelle filmstøtten og det spesielle AV-fondet som vi har opprettet. Det er ikke gud og hvermann som får drifts- og produksjonsstøtte fra det. Jeg spekulerer på hvorfor i all verden Senterpartiet ikke isteden kunne ha foreslått opprettet en generell driftsordning ved behandlingen av budsjettet for kort tid siden, for mangel på penger fra Senterpartiets side kunne det i hvert fall ikke være på kulturbudsjettet!

       Derimot argumenterer Senterpartiet sterkt for å styrke de små bygderadioene. Det er vi helt enig i. Riktignok fikk vi litt støtte i fjor da vi foreslo større konsesjonsområder og en skikkelig nærradio i hvert område. Det kunne ha bidratt til å styrke nærradioene slik at videresending ikke hadde vært aktuelt. Men det var en debatt vi hadde i fjor. Derimot gir ikke dagens forslag noen sikkerhet for at videresending kommer de små radioene til gode - tvert imot. Mens lokal-TV fikk med seg et vedtak som sikrer dem styringen med egne sendinger og reklameinntekter, får ikke nærradioen noen beskyttelse, og legges åpen for de store kommersielle - også for NRK. Mens de små og ressurssvake tidligere kunne søke om å få utvidet bruken av eksterne sendinger utover 25 %, noe for øvrig Arbeiderpartiet og Senterpartiet var sammen om, fratas de denne muligheten gjennom dagens forslag, skjønt det kanskje er knyttet litt usikkerhet til det. Men det kan kanskje representanten bekrefte overfor meg?

       Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å vurdere alle konsekvensene av et forslag, men nå må vi prøve å få til en regulering som sørger for at disse forslagene kommer de små bygderadioene til gode.

       Da vil jeg invitere representanten til å si noe om man fra Senterpartiets side kunne tenke seg å gå inn på de retningslinjene som man la f.eks for lokal-TV i forhold til å bestemme hvem som hadde rettighetene til reklameinntektene, hvem som hadde rettighetene i forhold til redaktørplakaten, om man i det hele tatt la noen begrensninger slik at man beskyttet lokalradioene mot de store som kommer på markedet nettopp her. Det hadde vært veldig fint å få Senterpartiets syn på dette.

Margaret Eide Hillestad (Sp) : Jeg beklager at svarene er litt i telegramstil, men slik er det.

       I stad kom jeg i skade for å si nærkringkastingsformål. Det jeg mente, var at Arbeiderpartiet kan være med på et Dok.nr.8-forslag om mer penger til filmformål.

       Når det gjelder reklameinntekter, står det lokalradioene fritt til å inngå avtaler med sentrale leverandører når det gjelder fordeling av inntektene. Men vi understreker at det er de lokale radioredaktørers ansvar hva som sendes på den enkelte radio.

       Hadde jeg vært hjemme i Steinkjer, måtte jeg nøyd meg med Jagland. Ikke dårlig det, jeg skal ikke si noe galt om ham i denne sammenheng. Men det er fullstendig uholdbart at ikke alle som ønsker det i Norge, skal få inn en av tidenes største fotballbegivenheter direkte på sin egen TV-skjerm.

       SV har lagt inn et Dok.nr.8-forslag om virkemidler for å sikre nasjonal TV-dekning av viktige sportsbegivenheter. Sport er godt stoff for seerne. Kapitalsterke, reklamefinansierte TV-kanaler, og dermed annonsører, har drevet fram en galopperende prisstigning på dette området. Aktørene i dette markedet er rent kommersielle og føler seg ikke forpliktet til å ta idrettspolitiske eller samfunnsmessige hensyn.

       Utviklinga på dette området internasjonalt gjør det virkelig berettiget å sette inn konkrete virkemidler. Ved siden av det helt klare kravet at alle som ønsker det, skal få tilgang til å se viktige sportsbegivenheter direktesendt i TV, må vi også ta med at utviklinga internasjonalt viser at publikumsoppslutninga til såkalte « public service »-TV-selskaper er bratt synkende, mens betalings-TV-kanaler har ekspandert kraftig.

       Det kan ikke være tvil om at noe av forklaringa nettopp er at betalings-TV-kanalene har sikra seg rettighetene til store sportsbegivenheter.

       Jeg har forstått fra spørretimen og fra aviser at vår kulturminister også er bekymra over utviklinga og har tatt enkelte initiativ etter at SV la fram forslaget. Jeg regner derfor med at vi om ikke lenge kan behandle denne saka i komiteen, og at Stortinget kan enes om virkemidler som vil glede svært mange norske borgere.

       Jeg trekker fram forholdene rundt TV-sport og den internasjonale utviklinga fordi de andre temaene vi er innom i innstillinga, er tatt opp av de andre partiene, og fordi SV ikke står alene med merknader eller forslag.

       Det er tre forhold i innstillinga som er spesielt interessante: sponsing i NRK, bruken av AV-fondet og direkte videresending i lokalradioene, noe debatten så langt til fulle har vist. SVs syn på disse spørsmålene er velkjent og går fram av innstillinga.

Solveig Sollie (KrF) : Med en taletid på 5 minutter er det begrenset hvor mange områder en rekker å komme innom. Jeg vil konsentrere meg om noen få områder som er berørt i stortingsmeldingen og innstillingen.

       Men siden dette er en årsmelding for 1995 for NRK, TV2 og P4, er det noe unaturlig å bruke mye tid på å se tilbake, fordi utviklingen skjer så fort på dette området. Det dukker stadig opp nye og aktuelle problemstillinger.

       Det er etablert et allmennkringkastingsråd som skal følge med de tre allmennkringkasterne vi har. Det overordnede mål som Stortinget har lagt til grunn for virksomheten både i NRK, TV2 og P4, må følges opp. Departementet skriver i stortingsmeldingen at rådet ikke skal vurdere enkeltprogrammer, men ta stilling til i hvilken grad den samlede programprofilen til selskapene er i samsvar med prinsippene for allmennkringkasting. Dette er jeg enig i. Men jeg vil også understreke at enkelte program kan bli brukt for å kaste lys over mer generelle trekk. Allmennkringkasterne skal være noe for alle grupper. De skal heller ikke balansere på en knivsegg i forhold til allmenne etiske prinsipper og blasfemi, for å nevne noe. Jeg vil benytte denne anledningen til å gi uttrykk for skuffelse over at enkelte underholdningsprogram etter mitt skjønn har overtrådt denne grensen. Jeg kan heller ikke forstå at det kan være nødvendig med så stor grad av banneord i enkelte program. TV2 har en ganske høy grad av norskprodusert stoff. Da er det sørgelig at et program som « Mot i brøstet », som kan være underholdende, skal inneholde så mange banneord at foreldre kvier seg for at barna deres skal se det. Dette er et faktum.

