Sak nr. 7
Interpellasjon fra representanten Rita H Roaldsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
« Reform 97 betyr at vi får en ny trafikantgruppe med barn ned i 5-års-alderen. En rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at 6-åringene ikke har fysiske, perseptuelle eller kognitive ferdigheter for å ferdes alene i trafikken. Den viser også at det er stor forskjell på 6- og 7-åringenes utviklingsnivå i forhold til å takle trafikken. 75 % av 6-åringene som skal begynne på skolen til høsten, har ikke rett til skoleskyss fordi skolen ligger innenfor 2- kilometersgrensen. Flere foreldre vil kjøre barna til skolen, noe som skaper et økt trafikkpress på og i området rundt skolen.
Vil statsråden vurdere tiltak for å sikre skoleområdet, slik at en kan forebygge trafikkulykker? »

TALERE:

       Rita H Roaldsen (Sp) : « Veien ikke like trygg for alle » stod det som overskrift i Aftenposten den 27. april. I artikkelen under blir samferdselsministeren stilt overfor følgende spørsmål:

       « Ville du følt deg trygg hvis du slapp din seksåring til skolen alene? »

       Svaret var:

       « Nei. Da datteren min begynte på skolen, kunne jeg føle meg aldeles trygg på Romsås. Der var det gangstier over alt. Men til og med der jeg bor nå (Skøyen i Oslo vest), hvor det er passe trafikkert, ville jeg ikke følt meg trygg. »

       Dette var svaret fra samferdselsministeren. Hva ville utdanningsministeren ha svart på samme spørsmål? Ville han ha følt seg sikker på at 6-åringene kom seg trygt på skolen? Kan han forsikre foreldrene rundt om i vårt langstrakte land at de trygt kan sende ungene på skoleveien? Dette vil utdanningsministeren få lov til å svare på i dagens debatt.

       En skoleveisundersøkelse viser at 75 % av 6-åringene vil komme under tokilometersgrensen, som er grensen for gratis skoleskyss. De har dermed ikke rett til gratis skoleskyss og må komme seg på skolen enten ved å gå eller å bli kjørt av foreldrene. Dette betyr at vi vil få langt flere og langt yngre trafikanter langs gater og veier når grunnskolereformen skal gjennomføres. En rapport fra Transportøkonomisk institutt, skrevet av forsker Kari Midtland, beskriver 6-åringenes evne til å takle trafikken. Dette er svært bekymringsfulle opplysninger for alle foreldre som skal sende 6-åringene sine på skoleveien. Denne rapporten burde også bekymre langt flere enn foreldrene.

       Rapporten viser at 6-åringene er svært umodne for å ferdes alene i trafikken. De er impulsive og handler spontant. En oppdagelse på andre siden av gaten er nok til at de springer over. De lar seg fort distrahere av ting som skjer, og mister konsentrasjonen om det de skal gjøre. De har problemer med å vurdere fart og avstand. Spesielt er dette problematisk når de skal krysse veier og gater. Undersøkelser som er gjort, viser også at ulykkesstatistikken for barn mellom fem og sju år har svært høye tall med hensyn til antall barn i denne aldersgruppen som befinner seg ute i trafikken. Undersøkelser viser også at jo flere veier som krysses, og jo yngre barna er, jo større er sannsynligheten for en fotgjengerulykke. Hvor lang tid barnet befinner seg langs veien, har også betydning for ulykkesrisikoen. Rapporten viser at barn bruker mellom 20 og 30 minutter på å gå én kilometer. To kilometer kan bety at barnet befinner seg langs en trafikkert vei i opptil en time hver vei. Forskeren som har skrevet rapporten, mener at 6-åringene ikke bør ferdes alene ute i trafikken.

       Jeg vil påstå at trafikksikkerheten er det området som er minst drøftet i forbindelse med gjennomføringen av reformen. Derfor er det viktig at denne problemstillingen blir løftet fram i lyset, og at konkrete tiltak blir satt i verk. Dette er et spørsmål om liv og død og om sikkerheten til våre barn. Det kreves derfor en samlet innsats fra staten, kommunene, skolene og foreldrene for å hindre at liv går tapt. Mange foreldre vil nok velge å kjøre barna til skolen, slik de gjorde til barnehagen. Dette kan skape større problemer enn det løser. For det første vil det øke trafikken rundt skolen og dermed øke risikoen for de elever som går til skolen. Dessuten er ikke trafikkforholdene på skoleområdene tilpasset den økte trafikkmengden når mange foreldre skal stoppe og sette av barna. Det er ikke opparbeidet områder for av- og påstigning. Dette er i seg selv en økt trafikkfare.

