Petter Thomassen (H) (komiteens leder):

       Dok.nr.3:01 (1996-1997) fra Riksrevisjonen omhandler Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurderinger av antegnelsene til statsregnskapene for årene 1989-1994 desidert « Til observasjon ».

       Et slikt dokument ser ut til å ha blitt en årlig foreteelse fra Riksrevisjonens side. Både Riksrevisjonen og komiteen tror det har en positiv betydning at saker som det ikke blir ordnet opp i, blir tatt opp igjen og lagt frem for Stortinget. Det virker av dette dokumentet, når man ser på antallet saker, som det har skjedd noe positivt allerede fra siste gang vi fikk et slikt dokument. Når Riksrevisjonen tar opp spørsmål om forbedringer, og får Stortingets tilslutning til det, er det viktig at det blir satt nok ressurser inn, og at dette blir gitt høy nok prioritet rundt omkring i departementene til at resultatet blir klare forbedringer.

       Denne gang har komiteen spesielt festet oppmerksomheten ved anskaffelser i forvaltningen. Det viser seg at det i flere departementer og underliggende etater fortsatt er ganske mye å gjøre før det blir orden på sakene. Etter komiteens oppfatning er det viktig at man setter større ressurser inn her for å få dette i orden, for slik det nå foregår, har det lett for å ende med at det blir brukt unødvendige statlige ressurser på innkjøpsordningene. Derfor har komiteen festet oppmerksomheten nettopp på dette punkt for flere departementers vedkommende, og komiteen vil også i tiden fremover forfølge disse spørsmålene videre.

       Jeg anbefaler komiteens innstilling vedtatt.

Carl I Hagen (Frp) : Sakene i den foreliggende innstilling berører flere departementer. I den forbindelse kunne jeg tenke meg å stille et spørsmål til den av de tre tilstedeværende statsråder som føler seg mest kallet til å svare på vegne av Regjeringen. Nå kjenner jeg ikke rangordningen mellom de tre, men det er i hvert fall en som har et høyere tillitsverv i det partiet Regjeringen er utgått fra, enn de øvrige og som kanskje er den nærmeste til å svare.

       Det dreier seg om hvorledes statsrådene i dag på en viss ulik måte behandler kommunikasjonen med Riksrevisjonen. Jeg vet om noen statsråder som har gitt en generell instruks i sitt departement om at statsråden skal lese og godkjenne hvert eneste svarbrev som sendes Riksrevisjonen, selv om statsråden ikke nødvendigvis er den som undertegner det, og at noen statsråder sier at enhver henvendelse fra Riksrevisjonen også skal forelegges statsråden raskt. Jeg tror det er meget fornuftig at det er en slik praksis, og at enkelte statsråder kanskje tar

       henvendelser fra Riksrevisjonen noe mer alvorlig enn andre i dag ser ut til å gjøre.

       Derfor kunne jeg tenke meg å spørre en statsråd om det kunne være mulig for Regjeringen å bli enig om en arbeidssituasjon, slik at samtlige statsråder innfører den ordning at alle brev fra Riksrevisjonen og alle svar til Riksrevisjonen skal forelegges statsråden, slik at man øker betydningen av kontrollen med statsforvaltningen - idet vel de fleste statsråder deler nasjonalforsamlingens ønske om å ha en best mulig forvaltning. Da tror jeg det ville vært fornuftig om man sørget for at statsråden i ethvert departement var kjent med kontrollarbeidet, ved at alle henvendelser til og fra Riksrevisjonen gikk via statsråden, selv om vedkommende ikke nødvendigvis behøver å undertegne brevene. Det skulle vært interessant å få en bekreftelse på om dette kan tas opp til drøftelse og eventuelt vedtas i Regjeringen.

