Ellen Chr Christiansen (Uav) (ordfører for saken):

       Det har de siste tiårene blitt langt vanskeligere å komme inn på våre universiteter og høyskoler. Jeg er derfor glad for på vegne av komiteen å legge frem en innstilling der Stortinget i dag nedlegger prinsipper for en rangering av søkerne som vil bety at det i fremtiden vil bli enklere for dem som kommer rett fra videregående skole, å få studieplasser.

       Stortinget bad om en gjennomgang av rangerings-systemet ved behandlingen av folkehøyskolemeldingen tidligere i år. Departementet skal ha ros for å ha arbeidet raskt og lagt frem en ryddig melding, selv om vi må bekjenne at vi ville foretrukket at dette hadde vært sendt ut på vanlig høring før Stortinget fikk saken til behandling. Det ville faktisk vært nyttig å vite hva fagmiljøene mener om dette. Komiteen har imidlertid hatt egen høring og valgt å ta en rekke beslutninger på bakgrunn av saken slik den nå ligger.

       Samfunnet er tjent med at ungdom motiveres til å gjøre en best mulig innsats gjennom videregående utdanning, ikke anspores til å bruke tid og krefter på å forbedre karakterer eller sanke tilleggspoeng på annen måte, som de ikke egentlig har til hensikt å forfølge senere. På denne bakgrunn slutter komiteen helhjertet opp om et system med en primærvitnemålskvote, selv om et mindretall i komiteen ønsker at de endelige prinsippene og størrelsen på kvoten burde kommet tilbake til Stortinget. Et flertall har imidlertid valgt å fastsette kvoten allerede i dag.

       Et primærvitnemål skal være et vitnemål uten forbedrede karakterer etter at videregående skole er gjennomført på normaltid eller raskere. Dog er dette ikke ment å være til hinder for at en elev kan velge å ta ett års pause for å gjøre noe helt annet.

       Alle karakterer skal tas med på vitnemålet. I tillegg opprettholdes ordningen med fordypningspoeng, og det innføres ekstra fordypningspoeng for alle fire realfagene, noe komiteen tror vil være med på å styrke norske elevers kunnskaper innenfor realfagene generelt.

       Meldingen signaliserer at det også er aktuelt å etablere andre kvoteordninger enn primærvitnemålskvoten. Det finnes argumenter for det. Men det finnes også en fare for at for mange kvoter vil medføre at de som er så uheldige at de ikke faller inn under noen kvoter, møtes med uakseptabelt høye krav. Disse hensyn må veies mot hverandre, og vi forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. Personlig er jeg av den oppfatning at vi sannsynligvis er mest tjent med ikke å opprette slike andre kvoter.

       Så til området tilleggspoeng. Det er ingen hemmelighet at jeg var dypt uenig i Stortingets vedtak i januar om å innføre tre tilleggspoeng for ett år på folkehøyskole. Men når dette vedtaket nå engang er fattet og en rekke elever har søkt folkehøyskole med dette som utgangspunkt, er jeg meget glad for at et flertall i dag følger opp det jeg allerede den gang foreslo, nemlig å sørge for at de som avtjener sin førstegangstjeneste, en tjeneste som er et pålegg for langt de fleste, skal få like god uttelling for det året de bruker.

       Jeg har merket meg at det fra universitets- og høyskole-miljøene har kommet uttalelser om at dette betyr en inflasjon i tilleggspoeng. Det er jeg dypt uenig i. Jeg mener tvert imot at Stortinget i dag følger opp tidligere intensjoner om å ha en meget begrenset adgang til å opparbeide seg tilleggspoeng.

       Et mindretall ønsker også å begrense dette ytterligere ved å redusere alderspoengene til ett poeng pr. år. Personlig må jeg si at jeg oppfatter det som noe urimelig at alder skal kunne gi hele åtte poeng, slik flertallet ender opp med, mens utdanning kun skal gi tre poeng. Det å gi alder nesten tre ganger så sterk uttelling tror jeg vil virke urettferdig for yngre søkere som ikke er så heldig å komme inn under primærvitnemålskvoten.

       Generell studiekompetanse skal som hovedregel være inngangsbilletten til høyere utdanning, slik det er i dag. Det er imidlertid et behov for å understreke - og det gjør et flertall i komiteen, men jeg har forstått det slik at det er en intensjon som deles av en samlet komite - at det skal være adgang til å stille krav til fagkombinasjoner og til bestemte fagvalg fra videregående skole innen de studieretninger på universiteter og høyskoler hvor dette gjøres i dag, f.eks medisin-, veterinær- og ingeniørstudiene, for å sikre at ikke generell studiekompetanse skal innføres som eneste grunnlag, og på den måten risikere en nivellering av utdanningen.