       Jeg er klar over at Stortinget ikke kan legge seg opp i det redaksjonelle, og det er riktig. Vi skal ikke gjøre det. Men det må være tillatt å gi noen signaler fra Stortingets talerstol, fordi dette berører så mange mennesker. Det viser lytter- og seerreaksjonene som f.eks kommer inn til KKL. Samtidig vil jeg gi ros til mange av de byggende programmene som sendes. Det gjelder allmenne program, det gjelder kristne program, det gjelder program som har en positiv formidling av viktige allmenne verdier. TV2 har tidligere hatt svært gode kristne program som ble sett av mange. For å gi et tilbud til alle grupper bør TV2 igjen sende slike.

       Stortingsmeldingen tar også opp forholdet til nærkringkasting. Det at et flertall i Stortinget i dag slår fast at nærkringkastingsformål tilgodeses med omtrent en fjerdedel av de statlige midlene i det audiovisuelle fondet, er et uttrykk for at vi ønsker å satse og utvikle nærkringkastingssektoren. Den lokale tilhørigheten skaper nærhet til publikum. Dette er positivt i en tid med stor fremmedgjøring generelt i samfunnet vårt. Nærradioen kan være med og bryte ned barrierer i dagens samfunn.

       Kristelig Folkeparti ser også positivt på at det i dag vil bli vedtatt at inntil 25 % av programstoffet i lokalradioene kan bli videresendt uavhengig av distribusjonsform. Det er viktig å understreke at en samlet nærkringkastingsbransje står bak ønsket om inntil 25 % sentralprodusert stoff fra satellitt. Jeg vil igjen be statsråden legge merke til dette som har vært hevdet fra en representant for Arbeiderpartiet, at det er opphevet, at små lokalradioer ikke skal ha anledning til å søke utover 25 %. Det er ikke korrekt. Det vil gi et bedre totaltilbud for lokalstasjonene, etter mitt skjønn, når de får anledning til å sende noe sentralprodusert stoff fra satellitt. Dermed kan de bruke ressurser på mer lokalt stoff. De har allerede i dag en måte å bruke eksternt stoff på, distribuert på kassett eller bånd.

       Når jeg først er inne på nærkringkasting, vil jeg ikke unnlate å nevne lokalfjernsyn. Jeg tenker her spesielt på lokalfjernsyn som for ca 1 1/2 år siden fikk konsesjon, men som fremdeles ikke har kommet på lufta. Jeg er klar over at enkelte har søkt Statens medieforvaltning om en utsettelse på grunn av helt spesielle omstendigheter. Men i Oslo har Oslo Lokal TV AS over flere uker nå bebudet at de vil komme med sendinger. Fremdeles er det bare noen plakater og rullende tekst, som stort sett er sitat fra Tekst-TV. Jeg vil nå be om at statsråden tar et initiativ for å rydde opp i disse forholdene. Jeg har lagt merke til at Statens medieforvaltning i pressen har luftet en ny konsesjonsutlysing. Jeg ber om at dette nå tas alvorlig, slik at det igjen kan bli lokalfjernsyn i Oslo. I dag utestenges de som har vært på lufta i mange, mange år, og som har investert millioner både i utstyr og i ressurser for øvrig.

       Når en kristen radio kan bli riksradio gjennom et samarbeid med nærradioene, kan selvsagt også Aller-gruppen med Radio 1 være riksdekkende omtrent like raskt. De vil ha muligheten til å sende mye mer enn en kristen riksradio, for det er ikke de kristne nærradioene rundt om som dekker mesteparten av sendetiden i Nærradio-Norge. For lokal-TV satte vi opp en del kriterier for et slikt samarbeid, som sikrer lokal-TV reklameinntekter, og som sikrer videresending i samsvar med norske lover og regler. På den måten sikret vi oss at den videresending som skjer i lokal-TV, vil skje på lokal-TVs egne premisser, og at det bidrar til å styrke den lokale produksjon. Jeg syns det er litt merkelig at nærradioen må ofres for å sikre at en kristen riksradio skal komme på lufta. Eller er det slik at Kristelig Folkeparti vil ha den samme beskyttelsen av nærradioene som lokal-TV fikk?

       Og i forhold til dette med 25 %: Når det innføres et nytt regelverk - en ny regel - for dette med videresending som skal erstatte det som gjelder i dag, må en selvsagt også ta med de reglene som gjelder i dag. En eventuell utvidelse over 25 % er i dag tillatt hvis en bruker kassetter og bruker forskutt videresending. Hvis det er det de ønsker, kan jeg heller ikke se at det er noen særlig styrking av de små, lokale nærradioene. Men jeg må jo nødvendigvis lese forslagene slik de blir fremmet her i salen, og det sies ingen ting om dette fra Kristelig Folkepartis side.

Hallgrim Berg (H) : Dette er jo ein debatt om kringkasting og dagspresse. Det er ofte slik at dagspressa står bakarst, så den blir heller ikkje omtalt så mykje.

       Eg nemnde så vidt på slutten av innlegget mitt at vårt parti synest at dagens pressestøttesystem er forfeila, urettferdig og skeivt, og gav også eit døme på det. Vårt parti er imot pressestøtte prinsipielt, men me vil gjerne vera med på å skapa fleirtal for ei omlegging av dagens skeive praksis. I den samanhengen vil me gjerne ha med Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet. Når pressestøtte likevel finst i ei eller anna form, sjølv om eg er prinsipielt imot den, vil vårt parti medverka til at aviser som er i ein utsett posisjon, men som likevel er svært verdifulle for meiningsbryting, kultursyn og verdisyn, blir tilgodesett framfor direkte konserntilknytte aviser. På denne måten kan me få til ei fornuftigare løysing, betre ressursbruk og ei totalløysing som eg trur heile det norske pressebiletet og pressemiljøet ville tena på. Kan Kristeleg Folkeparti, som tidlegare har stått - eg veit ikkje kor bastant, eigentleg - til forsvar for den selektive produksjonsstøtta, tenkja seg å vera med på ei nyvurdering av desse prinsipielt interessante spørsmåla som ligg i ei nyvurdering av sider ved pressestøtteordninga?

Solveig Sollie (KrF) : Det er politisk uenighet mellom Høyre og Kristelig Folkeparti når det gjelder pressestøtte. Kristelig Folkeparti ser at pressestøtten er med på å opprettholde en differensiert presse, det har vi vært svært opptatt av, og vi har gått inn for pressestøtten slik Regjeringen har foreslått ved hver eneste budsjettbehandling. Vi har til og med vært med å plusse på litt på enkelte poster, på små aviser som ikke har ligget inne i Regjeringens forslag, fordi vi synes at den frie presse er viktig, og det er viktig at vi har ulike presseorgan på de ulike stedene i landet.

