|
TALERE:
Rune E Kristiansen (A) (ordfører for saken):
Komiteen har i sin behandling av forslaget fra Ellen Chr Christiansen om å endre dagens regelverk slik at det åpnes for midlertidig arbeidstillatelse - for å si det som også forslagsstilleren har nevnt det - knyttet til retten til å ha hushjelper i Norge i utstrakt grad i forhold til dagens regelverk, enstemmig avvist å imøtekomme det forslaget. Men jeg føler behov for å gi uttrykk for at i hvert fall Arbeiderpartiet distanserer seg fra den beskrivelsen som forslagsstilleren gir i forhold til politiets arbeidsmetoder. Det kan være interessant om dokumentasjonen for det som er beskrevet i forslaget, også kan komme fra forslagsstilleren.
7Komiteen ser ikke grunn til noen oppmykning knyttet utelukkende til forslaget om at man skal dekke det hushjelpbehovet som forslagsstilleren mener det er « et skrikende behov » for å fange opp. Derimot er jeg noe overrasket i forhold til at både Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti nå ser grunnlag for at man bør endre utlendingsloven. Det er det som i realiteten ligger i dette, i forhold til arbeidstillatelser i Norge også for personer fra land utenfor EØS-området. Jeg er spent på å høre hvilke kriterier de tre partier som står sammen om et forslag om å be Regjeringen « snarest vurdere en oppmyking », tenker seg det for dette - om det skal være et x antall kvoter, eller noe annet. Det syns jeg det kunne vært interessant å få vite, siden de går såpass langt i sitt forslag.
Arbeiderpartiet er ikke deltaker i noen av forslagene. Derimot avviser vi forslaget fra Ellen Chr Christiansen på det grunnlaget som er referert.
Arild Lund (H) : Jeg vil også bare vise til at vi har vært med på
avvisningen av forslaget, men vil samtidig ta opp Høyres forslag, hvor det
henstilles til Regjeringen å vurdere om det i dag er for streng praksis når
det gjelder å gi midlertidig arbeidstillatelse til utenlandske arbeidstakere
fra land utenfor EØS-området. Vi hører jo om tilfelle hvor dette kanskje kan
bli fremstilt litt firkantet i media, og det er ikke av veien om Regjeringen
ser på dette spørsmålet og finner ut hvorvidt praksisen kunne være noe
mildere.
[Neste innlegg av Arild Lund]
Presidenten: Arild Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ola T Lånke (KrF) : En samlet kommunalkomite har kommet til at den vil
avvise forslaget fra representanten Ellen Chr Christiansen om å endre dagens
regelverk slik at det kan åpnes for midlertidig arbeidstillatelse til
utenlandske arbeidstakere som ønsker å arbeide i private hjem. Jeg ser
derfor ikke grunn til å skulle bruke svært mange ord på akkurat det
forslaget.
Komiteen har i sin begrunnelse for å
avvise forslaget vist til forskriften om utlendingers adgang til riket, som
i hovedsak kun gir hjemmel for å innvilge arbeidstillatelse når det dreier
seg om personer med høy fagkompetanse, og som det er et klart behov for i
Norge. En avgjørende forutsetning i forskriften er altså at den eventuelle
stillingen ikke kan besettes med innenlandsk arbeidskraft.
Fra Kristelig Folkepartis side finner
vi det imidlertid søkt om det skulle innføres en unntaksbestemmelse for en
så begrenset arbeidssøkergruppe som den som forslagsstilleren er opptatt av.
Behovet for flere personer som vil påta seg husarbeid, er muligens til stede
i enkelte områder av landet, men skal vi først gjøre noe, må vi også se på
om det ikke bør gjøres noe mer generelt.
Det jeg kan være enig i, er at
bestemmelsene i dag praktiseres for strengt, og at det opereres med et noe
kunstig skille mellom personer som har det vi kaller ekspertkompetanse på et
område, og mennesker som vil gjøre arbeid som ikke krever spesielt høy
kompetanse. I dag praktiseres denne bestemmelsen strengt, og Kristelig
Folkeparti er derfor enig i at det kan være tid for å se på dette på nytt
med tanke på å foreta en oppmyking.
