Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Vi går da til votering i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet:
I.

       Kapitlene i forslaget til statsbudsjett for terminen 1. januar-31. desember 1997 fordeles på stortingskomiteene slik:

       Energi- og miljøkomiteen

       Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

       Finanskomiteen

       Forsvarskomiteen

       Justiskomiteen

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

       Kommunalkomiteen

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen

       Næringskomiteen

       Samferdselskomiteen

       Sosialkomiteen

       Utenrikskomiteen

       For så vidt det til enkelte budsjettkapitler foreligger forslag til avgiftsvedtak, behandles disse av de fagkomiteer som har fått seg tildelt budsjettkapitlene.

       Utenrikskomiteen avgir egen innstilling om Svalbardbudsjettet.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 2 er det satt fram 13 forslag.

       Det er forslagene nr. 1 - 5, fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, forslagene nr. 6 - 11, fra Ola T Lånke på vegne av Kristelig Folkeparti, og forslagene nr. 12 og 13, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet.

       Presidenten vil først ta for seg forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « 1)Regjeringa vert oppmoda om å greie ut alternativet med å opprette ein eigen OMSTILLINGSDIVISJON i SND - Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond. Omstillingsdivisjonen skal gjennom eit omstillingsfond kunne gå inn i kriseramma lokale hjørnesteins- og nøkkelbedrifter med ulike verkemiddel - eventuelt også i kortsiktig eigarposisjon, for å ta vare på marknader og posisjon, og bruke tid, kompetanse og nødvendig kapital i ein eventuell omstillingsprosess.

       2) Regjeringa vert oppmoda om å legge fram ei SND-evaluering for Stortinget med sikte på ein gjennomgang av mål og verkemiddel, ressurstilførsel og vektlegging av dei ulike verkemidla. Detter serleg med sikte på å styrke utvikingsmidlene, innanfor områdene forskings- og utviklingskontrakter (OFU og IFU), nettverksprosjekt og nyskaping/såkornfinansiering inkl. distriktsretta- og bedriftsretta investeringstilskot. »

       Dette forslaget er i sin form et oversendelsesforslag, og presidenten vil foreslå at det oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Forslagene nr. 9, 10 og 11, fra Kristelig Folkeparti, er også oversendelsesforslag. Presidenten vil derfor foreslå en liten endring ved at formuleringen « Stortinget anmoder » byttes ut med « Det henstilles til » i alle tre forslag, og de får da følgende ordlyd:

       Forslag nr. 9:

       « Mangel på kompetanse skaper flaskehalser for utviklingen av mindre bedrifter i distriktene og for utnyttelsen av ressursene der. Det henstilles derfor til Regjeringen gjennom de regionale SND-kontorer/fylkeskommunens næringsavdeling eller på annen måte å stimulere til at distriktsbedriftene kan tilføres fagpersonell, f.eks etter modell av ordningen « eksportsjef til leie » som Norges Eksportråd har praktisert. »

       Forslag nr. 10:

       « Det henstilles til Regjeringen å styrke bemanningen ved de regionale SND-kontorene for å oppnå en mer direkte og raskere saksbehandling. De bør også ha kompetanse til etablererveiledning. »

       Forslag nr. 11:

       « Det henstilles til Regjeringen å gjennomgå det nye forslag til regnskapslov med spesielt vekt på kravet om enkelhet for SMB-bedriftene. »

       Presidenten foreslår så at forslagene nr. 9, 10 og 11, fra Kristelig Folkeparti, oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Presidenten går videre til de resterende forslag, og da gir presidenten adgang til stemmeforklaringer.

       Roger Gudmundseth (A) : Når det gjelder de gjenstående forslag, vil jeg først ta for meg forslag nr. 4, fra representanten Børre Rønningen på vegne av SV. Stortinget behandlet den 8. oktober et Dok.nr.8-forslag fremsatt av Reidar Johansen på vegne av SV med tilsvarende intensjoner. Dok.nr.8-forslaget ble avvist under henvisning til forretningsordenenes § 28 tredje ledd punkt e, og jeg foreslår forslag nr. 4 avvist med den samme begrunnelse og henvisning, nemlig til forretningsordenenes § 28 tredje ledd punkt e.

       Ellers er det en rekke av disse forslagene som etter sin form burde ha vært oversendt, fordi de gir rene instruksjoner om den varslede regional- og distriktspolitiske meldingen som statsråden har omtalt. Det gjelder forslagene nr. 12 og 13, fra Senterpartiet, og forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Jeg henstiller til forslagsstillerne å omgjøre disse til oversendelsesforslag. De øvrige fremsatte forslag vil jeg anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme mot.

