Sigurd Manneråk (Sp) (ordfører for saken):

       Alle reformer for vårt skoleverk dreier seg om å skape best mulig vekstklima for elever og studenter. Lærerutdanningen, som Stortinget behandler i dag, er ikke noe unntak. De enkelte reformer kan heller ikke stå på egne ben, men må ses i sammenheng med de andre.

       Vi kan sikkert fort bli enige om følgende: Skal grunnskolens mål realiseres, må lærerutdanningen ha en slik målretting at den sikter mot å levendegjøre det samme verdisystem som grunnskole og videregående skole. Hos lærerstudenten må faglig innsikt og dyktighet veves sammen med vennlighet, toleranse og selvstendighet. Denne sammenvevingen må skje gjennom samarbeid og samliv.

       De 6-åringene som møter til sin første skoledag i høst, utgjør et mangfoldig og fargerikt skue. Over 100 forskjellige språk vil være representert. Den etniske og kulturelle bakgrunn er svært variert. Noen har lært å tilbe Muhammed, andre har sunget om barnevennen Jesus, mens jødegutten David er godt kjent med jødenes skikker for påskefeiring. I flokken finner du datafriken og TV-slaven. Du finner mammadalten og viktigper, Mahatma som vet alt om elefanter ved Bengalbukta, men også Mariann det bleike barnet, den lynende intelligente Eva, og John som ennå ikke har lært å snakke. Noen har vokst opp i en storfamilie, andre i en minifamilie bestående av mor og barn. Mangfoldet er nesten uendelig og har aldri vært større enn i 1997, men alle elever har ifølge vår skolelov rett til en tilpasset opplæring. De er alle også stort sett fremdeles originaler, og det må aldri bli skolens ettermæle at vi gjorde dem til kopier.

       Det er denne virkelighet vi skal utdanne lærere til. De nyutdannede lærere som møter klassen sin for første gang, skal undervise i de neste 30-40 år og gjøre denne flokken og mange andre flokker til gagnlige og selvstendige mennesker i et samfunn som en kun kan si én ting sikkert om: Det vil bli store forandringer.

       Den som skal utdanne lærere, må fremme vekst hos lærerstudenten som dyktiggjør ham til å forstå det store mangfold som elevflokken representerer. Veksten hos lærerstudentene må fremelskes langs to linjer. Den ene linjen kan vi godt kalle personlig vekst og den andre profesjonell dyktighet.

       Den personlige vekst hos lærerstudenten skal føre til større selvforståing og selvakseptering. En god lærer skal være ekte og akseptere andre. Han skal ha et åpent sinn, være stimulerende og systematisk i sitt arbeid, og ikke minst skal den gode lærer være selvstendig og ha et demokratisk sinnelag.

       I forhold til profesjonell dyktighet skal lærerstudenten utvikle evne til pedagogisk observasjon og planlegging. Han skal selv dyktiggjøres i samarbeid og lære dette videre til sine elever.

       Den profesjonelle lærer er en dyktig organisator, og han er en dyktig konflikt- og problemløser. Han kan evaluere seg selv, han kan evaluere andre, og han har stor vilje og evne til fornying.

       Har vi så i den innstilling vi behandler i dag, lagt til rette for at alle disse mål kan nås? Jeg håper at de strukturer vi i dag vedtar, i framtiden vil vise seg å ha gitt rom for det. Innstillingen er preget av stor enighet. Der enigheten ikke er til stede, er det i hovedsak et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som trekker opp linjene for framtidens lærerutdanning.

       Noen ord om rekruttering til læreryrket: Jeg mener så avgjort at den bør være svært mangfoldig, ikke minst bør vi få flere menn inn i yrket. Men mangfoldet må også omfatte forskjellige erfaringer fra andre sider av vårt samfunns- og næringsliv. De som skal bli lærere, bør i mindre grad enn i dag rekrutteres direkte fra videregående skole.

       La meg så til slutt si: Jeg håper at hver lærer vi utdanner, vil kunne gi våre barn og unge opplevelser av sannhet, hjelpsomhet, gavmildhet, åpenhet, godhet og skjønnhet, at de må lære hva rettferdighet, tilgivelse og kjærlighet er, og at læreren - han eller hun - må « ligge i den sekken » som alle elever bærer med seg ut av skolen og minnes som den som skapte håp, som gav selvtillit og mot til å møte en usikker framtid med økt lyst og nysgjerrighet.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) : Me handsamar i dag ei viktig og omfattande melding om lærarutdanning. I innstillinga frå komiteen stør eit breitt fleirtal det aller meste av vurderingane og konklusjonane frå Regjeringa. Her lir ikkje statsråden nederlag, slik representanten Frost Sterri ofte gjer eit nummer av. Her får statsråden brei støtte.

       Det er sjølvsagt me i Arbeidarpartiet glade for. Meldinga er både omfattande og god. Meldinga tek til orde for å gjenreisa einskapslæraren. Det er truleg noko av det viktigaste me kan gjera for å sikra og vidareutvikla einskapsskulen.

       I staden for ulike modellar som har utvikla seg på den einskilde høgskulen, vert no tre av dei fire åra i lærarutdanninga obligatoriske. Det er ein auke på 10 vekttal. Dette omfattar dei viktigaste av skulen sine fag: norsk, matematikk, natur-, miljø- og samfunnsfag, kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og pedagogikk - alle med 10 vekttal - samt eit praktisk og eit estetisk fag med 5 vekttal. Det fjerde året kan dei velja å fordjupa seg og ta anten ei 20 vekttalseining - det dei kallar ei årseining - fritt, eller ta to gonger 10 vekttal. 10 av dei vekttala må då vera engelsk i første omgangen. Det trur eg engelskmiljøa er glade for. Det er eg òg.

