Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Da er det tid for at Stortinget går til votering over sakene nr. 1-24 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 1 er det satt fram to forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Presidentskapets medlem Edvard Grimstad.

       Og det er forslag nr. 2, fra Presidentskapets medlem Magnar Sortåsløkken.

       Presidenten vil la votere over disse forslagene sammen med innstillingens III.

       Presidentskapet hadde innstillet:

       I Bevilgningsreglementet gjøres følgende endringer:

       § 2 første og annet ledd skal lyde:

       Kongens forslag til budsjett for den påfølgende budsjettermin skal overleveres Stortinget innen tre dager etter Stortingets åpning. De tilhørende vedlegg bør legges fram samtidig.

       Forslag fra Kongen om tillegg til eller endringer i budsjettforslaget for den kommende budsjettermin bør redegjøre for forslagets innpasning i Regjeringens samlede opplegg til budsjett for neste år.

       §§ 3 og 10 oppheves.

       Videre var innstillet:

       I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

       § 19 skal lyde:

       Kongelig proposisjon om statsbudsjett for det påfølgende budsjettår legges fram for Stortinget innen tre dager etter Stortingets åpning, jf. § 2 i Bevilgningsreglementet. Samtidig legges fram stortingsmelding om nasjonalbudsjettet.

       Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (B.innst.S.nr.I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslaget til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller framsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

       Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

       Stortinget skal behandle disse innstillingene innen en uke etter avgivelse. Stortingets rammevedtak er bindende for den etterfølgende budsjettbehandling samme år.

       Deretter skal fagkomiteene avgi innstilling om bevilgninger innen de rammeområder de er tildelt. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i en slik innstilling eller fremsettes ved behandlingen av den, skal omfatte alle kapitler og poster innenfor det enkelte rammeområde, og kan ikke gå utover de rammer Stortinget har vedtatt. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

       Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget senest den 15. desember. De budsjettvedtak Stortinget gjør ved behandlingen av disse innstillingene, er endelige.

       Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om Revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse (B.innst.S.nr.II) senest annen fredag i juni.

       Ved behandling av endringer i statsbudsjettet i budsjettåret kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et forslag, dersom forslagsstilleren motsetter seg dette.

       Videre var innstillet:

       § 22 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjettet med de enkelte departementers særbudsjetter er lagt fram for Stortinget, avgir arbeidsordningskomiteen innstilling om fordelingen av budsjettkapitlene på de enkelte komiteer og om rammeområder, jf. § 19.

       Videre var innstillet:

       Endringene under I og II trer i kraft 1. oktober 1997 og gjelder inntil 30. september 2001.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Presidentskapets medlem Edvard Grimstad, og forslag nr. 2, fra Presidentskapets medlem Magnar Sortåsløkken.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « III skal lyde:

       Endringene under I og II trer i kraft 1. oktober 1999 og gjelder inntil 30. september 2001. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « III skal lyde:

       Endringene under I og II trer i kraft på det tidspunkt som bestemmes av det Stortinget som trer sammen 1. oktober 1997. »

       Presidenten foreslår at det voteres først over forslag nr. 2, fra Magnar Sortåsløkken, og deretter alternativt mellom innstillingens III og forslag nr. 1, fra Edvard Grimstad.

       Presidenten:

       (Voteringsutskrift kl. 04.17.13)

       (Voteringsutskrift kl. 04.17.41)

       Videre var innstillet:

       I Stortingets administrasjon opprettes fra og med 1. september 1997 og til og med 30. juni 2001, to nye engasjementsstillinger for bl.a å utføre arbeid av budsjetteknisk art.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 2 har Carl I Hagen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1 og 2. Presidenten vil komme tilbake til forslagene under voteringen over innstillingen.

       Presidentskapet hadde innstillet:

       I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

       Presidenten: Det voteres her over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, til § 4 annet ledd siste punktum. Forslaget lyder:

       « § 4 annet ledd siste punktum skal lyde:

       Stortingets president skal og visepresident kan fritas for å være medlem av noen av Stortingets faste komiteer. »

       Videre var innstillet:

       § 12 annet ledd nr. 8 fjerde ledd skal lyde:

       Videre behandler komiteen grunnlovssaker, bevilgninger til Stortinget og Riksrevisjonen, valglovgivning og saker om Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

       § 12 annet ledd nr. 8 sjette ledd oppheves

       § 21 a første ledd første punktum skal lyde:

       Som en prøveordning inntil 30. september 1999 kan komiteen beslutte at høringer som avholdes i henhold til § 21 tredje ledd, helt eller delvis holdes for åpne dører.

       § 23 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Den skal så langt det er nødvendig, gjennomgå og gjøre rede for innholdet av de dokumenter som i henhold til valgloven er innkommet til Stortinget og for alle klager og ankemål som er sendt inn i rett tid, for så vidt de har noe å si for fullmaktsavgjørelsene.

       § 28 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Private forslag innleveres til Stortingets kontor senest kl. 09.00 den dag forslaget skal fremsettes i møte.

       § 30 nytt femte ledd skal lyde:

       Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes i Lagtinget, ikke er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets kontor senest kl. 09.00 den dag saken skal behandles i Lagtinget, kan presidenten eller 1/5 av de medlemmer som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, til § 33 fjerde ledd. Forslaget lyder:

       « § 33 fjerde ledd skal lyde:

       Kongelige proposisjoner og meldinger, private forslag og søknader til Stortinget som er satt frem i siste samling i en valgperiode, men ikke behandlet der, kan av Presidentskapet foreslås tatt under behandling i første samling i en ny valgperiode, selv om meldingen, proposisjonen, forslaget eller søknaden ikke var satt frem av Regjeringen, forslagsstilleren eller søkeren på ny. »

       Videre var innstillet:

       § 33 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Private forslag som ikke er blitt ferdig behandlet i den valgperiode der de ble satt fram, bortfaller.

       § 43 første ledd skal lyde:

       Når de talere som har tegnet seg, har hatt ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. I Stortinget og Odelstinget blir sakene tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte, hvis ikke tinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere tidspunkt.

       Endringene under I trer i kraft 1. oktober 1997.

       Ordningen med muntlig spørretime i henhold til § 53 i Stortingets forretningsorden videreføres.

Votering i sak nr. 3

       Presidentskapet hadde innstillet:

       Beretningen for 1996 fra styret for « Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika » - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet:

       Som medlemmer og varamedlemmer til den forberedende fullmaktskomité velges:

Medlemmer:

       Varamedlemmer:

       For Brørby Larsen: Stortingsrepresentant Einar Olav Skogholt.

       For Blankenborg: Stortingsrepresentant Anneliese Dørum.

       For Blattmann: Stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen.

       For Kristiansen: Stortingsrepresentant Eirin Faldet.

       For Kaland: Stortingsrepresentant Kjell Engebretsen.

       For Eriksen: Stortingsrepresentant Aud Gaundal.

       For Angelsen: Stortingsrepresentant Johanne Gaup.

       For Lund: Stortingsrepresentant Jorunn Ringstad.

       For Tingelstad: Stortingsrepresentant Jørgen Holte.

       For Frost Sterri: Stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim.

       For Liltved: Stortingsrepresentant Anders C Sjaastad.

       For Finstad: Stortingsrepresentant Dag C Weberg.

       For Holand: Stortingsrepresentant Magnar Sortåsløkken.

