| |
TALERE:
Astrid Marie Nistad (A) (ordførar for saka): Næringskomiteen har handsama forslag frå stortingsrepresentantane Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Erna Solberg om å opprette ei støtteordning for små og mellomstore bedrifter sine prosesskostnader ved søksmål i samband med brot på EØS-avtala ved offentlege innkjøp.
Alle medlemene i komiteen er opptekne av at små og mellomstore bedrifter kan og skal ha like moglegheiter til å konkurrere på like vilkår som kommunale og andre aktørar om offentlege innkjøp.
Komiteen er vel kjend med at vi i dag har klagerett til det vanlege domstolsystemet for saker innan offentlege innkjøp, og at vi i tillegg til dei nasjonale klageorgana også har høve til å ta slike problem opp internasjonalt med kommisjonen og EFTA sitt overvakingsprogram. Komiteen er òg kjend med at denne ordninga ikkje vil påføre kostnader når den internasjonale klageretten vert nytta. Men like fullt har alle parti, unnateke Framstegspartiet, bede Regjeringa om å greie ut behovet for ei utvida støtteordning ved brot på EØS-avtala. Bakgrunnen er at vi føler oss rimeleg trygge på at det er mange bedrifter som er lite kjende med eigne rettar og med dei moglegheiter dei har til å vere med på offentlege tilbod i EU/EØS-landa. I tillegg er det eksempel nok på at det i EU-landa ikkje er tilfredsstillande kunnskap om kva rettar norske små og mellomstore bedrifter har til å delta i konkurransen om desse tilboda.
At dette er eit problem, er tydeleg med tilvising til Europakommisjonen si eiga « grønbok », « Public Procurement in the European Union », som peiker på at reglane for offentlege innkjøp ikkje vert følgde i tilfredsstillande grad for offentlege innkjøp i EU/EØS-landa.
Som ikkje EU-land har Noreg og våre små og mellomstore bedrifter eit tilleggsproblem i konkurransen i EU-landa. Med denne bakgrunnen er det at fleirtalet i komiteen vil be Regjeringa få vurdert om ei utvida støtteordning er i samsvar med eller i strid med EØS-avtala.
Det er viktig å ha eit stort trykk på informasjonssida i desse spørsmåla både overfor bedriftene og ikkje minst overfor myndigheitene i EU/EØS-landa. Eg veit at her har Regjeringa følgd opp og vil til kvar tid følgje opp, og fleirtalet i Stortinget ser fram til å få vurdert om det er rom for ei utvida støtteordning for små og mellomstore bedrifter innanfor EU-marknaden, då dette er ein viktig marknad for norske bedrifter.
I den uretta korrekturen til innstillinga i dag er det trykt eit forslag frå Framstegspartiet ved ein inkurie. I den retta innstillinga vil det ikkje vere teke inn, og vil difor ikkje verte teke opp til avrøysting.
Unn Aarrestad (Sp) : Eg må i utgangspunktet seia det er positivt at Høgre nå tek opp dette Dok.nr.8-forslaget. Målsettinga med forslaget er å gjera det mogleg for småbedriftene å betra konkurransen gjennom å bruka EØS-avtalen meir aktivt og effektivt både i Noreg og i EU-landa. Dette er me i Senterpartiet einige i. Dessutan kan det vera vanskeleg å nå fram i EU-systemet med klagesaker. Elles vil eg nok seia at forslaget i utgangspunktet er noko upresist.
I Senterpartiet har me med interesse merka oss at forslagsstillarane frå Høgre har sett at det er reelle problem ved EU/EØS-samarbeidet, ikkje minst for småbedriftene. Senterpartiet har ofte framheva ulike problem i denne samanhengen. Nå vonar me at dette er eit signal om å få til eit samarbeid for å finna løysingar på tvers av den ideologiske skilnaden i EU-spørsmål.
Senterpartiet har også, som forslagsstillarane, sett at priskonkurransen på anbod ikkje er reell. I tillegg er det uheldig at EØS-reglane i så stor grad set grenser for offentlege styresmakter sitt høve til å bruka posisjonen sin som stor innkjøpar til å spela ei nærings- og miljøpolitisk rolle. Her bør det utviklast reglar som gir rom for offentlege innkjøparar til å ta heilskapsomsyn i større grad enn det EØS nå gir rom for.