       Eg vil takka saksordføraren for eit godt og konstruktivt samarbeid. Eg har òg hatt stor nytte av å samtala med m.a. lærarstudentar og medlemer av Skolenes Landsforbund og Norsk Lærarlag, i tillegg til fagpersonar ved Høgskulen i Stavanger, i prosessen fram til innstillinga vart avgjeven. Ikkje alle er 100 % nøgde i dag, men dei fleste er rimeleg nøgde. Det er eit godt utgangspunkt for å setja i verk ei reform.

       Så til einskilde fag i allmenlærarutdanninga:

       På dei fleste skulane vil det i tillegg til allmennlærarar vera lærarar som har bakgrunn frå universitet, og fag- og yrkesfaglærarar. Fleirtalet i komiteen er samd med departementet i at ein i hovudsak ikkje skal halda oppe faglærarutdanning som kan verta oppnådd gjennom anna lærarutdanning. Fleirtalet stør nedlegging av faglærarutdanningar, med unntak av utdanninga til kroppsøvingslærarar.

       Til slutt nokre ord om yrkesfaglærarutdanninga. Her har det stort sett bare kome støtteerklæringar til eit opplegg med yrkesfaglærarutdanning innanfor alle yrkesfaglege område. Ein samla komite stør forslaget. Inntakskrava vert då fag- eller sveinebrev, studiekompetanse og to års erfaring. Kravet om studiekompetanse før opptak må etter komiteen si vurdering ikkje vera absolutt, det kan knytast til utdanninga, t.d. som forkurs. Dette kan syna seg å vera naudsynt for å rekruttera nok studentar til desse utdanningane. Komiteen ser det òg som aktuelt å utvida kravet om praksis til fire år etter ein innkjøringsperiode.

       Eg kan frå Arbeidarpartiet si side gje ei varm tilråding av så vel St.meld.nr.48, som Innst.S.nr.285. Eg ber tilhøyrarar òg merka seg at så vel praksis som skikka-vurdering vert å lovfesta.

Siri Frost Sterri (H) : Med den rekken av honnørord som preget saksordførerens innlegg i denne saken, føler jeg behov for også å trekke oss litt ned på jorda og tenke igjennom: Hva er det vi egentlig er i ferd med når det gjelder disse omleggingene av lærerutdanningen? Jeg ber for øvrig komiteen også tenke over at de som med denne omleggingen i lærerutdanningen går ut som lærere tidligst i år 2002, vil undervise og lære opp barn som tidligst vil gå ut i arbeidslivet rundt år 2020. Spørsmålet er om det flertallet nå har samlet seg om, for alvor tar opp i seg de utfordringer som dette innebærer.

       Mitt svar er helt åpenbart nei når det gjelder allmennlærerutdanningen. Men la meg allikevel skynde meg å si at de endringene som blir gjennomført spesielt knyttet til yrkesfaglærerutdanning, er bra, og jeg vil da i første rekke gi honnør tilbake til det offentlige utvalget som stod for denne store utredningen som har vært på høring, og som ligger til grunn for saken vi har til behandling i dag.

       Jeg beklager imidlertid resultatet for faglærerutdanninger, fordi vi nå kan risikere - etter flertallets merknader - at flere av disse vil bli nedlagt. Det er jeg dypt uenig i, og Høyre støtter ikke dette.

       Det er også grunn til bekymring knyttet til samisk lærerutdanning, dog av en helt annen grunn, nemlig problemet med rekruttering av studenter. Jeg legger til grunn at også statsråden deler denne bekymringen, og at han vil vurdere bl.a de tiltak som komiteen peker på i innstillingen.

       Men så over til vår virkelige bekymring - knyttet til de helt utilstrekkelige omlegginger av allmennlærerutdanningen. Bare det å holde fast på en allmennlærerutdanning som gir kompetanse for undervisning i alle fag og på alle klassetrinn i den nye 10-årige grunnskolen, må gi store problemer med tilstrekkelig faglig fordypning og spesialisering, noe Regjeringens forslag viser, men som blir forsterket ved de kompromisser flertallet har inngått i denne saken.

       At hestehandelen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti knyttet til fritaksregler for det nye kristendomsfaget skulle føre til at engelskfaget nå er utradert i den obligatoriske delen av allmennlærerutdanningen, ja, det hadde jeg bare ikke drømt om før vi fikk presentert oss dette kompromisset da vi var i slutten av en avgivelsesfase. Etter mitt skjønn kan ikke dette henge på greip i det hele tatt. Jeg håper at statsråden går nærmere gjennom det flertallet nå har kompromisset seg frem til, for hvis det skal være noen sammenheng med det også Arbeiderpartiet uttaler om behovet for og viktigheten av å styrke språkfagene i skolen - hvis dette skal stå til troende - kan ikke dette kompromisset overleve.

       Og som om ikke dette er ille nok, innebærer også kompromisset at Regjeringens forslag om styrt valg av matematikk som fordypningsfag i fjerde år av allmennlærerutdanningen, blir vraket av flertallet. Det som skulle bli en lærerutdanningsreform, er blitt en svekkelse av den helt nødvendige faglige styrkingen av lærerutdanningen, og det betyr sånn sett et tilbakeskritt. Jeg håper derfor at statsråden tar konsekvensen av det, setter foten ned og fremmer en ny sak for Stortinget om endringer i lærerutdanningen basert på de virkelige utfordringer vi står overfor i grunnskolen.

