Kjellaug Nakkim (H) (ordfører for saken):

       Kort tid før påske framla Regjeringen to stortingsmeldinger. Kulturdepartementet la fram meldingen om de frivillige organisasjonene, mens Barne- og familiedepartementet presenterte sitt forslag til nytt regelverk for tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjonene. Det hadde vært ønskelig at stortingsmeldingen om de frivillige organisasjonene primært hadde blitt behandlet først, sekundært behandlet samtidig med meldingen vi behandler i dag. Komiteen har fått mange sterke henstillinger om en slik behandling. Men komiteen kom fram til at det ikke var mulig å behandle begge meldingene tilfredsstillende på denne siden av sommeren. I ettertid kan vi - etter mitt syn - konstatere at komiteen kanskje har prioritert feil.

       I stortingsmeldingen om de frivillige organisasjonene har Regjeringen nedfelt en del prinsipper som Stortinget skal ta standpunkt til. Det har vært fremhevet fra de aller fleste organisasjonene at regelverket i dagens stortingsmelding ikke samsvarer med de prinsipielle linjene i St.meld.nr.27. Den politiske plattform som blir lagt til grunn for statens politikk overfor de frivillige organisasjonene, samsvarer ikke med det omfattende regelverk vi behandler i dag. Jeg er tilbøyelig til å være enig med organisasjonene. Tonen i de to meldingene er så forskjellig at en ikke skulle tro at disse er framlagt av samme regjering.

       Organisasjonene har rettet til dels sterk kritikk mot meldingen vi behandler i dag. Men forhistorien for dagens behandling av nye tilskuddsregler for barne- og ungdomsorganisasjonene er departementets oppfølging av Riksrevisjonens og Stortingets vedtak.

       I forslaget til nytt regelverk - det er forresten feil å si at det er et nytt regelverk - foreslår Regjeringen bare mindre endringer i forhold til eksisterende regelverk. Jeg vil ikke bruke tid på å redegjøre for hele forhistorien. Jeg synes ikke det er nødvendig, da komiteen i sine generelle merknader i innstillingen har gjennomgått denne.

       Regjeringen foreslo i budsjettproposisjonen for 1995-96 endringer i regelverket og å nedsette et utvalg for å utrede behovet for mer grunnleggende endringer. Høyre og flertallet avviste Regjeringens forslag, men gikk inn

       for å oppnevne et utvalg. Samtidig vedtok flertallet at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene skulle få tilskudd på bakgrunn av moderpartienes stemmetall.

       Utvalget ble oppnevnt ved kgl. resolusjon den 29. mars 1996 - det såkalte Stensrud-utvalget. De nye tilskuddsreglene bygger i all hovedsak på Stensrud-utvalgets innstilling, som ble avgitt 10. januar i år. Utvalgets innstilling har vært til omfattende høring. Komiteen har også gjennomført høringer med flere av organisasjonene.

       Hovedprinsippene i forslaget til nytt regelverk er de samme som i eksisterende regelverk. Det som er nytt, er at det stilles strengere krav til opplysningene som danner grunnlaget for støtten, og at disse opplysningene skal være kontrollerbare.

       Det har, som tidligere sagt, fremkommet sterk kritikk av det nye regelverket. De fleste oppsummerer kritikken slik:

       Man kan ikke se at regelverket inneholder prinsipielle endringer som vil hindre misbruk av ordningen. Det er foretatt innstramninger som gjør det svært vanskelig for organisasjonene. Det vil føre til mer administrasjon og byråkrati med det svært omfattende kontrollsystemet. Flere avslutter uttalelsene med at de ber om at tillit blir den bærende bjelke i regelverket. Tillit var den bærende bjelken i det gamle regelverket, og forhistorien har vist at det ikke var holdbart. Argumentasjonen om at det bare går ut over organisasjonene innbyrdes og ikke staten, har også blitt brukt av enkelte. En slik argumentasjon er ikke holdbar.

       Jeg synes at organisasjonene har liten grunn til kritikk all den tid det er aksept for de aller fleste inngangskriterier og tildelingskriterier. Når det er mange kriterier, medfører dette økt krav til dokumentasjon og kontroll. Dette medfører også en stor innsats fra søkeren vedrørende utarbeidelsen av søknaden om støtte. Stensrud-utvalget, hvor også representanter fra organisasjonene var med, har ikke vurdert å innføre regelverk med færre kriterier, men tatt utgangspunkt i det gamle og oppgradert kontrollen i henhold til kravene fra Riksrevisjonen og vedtak i Stortinget. Tre viktige høringsinstanser - Finansdepartementet, Kulturdepartementet og Justisdepartementet - har påpekt det samme som en enstemmig komite påpeker. Jeg vil sitere fra Finansdepartementets høringsuttalelse:

       « Omfanget av kontrolltiltakene vil nødvendigvis stå i forhold til tildelingskriteriene. Det medfører at dersom det er mange kriterier som må oppfylles for å bli tilskuddsberettiget, blir det tilsvarende mange kriterier som må kontrolleres, og både søkeprosessen og kontrollinnsatsen blir ressurskrevende. »

       Siden verken Stensrud-utvalget eller organisasjonene har tatt opp spørsmålet om at antall kriterier bør bli færre, og når Regjeringen også i hovedsak slutter seg til utvalgets innstilling, som rimelig er, har komiteen lagt dette til grunn. Flertallet i komiteen har da også i all hovedsak sluttet seg til departementets forslag. Jeg skal senere komme tilbake til noen av endringsforslagene. Det som jeg imidlertid synes det er viktig å påpeke, er at det tilsynelatende virker som om dette nye regelverket, ifølge departementet, ikke vil medføre noen særlig økte ressurser verken administrativt eller økonomisk, noe jeg er sterkt tvilende til kan medføre riktighet. Det forutsettes riktignok en økning av budsjettrammen, fra 700.000 til 1 mill. kr, og at denne økningen skal belastes kap. 857 post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner. Men det som nå blir viktig, er at departementet oppfyller sin forpliktelse til å veilede og rådgi organisasjonene. Dette må medføre at departementet må stille ressurser til rådighet.

