Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Det skal voteres over sakene nr. 1 - 3.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag.

       Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Terje Riis-Johansen på vegne av Senterpartiet.

       Og det er forslag nr. 3, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse.

       Det blir nå anledning til stemmeforklaring.

       Reidar Johansen (SV) : Bare kort. Jeg vil anbefale SVs gruppe å stemme for forslagene nr. 1, 2 og 3.

William Engseth (A) : Når det gjelder de to forslagene fra Terje Riis-Johansen, vil jeg anbefale Arbeiderpartiet å stemme mot forslag nr. 1 - forslaget vil jo si det samme som å si nei til avtalen.

       Det andre forslaget, om merking av matvarer - altså opprinnelsesmerking - har jo vært fremme tidligere. Jeg ville synes det var synd hvis det skulle bli stemt ned, det er en debatt som vi bør føre videre. Jeg vil be om at representanten vurderer å oversende forslaget uten realitetsvotering.

       Når det gjelder forslag nr. 3, ber jeg Arbeiderpartiets gruppe om å stemme imot. Det kommer en proposisjon om dette, og vi får da anledning til å gå inn i detaljene når det gjelder de spørsmål vi har debattert i dag.

Terje Riis-Johansen (Sp) : Med de endringene som nå er kommet i forhold til importkontroll osv., mente vel vi i Senterpartiet at tiden var kommet til å ta en realitetsvotering over dette med opprinnelsesmerking. Men når så mye pent er sagt og det likevel ikke er mulig å få flertall for forslaget her, får vi la det bli oversendt denne gangen og håpe at det betyr at det faktisk blir et flertall for det om ikke så altfor lenge.

       Når det gjelder forslag nr. 3, fra Erling Folkvord og RV, så stemmer vi for det.

Are Næss (KrF) : Forslag nr. 1 innebærer en kontinuering av den nåværende ordning. Kristelig Folkeparti ønsker streng kontroll på dette området. Vi kommer jo for øvrig tilbake til saken. Jeg vil anbefale Kristelig Folkepartis representanter å stemme for forslag nr. 1.

       Forslag nr. 2 blir jo nå oversendt. Kristelig Folkeparti ville vel ellers ha stemt for det.

       Når det gjelder forslag nr. 3, fra Rød Valgallianse, oppfatter jeg essensen i det slik at en ønsker en forvaltningsuavhengig utredning. Vi ønsker at så mye som mulig ligger på bordet før man tar en beslutning her. Jeg kunne tenke meg at ut fra de rådende forhold ville det vært bedre om dette forslaget ble oversendt. Men dersom det blir opprettholdt, vil jeg anbefale Kristelig Folkepartis representanter å stemme for det.

Kaci Kullmann Five (H) : Jeg har følgende anbefaling til Høyres representanter:

       Forslag nr. 1 stemmer vi imot - det er jo et råd til Regjeringen om å si nei til den fremforhandlede avtalen. Høyre har altså rådet Regjeringen til å si ja til den avtalen, og så kommer vi tilbake til detaljbehandlingen når proposisjonen foreligger.

       Forslag nr. 2 er jeg meget glad for at Riis-Johansen har vært villig til å omgjøre til et oversendelsesforslag.

       Forslag nr. 3 stemmer Høyre også imot.

Øystein Hedstrøm (Frp) : En stemmeforklaring på vegne av Fremskrittspartiet:

       Forslag nr. 1, fra Terje Riis-Johansen, vil jeg anbefale at vi stemmer imot, fordi vi er positive til en revisjon av regelverket.

       Forslag nr. 2 er omgjort til et oversendelsesforslag, og hvis det hadde kommet til avstemming, ville vi ha stemt imot. Vi ville ha støttet intensjonen i forslaget. Men dette spørsmålet er ikke oppe i dagens debatt, og vi vil derfor komme tilbake til det senere.

       Forslag nr. 3, fra Erling Folkvord vil jeg anbefale våre representanter å gå imot.

Presidenten: Da er det ikke flere som vil avgi stemmeforklaring.

