Sak nr. 6
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Lisbeth Holand og Jorunn Hageler om at Stortinget ber Regjeringa gå gjennom regelverket for garantilottordninga for fiskere, herunder ordninga med forskuddlån, og endre forskriftene for ordninga slik de var utformet før 1. januar 1996 (Innst.S.nr.194 (1996-1997), jf. Dok.nr.8:55 (1996-1997))

TALERE:

       Peter Angelsen (Sp) (ordfører for saken): Jeg vil først få endret et par ord i innstillingen for å få en klarere presisering av hva saken gjelder. Den første endringen gjelder side 2, første spalte, der det nede på siden står et forslag der det henstilles til Regjeringen å drøfte behovet for endring i forskriftene for « garantiordningen ». For å presisere hva vi mener, bør det stå « garantilottordningen ». Det samme gjelder på side 3, i innstillingen til vedtak. Der bør « garantiordningen » endres til « garantilottordningen ».

       Forslaget fra Lisbeth Holand og Jorunn Hageler om å endre forskriftene for garantilottordningen slik at fiskerne får de samme rettigheter som de hadde før 1. januar 1996, har fått betinget støtte fra flertallet i komiteen, og flertallet utgjør alle unntatt Fremskrittspartiet.

       Flertallet har lagt til grunn at det er klare grunner for å se på regelverket på bakgrunn av den utvikling som har vært i fiskeriene hittil i år. Grunnen til at flertallet ikke vil støtte forslaget slik ordlyden i det er, er at minstelottordningen går inn som en del av de årlige forhandlingene om støtten til fiskeriene mellom staten og Norges Fiskarlag. Så således skulle saken normalt være inne i et system hvor Stortinget ikke har behov for å gripe inn. Imidlertid viser det seg at Norges Fiskarlag ikke var enig med Fiskeridepartementet på vesentlige punkter i de endringer som er gjort i regelverket. For ordens skyld vil jeg også nevne at det allerede, med bakgrunn i den negative utviklingen i fiskeriene, har vært drøftinger mellom departementet og Norges Fiskarlag før saken kom til behandling i komiteen, og at forskottslåneordningen ble gjeninnført tidligere i vinter. Flertallet i komiteen, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, foreslår på denne bakgrunn at Stortinget gjør følgende vedtak:

       « Det henstilles til Regjeringen å drøfte behovet for endring i forskriftene for garantilottordningen for fiskere med Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund. »

       Med den form vedtaket har fått, griper en ikke inn i forhandlingene, samtidig som en har erkjent at det er behov for å se på regelverket, slik Norges Fiskarlag har krevd og som departementet har erkjent ved at det fortsatt arbeides med endringer.

       Når det gjelder det forhold at det har vært utredet og gjennomført innstramminger i regelverket, vil jeg for min del gi uttrykk for at det ikke er urimelig ut fra de meget positive og oppløftende prognosene havforskerne har gitt for veksten i bestandene av sild og torsk. På den bakgrunn kunne en forvente at behovet for garantiordninger ville bli vesentlig redusert. For 1997 ble det fastsatt en rekordhøy kvote for torsk, og forventningen til årets fiske var skrudd opp i tråd med det. Det er nærliggende å anta at mange fiskere gikk til ekstra investeringer for å stå best mulig rustet for å møte denne situasjonen, og også satset på torskefisket framfor annet.

       Tilgjengeligheten av torsk har imidlertid blitt betydelig mindre enn det en kunne forvente ut fra forskernes beregninger av størrelsen på torskebestanden. Når en nå ser at forskerne sjøl innrømmer at de må ha tatt feil i bestandsvurderingene, har ikke det bare konsekvenser for bestanden og de framtidige kvotene, men det er også gitt et feil signal til næringen som kan ha ført til feilinvesteringer og kostnadsøkninger det ikke er grunnlag for, og dermed dårligere lønnsomhet for den enkelte aktør.

       I tillegg var det i fjor høst klare indisier på at den store torskekvoten påvirket markedet negativt, slik at det ble prisnedgang. Hvor meget næringen har tapt på dette, er vanskelig å beregne eksakt, men det dreier seg uten tvil om betydelige beløp. Jeg nevner dette sjøl om det ikke har en direkte sammenheng med forslaget. Det er imidlertid en side av samme sak, nemlig lønnsomheten for dem som driver i næringen.

       Når nå direktøren for Havforskningsinstituttet har skrevet til Det internasjonale råd for havforskning og antydet feil i beregningsmodellen som benyttes i bestandsberegningen for torsk i Barentshavet, er det en alvorlig sak. Det er fiskeriministerens ansvar å rydde opp i dette forholdet så klart og så snart som mulig. Jeg vil for ordens skyld nevne at antydningen om at forskerne tok feil i sin bestandsvurdering ble satt fram fra fiskerhold i fjor høst, og jeg tok opp dette forholdet i mitt innlegg ved behandlingen av næringskomiteens budsjettinnstilling. Saken er således ikke ny. Den kommer derfor ikke overraskende på næringen, og heller ikke på fiskerimyndighetene formoder jeg. Jeg vil derfor be fiskeriministeren redegjøre for hva som er situasjonen, og eventuelt si noe om de antatte feilberegningene forskerne har gjort.