       Når representanten spør om vi kan være med på en oppmykning, vil jeg heller snu det og invitere Høyre, som også er opptatt av de samme prinsippene som Kristelig Folkeparti, at vi skal ha en uavhengig og fri presse, til å være med på å støtte pressestøtten. Jeg tror det er helt umulig å kunne opprettholde deler av pressen utover i det grisgrendte landet vårt hvis vi ikke har pressestøtten.

       Og så trekker representanten inn dette med konserntilknytning. Det er jo slik i dag at hvis en får utbytte, så får en heller ikke pressestøtte. Men vi har hatt noen runder om dette tidligere, og vi har litt forskjellig innfallsvinkel for hvordan vi skal kontrollere dette og hvordan vi skal praktisere det. Slik praksis er i dag, føler jeg at vi er kommet fram til en ordning som jeg fullt ut kan forsvare.

Grethe G Fossum (A) : Jeg la merke til at representanten Solveig Sollie hadde stor tillit til lokalradioene, at de kunne klare å forhandle seg fram til gode løsninger selv når det gjaldt direkte videresending og f.eks reklameinntektene.

       Når det gjaldt lokal-TV, som en på en måte skulle tro var en sterkere part i dette systemet, så fant man det nødvendig å gå inn med en del retningslinjer som gav lokal-TV en slags startfordel som de kunne bruke i forhandlingene, fordi Stortinget var villig til å hjelpe lokal-TV. Blir ikke dette på en måte en slags dobbel kommunikasjon når man på den ene siden bruker AV-fondet - en fjerdedel av AV-fondet - til å støtte opp om lokalradioen, for de trenger det så godt, slik flertallet sier det, og på den annen side sier at lokalradioen i forhold til forhandlinger om direkte videresending må klare seg på egen hånd? Er det ikke slik at representanten Solveig Sollie kanskje kunne skyve litt til side og gå inn på om det var nødvendig å se på de økonomiske problemene som lokalradioene kunne komme i hvis man ikke gav dem denne startfordelen som vi gav lokal-TV, slik at man fikk vurdert dette spørsmålet skikkelig?

Solveig Sollie (KrF) : Jeg er litt overrasket over at ikke Arbeiderpartiet nå snart innser at det er et flertall i Stortinget for dette som vi nå debatterer, og som det vil bli en votering på senere i dag.

       Når det gjelder dette med direkte videresending, vil jeg nok en gang poengtere at dette er selvfølgelig frivillig. Det vil være slik at det er mange lokalradioer som kommer til å bruke kassetter og bånd fortsatt. De små radioene tror jeg kommer til å gjøre det fordi de ser det mest hensiktsmessig, så kan det være andre som ser at det kan være nyttig med direkte videresending. Og hvis de ser det, så har jeg tillit til at de greier å lage avtaler på en slik måte at de kan beholde sine reklameinntekter, og at de kan ha redaktøransvaret. Hvis de ikke får til

       det, tror jeg ikke det er så interessant. Jeg tror det er riktig å vise nærradioene denne tilliten slik at de kan finne ut av dette på en best mulig måte. Jeg synes ikke det går an helt å sammenligne med lokal-TV. For Lokal-TV - slik vi debatterte det her - var det knyttet sammen med konsesjon. Disse lokalradioene har jo allerede konsesjon. Det er snakk om å få en enklere måte å jobbe på, det er ikke snakk om noe annet.

       I denne debatten er det lagt fram et forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Roy Wetterstad om at 25 % av programstoffet i lokalradioene kan bli sendt videre uendret av en sentral leverandør via satellitt. Dette forslaget er et typisk Høyre-forslag. Det er bedre enn sosialistenes udemokratiske inngripen i ytringsfriheten. Men 25 %-grensen innebærer en grov begrensning på en kringkastingsfrihet som skulle være selvsagt i et vestlig demokrati. Jeg har sagt det mange ganger før fra denne talerstolen, men det synes å være behov for å gjenta det. Det finnes ingen prinsipielle argumenter som kan rettferdiggjøre en slik forskjellsbehandling mellom det trykte ord i aviser og magasiner og den visuelle ytringsformen gjennom kringkasting. Ingen vil finne på å konsesjonsbelegge utgivelse av lokalaviser eller stille krav om at bare en fjerdedel av innholdet kan produseres av NTB eller andre telegrambyråer, eventuelt at NTB-stoffet bare skal kunne trykkes dagen etter. Det er merkelig at tilsvarende ideer har fått fotfeste når det gjelder kringkasting, som tross alt bare er en annen teknisk måte å ytre seg på. Ideologisk er det for meg umulig å forsvare denne typen begrensninger i ytringsfriheten.

       Det gjør det jo ikke bedre at sosialistene begrunner sin forbudslinje mot videreformidling av satellittsendte radioprogram via nærradioene ved å henvise til P4s konkurransesituasjon. Det er en konkurransebegrensning som Konkurransetilsynet burde gripe inn mot. Det samme gjelder de begrensningene som ligger i mindretallets forslag.

       Ettersom mindretallets forslag om en fjerdedels demokrati på dette området tross alt er bedre enn ingenting, vil Fremskrittspartiet stemme for dette forslaget dersom vårt eget forslag om full ytrings- og næringsfrihet skulle falle.

       25 % er tydeligvis et populært tall i komiteen. Det er også den prosenten alle partiene unntatt Arbeiderpartiet vil at nærradioene skal tilgodeses med fra Audiovisuelt produksjonsfond. Nærradioene startet i sin tid med en betydelig avgiftsbelastning. Fremskrittspartiet var pådriver i kampen for å fjerne avgiften. I dag er avgiften borte. Nå roper nærradioene etter skattebetalernes penger. Det er ingen grunn til at nærradiobransjen skal ende opp som en subsidiert bransje, eller at politikere skal gripe inn for å regulere den frie konkurransen gjennom å subsidiere de svakeste radiostasjonene.

       Det er imidlertid heller ingen grunn til at politikere skal subsidiere filmproduksjon. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne produksjonsfondet, og legger fram forslag om dette. Dersom vårt forslag ikke skulle få flertall, må altså Fremskrittspartiet velge mellom å bruke skattebetalernes penger til nærradiodrift til fortrengsel for filmproduksjon, eller omvendt.

       Under budsjettbehandlingen i fjor gav flertallet i kulturkomiteen uttrykk for at « lokalkringkastingsføremål framleis skal ha om lag 1/4 av den statlege delen av AV-fondet. »

       Hva gjorde så byråkratene i Kulturdepartementet da de leste dette? Satte de seg ned for å finne ut hvordan de raskt og effektivt skulle følge opp stortingskomiteflertallets syn, slik som de burde ha gjort? Tvert imot, de satte seg ned for å skrive sine motargumenter inn i stortingsmeldingen om kringkasting og dagspresse, for å fortsette debatten mot Stortingets kulturkomite. « Departementet ser dette som kulturpolitisk svært uheldig, » skriver Kulturdepartementet om stortingsflertallets synspunkter fra budsjettbehandlingen. Dersom et departement ikke er i stand til å ta hensyn til flertallet i en stortingskomite, er det nødvendig å gjøre et vedtak i stortingssalen som forplikter departementet til å følge opp og gjøre slutt på debatten. Derfor har jeg stor forståelse for komiteflertallets forslag. Med respekt å melde: Jeg finner departementets handlemåte så arrogant at det fjerner all min tvil om forslaget. Dette forslaget er det nødvendig å stemme for for å vise hvem som bestemmer.

       Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, som er omdelt på representantenes bord.

Jørgen Holte hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp dei forslaga han refererte til.

       Erling Folkvord (RV) : 1995 var siste året NRK vart drive som stiftelse. Eg skal bruke minutta mine til å gå litt meir i detalj enn det som rimelegvis er gjort i debatten elles, og kjem til å snakke litt om forhold som skulle ha vore løyste på ein annan måte og på eit langt lågare nivå, slik at det skulle ha vore unødvendig å snakke om det her.

       På forsommaren i 1995 vart økonomiske mislegheiter, ulike regelbrot og usannsynlege utbetalingar av millionbeløp avdekte i reinhaldsavdelinga i NRK. Leiinga i NRK la lokk på saka og sørgde for å redusere dei negative reaksjonane mot dei ansvarlege. Saka kom ikkje på Riksrevisjonen sitt bord før i 1996, og der kom den inn bakdøra.

       Når eg tar opp saka her, er det fordi den ikkje har vorte følgd opp på riktig måte der den høyrde heime, og fordi heller ikkje Riksrevisjonen sitt arbeid har ført fram. Av omsyn til tida skal eg berre illustrere dette med eitt eksempel som har vorte omtalt i media.

       Den aktuelle personen i NRK bestilte på eiga hand to jazzband til å spele i inngangen på NRK ein aprilmorgon i 1995. Ho ville gi alle kollegaer ein hyggeleg start på dagen ettersom NRK akkurat da skulle innføre nye søppelkorger. Og ingen kunne spele betre enn Big Chief og Aspheim Oldtimers. Så langt, så bra.

       Men fordi vedkomande ikkje hadde fullmakt til å bestille den slags kunstnariske innslag, tok ho munnleg kontakt med impresariobyrået og bad dei sende rekninga til Rogaland Teppe- og Møbelrens i staden for til NRK. Impresariobyrået gjorde som dei vart bedne om, man sannsynlegvis med heva augnebryn. Dei skreiv i alle fall detaljert på fakturaen at det handla om jazzmusikk til NRK, og oppgav namnet på den som bestilte. Den geskjeftige i NRK tok så kontakt med Rogaland Teppe- og Møbelrens og bad vedkomande der om å vidarefakturere jazzmusikken i retning NRK, men med ny og falsk tekst. Ein underleverandør til NRK vart kopla inn, og fordi den ivrige NRK-tilsette hadde ein fortruleg medspelar i det firmaet, enda det opp med at NRK bokførte ei falsk rekning frå reinhaldsfimaet Chalk med teksten « teppe- og møbelrens mai 1995 ». Dermed vart Aspheim Oldtimers og Big Chief Jazzband omgjorde til tepperensarar. Og rekninga vart 23 % dyrare, fordi det er moms på tepperens, men ikkje på jazz.

       Poenget er at den ansvarlege fekk laga eit falskt dokument som så vart brukt som bilag til statleg rekneskap for å skjule eigne tenestefeil. Det er den einaste grunnen til dette. Denne enkeltepisoden er ein liten flik av eit større mønster. I eitt av tilfella der den NRK-tilsette fekk kritikk for å ha gått utover fullmaktene sine, skriv Riksrevisjonen følgjande:

       « I forbindelse med oversetterarbeid innenfor renholdsområdet i NRK er det i tillegg til honorar dekket reiseutgifter t/r Hong Kong/Oslo og oppholdsutgifter i Oslo. Utgiftene, er, i henhold til ... klarert med Kringskastningssjefen. »

       Leiinga i NRK har gitt svar til Riksrevisjonen utan å ha innvendingar på det punktet. Ein av dei kritiserte disposisjonane var altså godkjende på førehand av kringkastingssjefen, og da ligg ansvaret nokså høgt.

       Den 6. juli i fjor tok eg opp dette og andre delar av sakskomplekset i eit brev til statsråd Kleveland. Etter å ha venta på svar i drygt fire månader, sende eg ei purring den 10. oktober, og da mottok eg følgjande svar etter åtte timar:

       « Departementet har intet å bemerke til NRKs behandling av saken. »

       Seinare har Riksrevisjonen godkjent NRKs 1995-rekneskap. Det skjedde eit drygt halvår seinare enn vanleg, men utan noko atterhald.

       Dette er lite tillitvekkjande. Kva var grunnen til at Riksrevisjonen heldt godkjenninga si tilbake så lenge? Og kva var grunnen til at dei likevel gav godkjenning utan nokon kritikk når det i mellomtida ikkje var skjedd noka slags ytterlegare opprydding eller ansvarleggjering i NRK?

       Fasit er følgjande - og den har allmenn interesse: NRK-leiing, NRK-styre, statsråd og riksrevisjon ser gjennom fingrane med ein økonomisk ukultur i ein del av føretaket, som i sum utgjer millionbeløp. Det er utilfredsstillande at slike forhold ikkje straks blir overlatne til politi og påtalemakt når forholda er avdekte.

       Mitt spørsmål til statsråden til slutt: Synest statsråden det er heilt greitt at leiinga i ei statsbedrift ikkje koplar inn politiet i saka når det er påvist at ein statstilsett med vide økonomiske fullmakter får ein underleverandør til å produsere eit falskt dokument for å bruke det som bilag til rekneskap og på den måten skjule tenestefeil som den statstilsette har gjort?

Roy N Wetterstad (Uav) : Det som har blitt det store stridsspørsmålet i forbindelse med behandlingen av denne saken i år, er hvor mye stoff lokalradioene skal kunne videreformidle fra sentrale programleverandører. Jeg er her med på et forslag om at de skal kunne bruke inntil 25 % av sin sendetid til slik videreformidling. Det er viktig å understreke at dette for oss er et subsidiært standpunkt, og jeg tar ikke opp noe annet forslag fordi jeg innser at det ikke er mulig å komme lenger. Vi vil imidlertid støtte Fremskrittspartiets forslag her, som er i tråd med hva vi har forfektet og tatt opp forslag om en rekke ganger tidligere. Det riktigste mener jeg burde ha vært å ha den samme regel for dette for lokalradio som man har for lokal-TV, som altså har anledning til direkte videreformidling av ekstern produksjon i inntil 50 % av sin sendetid. På denne måten kunne vi fått enda mer livskraftige lokalradioer, samtidig som man beholdt sin lokale forankring og kanskje kunne heve kvaliteten på det lokale stoffet ytterligere. Jeg merker meg at P4 har engasjert seg ganske kraftig for å hindre en slik utvikling. Det vitner om dårlig konkurranseånd at man vil holde lokalradioene nede på et nivå som gjør dem minst mulig farlig som konkurrenter. P4 burde heller konsentrere seg om å være best mulig selv.