       Verken Stensrud-utvalget eller departementet har kunnet tallfeste hva det nye regelverket vil påføre organisasjonene av kostnader. Det er derfor viktig at ordningen blir evaluert så snart det er mulig, bl.a om organisasjonene blir påført så store belastninger og kostnader som de frykter. Og en annen viktig side: Står disse kostnadene i forhold til størrelsen på de økonomiske tilskudd både for den enkelte organisasjon og i sum for staten? Dette er også et av de grunnleggende element i St.meld.nr.27. Samtidig bør organisasjonene i egen-interesse være en pådriver for at en slik evaluering gjennomføres så snart det overhodet er mulig.

       Så over til dissensene i innstillingen. Slik jeg tidligere har sagt, er det et klart flertall for hovedlinjene i forslaget. Det er foreslått ti inngangskriterier for gruppene A, B og C. For gruppe D er inngangskriteriene noe annerledes, da gruppe D skal dekke små organisasjoner og organisasjoner i vekst. Organisasjonene har noe forskjellig syn på punktet om at tellende medlemmer under fylte 26 år må utgjøre minst 60 % av det totale antall medlemmer. Flere av organisasjonene har foreslått at det er medlemmer under fylte 30 år som må utgjøre minst 60 %. Flertallet er enig i at regelverket bør beholde ungdomsprofilen, og at den nye aldersgrensen blir hevet fra 25 år til under fylte 26 år. Videre slutter flertallet seg til at kravet til antall tellende medlemmer blir redusert fra 1 500 til 1 200.

       Når det gjelder hvilke organisasjoner som skal gå inn under regelverket, har flertallet foreslått at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene fortsatt skal motta støtte basert på moderpartienes stemmetall. Det kan argumenteres både for og imot en slik ordning. Men dette er et enkelt system som ikke kan manipuleres, det trenger ingen kontroll, og man får samlet tilskuddet til disse ungdomsorganisasjonene på ett sted. Jeg forutsetter at komiteens mindretall vil redegjøre for eget syn.

       Et mindretall bestående av Høyre og representanten Wetterstad er uenig med flertallet i komiteen i at bransje-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner skal komme inn under tilskuddsreglene. For Arbeiderpartiet har dette vært en så viktig sak at Regjeringen har gått med på at dobbeltmedlemskap i samme organisasjon skal være tellende og dermed inngå flere ganger i det totale antall medlemmer. Departementet har i meldingen sterkt frarådd dette, men det at LO-ungdom skulle kunne få søke tilskudd, teller mer for Arbeiderpartiet enn å få et stringent regelverk som ikke oppfordrer til triksing.

       Det forundrer meg at departementet har kunnet gå med på en slik endring. Flertallet henviser i denne forbindelse til at når det gjelder idrettsaktivitet, er det antall medlemskap som telles, selv om aktiviteten skjer i samme idrettslag. Fleridrettslag har mange forskjellige aktiviteter, og medlemmene kan delta i flere av disse, men de har meg bekjent kun ett medlemskap i laget.

       Komiteen har enstemmig foretatt to endringer i forhold til departementets forslag. Det ene endringen gjelder medlemslister lokalt og bekreftelsen av disse. Komiteen foreslår at det må være tilstrekkelig at listene signeres av leder og en annen voksen person som styret har gitt fullmakt til å signere på vegne av organisasjonen. Den andre endringen er at organisasjonenes sentrale medlemsregistre ikke skal kunne kreves utlevert. Komiteen foreslår at tilskuddsmyndighetene og deres representanter skal ha innsyn i slike registre på stedet. Komiteen legger vekt på at tilskuddsmyndighetene må ha rett til innsyn, men finner det ikke riktig at organisasjonene skal kunne pålegges å utlevere eller kopiere medlemsregistret.

       Komiteen har dessuten vektlagt at det kan ta noen tid for en del organisasjoner å få bygd opp et sentralt medlemsregister, og foreslår at departementet kan gi dispensasjon fra dette fram til og med grunnlagsåret 1999.

       Så vil jeg få lov til å orientere om en endring av teksten i innstillingens forslag II. Fordi vi ikke kan gjøre vedtak når det gjelder forskrifter, vil jeg endre teksten til å lyde:

       « Det henstilles til Regjeringen å gjøre følgende endringer i utkast til forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. »

       Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag i innstillingen der Høyre er medforslagsstiller.

       Grethe Fossli (A) : Denne saken har en noe spesiell bakgrunn og har derfor ikke vært lett å behandle. Årsaken til at departementet måtte sette i gang arbeidet med å utarbeide nye regler for tilskuddsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner, er at det i 1995 kom store avisoppslag om at noen ungdomsorganisasjoner jukset med medlemstallet.

       Stortinget drøftet tilskuddsreglene i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996, da departementet hadde fremmet forslag om endringer og presiseringer i det eksisterende regelverket, samt at det skulle nedsettes et eget utvalg. Flertallet i komiteen var ikke villig til å endre regelverket på det tidspunktet, bortsett fra på ett område: De flyttet de politiske ungdomsorganisasjonene over til Administrasjonsdepartementets budsjett, slik at de fikk tildelt sine tilskudd etter moderpartienes stemmetall. Vi i Arbeiderpartiet ville allerede på dette tidspunktet endre regelverket, men ble altså nedstemt.

       Sjelden har vi opplevd at medias engasjement i en sak har spilt så stor rolle som i denne saken. Det er bra at pressen engasjerer seg, men jeg har en følelse av at enkelte aviser overdimensjonerte denne saken - spesielt når vi i ettertid har fått fram sannheten i saken. De fleste av de ungdomsorganisasjonene som ble anklaget for juks når det gjelder medlemstallet, er i dag frikjent.

       Departementet oppnevnte så Stensrud-utvalget til å utrede dette arbeidet, og det avgav sin innstilling i januar 1997. Det er dette utvalgets innstilling som har dannet grunnlaget for det forslaget til regelverk som vi nå behandler.

       I NOU 1997:1 er det en liste over de ungdomsorganisasjonene som fikk støtte i 1997. Der er det organisasjoner med alt fra ca 200 og opp til ca 40.000 medlemmer. Det er klart at et slikt spenn i størrelse og aktivitet gjør det vanskelig å lage et regelverk som passer for alle.

       Viktig for oss er det at det skal være mange kriterier for å få støtte, slik at en kan fange opp mangfoldet av organisasjoner. Samtidig må kriteriene kunne følges og være kontrollerbare.

