May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (ordførar for saka): Fyrtenesta har dei seinare åra vore igjennom store endringar. Vi har i dag 110 fyrstasjonar, 31 av dei har vaktmannskap, og alle er automatiserte.

       I perioden fra 1976 til 1995 har Fiskeridepartementet gjennomført tre planar for automatisering av fyr og nedlegging av vakthald.

Aud Blattmann (A) : Som nevnt av saksordføreren, har fyrtjenesten i de senere år gjennomgått store forandringer. Modernisering og automatisering er viktig både for å møte kravene fra skipsfarten og for å kunne drive tjenester på en økonomisk forsvarlig måte.

       Etter den foretatte automatiseringen og avbemanningen er det fortsatt 31 bemannede fyr av de totalt 110. Anleggene defineres som fyrstasjoner langs kysten. Samtlige er i dag automatisert. I tillegg finnes det 4 060 fyrlykter og 13 480 faste og 2 065 flytende merker, inkludert lysbøyer. På tross av avbemanning av fyr i perioden 1990-94 er lystilgjengeligheten bedre i 1994 enn den var i 1990. Saksordføreren har redegjort på en ypperlig måte for den rapporten som danner grunnlaget for meldingen, og jeg har ikke behov for å kommentere dette ytterligere. Men jeg vil knytte noen kommentarer til behovet for vedlikehold.

       Komiteen har i budsjettsammenheng og i dagens innstilling understreket at for å oppnå sikker drift av fyr og merker vil en være avhengig av et godt vedlikehold. Jeg er glad for at det fra Regjeringens side i St.meld.nr.46 nå signaliseres at man vil øke innsatsen til vedlikehold av fyr og merker i perioden 1998-2001.

       Spørsmålet om rebemanning av fyr er reist fra flere av høringsinstansene til rapporten. Komiteen ber om at departementet utreder spørsmålet om rebemanning av Bjørnsund, Folda, Vestfjorden, Skomvær, Kjølnes og Vardø fyr spesielt, og at det legges fram som egen sak for Stortinget så snart som mulig.

       På henvendelse fra departementet har komiteen fått opplyst at klargjøring for rebemanning av de nevnte fyr, lønn og drift kan beløpe seg til ca 11 mill. kr, hvorav ca 6 mill. vil være årlige utgifter til lønn og drift.

       Det er viktig at en i utredningen om eventuell rebemanning av de nevnte fyr vurderer ressursbruken i en totalsammenheng og slik at så vel sikkerheten for de sjøfarende som behovet for et økt vedlikehold kan ivaretas.

Johanne Gaup (Sp) : Senterpartiet har vært bekymret for at nedbemanningen av fyr har gått for langt. Det bekreftes på en måte ved at også Regjeringen vil vurdere om det er de rette fyrene som er bemannet. En stor del av høringsinstansene er også av den oppfatning at flere fyr bør rebemannes, og de sier at avbemanningen går på sikkerheten løs.

       Senterpartiet hadde primært allerede nå ønsket rebemanning av fyrene Bjørnsund, Folda, Vestfjorden, Skomvær, Kjølnes og Vardø, men måtte innse at det ikke er flertall i Stortinget for det. Vi er derfor fornøyd med at en samlet komite nå går inn for at vi får en sak om bemanningssituasjonen på fyrene til Stortinget, hvor rebemanning av de nevnte fyrene utredes spesielt. Så får vi ta debatten om rebemanning når den saken kommer, men vi vil ikke gå inn for at flere fyr avbemannes.

       Jeg vil spesielt nevne Vardø fyr, som ligger sånn geografisk til at det er det eneste fyret som har utsikt mot Fiskerhalvøya, hvor all trafikken mellom Norge og Russland går. De russiske båtene er ikke alltid av beste kvalitet. Utenriksdepartementets høringsuttalelse viser, som saksordfører sa, at det var betjeningen på fyrene som bl.a oppdaget krysseren « Murmansk ». Det var ingen trafikksentraler eller andre som oppdaget den, men bemanningen på fyret.