       Det er nok å minne om den OECD-undersøkelsen som er foretatt, som igjen bekrefter nivået på norske skolebarn - denne gang var det 2. og 3. klassinger - i forhold til OECD-landene for øvrig. Dette kan vi ikke være fornøyd med. Sånn sett signaliserte jo Høyre på et veldig tidlig tidspunkt at vi kunne være åpne for nærmere drøftinger knyttet til Regjeringens forslag, spesielt med utgangspunkt i de styrkingstiltak som der var foretatt for bl.a matematikkfaget. Og skulle det være slik at statsråden finner at det kompromisset vil være dårlig for en omlegging og en virkelig reform innen lærerutdanningen, har han altså mulighet for å komme tilbake til Stortinget.

       Når jeg nå tar opp våre forslag - nr. 1, der Høyre er medforslagsstiller, og nr. 2, fra Høyre - vil jeg samtidig gjøre oppmerksom på to feil i innstillingen. Det er på sidene 5 og 9. Det er knyttet til Høyres forslag nr. 2 punkt 1, og feilen går igjen på begge sidene, de er altså synonyme. Det gjelder forslaget vårt, hvor det i denne ferdigtrykte utgaven plutselig har oppstått en trykkfeil. Der står det: « ... de to siste årene i den 4-årige utdanningen innrettes mot differensierte opplegg rettet mot småskoletrinnet ». Der skal det være et komma, og videre skal det stå: « mellomtrinnet og ungdomstrinnet i samsvar med » osv. Så jeg ber bare om at det blir rettet før vi går til votering.

       Ellen Chr Christiansen (Uav) : Jeg hadde håpet når vi skulle gå inn på en ny drøftelse av lærerutdanningen, at det hadde vært mulig å få gehør for en større differensiering av utdanningen. Etter min oppfatning vil ikke det flertallet vedtar i dag, bety den styrkingen av lærerutdanningen som vi trenger i årene som kommer.

       Det er stor forskjell på å undervise 6-åringer og 15-åringer, og jeg tror begge aldersgruppene ville være tjent med lærere som i større grad har en utdanning rettet mot de ulike alderstrinn og mot det fagnivået som skal være på det enkelte alderstrinn.

       Av og til kan man få et inntrykk av at debatten står mellom dem som mener at man klarer seg bare man har masse pedagogikk, og dem som mener at man klarer seg bare man har masse fag. Jeg tror nok sannheten ligger et sted midt imellom, men jeg er ganske overbevist om at hvis man skal undervise på ungdomstrinnet, så trenger man en større faglig ballast i teorifagene enn det man får gjennom den lærerutdanningen flertallet i dag vedtar.

       Jeg tror vi hadde vært bedre tjent med en todelt utdanning hvor lærerstudentene i større grad retter seg inn mot om de ønsker å undervise på barnetrinn eller ungdomstrinn. Jeg hadde håpet at man også i større grad hadde kunnet legge vekt på å utvikle ulike linjer ved lærerutdanningene, slik at vi kunne få gode språklinjer, samfunnsfaglinjer og reallinjer. Dessuten har jeg lyst til å understreke at det faktisk burde være en utfordring å sørge for at de lærerstudentene som er i utdanning, får mulighet til å velge flere kombinasjoner med 20 vekttallsfag. Ved mange av høyskolene i dag er det faktisk vanskelig å få valgt mer enn ett 20 vekttallsfag slik utdanningen er lagt opp. Det mener jeg er meget uheldig.

       Ellers har jeg lagt merke til at istedenfor å gå inn på en del av disse viktige utfordringene, så har flertallet brukt mye tid på en alternativ linje som jeg ikke helt har forstått hva man vil med.

       Jeg hadde også håpet at det hadde ligget noe fra Regjeringen når det gjelder annet fremmedspråk enn engelsk. I forbindelse med den 10-årige grunnskolereformen ble det lagt vekt på at vi ønsket et bedre tilbud i tysk og fransk, og at man var opptatt av at så mange som mulig skulle få tilbud om å velge tysk eller fransk. Fremdeles er det et altfor dårlig tilbud til lærerstudentene når det gjelder et annet fremmedspråk, ikke minst er fransk omtrent umulig å få i det hele tatt, og det syns jeg er veldig uheldig.

       Så til de obligatoriske fagene. Jeg er veldig glad for at man styrker matematikken. Men ellers er det ganske mange andre fag som jeg syns det er trist med, bl.a engelsken. At man nå ikke skal ha engelsk som obligatorisk fag i det hele tatt, samtidig som flertallet fastholder at vi har en allmennlærerutdanning hvor de som har gått utdanningen, skal kunne undervise i hele grunnskolen uten å ha engelsk, syns jeg er skremmende. Jeg har lagt frem et forslag hvor vi sørger for at engelsk blir styrket like mye som engelsklærerne har tatt til orde for, nemlig at vi ønsker å gå inn for 10 vekttall i engelsk. Vi ønsker også en oppsplitting av faget natur, samfunn og miljø. I den nye læreplanen er det ikke lenger o-fag. Vi har fått et natur- og miljøfag og et samfunnsfag. Jeg tror vi ville være tjent med å gjøre det samme i lærerutdanningen, slik at man kan utvikle fagenes egenart også i lærerutdanningen, og jeg tror vi ville være tjent med at lærerstudentene kunne velge mellom et praktisk eller et estetisk fag. Jeg ser ingen grunn til at vi skal tvinge lærerstudentene til å ta begge deler.