       På grunn av det høye tempoet for iverksettelsen av reformen fra Regjeringens og Høyres side har ikke kommunene fått tid til å utbedre trafikkforholdene. Direktøren for Trygg Trafikk, Leif Agnar Ellevset, har gått ut og sagt at Reform 97 bør utsettes fordi fylkene er kommet for kort i planleggingen av trafikksikringstiltak. Planleggingen av trafikkforholdene kom altfor sent i gang. Han sier at det bare er tre-fire fylker som har forberedt reformen. Fylkene ville ha trengt et ekstra år på seg før reformen ble iverksatt. Aftenposten har gjort en undersøkelse som viser at bare fem av 19 fylker har oversikt over farlige skoleveier.

       Det er derfor viktig at Regjeringen blir en pådriver overfor fylker og kommunene slik at de kommer i gang med kartlegging av trafikkforholdene. Dette må danne grunnlaget for handlingsplaner, som så igjen skal bli konkrete tiltak. Problemet er at dette tar tid, og det koster penger. Kommunene har problemer med å finansiere sin del av sikkerhetstiltakene. Midlene som fordeles gjennom « Aksjon skoleveg », forutsetter en fordeling mellom stat og kommune på 60/40. Det betyr at staten betaler 60 %, mens kommunene må betale 40 %. Trafikksikkerheten til barna blir derfor dessverre også et spørsmål om økonomi. Da Stortinget behandlet iverksettelsen av Reform 97, ble det klart slått fast at kommunene skulle få full kompensasjon for alle utgifter knyttet til reformen. Nå viser det seg at kommunene får økte utgifter til trafikksikringstiltak som de ikke får kompensert for.

       Østfold fylke har iverksatt en kampanje for å trygge skoleveiene. Den går ut på opplysning til bilistene og opprettelse av av- og påstigningsstasjoner ved skolene for biler og busser. Alle barna skal gå med oransje kaps og refleksmerker. Alle skoler skal ha egne aksjonskomiteer som skal arbeide for å forbedre skoleveiene. - Dette er et eksempel på kampanjer som kan settes ut i livet i alle fylkene. Senterpartiet har derfor foreslått at Regjeringen må ta initiativ til å sette i gang trafikksikringskampanjer snarest. Det må også følge med midler til slike prosjekter.

       Kartlegging, planlegging og igangsetting av trafikksikringstiltak knyttet til reformen er kommet altfor kort, og kommunene vil derfor ikke få gjort utbedringer før 6-åringene skal begynne på skolen. Det er derfor viktig å se på hvilke midlertidige løsninger som kan iverksettes inntil de permanente trafikksikringstiltakene er kommet på plass. Det er slik i dag at alle 6-åringer som bor lenger enn to kilometer fra skolen, har rett til gratis skoleskyss. For de elever som har en trafikkfarlig vei, har kommunene plikt til å ordne skoleskyss også under to kilometer. Dessverre spiller også her økonomien en rolle i forhold til hva som defineres som trafikkfarlig. Senterpartiet mener at på bakgrunn av at Stortinget har vedtatt at kommunene skal ha full kompensasjon for alle utgifter knyttet til reformen, burde staten dekke ekstrautgifter til skoleskyss for elever som bor under to kilometer fra skolen der det er trafikkfarlige veier. Utgiftene må dekkes inntil det er foretatt trafikksikringstiltak som gjør det mulig å sende barna alene på skoleveien. Statens utdanningskontor i fylkene kan være godkjenningsinstans for å definere hva som er trafikkfarlig. Trygg Trafikk har også representanter ved de fleste av Statens utdanningskontorer, som nettopp arbeider med trafikksikring av skoleveier, og de kan sikkert brukes i dette arbeidet.