Morten Lund (Sp) : Først til forslagene fra Kristelig Folkeparti. Senterpartiet ønsker å støtte forslagene nr. 6, 8 og 9. Når det gjelder forslag nr. 7, vil vi be om at det i siste linje strykes ordet « restriktive ». Jeg mener at det å skaffe seg kunnskaper kan man uttrykke uten å uttrykke noe om hvorvidt en lovgivning er restriktiv eller ikke. Jeg vil anmode om at det ordet blir strøket. Hvis det blir gjort, vil vi stemme også for det forslaget.

       Så til forslagene fra SV. Når det gjelder forslag nr. 1, som dreier seg om målsetting for bosettingsmønsteret, har vi hatt en debatt om det i dag. Vi fra Senterpartiet har understreket at vi har mer ambisiøse mål enn det som står her. Vårt mål er knyttet til bosetting og folketall i den enkelte kommunen. Men for ikke å bli misforstått og når hensikten med forslaget kanskje er å hindre en ytterligere glideflukt fra Regjeringen bort fra den målsettingen som gjelder i dag, vil vi under tvil støtte forslaget sånn som det er utformet, men med den presiseringen som nå er gjort.

       Når det gjelder forslagene nr. 2 og 3, er vi enig i dem og vil stemme for dem. Når det gjelder forslag nr. 4, hadde vi ønsket en annen behandling i Stortinget av den saken. Det har vi ikke fått anledning til, og vi vil ikke stemme imot det som vi er enig i burde ha vært resultatet av den behandlingen.

Tore A Liltved (H) : Høyre vil stemme mot Børre Rønningens forslag nr. 1, nr. 2 og nr. 3, og vi er enig i at forslag nr. 4 bør avvises. Når det gjelder forslagene fra Kristelig Folkeparti, vil jeg be Kristelig Folkeparti gjøre forslag nr. 6 om til et oversendelsesforslag. Vi støtter forslagene nr. 7 og 8.

       Når det gjelder forslagene nr. 12 og 13, vil jeg også be om at Senterpartiet gjør dem om til oversendelsesforslag. Det er i grunnen forslag som bare slår inn åpne dører. Vi venter jo på meldingen, så de forslagene synes vi burde kunne gjøres om til oversendelsesforslag.

Børre Rønningen (SV) : For å få ein sjanse til å få ein grundig gjennomgang av framlegget er eg så fri at eg gjer framlegg nr. 2 om for oversending til Regjeringa. Det blir då heitande i det andre avsnittet: « Regjeringa vert oppmoda om - i salderingsproposisjonen for 1997 - å gå igjennom ordninga ... » osv. Det er eit nokså nytt forslag. Derfor kan det vel vere ein fordel at det blir med vidare i prosessen.

       Når det gjeld framlegg nr. 4, har jo leiaren av kommunalkomiteen gått gjennom reglement og Stortingets forretningsorden. SV har for sin del i tråd med § 30 andre leddet levert framlegg i rett tid, slik reglementet krev. Eg registrerer at leiaren av komiteen ønskjer å avvise framlegget.

       Førre gong saka var oppe, dreidde det seg om kva av Stortingets organ som eventuelt skulle få seg førelagt og behandle saka om Melbu Fiskeindustri og om saka i det heile skulle takast opp til drøfting. I dag gjeld saka eventuelt å tilbakekalle konsesjonen gjeven av Regjeringa. SV ser for sin del ingen grunn til å godta avvising med bakgrunn i § 28 tredje leddet, og det kan jo verke som at delar av Stortinget faktisk er litt på tå hev for å røyste framlegget ned. Det tar eg sjølvsagt til etterretning.

       Når det gjeld framlegga nr. 6 og 11, frå representanten Lånke frå Kristeleg Folkeparti, anbefaler eg SVs gruppe å stemme mot framlegg nr. 7, uansett endring. Me vil då vurdere å kunne gå inn for forslaga nr. 6 og 8, og eg anbefaler gruppa å gå inn for dei.

       Når det gjeld forslaga nr. 12 og 13, frå representanten Lund på vegner av Senterpartiet, har Stortinget allereie ved SVs framlegg nr. 5 oversendt liknande ordlyd til Regjeringa, så eg vil be Lund vurdere om dette òg kan følgje med over.

       Framlegg nr. 13 anbefaler eg SVs gruppe å stemme for med bakgrunn i at det kan vere grunnlag for å sjå på Interreg, korleis det utviklar seg, om Noreg her overoppfyller sine forpliktingar og om det kan halte innafor EU-systemet. Det får me jo greie på dersom saka blir undersøkt nærare.