       Når det gjelder lokal-TV, er det bekymringsfullt at flere av dem som er tildelt konsesjon, drøyer med å komme i gang med sendinger. Dette kan tyde på at det i en del tilfeller ikke er gitt konsesjon til de rette søkerne. For eksempel ble Ringerike og Hallingdal gjort til ett konsesjonsområde. Istedenfor å gi konsesjon til en TV-stasjon som var godt innarbeidet på Ringerike, valgte man en ny konstruksjon med utgangspunkt i Hallingdal. Denne har ikke vært i stand til å komme i gang, og etter hva jeg forstår, er det mye som tyder på at den aldri vil bli det heller. I slike tilfeller bør man snarest bringe klarhet i forholdene, og i dette konkrete tilfellet bør man sørge for at TV-Ringerike får konsesjon for området. Videre har man heller ikke startet opp med sendinger i en stor by som f.eks. Oslo. For min del mener jeg Statens medieforvaltning nå må sette en klar frist for oppstart, f.eks til 1. august, og kommer man ikke i gang til da, bør andre gis muligheten.

       Når det gjelder AV-fondet, som har vært mye diskutert her, er vi fremdeles motstandere av det. Vi støtter derfor forslaget fra Fremskrittspartiet, og det regner jeg med at Høyre også vil gjøre. Så lenge AV-fondet eksisterer, har vi imidlertid gått sammen med Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og SV for å gjøre det beste ut av det. Derfor er vi med på at nærkringkastingsformål skal tilgodeses med om lag en fjerdedel av AV-fondet. Jeg forutsetter at fondet også i fremtiden skal gi tilskudd til drift av nærkringkastingsorganisasjonene.

       Saksordfører Hallgrim Berg har sagt til Aftenposten at en samlet komite har gitt P4 et spark bak for å komme i gang med sendinger på samisk. Dette er feil - jeg er ikke med på det. Jeg tror man gjør det samiske folk en bjørnetjeneste ved å tre språket ned over ørene på det store flertall, som ikke forstår det. Samiskspråklige sendinger kan gis gjennom lokale radiotilbud i områder hvor en betydelig andel av befolkningen behersker samisk.

       NRK merker nå trolig at det er store vanskeligheter med å leve isolert utenfor den kommersielle verden. Allikevel tviholder NRK på lisensfinansieringssystemet. Så lenge de finansieres på denne måten, vil vi ligge på en svært restriktiv linje i forhold til sponsing i NRK. Det er helt urimelig at de skal få både i pose og sekk. Jeg har registrert at NRK i samarbeid med TV2 vil opprette en egen betalingskanal for sportssendinger for at de skal kunne være for fullt inne i den kommersielle sportsverden, samtidig som de beholder sine foreldede privilegier i statskanalen.

       Vårt gode og fremtidsrettede forslag har vært å avvikle lisensfinansieringsordningen og erstatte den med en kombinasjon av brukerbetaling og reklame- og sponsorfinansiering. Vi vil også privatisere det statlige kringkastingsselskapet.

Statsråd Turid Birkeland : Jeg er svært glad for at et flertall i komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag på en rekke punkter i denne fremlagte meldingen om kringkasting og presse. Ikke minst gjelder det den klare markeringen av allmennkringkastingens betydning. Jeg har lyst til å konsentrere mitt innlegg om to punkter, hvor det også i denne debatten er vist at det er uenighet i komiteen.

       Det gjelder først og fremst AV-fondet, hvor komiteen sier at 1/4 av den statlige bevilgingen skal øremerkes til nærkringkasting. Det har i debatten så langt vært understreket at man fra flertallets side mener « om lag » 1/4, og det ble fra representanten Berg sagt noe i retning av at det er noen få millioner her eller der det er snakk om. Fra representanten Sollie ble det sagt at en økning overfor nærradioene ikke skal forstås dithen at det betyr en reduksjon for film. Jeg må få lov til å be om en liten klargjøring - det er mulig at det er undertegnede som er litt uklar og har vanskelig for det, men jeg forstår nok ikke helt hva man her egentlig mener.

       I dag går rundt 16 % av AV-fondet til nærkringkastingsformål, det er altså et stykke igjen til 1/4. Det kunne vært interessant å vite hvor mye en « om lag » 1/4 er, hvor mange « noen få » millioner er, og om det bare er min kalkulator som regner slik innenfor en ramme at når noe går opp, så må noe gå ned.

       Jeg kan ikke se annet enn at representanten Wetterstad fra sitt synspunkt nok har rett når han sier at man får gjøre det beste ut av det og være med på flertallets forslag, nemlig å sørge for at det går mer penger til nærkringkasting og mindre penger til film. Jeg vil si at dette er meget beklagelig fordi det til nå har vært en veldig bred politisk enighet om at det å støtte norsk filmproduksjon, har vært viktig. Akkurat i disse dager hvor « Søndagsengler » blir nominert til Oscar og skal feires av oss alle og sendes til USA, må man nok regne med at det oppfattes som noe merkelig at vi benytter nettopp denne anledningen til å redusere det viktigste virkemidlet vi har i forhold til å støtte kvalitetsproduksjon for film.

       For to dager siden satt jeg i denne salen under Nordisk Råds kulturkonferanse, og senere i Nordenutvalget, hvor representanten Kjell Magne Bondevik er leder. Og representanten Bondevik understreket sterkt viktigheten av et nordisk filmfond for å bevare de nordiske språkene, og hvor vi i Nordenutvalget også ser viktigheten av å støtte filmproduksjonen gjennom de fond vi der har. Det er i grunnen det denne saken dreier seg om. Jeg forstår godt at flertallet - i alle fall deler av flertallet - ikke ønsker å ramme norsk filmproduksjon som sådan, men jeg kan vanskelig se for meg hvordan man skal unngå å gjøre det innenfor den rammen man her har, når man sier at en større andel skal knyttes til nærkringkasting. Jeg håper at det i løpet av det som nå gjenstår av debatten, kan bringes noe klarhet i hva man her egentlig mener.

       Så er det dette andre punktet som flertallet omtaler, nemlig forslaget om at 25 % av programstoffet i nærradioene skal kunne bestå av materiale som videresendes samtidig og uendret fra en sentral programleverandør. Omkring dette punktet har debatten vist at man har hatt en noe usikker tolkning av hva man egentlig mener her, men at man understreker at dette skal gå til lokalradioene med små ressurser. Jeg er i hvert fall glad for at representanten Hallgrim Berg så klart uttrykte at departementet og Statens medieforvaltning bes om å utvikle retningslinjer og regler på dette området, slik at det når dem komiteens flertall ønsker å nå, og at det ikke er de store radioene som her skal stikke av med gevinsten på dette feltet. Det skal vi selvfølgelig gjøre, og jeg legger til grunn at det man har ment, er at det er de små og ressurssvake nærradioene som skal kunne gis anledning til dette.