       For Sollie: Stortingsrepresentant Dag Jostein Fjærvoll.

       For Røsjorde: Stortingsrepresentant Jan Simonsen.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 5 er det satt fram 13 forslag.

       Det er forslagene nr. 2 - 6, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Det er forslag nr. 7, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Det er forslag nr. 8, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet.

       Det er forslagene nr. 9 og 12, fra Tore A Liltved på vegne av Høyre.

       Det er forslag nr. 10, fra Børre Rønningen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Det er forslag nr. 11, fra Ellen Chr Christiansen på vegne av Stephen Bråthen og seg selv.

       Det er forslagene nr. 13 og 14, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse.

       Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, er ikke satt fram.

       Presidenten vil foreslå følgende voteringsrekkefølge:

       Det voteres først over forslaget fra representanten Ellen Chr Christiansen, så over forslagene fra Rød Valgallianse, deretter over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, dernest over forslagene fra Høyre, så over forslaget fra Senterpartiet, deretter over forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, så over forslagene 2 - 6 fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og til slutt over innstillingen.

       Presidenten mener å ha en viss oversikt over hvordan de enkelte vil votere og skal prøve å rettleie underveis. Presidenten vil likevel anmode om at de enkelte representantene ser mot de respektive talsmenn for gruppene.

       Presidenten tar da opp forslag nr. 11, fra representanten Ellen Chr Christiansen.

       Forslaget lyder:

       « I inntektsåret 1998 skal:

       1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være inntil 7,5 % for forskuddspliktige og inntil 4 % for etterskuddspliktige.

       2. Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo være inntil 13,5 % for forskuddspliktige og inntil 11 % for etterskuddspliktige.

       3. Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være inntil 21 % for forskuddspliktige og inntil 11 % for etterskuddspliktige.

       I inntektsåret 1996 settes det ikke av midler til skjønnsrammer verken for kommuner eller fylker. »

       Presidenten: : Presidenten tar så opp forslag nr. 13 og forslag nr. 14, fra Rød Valgallianse:

       Forslag nr. 13 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag til hvordan en praktisk kan gjennomføre en statlig sanering av kommuneforvaltningas gjeld. Det skal bl.a gis en oversikt over de ulike typer gjeld kommunene har, og en beskrivelse av hvordan statlig gjeldssanering vil virke for hver kommune. »

       Forslag nr. 14 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en oversikt over hvilke beløp som må overføres til kommuner og fylkeskommuner i 1998 hvis staten fullt ut skal dekke kommunenes kostnader til lovpålagte oppgaver. »

       Presidenten: : Presidenten tar så opp forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gå gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for å vurdere om systemet kan gjerast meir treffsikkert m.o.t. skulestrukturen, med sikte på å redusere omfanget av nedleggingar av mindre skular, særleg i distriktane. »

       Her har Kristelig Folkeparti sagt at de vil støtte forslaget. Det samme gjelder Senterpartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 04.24.12)

       Presidenten: : Presidenten tar så opp forslag nr. 9 og forslag nr. 12, fra Høyre.

       Forslag nr. 9 lyder:

       « 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren skal være:

       - For personlige skattytere og dødsboer: 5,5, 6, 6,5 eller 6,75 %

       - For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 2, 2,25 eller 2,5 %

       - For andre skattytere: 2,0, 2,25 eller 2,5 %

       2. Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo skal være:

       - For personlige skattytere og dødsboer: 10,5, 11,0 eller 11,5 %

       - For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 4,0, 4,25, 4,5 eller 4,75 %

       - For andre skattytere: 4,0, 4,25, 4,5 eller 4,75 %

       3. Den kommunale inntektsskattøren i Oslo være:

       - For personlige skattytere og dødsboer: 17,5, 17,75, 18,0 eller 18,25 %

       - For elektrisitetsverk som lignes etter skatteloven § 19 e: 6,0, 6,25, 6,75, 7,0 eller 7,25 %

       - For andre skattytere: 6,0, 6,25, 6,5, 6,75, 7,0 eller 7,25 % »

       Forslag nr. 12 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en kritisk gjennomgang av kommunenes rammebetingelser med hensyn til kommunenes muligheter til å føre en selvstendig politikk basert på lokale prioriteringer. Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget om sin gjennomgang i førstkommende kommuneøkonomiproposisjon og fremme forslag som kan øke det reelle kommunale selvstyret. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.24.39)

       Presidenten: : Presidenten tar så opp forslag nr. 8, fra Senterpartiet.

       Forslaget lyder:

       « Kommunesektorens inntekter for 1998 økes med 3,2 mrd. kroner. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.25.02)

       Presidenten: : Presidenten tar så opp forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Forslaget lyder:

       « Den enkelte kommune og fylkeskommune gis en garanti for sitt inntektsnivå som innebærer at inntektene ikke reduseres, ut fra 1996 som basisår, med mindre det er begrunnet i innsparinger som skyldes oppgaveendring. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.25.23)

       Presidenten: : Presidenten tar så opp forslagene nr. 2, 3, 4, 5 og 6, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Det innføres et storbytilskudd på linje med Nord-Norge-tilskuddet. Tilskuddet settes til 300 mill. kroner for 1998. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram forslag om statlig toppfinansiering for spesielt ressurskrevende brukere av kommunale omsorgstjenester, slik at kommunene har et øvre tak for sine driftsutgifter. »

       Forslag nr. 4 lyder:

       « Skjønnsrammen styrkes med 285 mill. kroner og benyttes til fylkenes ordinære skjønn. »

       Forslag nr. 5 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i det pågående analyse- og utredningsarbeidet om inntektssystemet vurdere å øke vekten av basistilskuddet, øke vekten av spredtbygd- og avstandskostnadene og å innføre et storbytillegg i tilknytning til inntektssystemet. »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « Samtlige kommuner får et ekstra basistilskudd samtidig som de kommunale skattørene opprettholdes på 1997-nivå i 1998. »

       John Alvheim (Frp)
(fra salen):

       Jeg vil gjerne stemme for forslag nr. 3.

Presidenten: : Da vil presidenten først la votere over forslagene nr. 2, 4, 5 og 6, og deretter over forslag nr. 3.

       Presidenten:

       (Voteringsutskrift kl. 04.26.00)

       (Voteringsutskrift kl. 04.26.21)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 3 114.000.000 kroner for 1998. Midlene foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommunene og kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene.

       Stortinget ber Regjeringen videreføre vertskommunetilskuddet i samsvar med gjeldende avtale.

       Ellen Chr Christiansen (Uav) (fra salen):

       Hr. president! Jeg ønsker å stemme mot I.

       Presidenten:

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: : Under debatten om sak nr. 6 er det satt fram 7 forslag.

       Det er forslagene nr. 1, 2 og 5, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Det er forslagene nr. 3 og 4, fra Arild Lund på vegne av Høyre. Det er forslag nr. 6 fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse. Og det er forslag fra John Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet, inntatt i innstillingen på side 4.

       Presidenten vil foreslå følgende voteringsrekkefølge:

       Det voteres først over forslaget fra Rød Valgallianse, deretter over forslaget fra Fremskrittspartiet, så over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, så over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, deretter alternativt mellom II i komiteens innstilling og forslag nr. 3, fra Høyre, deretter alternativt mellom innstillingens kap. 580 og forslag nr. 4, fra Høyre, og til slutt over resten av innstillingen.