       Med det mangfoldet vi har av organisasjoner, vil det også være forskjellig syn på regelverket. Jeg ville vært meget forundret om departementet hadde klart å gjøre alle til lags. I den forbindelse har jeg lyst til å gi honnør til Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner. De har vært til god hjelp, og de har også opptrådt på en måte som gjør at jeg føler at vi har hatt å gjøre med en seriøst arbeidende organisasjon.

       Så over til innstillingen igjen. Som det fremgår av denne, er det ikke mange endringer som vi anbefaler at departementet gjør i de foreslåtte forskriftene. Sammen med Høyre har Arbeiderpartiet anbefalt at de politiske ungdomsorganisasjonene fortsatt skal få sin støtte ut fra stemmetallet til moderpartiet, slik Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og SV foreslo og fikk gjennomført i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Vi har brukt tid på å gjennomdrøfte dette, da det ikke har vært noen enkel sak. Vi valgte å stemme for videreføring av denne ordningen, og dermed ikke å støtte departementets forslag. Vi har sett av engasjementet til de øvrige partiene at de har reagert sterkt på dette, og jeg har forstått at årsaken er at AUF da får mer penger enn etter den andre ordningen.

       Jeg har også sett Eli Sollied Øveraas' sammenligning mellom Søndagsskoleforbundet og FpU. Til det vil jeg si at dette er en merkelig sammenligning. Jeg kjenner FpU dårlig, så jeg vil bruke AUF som eksempel: AUFs medlemmer betaler medlemskontingent. Totalt tilfører de 300.000 - 400.000 kroner til organisasjonen, mens søndagsskolemedlemmene meg bekjent ikke betaler noen kontingent. Det er vel også relativt mye dyrere å drive en organisasjon som AUF enn å drive søndagsskolene. Før øvrig lurer jeg på hvor Sollied Øveraas har fått de tallene hun oppgir i intervjuet i dagens Nationen. FpU fikk i 1996 gjennom stemmestøtteordningen 293.068 kr. Riktignok har Fremskrittspartiet vind i seilene for tiden, men jeg håper ikke de vil komme opp i samme stemmetall som Arbeiderpartiet fikk ved siste stortingsvalg. De 1,7 mill. kr er nok minst 1 mill. kr fra sannheten.

       For øvrig vil andre komme tilbake til dette i seinere innlegg.

       Det er to regler i forslaget til regelverk som jeg spesielt vil fremheve. Det ene kaller jeg demokratikravet. Vi ønsker en aktiv politikk for å stimulere barn og ungdom til deltakelse og medansvar i samfunnet. Vi har både gjennom lovverket og ved ratifisering av FNs konvensjon om barnets rettigheter slått fast prinsippet om barn og ungdoms rett til å si sin mening og å bli hørt. Gjennom barne- og ungdomspolitikken er det viktig å sikre en god dialog mellom barn og voksne, slik at de unges behov og interesser blir tatt på alvor. Jeg har selv opplevd hvor seriøst barn jobber når de vet at de blir hørt i den organisasjonen de er medlem av.

       Jeg har også lyst til å knytte noen bemerkninger til fordelingen av støtten på grunnstøtte og prosjektstøtte. Det er bra at det legges størst vekt på grunnstøtten. Det er viktig at organisasjonene selv bruker pengene på den aktivitet som passer for dem.

       Når det gjelder prosjektstøtte, kan det fungere på to måter. Det kan være fritt hvilket tema prosjektet skal dreie seg om, eller en kan fra departementets side gi noen temaer som en ønsker at organisasjonene skal jobbe med. En bør ha begge deler. Det er fornuftig at flere organisasjoner jobber med samme tema, men på forskjellige måter og med forskjellige virkemidler. Da kan de lære av hverandre og høste erfaring. Samtidig er det viktig at departementet gjennom prosjektmidler ikke styrer aktivitetene i organisasjonene, derfor skal det også være flest frie prosjektmidler, slik ordningen er i dag. Det ser ut for oss som at departementet har en god balanse i så måte.

       Et annet viktig forslag er at det nå skal opprettes sentrale medlemsregistre i alle organisasjoner. Det må kunne være slik at organisasjonene når det blir krevd av dem, kan dokumentere antall medlemmer. Vi er klar over at dette vil bety en del arbeid for enkelte organisasjoner før de får på plass et register, men når jobben er gjort, går jeg ut fra at de fleste vil sove bedre. Med et sentralt register vil vi også skjerme de lokale leddene for kontroll, da vi forstår at det i lokallag hvor kassereren har alt i en « pappeske under senga », er vanskelig å ha et medlemsregister.

       En del organisasjoner og også representanter her i huset, hevder at regelverket er for strengt. Til det vil jeg si at både Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har gitt ganske sterke signaler om at regelverket ikke bør være for løst.

       I den forbindelse er jeg ganske forundret over en merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arne Haukvik. De sier i innstillingen følgende:

       « Disse medlemmer vil peke på at dersom noen organisasjoner bruker regelverket på feil måte er det ikke det offentlige, men de øvrige organisasjonene som blir skadelidende. Organisasjonene som omfattes av regelverket er enige om at det ikke er behov for et detaljert regelverk som gir millimeterrettferdighet for at det skal oppfattes som rettferdig. »

       Jeg forstår ikke argumentet om at det bare er de øvrige organisasjonene som får lide, ikke staten. I mine øyne er det like ille at organisasjonene lurer hverandre som at de eventuelt lurer staten.

       Det var i det opprinnelige forslaget krav om at alle medlemmer må være medlem av et lokallag for å kunne telle med i det medlemstallet som ligger til grunn for støtten. Vi har valgt å anbefale at en løsner opp dette kravet noe, og sier at en i hovedsak skal være medlem av et lokallag, men der dette ikke finnes, kan et medlem stå direkte tilknyttet et fylkesledd eller et sentralt ledd og samtidig telle med. Vi er enig med departementet i at alle fortrinnsvis skal være med der aktiviteten finnes, men i noen spesielle tilfelle, fordi vi tror det er svært få, vil vi akseptere direkte medlemskap. Er en medlem av en organisasjon, sier det seg selv at en også gjerne vil være med på aktivitetene.

       Vi har også anbefalt at en person som er medlem av samme sentrale organisasjon i f.eks to aktiviteter, skal kunne telle dobbelt. Store organisasjoner som f.eks. KFUK som har aktiviteter som kor, speider osv., vil kunne få slike medlemmer. Det er svært få organisasjoner som omfattes av dette, og dermed vil dette ikke være noen stor sak. Etter alt det vi har opplevd i denne saken helt siden 1995, tror jeg ikke det er noen som vil forsøke å jukse og trikse.

