Kjell Magne Bondevik (KrF) (ordfører for saken): Jeg har lyst til å knytte noen få bemerkninger til denne innstillingen, fordi vi nå står overfor den situasjon at Europarådet for alvor er i ferd med å bli en alleuropeisk organisasjon. Da jernteppet og Warszawapakten falt, var det det som da het KSSE, nå OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som representerte en alleuropeisk ramme hvor østeuropeiske og vesteuropeiske land hadde en møteplass fra første øyeblikk etter en helt ny politisk situasjon. OSSE har derfor hatt og har sin viktige rolle. Europarådet er jo en langt eldre organisasjon, som har stolte tradisjoner, først og fremst når det gjelder samarbeid om menneskerettigheter, kulturelt samarbeid og andre viktige mellommenneskelige spørsmål. Denne organisasjon opptar også nå stadig nye medlemmer, og opptakelsen av Russland som medlem var jo et avgjørende skritt for at den virkelig kan bli en alleuropeisk organisasjon. Dermed står vi i den situasjon at både OSSE og Europarådet nå langt på vei dekker det samme geografiske området, dog med den viktige forskjell at OSSE også inkluderer Nord-Amerika.

       Disse to organisasjonene har også arbeidsoppgaver som er parallelle, og som jeg har understreket tidligere i Stortinget under tilsvarende debatter, og som jeg vil gjenta og forsterke i dag, er det viktig at de to koordinerer sitt arbeid, slik at en unngår unødig dobbeltarbeid.

       Utenrikskomiteen har i sine merknader positivt registrert at det er tatt initiativ til dette, bl.a ved at det i 1996 ble holdt et høynivåmøte med deltakelse av de to organisasjonenes formenn og generalsekretærer, hvor en drøftet en koordinering av arbeidet, spesielt med sikte på å fremme demokrati og menneskerettigheter.

       Jeg vil videre henlede oppmerksomheten på at Europarådet har vedtatt å ta fatt på arbeidet for gjenreisning og styrking av demokratiske institusjoner i det tidligere Jugoslavia. Hovedvekten av dette ligger nå på Bosnia-Hercegovina, der en i siste år etablerte et menneskerettskammer for dette landet for å forberede parlamentsvalg og støtte repatrieringsprosessen og arbeidet med en ny grunnlov. Dette viser også at Europarådet er i stand til å gå inn i helt konkrete, dagsaktuelle saker, og det hilser jeg velkommen.

       La meg til slutt også peke på viktigheten av at institusjonene knyttet til Europarådet når det gjelder arbeidet for menneskerettighetene, fortsatt har sin svært viktige oppgave og må styrkes. Menneskerettighetssituasjonen er som kjent langt fra tilfredsstillende i mange av de land som Europarådet dekker. Det ser vi bl.a på antall saker som kommisjonen og domstolen får til behandling, og jeg vil bare understreke viktigheten av at disse organer er i stand til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, en bedre måte enn fram til i dag.

       La meg helt til slutt, siden vi ikke hadde noen spesiell debatt om den norske delegasjonens årsrapport fra Europarådets parlamentariske forsamling, altså foregående sak, nå få føye til at så langt jeg kan registrere, har vi en aktiv norsk delegasjon i Europarådet som preger rådets arbeid på en positiv måte, og det håper jeg vil være tilfellet også når Stortinget til høsten skal velge en ny europarådsdelegasjon. Men de medlemmene som har sittet der den senere tid, har gjort en god innsats, i pakt med norske utenrikspolitiske tradisjoner.

Hallgrim Berg (H) : Eg er samd med Kjell Magne Bondevik i at Europarådet ser ut til å kunna spela ei stadig viktigare rolle etter kvart som det blir fleire medlemsland og høgare innbyggjartal i medlemslanda. Med 40 medlemsland og 750 millionar menneske bak er Europarådet eigentleg den einaste alleuropeiske organisasjonen i dag. I den førre debatten her om dette, i fjor, var me inne på spørsmålet om samordning av det arbeidet som internasjonale organisasjonar driv. Det har uvilkårleg blitt slik at fleire organisasjonar arbeider på det same området, f.eks. OSSE og Europarådet, og då bør det vera ei oppgåve å unngå denne dubleringa og dette dobbeltarbeidet på mange område.

       No er det slik at Europarådet snart rundar 50 år, og eg synest det er viktig at dei som framover skal styra med samordninga av desse organisasjonane - det må jo bli på ministernivå - går gjennom oppgåvene og i Europarådet sitt tilfelle i større grad satsar på dei komparative føremonene som Europarådet har. Det gjeld då særleg menneskerettsproblematikken og det unike domstolssystemet som er utvikla, og tilsynet med parlamentarisk demokrati, og at medlemslanda lever opp til dei pliktene som dei tek på seg når dei blir tatt opp som medlemer og skriv under på ymse konvensjonar osv.

       Då er det viktig at det blir tilført ressursar til dette menneskerettsdomstolssystemet. Det er jo klart at når enkelte individ i tidlegare diktaturstatar oppdagar at dei kan føra saka si over sine eigne landegrenser og oppdagar denne institusjonen i Strasbourg, vil det bli ein veldig pågang på domstolen. Det er det jo allereie, men den vil auka - trur eg - veldig sterkt i åra som kjem, og då er det hyggeleg at dei norske representantane der nede kunne melda om at vårt land er budd på å tilføra ressursar til systemet for at det skal kunna fungera slik meininga var.