Ola T Lånke (KrF) : En stemmeforklaring fra Kristelig Folkeparti. Først egne forslag: Forslag nr. 6 har jeg for så vidt ingen innvending mot blir gjort om til oversendelsesforslag.

       Når det gjelder forslag nr. 7, er det kommet en anmodning fra Senterpartiet om å stryke ordet « restriktiv », og det kan jeg også være med på å anbefale, så det går ut.

       Så er det forslagene nr. 1 - 5, fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1 ville vi vel egentlig helst ha oversendt, men vil stemme for det. Forslag nr. 2 er et gammelt Kristelig Folkeparti-forslag som vi gjerne støtter. Forslag nr. 3 synes vi er litt rigid, restriktivt i formen, men vil likevel ikke stemme mot det. Hvis forslag nr. 4 ikke blir avvist, vil vi stemme mot forslag nr. 4.

       Senterpartiets to forslag støtter vi.

Carl I Hagen (Frp) : Fremskrittspartiets gruppe har gått gjennom de foreliggende 13 forslag og sett på dem med all mulig velvilje for å finne ut hvilke vi kan støtte, og vi kom til at vi vil støtte forslagene nr. 7 og 11. Jeg forstår nå at nr. 11 vil bli oversendt uten realitetsvotering. Vi støtter da forslag nr. 7.

       Så vil jeg gjerne korrigere den misforståelse kommunalkomiteens leder gjorde når det gjaldt behandlingen av forslag nr. 4. Han refererte der til § 28 i forretningsordenen, som gjelder de forslag som tas under behandling på den vanligvis siste posten på vår dagsorden, altså under Referat. Den er selvsagt, som presidenten sikkert utmerket godt vet, ikke gjeldende nå. Det er § 30 i forretningsordenen som regulerer de forslag som fremsettes i forbindelse med en sak som er oppe til behandling i stortingssalen. Det står i § 30:

       « Forslag som fremsettes i tilknytning til en sak under debatten, behandles i samsvar med bestemmelsene i denne paragraf. »

       Altså ikke i § 28, slik kommunalkomiteens leder lot til å tro. I § 30 er det også bestemmelser som sier at det eneste tilfellet der man ikke skal votere over et slikt forslag, er hvis det ikke er innlevert til presidenten gjennom Stortingets kontor senest klokken 9.00 samme dag. Dette er innlevert klokken 8.30, og omfattes altså ikke av den delen. Den eneste gjenværende muligheten, hvis man skal følge forretningsordenen, og det forutsetter jeg at Stortinget er innstilt på å gjøre, er, som det står:

« I særskilte tilfelle kan vedkommende ting med 2/3 flertall vedta å sette bestemmelsene i dette ledd ut av kraft. »

       Dette ledd omhandler altså den rett enhver stortingsrepresentant har til å få realitetsbehandlet sitt forslag når det er fremsatt i tilknytning til en sak. For å ta det også med: Noen vil kanskje kunne hevde at dette ikke er i tilknytning til den foreliggende sak, som er den regionalpolitiske redegjørelse fra kommunalministeren. Velger man en slik innfallsvinkel, vil de aller fleste forslag som i dag er fremsatt, falle bort fordi de ikke er fremsatt i tilknytning til noen sak.

       Skal man først åpne for realitetsbehandling av alle disse andre forslagene, er det ingen grunn til at man skal holde forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, utenfor. Slik at hvis man skal holde forretningsorden, må man enten ha realitetsvotering over forslaget, eller så må noen foreslå ikke å ta det til behandling, med hjemmel i forretningsordenen om å sette bestemmelsene i dette ledd ut av kraft med 2/3 flertall. Etter min oppfatning er det helt åpenbart at med mindre det gjøres, har Sosialistisk Venstreparti etter forretningsordenen krav på å få realitetsbehandlet forslaget. Vi har ingen problemer med realitetsbehandling, og ei heller noen problemer med å stemme det ned.

Morten Lund (Sp) : Etter å ha hørt stemmeforklaringene som gjelder våre forslag nr. 12 og 13, vil jeg gjøre de to forslagene om til oversendelsesforslag. Særlig forklaringen fra Høyre tyder på at vi kan få flertall for dem, men vi er ikke helt sikre. Derfor ønsker vi dem ikke nedstemt.

Presidenten: : Presidenten vil understreke at for så vidt gjelder forretningsordenen, er det slik Carl I Hagen har sagt. Man har to valg, enten at man tar realitetsvotering over forslag nr. 4, eller at man setter forretningsordenen ut av kraft og dermed vedtar prinsipielt at man ikke tar denne saken under behandling.

