Header dokumenter

Stortinget
Møte torsdag den 31. oktober kl. 10 1996

Votering



       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Det skal nå voteres i sakene nr. 2-5 på dagens kart.

       Under sak nr. 2 foreslår presidenten at finansministerens redegjørelse for statsbudsjettet for 1997 i Stortingets møte 4. oktober 1996 vedlegges protokollen. - Det anses vedtatt.


Votering i sak nr. 3

      

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 3 - som gjelder B.innst.S.nr.I - er det satt fram 42 forslag. Forslagene nr. 1- 41 er inntatt i innstillingen, mens nr. 42 er omdelt i salen

       Følgende forslag foreligger:

       Forslagene nr. 1 og 2, fra Gudmund Restad på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Forslag nr. 3, fra Gudmund Restad på vegne av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Forslag nr. 4, fra Gudmund Restad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse.

       Forslag nr. 5, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Forslag nr. 6, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Forslag nr. 7, fra Gudmund Restad på vegne av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Forslag nr. 8, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Forslag nr. 9, fra Gudmund Restad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslagene nr. 10-20, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre og representanten Stephen Bråthen.

       Forslagene nr. 21-23, fra Gudmund Restad på vegne av Senterpartiet.

       Forslagene nr. 24-27, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre.

       Forslag nr. 28, fra Kristin Halvorsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse.

       Forslag nr. 29, fra Odd Holten på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Forslagene nr. 30-32, fra Kristin Halvorsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 33, fra Odd Holten på vegne av Kristelig Folkeparti.

       Forslag nr. 34, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre.

       Forslagene nr. 35, 36 og 42, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse.

       Og til slutt forslagene nr. 37-41, fra representanten Stephen Bråthen.

       Det blir nå anledning til stemmeforklaringer.

       Erling Folkvord (RV) : Takk for det, president!


[Neste innlegg av Erling Folkvord]

Presidenten: Det er ikke hver dag Folkvord får ordet først.

       Erling Folkvord (RV) : Spesielt når det gjeld stemmeforklaring, kan det sikkert vere spennande å høyre på.

       Poenget er enkelt det at dei tre forslaga frå Raud Valallianse som er fremma i debatten, ber eg om å få oversendt til dei respektive fagkomiteane, slik at dei kan bli vurderte i samband med budsjettinnstillingane frå dei komiteane.

Gudmund Restad (Sp) : Bare en meget kort stemmeforklaring:

       Senterpartiet stemmer for alle forslag som vi er medforslagsstillere til, og imot alle andre mindretallsforslag. Vi stemmer for innstillingen, med unntak av II.

       Så er det behov for en kommentar til et av forslagene. Det gjelder forslag nr. 31, fra SV, der det heter:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ulike tiltak for å jevne ut skattesatsene på kapital og arbeidskraft, og å foreslå en likere beskatning av disse to inntektskildene. »

       Som det framgikk av Per Olaf Lundteigens innlegg tidligere i dag, arbeider Senterpartiet med et opplegg hvor dette er viktige elementer. Vi vil ikke risikere å få forsinket dette arbeidet ved å sende saken over til Regjeringen, så vi foretrekker å arbeide med den saken selv og stemmer derfor imot forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Da er vi klare til votering.

       Representanten Erling Folkvord har bedt om at hans forslag - og det er nr. 35, 36 og 42 - blir sendt til de respektive fagkomiteer for behandling. Dersom det ikke kommer innvendinger mot det, vil presidenten foreslå at forslagene nr. 35 og 36 oversendes kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og at forslag nr. 42 oversendes familie-, kultur og administrasjonskomiteen.

       Forslag nr. 35 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en oversikt over hver kommunes investeringsutgifter som har tilknytning til gjennomføringa av Reform 97. Oversikten legges fram seinest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997. »

       Forslag nr. 36 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en oversikt over den økning hver kommune får i sine driftsutgifter fra høsten 1997 som følge av Reform 97. »

       Forslag nr. 42 lyder:

       « Det bevilges 5 millioner kroner på ny post på kulturbudsjettet for 1997 til en støtteordning for norske multimedieproduksjoner, først og fremst CD-romplater. Støtten skal både gå til kunstproduksjoner og pedagogiske prosjekter og bidra til å styrke norske produksjoner i konkurransen med særlig engelskspråklige. Støtteordningen administreres av Norsk kulturråd, og skal i første omgang være ei treårig forsøksordning. »

Votering:
Presidentens forslag bifaltes mot 5 stemmer.

      

       Presidenten: Det skal nå voteres over mindretallsforslagene, og presidenten vil foreta voteringen i en slik rekkefølge at vi starter med minste fraksjon og arbeider oss fram til største fraksjon. Presidenten vil gjøre noen unntak fra denne hovedregelen, og det er i de tilfeller der andre partier har et sterkt ønske om å kunne stemme subsidiært.