Eli Sollied Øveraas (Sp) : I 1995 vart det avdekt juks og rot i einskilde barne- og ungdomsorganisasjonar når det galdt tildelinga av den offentlege støtta. Frå einskilde organisasjonar vart det hevda at regelverket også måtte ta sin del av ansvaret, då det for mange verka forvirrande, komplisert og uforståande. Stortinget bad Regjeringa utarbeide eit nytt regelverk - eit regelverk som skulle vere forståeleg og kontrollerbart.

       Regjeringa har i år lagt fram to meldingar som er relaterte til barne- og ungdomsorganisasjonane. Den eine meldinga er lagd fram av Kulturdepartementet, og legg vekt på den store tydinga den frivillige innsatsen på dette området har. Den andre meldinga, som vi behandlar no, er lagt fram av Barne- og familiedepartementet, og omhandlar regelverket. Intensjonane i Kulturdepartementet si melding samsvarer ikkje med Barne- og familiedepartementet si melding. Den positive vektlegginga frå statsråd Birkeland er fråverande i statsråd Brustad si melding.

       Mange av dei berørte organisasjonane har sett på det nye regelverket som rigid og unødvendig vanskeleg. På nokre område har komiteen sitt fleirtal mjuka opp regelverket. Dette gjeld moglegheita til å verte rekna, som teljande medlem sjølv om ein ikkje står tilslutta eit lokallag. Dette er positivt, likeeins at ein person kan vere medlem i to ulike lokallagsaktivitetar som t.d. kor og speidar, og at dette kan utløyse støtte for begge aktivitetane.

       At sentrale medlemsregister ikkje skal kunne utleverast, er og svært positivt og heilt i tråd med det høyringsinstansane har uttalt.

       Komiteen har presisert kva lokalleddet skal oppbevare når det gjeld dokumentasjon. Når nødvendig dokumentasjon er sendt sentralleddet, er det ikkje nødvendig at lokalleddet oppbevarar dokumentasjon med sikte på kontroll.

       Senterpartiet meiner at tre års oppbevaringstid på lokalleddet er tilstrekkeleg lang tid, og fremmer forslag om dette. Regjeringa sitt forslag inneber at både politiske og ikkje-politiske organisasjonar skal få statsstøtte etter same regelverk.

       I ein overgangsperiode på to år har dei politiske ungdomsorganisasjonane vore trekte ut av Barne- og familiedepartementet si tilskottsordning, og er blitt tildelte støtte etter moderpartia sine stemmetal. Intensjonen var at etter det nye regelverket kom på plass, skulle det same regelverket gjelde for alle. Regjeringa sitt forslag er òg i tråd med dette.

       Men stortingsfleirtalet, Arbeidarpartiet og Høgre, går inn for at dei politiske ungdomspartia framleis skal tildelast støtte etter kor mange stemmer moderpartiet får, og ikkje basert på medlemsskap og aktivitet i dei respektive organisasjonane. Det paradoksale i dette er at vinnaren vert AUF, som var den ungdomsorganisasjonen som vart sterkast klaga for juks. Her vert det lagt opp til at det ikkje er eigen innsats som skal gi støtte, men andres.

       Stortinget har bede om strengare krav til medlemsføring og kontroll. Revisorutgiftene vil for mange verte skyhøge, noko som kan få følger for aktiviteten. I Senterpartiet ynskjer vi at det skal kompenserast for auka revisorutgifter til organisasjonane.

       Men for dei politiske ungdomsorganisasjonane vil ikkje medlemsføring og auka kontroll ha noko som helst å seie. Dei treng ikkje uroe seg over auka utgifter til revisor. Dei treng ikkje tenke på det byråkratiske arbeidet med oppbevaring av dokumentasjon som skal kontrollerast. Derimot vil andre barne- og ungdomsorganisasjonar som ikkje har eit sentralt register, i løpet av to-tre år måtte bygge opp eit slikt register for å få støtte.

       Sjølv om representanten Fossli ikkje liker det, vil eg likevel nytte søndagsskulebarna som eit eksempel. Er det rettferdig at om lag 46.000 søndagsskulebarn, som aldri har vore tekne i juks, no vert pålagte store lønsutgifter og meirarbeid, medan dei politiske ungdomsorganisasjonane slepp unna både revisorutgifter og dokumentasjon?

       Etter mi meinig er det nettopp dei politiske organisasjonane som har både kontinuitet og det beste utgangspunktet for å fylgje Stortinget sitt regelverk. Og det er vel nett i desse organisasjonane ein kunne forvente at dei ville kunne fylgje dei krav som Stortinget sitt nye regelverk inneber.

       For tusenvis av barn og unge vil medlemstall og aktivitet vere avgjerande for tildeling av støtte. For FpU, som ved årsskiftet 1996/97 berre hadde 714 betalande medlemer, vil utbetaling av tilskot vere basert på stemmetalet til Framstegspartiet, og i praksis vil dette kunne bety at FpU ville få utbetalt ca 1,7 mill. kr, basert på stemmetalet ved siste val - 1995. Eit enkelt reknestykke viser at dette vil utgjere om lag 2 300 kr i støtte pr. medlem - utan aktivitet. Til samanlikning vil Søndagsskuleforbundet få utbetalt om lag 66 kr pr. medlem. Eg må spørre: Er dette rettferdigheit?

       Eg må minne om at kravet for å få statsstøtte er at organisasjonen må ha 1 200 medlemer, og som nemnt hadde FpU ved siste årsskiftet om lag 700 medlemer. Dette bør etter mi meining vere eit tankekors for stortingsfleirtalet.

       For å si det mildt er det høyst urimelig at Arbeiderpartiet og Høyre sammen med den uavhengige representanten Wetterstad - dvs. flertallet i komiteen og flertallet i salen - går inn for at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene fortsatt skal få statstilskudd avhengig av velgernes oppslutning om moderpartiet ved stortingsvalg.