       Ellen Chr Christiansen
(fra salen):

       Hr. president! Jeg har bedt om å få stemme imot både innstillingen og alle forslagene.

Presidenten: : Det er greit. Det skal vi klare å ta hensyn til.

       Anneliese Dørum får ordet til stemmeforklaring.

       Anneliese Dørum (A) : I debatten er det kommet fram at de partiene som står sammen med Arbeiderpartiet om innstillingens II, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har gått bort fra det vi var enige om i komiteen. Jeg vil derfor anbefale Arbeiderpartiets representanter å støtte forslag nr. 3 og gå mot innstillingens II.

       Jeg viser til at departementet har beregnet kostnadene til 10 mill. kr, som dekkes inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. En konsekvens av dette vil bli at kap. 580 post 70 blir økt med 140 mill. kr.

       For øvrig vil jeg anbefale at Arbeiderpartiets representanter stemmer for innstillingen og mot alle de andre forslagene.

Børre Rønningen (SV) : Eg vil vise til at SV i ordskiftet under saka tidlegare i dag varsla at me ville kome tilbake til røysteforklaring knytt til framlegg nr. 3 og innstillinga. Med bakgrunn i det representanten Dørum her var inne på, at det har kome nye opplysningar frå departementet knytt til kostnadene ved Høgre sitt framlegg, opprinneleg stipulert til 30 mill. kr, no forandra til 10 mill. kr, har SV funne å kunne gå for framlegg nr. 3 frå Høgre. Eg rår då SVs gruppe til å røyste for framlegg nr. 3. Det vil vel då seie at innstillingas II er trekt tilbake.

Arild Lund (H) : Jeg synes jo det er hyggelig at forslaget vårt nå støttes, men disse opplysningene om 10 mill. kr kontra 30 mill. kr kom fram så sent i debatten at jeg finner ingen grunn til å forandre vårt forslag til bevilgning slik det ligger i forslag nr. 4.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring, og vi går til votering.

       Forslag nr. 6, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse, lyder:

       « Ingen skal få redusert sine økonomiske rettigheter på grunn av de to omgangene med Stortingsbehandling av bostøttereglene. De som kommer best ut ved beregning av bostøtte etter de reglene som gjaldt i 1996, skal minimum få utbetalt det beløpet de gamle reglene gir dem rett til. De som kommer best ut ved beregning etter de reglene som ble innført ved stortingsvedtaket i januar 1997 om samordning, skal minimum få utbetalt det beløpet de er blitt tildelt etter disse reglene. »

       Presidenten: Forslaget fra John Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøtteordningen bringes i samsvar med Stortingets intensjoner i Innst.S.nr.99 (1996-1997) slik at ingen enkeltpersoner eller grupper får redusert sin bostøtte i forhold til de ytelser de oppebar før samordningen av Kommunal- og arbeidsdepartementets og Sosial- og helsedepartementets bostøtteordning ble vedtatt. »

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, lyder:

       « Dekningsgraden økes fra 60 til 80 % »

       Forslag nr. 2, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at unge uføre får beregnet bostøtten ut i fra en inntekt som minstepensjonist, slik regelverket tidligere tilsa. »

       Forslagene blir støttet av Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 04.32.55)

       Presidenten: Forslag nr. 5, fra Eva Lian på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, lyder:

       « Kap 580 Bostøtte

       70 Bostøtte, overslagsbevilgning økes med kr 230.000.000

       fra kr 735.000.000 til kr 965.000.000 »

       Fremskrittspartiet støtter også dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 04.33.21)

       Presidenten: Det voteres så over II i innstillingen.

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at bostøttemottakere som har fått redusert bostøtte i 1997 etter nytt system i forhold til hva de hadde grunn til å påregne utregnet etter gammelt system utover kr 1500, skal gis kompensasjon fullt ut for sitt tap i 1997.

       I 1998 gis kompensasjon med 90 %, i 1999 med 80 %, i 2000 med 70 % og i 2001 med 60 % som også blir gjeldende for senere år.

       Presidenten: Forslag nr. 3, fra Arild Lund på vegne av Høyre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at bostøttemottakere som har fått redusert bostøtte i 1997 etter nytt system i forhold til hva de hadde grunn til å påregne utregnet etter gammelt system, skal gis kompensasjon fullt ut for sitt tap i 1997.

       I 1998 gis kompensasjon med 90 %, i 1999 med 80 %, i 2000 med 70 % og i 2001 med 60 % som også blir gjeldende for senere år. »

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at sakens ordfører har rettet innstillingen til å lyde: « frå kr 735.000.000 til kr 865.000.000 »

       Forslag nr. 4, fra Arild Lund på vegne av Høyre, lyder:

       « Kap 580 Bustøtte

       70 Bustøtte, overslagsbevilgning blir auka med kr 160.000.000

       Frå kr 735.000.000 til kr 895.000.000 »

       Det voteres alternativt mellom det rettede kap. 580 og forslaget fra Høyre.

       Ellen Chr Christiansen (Uav) (fra salen)

       : President! Jeg har bedt om å få stemme mot og ikke stemme for noe forslag.

Presidenten: Da tar vi opp innstillingen først.

       (Voteringsutskrift kl. 04.35.10)

       Presidenten: Forslag nr. 4, fra Høyre, tas opp til votering.

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Høyre subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 04.35.41)

       Videre var innstillet:

       Presidenten: II er allerede votert over.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå bestemmelsen om boutgiftstaket for en- og topersonshusholdninger og fremme eventuelle forslag til endringer hvor samme boutgiftstak gjøres gjeldende for en- og topersonshusholdninger.

       Videre var innstillet:

       Dok.nr.8:82 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian og Ola T Lånke om å endre regelverket for den nye samordnede bostøtteordningen slik at minstepensjonister og de som trenger det mest ikke faller utenfor ordningen eller ikke får den bostøtte de har behov for - vedlegges protokollen.

       Dok.nr.8:86 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om at ingen enkeltpersoner eller grupper får redusert sin bostøtte i forhold til de ytelser de oppebar før samordningen av Kommunal- og arbeidsdepartementets og Sosial- og helsedepartementets bostøtteordninger ble vedtatt - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 7 er det satt fram 16 forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Tove Kari Viken på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

       Det er forslag nr. 2, fra Tove Kari Viken på vegne av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.

       Det er forslag nr. 3, fra Tove Kari Viken på vegne av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

       Det er forslag nr. 4, fra Tove Kari Viken på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Det er forslag nr. 5, fra Ansgar Gabrielsen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

       Det er forslagene nr. 6 og 7, fra Ansgar Gabrielsen på vegne av Høyre.

       Det er forslagene nr. 8-14, fra John Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet.

       Det er forslag nr. 15, fra Tove Kari Viken på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Og det er forslag nr. 16, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse.

       Presidenten vil foreslå følgende voteringsrekkefølge:

       Det voteres først over forslaget fra Rød Valgallianse, deretter over forslagene fra Fremskrittspartiet med unntak av forslag nr. 11 og 14, som tas opp til votering sammen med innstillingen, deretter over forslagene fra og med nr. 7 til og med nr. 2. Forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil bli tatt opp sammen med innstillingen. Forslag nr. 15 erstatter VI i innstillingen.