       For øvrig - jeg ser at tiden min renner ut - er det bare det å bemerke at flertallet også går inn for at det skal settes i gang prøveprosjekter med opptaksprøver. Jeg tror det kan bli meget interessant å se om vi dermed kanskje kan få nye spennende måter å ta opp folk til høyere utdanning på, som kanskje ikke nødvendigvis tilfredsstiller de formelle kravene, men som allikevel kan være viktige bidragsytere innen disse yrkene senere.

Trond Mathisen (A) : Når Stortinget i dag behandler sak om prinsipper for rangering av søkere til studier ved universiteter og høyskoler, legger vi grunnlaget for å utarbeide et regelverk som - etter en høringsrunde - iverksettes fra høsten 1999, med et par unntak som vil gjelde fra høsten 1998.

Jørgen Holte (Sp) : Senterpartiet er samd i at det er behov for eit felles regelverk for rangering av søkjarar til alle grunnutdanningar i universitets- og høgskulesektoren, og at det skal takast opp ein kvote av søkjarar opp til 21 år der opptaksgrunnlaget skal vere primærvitnemålet med samtlege karakterpoeng pluss eventuelle fordjupingspoeng frå fullført vidaregåande skule.

       Senterpartiet vil føre vidare ordninga med fordjupingspoeng, og at dei skal kunne omfatte alle dei fire realfaga for å styrke desse generelt.

       Vi er elles glade for at komiteen går inn for at elevar som i år fullfører VK II på andre studieretningar enn allmenne fag, blir gitt høve til å innpasse andre studieretningsfag som kan gi fordjupingspoeng. Dette er å rette opp ein urett som elevar t.d. på idrettsfag blei påførte etter at dei starta opp i 1994.

       Eg reknar elles med at departementet før opptak i 1998-99 finn ei ordning for elevar med studieretning musikk, dans og drama, og at desse blir gitt fordjupingspoeng ved opptak til høgare utdanningar på linje med det som er naturleg for t.d. lærarutdanninga.

       Når det gjeld storleiken på primærvitnemålskvoten, vil Senterpartiet ha ei meir grundig vurdering av framtidig fast storleik, som f.eks om det bør vere meir enn ein kvote, og kva for gitte intervall det bør vere innanfor ei maksimalgrense Stortinget bør legge fast. At fleirtalet no blokkerer for ei slik vurdering frå departementet si side til Stortinget, er eg svært lei for.

       Når det gjeld tilleggspoeng eller konkurransepoeng for opptak av elevar utanfor kvoten for primærvitnemål, er vi samde i departementet sitt forslag om å samordne dei tre konkurransepoenga frå eit år på folkehøgskule eller eit år fullført årsstudium i høgare utdanning, lik-eins at alder skal telje med to poeng i maks fire år etter fylte 19 år.

       Senterpartiet ser føre seg at mange vaksne med t.d. minst ti års arbeidserfaring vil ha behov for å styrke sine basiskunnskapar med sikte på høgare fullverdig utdanning. I den vurderinga departementet skal gjere om prinsippa for gruppa utanfor primærvitnemål, er det viktig å legge til rette for vaksne med arbeidserfaring.

       Til slutt eit par ord om tilleggspoeng for militær/-sivilteneste. Fleirtalet har samordna vekk dette tilleggspoenget. Det betyr at dei unge som etter vidaregåande tar eit år folkehøgskule eller eit år høgare utdanning før verneplikt, blir avskorne frå å få denne tenesta verdsett. Senterpartiet vil inntil arbeidet frå det utvalet som skal vurdere fordelane av verneplikta, ligg føre, vidareføre ordninga med eitt tilleggspoeng, og ikkje samordne verdsetting av denne tenesta bort, slik fleirtalet no gjer.

       Til slutt vil eg ta opp forslag nr. 1 i innstillinga og forslag nr. 5, som er omdelte i salen.