       Når det så gjelder vedlikehold og avhending av fyr, har jeg lyst til å si at jeg fikk et lite sjokk da vi fikk vite hva det kostet å sette i stand de nevnte fyrene. Kostnadene for å sette i stand Skomvær fyr ligger på nesten 2 mill. kr. Nå vet vi at det varsles litt mer penger til vedlikehold av fyr i havnemeldingen. Men det vi ikke vet, og som det er ønskelig å vite, er de samlede kostnadene for å vedlikeholde i hvert fall de bemannede fyrene. Når det gjelder avhending av fyr, må det lages en oversikt over vedlikeholdskostnadene på de fyrene som eventuelt skal avhendes. At aktuelle kjøpere også skal overta vedlikeholdsarbeidet, finner jeg naturlig. Når det gjelder de vernede fyrene, vil det være naturlig at de kommer inn under samme tilskuddsordninger som bygninger på land. Men det bør jo skje noe, ellers vil fyrene som står langs kysten bare forfalle, og det vil muligens ikke være noen som vil overta dem til slutt.

       Det som har vært viktigst for oss, er sikkerheten for dem som ferdes langs kysten, ikke minst vår fiskeflåte. Vi forventer at den saken kommer til Stortinget så snart som mulig, og at de spesielle fyrene utredes der, men også eventuelle andre fyr som det kan være snakk om å rebemanne. Videre forventer vi at vedlikeholdskostnadene også kommer fram, slik at man får den hele og fulle oversikt over hva det kan dreie seg om av økonomiske ressurser.

       Jeg vil forvente at man i hvert fall i løpet av høsten kan få en slik melding som vi har bedt om til Stortinget. Så får vi som sagt ta debatten om bemanningssituasjonen sett under ett der og da.

Thorhild Widvey (H) : Som flere representanter har understreket, er fyrtjenestens oppgave å tilby skipsfarten og de sjøfarende tilfredsstillende navigasjonsdekning, slik at tryggheten blir god både for sjøtrafikken og miljøet. Jeg føler sterkt behov for å understreke at det arbeidet som Fiskeridepartementet har gjennomført når det gjelder automatiseringen av fyr og nedlegging av vakthold, har hatt sterk støtte også fra Høyres side. Det viser seg at det har vært riktig, selv om man i noen tilfeller kan stille spørsmål ved om det er de riktige fyrene som er blitt avbemannet.

       Komiteen peker på at noen fyr, som høringsinstansene har særskilt pekt på, må bli vurdert på nytt. Vi vet at av de i alt 110 fyrstasjonene som vi har i dag, er det 31 som har vakthold, og alle er automatiserte. Selv om jeg ikke tror at 31 er noe hellig tall, for å si det sånn, tror jeg at det nivået man nå har lagt seg på, er riktig. Vi har registrert at Regjeringen ikke fremmer noe forslag om ytterligere avbemanning. Jeg finner likevel grunn til å understreke at det er påpekt at det er noen fyr som kanskje bør rebemannes, men det er også kommet signaler om at det er andre områder omkring i landet hvor man kan avbemanne fyrene, uten at de er navngitt. Stortinget får god anledning til å komme tilbake til det i forbindelse med at det blir forelagt som egen sak.

       Jeg vil også understreke, som mange har påpekt, at for å oppnå en sikker drift av fyrene, er man avhengig av vedlikehold. Det er viktig at man vektlegger nettopp dette i tiden framover.