       Som jeg har vært inne på i mitt innlegg, må man raskt komme i gang med å iverksette tiltak slik at alle 6-åringene er sikret en trygg skolevei. Barnas sikkerhet må ikke bli et spørsmål om økonomi - vi har ikke råd til å miste en eneste 6-åring på skolevei.

       Representanten Roaldsen spør om ein har vurdert tiltak for å sikre områda omkring skulen, slik at ein kan forebyggje trafikkulykker. Skulevegen er oftast ein del av det kommunale eller fylkeskommunale vegnettet. Det er dermed viktig at kommunane og fylkeskommunane tar ansvar for å gjennomføre tiltak som gjer skulevegen så trygg som råd er. Tryggleiken på sjølve skuleområdet er eit kommunalt ansvar.

Rita H Roaldsen (Sp) : Jeg takker statsråden for svaret.

       Statsråden viser i sitt innlegg til en rekke tiltak som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Samferdselsdepartementet har satt i gang for å sikre skoleveiene som en følge av Reform 97 og skolestart for 6-åringer. Han viser til at bevilgningene gjennom « Aksjon skoleveg » er økt som en følge av reformen. Han viser til veg- og vegtrafikkplanen, hvor departementet har foreslått tiltak som skal settes i verk ute i kommunene. Han viser også til at KUF og Samferdselsdepartementet vil skrive et brev til kommunene og fylkene og fortelle om tilskuddsordningene, og pålegge dem ansvaret for å utbedre skoleveiene. Han viser også til et samarbeid mellom KUF og Trygg Trafikk i læreplanverket, og hvordan man har jobbet med å få veiledning i skolene om trafikksikkerhet. På samme tid slår han fast at det er kommunene og fylkene som har et ansvar.

       Dette er vel og bra, men jeg synes det blir litt lettvint å skyve alt ansvaret for en så stor og omfattende reform over på kommunene og fylkene. Et problem er også at tidsfristen er så kort. Kommunene og fylkene kan nok ha planlagt og ha tenkt å iverksette en masse bra tiltak for å sikre skoleveiene, men problemet er at det ikke er tidsmessig mulig å utbedre trafikkforholdene før 6-åringene begynner på skolen. Mange 6-åringer vil da måtte begynne på skolen mens disse tiltakene bare er på planstadiet. Dette er nok et problem som følge av det høye tempoet for å få igangsatt reformen.

       Når vi nå vet at skolelokalene skal sikres, burde det kanskje også ha vært på sin plass å kvalitetssikre skoleveiene. Senterpartiet har derfor i denne debatten foreslått at det må settes i verk midlertidige tiltak for å sikre barnas trygghet. Vi foreslår at alle 6-åringer som har en trafikkfarlig skolevei, må få gratis skoleskyss også hvis de bor under to kilometer fra skolen. De må få denne skoleskyssen inntil trafikkforholdene er utbedret. Da dette er en direkte utgift knyttet til reformen, mener vi det må være statens økonomiske ansvar. Stortinget har også tidligere vedtatt at kommunene skal ha dekket alle merutgifter som følge av reformen.

       Statsråden var i sitt svar inne på det opplegget som de har i Østfold når det gjelder trafikksikringen, som jeg også var inne på i mitt innlegg. Det virket som om han var veldig positiv til det. Men vi mener det kanskje må en statlig medvirkning til for at flere fylker kan komme i gang med sånne prosjekt. Prosjektet i Østfold kom på ca 15 mill. kr, og det kan hende at det blir et økonomisk spørsmål om fylkene har råd til å sette i gang sånne prosjekt.

Statsråd Reidar Sandal : Eg registrerer at representanten Roaldsen har respekt for at det frå staten si side er gjort mykje ikkje berre i den seinare tida, men i eit lengre perspektiv for å skape gode og sikre trafikkforhold for dei yngste elevane som er i skulen, og for dei yngste og dei andre elevane som skal komme der.

       La meg seie at det er sjølvsagt ikkje eit forsøk frå mi side på å skyve frå meg ansvar, og det er det heller ikkje frå Regjeringa si side. Men det kan ikkje vere slik at når vi kjem bort i ulike saker, skal ein sjå vekk frå det lov- og regelverket som gjeld i funksjonsdelinga mellom ulike forvaltningsnivå i dette landet. Det lyt faktisk både kommunar og fylkeskommunar finne seg i å høyre, slik at vi ikkje sår tvil om kvar det formelle ansvaret ligg her.