       Videre bør kristendomsfaget etter min oppfatning være et frivillig fag. Det faget flertallet nå har kommet frem til, er et fag veldig mange føler seg ukomfortabel med. Det er et fag det står stor strid om, og jeg tror vi ville være tjent med at de lærerstudentene som ikke ønsker det, kunne velge bort faget. Jeg har også lyst til å understreke at ettersom flertallet også burde være interessert i å rekruttere lærere med annen kulturell bakgrunn enn kristen norsk, så vil det kanskje være et hinder for en del mennesker fra andre land og kulturer å søke seg til en lærerutdanning hvor de tvinges inn i et fag som for dem kanskje vil være veldig vanskelig å akseptere. Jeg tror man her legger en høyere terskel for å få inn lærere med annen kulturell bakgrunn enn det er i dag, og det mener jeg er meget uheldig når vi vet hvor stor andel elever med annen kulturell bakgrunn som fins i skolen.

       Når det gjelder pedagogikkfaget, mener jeg at ansvaret for IT-opplæringen burde legges der.

       Så til slutt: Praksis er etter min oppfatning det viktigste i hele lærerutdanningen, ved at lærerstudentene kommer ut og ser hvordan det er å få rettledning. Jeg syns det er meget trist at mellompartiene ikke har sørget for å bidra til å få flertall for 20 ukers praksis. Det tror jeg hadde vært en virkelig styrking.

       Ellen Chr Christiansen (Uav) : Jeg vil ta opp forslaget mitt, ja.

       Det er få yrker som stiller større krav til yrkesutøveren enn læreryrket. Kravet går både på faglig dyktighet og ikke minst på personlige egenskaper. Læreryrket er simpelthen et av de viktigste yrkene vi har. Vi husker selv fra vår egen skoletid hvor viktig læreren var.

       Denne innstillingen er i all hovedsak en god innstilling. Den slår fast nasjonal styring med utdanningen, samtidig som den til en viss grad åpner for lokal tilpasning og har en viss grad av mangfold.

       Det er tre hensyn som skal legges til grunn:

       Det er videre, og det er kanskje noe av det aller viktigste, slått fast at lærerutdanningen skal gjelde alle trinn i grunnskolen. Dersom den modell som både representanten Christiansen og ikke minst Høyre har gått inn for, hadde blitt en realitet, hadde vi fått et helt feil kunnskapssyn i skolen. Jeg er svært glad for at flertallet så klart slår fast at det er et mer allment kunnskapssyn som reflekterer helhet og sammenheng, som skal legges til grunn i lærerutdanningen.

       Det er også viktig at vi får allmennlærere som kan være lærere i hele grunnskolen, fordi vi har en spesiell skolestruktur i Norge med mange små skoler. I tillegg er det viktig fordi læreren ofte i tillegg er klassestyrer og skal formidle helhet og sammenheng mellom ulike fag, og simpelthen fordi kunnskap ikke må bli isolerte deler innenfor forskjellige fag, og en oppsplitting av fagenes helhet er uheldig. I så måte er jeg svært tilfreds med flertallets merknader og SVs deltakelse der.

       Når det gjelder vekttallsberegning, har SV en annen modell enn flertallet, og i likhet med representanten Christiansen syns jeg det er trist at et kompromiss om et fag har gjort at det nå er 10 vekttall for kristendomsfaget med religion og livssynsorientering.

       Etter min vurdering vil det faget ikke overleve, rett og slett fordi det er en politisk konstruksjon, og det er trist at det har medført at engelsk nå faller ut av den obligatoriske fagkretsen. SV ønsker 60 vekttal, som også komiteens flertall og departementet gjorde. Vi ønsker ikke styrt valg, vi ønsker at lærerstudentene skal kunne velge fritt innenfor ulike fag med 20 vekttall - også andre fag enn de som er obligatoriske. Det som likevel er viktig, er at de ulike institusjonene skal ha anledning til å profilere seg innenfor ulike fag, sånn at vi kan få et mangfold innenfor lærerutdanningen. Det er viktig at vi heller ikke lager strukturer som er så firkantet at de ikke tar høyde for variasjon.

       Jeg er også glad for den praktisk-estetiske linjen som nå skal opprettes ved noen høgskoler. Det vil være uhyre viktig og vil for mange skoler kunne være et viktig supplement. Men det er altså ikke allmennlærerutdanning det er snakk om, det er en praktisk-estetisk linje som da kan være et supplement for mange skoler.

       I likhet med representanten Christiansen vil jeg understreke det helt uforståelige i at mellompartiene her har valgt å støtte Arbeiderpartiet når det gjelder rettledet praksis. Lærerstudentens møte med elevene er noe av det aller viktigste for å få dugelige lærere og gagns elever. SV har et mindretallsforslag i dagens innstilling som jeg veldig sterkt vil oppfordre mellompartiene til å vurdere en gang til - det er altså komplett uforståelig ut fra den allmenne tilnærming som mellompartiene har til lærerutdanningen, at de ikke støtter det. Og særlig etter den panegyriske hyllesten til læreryrket som saksordfører kom med, må det være tillatt med en liten oppfordring her på tampen av debatten om at Senterpartiet tenker seg om en gang til. Jeg tror egentlig ikke Senterpartiet ønsker det - årsaken er sikkert et eller annet dulgt kompromiss med Arbeiderpartiet, men jeg oppfordrer nå allikevel.