       Arbeiderpartiet står nok en gang sammen med Høyre. Det er makta som rår, også når det gjelder å sikre sine egne ungdommer penger fra det offentlige. Etter medlemstallet pr. i dag betyr dette vedtaket at FpU får 2 300 kr pr. medlem og AUF ca 1.000 kr pr. medlem, mens f.eks. Søndagsskoleforbundet får 66 kr pr. medlem, ifølge Vårt Land for en uke siden. Hvor mange hundretusener fra staten FpU stikker av med etter valget, kan vi bare frykte. Pengene er ikke det mest alvorlige i det som i dag blir vedtatt, selv om man ikke skal undervurdere betydningen av at et visst økonomisk fundament for en organisasjon er viktig. Skal organisasjonene kunne fungere og være det viktige bidraget i demokratiutviklingen i samfunnet som vi vil at de skal være, må de ha penger.

       Det er ille at Arbeiderpartiet og Høyre ikke viser de partipolitiske organisasjonene tillit. I innstillinga skriver de - i sin svært tynne begrunnelse - at et system bygd på stemmetall ikke kan manipuleres, og at det er enkelt å håndtere.

       Dette holder ikke. De sier med andre ord at hvis disse organisasjonene fikk støtte på linje med de andre barne- og ungdomsorganisasjonene, kunne de finne på å jukse - selv med de nye tilskuddsreglene. De sier også at systemet må være enkelt. Betyr det at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene ikke er i stand til å håndtere et regelverk som vi nå pålegger selv et lite 4H-lag med unge medlemmer å følge? Hadde jeg vært AUF-er eller Unge Høyre-medlem, ville jeg blitt fornærmet - selv om organisasjonen min fikk mye penger.

       Det aller verste med å knytte statstilskuddet til stemmetallet til moderpartiet er at det ikke blir stilt krav til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene om aktivitet. Uansett hvor mange medlemmer de klarer å skaffe, og uansett om de forholder seg helt passive, skal de likevel få den samme støtten hvert år i fire år. De kan da fungere som et rent valgkampmaskineri for moderpartiet, i håp om å skaffe partiet mange stemmer og seg selv flere penger. Det er helt urimelig og strir så til de grader mot det vi oppfordrer andre barne- og ungdomsorganisasjoner til når vi lager regelverk for økonomisk støtte til dem. Vi vil at de skal være aktive, fordi det er viktige for de unge selv, og fordi det er viktig for samfunnet.

       Representanten Fossli gjorde et poeng av at partiene i Stortinget - også SV - for et og et halvt år siden gikk inn for å la de partipolitiske ungdomsorganisasjonene få støtte etter stemmetall. Det er utrolig freidig å fremstille det som om det er vi som har snudd nå. Ordninga skulle være ei overgangsordning til nytt regelverk var på plass. Det har også departementet forstått.

       Jeg er svært skuffet over Arbeiderpartiet og Høyre.

Solveig Sollie (KrF) : Det frivillige barne- og ungdomsarbeidet rundt omkring i det ganske land er av uvurderlig betydning. Det tror jeg vi er enige om. Ved siden av at det aktiviserer barn og unge, er det et forebyggende arbeid som samfunnet nyter godt av, samtidig som den enkelte som får være med i ulike aktiviteter, får kunnskap både om demokrati, organisasjonsarbeid og sosialisering.

       Når vi i dag diskuterer tilskuddsreglene til barne- og ungdomsorganisasjonene, har det vært viktig for Kristelig Folkeparti at organisasjonenes egenart og særpreg blir ivaretatt, at det oppmuntrer barn, unge og voksne til å påta seg ulønnet arbeid innenfor forskjellige aktiviteter, og at byråkratiet bør være så lite som mulig, samtidig som regelverket må være enkelt å forstå og praktisere.

       Det er unødvendig å fokusere mye på fortiden i dag. Alle kjenner til det som har skjedd tidligere ved at noen organisasjoner misbrukte regelverket slik at de fikk mer penger enn de skulle innenfor det vedtatte budsjettet. De aller fleste som har blitt tatt ut i kontroll og fått påvist uregelmessigheter, har vært i god tro. Det sier noe om at regelverket har vært noe problematisk å forholde seg til.

       Det regelverk som nå i dag skal vedtas, vil være enklere å forholde seg til. Det kontrollapparat som Regjeringen foreslo, ville imidlertid skapt store problemer for organisasjonene. Jeg vil skynde meg med å si at jeg har forståelse for at statsråden måtte komme til Stortinget med et strengt regelverk på bakgrunn av forhistorien. Men jeg er glad for at vi i dag kan vedta et regelverk og kontrollrutiner som er til å leve med for organisasjonene. Jeg synes det er på sin plass å gi Arbeiderpartiet og statsråden litt ros for vilje til forhandlinger i komiteen.

       Det vil lette arbeidet for organisasjonene at kravet til dokumentasjon er lempet på. Samtidig mener jeg at kravet til kontroll er der, og at det må være der. Og det er ivaretatt. Ulike krav som er lempet på, vil komme det frivillige barne- og ungdomsarbeidet til gode. Jeg har ikke tid til å komme inn på detaljene.

       Det som jeg imidlertid er svært misfornøyd med, er at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene nå skal gis støtte ut fra moderpartiets stemmetall. Den ordningen vi har hatt siden 1996, var en overgangsordning fram til det ble vedtatt et nytt regelverk. Og jeg vil imøtegå representanten Fossli på at det som nå vedtas, er det som vi foreslo i 1996. Det var klart at det skulle være en overgangsordning til vi fikk nytt regelverk. Ingenting hadde vært mer naturlig enn at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene hadde kommet inn under det vanlige regelverket. Dette som nå skjer ved at Arbeiderpartiet og Høyre plukker ut en gruppe blant ungdomsorganisasjonene, gir inntrykk av at disse ikke er tilliten verdig til å beskikke sitt eget hus.

       De partipolitiske ungdomsorganisasjonene burde behandles på lik linje med andre organisasjoner når det gjelder tilskudd. De burde få støtte ut fra eget medlemstall og egen aktivitet og ikke i forhold til moderpartiets stemmetall. Den ordningen som i dag vil bli vedtatt, vil absolutt ikke oppmuntre eller initiere til aktivitet og til medlemsverving. Samme hva de politiske ungdomsorganisasjonene gjør eller ikke gjør i framtiden, vil de faktisk bare være stemmesankere til moderpartiet ved stortingsvalg. Det er noen her som har vært så opptatt av at det tallet som ble presentert fra Vårt Land, ikke er riktig. Jeg syns ikke det er det avgjørende. Det får stå for Vårt Lands regning om det er riktig eller ikke. Det er hele systemet som er galt, og som gir et inntrykk av at Stortinget ikke har tillit til de politiske ungdomsorganisasjonene.

