Dag Jostein Fjærvoll (KrF) (ordfører for saken)

       : Norges statsbaner som forvaltningsbedrift eller statsbedrift har aldri vært lett å håndtere, verken praktisk eller økonomisk. Omstilling i denne statsbedriften har heller ikke vært noen enkel sak, både på grunn av bedriftens størrelse, økonomi og opparbeidede rettigheter. En bedrifts innarbeidede kultur er ikke lett å endre, og det er forklarlig at opparbeidede rettigheter vil man tviholde på så lenge som mulig. Midt i omstillingsprosessen har Personalsenteret i Norges statsbaner stått. I Stortinget har det slett ikke vært enighet om opprettelsen og driften av senteret. Partiet Høyre har som kjent strittet aktivt imot.

       Personalsenteret ble opprettet av NSB i 1991 etter avtale med tjenestemannsorganisasjonene. Forutsetningene for Personalsenteret framgår bl.a av Norsk jernbaneplan for 1994-97, jf. bl.a. St.meld.nr.35 (1992-1993). Ved behandlingen av NSBs budsjetter for årene 1993-1995 ble det vedtatt ytterligere forutsetninger som supplerer Norsk jernbaneplan for 1994-97. Dessuten har Samferdselsdepartementet gitt utfyllende retningslinjer vedrørende driften av Personalsenteret.

       Jeg går litt inn i materien for at Stortinget skal få litt sammenheng i hva det er komiteen har uttalt seg om som et resultat av Riksrevisjonens rapport.

       Fra og med budsjettåret 1993 er det bevilget særskilte midler til driften av Personalsenteret. Denne midlertidige ordningen ble forutsatt avviklet fra og med 1996. I perioden 1993-1995 ble det bevilget totalt 301 mill. kr til senteret. Da det ved årsskiftet 1995/1996 fortsatt var 280 personer tilknyttet Personalsenteret, bevilget Stortinget også 66-67 mill. kr for året 1996. Dermed er de samlede bevilgninger til Personalsenteret i perioden 1993-1996 kommet opp i 367,8 mill. kr.

       NSBs Personalsenter har som formål å omskolere arbeidstakere som defineres som overtallige, slik at disse kan innpasses i ledige stillinger i bedriften. Totalt hadde 729 personer vært tilknyttet Personalsenteret som overtallige pr. 31. januar 1995. Det er lagt til grunn at overføringer til Personalsenteret skal baseres på kriteriene ansiennitet, kompetanse og frivillighet. Samferdselsdepartementet har i sine utfyllende retningslinjer lagt til grunn et utvidet overtallighetsbegrep. Personer som i realiteten ikke er overtallige, kan overføres til Personalsenteret som overtallige dersom de erstattes av reelt overtallige arbeidstakere.

       Hva man legger til grunn i overtallighetsbegrepet, står sentralt, fordi overtallighet er en forutsetning for de særskilte bevilgninger til NSBs Personalsenter fra Stortingets side. Riksrevisjonen har vurdert ulike sider ved overtallighetsbegrepet og lagt til grunn at bare de NSB-ansatte som kunne vært sagt opp fordi stillingen blir inndratt, arbeidsoppgaver faller bort eller vedkommende ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner, er å anse som overtallige.

       Tilbakeføringskontrakter er et sentralt ord i det vi her snakker om. Tilbakeføringskontrakter, som kun er omtalt i NSBs protokoller, ikke i departementets retningslinjer, er gitt til i alt 335 personer som frivillig har latt seg overføre til Personalsenteret. De frivillige har derved kunnet kreve sin gamle stilling tilbake. Bruken av slike tilbakeføringskontrakter reduserer i betydelig grad NSBs muligheter for omplassering av personell og ble ikke nyttet etter august 1995, og ordningen er nå avviklet.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere påpekt det urimelige i høyt overtidsforbruk samtidig med overtallighet i samme stillingsgruppe hvor det er overført tjenestemenn til Personalsenteret. Jeg må også nevne at NSB i perioden 1991-1994 rekrutterte 1 350 personer eksternt også innenfor stillingsgrupper hvor NSB har eller har hatt overtallighet.

       Rett skal være rett: I brev av 19. mars 1996 uttaler NSB at de kontinuerlig siden 1995 har gjennomgått og endret Personalsenterets strategi og retningslinjer, herunder de fleste forhold som Riksrevisjonen har påpekt. NSB beklager at tidligere praksis og bruk av Personalsenteret har resultert i at et beløp i størrelsesorden 50 mill. kr er nyttet på tiltak som synes å ligge utenfor det retningslinjene tillater, men de er av den oppfatning at pengene ikke er misbrukt, da de er brukt til nødvendig kompetanseutvikling og derfor til å øke omstillingstakten i NSB. Ja, ja, slik kan det også sies! Dette er et hjertesukk og ikke en kommentar fra NSBs side. Både Riksrevisjonen og komiteen har nemlig merket seg at departementet finner det beklagelig at NSB har benyttet Personalsenterets midler i strid med overordnede retningslinjer.