| |
TALERE:
Rolf Terje Klungland (A) : Arbeiderpartiet er en forkjemper for en levende og godt fungerende arbeidsmiljølov. Vi mener det er viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp av både offentlig og privat virksomhet. For regulær virksomhet er det i utgangspunktet ingen forskjell på offentlig og privat virksomhet i forhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Forslagsstilleren er bekymret for at Forsvaret i forbindelse med øvinger og øvrig virksomhet misbruker unntaksreglene i arbeidsmiljøloven. Selv om Forsvaret har spesielle behov, er jeg enig i at utgangspunktet må være at heller ikke Forsvaret skal kunne misbruke de mulighetene til unntak som ligger i arbeidsmiljøloven.
Når det gjelder reguleringen av arbeidsmiljø og arbeidstid, er det viktig å huske på at Forsvaret er underlagt særskilte regler. De unntak og særregler som gjelder Forsvarets virksomhet, er gitt med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 2 nr. 3. Bestemmelsen gir adgang til å unnta offentlig forvaltning helt eller delvis fra loven når virksomheten er av så særegen art at den vanskelig lar seg tilpasse lovens bestemmelser.
Særreglene som gjelder Forsvaret, er dermed gitt ut fra en annen begrunnelse enn de generelle unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 53, som kun gjelder uforutsette krisesituasjoner. Det blir derfor ikke riktig når forslagsstilleren hevder at særreglene som gjelder Forsvaret, uthuler unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 53.
Arbeidsmiljøloven gjelder ikke ved såkalt « feltmessige øvinger » i Forsvaret. Likevel er det viktig å huske på at arbeidsmiljøloven som hovedregel gjelder for militært personell, med visse tilpasninger i forhold til arbeidstidsbestemmelsene. Forsvarets særregler knytter seg i hovedsak til vakt, øvings- og beredskapsmessige situasjoner, og bygger på en bred vurdering foretatt av Holst-utvalget, som i NOU 1978:46 vurderte arbeidstiden med utgangspunkt i de særlige behov Forsvaret har. Unntaksbestemmelsenes rekkevidde bygger også på Forsvarsdepartementets vurderinger i saken. Arbeidsmiljølovens formål og intensjoner er dermed på et bredt grunnlag avveid i forhold til de særlige behov som gjør seg gjeldende i Forsvaret.
Unntaksbestemmelsen som gjelder virksomheter som betjener Forsvarets feltmessige virksomhet, er begrunnet ut fra hensynet til å kunne gjennomføre en realistisk øvelse.
Til og med vi i Arbeiderpartiet skjønner at det ikke nytter å komme trekkende med arbeidsmiljøloven dersom det virkelig er fare på ferde. Arbeiderpartiet vil likevel advare mot en uthuling av unntaksreglene som vil innebære et brudd på formålsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Komiteen har i denne saken på vanlig måte hatt berørte parter til høring og har fått informasjon som tyder på at dagens ordning i hovedsak fungerer etter intensjonen, og jeg går ut fra at Forsvaret i sin fortsatte virksomhet vil innrette seg etter dette.
Oscar D Hillgaar (Uav) : Det er med beklagelse jeg registrerer at kommunalkomiteen går med en harelabb over arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og de problemer som Arbeidstilsynet, arbeidstakere og etater har med å finne fram til gode regler og gode reglers praktisering.
Argumentasjonen i Dok.nr.8:15 kom riktignok i hovedsak på bakgrunn av medieoppslag om dyp misnøye med arbeidstidspraksis i Forsvaret, men som komiteen sikkert har merket seg, var forslaget i seg selv allment og rettet mot kap. X generelt, og pekte på overtidsproblemene i et bredt spekter.
Senest i de siste ukene har vi sett at det er betydelig uro i Forsvaret hva angår arbeidstid og -bestemmelser. Jeg tror komiteen ville ha vært tjent med å gå noe dypere inn i materien enn den gjorde. Riktignok er det mange forsvarsvenner på Tinget, og det er bra, men ukritiske tilhengere er ikke en tjenlig fanklubb i et lengre perspektiv.