       Presidenten vil gjerne spørre Gudmundseth, som er forslagsstiller, om han ønsker at forslaget fortsatt skal behandles på den måten han har antydet, ved at man ikke tar saken til behandling, for da må Stortinget eventuelt bestemme det.

       Roger Gudmundseth (A) : Jeg tar til etterretning den fortolkning som også presidenten slutter seg til etter representanten Hagens innlegg.

       Jeg har intet imot at det, når forslagsstilleren krever det, blir foretatt realitetsvotering. På det grunnlaget vil jeg selvfølgelig anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme mot forslaget - og for øvrig også Stortinget. Jeg håper det får det samme flertall som Dok.nr.8-forslaget med de samme intensjonene, den 8. oktober.

Presidenten: : Da burde vi være klar for votering. Vi starter med forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa omgjere vedtaket om å gje Norway Seafood - på særlege vikår - konsesjon til å overta 70 % av Melbu Fiskeindustri. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.13.09)

       Presidenten: : Vi tar så for oss de resterende forslagene fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 2 har forslagsstilleren nå i siste runde foreslått å oversende Regjeringen uten realitetsvotering. Forslaget får dermed følgende ordlyd:

       « Differansen i drivstoffpris mellom sentrale strøk og distrikter har auka vesentleg det siste året på grunn av sterk konkurranse mellom oljeselskapa.

       Regjeringa vert difor oppmoda om - i salderingsproposisjonen for 1997 - å gå igjennom ordninga med tilskot til fraktutjevning (transportstøtte) og eventuelt kome med framlegg til nye tiltak for å møte den forverra konkurransesituasjonen for næringsliv og befolkning i distriktene pga. dagens sers ulike drivstoffprisar. »

       Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Så vil presidenten ta for seg forslagene nr. 1 og 3.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa halde fast ved målet om at hovedtrekkene i busettingsmønsteret skal vidareførast, slik det har vore brei politisk semje om gjennom mange år.

       For å nå dette målet og unngå ny og aukande sentralisering, krev det ein aktiv distriktspolitikk. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa snarast å greie ut alternative eigarformer som sikrar at kommunale- og fylkeskommunale kraftverk/selskap forblir offentleg eigde. »

       Er det innvendinger mot at det voteres samlet over disse forslagene? - Det er det ikke.

       (Voteringsutskrift kl. 15.14.15)

       Presidenten: : Forslag nr. 6 er i løpet av debatten foreslått oversendt Regjeringen uten realitetsvotering. Forslaget får da følgende ordlyd:

       « Det henstilles til Regjeringen å legge fram forslag til en forsøksordning i enkelte fylker basert på en egen tilskuddsordning som stimulerer til interkommunalt samarbeid i næringsutviklingen. »

       Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Når det gjelder forslagene nr. 7 og 8, fra Kristelig Folkeparti, vil presidenten la votere over disse hver for seg.

       Forslag nr. 7 har fått en litt endret form ved at ordet « restriktive » i siste linje er tatt ut. Det voteres da over forslag nr. 7 som lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en analyse av den betydning midlertidig ansettelse har for næringslivet i distriktene, og særlig for jord- og skogbruket. Det bør redegjøres for konsekvensene av dagens restriktive lovgivning. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.15.16)

       Presidenten: Forslaget fra Kristelig Folkeparti - med den nevnte endring - er dermed ikke bifalt, idet presidenten stemte imot.

       Forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, tas opp til votering.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen forlenge det 3-årige program for omstilling og fornyelse av fiskeindustrien med to år. Det legges særlig vekt på industrien i Nord-Norge og behovet for ny teknologi, produktutvikling og markedsføring. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.15.44)

       Presidenten: Når det gjelder forslagene nr. 12 og 13, fra Senterpartiet, har forslagsstilleren gjort disse om til oversendelsesforslag.

       Forslag nr. 12 får da følgende ordlyd:

       « Det henstilles til Regjeringen i den bebudede regional- og distriktspolitiske melding å gjøre rede for sysselsettingsgevinster i de ulike virkemiddelområder som følge av SNDs virksomhet siden starten. »

       Forslag nr. 13 får følgende ordlyd:

       « Det henstilles til Regjeringen i den bebudede regional- og distriktspolitiske melding å gjøre rede for de behov for regional- og distriktspolitisk satsing som ble avdekket som ledd i forberedelsene til norsk EU-medlemskap, og hvilke av prosjektene som Regjeringen mener bør gjennomføres i dagens situasjon. »

       Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Presidenten vil så foreslå at kommunal- og arbeidsministerens regional- og distriktspolitiske redegjørelse i Stortingets møte 8. oktober 1996 vedlegges protokollen. - Dette anses vedtatt.