Lenke til Stortingets hovedside  

Stortinget
Møte fredag den 6. juni kl. 10 1997


Sak nr. 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Ellen Chr Christiansen om å endre dagens regelverk slik at det åpnes for å gi midlertidig arbeidstillatelser til utenlandske arbeidstakere som ønsker å arbeide i private hjem på midlertidig basis (Innst.S.nr.238 (1996-1997), jf. Dok.nr.8:78 (1996-1997))

TALERE:


       Rune E Kristiansen (A) (ordfører for saken):

       Komiteen har i sin behandling av forslaget fra Ellen Chr Christiansen om å endre dagens regelverk slik at det åpnes for midlertidig arbeidstillatelse - for å si det som også forslagsstilleren har nevnt det - knyttet til retten til å ha hushjelper i Norge i utstrakt grad i forhold til dagens regelverk, enstemmig avvist å imøtekomme det forslaget. Men jeg føler behov for å gi uttrykk for at i hvert fall Arbeiderpartiet distanserer seg fra den beskrivelsen som forslagsstilleren gir i forhold til politiets arbeidsmetoder. Det kan være interessant om dokumentasjonen for det som er beskrevet i forslaget, også kan komme fra forslagsstilleren.

       7Komiteen ser ikke grunn til noen oppmykning knyttet utelukkende til forslaget om at man skal dekke det hushjelpbehovet som forslagsstilleren mener det er « et skrikende behov » for å fange opp. Derimot er jeg noe overrasket i forhold til at både Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti nå ser grunnlag for at man bør endre utlendingsloven. Det er det som i realiteten ligger i dette, i forhold til arbeidstillatelser i Norge også for personer fra land utenfor EØS-området. Jeg er spent på å høre hvilke kriterier de tre partier som står sammen om et forslag om å be Regjeringen « snarest vurdere en oppmyking », tenker seg det for dette - om det skal være et x antall kvoter, eller noe annet. Det syns jeg det kunne vært interessant å få vite, siden de går såpass langt i sitt forslag.

       Arbeiderpartiet er ikke deltaker i noen av forslagene. Derimot avviser vi forslaget fra Ellen Chr Christiansen på det grunnlaget som er referert.


Arild Lund (H) : Jeg vil også bare vise til at vi har vært med på avvisningen av forslaget, men vil samtidig ta opp Høyres forslag, hvor det henstilles til Regjeringen å vurdere om det i dag er for streng praksis når det gjelder å gi midlertidig arbeidstillatelse til utenlandske arbeidstakere fra land utenfor EØS-området. Vi hører jo om tilfelle hvor dette kanskje kan bli fremstilt litt firkantet i media, og det er ikke av veien om Regjeringen ser på dette spørsmålet og finner ut hvorvidt praksisen kunne være noe mildere.
[Neste innlegg av Arild Lund]


Presidenten: Arild Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.


Ola T Lånke (KrF) : En samlet kommunalkomite har kommet til at den vil avvise forslaget fra representanten Ellen Chr Christiansen om å endre dagens regelverk slik at det kan åpnes for midlertidig arbeidstillatelse til utenlandske arbeidstakere som ønsker å arbeide i private hjem. Jeg ser derfor ikke grunn til å skulle bruke svært mange ord på akkurat det forslaget.

       Komiteen har i sin begrunnelse for å avvise forslaget vist til forskriften om utlendingers adgang til riket, som i hovedsak kun gir hjemmel for å innvilge arbeidstillatelse når det dreier seg om personer med høy fagkompetanse, og som det er et klart behov for i Norge. En avgjørende forutsetning i forskriften er altså at den eventuelle stillingen ikke kan besettes med innenlandsk arbeidskraft.

       Fra Kristelig Folkepartis side finner vi det imidlertid søkt om det skulle innføres en unntaksbestemmelse for en så begrenset arbeidssøkergruppe som den som forslagsstilleren er opptatt av. Behovet for flere personer som vil påta seg husarbeid, er muligens til stede i enkelte områder av landet, men skal vi først gjøre noe, må vi også se på om det ikke bør gjøres noe mer generelt.