       Jeg vil i tillegg bare si et par ord omkring denne saken. Det er kanskje ingen stor grunn til bekymring for P4s reaksjon på et slikt forslag, men det må være grunn til å si at det bekymrer meg at flertallets forslag kan oppfattes som at det undergraver P4s konsesjon. Det må være slik også i framtida at politikere på storting og i regjering må kunne stå for de avtalene man faktisk har inngått.

       Jeg beklager at jeg nå må be om å få gå litt over tiden i forhold til Erling Folkvords spørsmål. Kan jeg det?

       Jeg vil bare orientere representanten Folkvord og presidenten om at hr. Folkvord faktisk i løpet av de siste to - tre dagene har mottatt brev - nok en gang - fra departementet om den saken han tok opp, og at det må være NRKs ansvar å vurdere spørsmålet om politietterforskning. Riksrevisjonen har ikke hatt noe å bemerke til NRK.

       En ting han tok opp i sitt innlegg, var de tanker NRK nå har gjort seg, at man har begynt å forhandle om en etablering av en felles betalingskanal for sport med TV2. Og jeg går ut fra at statsråden, som generalforsamling, har gjort seg noen tanker om dette. Jeg leste i Dagens Næringsliv lørdag 1. februar:

       « Egmont-konsernet vil også invitere NRK til å delta i etableringen av en betal-TV-kanal for barn og ungdom. »

       Jeg ser ganske alvorlig på dette hvis det skulle være slik at NRK i samarbeid med andre kunne tenke seg å skille ut enkelte programmer og sende disse i en betalingskanal noe som vil bety et tillegg til lisensen, og som vil vekke allmennkringkastingsbegrepet.

       Jeg ser også i samme avis at NRK har tenkt å etablere en hel mengde selskaper, og det kan være vel og bra, vi har jo sagt ja takk til alternativ inntjening. Men jeg ser at de ønsker å gå inn i f.eks plateselskapet Grappa. Jeg regner med at statsråden vil følge dette med argusøyne, slik at det ikke blir en konkurransevridning i forhold til andre. NRK har en egen forpliktelse overfor allmennkringkastingsbegrepet når de oppebærer lisensen, og her kan det jo lett bli slik at er de eiere i et plateselskap, vil de kunne prioritere å spille plater fra dette selskapet framfor andre.

       Jeg ber statsråden gi en kommentar til dette, spesielt betalingskanalen.

Statsråd Turid Birkeland : Hva gjelder representanten Nakkims spørsmål om betalingskanal, har ikke jeg fått det på mitt bord ennå. I det øyeblikket det ligger der, skal jeg med glede underrette om hva slags tanker jeg gjør meg om det, og likeså love å følge det med argusøyne. Det gjelder både betalingskanalen og de andre spørsmålene representanten Nakkim reiste.

       Representanten Hallgrim Berg reiste også et annet spørsmål som jeg ikke fikk anledning til å svare på, nemlig et spørsmål om sponsorregler og lisens. Det er veldig lett å være enig i det flertallet i komiteen sier om problemstillingen rundt dette. Statens medieforvaltning har nylig lagt fram et forslag til sponsorregler som vi nå har til behandling, og vi vil nøye vurdere hvordan dette videre skal arbeides fram, slik at man får et klarere skille mellom reklame og sponsing bl.a.

       Jeg vil i tillegg si at dette med sport og betalingskanal henger også noe sammen med et spørsmål som representanten Jorunn Hageler tok opp i sitt innlegg, noe som gjelder sport og TV-rettigheter. En av de mest merkelige politiske øvelsene jeg kjenner, er kampøvelsen: Hvem var først med saken? Og det er da mulig at SV i sitt Dok.nr.8-forslag var de første som sa noe om at vi skulle sørge for at alle skal ha rett til gratis å se sportsbegivenheter på TV. Det får nå så være. Vi har i alle fall tatt et initiativ overfor EFTA-landene, og nå sist under Nordisk Råd overfor de nordiske landene, om å ha en felles plattform overfor EU i forbindelse med dette, og det vil faktisk også være ganske avgjørende i forbindelse med det spørsmålet som representanten Nakkim reiste.

Jorunn Hageler (SV) : Det var nettopp det siste punktet som statsråden berørte, nemlig dette med en felles holdning overfor EU, jeg hadde tenkt å ta opp. Jeg forstår da at statsråden har fulgt opp det hun annonserte i Adresseavisen 27. februar, at hun ville tale varmt for et nordisk initiativ overfor EU med hensyn til store nasjonale sportsbegivenheter gratis på riksdekkende kanaler. Nå skjønner jeg at det har skjedd noe disse to dagene i begynnelsen av uken i forbindelse med Nordisk Råd, og jeg kunne tenke meg å vite litt mer om denne felles plattformen. Hvilke tiltak ser statsråden nå for seg at det kan bli aktuelt å iverksette for å sikre TV-sport til alle? Jeg venter meg selvfølgelig ikke noen komplett liste over tiltak her i dag, men jeg er svært interessert i å få vite i hvilke baner statsråden tenker. Vi har jo hørt at dette er noe som haster. Vi har vært inne på betalings-TV når det gjelder sport tidligere i debatten.

       Vi har ellers så vidt vært innom pressestøtte, og jeg har lyst til å utfordre statsråden til å si litt om hvordan hun ser på forholdet mellom pressestøtte og det faktum at vi etter hvert får aviser i ikke-papir-form, sånn som Nettavisen.

       Til slutt litt om AV-fondet. Jeg har ikke blandet meg så voldsomt inn i den debatten i dag. Det har vært mange talere som har brukt mye energi på det. Jeg vil bare si når det gjelder nærkringkastingens behov, at ved siden av å være lokal og nær i forhold til befolkningen, har den også behov for kompetanseheving og kursvirksomhet. Og det er klart at når man utdanner folk rundt omkring i landet og gjør dem kompetente på dette området, vil de i neste omgang kunne fungere i arbeid for NRK og for andre produksjonsmiljøer også innenfor film, så det er en form for rekruttering også i dette.

       Når det gjelder de andre nordiske landene, ble det raskt klart for oss at vi hadde helt sammenfallende synspunkter hva gjelder målet. Det er opprettet kontakt mellom de nordiske ministrene som vi vil holde på fram mot behandlingen i EU, slik at vi hele tiden sørger for flyt av informasjon, og at vi fra norsk side, som ikke er medlem, kan få fram våre synspunkter via de andre nordiske landene.