       John Alvheim til stemmeforklaring.

       John Alvheim (Frp) : Først vil jeg be om separat votering over forslagene nr. 9 og 14, fra Fremskrittspartiet.

       Ellers ber jeg Fremskrittspartiets medlemmer om subsidiært å stemme for innstillingen.

Presidenten: Tove Kari Viken til stemmeforklaring.

       Tove Kari Viken (Sp) : Jeg vil be presidenten om å ta opp forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, før forslag nr. 6, fra Høyre, for hvis forslag nr. 3 faller, regner jeg med at de tre partiene subsidiært vil støtte forslag nr. 6, fra Høyre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Forslag nr. 16, fra Rød Valgallianse, er opptatt. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en virkelig handlingsplan for tiltak og tjenesteyting for den eldre delen av befolkninga. Planen skal legges fram samtidig med statsbudsjettet for 1998.

       Investeringsdelen av planen må bl.a inneholde følgende punkter:

       1. For å sikre at kommunene skal ha råd til 6000 flere ensengsrom, må tilskuddssatsen settes til 850.000 kroner, som forutsettes å innebære fullfinansiering av sykehjemsplass ved normalt investeringsomfang. Videre må programmet forseres slik at det fullføres i 2001, ikke i 2002. Dette innebærer et statstilskudd på 1 275 millioner kroner pr. år i åra 1998 - 2001.

       2. 6 400 flere plasser med heldøgns pleie og omsorg skal bygges som institusjonsplasser, ikke som omsorgsboliger. For å sette kommunene i stand til å gjennomføre programmet, settes tilskuddssatsen til 850.000 kroner, d.v.s statlig fullfinansiering. Dette innebærer et tilskudd på 1 360 millioner kroner pr. år i åra 1998 - 2001.

       3. 4 800 plasser for å skifte ut nedslitte alders- og sykehjem skal bygges som institusjonsplasser, ikke som omsorgsboliger. For å sette kommunene i stand til å gjennomføre programmet, settes tilskuddssatsen til 850.000 kroner, d.v.s statlig fullfinansiering. Dette innebærer et tilskudd på 1 020 millioner kroner pr. år i åra 1998 - 2001.

       Punktene 2 og 3 innebærer ikke mer enn at dagens dekningsgrad for syke- og aldershjemsplasser opprettholdes uendra i år 2001. For å øke dekningsgraden og redusere sykehjemskøene må handlingsplanen også inneholde:

       4. 6000 flere syke- og aldershjemsplasser bygges i åra 1998 - 2001. Tilskuddssatsen settes til 850.000 kroner dvs. statlig fullfinansiering. Dette innebærer et tilskudd på 1 275 millioner kroner pr. år i åra 1998 - 2001.

       Punktene 1 - 4 betyr en samlet investering på 19 720 millioner kroner for årene 1998 - 2001. Det forutsetter dessuten at dagens utbygningstakt for omsorgsboliger videreføres, slik regjeringens eldremelding legger opp til.

       Driftsdelen av handlingsplanen må beskrive hvilke vedtak, bevilgningsøkninger og tiltak som trengs for at man skal få økt antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren vesentlig utover de 12 030 nye årsverk som eldremeldingen innebærer, og som bare tilsvarer det som trengs for å opprettholde 1993-nivået for antall årsverk pr. 1000 personer som er 80 år og eldre. Denne delen av planen må også inneholde tiltak for å sikre fagutdannelse og det faglige nivået i eldreomsorgen forøvrig.

       Alle økte driftsutgifter som følge av planen må dekkes fullt ut gjennom øremerkede statlige tilskudd. Det skal heller ikke legges inn noen delfinansiering ved egenandeler fra de eldre selv. RV viser til at regjeringens eldremelding forutsettes at de eldre skal betale 2 milliarder kroner selv i perioden 1998 - 2001. »

       Presidenten: Forslag nr. 8, 10, 12 og 13, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

       Erling Folkvord (RV) (frå salen): Eg må be om særskild votering over forslag nr. 13.

Presidenten: Det voteres da over forslagene nr. 8, 10 og 12, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 8 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre et driftstilskudd fra 1. januar 1998 til kommunene for drift av sykehjem på kr 200.000 pr. år for heltidsplasser etter modell av det statlige driftstilskuddet til barnehager. Det foretas en reduksjon av rammeoverføringene til kommunen som følge av den statlige tilskuddsordningen som erstatter rammeoverføringen basert på en gjennomsnittstall for antall sykehjemsplasser i forhold til befolkningen over 80 år for den enkelte kommune. Det forutsettes i denne sammenheng at det gis adgang til særavtaler av midlertidig karakter for spesielt særskilte forhold. »

       Forslag nr. 10 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen ha som målsetning og grunnlag for planarbeidet for nye sykehjemsplasser i perioden fra 1998 til 2001 at antallet skal økes med 5.000 utover Regjeringens forslag i St.meld.nr.50 (1996-1997). »

       Forslag nr. 12 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen gjøre folketrygdens refusjonsordninger identiske for beboere i omsorgsboliger og sykehjem. »

       Presidenten: Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette et konkret arbeid for å innføre graderte tilskuddssatser fra staten hovedsaklig basert på et RUG-system for sykehjem, omsorgsboliger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarmer m.m. med samme gjennomsnittlig statlig andel, slik at det som er best for brukeren og billigst for det offentlige, blir gjennomført i hvert enkelt tilfelle. Informasjon om arbeidet medtas i statsbudsjettet for 1998. »

       Presidenten: Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen etablere et nasjonalt eldreombud, som gis nødvendige fullmakter til å føre kontroll med at eldreomsorgen skjer i henhold til lov og forskrift. »

       Presidenten: Forslag nr. 7, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette en utredning med sikte på å innføre bruk av Resource Utilization Groups (RUG) i eldreomsorgen. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.41.20)

       Presidenten: Forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen oppfordre kommunene til å konkurranseutsette omsorgs- og pleietjenester slik at eldre og funksjonshemmede får større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenester, og hvordan tilbudet skal innrettes. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.41.41)

       Presidenten: Forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som gir brukerne større innflytelse og medbestemmelsesrett når det gjelder ansettelse av hjemmehjelp, samtidig som ansettelsesforholdet og arbeidstakerrettighetene ivaretas for den enkelte tjenesteyter. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.42.03)

       Presidenten: Forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten skal delfinansiere kommunenes omsorgslønn med 50 prosent. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.42.25)

       Presidenten: Forslag nr. 6, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om bedre ordninger der staten medvirker til å delfinansiere kommunenes omsorgslønn. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.42.46)

Presidenten: Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et statlig eldreombud med nødvendig sekretariat. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.43.09)

       Presidenten: Innstillingen refereres - I og II.

       Ellen Chr Christiansen (Uav) (fra salen): Hr. president! Jeg har bedt om å få stemme mot II til og med VI og VIII.

Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen klargjøre hvilke rettigheter beboere har i omsorgsboliger/tilrettelagte boliger.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen medvirke til at alle som har behov for 24-timers pleie, skal ha rett til heldøgns pleie- og omsorgsplass dersom en selv ønsker det.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 komme med en beregning av kostnader og konsekvenser ved å overføre ansvaret for tildeling av trygghetsalarmer til hjelpemiddelsentralene der kostnadene dekkes av folketrygden.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at trygghetsalarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddelsentralen. »

       Det voteres alternativt mellom innstillingen og dette forslaget.