       Det voteres først over forslagene nr. 37-41, fra representanten Stephen Bråthen.

       Forslag nr. 37 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen endre sykelønnsordningen med virkning fra 1. januar 1997 slik at det innføres 2 karensdager og 80 % sykelønn fra 3. fraværsdag. Endringen skal gjelde for egen og eget barns sykdom. Gevinsten ved omleggingen trekkes inn gjennom utvidelse av arbeidsgiverperioden. »

       Forslag nr. 38 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ektefelledelt beskatning. Ordningen skal gi ektefellene rett til deling av pensjonsgivende inntekt og separat ligning med fullt minste- og klassefradrag. »

       Forslag nr. 39 lyder:

       « Lånerammene for Husbanken i 1997 settes til 0 for 1997. »

       Forslag nr. 40 lyder:

       « Lånerammen for Landbruksbanken settes til 0 for 1997. »

       Forslag nr. 41 lyder:

       « Lånerammen for Statens Nærings- og Distrikts-utviklingsfond settes til 0 i 1997. »

Votering:
Forslagene fra representanten Stephen Bråthen ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 30, 31 og 32, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 30 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa om at rente på statssertifikater med ett års gjenstående løpetid legges til grunn for det risikofrie elementet i kapitalavkastningsraten. »

       Forslag nr. 31 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ulike tiltak for å jevne ut skattesatsene på kapital og arbeidskraft, og å foreslå en likere beskatning av disse to inntektskildene. »

       Forslag nr. 32 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av fordelingsvirkningene av endringene i skipsfartsbeskatningen og endringene i det såkalte taket for beregnet personinntekt, jf. Innst.O.nr.13 (1995-1996). »

Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 114 mot 9 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.10.37)

      

       Presidenten: Forslag nr. 29, fra Kristelig Folkeparti og Venstre tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1997 å selge aksjer i Den norske Bank og i Kreditkassen tilsvarende 1 500 mill. kroner. Statens eierandel bør ikke komme under 33 1/3 % i noen av de to nevnte banker. »

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 108 mot 14 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.10.59)+

      

       Presidenten: Forslag nr. 28, fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en avgift på 1 % for annenhånds omsetning av aksjer i alle norske selskapet og at denne avgiften knyttes til registrering av eierskifte i Verdipapirsentralen. Forslaget fremlegges senest i Regjeringens forslag til saldering av statsbudsjettet for 1997 med ikrafttredelse fra 1. januar 1997. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ble med 113 mot 10 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.11.17)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 24 og 25, fra Høyre.

       Forslag nr. 24 lyder:

       « Godtgjørelse under korttidsfravær opp til tre dager reduseres til gjennomsnittlig 50 %, eventuelt ved innføring av karensdager. Deretter utbetales 90 % godtgjørelse. Arbeidsgiver dekker hele arbeidstakers krav på lønn frem til fraværsdag 14 og deretter 20 % av full lønnskompensasjon. Fødselspermisjon skal ikke berøres av ordningen. Ved fravær under barns sykdom dekkes 90 % i hele perioden. »

       Forslag nr. 25 lyder:

       « Utlånsrammen for Husbanken i 1997 settes til 6 mrd. kroner. »

       Representanten Stephen Bråthen og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme subsidiært for disse forslagene.

Votering:
Forslagene fra Høyre ble me 94 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.11.44)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 26, fra Høyre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge om systemet for rentefastsettelse i Statens Lånekasse for utdanning etter mønster av Husbanken med virkning fra 2. halvår 1997. »

       Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme subsidiært for dette forslaget.

Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 96 mot 27 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.12.05)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 27, fra Høyre. Forslaget lyder:

       « Fra 1. januar 1997 er det for norske fiskebåtredere tilstrekkelig med en fiskerimessig godkjenning av utskifting av fartøyet. Når denne tillatelsen er gitt av myndighetene, må den som skal bygge et nytt fiskefartøy kunne påregne verftsstøtte på linje med alle andre, om båten skal bygges ved et norsk verft. Bevilgningen over kap. 2414 Statens Fiskarbank post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter, gjøres om til en overslagsbevilgning. Bevilgningen over denne posten eller noen form for kontraktsrammer skal ikke lenger ha en begrensende effekt for fornyingstakten i den norske fiskeflåten. »

Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 101 mot 22 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.12.23)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 34, fra Venstre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen gjennom innføring av 1 karensdag, 75 % av full lønnskompensasjon de påfølgende to dager, deretter 90 % av full lønn. For å få til en rimelig fordeling av utgiftsreduksjonene mellom arbeidsgivere og folketrygden, forutsettes private arbeidsgivere å dekke 20 % av kostnadene for fravær etter 14. dager. Fravær i forbindelse med sykdom hos barn, eller fravær i forbindelse med kroniske lidelser skal skjermes fra innstrammingen av de tre første sykedager. »

       Her har Høyre og Fremskrittspartiet varslet subsidiær støtte.

Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 94 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.12.58)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 33, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av sykelønnsordningen som innebærer at det innføres en karensdag og 90 % lønnsdekning resten av sykeperioden. Det forutsettes at ordningen skal gjelde likt for både timelønte og månedslønte. Kronisk syke, fravær ved barns/barnepassers sykdom og svangerskapspermisjon holdes utenfor innstrammingen. »

       Dette forslaget støttes av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 84 mot 39 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.13.23)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 21, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede virkningen av at det innføres en avgift på annenhånds omsetning av verdipapirer i norske selskaper, herunder hvordan avgiftsgrunnlaget best kan bestemmes og om det er mulig å registrere omsetning av verdipapirer også utover de transaksjoner som er registrert i Verdipapirsentralen. »

       Her har Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse varslet subsidiær støtte.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 34 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.13.45)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 22 og 23, fra Senterpartiet.

       Forslag nr. 22 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med sparing med skattefradrag (SMS) etter samme regler som gjeldende AMS-ordning. »

       Forslag nr. 23 lyder:

       « Kommunalbanken gis en ramme for netto utlånsvekst i 1997 på 700 mill. kroner »

Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble med 98 mot 25 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.14.06)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10-19, fra Høyre og representanten Stephen Bråthen.

       Forslag nr. 10 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede kostnader og nytte ved ulike lovmessige og forskriftsmessige reguleringer i det norske samfunn, samt legge opp et system for løpende kostnadsvurdering ved innføring av nye reguleringer. »

       Forslag nr. 11 lyder:

       « Statens Petroleumsfond omdannes til Folketrygdens Støttefond.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Langtidsprogrammet legge frem en redegjørelse for hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen. »

       Forslag nr. 12 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for forvaltningen av Statens Petroleumsfond i tråd med prinsipper for en langsiktig formuesforvaltning, herunder en utvidelse av fondets investeringsområde ut over det som i dag gjelder for forvaltningen av valutareservene. Stortinget ber Regjeringen utforme forskriften slik at Norges Bank også nytter eksterne forvaltere ved forvaltningen av Statens Petroleumsfond. »

       Forslag nr. 13 lyder:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjer og øvrige eiendeler innenfor en ramme på 10 mrd. kroner gjennom salg av aksjer i DnB og Kreditkassen, begrenset salg av SDØE, salg av aksjer eller eierandeler i Telenor, NSB Reisebyrå, Statens Datasentral, Statoil, Statkraft, Statskog, Statsbygg, Det Norske Luftfartsselskap, Raufoss og Norsk Forsvarsteknologi. »

       Forslag nr. 14 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for salg av statlige eierandeler i norsk næringsliv og norske finansinstitusjoner slik at det bidrar til å sikre en spredning av aksjene og med en viss rabatt til privatpersoner. »

       Forslag nr. 15 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreta en gjenomgang av lov og forskriftsmessige reguleringer av institusjonelle investorers eierskap, herunder forsikringsselskapenes reelle mulighet til å plassere midler i eierandeler, 15 %-grensen for forsikringsselskapenes eierskap i enkeltselskaper og bankenes adgang til å eie aksjer. »

       Forslag nr. 16 lyder:

       « Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til trygdet som har hatt arbeidsinntekt i sist avsluttede kalenderår eller i gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 78 uker. »

       Forslag nr. 17 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen trekke inn 1,7 mrd. kroner av Postbankens disponible kapital slik at Postbankens kapitaldekning blir mer på linje med de krav som settes til kapitaldekning i bankene. »

       Forslag nr. 18 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en bred vurdering av Folketrygdfondets rolle som aksjeinvestor og av de retningslinjer som gjelder for denne virksomheten. Herunder en vurdering av om målene for avkastning og langsiktig eierskap kan nås innenfor en forvaltningsstrategi der investeringene er indeksert mot børsens totalindeks. »

       Forslag nr. 19 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til nye retningslinjer for Folketrygdfondet blant annet slik at fondet gis mulighet til å investere i utenlandske aksjer, for å spre risiko og for å unngå for sterk dominans i det norske aksjemarkedet. »

       Fremskrittspartiet har varslet støtte til disse forslagene.