       Jeg vil også understreke det positive med den yrkesfaglige utdanningen her, som nå vil gjøre at yrkesfaglærerne vil få en oppgradert status. Men jeg vil allikevel understreke poenget med at vi har svært mange gode yrkesfaglærere i skolen, og at vi også ønsker å rekruttere bredere enn bare de som går den akademiske vei. Det betyr at det poenget som understrekes her ved at man må kunne komme inn bare med alminnelig fagbrev eller svennebrev eller annen praksis og at man bygger på til studiekompetanse, er uhyre sentralt innenfor akkurat denne utdanningen.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for dagens møte er omme. Presidenten foreslår at dette møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. - Det anses vedtatt.

       Jon Lilletun (KrF) (leiar for komiteen) : Først vil eg takke saksordføraren for ei god innstilling, og eg vil òg takke for eit perspektivrikt innlegg i dag. Eg synest det er fint at det av og til er nokon som tør å bruke ord som ikkje er vanlege i tørre komiteinnstillingar, men som gir visjonar og perspektiv, så eg vil takke for det, ikkje kalle det panegyrisk, som enkelte andre har gjort.

       Eg vil òg seie at det kompromisset som no ligg føre, er bra. I den kontakten eg har hatt ute i lærarutdanningsmiljøa, er det stor oppslutnad om dette, og eg synest at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har gjort ein god jobb her, og eg trur det kan stå seg det vi har gjort i denne innstillinga.

       Det er heilskap ein har søkt, og eigentleg er dette ei god vidareføring av reforma som vi for nokre år sidan gjorde då vi vedtok 4-årig lærarutdanning. Utvalet som var nedsett - Hille Valla-utvalet - og departementet har òg på ein god måte fylgt opp høyringsprosessen som var etter utvalet sitt arbeid.

       Fleirtalet bind her 60 vekttal. Kva er det så som er styrkt? Ja, matematikk er svært styrkt, trass i at ein her seier at det er for lite. Frå ikkje å ha vekttal i det heile i den obligatoriske lærarutdanninga, har ein no 10 vekttal. Ein har hatt 5 vekttal i mellomtida, men i 20 år var det ikkje noko i det heile når det gjeld obligatorisk matematikk - utruleg nok. Derfor er dette ei monaleg styrking, og det ligg moglegheit for val utover det.

       Kristendomskunnskap med religion og livsynsorientering er styrkt. Ut frå den totale breidd faget har fått, var det sjølvsagt at det måtte styrkjast, og eg er glad for at fleirtalet gjorde det. Eg synest òg at representanten Ausdal Starrfelt gav ei god grunngjeving for korfor det er naudsynt.

       Engelsk har ikkje på noko tidspunkt vore obligatorisk. Utvalet, som representanten Frost Sterri gav god karakter, og eg er einig med henne i det, verken fleirtal eller mindretal der, foreslo engelsk obligatorisk, men dei foreslo ein måte å organisere 10 vekttal på, slik som fleirtalet har gjort her no. Det er altså ikkje slik at det her er ei svekking. Tvert imot vil jo heile fagmiljøet heller ha den modellen som fleirtalet no har valt, enn å ha 5 vekttal bundne. Difor synest eg utvalet her har lagt gode premissar, og det er det som blir fylgt opp her.

       Norsk er òg noko styrkt i forhold til meldinga, på grunn av at ein har teke ut drama. Eg trur måten ein har gjort det på her, vil vise seg å vere nyttig for norskfaget, sjølv om det tverrfaglege dramaemnet som ein no ønskjer, sjølvsagt òg må innom norskfaget.

       Pedagogikk skulle eg ha ønskt å styrkje meir enn det er gjort, men det var ikkje vekttal nok til det. Eg tykkjer at fleirtalet i utvalet har gjeve gode grunnar for pedagogikkfaget og styrkinga av det, men det må skje gjennomgåande i det didaktiske arbeidet i alle faga.

       Så er det òg sagt ein del frå ein del talarar om den alternative lina. Eg meiner at Fellesrådet for Kunstfaga i Skulen her eigentleg har laga eit spanande alternativ. Eg trur at på svært mange skular vil dette vere eit tilskott til lærarstamma som verkeleg vil vere av verdi. Eg vil òg gje ros til måten som yrkesfaglærarutdanninga er konstruert på.

       Så vil eg vise til at det er tre felt som ein nemner spesielt av dei tverrfaglege. Det eine er drama, og der seier komiteen at fleirtalet

       « meiner kurs i drama bør ha eit omfang og ein kvalitet som gjer det mogleg å lære drama som metode. Det vert utarbeidd metodisk vegleiing for høgskoleundervisninga på dette området. »

       Det er viktig.

       Så har ein òg omtala skule/heim-samarbeidet som eit viktig tverrfagleg arbeid, og òg trafikkopplæringa. Spesielt skule/heim-samarbeidet har vore forsømt, og det er heilt naudsynt at det vert styrkt, slik det står.