Innst.S.nr.129 kunne også ha inneholdt synspunkter på overtids- og arbeidstidspussighetene, f.eks innen helsesektoren, hvor det åpenbart er behov for å rydde opp. Det må være et tankekors for arbeidstakerorganisasjonene som kjempet fram arbeidsmiljøloven, å oppleve at loven blir underminert gjennom ukontrollert utvikling av uheldig praksis, særlig innen offentlig sektor. Ved at etater slipper å ta loven alvorlig, blir arbeidsplasser erstattet med overtid - det verste på lengre sikt - og de etatene og arbeidsplassene det gjelder, blir mer sårbare ved sykdom, fravær og interne konflikter.
I Aftenposten for 13. mars vises det til at fire departementer blir anmeldt for grove brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Og flere vil følge. Hvilke signaler tror komiteen den sender til vanlige, små arbeidsplasser i Norge når komiteen ikke ønsker å mene noe om, eller vil rydde opp i, loven slik den praktiseres over stokk og stein i offentlig sektor? Det er et utrolig ureflektert signal som nå kommer fra komiteen i en situasjon hvor den nettopp kunne ha brukt muligheten som forelå ved dette forslaget, til å fortelle arbeidslivet at regler skal være rettferdige og gjelde for alle.
Under komiteens behandling av saken ble jeg gjort oppmerksom på at flygelederne, statsrådens gamle venner, hadde kontaktet komiteen og pekt på konsekvensene av dagens muligheter for kreativ bokføring innen staten for å fjerne overtidstall fra statistikken. Av erfaring vet jeg at Flygelederforeningen er så forhatt at en henvendelse derfra fører til at rullegardinen straks går ned. Jeg kan derfor ikke fri meg fra å undres over om det er flygelederhenvendelsen som har bidratt til komiteens avvisende holdning. Nettopp derfor er det interessant å se i Klassekampen for 12. mars en avsløring av at Luftfartsverket og flygeledertjenesten står for de aller groveste brudd på arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser ved at det blant flygeledere ved kontrollsentralen i Røyken er en gruppe som også yter Forsvaret tjenester, og som i tillegg til arbeidsmiljøregnskapet har over 700 timer i overtid. Dette forsvares ved at det er viktige eksperter. Tenk hvor ekstremt sårbart vårt nasjonale flysikringssystem blir når det er avhengig av noen få eksperter som må yte over 700 overtidstimer pr. år, og det ulovlig!
Jeg tillot meg forresten i fjor, hva angår dette siste eksempel, direkte til samferdselskomiteen å peke på at staten her hadde kjøpt katta i sekken og måtte påregne betydelige utgifter i fremtiden. Jeg hadde ikke trodd at dette kostbare systemets plundrete særegenheter skulle dokumenteres så raskt som Klassekampen indirekte indikerer, ved at overtidsbruken er ute av kontroll.
Det er mulig at kommunalkomiteen ikke evner å gjennomskue de forskjellige etaters « elektrikerspråk », for å sitere Trond Viggo Torgersen, som nyttes for å skjerme virksomhetene fra utenforståendes kritiske øyne. Det vil være forståelig. Det skjer mye kreativt når et offentlig byråkrati skal fortelle oss hvorfor det er i en helt unik stilling - mens alle andre bør tas hardt for lettvinn omgang med arbeidsmiljøloven.
Arbeidstilsynets reaksjoner i form av bøter mot privat sektor kan virke preventivt, fordi bøtene svir overfor eierne. Bøter overfor offentlige etater virker ikke uten at de ansvarlige lederne får svi. Det gjør de for tiden ikke, og dermed blir brudd på arbeidsmiljøloven i offentlig sektor en vits - en morsomhet som svekker respekten for vedtatte lover, og setter hele arbeidsmiljølovverket i vanry.
Jeg tipper derfor allikevel at den neste kommunalkomiteen vil måtte gripe fatt i den samme problemstilling jeg har reist, og det meget tidlig i neste periode. Jeg beklager for min del at jeg ikke hadde informasjonene fra Aftenpostens 13. mars-utgave allerede i november i fjor, da jeg skrev dette forslaget. Kanskje føler kommunalkomiteen også dette i dag, i betraktning av at de avgav innstilling 26. februar. Men jeg er redd for at den virkelige drivkraft - driv er kanskje litt sterkt sagt - har vært mangel på vilje til å underlegge offentlig sektor de samme rammer som arbeidstakerne i privat sektor krever og har krav på.
Jeg kommer ikke til å fremme dette forslaget på nytt siden komiteen går massivt imot, men markerer mitt standpunkt ved å stemme mot komiteens forslag.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2803)