Votering:
Forslagene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen ble med 93 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.14.36)

      

       Presidenten: Forslag nr. 20, fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets driftsutgifter for 1997 under postene 01-30, unntatt 24, tilsvarende ca 378 mill. kroner. Departementene skal selv bære sin forholdsmessige andel av innstramningene. »

Votering:
Forslaget fra Høyre og representanten Stephen Bråthen ble med 98 mot 25 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.14.56)

      

       Presidenten: Forslag nr. 9, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre produksjonsbegrensninger på norsk sokkel med hjemmel i petroleumslovgivningen, slik at samlet oljeproduksjon i 1997 reduseres med 10 % i forhold til 1996-nivå. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 35 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.15.14)

      

       Presidenten: Forslag nr. 8, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tas opp til votering. Forslaget lyder.

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 å legge fram forslag om en utvidelse av ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift for lønn/honorarer på inntil 30.000 kroner i året for arbeidsoppdrag i hjemmene, til også å gjelde innsats innen frivillige organisasjoner. De samme endringer som er gjort gjeldende for arbeidsoppgaver i hjemmene når det gjelder administrative forenklinger angående skattetrekk og lønnsinnbetalinger forutsettes utvidet til å omfatte de samme organisasjoner. »

       Fremskrittspartiet har varslet støtte.

Votering:
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 84 mot 39 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.15.36)

      

       Presidenten: Forslag nr. 7, fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å skjære ned på departementenes bruk av honorarer til konsulenttjenester tilsvarende 200 mill. kroner. Alternativt kan det skjæres ned på 01-11-postene på departementenes budsjetter sentralt slik at den samlede reduksjon blir 200 mill. kroner. »

       Høyre har varslet subsidiær støtte.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 63 mot 60 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.16.01)

      

       Presidenten: Forslag nr. 6, fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, tas opp til votering.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen selge ut eiendommer som NSB/Forsvaret i dag besitter, men som ikke er benyttet eller av umiddelbar interesse for de nåværende eierne. Ved salg av aktuelle eiendommer bør det primært satses på eiendommer som kan gi god markedsverdi innen en ramme på 500 mill. kroner. »

       Her har Fremskrittspartiet varslet støtte.

Votering:
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen ble med 81 mot 42 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.16.25)

      

       Presidenten: Forslag nr. 5, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og legge det frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

       Fremskrittspartiet har varslet støtte.

Votering:
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 79 mot 44 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.16.46)

      

       Presidenten: : Forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette et energifond for forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse ble med 78 mot 45 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.17.06)

      

       Presidenten: Forslag nr. 3 vil presidenten komme tilbake til.

       Forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen følge opp merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om eie/leieproblematikken på kontinentalsokkelen fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, ved å legge fram saken i salderingsproposisjonen for budsjettåret 1997. »

       Forslaget vil bli støttet av Fremskrittspartiet.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 64 mot 59 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.17.32)

      

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen senest i Revidert nasjonalbudsjett 1997 komme tilbake med en fornyet vurdering av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. »

       Her har Fremskrittspartiet varslet støtte.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen bifaltes med 64 mot 59 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.17.56)

       Presidenten: Da har vi votert over samtlige mindretallsforslag unntatt ett, og presidenten går over til innstillingens forslag til vedtak.



       Komiteen hadde innstillet:
I.

       Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg til statsbankrammer for 1997, i St.meld.nr.1 (1996-1997) Nasjonalbudsjettet for 1997, unntatt for Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfonds grunnfinansieringslån.

       Presidenten: : Her har representanten Bråthen og Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.



       Videre var innstillet:
II.

       Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfonds grunnfinansieringslån i St.meld.nr.1 (1996-1997) Nasjonalbudsjettet for 1997.

       Presidenten: Til dette romertall foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Forslaget lyder:

       « Rammen for bevilgning til Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond til grunnfinansieringslån (under Nærings- og energidepartementet) settes til kr 400.000.000. »

       Fremskrittspartiet har varslet støtte til dette forslaget.

       Det voteres først over forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes med 64 mot 59 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.19.14)

       Presidenten: Det betyr at innstillingens forslag til II er bortfalt.



       Videre var innstillet:
III.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak om oppretting av et sertifiseringsorgan for sikre dataløsninger i løpet av våren 1997.

IV.

       Stortinget ber Regjeringen om å vurdere forenklinger og/eller sjablonregler for fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted, og legge dette fram for Stortinget på en egnet måte.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
V.

       Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen for 1997 fremme et konkret forslag til etablering av et såkornkapitalfond.

       Presidenten: Her har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 57 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.19.56)



       Videre var innstillet:
VI.

       Stortinget ber Regjeringen om å ta kontakt med Oslo kommune for å utarbeide en handlingsplan for å bedre levekår i Oslo indre øst. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram konkrete forslag til tiltak i salderingsproposisjonen for 1997.

       Presidenten: Arbeiderpartiet og representanten Bråthen har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 52 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.20.22)



       Videre var innstillet:
VII.

       Den foreløpige innstilling om St.meld.nr.1 (1996-1997) - Om Nasjonalbudsjettet for 1997 - og St.prp.nr.1 (1996-1997) med fagproposisjoner - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Vi skal nå votere i sak nr. 4, som gjelder B.innst.S.nr.1.