       Så eit par ord om lovfesta praksis til slutt. Sjølvsagt er dette viktig. I dag er det i gjennomsnitt praksis i 12 veker som vert gjennomført ute. Her ligg det ei stor styrking. Det har vore sagt at sentrumspartia burde ha gått for 20 veker. Ja, det kan så vere, men det er faktisk slik at når ein har forhandla fram ei heil pakke, så held vi oss til avtala og hoppar ikkje populistisk over siste møtet som enkelte andre gjer. 18 veker er ei stor styrking.

Statsråd Reidar Sandal : Eg har merka meg at komiteen sluttar seg til dei prinsippa Regjeringa foreslår for reform av lærarutdanninga. Ei brei støtte frå Stortinget er eit viktig grunnlag for det vidare arbeidet med å planleggje struktur og innhald i utdanningane.

       Fleirtalet i komiteen støttar Regjeringa sitt framlegg om å føre vidare og utvikle faglærarutdanning i musikk, dans og drama og i formgiving, kunst og handverk. Dette er utdanningar som vil vere innretta både mot grunnskulen og vidaregåande opplæring. Organiseringa vil bli meir allsidig og fleksibel enn det som er tilfellet med noverande struktur. I tillegg kan studentar gjennom fagstudium og praktisk-pedagogisk utdanning ved vitskaplege høgskular oppnå faglærarutdanning i praktisk-estetiske fag. Regjeringa vil også opprette ei eiga yrkesfaglærarutdanning i formgivingsfag. Vidare kan ein i allmennlærarutdanninga etter ny modell oppnå inntil 30 vekttal i praktisk-estetiske fag.

       Fleirtalet i komiteen er einig med Regjeringa i at ein i hovudsak ikkje skal opprette faglærarutdanningar som kan oppnåast gjennom ei anna lærarutdanning. Eg konstaterer at komitefleirtalet likevel går inn for at det blir oppretta ei fireårig faglærarutdanning innanfor praktisk-estetiske fag. Denne utdanninga kan langt på veg komme til å overlappe dei nye faglærarutdanningane i musikk, dans og drama og i formgiving, kunst og handverk.

       Fleirtalet i komiteen meiner at det må vere mogleg for dei enkelte utdanningsinstitusjonane å profilere bestemte fordjupingslinjer, og at utdanningsinstitusjonane i samarbeid med Noregsnettrådet kan avgjere om det er formålstenleg å gi tilbod som eit samanhengande fireårig studium. I framlegget frå Regjeringa er det lagt vekt på berre å profilere sentrale fagområde i fordjupingslinjer for å sikre at dei fagområda der det er størst behov for fordjuping, verkeleg blir tatt vare på. Eg håpar at den løysinga komitefleirtalet her har valt, verkar i same retning.

       Det er ei viktig oppgåve å sikre at vektlegginga av praktisk-estetiske fag blir avbalansert ved at eit tilstrekkeleg tal studentar vel teorifag som real- og språkfag. Naturfagsutgreiingane og MISS-rapporten har m.a. understreka at realfaga er viktige å styrkje i opplæringssystemet, og eg har ved fleire høve understreka at ei slik satsing er nødvendig.

       Eg er svært fornøgd med den støtta komiteen har gitt til Regjeringa sitt framlegg om ny modell for yrkesfaglærarutdanning. For første gong vil vi få ei yrkesfaglærarutdanning som vil vere direkte tilpassa innhald og organisering av dei ulike yrkesfaglege studieretningane i vidaregåande opplæring. Den nye modellen vil sikre at yrkesfaglærarar får auka fagkunnskap, større fleksibilitet og ein breiare kompetanse. Eg er ikkje i tvil om at dette vil vere med på å heve undervisningskvaliteten.

       Opptakskravet til den nye utdanninga skal vere fag- eller sveinebrev etter Reform 94, to års relevant praksis og generell studiekompetanse. Regjeringa vil leggje til rette for overgangsordningar for søkjarar som har tatt fag- eller sveinebrev før Reform 94. Komiteen meiner at det må vere rom for å ta opp studentar utan generell studiekompetanse og gi tilbod om dette anten som forkurs eller i løpet av studietida. Eg vil understreke at det er viktig å halde fast ved prinsippet om generell studiekompetanse. Eit slikt krav gjer det tydeleg at yrkesfaglærarutdanninga er på høgskulenivå og dermed likeverdig med anna lærarutdanning. Eg vil derfor leggje til rette for at studentar har oppnådd generell studiekompetanse innan dei tar til på yrkesfaglærarutdanninga.

       Eit fleirtal i komiteen foreslår at utdanninga skal ha ein obligatorisk del på 60 vekttal og ein valfri del på 20 vekttal. Dette vil gi høgskular fleksibilitet til å profilere sitt studietilbod fjerde studieåret, og sikre at studentane innanfor Noregsnettet kan velje fag som er relevante for grunnskulen.

       Eg er lei for at det ikkje er funne plass til engelsk innanfor den obligatoriske delen av utdanninga, men eg håpar at ordninga med styrt val det fjerde studieåret vil sikre at eit rimeleg tal lærarar får god kompetanse i dette faget. Dessutan ser eg det også som viktig at det innanfor Noregsnettet blir lagt til rette for vidareutdanningstilbod i realfag og språkfag. Det er samstundes nødvendig å motivere for at studentane i tilstrekkeleg grad vel fag som det er behov for i opplæringssystemet, og ordninga med linjefag kan vere med på å sikre ei rimeleg dimensjonering på viktige fagområde.