       Departementet sier at det pågår et omfattende planarbeid for avhending av eiendommer og materiell som Kystverket ikke lenger trenger til eget bruk. Fra Høyres side syns vi det er svært viktig at andre krefter; organisasjoner, institusjoner, kommuner, fylker, stiftelser og andre private som har verdifulle og interessante planer når det gjelder å ta vare på og bruke fyrstasjoner til ulike formål, får anledning til å overta, kanskje også restaurere og vedlikeholde disse fyrene, slik at vi kan ivareta ansvaret for en videre forvaltning av vår statlige kystkulturarv. Det er også svært viktig å understreke at driften av disse fyrene i framtida legges opp slik at de er åpne for allmennheten. Jeg føler også sterkt behov for å vise til Riksantikvarens arbeid som pågår når det gjelder nasjonal verneplan for de fyrstasjonene som er spesielt interessante i vernesammenheng. Stortinget vil på et senere tidspunkt bli forelagt en plan som kort gjengir hvilke fyr som vil komme inn under en slik nasjonal verneplan.

       Som Stortinget tidligere har påpekt, er det behov for å få til et nasjonalt fyrmuseum og det er flott det initiativet som er blitt tatt. Jeg understreker at det da er snakk om ett nasjonalt fyrmuseum, slik at vi ikke nå risikerer at vi får nasjonale fyrmuseum kysten rundt, for å si det mildt. Jeg tror det er svært viktig at vi nå fokuserer på ett nasjonalt fyrmuseum, på samme måte som vi har andre nasjonale museer innenfor andre forskjellige områder - og her er det jo Lindesnes som har utpekt seg.

       Vi har merket oss at Regjeringen kommer tilbake til dette, og komiteen har understreket sterkt at man da med tanke på finansiering og videre oppfølging kommer tilbake i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

Inge Myrvoll (SV) : Dette er jo ei enstemmig innstilling, så vi kan vel ikke forvente en veldig fyrig debatt. Men den dreier seg altså om sikkerhet på havet, og SV har en historie hvor vi har hatt stor skepsis til og motstand mot avbemanning av fyr. Og det kan vise seg at man har en viss erkjennelse av at man kanskje har gått litt for langt, og at man nå skal vurdere rebemanning av en del fyr.

       Men jeg skal dvele litt ved ei side, og det går på det med vedlikehold. I meldinga om havner og infrastruktur for sjøtransport skriver departementet:

       « Det er i dag betydelig etterslep i vedlikeholdet av fyr og merker, og Regjeringen vil øke bevilgningene til dette. »

       Og komiteen sier i innstillinga til denne saken:

       « Komiteen vil understreke at for å oppnå sikker drift av fyra, vil ein vere avhengig av godt vedlikehald. Manglande vedlikehald kan skade til dømes elektrisk utstyr. Komiteen har merka seg at Regjeringa vil kome tilbake til dei økonomiske rammene for vedlikehald i meldinga til Stortinget om hamner og kystforvaltning. »

       Med andre ord: Det er en erkjennelse av at vedlikehold er viktig. Og da har jeg to spørsmål å stille. Det ene er: Hva kan det bety for vedlikehold av fyr enten å få rebemannet en del, eller å få opprettet ambulerende fyrlag? Det andre er: Er de økonomiske rammene som Regjeringa nå legger opp til, tilstrekkelige for å ta igjen det som departementet sjøl kaller « betydelig etterslep »? For det er her jeg er litt skeptisk, nemlig at en erkjenner at en har et etterslep, men kanskje ikke har evnen til å ta det igjen.

Hans J Røsjorde (Frp) : En enstemmig innstilling er kanskje et signal om at man ikke skulle si så veldig mye mer enn det komiteen har sagt, men jeg har bare lyst til å understreke et par av de momenter som komiteen har vært inne på, og utvide ett av dem.

       Sett i sammenheng med forsvar og sikkerhet har betjente fyr tradisjonelt betydd veldig mye når det gjelder å observere trafikk og melde tilbake. Det er noe forsvaret av landet har nytt godt av gjennom å ha hatt bemannede fyr. Det er i og for seg en aktuell problemstilling også i dagens samfunn. Men det er en viss forskjell. Det som tidligere var av trafikk langs vår kyst, kunne man ofte mistenke for å ha helt andre hensikter enn det som ligger i trafikken ellers. Dagens situasjon, i en langt mer avspent atmosfære, er neppe preget av de samme problemer. Allikevel tror jeg det vil være nyttig å ha en viss bemanning av fyrene, slik at man i hvert fall ikke går lenger i nedbemanning enn det man har gjort pr. i dag.