       Tove Kari Viken (Sp) (fra salen): President! Det kan ikke være alternativ votering, for hvis forslag nr. 1 faller, vil de samme partiene stemme for III.

Presidenten: Da tar vi separat votering.

       Presidenten:

       (Voteringsutskrift kl. 04.44.47)

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fastsette investeringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser til kr 375.000.

       Presidenten: Presidenten vil her ta opp forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, før V i innstillingen. Forslaget lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen sette oppstartingstilskuddet til kr 600.000 pr. ny sykehjemsplass, kr 400.000 pr. ny omsorgsbolig og kr 200.000 pr. nytt ensengsrom ved omgjøring av flersengsrom gjeldende fra 1. januar 1997. »

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fastsette investeringstilskuddet til bygging av omsorgsboliger til kr 175.000.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge inn en skjønnspott for å kunne utjevne helt urimelige utslag ved at enkelte kommuner som nettopp er ferdig med store utbygginger innenfor eldreomsorgen, faller utenfor ordningen med forhøyede driftstilskudd.

       Presidenten: Her foreligger et forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, som erstatter innstillingens VI. Forslaget lyder:

       « VI

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge inn en skjønnspott for å kunne utjevne helt urimelige utslag ved at enkelte kommuner som nettopp er ferdig med store utbygginger innenfor eldreomsorgen, faller utenfor ordningene. »

       Dessuten foreligger det et avvikende forslag, nr. 14, fra Fremskrittspartiet.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at de kommuner som i dag har sykehjem/omsorgsbolig under bygging, og hvor byggingen sluttføres i 1997, tilkommer det samme investeringstilskudd og driftstilskudd som de som planlegger og bygger syke- og omsorgsboliger etter 1. januar 1997. »

       Det voteres først over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, og deretter over forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti .

       Presidenten:

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen utrede en likebehandling av betalingsordninger når det gjelder medisiner, hjelpemidler og bostøtte i omsorgsbolig og alders- og sykehjem.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 legge frem en vurdering av ulike modeller for øremerkede tilskudd som skal sikre alle kommuner midler til drift av alders- og sykehjemsplasser, herunder et generelt driftstilskudd beregnet i forhold til antall eldre over 80 år, og et direkte driftstilskudd til drift av alders- og sykehjemsplasser etter modell av dagens barnehagetilskudd.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en harmonisering av regelverket i lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene med henblikk på et felles regelverk til de som har behov for pleie og omsorg.

       Videre var innstillet:

       Dok.nr.8:46 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Børre Rønningen og Magnar Sortåsløkken om en femårsplan for innføring av enerom på sykehjem ved statlig fullfinansiering av investeringskostnadene, og innføring av et eget driftstilskudd til formålet lagt inn i inntektssystemet - vedlegges protokollen.

       St.meld.nr.50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet - respekt - kvalitet - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag.

       Det er forslagene nr. 1-3, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Og det er forslagene nr. 4-6, fra John Alvheim, på vegne av Fremskrittspartiet.

       Presidenten foreslår at det voteres først over forslagene fra Fremskrittspartiet, deretter over forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og til slutt over innstillingen.

       Forslagene fra Fremskrittspartiet tas opp til votering.

       Forslag nr. 4 lyder:

       « Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr 1 700 til kr 42 700 med virkning fra 1. mai 1997. »

       Forslag nr. 5 lyder:

       « Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

       a) 89,65 prosent av folketrygdens grunnbeløp (ordinær sats)

       b) 83,95 prosent av folketrygdens grunnbeløp (minstesats for pensjonist som lever sammen med ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats). »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Kap. 660 Krigspensjon

       50 Tilskudd militære, overslagsbevilgning, økes medkr 8.000.000

       fra kr 291.000.000 til kr 299.000.000

       51 Tilskudd sivile, overslagsbevilgning, økes medkr 19.000.000

       fra kr 716.000.000 til kr 735.000.000

       Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       70 Tilskudd, overslagsbevilgning, økes medkr 6.000.000

       fra kr 245.000.000 til kr 251.000.000

       Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       50 Tilskudd, overslagsbevilgning, økes medkr 6.000.000

       fra kr 215.000.000 til kr 221.000.000

       Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

       71Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes medkr 14.000.000

       fra kr 680.000.000 til kr 694.000.000

       Kap. 2660 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med kr 249.000.000

       fra kr 9 057.000.000 til kr 9 306.000.000

       71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med kr 334.000.000

       fra kr 12 070.000.000 til kr 12 404.000.000

       72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 493.000.000

       fra kr 700.000.000 til kr 1 193.000.000

       Kap. 2662 Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

       70 Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med kr 2.000.000

       fra kr 90.000.000 til kr 92.000.000

       Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

       70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, økes med kr 57.000.000

       fra kr 2 063.000.000 til kr 2 120.000.000

       71 Attføringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, økes med kr 6.000.000

       fra kr 210.000.000 til kr 216.000.000

       72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, økes med kr 11.000.000

       fra kr 380.000.000 til kr 391.000.000

       Kap. 2670 Alderdom

       70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med kr 640.000.000

       fra kr 23 104.000.000 til kr 23 744.000.000

       71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med kr 680.000.000

       fra kr 24 664.000.000 til kr 25 344.000.000

       72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 8.000.000

       fra kr 265.000.000 til kr 273.000.000

       73 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 2 316.000.000

       fra kr 3 875.000.000 til kr 6 191.000.000

       Kap. 2680 Enker og enkemenn

       70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med kr 23.000.000

       fra kr 835.000.000 til kr 858.000.000

       71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med kr 25.000.000

       fra kr 905.000.000 til kr 930.000.000

       72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 38.000.000

       fra kr 36.000.000 til kr 74.000.000

       Kap. 2681 Etterlatte familiepleiere

       71 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 3.000.000

       fra kr 9 300.000 til kr 12 300.000

       Kap. 2682 Barnepensjoner

       70 Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med kr 7.000.000

       fra kr 218.000.000 til kr 225.000.000

       Kap. 2683 Ugifte, skilte og separerte forsørgere

       70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med kr 44.000.000

       fra kr 1 581.000.000 til kr 1 625.000.000

       71 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 413.000.000

       fra kr 901.000.000 til kr 1 314.000.000 »

       Presidenten: Forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Kap. 2660 Uførhet

       72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 474.000.000

       fra kr 700.000.000 til kr 1 174.000.000

       Kap. 2670 Alderdom

       73 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 2 210.000.000

       fra kr 3 875.000.000 til kr 6 085.000.000

       Kap. 2680 Enker og enkemenn

       72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 37.000.000

       fra kr 36.000.000 til kr 73.000.000

       Kap. 2681 Etterlatte familiepleiere

       71 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 3.000.000

       fra kr 9 300.000 til kr 12 300.000

       Kap. 2682 Barnepensjoner

       70 Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med kr 1.000.000

       fra kr 218.000.000 til kr 219.000.000

       Kap. 2683 Ugifte, skilte og separerte forsørgere

       71 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med kr 388.000.000

       fra kr 901.000.000 til kr 1 289.000.000 »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattereglene for å sikre at minstepensjonister uten annen inntekt ikke skal betale inntektsskatt. »

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet støtter forslagene subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 04.49.31)

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

       1. 89,79 prosent av folketrygdens grunnbeløp (ordinær sats)

       2. 84,09 prosent av folketrygdens grunnbeløp (minstesats for pensjonist som lever sammen med ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats). »

       (Voteringsutskrift kl. 04.49.53)

       Komiteen hadde innstillet:

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 42 500 med virkning fra 1. mai 1997.