       Presidenten foreslår at vi først voterer over forslag nr. 2, fra Terje Riis-Johansen på vegne av Senterpartiet. Forslaget er nå omgjort til et oversendelsesforslag. Ordlyden blir da:

       « Det henstilles til Regjeringa å utarbeide framlegg til regelverk som påbyr opprinnelsesmerking av matvarer. »

       Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.

       Det voteres så først over forslag nr. 3, fra Rød Valgallianse, og deretter over forslag nr. 1, fra Senterpartiet.

       Forslaget fra Rød Valgallianse lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa legge forslag til utvidelse av EØS-avtalen på veterinærområdet fram for forvaltningsuavhengig ekspertise, i tråd med WTO-avtalens føre-var-prinsipp (SPS-protokollen). Stortinget ber Regjeringa utsette å ta stilling til utvidelse av EØS-avtalen på dette området slik at denne vurderinga kan bli en del av beslutningsgrunnlaget når endelig vedtak fattes. »

       Her har Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet uttalt ønske om å stemme for forslaget, mens Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 14.55.26)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa vidareføra eksisterende veterinær kontroll ved internasjonal handel med levande dyr og animalske produkt. »

       Her har Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet varslet at de ønsker å stemme imot, mens Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker å støtte forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 14.55.52)

       Presidenten: Presidenten vil så forslå at landbruksministerens redegjørelse om utvidelse av EØS-avtalen på veterinærområdet i Stortingets møte den 16. januar 1997 vedlegges protokollen. - Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet:

       St.meld.nr.49 (1995-1996) - Om verksemda til Sametinget i 1995 - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 3 har Ola T Lånke satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti.

       Ønsker noen å avgi stemmeforklaring?

       Børre Rønningen (SV) : Det gjeld framlegget frå Kristeleg Folkeparti om same buutgiftstak for ein- og topersonshushald. Eg merka meg at statsråden m.a. var inne på at dette med buutgiftstak og andre forhold skulle ein kome tilbake til. SV var i utgangspunktet reservert til dette framlegget av ulike årsaker. Men det kunne for saka sin del vore fornuftig om Kristeleg Folkeparti hadde vurdert å gjere dette om til eit oversendingsframlegg. Dersom Kristeleg Folkeparti ikkje vil det, vil eg rå SVs gruppe til å røyste for framlegget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Vi voterer da først over forslaget fra Kristelig Folkeparti og deretter over innstillingen.

       Forslaget fra Kristelig Folkeparti lyder:

       « Det settes samme boutgiftstak for en- og topersonshusholdninger. »

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tilsagt sin støtte til dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 14.58.10)

       Komiteen hadde innstillet på slikt vedtak:

       Om endringer i stortingsvedtak for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Stortingets vedtak av 12. juni 1972 med senere endringer endres slik at det lyder:

       I den utstrekning Stortinget bevilger midler til dekning etter § 4 kan det gis bostøtte etter følgende regler: § 1.

       Støtteberettigede personer

       Bostøtte kan gis til personer som svarer for boutgifter i en bolig som nevnt under § 2. Personen må selv bo i boligen, og ha i sin husstand personer som tilhører en av følgende grupper:

       Departementet kan ved forskrift bestemme at bostøtte skal gis til andre personer enn dem som er nevnt foran. § 2.

       Boliger som omfattes av ordningen

       For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 prosent og alle barnefamilier gjelder følgende krav til boligen:

       7. juni 1967 nr. 13 (se forskriftenes § 5) om regulering av leie for husrom m.v., samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virkeområde, som er oppført før 8. april 1940.

       For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 prosent gjelder ikke noen boligavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3, andre ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester m.v. § 4-2, bokstav d). § 3.

       Beregning av bostøtte

       Departementet fastsetter forskrifter for beregning av bostøtte. § 4.

       Finansiering

       Utgifter til bostøtte dekkes av staten. § 5.

       Administrasjon

       Støtteordningen administreres av Husbanken og kommunene.

       Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av støtteordningen. Det kan herunder bestemmes at bostøtten for de ulike kategorier av boliger skal gis ved direkte utbetaling fra banken eller fra bostedskommunen, eller gjennom avkorting av rente- og avdragsterminer for låntakere i statens boligbanker eller andre kreditorer, eller ved avkorting i husleien.

       Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har uttalt at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 14.59.00)