       I ei heilskapleg fireårig allmennlærarutdanning er det nødvendig at også dei valfrie faga omfattar krav om didaktikk og praksis. Eg er glad for at eit fleirtal i komiteen er einig med Regjeringa i dette. Eit anna viktig prinsipp for meg er at alle faga i utdanninga skal gi kompetanse i bruk av IT. På same vis vil eg sikre at migrasjonspedagogikk og vaksenpedagogikk blir obligatoriske delar av all lærarutdanning. Dette er føresetnader for at lærarar skal kunne møte utfordringar i den framtidige skulen.

       allmennlærerutdannet har kompetanse for undervisning i engelsk på alle trinn i grunnskolen også etter den modellen flertallet nå har lagt til grunn, gitt at de ikke tar kombinasjonen styrt valg?

       Jeg merket meg at Lilletun sa at flertallet hadde gjort en god jobb. Nå mener jeg å oppfatte av statsrådens innlegg at han kanskje var noe mer forbeholden med hensyn til å være enig i den rosen. Det er jo et tankekors at flertallet aksepterer fordypning og faglærerstatus i praktiske fag innenfor grunnskolen, men ikke aksepterer denne type nødvendige fordypning i basisfagene, i teorifagene. Det er forunderlig, og ikke mindre forunderlig blir det hvis man går litt tilbake i tid. Jeg kan huske fra min egen yrkeskarriere, da jeg startet som lærer i den nye grunnskolen. Vi fikk dispensasjon, fordi man på den tiden hadde krav om ett års fordypning for å kunne undervise i disse fagene på ungdomstrinnet. Det var ved overgangen fra den gamle realskolen til ungdomstrinnet. Så har man senere sklidd, dessverre, og det jeg nå håpet var en nødvendig faglig styrking av lærerutdanningen, slik at man for alvor kan kalle det en reform, har jo dessverre fått et tilbakeslag også for realfagene, da statsrådens forslag om styrt valg av matematikk falt sammen med arbeidet til det utvalget som utreder styrkingstiltak for matematikkfagene.

Statsråd Reidar Sandal : Både i hovudinnlegget sitt og i replikken problematiserer representanten Frost Sterri at allmennlæraren ikkje skal ha den status som Regjeringa har foreslått, og som fleirtalet i Stortinget har slutta seg til. Eg er sjølvsagt usamd i ein slik tilnærmingsmåte. Dersom vi skulle underminere allmennlæraren sin status i norsk skule, trur eg vi ville sjå at det ville ha enorme konsekvensar, ikkje først og fremst i Oslo og dei aller største kommunane, men for skulestrukturen mange stader i landet vårt, fordi ein i eit lærarkollegium ikkje ville ha det tilstrekkelege tal lærarar til å kunne gi den nødvendige faglege breidd som eit anna system ville innebere.

       Eg har registrert at Høgre her står i kompaniskap med Lærarforbundet, mens dei andre lærarorganisasjonane, i alle fall både Lærarlaget og Skolenes Landsforbund, har gitt sterk tilslutning til det synet som både Regjeringa og fleirtalet i Stortinget har.

       Når det så gjeld spørsmålet om realfaga og deira stilling, som representanten Frost Sterri òg kommenterte, blei det frå Regjeringa si side foreslått å styrkje matematikk. Det er òg slik Regjeringa hadde lagt opp til å ha ei styring mot matematikk og naturfag. Der har fleirtalet i Stortinget ønskt noko anna, men totalt sett kjem ein sterkare ut når det gjeld realfag enn det som har vore tilfellet tidlegare.

Jon Lilletun (KrF) : Eg er sjølvsagt fornøgd med at statsråden på ein god måte nyanserte det biletet som representanten Frost Sterri prøvde å teikne av kva fleirtalet her har gjort, sjølv om eg sjølvsagt òg har respekt for at statsråden meiner at det ikkje er alt vi har endra, som han synest var like greitt at vi endra. Men no har vi lagt eit godt grunnlag for lærarar som skal utdannast framover.

       I innstillinga har vi òg eit kapittel om etter- og vidareutdanning for lærarar. I høve til dei store reformene som vi har gjennomført, er eg oppteken av den dimensjonen som ligg i det, og her må vi ikkje vente fire år på resultat. Eg hadde lyst til å utfordre statsråden på korleis han tenkjer framigjennom når det gjeld etter- og vidareutdanning. Eg forventar ikkje at han skal gje tal i forhold til budsjettet, men eg forventar at som ein oppsong til den store etterutdanningsreforma som skal kome, må det fyrste ein må gripe tak i, vere å syrgje for at kompetansen vert god nok i grunnskulen for å gjennomføre Reform 97 på ein god måte. Eg vil gjerne ha nokre vurderingar frå statsråden og gjerne nokre forpliktande utsegner om korleis han tenkjer å behandle etterutdanning på kort sikt. Lærarutdanninga er, som sagt, på lang sikt, men etter- og vidareutdanninga er noko som må trappast opp med ein gong.

Statsråd Reidar Sandal : Det er riktig som representanten Lilletun konstaterte i replikken sin, at i all hovudsak er den innstillinga som ligg føre i dag, framtidsretta. På nokre punkt er det nyansar i forhold til det Regjeringa har foreslått, og det ligg i sakas natur at eg prinsipalt ville ønskt at det òg var gitt tilslutning til den delen.