       Kristelig Folkeparti vil sterkt gå imot en todeling av statsstøtten til ungdomsorganisasjonene. Det blir jo faktisk slik at de som startet opp hele dette fortvilte medlemsjukset, vil være de som i framtiden vil tjene på den ordningen som Stortinget i dag antagelig vil vedta. Dette er ikke å bygge opp den nye tilliten til barne- og ungdomsorganisasjonene som det faktisk er behov for i dag. Jeg forstår ikke at Arbeiderpartiet og Høyre går inn for dette. Det er ganske merkelig at Arbeiderpartiet havnet på dette til slutt, stikk i strid med det statsråden anbefalte i St.meld.nr.32.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Det er et overordnet mål for Regjeringa at flest mulig unge sjøl deltar i utforminga av sin egen framtid, og her spiller barne- og ungdomsorganisasjonene en sentral rolle. Tilskuddsordningene skal være med og skape gode økonomiske rammevilkår for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, der vi ønsker å sikre bredde, mangfold og høy aktivitet.

       Balansegangen mellom å skape gode forhold for organisasjonene og samtidig sørge for et klart og enkelt regelverk og tilfredsstillende kontroll med tilskuddsordningene kan ofte framstå som et dilemma. Jeg mener at forslaget til nytt regelverk ivaretar hensynet til organisasjonene, samtidig som Regjeringa har fulgt opp Stortingets og Riksrevisjonens pålegg i forbindelse med gjennomgangen av tilskuddsordningene. Det er lagt vekt på at regelverket skal kreve minst mulig ressursbruk fra organisasjonene, samtidig som behovet for en effektiv kontroll blir oppfylt.

       Riksrevisjonen uttalte 13. mai 1996 at den gjeldende ordninga ikke fungerte som forutsatt. Presentasjonen av regelverket var uoversiktlig, og på flere punkter var det uklart. Riksrevisjonen konkluderte med at Stortingets uttalelse fra 1977 om at det måtte etableres betryggende kontroll som vilkår for tildeling, ikke var tilstrekkelig oppfylt.

       Stortinget behandla Riksrevisjonens antegnelse 17. desember 1996. Med henvisning til Riksrevisjonens antegnelser uttaler komiteflertallet at de

       « vil fremheve betydningen av at organisasjonene i sine søknader fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon, og fremhever dessuten betydningen av at departementet har rutiner for å fange opp slike svakheter ved behandling av søknader om støtte ».

       Forslaget legger opp til et regelverk som er langt klarere, mer oversiktlig og lettere å kontrollere enn hva tilfellet er i dag. Jeg vil kort komme inn på noen av de viktigste endringene og etter min mening forbedringer.

       Vi får et felles opptellingstidspunkt som gjelder for alle organisasjoner. Ungdomsprofilen blir beholdt. Alle sentrale begreper i regelverket er definert, og regelverkene for de fire tilskuddstypene blir samlet på ett sted. Minstekravet til antall tellende medlemmer for å motta driftsstøtte er senket fra 1 500 til 1 200 medlemmer, og det blir innført krav om sentralt medlemsregister.

       Komiteens flertall foreslår at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene ikke lenger skal få grunnstøtte fra Barne- og familiedepartementet, men forutsetter at de fortsatt må kunne søke departementet om internasjonal grunnstøtte samt prosjektstøtte til nasjonalt og internasjonalt arbeid. Mindretallet i komiteen mener derimot at Stortinget viser de partipolitiske ungdomsorganisasjonene mistillit dersom forslaget blir vedtatt.

       Jeg har merket meg synspunktene både til komiteens flertall og mindretall og ser at dette er vanskelige avveininger. Det er etter min mening gode argumenter for begge løsninger, det sa jeg også da jeg presenterte forslaget. Å forebygge eventuelle framtidige mistanker og mulige misforståelser har veid tungt i denne saken.

       Jeg tar komiteens flertallsinnstilling til etterretning og ser også at den kan forhindre eventuell mistenkeliggjøring i framtida på en effektiv måte, samtidig som det å gi støtte etter stemmetall også er et enklere system.

       Det har kommet en del innvendinger mot at kravene til dokumentasjon og kontroll er for strenge. Jeg mener imidlertid at forslaget legger opp til en god balanse mellom de ulike hensynene. Jeg vil understreke at Regjeringa har lagt avgjørende vekt på å skjerme lokalleddene. Organisasjonene kan sjøl velge å oppbevare all nødvendig dokumentasjon i sentralleddet. Det eneste lokallagene må gjøre, er hvert år å sende en enkel, standardisert årsrapport, dvs. et skjema. Der hvor det praktiseres lokal kontingentinnkreving, legger lokallaget ved en dokumentasjon over antallet tellende medlemmer.

       Det nye regelverket vil etter departementets mening ikke kreve store endringer i organisasjonenes karakter og virkemåte. Dispensasjonsadgangene og overgangsordningene tar hensyn til både organisasjonenes mangfold og til at de vil trenge tid til å innrette seg i forhold til det nye regelverkets bestemmelser.

       Tilskuddsordningene skal følges opp årlig. Rapportering vil bl.a skje i forbindelse med statsbudsjettet, og her vil også organisasjonenes eventuelle merutgifter til revisjon kunne bli tatt hensyn til.

       Departementet vil også sørge for at det nye regelverket blir evaluert. Vi vil også legge stor vekt på veiledning omkring dette, og vi vil gi Fordelingsutvalget ressurser til det.

       Eli Sollied Øveraas (Sp) : Tilskott til barne- og ungdomsorganisasjonane skal medverke til breidd, mangfald og høg kvalitet, sa statsråden i innlegget sitt. Men det som vert resultatet for dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane, samsvarar vel dårleg med det som statsråden sa.

       Eg har to spørsmål til statsråden: Kva er statsråden sitt syn på at alle andre organisasjonar enn dei politiske skal underleggjast kontroll- og rapporteringsplikt og dessutan store utgifter til revisor, samstundes som statsråden sin kollega, Turid Birkeland, strekar under at det kan tenkjast at dette kan ha negative konsekvensar for t.d. rekruttering til leiarskap i organisasjonane?