       Det er også i tilknytning til denne innstillingen satt fram en rekke forslag. Forslagene er fordelt under de enkelte deler av innstillingen, så det vil være mest hensiktsmessig at presidenten redegjør for antall forslag og hvilke fraksjoner som står bak, når vi kommer til de respektive skatter og avgifter.

       Vi går da i gang med innstillingens punkt A, og dette omhandler endringer i Stortingets vedtak av 2. november 1995 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1996.

       Under dette punktet foreligger det følgende mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet:

       « Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1996 skal

-« 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 7 %

       - For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: Minimum 6 %, maksimum 7,5 %

       - For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,5 %, maksimum 11,75 %

       - For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: Minimum 12 %, maksimum 13,5 %

       - For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,75 %

3.Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,5 %, maksimum 18,75 %

       - For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: Minimum 18 %, maksimum 21 %

       - For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 71 mot 45 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.21.51)



       Presidenten: Presidenten går så videre til punkt B i innstillingen.

       Dette punktet dreier seg om endringer i Stortingets vedtak av 2. november 1995 om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1996.

       Også her foreligger det et mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet:

       « Med hjemmel i lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet § 6 fastsettes:

       For inntektsåret 1996 skal satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet være

-For personlige skattytere og dødsboer i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,75 %
-For personlige skattytere og dødsboer ellers: 9,25 %
-For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 7 %
-For andre skattytere: 20,75 % »
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 74 mot 49 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.22.27)



       Presidenten: Vi har da kommet til C, som dreier seg om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 og inntektskapitlene 5501 og 5507. Til dette punktet er det fremmet 27 forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.

       Det er forslagene nr. 3-5, fra Senterpartiet.

       Det er forslagene nr. 6-9, fra Høyre.

       Det er forslagene nr. 10-14, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Det er forslagene nr. 15 og 16, fra Kristelig Folkeparti.

       Det er forslagene nr. 17-22, fra Rød Valgallianse.

       Det er forslagene nr. 23-25, fra representanten Stephen Bråthen.

       Det er forslagene nr. 26-28, fra Fremskrittspartiet.

       Forslagene vil bli tatt opp under de respektive deler av vedtaket.

      

       Komiteen hadde innstillet på slikt vedtak:

       Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3 Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4 Forskuddsutskriving

       Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1 jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1997. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lovs § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også personer som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

   Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,1 % av de første kr 115.000 kr 110.000
0,3 % av de neste kr 295.000 kr 310.000
0,5 % av det overskytende beløp     


§ 2-2 Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

       Presidenten: Her foreligger det fire avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 6, fra Høyre:

« § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer 0,2 % formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 252.000 i klasse 0 og 1 og kr 286.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd. »

       Det er forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti:

« § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Det er forslag nr. 17, fra Rød Valgallianse:

   Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,1 % av de første kr 115.000 kr 110.000
0,3 % av de neste kr 295.000 kr 310.000
0,6 % av de neste kr 370.000 kr 370.000
1,0 % av det overskytende beløp »     


« § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

-0,8 % av de første kr 1.000.000 (i begge klasser)
-2,0 % av den neste kr 2.000.000 (i begge klasser)
-5,0 % av det overskytende beløp. »

       Og det er forslag nr. 28, fra Fremskrittspartiet:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i salderingsproposisjonen om økte bunnfradrag i formueskatten tilsvarende en skattelette på 1.200.000.000,- kroner. »

       Det voteres først over forslaget fra Rød Valgallianse, deretter over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, videre over forslaget fra Høyre og til slutt over forslaget fra Fremskrittspartiet.

       Carl I Hagen (Frp) (fra salen):

       Forslaget fra Fremskrittspartiet trekkes, og vi stemmer mot de to første.

Presidenten: Forslag nr. 28, fra Fremskrittspartiet er da trukket.

Votering:
1.Forslaget fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt.
2.Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 113 mot 10 stemmer ikke bifalt.
Voteringsutskrift kl. 22.24.50)
3.Forslaget fra Høyre ble med 100 mot 22 stemmer ikke bifalt.
Voteringsutskrift kl. 22.25.08)
4.Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.