       Så er det frå mi side, og det blei òg tatt opp i interpellanten sitt innlegg, vist til Østfold. Eg må seie at eg faktisk vil gi honnør til Østfold og dei samarbeidande instansane der, som er Statens vegvesen i Østfold, Østfold fylkeskommune, Trygg Trafikk og politiet, for det konstruktive arbeidet som er gjort for « Aksjon skolestart 1997 », der ein har vore veldig offensiv, og der ein nettopp har gjort det som eg har vore opptatt av å marknadsføre - ein har brukt tida frå ein visste at denne reforma skulle starte, nettopp til å planleggje, til å førebu seg, og ikkje sitje og vente på at andre skulle gjere den jobben dei har eit formelt ansvar for. Eg veit at det er eit godt arbeid i gang andre plassar òg for å komme godt i veg.

       Så vil eg minne om at lovverket er slik etter vedtak i Stortinget at dersom skulevegen er særleg farleg eller særleg vanskeleg, har elevane rett på skuleskyss under tokilometergrensa dersom ein lokalt vurderer forholda til å vere så vanskelege at det er nødvendig. Eg synest det er all grunn til å minne om dette. Det blir ei vurdering som må skje lokalt.

       Så blei det sagt frå interpellanten at vi har for stort tempo når det gjeld gjennomføringa av reforma. Eg og Regjeringa har halde oss til dei vedtaka som er gjorde i Stortinget, men eg må få lov å minne interpellanten om at Senterpartiet faktisk ved ei rekkje høve har sådd tvil om tidspunktet for oppstart av reforma. Eg synest faktisk det har vore eit lite konstruktivt signal med tanke på å gi kommunane det puffet framover som har vore nødvendig.

       Arbeidarpartiet legg stor vekt på å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår. Difor har vi vore pådrivarar for å førebyggje og å leggje til rette tiltak for å sikre skuleveg og trafikkareal ved skulane. « Aksjon skoleveg » er i så måte eit kjent omgrep i kommunane og er knytt til å få gjennomført konkrete einskildtiltak. Dette trafikktryggleikstiltaket vil Arbeidarpartiet føre vidare. Reform 97 med skulestart for 6-åringar er eit faktum frå hausten. Ei ny aldersgruppe skal på skuleveg. Trafikktryggleiken, som interpellanten tek opp, er svært viktig. Ansvarleggjering av alle impliserte partar er nødvendig. I mitt fylke valde vi for fleire år sidan eit trafikktryggleiksutval, som har gjort eit godt førebyggjande arbeid på dette området. Det har vore idéskapande og pådrivar overfor kommunane med forslag - og tiltak - om trafikktryggleikstiltak m.a. i skuleområdet. Trafikktryggleikshandlingsplan for fylket og mal for kommunal handlingsplan ligg føre. Mange kommunar har teke dette verktøyet i bruk.

       Mange foreldre vil truleg halde fram med å køyre barna til skulen, som dei har gjort til barnehage. Mange 6-åringar vil vere med i skulefritidsopplegg, både før og etter den faste skuletida - dei får eit heildagstilbod i skulen. Dette medfører også at mange av dei minste barna er på skulen før ordinær skulestart. Dette vil også utjamne presset på trafikkarealet ved starten og slutten på den ordinære skuletida.

       Som om ikke det er nok, har jeg her referater fra aviser som peker på at foreldre ikke tør la ungene dra med bussen, fordi bussene er stappfulle, alle ståplasser er utnyttet, det er ingen sikkerhetsanordninger, og disse småtassene som skal forholde seg til dette, har problemer.

       Det er fylkets ansvar å stille økonomi til disposisjon slik at busstransporten kan bli forsvarlig, og det må ikke bli slik at 6-åringene skal bli en salderingspost i trange fylkesbudsjetter.