       Nå vet vi at moderne teknologi langt oppveier det menneskelige øyets egenskaper og muligheter til å kunne registrere ting, slik at mye av det som var « brukerfellesskapet » mellom Forsvaret og Fyrvesenet, nå er erstattet av helt andre observasjonsmetoder og -muligheter. I det ligger det altså - etter min mening - at det ikke vil være nødvendig å vektlegge forholdet til Forsvaret like sterkt, og dermed legge inn investeringer for å opprettholde drift av fyr og prøve å opprettholde det gamle mønster. Det ville antakelig være å stri imot den teknologiske utviklingen.

       Da blir det kanskje også viktig å understreke at når man nå har bemannet ned, får man også en balanse mellom det og ønsket om å opprettholde fyr. Og som representanten Widvey var inne på, kan det synes som om interessegrupper nå vil opprettholde fyr som man fysisk sett ikke har behov for - og da får man muligens kostnadene over på andre budsjetter. Hvis det skulle bli resultatet, vil jeg heller ha bemanning på fyrene enn å bruke en mengde penger på å opprettholde det som ble sagt å være nasjonale museer langs den ganske kyst.

       Det er klart at i kystkulturen betyr fyr symbolsk veldig mye, og gjennom historien har fyrene vært en del av et kommunikasjonssystem som har vært helt nødvendig. Men det vil bære galt av sted om man nå skal legge opp til en verneplan for fyr og i tillegg få kostnader i forbindelse med de fyrene som ikke går inn i verneplanen. Derimot virker det som en fornuftig måte å bruke avbemannede fyr på dersom stiftelser og andre kan overta ansvaret økonomisk fullt ut for dette. Så jeg vil advare mot at man nå på en måte skal gå inn i en prosess som gjør at man drar på seg kostnader på andre budsjettkapitler. Det får være opp til dem som har interesse av og økonomisk evne til å bære dette - på det jeg får kalle privat initiativ.

       Når det så gjelder hva komiteen har bedt om knyttet til rebemanning, vil jeg i likhet med de andre si at dette er noe man får komme tilbake til, og så se på den totale nytten av og bruken ved en eventuell rebemanning av fyr. Det må da i så fall være argumenter som er sterke nok til å motvirke de argumenter som gjorde at man i sin tid avbemannet fyrene, og da må det nødvendigvis ha kommet nye ting til som man ikke forutså. Jeg avventer på vegne av Fremskrittspartiet de argumentene før jeg vil sende noen som helst signaler om å styrke bemanningen av fyrene, uten at det foreligger klare grunner til at man skal gjøre det.

       Helt til slutt: På side 4 i innstillingen heter det:

       « Komiteen vil peike på at fyrbetjeninga si viktigaste oppgåve er å sjå til at fyra lyser. »

       Det er svært vanskelig å være uenig i en slik komitemerknad.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Fiskeridepartementet har i stortingsmeldinga om Vurdering av den gjennomførde nedlegginga av vakthaldet på fyr presentert sin vurdering av den foretatte avbemanningen.

       Bakgrunnen for framleggelse av meldingen er som kjent Stortingets enstemmige tilslutning 18. juni 1993 til innstillinga fra sjøfarts- og fiskerikomiteen, hvor det het:

       « Stortinget ber Regjeringen ta opp arbeidet med automatisering og avfolkning av fyrstasjonene langs kysten til ny vurdering med bakgrunn i nye behov som er påvist for overvåking av skipsfart, sikkerhet og miljø. Dette må foretas i forbindelse med en samlet gjennomgang av oppgaver og ansvarsfordeling for en bedre koordinering mellom ulike instanser som opererer innenfor miljø og sikkerhet langs kysten. »