Erling Folkvord (RV) : Eg skal berre få knyte nokre få kommentarar til ei av dei sakene som er omtala både i Dok.nr.3:01 frå Riksrevisjonen og i komiteen si innstilling. Det gjeld saka om forvalting av fiskarane sine sosiale ordningar. Riksrevisjonen opplyser på side 9 i Dok.nr.3:1:

       « Riksrevisjonen anser saken avsluttet. »

       Det viser tilbake til ein grundig stortingsdebatt i desember 1994 på grunnlag av ein rapport som Riksrevisjonen la fram da. Den gongen vart saka plassert « Til observasjon », og så vidt eg hugsar, var RV det einaste partiet som ikkje var tilfreds med den avgjerda. Nå har ikkje eg noko nytt å tilføre saka, anna enn at eg vil markere at etter mitt syn er den ikkje avslutta. Stortingsrepresentant Reidar Johansen fekk i brevveksling med ein av statsrådane sist haust opplysningar som, så vidt eg kan skjøne, står i delvis motstrid til nokre av dei opplysningane som låg til grunn for Stortinget si behandling av saka i desember 1994.

       Kva for slutningar som kan trekkast av det, veit eg ikkje, men eg synest det er viktig å seie at frå RV si side er vi ikkje tilfredse med at denne saka skal reknast for avslutta. Vi synest det er ei sak som det er nødvendig å arbeide vidare med, men har nett no ikkje grunnlag for å foreslå konkrete tiltak. Men det ville vere uryddig ikkje å seie frå at vi ikkje reknar saka for avslutta.

Statsråd Sissel Rønbeck : La meg bare helt kort få kommentere en av sakene i innstillingen, som gjelder Statens vegvesen. Bruken av regelverk og den administrative styringen av innkjøpsvirksomheten i Statens vegvesen er en sak som det klart har tatt altfor lang tid å få avsluttet, og jeg har merket meg at Riksrevisjonen nå vil foreta en ny gjennomgang av dette saksområdet. Så heter det i innstillingen:

       « Komiteen forutsetter at det i Riksrevisjonens og Samferdselsdepartementets tilbakemelding søkes plassert ansvar bl.a i Vegdirektoratet og Vegvesen for den svært dårlige oppfølging saken synes å ha vært utsatt for. »

       Jeg er noe usikker på hva som ligger i denne formuleringen fra komiteens side. Jeg tenker da særlig på formuleringen om å plassere ansvar, så jeg føler behov for her og nå å forsikre Stortinget om at jeg som ansvarlig statsråd vil følge opp denne saken.

       Så til representanten Carl I Hagen: Jeg tør forsikre om at alle statsrådene tar kontakten med Riksrevisjonen og henvendelser fra Riksrevisjonen meget alvorlig. For meg synes det naturlig og nokså opplagt at en har rutiner som sikrer at politisk ledelse og også statsrådene er inne i arbeidet med saker som vedrører Riksrevisjonen. Vi som er her, tar med oss synspunktene til Carl I Hagen tilbake og får ta en runde på hvordan dette foregår rent praktisk. Men selvfølgelig: Forholdet til Riksrevisjonen tar alle meget alvorlig.

Petter Thomassen (H) : Bare helt kort til det som nå nettopp ble berørt av samferdselsministeren, om å søke plassert ansvar i Vegdirektoratet og Vegvesenet.

       Nå er saksordføreren for dette kapitlet av forskjellige grunner ikke til stede i dag, men avsnittet skal tolkes som en viss fortvilelse - jeg hadde nær sagt - over at det i statsforvaltningen faktisk går an år etter år å gjøre store tabber uten at det skjer noe særlig annet enn at det blir en dialog mellom etaten og departementet; det blir en merknad til Stortinget, og så skjer det ikke noe mer. Hadde feil av denne typen skjedd i en privat bedrift f.eks., er det helt på det rene at det ville fått konsekvenser for dem som hadde begått feilen. Nå er det ikke Stortingets mening å rokke ved ansvarsforholdene mellom Stortinget og Regjeringen, men Stortinget har allikevel lov til å forutsette at en statsråd, at Regjeringen, rydder opp i eget arbeidsområde når det er nødvendig, så det skal ikke legges noe mer i det enn som så, at Stortinget egentlig blir litt matt når man ser at det når det gjelder en sak av betydelige dimensjoner kan gå år ut og år inn uten at noe skjer. Jeg tror det kommer flere sånne hjertesukk fra Stortinget i tiden fremover hvis det ikke blir ordnet tilfredsstillende opp i disse spørsmålene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 2742)