       Det jeg kan være enig i, er at bestemmelsene i dag praktiseres for strengt, og at det opereres med et noe kunstig skille mellom personer som har det vi kaller ekspertkompetanse på et område, og mennesker som vil gjøre arbeid som ikke krever spesielt høy kompetanse. I dag praktiseres denne bestemmelsen strengt, og Kristelig Folkeparti er derfor enig i at det kan være tid for å se på dette på nytt med tanke på å foreta en oppmyking.

       Vi tror ikke det er klokt nå å gå til en opphevelse av innvandringsstoppen, men vi tror det vil være riktig å foreta en gjennomgang for å se om begrepet kan utvides noe. Bakgrunnen for det er ikke minst at vi ser at det i årene som kommer, kan bli mangel på arbeidskraft på mange områder i samfunnet, ikke bare når det gjelder husarbeid, slik forslagsstilleren er opptatt av, men også på ulike andre områder. Vi ser allerede at det innføres betydelig arbeidskraft i helsevesenet og i bygg- og anleggsbransjen i dag, riktignok fra EØS-området. Det jeg også kan være enig med forslagsstilleren i, er at det vil

       være riktig å utvide denne adgangen til å gjelde land også utenfor EØS-området.

       Når jeg sier at vi i tiden som kommer, vil se økende behov for innførsel av arbeidskraft til Norge, skyldes det ikke minst også de lave fødselstallene på 1980-tallet, som gjør at ungdomskullene i årene framover blir atskillig mindre. Ifølge opplysninger fra Statistisk sentralbyrå vil disse kullene de nærmeste 10-15 årene være om lag 15.000 mindre hvert år enn tilfellet var på 1980-tallet.

       Å si i dag eksakt hvor stort dette behovet blir, er vanskelig, ikke minst også fordi det er vanskelig å fastslå hvor stor nettoinnvandring vi vil få i de kommende årene. Blir denne innvandringen stor, vil også det påvirke ungdomskullene. Blir den liten, vil kullene bli mindre. I tillegg vil naturligvis ikke minst utviklingen på arbeidsmarkedet spille en vesentlig rolle. Men i dag ser vi en betydelig nedgang i antall ledige, ikke minst for gruppen under 25 år.

       Til sammen vil vi likevel trekke den konklusjonen at det er grunnlag for å vurdere en utvidelse av utlendingsforskriften til å omfatte andre arbeidssøkere enn dem som har høy utdannelse. En faktor som vi har pekt på i forbindelse med behandlingen av integreringsmeldingen, og som vi vil komme tilbake til, er også arbeidet med å få en raskere godkjennelse av innvandrernes kompetanse i Norge, slik at deres ressurser kan komme raskere i bruk.

       På bakgrunn av det jeg nå har sagt, har Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i innstillingen der vi ber Regjeringen snarest vurdere en oppmyking av dagens regelverk for å imøtekomme behovet for utenlandsk arbeidskraft utover ekspertkompetanse og slik at personer også utenfor EØS-området kan få arbeidstillatelse.

       Jeg merket meg at representanten Rune Kristiansen spurte om hvilke kriterier vi ville legge til grunn for en utvidelse. Disse partiene har ikke gått inn på å vurdere kriteriene nærmere. Vi har vist til bakgrunnen som ligger for forslaget vårt, behovet for flere som søker arbeid, og vi har ønsket at Regjeringen skal vurdere nettopp utlendingsbestemmelsen i lys av denne situasjonen, som er beskrevet både i innstillingen og i det jeg har sagt i innlegget mitt her. Jeg håper også Regjeringen kan bidra med å utforme kriterier slik at vi får en sak tilbake til Stortinget om dette om kort tid og kan få en åpnere praksis.

       Med dette vil jeg ta opp forslaget fra de tre partiene.


Presidenten: Ola T Lånke har tatt opp det forslaget han refererte til.


       Ellen Chr Christiansen (Uav) : Jeg har lyst til først å rose mindretallet for det forslaget som er fremmet. Jeg synes det er veldig positivt at det er flere i denne sal som faktisk ønsker å få en vurdering av om vi også skal slippe arbeidstakere utenfor EØS-området inn, hvis de kan bidra med verdifull arbeidskraft som Norge trenger.

