Sak nr. 3
Innstilling fra næringskomiteen om endringer på statsbudsjettet 1997. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - Økt ramme for grunnfinansieringsordningen (kap. 2420, 5341 og 5601) (Innst.S.nr.189 (1996-1997), jf. St.prp.nr.49 (1996-1997))

TALERE:

       Astrid Marie Nistad (A) (ordførar for saka): Eg er på vegner av bedriftene her i landet glad for at eit fleirtal frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti går inn for å auke løyvingsramma for grunnfinansieringsordninga til 400 mill. kr.

       Det er ikkje til å stikke under stol at det har vore spenning her i Stortinget om dette viktige distriktspolitiske virkemiddelet kunne haldast oppe etter at dei borgarlege partia stemde mot det i salderinga av 1997-budsjettet her i Stortinget. Eg er difor glad for at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har forlengt ordninga til vi skal gjennnomgå evalueringa av SND i Stortinget no i vår.

       Kva er grunnfinansieringsordninga, kva er formålet med den, og kven skal dra nytte av den?

       Formålet med SNDs grunnfinansieringsordning er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekt som gjev bidrag til utbygging, modernisering og omstilling av norsk næringsliv. Grunnfinansieringa skal skje med usubsiderte innlån frå statskassa. Ordninga er landsdekkande, og den vert administrert av SND sentralt.

       Grunnfinansieringslåna vert gjevne med mellomlange og lange avdragstider. Dei vert sikra ved pant i fast eigedom og elles leigerett i driftsutstyr. Låna skal gjevast på forretningsmessige vilkår. Ordninga er sjølvfinansierande og gjev eit overskott eller tap på utlån. Innlåna til grunnfinansieringsordninga skjer ved at staten tek opp lån med rente. Rentenivået for utlån var ved starten av 1997 på 6 % og frå 1. mars i år sett ned til 5,1 % for denne låneordninga.

       SNDs grunnfinansieringsportefølje er størst i fylka Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest-Agder, Hedmark og Nordland, og minst i Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland og Troms.

       Grunnfinansieringslåna utgjorde pr. 1. januar 1996 50 % av SNDs totale utlånsportefølje, men som del av totale næringskredittar i Noreg utgjorde grunnfinansieringslåna berre 2-3 % pr. 1. januar 1995. Grunnfinansieringsordninga gjekk med eit overskott på 80,5 mill. kr i 1996, og dette vert brukt til å dekke SNDs andre driftskostnader, eller så får staten att sitt eigarmessige utbytte, som i 1996 var 37,7 mill. kr.

       Ved fråfall av denne ordninga må staten frå si side tilføre SND administrasjonstilskott og/eller krav til utbytte må reduserast.

       Frå borgarlege parti har det vorte hevda at ordninga er konkurrerande med private bankar. Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforsking har ikkje funne grunnlag for påstandane om at ordninga er subsidiert, konkurransevridande eller unødvendig.

       Spør vi brukarane, bedriftene, er det ein høg prosent som syner til at dei berre har som alternativ SNDs grunnfinansiering. Dette biletet vert også sterkt understreka av fleire landsforeiningar som organiserer bedriftene, og her kan vi spesielt trekke fram fiskeforedling og turisme - begge viktige distriktsnæringar.

       Den 16. mai besøkte eg gamle Innvik Ullvare A/S i Nordfjord - ei bedrift som er over 100 år gammal, med lange tradisjonar. For få år attende var det ikkje nok for bedrifta å syne til lange og gode tradisjonar. Her måtte nytenking, kunnskap og kapital til for å redde bedrifta og tradisjonane. Leiaren ved bedrifta, som også har gjennomført snuoperasjonen - frå den sikre død til ei suksessrik bedrift - gjev SND æra for suksessen. Utan grunnfinansieringstilsegn frå SND hadde ingen andre bankar gått inn, verken lokale eller andre landsdekkande finansinstitusjonar. SND-systemet gjekk aktivt inn i bedrifta og såg moglegheitene og kva som måtte gjerast annleis enn tidlegare, gav faglege råd, ytte og hjelpte til med å finne fram til riktig kompetanse, stilte krav til ISO-9000-kompetanse, designkompetanse og aktivt marknadsarbeid.