       Så reiser representanten Lilletun spørsmål om etter- og vidareutdanning for lærarar. Det er eit område som Regjeringa og fleirtalet i Stortinget har vigd stor merksemd, og som det er løyvt monalege beløp til allereie. Regjeringa har òg sagt at vi vil følgje opp etterutdanning i samband med grunnskulereforma i dei to neste åra, etter at kommande skuleår er gjennomført. Den lovnaden står Regjeringa sjølvsagt fast ved, utan at vi skal gå inn på ein taldiskusjon her og no.

       Eg meiner det er behov for å satse på etter- og vidareutdanning på dette området i samband med reformene, som representantan Lilletun peikte på, men òg fordi det er stort omskifte som skjer på dette området i samfunnet, og det pedagogiske personalet må vere best mogleg oppdatert.

       Så sa representanten Lilletun at i samband med etter- og vidareutdanningsreforma må det første ein grip fatt i, vere etter- og vidareutdanning for lærarar. Det synspunktet vil eg nok likevel reservere meg litt mot. Det som er det aller viktigaste å gripe fatt i i samband med reforma, er tilbodet til dei som står aller dårlegast i utdanningsbiletet i landet vårt, og eg er ikkje sikker på at pedagogane toppar den lista.

Siri Frost Sterri (H) : Jeg syns nok statsråden hoppet litt vel lettvint over den modell Høyre presenterer i innstillingen for en nødvendig styrking av lærerutdanningen, som er basert på to år med felles undervisning i bunn og med spesialisering/fordypning innrettet mot småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet de neste to årene. Å avvise en slik modell med at den ikke passer for de fådelte skolene rundt omkring, og i hvert fall ikke på de aller minste skolene, blir litt for lettvint etter mitt skjønn. For det er klart at det at vi har en så stor forskjell i skolestrukturen her til lands, fra til dels svært store skoler i en del av byene til de aller minste skolene ute i enkelte deler av landet, også må innebære at man får en bedre differensiering som er tilpasset den praktiske hverdagen. Det er altså ikke vanskeligere enn at man dispenserer fra kravet om undervisningskompetanse for det enkelte trinn når man legger opp det som en hovedmodell.

       For øvrig måtte det jo gå an å legge inn en variant, en linje som kunne ta sikte på utdanning for de fådelte skolene. Det tror jeg faktisk også at det ville være studentgrunnlag for.

       Jeg må da spørre statsråden om ikke han syns det blir litt forunderlig at de som her kompromisser seg sammen og etter Høyres syn svekker det forslaget som Regjeringen har lagt frem, går inn for at man skal få en alternativ linje innenfor en del av kunstfagene, men da, som det understrekes - og det er grunnen til at Høyre er med i dette flertallet - skal en slik utdanning gi kompetanse til undervisning i de skolefagene som inngår i studiet. Man fraviker altså allmennlærerkompetansen.

Statsråd Reidar Sandal : Det er sjølvsagt ikkje korrekt at eg hoppar lett over det som er Høgre sin modell i samband med ny lærarutdanning. Men representanten Frost Sterri må tole å høyre at både Regjeringa og eit breitt fleirtal i denne salen har andre politiske holdningar til korleis ei framtidig lærarutdanning skal strukturerast og kva slags innhald den skal ha, enn det dei konservative parlamentarikarane står for.

       Eg har gitt ei grunngiving for det hovudsynspunktet vi har. La meg leggje til at i det opplegget som Regjeringa har foreslått, og som fleirtalet i Stortinget no i hovudsak har slutta seg til, finn vi ein balanse mellom den obligatoriske opplæringa i basisfag - med eitt unntak: eit spesielt opplegg for engelsk som fleirtalet vil ha - og ei spesialisering av lærarutdanninga det siste året. Eg synest det er eit framtidsretta opplegg, som både tar vare på dei faglege omsyna og gir eit opplæringstilbod til elevane i ulike delar av landet som eg meiner er adekvat, og som vi kan gå trygt inn i framtida med.

       Det er òg slik at vi gjennom den nye modellen finn ein balanse mellom det som er faglærarutdanning, yrkesfaglærarutdanning og allmennlærarutdanning, og vi lagar ein modell som kan gå på tvers av ulike utdanningsslag. Vi får eit nytt system for faglærarutdanning som vi kan bruke på mellomtrinnet, på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule, noko som er nytt og epokegjerande.

       Eg meiner at ein med det nye systemet totalt sett står godt rusta for dei oppgåvene ein skal løyse i åra som kjem.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

       De etterfølgende talere har en taletid på inntil 3 minutter.

       Sigurd Manneråk (Sp) : Jeg er for så vidt blitt vant til gjennom fire år at Øystein Djupedal snakker relativt høyt og tydelig. I dag snakket han ganske høyt og kraftig om Senterpartiets holdning til praksis. Jeg er ikke sikker på om Djupedal her er klar over hva hans forslag egentlig innebærer kontra det forslag som flertallet står for.

       Flertallsforslaget sier klart og tydelig at det skal være 18 ukers veiledet praksis innen den bundne tiden, dvs. 18 uker de tre første årene. I tillegg sier flertallet at det også skal være veiledet praksis innen den ubundne delen. Det er ikke tallfestet hvor stor den skal være, men det dreier seg om ett års studium. Da er det ikke urimelig at praksisen kan bli på flere uker. Det som står i forslaget til SV og Høyre, er at rettledet praksis for hele allmennlærerutdanningen skal være 20 uker.

       Dermed står vi kanskje i den situasjonen at det som ble sagt å være langt, langt mindre, i praksis kan vise seg å være betydelig mer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 9 er dermed omme.

       (Votering, se side 4315)