       Ellers vil jeg fra Høyres side i hovedsak slutte meg til de merknader som er gjort av saksordfører. Ut fra Høyres synspunkt er denne saken behandlet på en uheldig måte, i og med at den ikke har vært på høring i de berørte institusjoner før den ble lagt frem for Stortinget. Høyre mener at dette innebærer at Stortinget har fått et mangelfullt beslutningsgrunnlag særlig når det gjelder spørsmålet om samordnet opptak. Her legger departementet opp til at institusjonen i mindre grad enn tidligere skal kunne stille krav om faglig fordypning og fagsammensetning. Det vil etter Høyres oppfatning kunne innebære en nivåsenkning innenfor de høyere utdanningsinstitusjonene, i og med at utdanninger som tidligere har stilt krav om full faglig fordypning, etter departementets opplegg kanskje måtte startet på et lavere nivå. Høyre er glad for at stortingsflertallet avviser departementets opplegg og ber om at retten til å stille krav om faglig fordypning og fagsammensetning opprettholdes på dagens nivå. Høyre hadde gjerne sett at man kunne gått noe lenger, dvs. at likeartede studier skulle kunne stille de samme kravene til fordypning og fagsammensetning. Vi hadde også gjerne sett at det var Norges-nettrådet som fastsatte disse kravene etter innstilling fra Universitets- og Høgskolerådet, dette for å flytte beslutningen ut av departementet og nærmere institusjonene.

       Høyre er også glad for at det nå gis fordypningspoeng for idrettsfag. Det er helt i tråd med det forslaget Høyre satte frem høsten 1996 i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1997. Vi er også glad for at det innføres realfagpoeng. Det er også i tråd med forslag fremsatt av Høyre høsten 1996 i forbindelse med budsjettet for 1997. Vi er også glad for at flertallet går inn for at militærtjenesten skal gi tre poeng. Det er også et forslag Høyre støttet sist gang det var fremsatt i Stortinget av representanten Christiansen.

       I innstillingen sier flertallet at det ikke lenger skal være anledning til å ta opp fag på lavere nivå. Det er mye som kan tale for at det er fornuftig. Men problemet her er at når man forsøker å tette en mulighet, oppstår det nye urettferdigheter. Helt konkret innebærer det at en elev som kanskje har fått en 2-er i første klasse, og så jobber målrettet med styrke og klarer å få en 5-er i tredje klasse, blir stående igjen med en 5-er og en 2-er som teller likt, og det betyr at eleven da får 3,5 poeng som uttelling i det faget. Jeg vil oppfordre flertallet til å nyansere dette synet noe, slik at man ikke oppnår det motsatte av det man hadde ønsket, at man f.eks skal kunne stryke karakterene på et lavere nivå. Jeg vil utfordre saksordfører til å nyansere dette, slik at det ikke oppstår et nytt problem på dette området. Høyre mener at det er like greit at når karakterene først skal stå på vitnemålet, må det også være anledning til å ta dem opp.

       Ellers kvakk jeg litt til under representanten Mathisens innelegg. Han opplyser - jeg vet ikke om det er på vegne av departementet eller hvem det er på vegne av - at nå skal også hjemmeboende folkehøyskoleelever kunne få tre poeng for å gjennomføre folkehøyskole. Det er nytt for meg. Jeg har registrert i avisen Glåmdalen at representanten Fossum har gått ut og lovet dette, men det er helt i strid med det Stortinget har sagt, nemlig at man skal bo på internat for å få disse ekstra poengene. Så jeg vil be om at statsråden svarer på dette spørsmålet, om det er slik at også hjemmeboende folkehøyskole-elever skal kunne oppnå de poengene som Stortinget eksplisitt har forutsatt skal gå til folkehøyskoleelever som bor på internat. Jeg regner med at statsråden kan klargjøre dette i løpet av debatten. Det er noe spesielt at enkeltrepresentanter gir uttrykk for en ny holdning på dette feltet, at det skal være statens politikk. Så jeg synes det er naturlig at statsråden redegjør for hva som har skjedd siden Stortinget sist behandlet denne saken.

       For SV er de overordnede synene knyttet til denne meldingen å få ned poengsankingen. Det betyr altså at det vi bør fokusere på, er hvordan vi skal klare å dimensjonere en høyere utdanning slik at man med rimelig gode karakterer og uten en meningsløs poengsanking kan komme inn på relevante studier. Når vi likevel går inn i dette arbeidet, er det fordi at slik er ikke situasjonen. Dermed har man bruk for klare og forutsigbare prinsipper for hvordan søkermassen skal rangeres. Det er derfor, dessverre kan man si, nødvendig at man har ulike poeng for å kunne komme inn på ulike studier.