Vi tror ikke det er klokt nå å gå til
en opphevelse av innvandringsstoppen, men vi tror det vil være riktig å
foreta en gjennomgang for å se om begrepet kan utvides noe. Bakgrunnen for
det er ikke minst at vi ser at det i årene som kommer, kan bli mangel på
arbeidskraft på mange områder i samfunnet, ikke bare når det gjelder
husarbeid, slik forslagsstilleren er opptatt av, men også på ulike andre
områder. Vi ser allerede at det innføres betydelig arbeidskraft i
helsevesenet og i bygg- og anleggsbransjen i dag, riktignok fra EØS-området.
Det jeg også kan være enig med forslagsstilleren i, er at det vil
være riktig å utvide denne adgangen
til å gjelde land også utenfor EØS-området.
Når jeg sier at vi i tiden som kommer,
vil se økende behov for innførsel av arbeidskraft til Norge, skyldes det
ikke minst også de lave fødselstallene på 1980-tallet, som gjør at
ungdomskullene i årene framover blir atskillig mindre. Ifølge opplysninger
fra Statistisk sentralbyrå vil disse kullene de nærmeste 10-15 årene være om
lag 15.000 mindre hvert år enn tilfellet var på 1980-tallet.
Å si i dag eksakt hvor stort dette
behovet blir, er vanskelig, ikke minst også fordi det er vanskelig å fastslå
hvor stor nettoinnvandring vi vil få i de kommende årene. Blir denne
innvandringen stor, vil også det påvirke ungdomskullene. Blir den liten,
vil kullene bli mindre. I tillegg vil naturligvis ikke minst utviklingen på
arbeidsmarkedet spille en vesentlig rolle. Men i dag ser vi en betydelig
nedgang i antall ledige, ikke minst for gruppen under 25 år.
Til sammen vil vi likevel trekke den
konklusjonen at det er grunnlag for å vurdere en utvidelse av
utlendingsforskriften til å omfatte andre arbeidssøkere enn dem som har høy
utdannelse. En faktor som vi har pekt på i forbindelse med behandlingen av
integreringsmeldingen, og som vi vil komme tilbake til, er også arbeidet med
å få en raskere godkjennelse av innvandrernes kompetanse i Norge, slik at
deres ressurser kan komme raskere i bruk.
På bakgrunn av det jeg nå har sagt,
har Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti fremmet et forslag i innstillingen der vi ber Regjeringen
snarest vurdere en oppmyking av dagens regelverk for å imøtekomme behovet
for utenlandsk arbeidskraft utover ekspertkompetanse og slik at personer
også utenfor EØS-området kan få arbeidstillatelse.
Jeg merket meg at representanten Rune
Kristiansen spurte om hvilke kriterier vi ville legge til grunn for en
utvidelse. Disse partiene har ikke gått inn på å vurdere kriteriene
nærmere. Vi har vist til bakgrunnen som ligger for forslaget vårt, behovet
for flere som søker arbeid, og vi har ønsket at Regjeringen skal vurdere
nettopp utlendingsbestemmelsen i lys av denne situasjonen, som er beskrevet
både i innstillingen og i det jeg har sagt i innlegget mitt her. Jeg håper
også Regjeringen kan bidra med å utforme kriterier slik at vi får en sak
tilbake til Stortinget om dette om kort tid og kan få en åpnere praksis.
Med dette vil jeg ta opp forslaget fra
de tre partiene.
Presidenten: Ola T Lånke har tatt opp det forslaget han refererte til. Ellen Chr Christiansen (Uav) : Jeg har
lyst til først å rose mindretallet for det forslaget som er fremmet. Jeg
synes det er veldig positivt at det er flere i denne sal som faktisk ønsker
å få en vurdering av om vi også skal slippe arbeidstakere utenfor EØS-området
inn, hvis de kan bidra med verdifull arbeidskraft som Norge trenger.
Jeg er langt på vei enig i at det
forslaget jeg opprinnelig fremmet, er ganske snevert, og jeg er enig i at
man kanskje bør se på dette spørsmålet også på et noe bredere plan. Jeg
tror det er viktig at vi åpner for at også arbeidstakere som ikke har høyere
kompetanse, kan komme til Norge hvis de kan bidra i viktige sammenhenger.