       I 1992 arbeidde 18 personar i bedrifta - i dag, i 1997, 35 personar. Alle står på for bedrifta sin eksistens, og vevemaskinene - nye som gamle - går på skift i moderniserte og utvida lokale. Bedrifta skal utvide vidare. Planane var alt godkjende.

       Den same dagen, den 16. mai, fekk vi melding om at Kværner Kimek i Kirkenes var redda, m.a. ved at SND gjekk inn i finansieringspakka for vidare drift. Her vert grunnfinansieringsordninga redninga som erstatning for nedskrivne lån - 17 mill. kr frå SND, med eit rentekrav som var akseptabelt i forhold til risiko, som ingen andre ville yte, vert tilsvarande hjelp for lokalsamfunnet.

       Slik kunne eg halde på i det uendelege med å ta fram den eine bedrifta etter den andre frå heile landet - og særleg frå distrikta. Det er det ikkje trong for. Det som undrar meg i denne saka, er den negative haldninga som eit fleirtal av dei politiske partia har til grunnfinansieringsordninga her på Stortinget, ei haldning vi ikkje finn ute på grasrota i dei lokale politiska miljøa.

       I mitt einfald trudde eg at vi skulle prioritere verkemiddel som ville tene bedriftene, verdiskapinga, den økonomiske veksten og sysselsettinga, og ikkje dei finansielle vilkåra for utlånarane her i landet. At partiet Høgre tenkjer på kapitalavkastinga for bankvesenet, er i tråd med konservativ politikk, men samstundes utelèt dei eit anna moment som dei elles dyrkar særleg sterkt, nemleg konkurransesida. Å utelate konkurransen på finansieringssida for bedriftene er å gje dei dårlegare rammer å arbeide under. Det vil gå ut over bedriftene, verdiskapinga og sysselsettinga.

       Eg er glad for at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti er villige til å vere med på å auke ramma opp til 400 mill. kr. Fjorårets ramme var på i alt 1 milliard kr. At Senterpartiet har mange medlemer i lokale bankstyre og representantskap rundt om i landet, veit eg, men eg nektar å tru at eit parti som nyttar alle høve til å framstille seg som det einaste distriktspolitiske partiet, går mot denne ordninga av den grunn.

       For Høgre er det viktig å vise til marknadskreftenes frie spel. Men for Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, som vil vere med og styre utviklinga, må dette vere ei dårleg sak. I tillegg vil eg heller ikkje tru at dei har så kort minne at dei ikkje minnest bankkrisa for få år attende.

       Det er viktig at staten har verkemiddel som kan brukast aktivt og nyttast som korrektiv når vi får endringar i konjunkturane, som svingar over tid. Næringslivet ropar på langsiktigheit og rammevilkår som er dei same som det konkurrentar i andre marknader har.

       Elles vil eg syne til at SND etter kvart har opparbeidd ein monaleg bransjekunnskap og innsikt i lokale og regionale forhold som gjer at fondet sikrare kan gå inn i prosjekta og vurdere desse enn andre kredittinstitusjonar. Denne kompetansen som SND her har til å vurdere risiko knytt til det enkelte prosjektet, risiko til strukturen i bransjen og elles generell risiko, er mangelvare hos lokale bankar og ofte også hos regionale bankar. Den utbygginga som i dag skjer ved SND sine distriktskontor, gjer at dei i framtida også vil kunne yte større bidrag når det gjeld kompetanse og desentraliserte tilbod til næringslivet over heile landet.

       Eit anna viktig ansvarsområde for SND vert finansiering av fiskebåtar. Her vil grunnfinansieringsordninga vere eit sentralt verkemiddel for å sikre kapitaltilførsel til fiskeflåten.

       Eg vil også her nemne kva eit samla storting sa i St.meld.nr.28 (1995-1996), Hvor fartøy flyte kan ..., om spørsmålet om bruken av SND sine verkemiddel for NOR-flåten. Og ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 vart det uttalt at ein ville kome attende til spørsmålet om SND sitt verkeområde også skal omfatte NOR-flåten. Eit slikt spørsmål er også avhengig av at grunnfinansieringsordninga held fram. Eit slikt verkemiddel vil nemleg vere høgst aktuelt ved fornyinga av flåten.