       La meg kort bare gå gjennom SVs syn på denne meldingen. Når det gjelder fordypningspoengene, er SV - i likhet med flere - glad for at vi nå har fått etablert ordningen med poeng for idrettslinjen. Det har vært en urimelighet som nå rettes opp, og jeg er også glad for at den skal ha tilbakevirkende kraft.

       Når det gjelder musikk, dans og drama, er det en relativt parallell linje, men den har altså ikke den samme adgang til fordypning fordi læreplanen er forskjellig. Vi har nå åpnet for at der det er relevant, skal praksisen kunne telle som fordypning, men jeg ser av brev vi har mottatt, at de ulike fagmiljøene ennå ikke er tilfreds. Derfor vil jeg også oppfordre statsråden til å se om det er mulig å endre læreplanen i tråd med det musikk-, dans og dramamiljøene gjør. Samtidig er det klart at den kreative allmennfaglinjen musikk, dans og drama skal ha en egenart knyttet til at man skal ha instrument-behandling, og det betyr vel kanskje at det er vanskelig, men likevel vil jeg oppfordre statsråden til å se på om det er mulig.

       Når det gjelder primærvitnemålskvoten, er SV med i mindretallet. Jeg har også vanskelig for å se hvordan flertallet klarer å konkludere på den måten de gjør. Det som er det viktigste med primærvitnemålskvoten, er at prinsippene for det nå slås fast, og at man har muligheten til å komme rett fra videregående skole inn i et relevant studium.

       Jeg tror nok at det vil være nødvendig at den kvoten reguleres alt etter opptaket, og at det er vanskelig å slå fast i hvilken størrelsesorden den skal være, særlig med tanke på at vi også tar til orde for ulike andre kvoteordninger, noe som gjør at man fort kan stå i en situasjon der det er så mange kvoter at den som ikke kommer under en kvote, vil ha vanskeligheter med å komme inn. Likevel synes jeg at ordningen med primærvitnemålskvoter er en meget fornuftig ordning som kanskje bør utvides til også andre fag enn de som her er listet opp.

       Det som også er viktig å understreke, er at de voksne - også de uten generell studiekompetanse - har mulighet til å komme inn på høyere utdanning. En konsekvens av at vi strømlinjeformer vårt utdanningssystem så mye som vi gjør, er jo at de som ikke har den formelle bakgrunnen, ramler utenfor. I forbindelse med reformen om etter- og videreutdanning som vi sannsynligvis i løpet av neste år her i Stortinget skal debattere, vil også det være en relevant problemstilling. Her åpner vi for at det skal finnes en voksenkvote. Hvordan den skal utarbeides, vil vi måtte komme tilbake til. Men det er altså viktig å gi voksne mennesker muligheten også til høyere utdanning.

       Når det gjelder tilleggspoengene for alder i det militære og for dem på folkehøyskole, skal jeg bare kort si at den modellen som mindretallet her har valgt, ville ha medført at man fikk ett poeng mer enn det flertallet går inn for. Vi ønsker altså ikke å se militærtjeneste som en del av ordningen med de tre poeng man får hvis man går på folkehøyskole eller har høyere utdanning. Det gjør at det har vært nødvendig for mindretallet å fremme et forslag for å presisere at hvis man tar det ekstra året i det militære, ville man totalt fått fire poeng, mot den varianten som flertallet ønsker, som betyr at man ikke vil få mer enn tre poeng.

       La meg også kort nevne et punkt som er lite berørt i innstillingen, men som allikevel er viktig å fastslå, nemlig tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Det er det ikke lagt mye vekt på i innstillingen, det står her bare som en liten merknad. Jeg vil allikevel bare si at det er også et viktig poeng som her slås fast, at man altså skal kunne få tilleggspoeng når man søker studier der det ene kjønn er sterkt underrepresentert.

Statsråd Reidar Sandal : Med den innstillinga som no ligg føre i saka om prinsipp for rangering av søkjarar til høgre utdanning, er det fleirtal for å utvikle vidare regelverket for opptak til universitet og høgskular slik at søkjarane møter eit heilskapleg system. Vi får kriterium eigna til å stimulere til innsats i vidaregåande skule: Fordjupingspoenga blir vidareførte, det skal bli gitt ekstra fordjupingspoeng for realfaga, og det vil bli lettare å få slike poeng for dei elevane som vel andre studieretningar enn allmenne, økonomiske og administrative fag. Ein primærvitnemålskvote vil sikre at gode unge søkjarar ikkje må gå omvegar og forbetre karakterar eller samle tilleggspoeng.