Med bakgrunn i dette kan det vera ein fordel å godta eit noko dyrare lokalt tilbod framfor eit billegare frå ein fjernare leverandør. Denne vil ofte også ha dårlegare trygging av tilbod om vedlikehald og oppfølging og lengre transport av leveransane. Dette har me alt nå sett mange eksempel på. Derfor er det nå viktig at norske styresmakter er klar over dette, og ikkje alltid skal vera den såkalla « flinkaste guten i klassen ». Det er det berre dei andre EØS-landa som tener på - dei har nemleg heilt andre strategiar.
Senterpartiet meiner også, som forslagsstillarane, at rein utestenging av norske verksemder med usaklege grunnar og på tvers av rettane i EØS-avtalen må motarbeidast. Tilgang til marknaden med offentlege anbod i EØS-området er nettopp ein av dei fordelane som må målast opp mot ulempene i EØS-avtalen. Då tenkjer eg m.a. på suverenitetsavståing og mindre råderett over norsk økonomi.
Nå er det viktig at norske styresmakter yter god nok hjelp til dei enkelte verksemdene når dei vert utsette for urimeleg bruk eller truing med bruk av antidumpingtiltak frå EU. Her må det vera ei sentral oppgåve å arbeida for at rettane til norske verksemder i og utanfor EØS er godt nok kjende. Det er dei ikkje nå. Derfor er forslaget komiteen har kome fram til på dette området, så viktig.
Senterpartiet meiner dessutan at det er eit stort problem ved ei anna side av konfliktsaker under EØS-avtalen at det etablerte tilsyns- og klageorganet på EFTA-sida i EØS, ESA, manglar offentlege innsynsreglar for dokument derifrå. For ESA eksisterer det ikkje eingong eit regelverk som er tilsvarande innsynsreglane i EU-kommisjonen og EU-området. Og det skal vera sikkert og visst at reglane der er temmeleg offentlegheitsfiendtlege. Manglande offentlege innsynsreglar gjer det vanskelegare å følgja ein klageprosess og føra ein offentleg debatt om regelverket og praktiseringa av det. Derfor er det nå så viktig at eit stort fleirtal vil be Regjeringa arbeida aktivt i EFTA for å få innført offentlege innsynsreglar i ESA.
Elles vil eg til slutt få seia at det er svært positivt at Arbeidarpartiet, med saksordføraren i spissen, kom oss i møte i denne saka, slik at det lettare kan verta mogleg å få gjort noko på dette viktige området.
Kristin Krohn Devold (H) : Denne saken er jo i ferd med å utvikle seg til rene idyllen, i forhold til forrige sak!
Det er gledelig at partiene på Stortinget så bredt som her er tilfellet, kan bli enige om politikk også, og ikke bare står hver for seg. Ofte lider jo Dok.nr.8-forslag den skjebne i Stortinget at det bare får støtte av det partiet som kommer med forslaget. I dette tilfellet er jeg veldig glad for at et så klart flertall har samlet seg om den intensjonen som ligger i Høyres Dok.nr.8-forslag, nemlig å komme frem til gode ordninger for norske småbedrifter.
EØS-avtalen er et klart gode for norske bedrifter. Men alle land har en iboende tendens til å ville fordelsbehandle egne bedrifter, og det gjør at også EØS-reglene, som alle andre lover, trenger håndhevelse. Da er det viktig at Stortinget tar ansvar og gir bedriftene reelle rettigheter til konkurranse ved at vi gir dem bistad til å forfølge saken når de har blitt forskjellsbehandlet. Spesielt tror jeg det vil være viktig nå i disse første årene etter at EØS-avtalen ble inngått.
Representanten Unn Aarrestad var positiv til at Høyre har tatt opp saken. Jeg vil gjerne få returnere det med at Høyre er veldig positivt til at også Senterpartiet støtter opp om intensjonene bak forslaget vårt.
Da tror jeg ikke det skulle være behov for å si noe mer.