       I St.prp.nr.1 for budsjettåret 1993-1994 fra Fiskeridepartementet gjorde så departementet det klart at

       « Fremdeles vil så mange som 31 fyr være bemannet. Etter debatten i Stortinget den 18. juni 1993 vedrørende automatiseringen og avbemanningen av fyrstasjoner, går Regjeringen inn for å fullføre moderniseringsplanen, for så å komme tilbake til Stortinget med en evaluering av gjennomføringen og konsekvensen av programmet, også i forhold til sikkerhets- og miljøaspekter. Før slik evaluering foreligger, er det ikke aktuelt å foreta ytterligere endringer med hensyn til bemanning o.a. på fyrene. En slik evaluering vil også omfatte muligheten for rebemanning av fyrstasjoner, hvis dette blir aktuelt pga. sikkerhet og miljø. »

       Fiskeridepartementet fikk så utarbeidet en rapport. Rapporten ble sendt på høring til en lang rekke instanser, og departementet mottok ca 50 uttalelser. Disse ble det, naturlig nok, lagt stor vekt på under arbeidet med den foreliggende meldingen.

       Fiskeridepartementets overordnede mål innen kystforvaltning er å trygge ferdsel på sjøen og bidra til effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Det skal særlig tas hensyn til at infrastruktur og organisering tilpasses trafikk- og transportmønster og de stadig skjerpede krav til sikkerhet, både av hensyn til menneskelig sikkerhet og miljøet omkring.

       Fiskeridepartementet har lagt til grunn at denne oppgaven, med dagens teknologi og med bakgrunn i tidligere utredninger, kan ivaretas ved automatiserte og avbemannede stasjoner.

       Det er Fiskeridepartementets og Kystdirektoratets mål at tilgjengeligheten av fyrenes signaler skal være minst 99,8 %. Dette er også de internasjonale kravene. Tilgjengeligheten av fyrsignalene registreres gjennom feilmeldesystemet for de ubemannede fyrene, og innrapportering av feil for de bemannede fyrene.

       Komiteen har pekt på at for å oppnå sikker drift av fyrene vil en være avhengig av godt vedlikehold. Det er jeg selvsagt enig i. I stortingsmeldingen om havner og infrastruktur for sjøtransport uttaler Regjeringen:

       « Vedlikeholdet de senere år har ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde bygningsmassen. ... Regjeringen vil derfor øke innsatsen til vedlikehold av fyr og merker i perioden 1998-2001.

       Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998-2001 legger Regjeringen til grunn at 833 mill. kr benyttes til utbygging og vedlikehold av merker og fyr. De fire forutgående år er det bevilget 790 mill. kr. »

       I forhold til en videreføring av det nivået som ligger i budsjettet for 1997, legges det altså opp til en økning på 100 mill. kr.

       Samferdselskomiteen uttaler i innstillingen at meldingen ikke i tilstrekkelig grad fokuserer på den foretatte avbemanningen av fyrstasjoner og den virkning den har hatt på sikkerheten på sjøen. Jeg vil her vise til at det i mandatet for den foretatte utredningen bl.a het:

       I utredningen sies det bl.a at

       « det ikke er slukte fyr som hyppigst fører til grunnstøting. De viktigste årsakene til grunnstøting er feil ved fyrlykter, lysbøyer, lanterner og at flytende merker er borte eller ute av posisjon, og at faste merker er skadet eller borte. Det må derfor vurderes om overvåkning og kontroll av de over 20.000 enhetene som inngår i det øvrige merkesystemet kan forbedres eller om andre tiltak innenfor denne delen av merkesystemet kan bedre sjøtrafikksikkerheten. »

       I sammendraget heter det videre:

       « Kystverkets mulighet til å forbedre sjøtrafikksikkerheten vil i første rekke være gjennom kvalitetssikring av fyr, fyrlykter, lanterner og sjømerker.