       Samtidig vil regelverket ta omsyn til dei som noko seinare i livet kjem til at dei ønskjer å studere. Eg meiner at vi no får prinsipp for rangering av søkjarar som både gagnar vidaregåande skule og gir eit godt grunnlag for utvalet av studentar til universitet og høgskular.

       I grunngivinga for å vente med primærvitnemålskvoten til år 2000 legg komiteen vekt på at ei ny ordning ikkje skal innførast utan at elevar i vidaregåande skule skal kunne innrette seg i forhold til denne. Av omsyn til dei søkjarane som alt har basert seg på gjeldande reglar, bør andre element i det nye felles regelverket først ta til å gjelde frå same året. Meldinga legg opp til at gjeldande reglar om tilleggspoeng som hovudprinsipp blir vidareførte inntil det nye felles regelverket blir sett i verk.

       Komiteen sluttar seg til at folkehøgskulepoeng skal vere eit alternativ, ikkje eit tillegg, til poeng for høgre utdanning, og at dette skal gjelde frå 1998. Tre poeng for avtent militær- eller sivilteneste skal også vere eit alternativ frå same tidspunktet.

       Det heiter i forslaget til vedtak at øvre tak for konkurransepoeng ved opptak til høgre utdanning skal vere tre poeng. For høgskulane vil dette vere ei god ordning alt frå 1998, slik det også er foreslått av Regjeringa. I meldinga er det òg gjort greie for at det ved universiteta no blir gitt opp til 12 poeng for høgre utdanning, og at slike tilleggspoeng kan bli gitt for opp til tre års studium. Under det vidare arbeidet med forskriftene vil eg vurdere om det blir nødvendig med overgangsordningar frå 1998 til år 2000 av omsyn til dei som allereie har innretta seg etter desse reglane.

       Etter dette vil det vere to trinn i revisjonen av rangeringsreglane:

       I 1998 kan ein innføre prinsippet om folkehøgskulepoeng og poeng for avtent militær- eller sivilteneste som alternativ til poeng for høgre utdanning, og endringa om at karakterar i tilleggsfag skal telje med i karaktersnittet. Eg reknar med at forskrifta om fordjupingspoeng kan bli revidert samtidig på dei punkta som går fram av komitemerknadene, slik at realfagspoeng og fordjupingspoeng for fleire studieretningar kan telje ved opptaket i 1998.

       Det nye felles regelsettet med primærvitnemålskvote og to alderspoeng i året kjem i år 2000.

       Eg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til prinsipp og storleik for andre kvotar enn primærvitnemålskvoten. Merknadene om at vitnemålet skal vere fullført i løpet av ein treårsperiode kan likevel etter mi meining ikkje vere til hinder for at søkjarar som har fullført vidaregåande opplæring med yrkeskompetanse på normal tid, kan komme med i primærvitnemålskvoten dersom dei har tatt dei felles allmenne faga i etterhand, og ikkje er eldre enn 21 år.

       Eg har merka meg at eit fleirtal i komiteen gjennom ulike merknader legg vekt på at søkjarar med yrkes-kompetanse og vaksne med erfaring frå arbeidslivet får tilgjenge til høgre utdanning. Den definisjonen som no er innført for generell studiekompetanse på grunnlag av alder, yrkeserfaring og felles allmenne fag, er eit viktig steg i dette arbeidet. Eg minner om at det er lovfesta at kravet om generell studiekompetanse i utgangspunktet skal gjelde ved opptak til universitet og høgskular. Ei eventuell endring av opptaksgrunnlaget til studium er eg innstilt på å vurdere på grunnlag av innstillinga frå Buer-utvalet.

       Høyre støttet også departementets forslag denne gangen om at man med primærvitnemål skulle kunne ta opp fag på et lavere nivå. Nå har imidlertid flertallet falt ned på et annet standpunkt, nemlig at alle karakterer skal stå på vitnemålet, og at alle karakterer skal telle. Det er lett å forstå hva som er hensikten med det forslaget. Problemet er imidlertid - som jeg også sa i mitt innlegg - at man gjennom dette kan få uønskede bivirkninger, nemlig å redusere motivasjonen til en del elever. Jeg nevnte konkret i mitt innlegg en elev som får 2 i matematikk i 1. klasse og senere oppnår 5 f.eks i 3. klasse. Denne eleven vil jo da ha oppnådd en høy kompetanse i matematikk, men på grunn av dårlig innsats eller andre forhold i 1. klasse, vil eleven ikke få den uttellingen for sin ekstra innsats. Så jeg vil spørre statsråden hvordan han tolker flertallets merknader her, og om statsråden vil sørge for at man unngår den bivirkningen at elever som faktisk oppnår en høy karakter på et høyt nivå, ikke får full uttelling for det.