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

Votering i sak nr. 9

       Presidenten: Under debatten har Tove Kari Viken på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti satt fram det forslag som er inntatt i innstillingen. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune ved eventuelle overskridelser av kostnadene ved realisering av RIT 2000, både for å kartlegge årsakene til eventuelle overskridelser og om fordeling av kostnadene mellom staten og byggherren. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.51.20)

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Stortinget samtykker i at det opprettes stillinger under kap. 200 og kap. 600 i samsvar med de spesifiserte forslag i St.prp.nr.67 (1996-1997).

       Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme mot.

       Videre var innstillet:

       Stortinget godkjenner den inngåtte avtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten om bygging av ny Universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000.

Votering i sak nr. 10

       Presidenten: Under debatten har Magnar Sortåsløkken på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet satt fram det forslag som er inntatt i innstillingen. Forslaget lyder:

       « Egenbetalingen for fysioterapi og psykologhjelp økes ikke i 1997. »

       (Voteringsutskrift kl. 04.52.30)

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 1997 blir det gjort følgjande endringar:

       Sosial- og helsedepartementet blir gjeve fullmakt til å gjere endringar i trygderefusjonane og fastlønstilskotet for legar frå 1. juli 1997 på grunnlag av eventuell avtale med Den norske lægeforening om regulering av honorartakstane frå same dato.

Votering i sak nr. 11

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 11 er det satt fram ni forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Senterpartiet, Høyre og representanten Oscar D Hillgaar.

       Det er forslag nr. 2, fra Eva R Finstad på vegne av Høyre og representanten Oscar D Hillgaar.

       Det er forslagene nr. 3, 4, 5 og 9, fra Hilde Frafjord Johnson på vegne av Kristelig Folkeparti.

       Det er forslagene nr. 6 og 7, fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse.

       Og det er forslag nr. 8, fra Eva R Finstad på vegne av Senterpartiet og Høyre.

       Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 6 er beriktiget.

       Presidenten vil la votere i følgende rekkefølge:

       Først voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre og representanten Oscar D Hillgaar, så over forslagene nr. 6 og 7, fra Rød Valgallianse, så over forslagene nr. 3, 4 og 5, fra Kristelig Folkeparti, deretter over forslag nr. 2, fra Høyre og representanten Oscar D Hillgaar. Videre voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet og Høyre, så over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti, og til slutt over innstillingen.

       Presidenten gir anledning til å avgi stemmeforklaringer.

       Erling Folkvord (RV) : Eg vil be om å få gjort enda ei lita retting på forslag nr. 6. I andre linja ber eg om at ordet « som » blir skifta ut med « der de », slik at første setninga blir: « Stortinget ber Regjeringa sørge for at det settes av økonomiske midler over Direktoratet for naturforvaltnings driftsbudsjett til å finansiere kommunale jaktlag der de skal stå for den praktiske gjennomføringa av betingede fellingstillatelser. »

Gunn Karin Gjul (A) : Jeg vil anbefale Arbeiderpartiets representanter å støtte forslag nr. 7, fra Erling Folkvord og Rød Valgallianse.

       Når det gjelder forslag nr. 6, fra RV, er dette ganske uklart. Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslaget, men dette med betinget fellingstillatelse er noe som gis profesjonelle jegere, slik at det med finansiering av jaktlag egentlig skulle være rimelig uklart. Jeg vil derfor be Erling Folkvord om å gjøre forslag nr. 6 om til et oversendelsesforslag. For øvrig vil jeg anbefale Arbeiderpartiets representanter å stemme mot alle forslagene og for innstillingen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Bare en kort stemmeforklaring fra Kristelig Folkepartis side.

       Når det gjelder forslagene i innstillingen, tilrår jeg Kristelig Folkepartis medlemmer å stemme mot forslag nr. 1 og forslag nr. 2. Begrunnelsen for tilrådingen til forslag nr. 2 er at det er et svært upresist forslag, som det er vanskelig å ha oversikt over hva egentlig innebærer.

       For øvrig vil jeg anmode om at forslag nr. 4 omgjøres til et oversendelsesforslag, og at det da vil lyde: « Det henstilles til Regjeringen å legge til grunn ... »

       Når det gjelder forslagene fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse, vil jeg tilrå Kristelig Folkepartis representanter å stemme for både forslag nr. 6, med den endring som Folkvord tok inn i forslaget, og forslag nr. 7. De er i tråd med Kristelig Folkepartis merknader i innstillingen, og det forutsettes da selvsagt at dette ikke gjelder omlegging til andre driftsformer.

       Når det så gjelder forslag nr. 8, har Kristelig Folkeparti et alternativ - forslag nr. 9. Jeg vil tilrå Kristelig Folkepartis representanter å stemme mot forslag nr. 8, og for vårt eget forslag, nr. 9.

Eva R Finstad (H) : Jeg anbefaler Høyre å stemme for forslagene nr. 1, 2 og 8, som vi er forslagsstillere eller medforslagsstillere til. Forslagene nr. 3, 4 og 5 anbefaler jeg Høyre å stemme mot.

       Så vil jeg be representanten Folkvord å gjøre forslag nr. 6 om til et oversendelsesforslag. Dersom han ikke gjør det, vil jeg anbefale Høyre å stemme mot det.

       Så anbefaler jeg Høyre å stemme for forslag nr. 7.

       Forslag nr. 9 anbefaler jeg Høyre å stemme mot. Det er et uklart forslag, og det er satt fram som alternativ til forslag nr. 8, fra Høyre og Senterpartiet.

Paul Chaffey (SV) : SV ville ha stemt for forslag nr. 4 hvis det var opprettholdt som et realitetsforslag. Det er det ikke.

       Jeg vil imidlertid anbefale SVs gruppe å stemme for forslag nr. 7, fra Erling Folkvord, og mot de øvrige forslag. Vi er ikke uenig i forslag nr. 6, men det er et forslag som hører hjemme i statsbudsjettbehandlingen, og som det ikke bør stemmes over nå.

Oscar D Hillgaar (Uav) : Det er nødvendig med en stemmeforklaring siden det er kommet såpass mange etteranmeldte forslag.

       Jeg vil be mine uavhengige kolleger selvfølgelig stemme for forslagene nr. 1 og 2, mot forslag nr. 3. Når det gjelder forslagene nr. 4 og 5, har heldigvis forslag nr. 4 nå blitt foreslått oversendt Regjeringen uten realitetsvotering. Jeg hadde kanskje selv tenkt at det foreløpig kunne vært oversendt Chat Noir uten det samme.

       Når det gjelder forslagene nr. 8 og 9, vil vi stemme for nr. 8 og mot nr. 9.

       RVs forslag er i og for seg greie, men jeg er enig i at forslag nr. 6 egentlig ikke hører hjemme ved denne runde og vil anbefale at man stemmer mot forslag nr. 6 og for forslag nr. 7.

Presidenten: Da har alle som ønsker det, fått avgi stemmeforklaring.