       Eg er glad vi i dag kan forlengje grunnfinansieringsordninga til vi tek fatt på evalueringa av SND, St.meld.nr.51 (1996-1997). Eg forventar også ei vidareføring av grunnfinansieringsordninga etter den evalueringa, då vi treng eit verkemiddel som fangar opp det resten av finansmarknaden seier nei til. Det treng norsk næringsliv over heile landet, og vi frå Arbeidarpartiet si side vil gjere alt for at dei framleis skal kunne føle den tryggleiken.

       Eg viser elles til fleirtalsforslaget og ber Stortinget stemme for det.

Unn Aarrestad (Sp) : Det er nå eit fleirtal på Stortinget som går inn for å avvikla den nåverande grunnfinansieringsordninga i SND. Det syner stortingsfleirtalet, inkludert Arbeidarpartiet, til i denne innstillinga.

       Senterpartiet meiner elles at grunnfinansieringa etter nåverande modell vil kunna verka som ein statleg forretningsbank, og det er neppe det me har bruk for. Forretningsbankar, sparebankar og finansinstitusjonar av ulike slag bør kunne ta vare på den utlånsverksemda som finst, på reine marknadsmessige vilkår. Derfor har også Senterpartiet i tidlegare innstillingar gått imot å føra dette vidare.

       Noko anna er at det trengst ei overgangsordning til me får ein ny modell på plass. Derfor er Senterpartiet her nå med i fleirtalet for å utvida ramma for grunnfinansieringslån med 250 mill. kr, som er 50 mill. kr mindre enn departementet føreslo. Dette gjer me i påvente av å få vedteke nye låneordningar. Til den tid må SND vera i stand til å tilfredsstilla behovet for lån med gjeldande grunnfinansieringsordning.

       Elles er Senterpartiet med på å leggja klare føringar på kva type lån me meiner SND bør tilby i framtida. SND bør kunna tilby lån som er ein mellomting mellom grunnfinansiering og dagens risikolån, med ein viss låg risiko. Her er føresetnaden at renta og andre vilkår for slike lågrisikolån bør vera mykje betre enn for dei risikolåneordningane me har nå. Det er her me treng tillegget og alternativet til dei låneordningane som alt finst. Samstundes bør dei årlege rammene for ei ordning med lågrisikolån kunna vera på storleik med den grunnfinansieringsordninga me har hatt dei siste åra.

       Stortingsmeldinga om evaluering av SND kom mykje seinare enn tidlegare føresett. For det første gjer det at me må etterløyva pengar nå. Men det som verre er, er at det også kan gjera at handsaminga i Stortinget ikkje vert så grundig som denne viktige meldinga fortener.

       Senterpartiet hadde elles rekna med at det hadde vorte teke omsyn til at eit stortingsfleirtal gjekk inn for å avvikla grunnfinansieringsordninga då stortingsmeldinga om evaluering av SND nyleg vart framlagd. Eg må berre tilstå at det forundra meg og fleire ikkje lite at departementet ennå ikkje er i stand til å ta eit signal frå eit stortingsfleirtal. I den samanhengen er det nyttig å kunna syna til nå at det i alle fall er klart for alle parti i innstillinga til saka i dag at så er tilfellet. Elles reknar eg med å koma tilbake til dette både i innstillinga og debatten om stortingsmeldinga om SND seinare.

       Unn Aarrestad fra Senterpartiet sier at det trengs penger til en overgangsordning. Det var i så fall akkurat like stort behov for penger til en overgangsordning til jul, og hvorfor gikk ikke Senterpartiet inn for det da? Dette er en bevilgning etter at vi har behandlet statsbudsjettet og salderingsproposisjonen og før vi behandler revidert nasjonalbudsjett, etter at vi har mottatt meldingen om SND og mottatt revidert nasjonalbudsjett, som skal behandles om få uker. Dette viser mellompartienes slingring, og det viser kanskje også Arbeiderpartiets manglende evne til å få fram saker helhetlig og i tide. Først bevilger vi pengene, og så tar vi prinsippene etterpå. Og såkornkapitalfondet er fortsatt i det blå. Dette skaper et meget uryddig inntrykk.