       Men eg er litt spent på om statsråden kan tenkja seg å kommentera dette med organisasjonane sitt dobbeltarbeid på det same området. Kan han tenkja seg å ta initiativ for å få ei klarere arbeidsdeling mellom f.eks. Europarådet og OSSE? No skal det vera eit toppmøte i Europarådet i Strasbourg den 10. og 11. oktober, og det kunne vera ein sjanse til å framheva det perspektivet. Eg vil også spørja om norske styresmakter i samband med dette viktige toppmøtet som skal vera i oktober, har gjort seg opp noka meining om det er prioriteringar dei vil ta opp innafor dei tema som er skisserte frå bl.a fransk side.

       I den rapporten som vår felles gode ven, noregsvenen Martinez har laga for forsamlinga, var m.a. temaet terrorisme ikkje tatt inn. Det meiner eg og partigruppa mi der nede er ei svært viktig sak å ta opp. Likeins var t.d. Barentsregionen ikkje nemnt under regionalt samarbeid, sjølv om ein skulle tru at parlamentarikarane i andre land burde kjenne til den. Men den var altså ikkje nemnd, så det passa den norske delegasjonen på å få inn.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal : Både representanten Kjell Magne Bondevik og representanten Hallgrim Berg tar opp vesentlige spørsmål. Begge organisasjoner er viktige for Norge. Og det er riktig at etter deres formål er det ikke bare berøringspunkter, men mye overlapping, og dette må gjennomdrøftes.

       Den gjennomgang som etterlyses, er etter mitt skjønn i gang på en praktisk og pragmatisk måte gjennom de høynivåkontakter som nå er etablert mellom formannskapet i henholdsvis EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og mellom de to organisasjoners generalsekretærer. Jeg tror det er den mest praktiske måten å koordinere på framfor å begynne med nye prinsippdebatter om hva som skal ligge hvor. Det har nemlig en tendens til å skjære seg. Da har jeg mer tro på den vei som formannskapet og generalsekretærene i de to organisasjonene har valgt.

       I tillegg til hva som er nedfelt i mandatene og i konvensjonene, jobbes det gjennom praksis på forskjellig måte. Det er ingen tvil om at Europarådet har et betydelig større apparat enn Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, noe som gjør det naturlig at det brukes både fullt ut og styrkes i forhold til det faktum at Russland og nye medlemsland i Sentral- og Øst-Europa er kommet med, mens OSSE i overskuelig framtid forhåpentligvis både kan få en styrking av sitt sekretariat - men antakelig beskjedent - og det vi fra Norge har vært særlig opptatt av, en styrking av formannskapets rolle til enhver tid. Der har vi gjennom flere år, ikke minst under det nåværende danske og det sveitsiske formannskap, fått en stadig styrking av formannskapets evne til

       selv å ta utenrikspolitisk og diplomatisk aksjon der hvor det er nødvendig.

       Vi deltar selvsagt aktivt i arbeidet i begge organisasjoner. Jeg kan vise til at statssekretær Siri Bjerke i går og i dag har deltatt i debatter om disse grunnleggende og viktige spørsmål i Europarådet. For oss er det selvsagt helt avgjørende at det faktum at Russland nå er blitt tatt opp som medlem i Europarådet, kan vise seg å være et vellykket trekk. Jeg er glad for å kunne meddele at min russiske kollega Primakov og de russiske myndigheter er meget ivrig etter å leve opp til sine forpliktelser i Europarådet så godt og raskt som mulig.

       Russland er allerede blitt en av de fem store bidragsyterne i Europarådet og er i ferd med å gjøre seg sterkt gjeldende i organisasjonens virksomhet. Det er åpenbart et godt tegn. Prosjekter som tar sikte på å styrke folkestyret, rettsstatsprinsippet og menneskerettighetene i Russland, har høy prioritet for oss, og Norge gir på denne bakgrunn 1 mill. kr til et europarådsprosjekt om fengselsreformer og kriminalitetsbekjempelse i Russland og 600.000 kr til et dokumentasjonssenter for menneskerettighetene.

       Når det gjelder Europarådets andre toppmøte i Strasbourg, den 10. og 11. oktober, framhevet statssekretær Bjerke i går noen av de konkrete områdene vi synes bør prioriteres framover, og også våre synspunkter på hvilke temaer toppmøtet særlig bør konsentrere seg om. Jeg vil særlig nevne tre av dem.

       For det første: en effektiv sammenslåing av Menneskerettighetsdomstolen og Menneskerettighetskommisjonen til én domstol for å styrke kapasiteten til å behandle det økende antall klagesaker som følger av utvidet medlemskrets, noe representanten Berg var inne på.

       For det andre: en opptrapping av den praktiske bistanden til menneskerettighetsprosjekt i medlemsland i regi av Europarådet for å styrke medlemslandenes evne til å etterleve forpliktelsene i medlemskapet.

       Og for det tredje: utbygging og videre oppfølging av den såkalte overvåkingsmekanismen, som Norge og Nederland tok initiativet til på Europarådets første toppmøte i Wien i 1993. Samarbeidet om etterleving av medlemskapsforpliktelsene innen Komiteen av faste representanter har så langt forløpt meget konstruktivt.

       Det er de tre viktigste områdene som jeg føler vil stå sentralt for Norge i arbeidet fram mot toppmøtet og under selve toppmøtet.

Presidenten: Flere har ikke forlangt ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 3227)