       Vi går så til votering.

       Representanten Hilde Frafjord Johnson har bedt om at forslag nr. 4 blir gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder med endret tekst:

       « Det henstilles til Regjeringen å legge til grunn at bruken av BU-midler i kjerneområdene differensieres slik at mindre rovdyrutsatte områder innenfor kjerneområdene kan få lån og tilskudd til investeringer. Unntaksbestemmelsene bør benyttes i langt større grad, og regelverket bør praktiseres på en lempelig måte. »

       Presidenten vil foreslå at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses bifalt.

       Det voteres så over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Høyre og representanten Oscar D Hillgaar. Forslaget lyder:

       « Kjerneområdene for rovvilt avvikles. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.02.17)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder i rettet form:

       « Stortinget ber Regjeringa sørge for at det settes av økonomiske midler over Direktoratet for naturforvaltnings driftsbudsjett til å finansiere kommunale jaktlag der de skal stå for den praktiske gjennomføringa av betingede fellingstillatelser. Dette gjelder betingede fellingstillatelser som fylkesmannen disponerer etter tildeling fra direktoratet, og som gjelder rovvilt som forvolder skade på husdyr i beitesesongen. »

       Voteringstavlene viste at det var avgitt 48 stemmer for forslaget fra Rød Valgallianse og 47 stemmer mot.

       (Voteringsutskrift kl. 05.02.51)

       Eva R Finstad (H)
(fra salen):

       Jeg var ikke rask nok til å reise meg, for jeg visste ikke hvordan Høyre skulle stemme. Jeg vil be om at presidenten tar voteringen en gang til.

Presidenten: Det synes som om det er flere som har hatt samme problemet. Hvis ingen har innvendinger, vil presidenten ta voteringen om igjen.

       (Voteringsutskrift kl. 05.03.37)

       Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 7, fra Rød Valgallianse. Forslaget lyder:

       « Det må så langt som mulig unngås at forebyggende tiltak fører til innskrenkinger i beiteretten. Forebyggende tiltak som fører til nedlegging av bruk eller avvikling av næring er uaktuelle. »

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 5, fra Kristelig Folkeparti.

       John Alvheim (Frp)
(fra salen):

       Jeg vil be presidenten votere separat over disse forslagene.

Presidenten: Det skal bli gjort.

       Det voteres da først over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en egen ordning med ulempekompensasjon for næringsutøverne i kjerneområdene, beregnet til 240 kroner per vinterfora sau. Et tilsvarende tilskudd til reindriftseierne bes innført etter forhandlinger mellom partene. Tilskuddsordningen bør innføres med virkning fra 1. januar 1998. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.04.24)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « Det settes ikke et samlet tak på antall sau i kjerneområdene. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.04.44)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre og representanten Oscar D Hillgaar. Forslaget lyder:

       « Helt eller delvis tapt næringsmulighet som følge av fredning av rovvilt skal som hovedregel danne grunnlag for erstatning. »

       Presidenten har forstått at Senterpartiet ønsker å støtte dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 05.05.15)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at viltloven § 11 endres til å lyde:

       Vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person og under fare for direkte angrep på bufe og tamrein. Felling i henhold til første ledd må straks meldes til Viltnemda. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.05.34)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av hvordan ulike lovverk, herunder viltloven § 11 tredje ledd (nødrettsbestemmelsen) og lokale politivedtekter, kan differensieres og nyttes i situasjoner der ulike rovdyrarter kan utgjøre akutt fare mot liv og eiendom. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.05.57)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovhjemling av retten til erstatning for rovviltskade - i tråd med merknadene i Innst.S.nr.301 (1996-1997).

       St.meld.nr.35 (1996-1997) - Om rovviltforvaltning - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 12

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 12 er det satt fram 12 forslag.

       Det er forslagene nr. 1 - 4, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik.

       Forslagene nr. 5 - 7, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik.

       Forslag nr. 8, fra Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Haukvik.

       Forslag nr. 9, Fra Hallgrim Berg på vegne av Høyre.

       Forslagene nr. 10 og 11, fra Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Og forslag nr. 12, fra Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet.

       Forslagene nr. 1 - 11 er inntatt i innstillingen, og forslag nr. 12 er omdelt i salen.

       Forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, er det bedt om blir omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:

       « Det henstilles til Regjeringen å videreføre stipend til etablerte kunstnere på minst samme nivå som i dag. »

       Presidenten foreslår at dette oversendes Regjeringen uten realitetsvotering - og anser det som bifalt.

       Presidenten vil foreslå følgende voteringsrekkefølge:

       Det voteres først over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, så over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslag nr. 9, fra Høyre, videre over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, så over forslagene nr. 5 - 7, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik, så over forslagene nr. 2 - 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, og til slutt voteres det over innstillingen.

       Forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag med sikte på avvikling av alle offentlige stønadsordninger for kunstnere i løpet av en fireårsperiode. »

       Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 10 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere oppnevning av kunstnere fra tilgrensende kunstarter i forbindelse med oppnevning av utvalget for stipend og garantiinntekter. »

       Forslag nr. 11 lyder:

       « Et eventuelt nytt fagligadministrativt organ (kunstfond) må ikke få direktoratstatus. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.08.31)

       Presidenten: Forslag nr. 9, fra Høyre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa utarbeide nye ordningar for godtgjersle med kollektiv utbetaling gjennom kunstnarane sine organisasjonar til ordningar med heil eller delvis individuell utbetaling av godtgjersle. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.08.55)

       Presidenten: Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere om en viss andel av garantiinntektene bør avsettes til tiårige langtidsstipend. »

       Høyre har varslet at de vil støtte forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 05.09.19)

       Presidenten: Forslagene nr. 5, 6 og 7, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik, tas opp til votering.

       Forslag nr. 5 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en turnétilskuddsordning for de frie sceniske gruppene. »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « Midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge må i høyere grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra nye landsmenns hjemland. »

       Forslag nr. 7 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen opprettholde og bekrefte statens ansvar for kunstnersentrenes viktige rolle i kunstformidlingen på lokalt og regionalt plan. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.09.51)

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa opprettholde kunstfagstipendiene. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.10.14)

       Presidenten: Forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Haukvik er opptatt.

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa videreføre stipend for eldre fortjente kunstnere. »

       Forslag nr. 4 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere flere stipend til folkekunstnere. »

       Høyre har varslet støtte til forslagene.

       (Voteringsutskrift kl. 05.10.45)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen føre en kunstnerpolitikk som tar sikte på å gi kunstnerne flere oppdrag, bl.a for å styrke den estetiske kvaliteten i offentlig miljø.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med kunstnerorganisasjonene vurdere kvotefordelingen bl.a når det gjelder stipend og garantiinntekter nærmere.

       Stortinget ber Regjeringen gjøre en grundigere vurdering av forslaget om en samordning av de ulike kunstfondene til et administrativt fond. Det må gjøres i nært samarbeid med de involverte kunstfondene og kunstnerorganisasjonene.

       Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme mot.

       (Voteringsutskrift kl. 05.11.33)

       Videre var innstillet:

       St.meld.nr.47 (1996-1997) - Om kunstnerne - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 13

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 1997 foretas regulering av lønningene m.v. for de offentlige tjenestemenn som er medlemmer av LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lærerlag i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok av 26. mai 1997.

       Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 1997 foretas reguleringer av lønningene m.v. for de offentlige tjenestemenn som er medlemmer av Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag (SPL) i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok av 29. mai 1997.

       For alle tjenestemenn som ikke får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffavtale eller som er lønnet utenfor tariffavtalen og ikke får sin lønn fastsatt administrativt i kontrakt, skal gjelde samme lønns- og arbeidsvilkår som etter punkt 1.

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningene under kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn, post 01. Lønn og godtgjørelser på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.

       Finansdepartementet får fullmakt til å gjøre justeringer som følge av de sentrale justeringsforhandlingene for 1996 på de postene i statsbudsjettet for 1997 som har lønnsbevilgning, og til å utgiftsføre netto utgiftsøkning knyttet til dette under kap. 2309, post 11.

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

Votering i sak nr. 14

       Presidenten: Under debatten har Roy N Wetterstad satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representantene Roy N Wetterstad og Arne Haukvik. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid eller krav om at enkelte stillinger i departementenes øverste administrative ledelse må fratres om det blir aktuelt med overgang til stillinger i den politiske ledelse av departementet. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.12.53)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form.

Votering i sak nr. 15

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Hallgrim Berg oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringa fremja eventuelle forslag om tiltak for å avgrense eigarkonsentrasjonar i media når Ytringsfridomskommisjonen har fullført sitt arbeid. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.13.54)

Votering i sak nr. 16

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Hallgrim Berg oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringa å endre « Lov om konkurranse i ervervsvirksomhet » for å gje heimel (for tiltak) mot krysseigarskap og/eller andre økonomiske bindingar mellom mediekonsern. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.14.17)

Votering i sak nr. 17

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Hallgrim Berg oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringa styrke Konkurransetilsynet med ressursar og kompetanse slik at det kan fungere som overvakar av eigarsituasjonen i norsk media. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.15.17)

Votering i sak nr. 18

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringen sikre gjennom lovverket at ingen enkelt aktør skal kunne disponere mer enn 20 % av det samlede nasjonale markedet. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.15.41)

Votering i sak nr. 19

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en regulering av de elektroniske mediene og aktørene som tilbyr nettjenester. »

Votering i sak nr. 20

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Jorunn Hageler på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede aktiviteten til nettmediene og mulig behov for pressestøtte til disse. »

Votering i sak nr. 21

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 21 er det satt fram fem forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Odd Eriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Det er forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Odd Eriksen på vegne av Arbeiderpartiet.

       Og forslag nr. 5, fra Bjørn Hernæs på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

       Det voteres først over forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet, deretter over forslagene nr. 2 og 4, fra Arbeiderpartiet, videre over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og til slutt voteres det over innstillingen og forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet.

       Forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensen av at prøvedriften ved Soma tekniske verksted opphører og de tilsvarende tjenestene kjøpes av private verksteder. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.18.32)

       Presidenten: Forslagene nr. 2 og 4, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering:

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Følgende ekstyske kystartillerifort og kanon/ torpedobatterier fases ut fra Forsvarets krigsstruktur med virkning fra 1. januar 1998:

       - Randøya fort (127 mm) ved Kristiansand. »

       Forslag nr. 4 lyder:

       « Følgende kystartillerifort og kanonbatterier utfases fra Forsvarets krigsstruktur når lette missilbatterier/tropper er operative tentativt i 1999-2000:

       - Rødbergodden fort (127 mm) i Malangen

       - Fjøløy fort (127 mm) ved Stavanger og

       - 127 mm-batteriet ved Bolærne fort i Oslofjorden. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.18.58)

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Følgende ekstyske kystartillerifort og kanon/ torpedobatterier fases ut fra 1. januar 1998:

       - Sandsøy fort (127 mm) i Andfjord/Vågsfjord ved Harstad

       - Tjeldøy fort (127 mm) i Ofotfjorden. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.19.22)

       Komiteen hadde innstillet:

       Vernepliktsverket omorganiseres fra syv regionale vernepliktsforvaltninger til seks regionale avdelinger og en sentral stab.

       Nåværende vernepliktsforvaltning Buskerud i Drammen og nåværende Vernepliktsforvaltning Akershus i Oslo slås sammen, samlokaliseres på Akershus festning med Vernepliktsverkets sentrale stab og benevnes Vernepliktsverket avdeling Oslo.

       Vernepliktsverkets fem resterende regionale avdelinger lokaliseres som i dag til Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad, og benevnes Vernepliktsverket henholdsvis avdeling Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. Omorganiseringen gjennomføres innen utløpet av 1998.

       Presidenten: Til I foreligger det et forslag, det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

       « Vernepliktsverket omorganiseres fra syv regionale vernepliktsforvaltninger til fem regionale avdelinger og en sentral stab.

       Nåværende Vernepliktsforvaltning Sørlandet i Kristiansand og nåværende Vernepliktsforvaltning Vestlandet i Bergen slås sammen, lokaliseres til Kristiansand og benevnes Vernepliktsverket avdeling Kristiansand.

       Nåværende Vernepliktsforvaltning Buskerud i Drammen og nåværende Vernepliktsforvaltning Akershus i Oslo slås sammen, samlokaliseres på Akershus festning med Vernepliktsverkets sentrale stab og benevnes Vernepliktsverket avdeling Oslo.

       Vernepliktsverkets tre resterende regionale avdelinger lokaliseres som i dag til Hamar, Trondheim og Harstad og benevnes Vernepliktsverket henholdsvis avdeling Hamar, Trondheim og Harstad. Omorganiseringen gjennomføres innen utløpet av 1998. »

       Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Voteringstavlene viste at det ble avgitt 55 stemmer for komiteens innstilling og 56 stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 05.19.58)

       Bjørn Hernæs (H) (fra salen):

       Jeg stemte feil.

Presidenten: Da presidenten skjønner at flere har stemt feil, vil han ta voteringen om igjen.

       (Voteringsutskrift kl. 05.20.46)

       Videre var innstillet:

       Forsvarets gradsstruktur endres ved at gradsnivået oberst I/kommandør I erstattes av brigader/flaggkommandør og gradsnivået oberst II/kommandør II erstattes av oberst/kommandør. Endringene gjøres gjeldende fra det tidspunkt departementet bestemmer.

Votering i sak nr. 22

       Presidenten: Under debatten om sak nr. 22 har Rolf Ketil Bjørn satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Antall minefelt reduseres ikke. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.21.40)

       Komiteen hadde innstillet:

       Forsvarsdepartementet får fullmakt til å starte opp eller føre videre de prosjektene som er nevnt i St.prp.nr.57 (1996-1997).

Votering i sak nr. 23

       Presidenten: : Under debatten om sak nr. 23 har Rolf Ketil Bjørn satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « De beregnede merutgifter på 15,3 mill. kroner dekkes innenfor rammen av forsvarsbudsjettet for 1997. »

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       (Voteringsutskrift kl. 05.22.55)

Votering i sak nr. 24

       Presidenten: : Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Lisbeth Holand på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 1997:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt Kystvakta bør legges inn under Justisdepartementets myndighetsområde. »

       (Voteringsutskrift kl. 05.23.21)

       Presidenten: : Presidenten ber om at representantene er til stede i salen under neste sak, der det er en votering - kanskje.