       Høyre mente det vi sa til jul. Grunnfinansiering har vi nok av statsbanker til å ta seg av allerede, og egenkapitaldivisjonen driver aksjeoppkjøp i private bedrifter. Først fikk vi delingsmodellen, som tvang småbedriftene til å selge 34 %, og så stod SND klar til å kjøpe. Videre gir dette forskjellsbehandling mellom ellers like private bedrifter, der én bedrift får statlige penger til å oppgradere produksjonsutstyret sitt, mens nabobedriften som er konkurrent, ikke får det. I denne saken hadde mellompartiene det så travelt med å løpe fra konsekvensene fra sin egen politikk til jul, at de ikke kunne vente på den saken som allerede ligger inne, og som skal behandles om få uker. Jeg er derfor veldig spent på om også Venstre foretar en slik helomvending, eller om de fortsatt mener det de mente til jul.

       I innstillingen sies det at dagens grunnfinansiering skal erstattes av økt statlig risikotaking, og at dette skal fremlegges i SND-meldingen. Det kan derfor virke på meg som om Arbeiderpartiet har tillatt Senterpartiet indirekte å sitte på fanget mens de skrev SND-meldingen - den samme meldingen som man ikke hadde tid til å vente på. Seriøst er det i hvert fall ikke. Dette har gitt mellompartiene den fordelen at de kunne dokumentere noen kutteforslag til jul, dokumentere noen prinsipper, og så deler de pengene ut igjen til påske - og kan altså ikke vente på to saker som vi allerede har fått. Med det opplegget som Senterpartiet ivrer for, økt statlig risikotaking gjennom SNDs låneordninger, vil resultatet bli økte offentlige utgifter, økt risiko for staten og gunstigere lån fra disse statlige låneinstitusjonene enn det de private konkurrentene kan gi. For Venstre, som er opptatt, sier de, av den økte statlige makt, for stor statlig dominans i næringslivet og urettferdig konkurranse mellom private og offentlige aktører, må dette fremstå som noe ordentlig søl, og jeg er ganske spent på Venstres stemmegivning i saken.

       Høyre står igjen om det som var fire partiers fellesstandpunkt og merknader så sent som før jul. Dette danner for øvrig et mønster som bekymrer meg. Senere i dag skal vi behandle ny fiskebåtfinansiering. Her har Senterpartiet hoppet over fra fellesmerknader med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og støtter nå Arbeiderpartiet når det gjelder å forhindre fornyelsen av fiskeflåten - helomvending siden jul. Dette lover ikke godt for såkalt mellompartiregjering. Først klarer de knapt å bli enige om noe, og når de blir enige, hopper ett eller flere partier av få måneder etterpå og støtter Arbeiderpartiet likevel.

       Jeg har latt være å berøre alle de prinsippene og detaljene vi skal utforme for et fremtidig SND. Det vil Høyre gjøre ved behandlingen av meldingen. Og vi er lei oss for at ikke også mellompartiene og Arbeiderpartiet da har anledning til å se prinsipp og bevilgninger i sammenheng.

Kristin Krohn Devold (H) : Høyre som vindmøller som slår til alle kanter? Nei! Men vi slår ganske hardt ned på ditt parti, representanten Aarrestad, for det er vel i første rekke ditt parti som markerer helt andre holdninger i dag enn det man gjorde før jul.

       Du sier at Senterpartiet står fast på å ville avvikle nåværende grunnfinansieringsordning. Men den bevilgningen vi vedtar i dag, er jo den helt alminnelige, ordinære grunnfinansieringsordningen til SND. Det er ikke noe annet. Den er den samme som den var før jul, og som dere går imot etter jul.

       Dernest sier du noe veldig interessant. Du sier at Senterpartiet har fått Arbeiderpartiet med seg på økt risikotaking, altså en ny type finansieringsordning. Jeg ser at den er nevnt i innstillingen til den saken vi behandler i dag. Men det står jo ikke et ord om det i selve proposisjonen. Betyr det du sier at Senterpartiet har fått Arbeiderpartiet med før SND-meldingen ble fremlagt, til å binde seg til spesielle løsninger og spesielle fremtidige prinsipper, før saken er fremlagt, og før næringskomiteen har fått den til behandling? I så fall syns jeg det bare bekrefter akkurat det jeg sa i sted, at Arbeiderpartiet i denne saken dessverre har tillatt seg å ha Senterpartiet på fanget mens det skrev sin egen melding.