       Helt til slutt bad jeg også statsråden svare på et spørsmål når det gjelder folkehøyskolen, hvor det nå ifølge representanten Trond Mathisen skal åpnes for at også elever som er hjemmeboende, skal kunne få tilleggspoeng. Det er i så fall i strid med Stortingets vedtak. Jeg vil be statsråden forklare hva som er skjedd på veien.

Stasråd Reidar Sandal : Når det gjeld det første spørsmålet som representanten Sanner stilte, har eg registrert at det er ulike haldningar til den saka i komiteen, og eg vil i det vidare arbeidet leggje til grunn dei synspunkt som fleirtalet i komiteen har gitt uttrykk for. Eg deler ikkje den oppfatninga at den praksis som fleirtalet i komiteen her ønskjer, vil resultere i redusert motivasjon, og eg vil i det vidare arbeidet med saka vere opptatt av å sjå til at det ikkje skjer. Skulle det uventa bli konsekvensen, vil eg kome tilbake til korleis saka då eventuelt må handterast.

       Når det gjeld det andre spørsmålet som representanten Sanner stilte, om det er slik at dei elevane som går på folkehøgskule og som ikkje bur på internat, skal få poeng, vil eg vise til at føresetnaden ligg fast, nemleg at dei ikkje skal få tre poeng ved opptak til høgre utdanning - det er hovudregelen. Så er den situasjonen oppstått at nokre folkehøgskular har feilinformert om den nye ordninga, og gitt denne situasjonen er det opna for at ein i slike tilfelle etter søknad kan få vurdert ein dispensasjon for eitt år, for at ikkje elevane skal kome ut som den tapande part. Men eg understrekar at dette er eit reint unntakstilfelle, og at det er etter søknad ein må ta stilling til dette spørsmålet.

Ellen Chr Christiansen (Uav) : Jeg synes for så vidt statsrådens svar til foregående taler når det gjelder dette med redusert motivasjon i forhold til fag på lavere nivå, var en tilfredsstillende tilbakemelding, og jeg håper selvfølgelig at statsråden kommer tilbake til Stortinget dersom dette skulle vise seg å få den typen uheldige konsekvenser som representanten Sanner var inne på.

       Ellers må jeg si at jeg finner det litt uheldig at saken ble lagt frem for Stortinget før den har vært ute til høring. Det blir da et spørsmål om ikke statsråden er redd for at Stortinget fatter vedtak i dag på litt dårlig grunnlag, i og med at vi ikke har noen innspill fra faginstansene ute, som faktisk er de som skal ta opp studiene senere.

       Videre når det gjelder dette med at søkere med videregående opplæring med yrkesfagkompetanse skal kunne komme inn under primærvitnemålskvoten, er det selvfølgelig helt riktig oppfattet fra statsrådens side at det ligger i merknadene. I tillegg - siden statsråden ikke var her da saksordføreren hadde innlegget sitt - har jeg behov for å påpeke, for at statsråden skal være klar over det, at selv om det står tre år, skal det selvfølgelig også være anledning til, hvis en velger å ta pause et år og gjøre noe helt annet, å bli definert innenfor primærvitne-målskvoten dersom det er naturlig.

       Men jeg har også et annet spørsmål til statsråden. Han nevnte at man skulle få poeng både for idrettsfag og verneplikt fra neste år. Men jeg savnet en bekreftelse på at man også vil finne en ordning for dem som går på studieretning for musikk, dans og drama, innenfor de utdanninger hvor tilleggspoeng for dette kan være relevant, slik det ligger i merknadene, og jeg vil gjerne be om det.

       I tillegg har jeg et spørsmål angående primærvitnemålskvoten. Det som ligger i meldingen fra departementet, og for så vidt også implisitt i innstillingen, er jo at man skal ha primærvitnemålskvote for alle studier. Kan det ikke også tenkes at det for enkelte studier hvor det er veldig mange plasser, faktisk kan være mest fornuftig å ikke ha noen primærvitnemålskvote?