       Det andre spørsmålet er: Vil statsråden vurdere å auke stønaden til revisorutgifter til dei ikkje-politiske barne- og ungdomsorganisasjonane?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, synes jeg det er gode argumenter for og imot begge ordninger når det gjelder de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. Alle tør vel være kjent med hva Regjeringa foreslo. Men jeg ser også at det er gode argumenter for at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene blir plassert slik stortingsflertallet i dag sannsynligvis kommer til å vedta. Det er et mye enklere system, det er også lett å kontrollere for dem som selvfølgelig er opptatt av det. Så kan en si at det ideelle kanskje hadde vært at alle organisasjoner hadde fått støtte på den måten, men sånn er ikke virkeligheten.

       Når det her hevdes at vi er veldig strenge i det forslaget som er lagt fram, vil jeg bare påpeke at det altså var Stortinget sjøl og Riksrevisjonen som hadde et ganske stramt og strengt pålegg til Regjeringa om å komme tilbake med et regelverk. Men jeg mener som sagt at det regelverket som er foreslått, og som i all hoveddel vil bli vedtatt, ivaretar alle hensyn. Og jeg mener det fortsatt vil være slik at det er stor bredde og stort mangfold i de organisasjonene vi har, og som det også kan bli flere av i framtida.

       Når det gjelder spørsmålet om økt støtte til revisor, sa jeg i mitt hovedinnlegg at det er av de tingene en får komme tilbake til i forbindelse med budsjettbehandling. Hvis det er slik at det er organisasjoner som får store utgifter på grunn av det, er det selvfølgelig av de ting vi vil vurdere.

Kjellaug Nakkim (H) : Når det gjelder hvilke organisasjoner som skal gå inn under regelverket og kunne søke om støtte, sa Stensrud-utvalget i det forslaget til regelverk som de utarbeidet, at det ikke burde omfatte bransje,- yrkes- og arbeidsorganisasjoner, og at det skulle gjelde både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det ble også anført at disse organisasjonene ikke naturlig hører til tilskuddsordningen da de har som formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser. På spørsmål fra komiteen fikk vi opplyst at den eneste organisasjonen innen denne bransjen som har søkt - og fått - støtte, er LO-ungdom. Disse har riktignok som formål å dra ut og opplyse annen ungdom om hvilke rettigheter og muligheter de har innenfor regelverket i arbeidslivet. Men de har også LO i ryggen, som har ganske store interesser i at LO-ungdom driver denne virksomheten - og der er det meg bekjent penger nok.

       For at man skulle få medhold i at disse fortsatt skal kunne søke tilskudd, åpnet statsråden, sammen med Arbeiderpartiets stortingsgruppe , for at man skal kunne ha tellende dobbeltmedlemskap. I proposisjonen skrives det rett ut at det vil kunne få uheldige konsekvenser. Etter mitt syn vil det kunne skape behov for store ressurser når det gjelder å kunne kontrollere dette.

       Den åpningen man har gitt her for å pulverisere regelverket, er det for meg ubegripelig at statsråden har kunnet gått med på.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Jeg deler ikke den oppfatningen at det ungdomsarbeidet som drives i bransje-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, er noe dårligere ungdomsarbeid enn annet ungdomsarbeid.

       Når det gjelder LO - og det er riktig som representanten Nakkim sa, at så langt er det bare LO som har søkt støtte etter den ordninga - jobber de i høyeste grad for ungdom, ved f.eks sommerpatruljen, som nå står rett for døra, hvor det jobbes i forhold til rettigheter for ungdom i sommerjobb, ved skoleinformasjon og for øvrig stor ungdomsaktivitet. Og det er selvfølgelig slik at hvis det er andre organisasjoner - og det ser jeg ikke bort fra at det vil bli i framtida, både YS og AF vil kanskje også komme på banen med noe større ungdomsaktivitet, ungdomsengasjement - er det selvfølgelig også slik at de stiller helt likt i forhold til å søke om støtte fra denne ordninga, som det pr. i dag bare er LO som er inne på. Men som sagt, jeg syns ikke det ungdomsarbeidet LO gjør, er noe dårligere ungdomsarbeid enn annet ungdomsarbeid.

       Når det så gjelder eventuelle ordninger for de politiske ungdomsorganisasjoner osv., er det dette storting som vedtar det regelverket som skal være, og jeg vil selvfølgelig forholde meg til det. Alt tyder nå på at de politiske organisasjonene vil få støtte etter moderpartiets stemmetall, og som sagt, jeg har ingen sterke innvendinger mot det.

Solveig Sollie (KrF) : Det er tydelig at statsråden ikke føler seg helt bekvem med standpunktet om at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene nå skal få støtte etter moderpartiets stemmetall. Egentlig burde Høyre ha fått det samme skytset som Arbeiderpartiet nå får, men det er ikke anledning til replikker på Høyres representant.

       Jeg har lyst til å spørre: Hva veide tyngst i avgjørelsen for at Regjeringen snudde i denne saken?

       Så sa statsråden i et svar til Eli Sollied Øveraas at hun ville vurdere økt støtte til revisorutgifter dersom de ble veldig store. Det synes jeg er positivt. Men jeg vil spørre om statsråden også vil arbeide innad i Regjeringen for å få større bevilgninger generelt til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Jeg kan forsikre representanten Sollie om at jeg er bekvem med det som flertallet her kommer til å gå inn for i forhold til de politiske ungdomsorganisasjonene. Det som veide tyngst i forhold til det standpunkt Regjeringen opprinnelig hadde, var bl.a at den mente det var viktig å ta hensyn til den aktivteten som skjer i ungdomsorganisasjonene. Men på den annen side er det ingen tvil om at det er et mye enklere system å få støtte etter moderpartiers stemmetall, og det er selvfølgelig også mye enklere å kontrollere. Her er det altså argumenter for og imot, og jeg er i høyeste grad bekvem med det som flertallet kommer til å gå inn for.

       Når det gjelder spørsmålet om eventuelle større bevilgninger til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, kan jeg bare gjenta det som flere har sagt før meg. Det er signalisert fra Regjeringens side at deler av overskuddet fra Flax skal gå til frivillige organisasjoner, og noe av det vil selvfølgelig også komme barne- og ungdomsorganisasjonene til gode.