       Det har vært reist forslag om å true med tap av tippemidler bl.a for å skremme idretten på plass. Jeg har tidligere sagt at hvis man først skal finne noe å skremme med, så får man kanskje finne noe bedre, for det er vel ikke akkurat tippemidlene som gjør Skiforbundet eller Fotballforbundet spesielt redde, for de utgjør en for liten andel. Men jeg tror faktisk at den debatten vi nå har hatt i noen dager, har bidratt til en større bevissthet og en større offentlig oppmerksomhet rundt denne saken, og den kan kanskje også bidra til noe press overfor idretten, som åpenbart har et ansvar i denne sammenhengen. Men én ting er den nasjonale idretten, en helt annen « skål » er hvordan dette vil oppleves på europeisk nivå, og jeg er litt usikker på hvordan det vil komme til å skje.

       Når det gjeld Nettavisen og pressestøtte, er det en problemstilling som vi før eller senere må ta stilling til. Men det er litt vanskelig å kunne si noe mer konkret enn at det er åpenbart at vi i hvert fall ikke kan bruke de reglene vi i dag har, fordi det er vanskelig å beregne både opplag og utgivelser når den kommer på nettet.

Solveig Sollie (KrF) : Først til dette som statsråden bad om en avklaring av i forhold til det som ble betegnet som kutt til filmformål. Det jeg reagerte på, var representanten Alstads måte å fremstille dette på, hvor han sa at vi direkte kuttet til filmformål.

       Det som er faktum, er at vi har dette AV-fondet, og det har vært et flertall i Stortinget som har ønsket at deler av det skal gå til nærkringkasting. Nå fremmes det et forslag som det skal voteres over i dag, om at 25 % av statlige midler i AV-fondet skal gå til nærkringkasting. Dermed blir det selvfølgelig noe mindre til film, men å si det på den måten som representanten Alstad gjorde, må jeg si er en merkelig måte å fremstille det på. Det var det jeg reagerte på. Det har vel aldri vært opp og avgjort at alle midlene i AV-fondet skal gå til filmformål, men at store deler av dette fondet skal gå til filmformål, er det overhodet ingen uenighet om.

       Så til dette som jeg tok opp i innlegget mitt om lokal-TV. For noen uker siden svarte statsråden på spørsmål både fra representanten Berg og meg at Oslo Lokal-TV skulle komme på lufta uka etterpå - hun regnet med det da hun svarte. Jeg husker ikke akkurat hvilken dato dette var. Oslo Lokal-TV a/s er fremdeles ikke kommet på lufta, og de sier at de vil ha bygd ut denne kanalen til den 15. august. Foreløpig er det bare plakater og noen sitater fra tekst-TV som ruller over skjermen der. Vil statsråden ta et initiativ for å rydde opp i dette, slik at de som har fått konsesjon, kan komme på lufta og ikke utestenge andre? Dersom f.eks. Oslo Lokal-TV ikke greier det før langt ut på høsten, kan hun da tenke seg å ta et initiativ slik at de som har vært der tidligere, kan få midlertidig lov til å sende på kveldstid?

Statsråd Turid Birkeland : For å ta dette siste som vi nå har hatt noen runder på både i spørretimen og spontanspørretimen. Det er riktig at jeg i en spontanspørretime - jeg husker heller ikke når det var, om det er to uker siden - sa at ut fra de opplysninger jeg da hadde, skulle Oslo Lokal-TV starte om en uke. Representanten Sollie har helt rett i at det som nå skjer, er at de har tekst- og billednyhetstjeneste som går fra kl. 16 til midnatt mandag til fredag, og at tidligere konsesjonærer i Oslo sender et par timer hver dag. Oslo Lokal-TV opplyser nå at kanalen skal bygges gradvis opp utover våren.

       Det jeg kan love representanten Sollie, er at jeg vil ta kontakt med Statens medieforvaltning for å bli orientert om situasjonen, da jeg også har lagt merke til de samme presseskriverier som representanten Sollie har gjort omkring nettopp denne konsesjonen i Oslo.

Hallgrim Berg (H) : Først vil eg gje full støtte til representanten Solveig Sollie i den førre replikken.

       Når det gjeld sponsing i NRK, sa statsråden at ho på nytt vil vurdera dette når ein skal laga nye føresegner på området. Då håpar eg at ho tek med seg det som stortingskomiteen har skrive i ei innstilling før ho vart statsråd, at me vil ha eit klarare oppsett over kva sponsorinntektene utgjer både samla og for det enkelte program. Det har Stortinget enno ikkje fått, og eg håpar at statsråden vil følgja opp denne merknaden frå Stortinget. Eg trur trygt ein her kan seia at ho har Stortinget i ryggen, og eg håpar at det er nok overfor Einar Førde.

       Me er også einige i statsråden sin kritikk av NRK for meldingsåret 1995, at det ikkje er tilfredsstillande at det me i brei forstand kallar kulturprogram, har fått redusert sendetid. Det er stikk i strid med den målsetjinga som vart sett opp året før. I avisa her om dagen kunne ein lesa at denne tendensen til nedgang for kulturstoff held fram, og eg lurar då på om statsråden som ansvarleg generalforsamling og som kulturstatsråd har gjort seg nokon tankar om korleis ho vil reagera på denne utviklinga. Er den tilfredsstillande, eller vil ho gjera noko for å motvirka at kulturstoff i NRK i stadig større grad skal gøymast bort i spesielle nisjekanalar, anten det er radio eller fjernsyn, dvs. kanalar som vel ikkje har over 5-6 % oppslutning? Det ville vera uheldig for interessa for norsk kultur og utviklinga av den.

Statsråd Turid Birkeland : Jeg kan forsikre at oppfordringen om å få en oversikt over sponsing, samlet og for det enkelte program, skal statsråden følge opp, slik representanten Berg og andre har vært inne på.

       Hva gjelder kulturstoff og kulturdekningen i NRK, er jeg ikke sikker på om jeg har nøyaktig samme oppfatning av den situasjonen i dag som det representanten Berg har. Jeg er litt usikker på hva representanten Berg mener defineres under begrepet kultur. Diskusjonen om NRKs oppdeling i kanaler er en diskusjon jeg for min del trodde vi hadde lagt bak oss. Som privatperson kan jeg nok ha en del meninger om både det enkelte program, om profiler, om kulturens dekning og deler av kulturlivets manglende innblikk i kulturredaksjonen i NRK, f.eks., men som statsråd tror jeg ikke jeg skal ha det. Og det har vel noe å gjøre med den rollen som Stortinget selv har vedtatt at vi skal ha i forhold til NRK, og som jeg akter å følge opp.

Presidenten: : Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

       Grethe G Fossum (A) (komiteens leder) : Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen bruker mye tid og krefter på mediespørsmål. Det er et vanskelig område fordi omstillingen rent teknisk er med på å lage en verden som for i hvert fall noen av oss er grenseløs og uvirkelig. Spørsmålene til oss blir da ofte: Kan politikerne styre media? Er det ønskelig å styre media? Og hvordan skal en i tilfelle gjøre det?