Statsråd Reidar Sandal : Eg konstaterer at representanten Christiansen har den oppfatninga at saka burde ha vore på høyring før den blei lagd fram for Stortinget. La meg peike på at då Stortinget tidlegare i vinter behandla spørsmålet om å gi poeng for folkehøgskuleelevar som søkjer opptak til høgre utdanning, var det eit ønske frå eit fleirtal i Stortinget i alle fall om at den meldinga som vi behandlar i dag, blei lagd fram så snart som mogleg, slik at ein kunne kome tilbake til oppfølginga. Det ønsket har eg prøvd å imøtekome ved å fremje denne saka så raskt som mogleg. Det har sjølvsagt vore kommunikasjon med instansar som har vital interesse i saka, og eg har òg konstatert at det har vore gjennomført høyringar der dei som har hatt synspunkt i saka, har hatt høve til å kome med innspel undervegs. Eg registrerte òg at ein av komitemedlemene tidlegare i debatten peikte på som gunstig at saka blei lagd fram for Stortinget så raskt.

       Når det gjeld den andre saka som representanten tok opp, om poeng for musikk, dans og drama, vil eg leggje til grunn dei haldningane og det standpunktet som fleirtalet i komiteen gir uttrykk for. Eg er klar over at det kan knyte seg ein del komplikasjonar til det, men eg vil gjere det eg kan for å leve opp til det som er fleirtalet sitt ønske i dette spørsmålet, utan at det er mogleg her og no å gå i detalj.

Øystein Djupedal (SV) : Jeg deler ikke saksordførerens kritikk av statsråden i dette tilfellet. Jeg mener det var nødvendig å få denne saken fram for Stortinget før sesjonen var over. At det har medført at den vanlige høringsprosedyren har blitt noe annerledes enn den vanligvis ville ha vært, har vært nødvendig etter mitt skjønn. Det har vel også gjort at flertallet har valgt å sende enkelte spørsmål som vi mener trenger litt nærmere utredning og utdyping tilbake og selvfølgelig også på ordinær høring. Det har etter mitt skjønn vært riktig.

       Med tanke på alle de andre sakene som komiteen nå har ventet på både vinter og vår, er det interessant å legge merke til at i hvert fall en sak kom gjennom departementet fortere enn komiteen kanskje hadde forventet, og det skal jeg heller gi departementet ros for enn ris.

       La meg da få lov til å ta opp det ene spørsmålet som representanten Christiansen også tok opp, og som jeg vil ha forståelse for at statsråden ikke uten videre kan gi et fyllestgjørende svar på. Jeg vil allikevel bare ha nevnt det. Musikk, dans og drama er en kreativ linje innenfor allmennfag, og føler seg vel litt bortkommen knyttet til tilleggspoengene som vi nå gir idrettsfag. Komiteen har prøvd å balansere det på en måte som gjør at man får poeng i de studier der en kan tenke seg at den linjen har relevans. Men samtidig ser jeg jo som jeg sa i mitt innlegg, at fagmiljøene gjerne hadde ønsket at vi gikk lenger. Jeg er veldig i tvil om det er mulig å gå lenger, samtidig som musikklinjen ivaretar sitt kreative preg, som er hele poenget med linjen. Jeg vil likevel be statsråden reflektere litt rundt om det er mulig å tenke seg at man kan gå lenger, samtidig som man ivaretar linjens egenart og uten at det går utover den musikkpraksis disse elevene selvfølgelig skal ha. Er det mulig å tenke seg varianter her som i større grad enn det komiteen så langt har klart å komme fram til, imøtekommer linjens egenart? Etter mitt skjønn er den linjen en av de aller viktigste linjene vi har innenfor den allmennfaglige studieretning, og den bør ivaretas og også dyrkes.

Statsråd Reidar Sandal : Eg vil først få takke representanten Djupedal for at han var romsleg nok til å peike på dei forhold som han og andre i komiteen gav uttrykk for når ein ønskte å få den saka som vi no debatterer, til Stortinget så snart som mogleg. Det har vore retningsgivande for at dette spørsmålet har hatt høg prioritet i departementet.