       I spørretimen 27. november 1996, på spørsmål til samferdselsministeren, svarte statsråden at departementet ville igangsette en nærmere utredning om sikkerhet i buss for skolebarn. Jeg vil gjerne spørre utdanningsministeren om han kjenner til denne utredningen, og hvor langt den har kommet. Jeg vil håpe at det kan gå fort.

       Ellers er det tindrende klart at kommunene må stimuleres til å være aktive på banen. Men staten har også et ansvar. Staten har bl.a et ansvar som pådriver. I den anledning vil jeg vise til et vedtak som ble fattet i Stortinget 27. februar 1996, hvor det heter:

       « Stortinget ber Regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, bl.a ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få midler for Aksjon Skoleveg. »

       Nå fremgår det av veg- og vegtrafikkplanen, som nylig er framlagt, at slike midler forutsetter at kommunen lager sikkerhetsplaner. Men så står det:

       « Departementet vil få utarbeidet retningslinjer for innholdet i slike planer. »

       Det er ennå ikke gjort. Kan statsråd Sandal bekrefte at han vil sørge for at dette blir gjort så fort som overhodet mulig?

       Vi må være konkrete. Vi må ha disse planene for å jobbe konkret og finne trafikkfellene og utfordre dem, og det er departementets ansvar. Så må mye gjøres konkret og lokalt ved å opprette f.eks trafikksikkerhetspriser, ha årlige trafikkdager, osv. Utfordringene er i hovedsak lokale, og de er store. Men departementet har så åpenbart en pådriverrolle - og også ansvar for å skaffe penger i potten.

       Det er riktig som Rita Roaldsen sier, at selv med en skyssgrense på 2 km, vil svært mange av også denne nye aldersgruppen være utsatt for trafikkfarlige veier, veier som allerede 7-, 8- og 9-åringene trafikkerer i dag, og det er selvfølgelig ikke mindre bekymringsfullt. Jeg synes likevel at interpellanten fullstendig undervurderer det gode arbeid som er i gang i kommuner og fylker. Hun antyder jo faktisk at våre kommune- og fylkespolitikere ikke tar disse problemene på alvor. Det synes jeg må bli galt. Det vi tvert imot ser, er at de i lengre tid har holdt på med tiltak for å sikre skoleveiene. Vi kan registrere at Østfold og Akershus bl.a., som vi også kan lese om gjennom media, er blant dem som er i ferd med å utvikle en del interessante og gode tiltak for å sikre skoleveien, ikke minst også for denne yngste aldersgruppen. Så jeg har godt håp om at her fremkommer løsninger som på en helt annen måte enn det man kan få inntrykk av til nå, vil gi bedre trafikksikkerhet. Derfor synes jeg det virker helt urimelig å bruke denne innspurten på Reform 97 som nærmest en anklage om at det er altfor kort tid til å gjøre noe med trafikksikkerhet. Det har jo faktisk vært avklart gjennom diverse år at oppstart for Reform 97 ville skje høsten 1997 - senest i neste uke vil vi nok engang bekrefte det. Det har kommunene og fylkene visst, og de planlegger selvfølgelig ut fra det.

       La meg likevel komme med en henstilling til interpellanten. Det er omdelt to forslag som skal opp til votering i dag. Jeg vil be henne vurdere om ikke riktig adressat for disse forslagene nå er samferdselskomiteen. Den har til behandling her i Stortinget Norsk veg- og vegtrafikkplan, hvor også spørsmålet om skoleveier er en viktig del. Fremfor å fremsette forslagene til realitetsvotering i dag, oppfordrer jeg om at de omgjøres og oversendes samferdselskomiteen til vurdering.

Jon Lilletun (KrF) : Interpellanten tek her i dag opp ei sak som svært mange foreldre for tida er opptekne av. For min del vil eg gjerne ha med ein viss audmjukskap i forhold til kor tidleg eg sjølv såg dimensjonane på dette problemet, for eg må innrømme at eg ikkje såg alle sidene ved denne saka.

       Mange av oss trudde at når vi fekk sett ned skyssgrensa til 2 km - eit mindretal av Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV ville òg at det skulle gjelde alle opp til fjerde klasse - ville mange av problema vere løyste. Sjølvsagt kunne eg skyte meg inn under at vi konsekvent har stemt mot Reform 97 heile vegen og dermed ikkje har noko ansvar. Men det ville vere ein feil måte å argumentere på, for eit fleirtal har heile tida gått inn for det. Derfor må dette gjerast best mogleg.