       Videre var innstillet:
Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1 Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

       Presidenten: Her foreligger det seks avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 3, fra Senterpartiet:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 14,4 % for den delen av inntekten som overstiger kr 240.000 i klasse 0 og 1 og kr 290.000 i klasse 2, og med 17,2 % for den del av inntekten som overstiger kr 360.000 i klasse 0 og 1 og kr 410.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 14,4 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 240.000 i klasse 0 og 1 og kr 290.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Det er forslag nr. 7, fra Høyre:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 253.000 i klasse 0 og 1 og kr 302.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 282.500 i klasse 0 og 1 og kr 322.500 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 253.000 i klasse 0 og 1 og kr 302.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Det er forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 10,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 15,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 450.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Det er forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2 og med 17 % for den del av inntekten som overstiger kr 450.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Det er forslag nr. 18, fra Rød Valgallianse:

« 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, samt av kapitalinntekt og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Og det er forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med fradrag i utlignet inntektsskatt etter andre skattefradrag for personlige skatteytere gjeldende fra skatteåret 1997. Skattefradraget settes for 1997 til kr 3.000,- i skatteklasse 1, og 6.000,- i skatteklasse 2. »

       Det voteres først over forslaget fra Rød Valgallianse, deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti, videre over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, så over forslaget fra Høyre, deretter over forslaget fra Senterpartiet, så over innstillingen og til slutt over forslaget fra Fremskrittspartiet.

Votering:
1.Forslaget fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt.
2.Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 113 mot 10 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.26.22)

3.Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 113 mot 10 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.26.39)

4.Forslaget fra Høyre ble med 96 mot 26 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.27.05)

5.Forslaget fra Senterpartiet ble med 97 mot 25 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.27.23)

6.Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.
7.Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

      

       Videre var innstillet:

§ 3-2 Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-For personlige skattytere og dødsboer i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,75 %
-For personlige skattytere og dødsboer ellers: 9,25 %
-For andre skattytere: 19,75 %

       Presidenten: Her foreligger det tre avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet:

« § 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-For personlige skattytere og dødsboer i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7 %
-For personlige skattytere og dødsboer ellers: 10,5 %
-For andre skattytere: 20,75 % »
-Det er forslag nr. 19, fra Rød Valgallianse:

       « Stortingets vedtak om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1997 skal lyde:

       Med hjemmel i lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet § 6 fastsettes:

       For inntektsåret 1997 skal satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet være:

-For personlige skattytere og dødsboer i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 3,5 %
-For personlige skattytere og dødsboer ellers: 7 %
-For andre skattytere: 17 % »

       Og det er forslag nr. 23, fra representanten Stephen Bråthen:

« § 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

-For personlige skattytere og dødsboer i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 3,5 %
-For personlige skattytere og dødsboer ellers: 7 %
-For andre skattytere: 17 % »

       Det voteres først over forslaget fra representanten Stephen Bråthen, så over forslaget fra Rød Valgallianse, deretter over forslaget fra Arbeiderpartiet og til slutt over innstillingen.

Votering:
1.Forslaget fra representanten Stephen Bråthen ble mot 7 stemmer ikke bifalt.
2.Forslaget fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt.
3.Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 74 mot 48 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.28.37)

4.Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %

       Presidenten: Her foreligger et forslag fra Rød Valgallianse, forslag nr. 20, til § 3-6:

« § 3-6 skal lyde:

       Upersonlig skattepliktig skal svare skatt til staten med 20 % av alminnelig inntekt. »

       Det voteres først over forslaget fra Rød Valgallianse og deretter over innstillingen.

Votering:
1.Forslaget fra Rød Valgallianse ble mot 1 stemme ikke bifalt.
2.Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 3-4 Skatt til staten for personer bosatt og selskaper hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktige etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlige skattytere og dødsboer ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktige som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd bokstav b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5 Skattefrie inntekter

       Inntekter under kr 1.000 er skattefrie. I utlandet bosatte aksjonærer (parthavere) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1 Ordinære skatter

       Skattepliktige som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 1 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2 Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3 Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1997 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter § 5 i petroleumsskatteloven, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
Kapittel 5 - Skattebegrensning

§ 5-1 Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 65 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000.000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

       Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 112 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.29.54)



       Videre var innstillet:

§ 5-2 Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

-Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,
-inntekts- og formuesskatt til kommunen og
-inntektsskatt til fylkeskommunen.

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

-Tillegg etter ligningsloven kap. 10,
-skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd,
-særskatt etter § 4-2,
-skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og
-inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 og skatt av slik inntekt.

       Presidenten: Her har Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 35 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.30.16)

      

       Videre var innstillet:

§ 5-3 Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4 Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5 Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

       Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 112 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.30.37)



       Videre var innstillet:
Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For personer som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av lov om betaling og innkreving av skatt §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2 Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktige etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Rederiselskapers inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskaper som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 12,0 %

§ 7-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 5,0 %

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under:

Kap. 5501    Skatter på formue og inntekt:          
   70 Ordinær statsskatt kr 1 500.000.000     
   71 Toppskatt kr 10.000.000.000 kr 11 500.000.000


       Presidenten: Her må vi votere postvis, og vi tar først for oss post 70.