       Når det gjeld den andre saka som representanten Djupedal stilte spørsmål om, poeng for elevar som tar musikk, dans og drama, har eg for så vidt allereie svart på det i den førre replikkrunden. Eg legg til grunn i det vidare arbeidet det syn som fleirtalet i komiteen har gitt uttrykk for, nemleg at ein skal gi poeng der dette har relevans for utdanninga vidare. Det er så langt som det blir arbeidd med å få saka i hamn.

       Når representanten Djupedal stiller spørsmål om eg vil opne for å gå lenger enn det som fleirtalet i komiteen har gitt uttrykk for, vil eg kunne svare på det spørsmålet rimeleg enkelt. Svaret er nei.

       Eg skal nemne tre forhold ved innstillinga. Det første er realfagpoenga. Eg skal ikkje leggje skjul på at Kristeleg Folkeparti gjerne hadde sett ein modell som forenkla dette systemet til å vere målretta berre mot dei faga der vi har underdekning no, nemleg realfaga og ikkje noko utover det.

       Når det utvalet som arbeidde med det, ikkje kom fram til den konklusjonen, har eg forståing for at departementet følgde opp på den måten dei gjorde, og eg er då med i det fleirtalet i innstillinga som går for departementet sitt forslag med den endringa at ein tek med to fag til. Vi håpar alle no at dette skal medverke til at realfaga får den betringa som samfunnet treng, som næringslivet treng og som velferdssamfunnet treng for å kunne fungere og få den arbeidskrafta dei skal ha framover.

       Det andre forholdet eg vil kommentere, er folkehøgskular - militærteneste. Etter mitt syn er det likestilling mellom folkehøgskular og militærteneste, og det taket på poeng som fleirtalet går inn for er uheldig. Eg meiner her at framlegget frå Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti tek militæret på det alvoret det skal takast, som ei obligatorisk teneste for ein stor del av ungdomen, men ikkje ei utdanning. Samstundes får ein då høve til å byggje opp til fire poeng. Eg meiner at det er ein betre

       modell enn det som fleirtalet har, men eg registrerer at det ikkje ser ut til å få fleirtal. Eg vil tru at ein her vil kome attende til dette, for eg trur at systemet ein no har laga, ikkje er godt nok sett i samanheng.

       Det tredje eg vil kommentere, er det som òg representanten Djupedal og andre har kommentert med høve til musikk, dans og drama. Det er ei svært viktig line i vidaregåande skule. Den ivaretek på ein måte heile mennesket, og komiteen har slite for å kome fram til ein fornuftig måte å gjere dette på.

       Etter mitt syn er det bra at komiteen seier at vi skal prøve å finne ein måte å gje fordjupingspoeng på der lina har relevans for utdanninga. Eg vil sterkt oppmode statsråden om å gå grundig inn i dette. Det er forståeleg at han ikkje vil gå lenger enn Stortinget har sagt, men Stortinget har sagt relevante liner, og det er ein subjektiv påstand kor ein ikkje må vere for innsnevrande i tolkinga, men kor ein må vere utvida i tolkinga av kva som er relevant. Etter mitt syn vil akkurat den bakgrunnen vere relevant for ganske mange studium som har med menneske å gjere. Difor er mi utfordring at statsråden på ein god og rask måte klarar å finne ei avklaring for dei elevane som no har vore reformelevar med både musikk, dans, drama og idrettsfag, og som trudde dei fekk poeng, men som såg ut til ikkje å få det likevel. No kjem komiteen og seier at dei likevel skal få poeng, og eg ber statsråden sørgje for at det skjer på ein ryddig og god måte, slik at ikkje det vert meir frustrasjon rundt det.

       Dette med å innføre ei reform vil ha7 mange sideverknader, og det er viktig at vi tek vare på elevane sin rettstryggleik i ein slik situasjon. Eg trur ikkje at departementet på nokon måte har tenkt å gå mot elevane sin rettstryggleik, men nokre gonger kan sideeffektar likevel føre til det. Derfor er det viktig at dette vert rydda opp i.

       Til slutt vil eg gjerne gje ein stor kompliment til saksordføraren, som kanskje ikkje er den i komiteen som er mest med i fleirtalsinnstillingar - det er vel ein rett påstand om ho - men den ryddige og skikkelege måten ho her har ført denne innstillinga i pennen på og at ho har fått stor oppslutning bak mange standpunkt, synest eg er godt gjort. Eg synest det var eit fint avslutningsarbeid frå representanten Ellen Chr Christiansen.

Presidenten: : Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 4313 f.)

       Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 8 og 10 behandles under ett - og anser dette vedtatt.