TALERE:
Utenriksminister Knut Vollebæk : St.meld.nr.43 (1996-1997) , Om reform av De forente nasjoner, ble fremlagt av den forrige regjeringen og er til behandling i Stortinget. Denne regjeringen har ikke ønsket å trekke tilbake den foreliggende meldingen i lys av at reformarbeidet fortsatt er underveis, men ønsker allikevel å knytte noen presiseringer til denne meldingen. FNs generalsekretær la i juli i år fram en omfattende reformpakke som Regjeringen også ønsker å knytte noen kommentarer til. Jeg håper derfor at denne redegjørelsen kan være nyttig for Stortinget for den videre behandling av den fremlagte meldingen.
De forente nasjoner har i hele etterkrigstiden stått sentralt i Norges internasjonale engasjement. FN har i vår bevissthet representert håpet for en bedre og fredeligere verden. FN-pakten er basert på en realpolitisk forståelse av behovet for mellomstatlig samarbeid og mellommenneskelig fellesskap. Formålet med FN, slik det er nedfelt i pakten, er:
| - | for det første å hindre krig og ivareta internasjonal fred og sikkerhet |
| - | for det andre å utvikle toleranse og respekt for enkeltmenneskers og nasjoners rettigheter, friheter og avtaleforpliktelser |
| - | for det tredje å fremme internasjonalt samarbeid om økonomisk og sosial utvikling |
Regjeringen legger til grunn at Norges engasjement i FN skal videreføres og styrkes. FN vil fortsatt være vårt viktigste instrument for globalt samarbeid og en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. FN er den eneste organisasjon med et tilnærmet universelt medlemskap. De mange stortingsrepresentanter som har hatt anledning til å delta under FNs hovedforsamlinger, har kunnet erfare organisasjonens betydning og viktige rolle som internasjonalt møtested og forum.
Samtidig er det åpenbart at FN-systemet trenger gjennomgripende reformer. Regjeringen støtter tiltak som vil styrke FNs evne til å løse de mange oppgaver og utfordringer som organisasjonen står overfor ved terskelen til et nytt århundre. Utgangspunktet er at FN må tilpasse seg og bli mer fleksibel i en verden i sterk endring. FNs medlemstall har økt til 185 stater. Veksten i kommunikasjoner, internasjonal handel og kapitalbevegelser har vært enorm, men en altfor stor del av jordens befolkning har ikke fått del i velstandsøkningen. Globaliseringen har medført nye grenseoverskridende problemer knyttet til miljø og fattigdom. Slutten på den kalde krigen har åpnet nye perspektiver for globalt sikkerhetspolitisk samarbeid, men innebærer også nye typer konflikter og fornyet fare for økt spredning av masseødeleggelsesvåpen, konvensjonelle våpen og landminer - ofte i forbindelse med interne konflikter.
Det er paradoksalt at det tales så mye om en « krise » for FN på et tidspunkt hvor ikke bare utfordringene, men også mulighetene for å møte dem gjennom samarbeid i FN synes større enn noensinne. FN-krisen skyldes først og fremst gapet mellom de høye forventninger som er blitt stilt til FN etter Berlin-murens fall, og de begrensede ressurser som medlemslandene har stilt til rådighet for FN. Det er for lettvint av kritikerne bare å beskylde FN-systemet for å være byråkratisk og ineffektivt. Hovedansvaret hviler på medlemslandene, som må foreta prioriteringer med hensyn til hvilke oppgaver FN best kan løse, og bidra med ressurser til å løse dem.
St.meld.nr.43 gir en samlet fremstilling av de utfordringer FN står overfor, det reformarbeid som pågår, samt en gjennomgang av Norges holdninger og bidrag til reformprosessen. Siden stortingsmeldingen ble fremlagt, har generalsekretær Kofi Annan i juli i år presentert sitt program for fornyelse og reform av FN. Det inneholder følgende hovedelementer:
| - | integrasjon av FNs aktiviteter på landnivå |
| - | mer effektiv administrasjon og resultatorientert budsjettering |
| - | styrking av FNs kapasitet til konfliktforebygging, krisehåndtering og fredsbygging etter konflikter |
| - | styrking av FNs arbeid for å bekjempe kriminalitet, narkotika og terrorisme gjennom etablering av et felles FN-kontor i Wien |
| - | styrking av senteret for menneskerettigheter og integrering av menneskerettighetsperspektivet i alle FN-aktiviteter |
| - | opprettelse av en ny stilling som stedfortredende generalsekretær som bl.a skal lede arbeidet med mobilisering av ressurser til utvikling |
| - | og til slutt kanalisering av innsparte ressurser fra administrasjon til utviklingsformål |
Regjeringen støtter generalsekretærens reformpakke fullt ut. Norge har en sentral rolle i arbeidet i New York med å lose pakken gjennom Generalforsamlingen. Målet er et positivt vedtak i høst og implementering av forslagene så snart som mulig. Etter Regjeringens oppfatning representerer reformprogrammet et meget viktig steg i retning av bedre samordning og effektivisering av FNs innsats og ressursbruk. Siktemålet må være å styrke FNs rolle på prioriterte kjerneområder og se disse områder i sammenheng.