Lars Gunnar Lie (KrF) : Det skal verta ein kort kommentar frå mi side også.
Kristeleg Folkeparti står bak fleirtalstilrådinga i denne innstillinga. Det som eg vil peika på, er at det er viktig å undersøkja om ei eventuell støtteordning er i samsvar med EØS-avtalen. Men viktigare enn støtteordninga er det kanskje å få fram informasjon om dei rettane norske verksemder har i høve til EØS-avtalen. Det gjeld informasjon til verksemdene sjølve, og ikkje minst i høve til dei som skal lysa ut anbod. Som føregåande talarar har vore inne på, vil nok dei enkelte land leita etter ordningar som gjev føremoner for dei enkelte land sine verksemder.
Med dette vil eg tilrå innstillinga.
Øystein Hedstrøm (Frp) : Det er helt klart at noen norske bedrifter har hatt problemer med å nå fram i anbudskonkurransen i EØS-området etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Sett fra Fremskrittspartiets ståsted er det viktig å få konkurransen til å fungere, slik at nasjonal sjølberging kan avløses av systemer som reduserer kostnader for folk flest, og dermed bidrar til å øke befolkningens livs- og levestandard.
Når det er sagt: Vi ønsker ikke å gå så langt som å innføre en ny statlig tilskuddsordning for små og mellomstore bedrifters prosesskostnader. Vi vil heller bedre bedriftenes rammebetingelser slik at de blir bedre i stand til å stå på egne ben og får større muligheter til å løse sine problemer selv uten å belaste offentlige budsjetter. Her har også næringslivets organisasjoner en rolle å spille, både indirekte og direkte.
Ellers er det på sin plass å minne om at myndighetene gjør en hel del alt i dag for å hjelpe og veilede bedriftene. Det er i Nærings- og handelsdepartementet opprettet et kontaktpunkt for eksport mot offentlige markeder i EØS-området. UD og NHO deltar også med bistand til norske bedrifter som opplever problemer med EØS-avtalen. Hvis norske bedrifter frykter diskriminering i en anskaffelsesprosess, tilbyr departementet hjelp bl.a gjennom å kontakte det aktuelle lands myndigheter for å klarlegge hva som har skjedd. Skulle man likevel ikke nå fram og fortsatt mene man er forbigått, kan det selvfølgelig være både dyrt og tidkrevende å benytte det vanlige domstolssystemet som klageorgan. Men det finnes alternativer. Innklages saken for et internasjonalt klageorgan som EFTAs overvåkingsorgan, ESA, og saken følges opp, må den enkelte bedrift kun bidra med informasjon og slipper videre domstolskostnader.
Som en helhetlig vurdering har Fremskrittspartiet kommet til at vi ikke vil støtte forslaget om en vurdering av behovet for en slik støtteordning nå. Jeg vil derfor anbefale Fremskrittspartiets gruppe å stemme mot punktene 1 og 2 i innstillingen, men stemme for punkt 3.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : EØS-regelverket for offentlige anskaffelser trådte i kraft som en del av EØS-avtalen i 1994. Regelverket innførte en rekke prosedyrer som skal følges i forbindelse med anskaffelser over bestemte terskelverdier. Prosedyrene skal bidra til at anskaffelsesprosessen gjøres åpen og gjennomsiktig samt at kvalifiserte leverandører får like muligheter til leveranser av varer og tjenester uavhengig av opprinnelsesland i EØS-området. EØS-regelverket for offentlige anskaffelser inneholder klare regler for hvordan bedriftene kan gå fram dersom de ønsker å klage på brudd på prosedyrereglene. I henhold til disse direktivene skal alle EØS-landene etablere nasjonale klagesystemer. Dersom bedriften benytter seg av de nasjonale klageorganene, vil de selv måtte betale prosesskostnadene. I Norge har man valgt å benytte det vanlige domstolssystemet som klageorgan for saker innen offentlige anskaffelser, men bare én bedrift har, såvidt vites, til nå ført en slik sak.