       Både Trygg Trafikk ved Ellevset og ei rekkje politimeistrar, blant andre politimeisteren i Trondheim, har grundig vist til dimensjonen på problemet. Eg synest at interpellanten no på ein veldig god måte gjøre greie for det som faktisk vil vere situasjonen ved svært mange skular, og at den auka trafikkmengda dette fører til, vil skape ytterlegare farlege situasjonar rundt skulane.

       Eg trur ikkje at det berre er eg som ikkje har vore i forkant i forhold til trafikktryggleik. Vi har alle vore meir opptekne av andre delar av reforma. Det trur eg faktisk òg gjeld fleirtalspartia, sjølv om representanten Frost Sterri følte seg nokså trygg i forhold til dette, og eg forstår at regjeringspartiet gjer det same. Eg trur kanskje vi alle ville stå oss på å erkjenne at dette ikkje er den delen av reforma der vi har vore mest i forkant, og at det her framleis er eit stort behov for ekstrainnsats.

       Eg kan langt på veg fylgje representanten Frost Sterri si oppmoding om at ein får vurdert dette i samband med vegtrafikkplanen osv. Det er kanskje der det høyrer til. Men realitetane i forslaga frå representanten Roaldsen, er svært aktuelle, og det er svært nødvendig at vi set trykk bak. Kva interpellanten vil gjere i forhold til korleis forslaga skal behandlast, vil eg vente på. Men Kristeleg Folkeparti for sin del deler heilt intensjonane både i interpellantens spørsmål, innlegg og forslag.

Ottar Kaldhol (A) : Stortinget har i fleire samanhengar over fleire år behandla saker som er knytte til grunnskulereforma. Det har også vore ein grundig gjennomgang av alle område som tenkjast kan i forhold til dei utfordringane som dette vil skape, bl.a for dei minste elevane.

       Det er ikkje tvil om at trafikktryggleiken knytt til skuleveg og skuleområde har vore eitt av mange tema i samband med alle dei sakene som Stortinget har behandla knytte til denne reforma. Eg meiner at Stortinget understreka kor viktig dette er då vi vedtok ei nedre skyssgrense på 2 km for dei yngste elevane - for 6-åringane. At elevar med særleg farleg skuleveg har rett til gratis skyss uansett veglengd og uansett forhold, er også ei understreking frå Stortinget si side i forhold til kva ein meiner dette betyr.

       Ikkje minst dette med å definere kva som er ein farleg skuleveg, er noko som må skje lokalt. Etter mi mei-

       ning viser dette at kvalitetssikring i forhold til trafikkproblem, som interpellanten er opptatt av, eigentleg berre kan skje i kommunen eller i nærmiljøet. Det er ikkje eit område der Stortinget skal kome med konkrete løysingar. Det understrekar også både det ansvar og ikkje minst den moglegheita det lokale sjølvstyret har for å treffe dei tiltaka som ein meiner er nødvendige også på dette området.

       Eg har eit inntrykk av at interpellanten prøvde å framstille det som om desse 6-åringane, som no skal begynne på skulen, nærmast møter ein situasjon der det ikkje har vore gjort noko som helst. Eg trur nok at dersom vi vurderer det som kommunepolitikarane no har gjort gjennom mange år, vil vi nok sjå at 6-åringane møter ein situasjon som ein del 7-åringar ikkje hadde for 10-15 år tilbake. Eg trur det er grunn til å understreke at det har skjedd svært mykje på dette området.

       At Stortinget no igjen understrekar at dette er viktig, t.d. ved denne interpellasjonen, synest eg er positivt. Men det er også viktig at vi ikkje skaper uklårleik knytt til kven som har ansvaret på dette området, også då meint i forhold til alle aktørane innafor skulesektoren, kommunane, samferdselssektoren og politiet, og at dei framleis har ansvaret for å få gjort meir på dette området.

       Eg vil til slutt berre understreke og stø det synspunktet som er kome frå Siri Frost Sterri, og for så vidt også frå komiteleiaren, om at interpellanten vurderer om ikkje desse forslaga bør sendast over til samferdselskomiteen.