Når vi åpner for utenlandske sykepleiere f.eks., kan det vel også godt være
at vi trenger å få flere som kan drive med ufaglært omsorgsarbeid blant barn
og eldre, og at det vil være en fordel om vi i større grad liberaliserer
regelverket slik at dette er mulig. Men jeg innser at et slikt forslag
krever en ganske stor gjennomgang og vurdering. Det som er min
hovedintensjon med allikevel å ta opp det forslaget som jeg opprinnelig
fremmet, er at dette er et forslag som er mulig å gjennomføre ganske raskt,
nemlig å åpne for midlertidige arbeidskontrakter.
Jeg skal ikke legge skjul på at
forslaget til en viss grad ble ansporet av diverse uttalelser fra
enkeltrepresentanter ved Oslo politikammer. Når Rune Kristiansen ber om
dokumentasjon, kan jeg bare vise til at bl.a. Oslo politikammer ved Roger
Andresen ganske klart i VG har uttalt seg om sin praksis med å reise rundt
og sørge for at hushjelper som er her illegalt, blir sendt ut av landet.
Men det går lenger med politiets nidkjærhet i denne sammenheng. Folk som
har venner på besøk fra ikke-EU-land som har hjulpet dem å male huset, har
opplevd å bli bøtelagt av politiet, og deres venner har blitt truet med å
bli sendt ut av landet, fordi man mistenker dem for ikke å være venner. Den
typen oppslag synes jeg er ganske skremmende. Jeg synes også at når de
samme folk som opplever at politiet griper inn med hensyn til dem som er på
besøk hos dem, opplever at innbrudd ikke blir oppklart fordi politiet ikke
har kapasitet, settes folks rettsoppfatning på en ganske spesiell prøve.
Jeg ønsker at vi kunne sende et signal til Oslo-politiet, at dette ikke er
en prioritert oppgave, at det er viktigere at folk som blir rundstjålet og
opplever å komme igjen til hjem som er blitt angrepet av tyver, faktisk kan
regne med at de tilfellene prioriteres, fremfor å sende ut folk som
eventuelt måtte ha jobbet illegalt som hushjelp i kortere tid.
Når det ellers gjelder behovet for
hjelp hjemme, kan jeg bare peke på at det senest i forrige måned kom klart
frem gjennom en undersøkelse at for veldig mange kvinner er det å få hjelp
hjemme noe av det viktigste for å få dem til å akseptere f.eks
lederstillinger. Jeg syns vel at det spesielt for partier som her er så
opptatt av å få flere kvinner inn i lederstillinger, burde være et
tankekors.
Samtidig er det slik at mange
barnefamilier nok ville velge å leie inn hjelp slik at man kunne tilbringe
mer tid sammen med sine barn, men prisene på slike tjenester er i dag så
høye at det for vanlige gjennomsnittsinntektsfamilier faktisk ikke vil være
økonomisk mulig. Kanskje ville det være en mulighet for norske familier til
å bruke mer tid til sosialt samvær og samvær med sine barn hvis prisene på
innleid hjelp hjemme var lavere. Det ville føre til at folk fra andre land
som har dårlig råd og dårlig økonomi, ville nyte godt av det, samtidig som
det
ville tjene norske familier. Jeg kan
ikke skjønne hva som skulle være negativt i det, og at noen skulle tape på
noe slikt.
Jeg har også til slutt lyst til å
minne om at det er en ordning for midlertidig hjelp i landbruksnæringen, og
det er ingen som kontrollerer at de som har midlertidig arbeidstillatelse
for å plukke jordbær, ikke samtidig hjelper til med å male bondens hus eller
vaske inne. Jeg vet personlig at det faktisk er ganske vanlig at disse
midlertidige arbeidstakerne også gjør andre ting enn å drive innhøsting,
selv om jeg ikke tror at det er noen grunn til at politiet skulle begynne å
interessere seg for det og reise rundt og kontrollere hva som skjer i
landbruket på denne sektoren.
Jeg tar opp det forslaget som jeg har
innlevert.
Presidenten: Ellen Chr Christiansen har tatt opp det forslag hun refererte
til.
Flere har ikke bedt om ordet, og
debatten om sak nr. 5 er avsluttet.
(Votering, se nedenfor) Presidenten: Da er vi klar for
votering.
Etter at det
var ringt til votering i fem minutter, uttalte
![]()