I tillegg til de nasjonale klageorganene finnes en internasjonal klagemulighet ved at mulige brudd på EØS-avtalen innenfor offentlige anskaffelser kan innklages for henholdsvis EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Dersom EU-kommisjonen eller ESA velger å følge opp saken, er det EU-kommisjonen eller ESA som blir « part » i saken. Bedriften har derfor verken ansvar eller kostnader i den videre prosess, som kan havne hos EU- eller EFTA-domstolen. Til tross for dette har det kun vært én norsk bedrift som har innklaget utenlandske myndigheter til disse organene. Det synes derfor ikke å være kostnadselementet som hindrer bedrifter i å klage.
Siden EØS-avtalen trådte i kraft, har det etter departementets kjennskap kun vært én norsk klage mot myndigheter i andre EØS-land i forbindelse med offentlige anskaffelser. Vi kjenner heller ikke til at norske bedrifter har benyttet seg av de nasjonale klageorganene i andre EØS-land.
Regjeringen har fra EØS-avtalens ikrafttredelse vært opptatt av å følge med og assistere norske bedrifter som opplever diskriminering på eksportmarkedene. Nærings- og handelsdepartementet har et kontaktpunkt - etablert i 1993 - for å bistå næringslivet ved eksport til offentlige markeder i EØS. Kontaktpunktets oppgaver er først og fremst å informere næringslivet om EØS-avtalen og de mulighetene som foreligger på de offentlige innkjøpsmarkedene i de øvrige EØS-landene, og bistå bedrifter som føler seg diskriminert i disse markedene. Arbeidet innebærer også overvåkning av de offentlige markedene i EØS og oppfølging av spesielle eksportsatsinger. Kontaktpunktet i Nærings- og handelsdepartementet samarbeider bl.a med Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i dette arbeidet.
Departementet gjennomførte i 1996 to kartlegginger over bedrifter og etaters erfaringer med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser. Disse viser at mange bedrifter foreløpig er tilbakeholdne med å satse på det offentlige eksportmarkedet. For få bedrifter følger med på internasjonale anbud, og få bedrifter utarbeider anbud.
Bedriftene trenger derfor først og fremst veiledning og råd i en tidlig fase av eksportsatsingen. Disse undersøkelsene bekrefter departementets erfaringer for øvrig med at EØS-avtalen på området offentlige anskaffelser ennå er for lite kjent, og at behovet for markedsinformasjon og annen bistand til små og mellomstore bedrifter på det nåværende tidspunkt er stort og må prioriteres.
Det må for øvrig nevnes at norske bedrifter har oppnådd en del eksportkontrakter. Det gjelder også små og mellomstore bedrifter.
Forslaget om å opprette en støtteordning for små og mellomstore bedrifters prosesskostnader ved brudd på EØS-avtalen på eksportmarkedene er vurdert av Nærings- og handelsdepartementet. Altfor få små og mellomstore bedrifter forsøker seg i dag på de offentlige eksportmarkedene. Årsaken til det synes ikke først og fremst å være manglende ressurser til å føre rettssaker i forbindelse med EØS-avtalen. Jeg kjenner heller ikke til at norske bedrifter har benyttet seg av de nasjonale klageorganene i andre EØS-land. Nærings- og handelsdepartementet kan derfor i utgangspunktet ikke se behovet for opprettelse av en slik støtteordning. En eventuell støtteordning av denne type vil også måtte notifiseres overfor ESA. Det er lite trolig at den vil være forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregler. Departementet vil imidlertid ikke utelukke at støtte til små og mellomstore bedrifters prosesskostnader kan ytes, til tross for at denne type støtte ikke eksplisitt er listet opp i unntaksbestemmelsene i EØS-reglene for statsstøtte, og vil selvfølgelig gjennomgå det.
Hovedutfordringen nå er å få norsk næringsliv til å satse på de offentlige eksportnæringene, bl.a ved å gjøre EØS-avtalen mer kjent.
Nærings- og handelsdepartementet vil fortsette sitt arbeid med å legge forholdene til rette for eksportframstøt og bistå bedrifter med råd og veiledning dersom de opplever å bli diskriminert. Dette arbeidet vil gjøres i nært samarbeid med bl.a. Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3398 f.)