       Den reduserte tilgjengeligheten på lyssignalet fra automatiserte fyr kan i spesielle tilfeller føre til redusert sjøtrafikksikkerhet. Det er imidlertid foretatt en rekke forbedringer på de nær 4.000 fyrlyktene, slik at lyset fra disse er forsterket ved overgang til elektrisk drift. Dette vil ha en positiv innvirkning på sjøtrafikksikkerheten ».

       På bakgrunn av dette og de mottatte høringsuttalelsene samt opprettelse av det indre kystoppsynet mener Regjeringen det er grunnlag for å kunne si at sjøtrafikksikkerheten heller er styrket enn svekket de senere år. Vi innser imidlertid at det er nødvendig med en styrking av vedlikehold av fyr og merker, noe som altså er et innsatsområde i tiden fremover.

       Jeg har registrert at « fyrlykta » har lyst, og i likhet med representanten Molvær Grimstad må jeg derfor be om å få anledning til å komme tilbake til spørsmålet om rebemanningen i et oppfølgende innlegg.

       Noreg har ei lang og verhard kyststrekning, med mykje trafikk av små og store skip og ein fiskeflåte som er i aktivitet heile året.

       Eit farvatn som er ureint og farleg, stiller store krav til våre sjøfolk. Oppgåvene nasjonalt og for Regjeringa er å tilby skipsfarten og sjøfolka tryggleik til å ferdast på kysten, og å syte for at dekninga av ulike navigasjonstenester er tilfredsstillande for alle landsdelar. Fyrtenesta spelar her ei sentral rolle. Då Stortinget vedtok avbemanning av ein del fyr langs kysten, blei det til dels sterke reaksjonar blant brukarane.

       Komiteen ber i denne innstillinga om at seks fyr som nå er avbemanna, blir vurderte på nytt her, bl.a. Bjørnsund fyr på Hustadvika. Eg vil få kommentere dette fyret, som eg har god kjennskap til.

       At havområdet Hustadvika skulle stå utan eit einaste bemanna fyr, er frå fleire hald påvist som lite forsvarleg. Nokre moment som er henta frå rapportar og frå folk som har kjennskap til dette området, er:

       Referansegruppa som var oppnemnd av departementet, viser til utgreiinga frå Innovasjonsmiljø AS, og ber om at rebemanning av fyrstasjonar på utsette havstrekningar blir teke opp att.

       Eg ser også at rapporten viser til at Hustadvika er eit område der nytteverdien av ei rebemanning truleg vil overstige kostnadene. Eg er heilt samd i denne vurderinga og vonar at det frå Kystdirektoratets side ikkje har gått prestisje i denne saka.

       Eg vil be statsråden handsame denne saka så snart som mogleg. Det er ei utruleg viktig sak og betyr mykje for tryggleiken og miljøet. Med ein gamal flåte, både nasjonalt og internasjonalt, med stor miljørisiko har vi mange « miljøbomber » flytande rundt kysten, og då er det viktig at tryggleiken blir gitt høgste prioritet.

       Ut frå dei vurderingane som er komne fram frå ulike rapportar, ser eg ingen grunn til at denne saka igjen skal ut på ei ørkenvandring. Det må nå snarleg gjerast eit politisk vedtak. Rapportane ligg føre, grunnlaget er der, og som sagt, er det no eit politisk vedtak som må gjerast. Eg kjenner statsråden og veit at han er ein fornuftig mann, så eg reknar med ei positiv handsaming.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Frå Kristeleg Folkeparti si side meiner vi at det absolutt er behov for å rebemanne enkelte fyr. Vi meiner at effektiviseringa med å avbemanne fyrstasjonar har gått for langt. Fyrstasjonar som aldri burde ha blitt avbemanna, har blitt avbemanna. Eg meiner ein må sjå på tryggleiksaspektet i eit større perspektiv enn om fyrlykta lyser eller ikkje, og i større grad sjå på kva nytte samfunnet har ved å bemanne fyr på utsette verstrekningar. Og den er svært stor når det gjeld tryggleiken.