       Ikke noe system er fullkomment. Ingen lover eller regler tar høyde for alle eventualiteter og absolutt kontroll. Det er ikke slik at det som kommer ut av dette hus, bestandig er vanntett. Uansett regelverk kan det ikke beskytte oss mot at det kan jukses, det kan bli påstått at man har jukset, eller det kan være misforståelser. Heller ikke i framtida kan vi beskytte oss mot det.

       For Arbeiderpartiet har det vært vanskelig å « lande » på det resultatet som i dag foreligger. Det viktige for oss er at vi skulle være sikre på at det regelverk som blir vedtatt, ikke skulle kunne føre til en ny runde med mistenkeliggjøring rundt riktigheten av de opplysninger som bl.a de partipolitiske ungdomsorganisasjonene oppgir. Det er både fordeler og ulemper med at de politiske ungdomsorganisasjonene er knyttet til moderpartiets valgresultater. Bakgrunnen for Arbeiderpartiets standpunkt er som følger:

       Flertallet - Senterpartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og representanten Haukvik - har gjennom merknader i innstillingen slått fast hvilken retning de ønsker for regelverket i framtida, nemlig mindre oppfølging og kontroll. Jeg har forståelse for det, men det viser oss en retning.

       Med tanke på at de aktive i våre ungdomsorganisasjoner en gang skal bli aktive politikere i vårt demokrati, vil vi ikke at de skal leve med mistenkeliggjøring rundt den aktivitet de har, og de opplysninger de gir.

       Fordi de politiske ungdomsorganisasjonene er mer mediemessig interessante enn de andre organisasjonene, nettopp fordi de ligger så nært opp til de politiske partiene, vil det alltid være muligheter for mistenkeliggjøring.

       Og, sist men ikke minst: Fordi man har fordeling etter stemmestøtte, vil det være unødvendig å kontrollere om man har gitt riktige opplysninger. Men naturligvis er det nødvendig med revisjon - enhver form for støtte fra staten krever revisjon.

       Jeg har lyst til å nevne et par eksempler. I Dagbladet i går var det et innlegg fra lederen i Senterungdommen under teksten:

       « Etter medlemsjukset i de politiske ungdomsorganisasjonene går flertallet inn for nye tildelingskriterier. »

       Og hva stod det der? Et bilde fra AUF!

       Men også i Nationen i dag uttaler Eli Sollied Øver-aas:

       « Det er virkelig paradoksalt at vinnerne nå blir AUF, den ungdomsorganisasjonen som ble sterkest anklaget for juks. »

       Det gjør det ikke noe bedre at hun repeterer det i Stortinget i dag.

       Jeg må si til representanten Sollied Øveraas - som nok håpet på at vi skulle snu i dette spørsmålet - at nettopp gjennom disse avisuttalelsene, og representantens uttalelser her i Stortinget, er Arbeiderpartiet styrket i troen på at avgjørelsen om at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene skal være på utsiden av ordningen, er riktig. Gjennom å gjenta avisenes påstander om at AUF var den av organisasjonene som jukset mest, har hun understreket nettopp hvor vanskelig det er å få sannheten fram, og hvor vanskelig det er å bli kvitt et stempel som pressen påfører en.

       Jeg har lyst til å si at gjennom undersøkelser av Fordelingsutvalget i 1993 - 1995 om kurs- og medlemsstøtte er det vist at man har trukket tilbake mest penger for FpU og SU. Hvorfor bruker man da AUF som eksempel, når de vitterlig fikk minst trukket tilbake?

       SV snakker om krav til ungdomsorganisasjonene og er redd for at de blir valgmaskineri for å skaffe penger. Jeg kan forsikre representanten Hageler at slik er det i hvert fall ikke i AUF, og om hun har en annen erfaring med SU, bør hun gå i sine egne rekker. SV snakker også om tillit. Arbeiderpartiet har tillit til sine ungdomsrepresentanter. Men dem vi ikke har tillit til, er pressen, som til stadighet mistenkeliggjør ungdomsorganisasjonene. Vi vil at de politiske ungdomsorganisasjonene skal få legge denne saken bak seg. Vi ser ulempene, men vi vil at de for all fremtid skal slippe å bli hengt ut gjennom spaltemeter i dagspressen og i beste sendetid i TV.

       Og så er vi opptatt av at den tilliten som vi faktisk viser de barne- og ungdomsorganisasjonene som ikke er politiske, også skulle bli vist de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. Det gjør en ikke ved å si at de greier ikke å forholde seg til et regelverk, de må ha en annen ordning, som det ikke går an å manipulere med. En er faktisk med på å undergrave den tilliten som vi nå burde ha bygd opp igjen i forhold til det rotet som har vært tidligere. Det er det vi er opptatt av, og vi er skuffet over at en deler dette systemet slik at de politiske ungdomsorganisasjonene får støtte etter moderpartiets stemmetall, uten at de overhodet blir kontrollert på hva de gjør.

Eli Sollied Øveraas (Sp) : Stortinget styrer ikkje dagens Presse-Noreg, og til det vil eg seie heldigvis, sjølv om representanten Fossum gir uttrykk for at ho såg det som ynskjeleg.

       I Senterpartiet ynskjer vi eit regelverk, og det har vi gitt vår fulle tilslutning til. De vi ser, er at dette regelverket vil føre til auka utgifter for ein del barne- og ungdomsorganisasjonar, jf. revisorplikta. Men vi har tillit til at våre ungdomsorganisasjonar skal greie å fylgje det regelverket som Stortinget skal vedta i dag. I motsetning til det representanten Fossum her gav uttrykk for, har vi tru på våre partipolitiske ungdomsorganisasjonar, vi trur at dei med den kapasiteten dei har, og med dei ressursane dei har, på lik line med Norsk Målungdom og 4H, for å nemne to organisasjonar, skal greie å fylgje dette regelverket.

       Så påstår representanten Fossum at dersom eg i mitt innlegg ikkje hadde nemnt AUF, kunne eg fått Arbeidarpartiet til å snu. Men Senterpartiet sitt opplegg var å støtte Regjeringa, ikkje å få Arbeiderpartiets gruppe til å støtte si eiga regjering eller ikkje. Det er eit val som dei har gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet. Dermed er sak nr. 4 ferdigbehandlet.

       (Votering, se side 4164 f.)