       Medieforsker Trine Syvertsen hevdet i en artikkel i Aftenposten i går at politikerne har gitt opp, og at de er værhaner i forhold til medieutviklingen. Jeg tror ikke på denne virkelighetsbeskrivelsen.

       Siden 1980-tallet har Stortinget bl.a diskutert mediesaker utallige ganger, reguleringer innenfor kringkastingsloven enda flere ganger, og dessuten har vi hatt en stor melding som heter Media i tida. Vi har opprettet et allmennkringkastingsråd som skal følge opp hvordan konsesjonsforpliktelsene blir oppfylt i de ulike selskapene, NRK2 har sett dagens lys, NRK P1, P2 og P3 har fått utvikle seg på radiofronten, og vi har sett et utall av lokalradioer som har kommet og forsvunnet. Vi har også lagt forholdene til rette for lokal-TV. Hvis medieforsker Trine Syvertsen har ment at vi skal sette forbud mot den tekniske utviklingen, og at hvis vi ikke gjør det, har vi gitt opp styringen, så er jeg ganske uenig med henne.

       I mediepolitikken ønsker de aller fleste politikerne bredde og mangfold. Norsk kvalitet på TV-kanalene må være en buffer mot det utenlandske, les: amerikansk påvirkning. I Norge har vi valgt NRK1, NRK2, TV2 og P4, alle allmennkringkastere med ulike profiler for å ivareta nettopp det genuint norske. Er det en måte å gi opp på? Vi ønsker ikke å styre media innholdsmessig, men vi ønsker å bestemme betingelser, gi selvstendige rettigheter, dvs. tillit til enkeltselskaper om at de er i stand til å gjennomføre konsesjonsvilkår. Jeg tror det er en riktig måte å satse på for politikere.

       Motsetningene ser vi jo ganske klart i de kanalene som sender til Norge fra utlandet. I går så jeg kanskje det nyeste på markedet fra TV3, hvor reklamen var innvevd i informasjon, nemlig om odds og måter å gjøre det på. Det var ingen spesielt festlig opplevelse. I det programmet ble det også sendt reklame for barn, rettet mot barn og med barn, noe som er klart ulovlig etter norsk lov. En slik fremtid ønsker i hvert fall ikke jeg meg. Det er mulig å sette forbud, i hvert fall i de norske kanalene på dette området.

       I framtida vil det bli satt strengere krav til oppfyllelsen av konsesjonsvilkårene, og Allmennkringkastingsrådet vil følge det som skjer, med argusøyne. TV2 og P4 har begynt å tjene penger. De hadde først produksjonsvanskeligheter, men nå er de i stand til å lage programmer som oppfyller konsesjonsvilkårene. Vi forventer oss mye av det i året som kommer.

       Jeg tror det er riktig å si at sjelen til TV2 ligger et sted mellom journalistikk og det kommersielle. Selv om kanalen er sterkt kommersialisert, så er den ikke bare det. Den er journalistisk godt nyhetsorientert, og hvis man leter, finner man også en del kulturnyheter, men de har dessverre sterk kommersiell bakgrunn. En slik utvikling kan man vel vente seg, men vi forventer at det som står i konsesjonsvilkårene, vil bli oppfylt.

       Arbeiderpartiet er også opptatt av NRKs utvikling. Man har sett at sendeskjemaene blir lagt opp mer som i de kommersielle kanalene, så jeg vil advare mot en utvikling hvor man ser på antall seere som et selvstendig mål for hvor godt programmet er.

       Sponsorplakatene har, etter Arbeiderpartiets mening, fått en for stor plass og vises for ofte i NRK. Det er en gåte for meg hvor mange ganger sponsorplakatene skal vises for at man skal få en inntjening på 1 % av budsjettet. Det må være en klar forutsetning at NRK aldri må blandes sammen med en reklamekanal.

       Men i Aftenposten i dag går komiteleiar Grethe G Fossum eit langt og - eg vil kalla det - dramatisk steg vidare. Ho vil at TV2 skal oppfylla sine konsesjonskrav på kortare tid enn føresett, fordi TV2 hittil har greidd seg betre økonomisk enn det « politikerne », som ho kalla det, hadde rekna med før oppstart.

       Først vil eg seia at eg trur det er ein fordel om « politikerne » ikkje blir framstilte som ei gruppe. Men kva slags avtalerett er det så Grethe G Fossum støttar seg på ved ei slik utsegn? Eg vil spørja: Står det i konsesjonsavtala som er inngått mellom to partar, noko om at det skal vera atterhald for TV2 når det gjeld å skulla oppfylla, eller overoppfylla, konsesjonsvilkår over t.d. fire-fem år i staden for åtte, ni eller ti år dersom reklamemarknaden er brukbar og overskottet for selskapet er brukbart? Eller omvendt: Står det noko om at TV2 eventuelt skal redusera sine programplikter, sine språklege krav eller eventuelt flytta til Oslo dersom økonomien i kanalen skulle bli mindre god enn den er i augneblinken?

Grethe G Fossum (A) : Jeg har hatt en arbeidssituasjon i dag som har gjort at jeg ikke har lest Aftenposten, så jeg kan ikke verifisere det som står der - jeg kan verken si at det er riktig eller at det er galt. Men det er helt klart at de forutsetningene man - også TV2 selv da de søkte om konsesjonen - la til grunn for den økonomiske utviklingen i TV2, har oversteget alle forventninger. Det er også helt klart at Høyre og alle i komiteen har sett med en viss grad av langmodighet på at man ikke etter to år klarte å oppfylle kvoten for f.eks barneprogram eller kulturprogram. Men når man er fire år og tjener penger, mener jeg at det er på tide at man prøver å oppfylle disse konsesjonsvilkårene.

       Nå er jeg klar over at man ikke har hatt noen muligheter med hensyn til konsekvenser av at man ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Men representanten Hallgrim Berg må vel være enig med meg i at når man er fire år, når man har kommet godt i gang på den økonomiske siden og har fått produksjonsapparatet på plass, kan man bli bedt om at det som står i konsesjonsvilkårene, skjer fyllest?

       Så har jeg lyst til å ta opp én liten ting som ble drøftet tidligere i dag, nemlig dette med AV-fondet. Representanten Hallgrim Berg sa at Høyre alltid hadde støttet AV-fondet. Det er ikke riktig. I 1993 sa Høyre nei til AV-fondet. I 1994 skar de fondet ned med 30 mill. kr, og i 1995 skar de det ned med 5 mill. kr.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, sjå side 2631)

       Presidenten: Stortinget tek no pause i forhandlingane. Nytt møte blir sett kl. 18 for vidare behandling av dei sakene som er førte opp på dagens kart.