       Til denne posten foreligger det fire avvikende forslag. Det er forslag nr. 8, fra Høyre, forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti, forslag nr. 21, fra Rød Valgallianse og forslag nr. 24, fra Stephen Bråthen:

       Presidenten regner imidlertid med at disse forslagene nå vil bli trukket på grunn av allerede fattede vedtak. - Det blir bekreftet. Det voteres da over innstillingens kap. 5501 post 70.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Vi går videre til kap. 5501 post 71. Her foreligger det seks avvikende forslag. Det er forslag nr. 4, fra Senterpartiet, forslag nr. 9, fra Høyre, forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, forslag nr. 16, fra Kristelig Folkeparti, forslag nr. 22, fra Rød Valgallianse, og forslag nr. 25, fra Stephen Bråthen.

       Også her regner presidenten med at disse forslagene nå blir trukket på grunn av allerede fattede vedtak. - Det blir bekreftet. Det voteres da over innstillingens kap. 5501 post 71.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det foreligger så et forslag, nr. 27, fra Fremskrittspartiet:

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under:

       « Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt:

       72 Fellesskatt, reduseres med 7.440.000.000 og bevilges med 48.460.000.000 »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

      

       Videre var innstillet:

Kap. 5507    Skatt og avgift på utvinning av petroleum:            
   71 Ordinær skatt på formue og inntekt kr 11 500.000 .000       
   72 Særskatt på oljeinntekter kr 14 400.000.000       
   73 Produksjonsavgift kr 5 400.000.000       
   74 Arealavgift kr 600.000.000 kr    31 900.000.000


       Presidenten: Det foreligger to avvikende forslag til post 71. Det er forslag nr. 5, fra Senterpartiet, og forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Også her regner presidenten med at disse forslagene nå blir trukket på grunn av vedtak som er fattet. - Det blir bekreftet. Det voteres da over innstillingens kap. 5507.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Presidenten: Vi har da kommet til punkt D.

      

       Komiteen hadde innstillet på slikt

      


vedtak:

       Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

1.Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 %, maksimum 7 %

       - For andre skattytere: Minimum 2,5 %, maksimum 2,75 %

2.Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 11,5 %, maksimum 11,75 %

       - For andre skattytere: Minimum 4 %, maksimum 5,5 %

3.Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 17,5 %, maksimum 18,75 %

       - For andre skattytere: Minimum 6,5 %, maksimum 8,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet:

       « Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997 skal lyde:

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

1.Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5 %, maksimum 6,5 %

       - For andre skattytere: Minimum 2,25 %, maksimum 2,5 %

2.Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,75 %, maksimum 11,0 %

       - For andre skattytere: Minimum 3,25 %, maksimum 4,75 %

3.Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 16,25 %, maksimum 17,5 %

       - For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7,25 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

       Og det er forslag nr. 2, fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:

       « Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997 skal lyde:

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

1.Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 6 %, maksimum 7,5 %

       - For andre skattytere: Minimum 2,5 %, maksimum 4 %

2.Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 12 %, maksimum 13,5 %

       - For andre skattytere: Minimum 5,5 %, maksimum 7 %

3.Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være

       - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 18 %, maksimum 21 pst

       - For andre skattytere: Minimum 8 %, maksimum 11 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »



       Presidenten: Det blir først votert over forslaget fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, så over forslaget fra Arbeiderpartiet og deretter over innstillingen.

Votering:
1.Forslaget fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen ble mot 4 stemmer ikke bifalt.
2.Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 49 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.34.02)

3.Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Presidenten: Vi er da kommet til punkt E.

      

       Komiteen hadde innstillet på slikt

      


vedtak:

       Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997

       Med hjemmel i lov om folketrygd § 16-1 fastsettes:

       For året 1997 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Trygdeavgift

a)Av pensjon, kår og livrente, og av lønnsinntekt og annen personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav a: 3,0 %
b)Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav b: 7,8 %
c)Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 16-2 annet ledd bokstav c: 10,7 %

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 2 Arbeidsgiveravgift

a)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

       - i Finnmark fylke, alle kommuner,

       - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

b)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:

       - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i bokstav a første ledd,

       - i Nordland fylke, alle kommuner,

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

       - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

       - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

       - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

       - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

       - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

       - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

       - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

       - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

       - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)Ellers skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I.

       Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 17-4 tredje ledd.

d)Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1997 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende.