Presidenten: Presidenten vil minne om at hele innlegget skal rettes til presidenten og ikke til representanter i salen.

       Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Lars Gunnar Lie (KrF) : Kristeleg Folkeparti er i denne innstillinga med på å auka låneramma for grunnfinansiering med 250 mill. kr. Det er ut frå ei nøktern, pragmatisk haldning til dei ordningane som vi ønskjer skal fungera for næringslivet. Vårt første poeng er altså at det er av omsyn til næringslivet vi er med på dette.

       Vidare har vi i fleirtalsinnstillinga skrive inn dei premissane som vi meiner skal liggja til grunn for denne ordninga og den løyvinga vi no er med på.

       For det tredje: Når det gjeld strukturen og korleis dei ulike ordningane skal dimensjonerast og fungera, vil vi frå Kristeleg Folkeparti si side koma attende til det i samband med meldinga om SND som næringskomiteen no har til handsaming.

Reidar Johansen (SV) : Når det gjelder grunnfinansieringsordninga, vil jeg bare komme med et par merknader fra SVs side. Vi har ingen prinsipielle motforestillinger mot at staten spiller en særdeles aktiv rolle også gjennom sine egne organ. Vi har heller ingen prinsipielle motforestillinger mot at SNDs grunnfinansieringsordning som sådan fungerer.

       Vår innvending både da vi behandlet budsjettet i desember, og for så vidt også når vi skal behandle meldinga om SND, er måten grunnfinansieringsordninga fungerer på. Vi ønsker ikke en statlig ordning som blir brukt bevisst i en statlig strukturpolitikk som ikke tjener de interessene som vi ønsker å forsvare. I den henseende tror jeg nok vi er rimelig enig med Senterpartiet. Når det gjelder den bevilgninga vi gjør i dag, er det en praktisk tilordning i et system i påvente av behandlinga av SND-meldinga.

       Men jeg har lyst til å føye noen kommentarer til den smule debatt det har vært mellom Høyre og Senterpartiet. Den er i og for seg ganske interessant. Jeg må si at representanten Krohn Devolds prinsipielle argumentasjon for statlig eierskap, statlig aktivitet, kommer i et litt merkelig lys når vi senere i dag skal behandle et par andre saker der Høyre ikke i det hele tatt legger noen begrensninger på seg når det gjelder statlig inngripen, statlige støtteordninger. Den prinsipielle holdninga til statlig virksomhet, statlig aktivitet, fra Høyres side tror jeg ikke er av reell prinsipiell karakter. Den er seg sjøl nærmest - for å si det slik. Jeg syns overskriften på representanten Krohn Devolds innlegg på mange måter kunne være et spørsmål: Hvor er du Lars Sponheim, kan du komme inn her og ordne opp mellom mellompartiene, så vi får den holdninga dere stod for i budsjettbehandlinga? Jeg syns at Senterpartiet fortjener ros for at de har tatt inn over seg den virkeligheten vi nå tross alt er en del av, og forsøker å påvirke den. Om vi er enig i de enkelte detaljer, er annen sak. Men jeg syns representanten Krohn Devold og Høyre kanskje burde hatt en litt annen tilnærmingsmåte, fordi dette i stor grad faktisk angår hennes egne velgere rundt i Distrikts-Norge.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Vi har her opplevd en debatt om hvem som spiser middag med hvem, hvem som er enig med hvem, og hvem som har endret standpunkt og hvem som ikke har gjort det, siden vi fikk SND-systemet.

       Jeg kan i hvert fall si klinkende klart at Fremskrittspartiet, som var imot opprettelsen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, har vært skeptisk til støtteordningene over fondet helt siden det ble opprettet. Vi ønsker ingen innblanding i næringspolitikken i form av statlige banker og næringsfond som kanaliserer kapital i form av garantistøtte og låneordninger. Det er først og fremst aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner som skal fremskaffe risikokapital. Så jeg vil understreke: Vi har ikke endret vårt syn siden vi fikk SND-systemet.