Rita H Roaldsen (Sp) : Som jeg sa innledningsvis, er det svært mange foreldre som er bekymret, og som er uvisse på hvilke forhold barna får når de skal sendes av gårde på skolen.

       Jeg vet ikke om vi er blitt så veldig beroliget etter denne debatten. Jeg synes det virker som om Arbeiderpartiet er veldig lite villig til å ta innover seg den alvorlige situasjonen som mange 6-åringer vil oppleve på skoleveien. Det er veldig lett å si at det er kommunenes og fylkenes ansvar, men, som vi vet, er Reform 97 en reform som staten har vedtatt, som de har pålagt kommunene å gjennomføre, og som Stortinget gjentatte ganger har sagt at kommunene skal ha full kompensasjon for. Det er ikke da så enkelt å fraskrive seg ansvaret for trafikkforholdene. Jeg synes kanskje man burde være litt mer ydmyk i forhold til problemene som har oppstått, og i forhold til de signalene som er kommet, om at veldig mye står ugjort på dette området.

       Nå har jeg i løpet av debatten fått anmodning bl.a fra Høyre om å gjøre forslagene om til oversendelsesforslag, slik at de kan bli behandlet i samferdselskomiteen. Jeg ser også at dette egentlig er en sak som ligger på grensen mellom to komiteer, og jeg tror nok at det kan være bra at forslagene blir diskutert i samferdselskomiteen, som er den komiteen som er ansvarlig for trafikkforholdene. Jeg tar hermed opp forslagene og ber om at de blir gjort om for oversendelse til samferdselskomiteen.

       Men jeg synes det er viktig at vi alle tar på oss dette og ser på hvordan vi kan gjøre det best mulig for 6-åringene når de skal ut på sin første skolevei, slik at det ikke skjer ulykker.

       Jeg har lyst til å slutte der jeg begynte, med spørsmålet som ble stilt til samferdselsministeren, om hun trygt ville sende sin 6-åring på skolen alene. Hun svarte nei.

       Utdanningsministeren forsikret at det vil bli satt i verk tiltak. Men vil disse tiltakene komme tidsnok? Vil de være klar til 19. august? Og kan utdanningsministeren med hånden på hjertet gi foreldrene svar på om de trygt kan sende barna på skolen?

       Så seier interpellanten at ho oppfattar det på mange vis slik at somme prøver å fråskrive seg ansvar i denne saka. Det er på ingen måte dekkjande for Regjeringa og Arbeidarpartiet sitt vedkommande. Eg trur faktisk eg vil snu på problemstillinga og seie: Det er viktig at representanten Roaldsen og Senterpartiet ikkje prøver å pulverisere det ansvaret som kommune og fylkeskommune har i dag når det gjeld å gjere sin del av jobben for å skape tryggleik i trafikkavviklinga for skuleelevane våre. Det er det poenget ein må tole å høyre, utan at det blir framstilt slik at ein er på vikande front i forhold til tryggleik for dei svakaste mjuke trafikantane.

       For kort tid sidan hadde samferdselsministeren, som har det politiske ansvaret for dette feltet, møte med vegsjefane i landet vårt. Samferdselsministeren understreka der at vegsjefane skal vere aktive på dette feltet nettopp med sikte på å forebyggje ulykker og nettopp med sikte på å skape mest mogleg trygge forhold for skuleelevane, inkludert 6-åringane, som skal begynne til hausten. Eg synest det er viktig å understreke at trygg skuleveg får ein til i samspel mellom skule, foreldre, Trygg Trafikk og ulike offentlege instansar. Og la dette vere sluttorda frå mi side: Eg synest faktisk mottoet etter denne interpellasjonen kan vere at alle trafikantar skal ha eit bankande hjarte. Det er nok det beste forebyggjande tiltak når vi drøftar dette viktige området.

Presidenten: For at det ikkje skal vere nokon tvil gjer presidenten merksam på at Rita H Roaldsen har bede om at dei to forslaga blir sende over til samferdselskomiteen.

       Debatten i sak nr. 7 er dermed slutt.

       (Votering, se side 3228)