       For å illustrere dette kan eg nemne Bjørnsund fyr, som hadde opp til 50 telefonar pr. døgn der leifarande og fiskarar spurde etter kva slags ver det var i området. Dette er ei vanskelig havstrekning som vi i Kristeleg Folkeparti meiner burde ha bemanna fyr. Både av omsyn til miljøet og tryggleiken er det grunnar som talar for rebemanning av fleire fyr.

       Vi håper difor at Regjeringa snarast kjem tilbake med ei utgreiing om rebemanning av dei seks nemnde fyra spesielt, og at ein då i større grad fokuserer på om tryggleiken på sjøen har blitt redusert etter vaktnedlegginga på fyrstasjonar.

       Frå Kristeleg Folkeparti si side er vi klare til å rebemanne fleire fyr og om nødvendig legge inn meir midlar til dette.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Først til representanten Myrvoll: Mitt utsagn om 100 mill. kr. i forhold til det bevilgningsnivået som eventuelt skulle ha vært videreført for 1997, har sammenheng med at bevilgningsnivået i 1997 er lavere enn det var ved inngangen til perioden. Når representanten spør om nivået på etterslepet, er jo det avhengig av hvilket vedlikeholdsnivå man legger til grunn. I forhold til det mest akutte etterslepet og vedlikeholdt er 100 mill. kr tilstrekkelig. Men det er klart at jo flere penger man har, jo bedre vedlikehold kan man ha. Og da vil det til enhver tid være spørsmål om hvilket nivå man legger til grunn for ønsket om standard på vedlikeholdet.

       I meldingen har Regjeringen konkludert med at det er mulig å drive en forsvarlig fyrtjeneste med ubemannede fyr under forutsetning av tilstrekkelig vedlikeholdspersonell. Regjeringen har likevel ikke funnet å ville foreslå en videre avbemanning av fyr i tiden framover, men vil i stedet være åpen for å vurdere en rokering av den eksisterende bemanning.

       Jeg registrerer at samferdselskomiteen i sin innstilling spesielt har bedt om at fyrene Folda dvs. Buholmråsa fyr, Vestfjorden Skomvær fyr, Hustadvika dvs. Bjørnsund fyr samt Kjølnes og Vardø fyr vurderes rebemannet, og at saken legges fram for Stortinget så snart dette er mulig. Det vil vi selvsagt gjøre. Likevel vil jeg allerede nå understreke, som et grovt anslag viser, at årlige

       utgifter til lønn og drift for de fem nevnte fyrene vil ligge på minimum 6 mill. kr. Det er videre anslått et umiddelbart vedlikeholdsbehov i forbindelse med en eventuell rebemanning på ca 5 mill. kr. Det sentrale spørsmål blir da naturlig nok i forhold til den argumentasjon som bl.a representanten Molvær Grimstad hadde, om det vil være riktig sett i forhold til de øvrige oppgavene som er på denne sektoren, å bruke 5 mill. kr i etableringskostnader ved rebemanning, pluss 6 mill. kr pr. år for å rebemanne fyr som har en så vidt god driftssikkerhet som det her er snakk om. Alternativet er å foreta en rokering som det departementet har stilt seg åpen for. Men jeg registrerer at jeg ikke har fått noen vesentlig veiledning fra komiteen om hvilke fyr som eventuelt skulle avbemannes.

       Som allerede nevnt i meldingen, kan Regjeringen vurdere om det er mulig med en rokering av fyrbemanning fra områder med relativt kort avstand mellom bemannede fyr til ubemannede fyr i særlig værharde områder. Rokkeringen vil etter Regjeringens oppfatning måtte skje innenfor rammen for dagens fyrbemanning og i forståelse med fyrtjenestemennene. Og i den utstrekning representantene i Stortinget har råd å komme med om hvilke som eventuelt skal avbemannes, ser jeg selvfølgelig også med interesse fram til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 3474)