       Regjeringen hevder i proposisjonen at det er nødvendig å sikre en rimelig kontinuitet i grunnfinansieringstilbudet, og at dette bør skje ved å utvide rammen for grunnfinansieringslån. Selv om denne ordningen betyr at lån gis på forretningsmessig grunnlag, og at låntakeren må stille med høy sikkerhet, kan denne finansieringen i hvert fall i noen tilfeller opptre i direkte konkurranse med ordinær lånevirksomhet i andre banker. Det mener vi er uheldig.

       Vi har egentlig ikke noe kapitalproblem i Norge i dag - i hvert fall ikke på kort sikt - men vi har et kanaliseringsproblem. I dag er det mange potensielle investorer som ikke har tillit til langsiktig lønnsomhet for investeringer i landet vårt. Tilgangen på risikovillig kapital har vært liten på grunn av manglende forståelse for nødvendige fortjenestemarginer. Det er det som er sannheten. Skal kapital i større grad kanaliseres til bedriftene, må vi få et mer næringsvennlig regelverk. Aksjer, obligasjoner og bankinnskudd må ikke beskattes høyere i Norge enn i andre land, ellers vil bedriftene mangle kapital til vekst og utvikling.

       Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets representanter å stemme imot innstillingens romertall.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Den innvilgningsrammen på 150 mill. kr som Stortinget fastsatte ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 for nye lån under SNDs ordinære grunnfinansieringsordning, har vist seg å være for lav i forhold til det normale aktivitetsnivået for den aktuelle perioden, altså første halvår. Nær 130 mill. kr av rammen var brukt opp etter fire måneder. SND har ferdigbehandlet søknader for 40 mill. kr, hvor det på grunn av budsjettsituasjonen ikke er gitt tilsagn. La meg minne om at det til sammenlikning ble gitt tilsagn om grunnfinansieringslån på ca 2 milliarder kr pr. år i de tre foregående årene. Også for SND som institusjon vil det på kort sikt være vanskelig å tilpasse bemanningen til de store variasjonene i rammene.

       Det er derfor positivt at det er et flertall i næringskomiteen for å øke innvilgningsrammene for grunnfinansieringsordningen fra 150 mill. kr til 400 mill. kr. Jeg regner med at dette vil være tilstrekkelig til å dekke næringslivets behov for grunnfinansiering i første halvår 1997. Dette vil sikre at ordningen fortsatt vil fungere som et korrektiv i markedet til andre kredittinstitusjoner på områder med svak konkurranse og manglende tilbud i kapitalmarkedene. Ordningen vil fortsatt bli nyttet til å delfinansiere bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, fortrinnsvis i små og mellomstore bedrifter. Det har vist seg at spesielt næringslivet i distriktsfylkene har behov for denne ordningen.

       Jeg vil understreke at det i grunnfinansieringsordningen ikke skal ligge noe subsidieelement. Den skal fungere som et markedskorrektiv. Ordningen skal dekke alle kostnadene forbundet med den, inklusiv tap på engasjementer og egen administrasjon. Det skal betales utbytte og provisjon til staten. Jeg kan nevne at for regnskapsårene 1993 - 1996 har ordningen gitt et betydelig utbytte til staten, på i alt 127 mill. kr.

       Spørsmålet om grunnfinansieringsordningen fortsatt skal være en del av SNDs virkemiddelapparat har stått i fokus. Jeg mener det er behov for ordningen. Særlig innen områder hvor det er liten konkurranse på tilbudssiden, vil grunnfinansieringsordningen være et viktig markedsmessig korrektiv som gir næringslivet bedre finansieringstilbud. Ordningen foreslås derfor i St.meld.nr.51 (1996-1997) videreført med en sterkere prioritering av små og mellomstore bedrifter, bransjer og distrikter med svikt i tilbudet av grunnfinansieringslån. Nivået på utlånene vil forutsetningsvis bli tilpasset konjunktursituasjonen.

       Jeg har merket meg at komiteen foreslår å etablere en ordning med lavrisikolån, en mellomting mellom dagens grunnfinansieringsordning og risikolånordning. For Regjeringen er det viktig at tilbudet til næringslivet blir opprettholdt. I påvente av den nye låneordningen må SND settes i stand til å tilfredsstille næringslivets behov for lån på områder preget av manglende tilbud. Når det gjelder den langsiktige virkningen, vil jeg for øvrig imøtese Stortingets behandling av den foreliggende melding.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 3398)