       Presidenten: Her foreligger det fem avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

« § 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

a)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

       - i Finnmark fylke, alle kommuner,

       - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

b)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 4,6 %. Denne sonen omfatter:

       - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i bokstav a første ledd,

       - i Nordland fylke, alle kommuner,

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 5,9 %. Denne sonen omfatter:

       - Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,1 %. Denne sonen omfatter:

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

       - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

       - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

       - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

       - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

       - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

       - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

       - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

       - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

       - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)Ellers skal satsen være 13,6 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 17-4 tredje ledd.
f)Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1997 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende. »

       Det er forslag nr. 3, fra Senterpartiet:

« § 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

a)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

       - i Finnmark fylke, alle kommuner,

       - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

b)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 4,5 %. Denne sonen omfatter:

       - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i bokstav a første ledd,

       - i Nordland fylke, alle kommuner,

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6 %. Denne sonen omfatter:

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,0 %. Denne sonen omfatter:

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

       - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

       - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

       - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

       - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

       - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

       - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

       - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

       - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

       - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)Ellers skal satsen være 14,0 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 17-4 tredje ledd.
f)Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1997 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende. »

       Det er forslag nr. 7, fra Venstre:

« § 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

a)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

       - i Finnmark fylke, alle kommuner,

       - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

b)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 3,5 %. Denne sonen omfatter:

       - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i bokstav a første ledd,

       - i Nordland fylke, alle kommuner,

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

       c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 4,5 %. Denne sonen omfatter:

       - Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 8 %. Denne sonen omfatter:

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

       - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

       - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

       - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

       - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

       - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

       - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

       - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

       - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

       - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)Ellers skal satsen være 11,5 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 17-4 tredje ledd.
f)Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1997 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende. »

       Det er forslag nr. 9, fra representanten Stephen Bråthen:

       « Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1996, § 2 bokstav e, skal lyde:

Elles (sone 1) skal satsen vera 12.1 % »

       Og det er forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet:

« § 2 Arbeidsgiveravgift

a)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:

       - i Finnmark fylke, alle kommuner,

       - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

b)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 3,1 %. Denne sonen omfatter:

       - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i bokstav a første ledd,

       - i Nordland fylke, alle kommuner,

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

c)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 4,4 %. Denne sonen omfatter:

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

d)Når arbeidstakeren i inntektsåret 1997 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 8,6 %. Denne sonen omfatter:

       - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

       - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

       - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

       - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

       - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

       - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

       - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

       - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

       - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

       - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

       - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

       - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

e)Ellers skal satsen være 12,1 %. Dette øvrige området kalles sone I.

       Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 17-4 tredje ledd.

f)Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1997 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende. »

       Det blir votert først over forslaget fra representanten Stephen Bråthen, så over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over forslaget fra Venstre, videre over forslaget fra Senterpartiet, så over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og til slutt over innstillingen.

Votering:
1.Forslaget fra representanten Stephen Bråthen ble mot 7 stemmer ikke bifalt.
2.Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.
3.Forslaget fra Venstre ble mot 1 stemme ikke bifalt.
4.Forslaget fra Senterpartiet ble med 92 mot 30 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.36.04)

5.Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 24 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 22.36.22)

6.Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 16-4 første ledd

a)I kommuner: 0,0 %
b)I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4 Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften etter § 16-1 nr. 1 for visse grupper av trygdede, og om andre avgifter og tilskudd for trygdede som går inn under folketrygdloven §§ 1-2 nr. 2, 1-3 annet ledd og 1-4.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under:

Kap. 5700    Folketrygdens inntekter:            
   71 Trygdeavgift kr 40 400.000.000       
   72 Arbeidsgiveravgift kr 54 300.000.000 kr    94 700.000.000


       Presidenten: Vi voterer først over post 71.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Vi er så kommet til post 72, og der foreligger det 6 avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 4, fra Senterpartiet, forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti, forslag nr. 8, fra Venstre og forslag nr. 10, fra representanten Stephen Bråthen.

       Presidenten regner med at disse forslagene nå vil bli trukket som konsekvens av tidligere vedtak. - Det blir bekreftet.

       Det voteres da over kap. 5700, post 72.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Presidenten: Vi er så kommet til punkt F.

      

       Komiteen hadde innstillet på slikt3

      


vedtak:

       Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1997

       Med hjemmel i folketrygdloven § 16-1 nr. 2 og 3 fastsettes:

I.

       I 1997 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

1.Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2.Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hval- og selfangstfartøy.
3.Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4.Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5.Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
II.

       Produktavgiften skal være 3,3 % for 1997.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

       Presidenten: Til første ledd i II foreligger et forslag fra Senterpartiet og Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

       « Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1997 romertall II, første setning skal lyde:

       Produktavgiften skal være 3,0 % for 1997. »

Votering:
1.Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til II, første ledd og forslaget fra Senterpartiet og Rød Valgallianse bifaltes innstillingen med 97 mot 26 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.38.45)

2.Komiteen innstilling til II, annet ledd bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Presidenten vil bemerke at komiteens leder har foretatt to rettelser i teksten i innstillingen til sak nr. 5, men disse to rettelsene har for så vidt ingen innflytelse på vedtaket i saken.

      

       Komiteen hadde innstillet:

       St.meld.nr.3 (1995-1996) - Statsrekneskapen medrekna folketrygda for budsjett-terminen 1995 - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.