       Jeg er langt på vei enig i at det forslaget jeg opprinnelig fremmet, er ganske snevert, og jeg er enig i at man kanskje bør se på dette spørsmålet også på et noe bredere plan. Jeg tror det er viktig at vi åpner for at også arbeidstakere som ikke har høyere kompetanse, kan komme til Norge hvis de kan bidra i viktige sammenhenger. Når vi åpner for utenlandske sykepleiere f.eks., kan det vel også godt være at vi trenger å få flere som kan drive med ufaglært omsorgsarbeid blant barn og eldre, og at det vil være en fordel om vi i større grad liberaliserer regelverket slik at dette er mulig. Men jeg innser at et slikt forslag krever en ganske stor gjennomgang og vurdering. Det som er min hovedintensjon med allikevel å ta opp det forslaget som jeg opprinnelig fremmet, er at dette er et forslag som er mulig å gjennomføre ganske raskt, nemlig å åpne for midlertidige arbeidskontrakter.

       Jeg skal ikke legge skjul på at forslaget til en viss grad ble ansporet av diverse uttalelser fra enkeltrepresentanter ved Oslo politikammer. Når Rune Kristiansen ber om dokumentasjon, kan jeg bare vise til at bl.a. Oslo politikammer ved Roger Andresen ganske klart i VG har uttalt seg om sin praksis med å reise rundt og sørge for at hushjelper som er her illegalt, blir sendt ut av landet. Men det går lenger med politiets nidkjærhet i denne sammenheng. Folk som har venner på besøk fra ikke-EU-land som har hjulpet dem å male huset, har opplevd å bli bøtelagt av politiet, og deres venner har blitt truet med å bli sendt ut av landet, fordi man mistenker dem for ikke å være venner. Den typen oppslag synes jeg er ganske skremmende. Jeg synes også at når de samme folk som opplever at politiet griper inn med hensyn til dem som er på besøk hos dem, opplever at innbrudd ikke blir oppklart fordi politiet ikke har kapasitet, settes folks rettsoppfatning på en ganske spesiell prøve. Jeg ønsker at vi kunne sende et signal til Oslo-politiet, at dette ikke er en prioritert oppgave, at det er viktigere at folk som blir rundstjålet og opplever å komme igjen til hjem som er blitt angrepet av tyver, faktisk kan regne med at de tilfellene prioriteres, fremfor å sende ut folk som eventuelt måtte ha jobbet illegalt som hushjelp i kortere tid.

       Når det ellers gjelder behovet for hjelp hjemme, kan jeg bare peke på at det senest i forrige måned kom klart frem gjennom en undersøkelse at for veldig mange kvinner er det å få hjelp hjemme noe av det viktigste for å få dem til å akseptere f.eks lederstillinger. Jeg syns vel at det spesielt for partier som her er så opptatt av å få flere kvinner inn i lederstillinger, burde være et tankekors.

       Samtidig er det slik at mange barnefamilier nok ville velge å leie inn hjelp slik at man kunne tilbringe mer tid sammen med sine barn, men prisene på slike tjenester er i dag så høye at det for vanlige gjennomsnittsinntektsfamilier faktisk ikke vil være økonomisk mulig. Kanskje ville det være en mulighet for norske familier til å bruke mer tid til sosialt samvær og samvær med sine barn hvis prisene på innleid hjelp hjemme var lavere. Det ville føre til at folk fra andre land som har dårlig råd og dårlig økonomi, ville nyte godt av det, samtidig som det

       ville tjene norske familier. Jeg kan ikke skjønne hva som skulle være negativt i det, og at noen skulle tape på noe slikt.

       Jeg har også til slutt lyst til å minne om at det er en ordning for midlertidig hjelp i landbruksnæringen, og det er ingen som kontrollerer at de som har midlertidig arbeidstillatelse for å plukke jordbær, ikke samtidig hjelper til med å male bondens hus eller vaske inne. Jeg vet personlig at det faktisk er ganske vanlig at disse midlertidige arbeidstakerne også gjør andre ting enn å drive innhøsting, selv om jeg ikke tror at det er noen grunn til at politiet skulle begynne å interessere seg for det og reise rundt og kontrollere hva som skjer i landbruket på denne sektoren.

       Jeg tar opp det forslaget som jeg har innlevert.


Presidenten: Ellen Chr Christiansen har tatt opp det forslag hun refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 5 er avsluttet.

       (Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte

       Presidenten: Da er vi klar for votering.


tilbake