       Jeg forutsetter at statsråden vil gi arbeidet med å bedre bestandsberegningene den nødvendige prioritet, slik at de kvoter og prognoser fiskerne skal forholde seg til, kan få den nødvendige sikkerhet og langsiktighet. Dette er av avgjørende betydning for lønnsomheten i fiskerinæringen.

Reidar Johansen (SV) : Garantillottordninga er et særlig sosialt sikkerhetsnett for fiskere som yrkesgruppe. Dette sikkerhetsnettet har fungert i en rekke år. Det har fungert i forhold til ressurssvikt og i forhold til dårlig tilgjengelighet - gjerne i kombinasjon med spesielle klimatiske forhold i perioder av driftsåret. Situasjonen hva angår tilgjengeligheten av torsk og værsituasjonen i vinter har aktualisert debatten om garantilottordninga fordi Norges Fiskarlag og departementet over et par år har ført forhandlinger som har bidratt til å skape et svakere sosialt sikkerhetsnett for denne yrkesgruppa. Dette har vært SVs motiv for å ta opp dette Dok.nr.8-forslaget.

       Vi er for så vidt betinget tilfreds med forslaget til vedtak som framkommer i innstillinga. Men vi hadde ønsket å ta opp vårt forslag slik det var formulert i utgangspunktet, og hadde gjerne sett at Stortinget hadde gitt sin tilslutning til de føringene vi ønsket, fordi dette er av stor betydning for den yrkesgruppa det angår. Garantilottordninga er som jeg sa et sosialt sikkerhetsnett. Den er i og for seg ikke gjenstand for forhandlinger, men blir utformet som forskrifter av departementet. Ramma for garantilottordninga blir avgjort i forhandlinger. Det er ikke den vi snakker om nå. Jeg vil dra fram de føringene som vi helst hadde sett at man fra

       Stortingets side hadde lagt vekt på: Det gjelder de nedre inntektsgrensene for å få utbetalt garantilott. Det gjelder hvor lang egengarantiperioden skal være, og ikke minst gjelder det overgangsordningene mellom minstelottordninga og den ordinære arbeidsledighetstrygdperioden - arbeidsledighetstrygdordninga som gir en del uheldige utslag for yrkesutøverne. Vi har ikke fått flertall for disse føringene i denne saka. Men jeg har et visst håp om at Norges Fiskarlag og departementet vil legge vekt på dette i de samtalene de skal føre.

       Med denne bakgrunn vil jeg - i tillegg til å ta opp vårt eget forslag - signalisere vår subsidiære støtte til innstillinga.

       På denne bakgrunn vil jeg anbefale Fremskrittspar-tiets representanter å stemme mot forslaget.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Reduksjonen av beløpene avsatt til garantilottordningen er i samsvar med den generelle reduksjonen i fiskeristøtten over de siste år. En garantilottordning på uendret 1990-nivå ville innebære at samtlige fiskeristøttemidler og mer til ville gå utelukkende til denne ordningen, slik at her er det også en sammenheng mellom Stortingets bevilgninger til fiskeristøtten og bevilgningene avsatt til dette formål. Det er åpenbart at det har vært nødvendig å foreta regelverksendringer som har redusert ordningens omfang noe, gitt de rammevilkår som størrelsen på den totale støtteavtalen innebærer. De foretatte endringene fra og med 1996, som bl.a innebar en minsteinntektsbestemmelse, må ses i sammenheng med det. Til tross for reduserte midler som kan anvendes til dette formålet, er det selvsagt fortsatt viktig å ha et regelverk som gjør at ordningen fungerer etter intensjonene.

       Fiskeridepartementet er i ferd med å foreta en gjennomgang av regelverket i samarbeid med Norges Fiskarlag. Ved denne gjennomgangen tar vi bl.a sikte på å rette opp de skjevheter som kan oppstå ved at regelen om minsteinntekt blir anvendt uten at unntak kan gjøres gjeldende. Jeg har merket meg at flertallet i næringskomiteen ønsker at Norsk Sjømannsforbund også skal delta i en gjennomgang av regelverket. Jeg har ingen innvendinger mot det, og det vil bli tatt kontakt med Sjømannsforbundet for at også denne organisasjonen skal kunne komme i inngrep med dette arbeidet. Jeg er også innstilt på å foreta en bredere gjennomgang av regelverket for garantilott slik det samme flertallet ønsker. Jeg vil imidlertid i denne sammenheng peke på de begrensningene som ligger i det avsatte beløp til denne ordningen i 1997, og at det setter grenser for hvilke regelverksendringer som kan iverksettes, i hvert fall for inneværende år.

       Jeg vil for øvrig vise til at styret i Garantikassen har fattet vedtak om en forskuddslåneordning for 1. halvår 1997.

       Med det arbeid som er i gang, er det mitt syn at Regjeringen tar de problemene som er oppstått, på alvor, og vil altså følge opp det som er flertallets innstilling i denne sammenheng.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 3399)

       Edvard Grimstad gjeninntok her presidentplassen.