Regjeringen har sterke interesser i arbeidet for å bedre FNs kapasitet til å ivareta de store utfordringer på det økonomiske og sosiale feltet. Regjeringen vil øke Norges utviklingsbistand med sikte på å oppnå målet om 1 % av bruttonasjonalinntekten og vil fortsatt kanalisere betydelige frivillige bidrag gjennom FN-systemet. Vi er derfor meget opptatt av at FN bruker ressursene mest mulig effektivt. Fattigdomsorienteringen i FNs bistand må sikres. Arbeidet med administrasjons- og institusjonsutvikling må styrkes. Regjeringen ønsker å styrke FNs rolle i miljø og utvikling og vil legge vekt på at disse spørsmål ses i sammenheng. FN kan etter Regjeringens syn ha en viktig rolle i å fremme bærekraftig ressursforvaltning, forbruks- og produksjonsmønstre.
Generalsekretærens forslag om opprettelse av FN-hus på landnivå, felles rammeverk for utviklingsaktiviteter og samordning på hovedkvarternivå gjennom FNs utviklingsgruppe følger opp intensjonene fra Det nordiske FN-reform prosjektet 1996 om en sterkere integrering av FNs utviklingsvirksomhet. Et langsiktig mål er å samle fond, programmer, eventuelt også særorganisasjoner, i én bistandsorganisasjon. Forbindelseslinjene til Bretton Woods-institusjonene må styrkes. Vi vil vurdere våre bidrag til FN-systemet totalt og til ulike organer av FN i lys av de resultater som oppnås.
Regjeringen vil videre arbeide for en bedre styring fra medlemslandenes side av FNs bistandsvirksomhet. ECOSOC bør kunne tre sammen på kort varsel for å ta opp viktige saker og krisesituasjoner av økonomisk og humanitær karakter der det er påkrevet med rask handling. Behandlingen av humanitære saker i ECOSOC bør styrkes.
FNs normgivende rolle må styrkes gjennom opprusting og effektivisering av eksisterende organer og kanaler. Blant annet bør arbeidet i Generalforsamlingen og ECOSOC kunne organiseres mer effektivt og fleksibelt for å møte de utfordringer som følger av globaliseringen. Forslaget om etablering av et såkalt økonomisk sikkerhetsråd forutsetter bred internasjonal oppslutning og dessuten endringer i FN-pakten. Forslaget har møtt motstand fra store industrialiserte land, men også fra utviklingsland som ikke ønsker styringsmekanismer med begrenset medlemskap. Regjeringen vil arbeide for høynivåsesjoner i Generalforsamlingen eller tematiske ministermøter i ECOSOC om globale økonomiske spørsmål.
Regjeringen går inn for å styrke FNs kapasitet til konfliktforebygging, krisehåndtering og humanitær innsats. Hundrevis av norske soldater, politi og humanitært personell deltar i operasjoner med mandat fra Sikkerhetsrådet. Disse er avhengig av koordinering og kommunikasjon mellom de ulike aktører og klare kommandoforhold mellom felten og hovedkvarteret. Regjeringen vil videreutvikle Norges betydelige humanitære og fredsbevarende engasjement og støtter derfor en styrket rolle for FN og bedre samordning i komplekse fredsoperasjoner. Regjeringen vil fortsette å være pådriver i arbeidet med å etablere et hovedkvarter i FN for rask reaksjon og utrykning til konfliktområder og er innstilt på å bidra med personell og ressurser til dette.
Regjeringen er særlig opptatt av å forbedre FNs evne til å oppfatte faresignaler forut for potensielle krisesituasjoner. Det er behov for bedre samordning og utveksling av informasjon, både internt i FN-systemet og mellom FN, regionale organisasjoner, medlemsland og frivillige organisasjoner. Vi vil arbeide for å styrke FNs kapasitet for tidlig varsling av trusler mot fred og sikkerhet. Konfliktforebyggende handling er langt mer kostnadseffektivt enn tiltak etter at en konflikt først har brutt ut. Norge har derfor stått bak etableringen av et fond for forebyggende diplomati i FN. En annen type konfliktforebyggende tiltak er den vellykkede preventive utplasseringen av FN-styrker til den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, der Norge deltar sammen med styrker fra Norden og USA.
De senere år har FN i økende grad gitt regionale organisasjoner og koalisjoner mandat til å utføre fredsoperasjoner, f.eks i Bosnia, hvor NATO leder fredsbevaring på vegne av FN. Regjeringen støtter denne utviklingen, som er i tråd med FN-pakten, og er bl.a engasjert i å bygge opp afrikanske lands fredsbevarende kapasitet på eget kontinent. Det kan ofte være effektivt at andre enn FN påtar seg den operative funksjon, selv om FNs overordnede rolle i å gi legitimitet og mandat fortsatt vil være helt sentral.
En av FNs kjerneoppgaver bør være å koordinere humanitær hjelpeinnsats for flyktninger og sivile som er rammet av konflikter. Her bør FN-systemets organisasjoner fortsatt ha viktige operasjonelle funksjoner. Norge har, i samarbeid med norske frivillige organisasjoner, spilt en aktiv rolle for etablering av beredskapssystemer til bruk for FN i krise- og nødssituasjoner. Vi vil arbeide for å styrke FNs humanitære kapasitet og nødhjelpskoordinatorens funksjon.
Menneskerettigheter må defineres som en kjerneaktivitet i FN og inngå i vurderingen av tiltak på FNs øv-
rige sentrale områder. Regjeringen hilser velkommen generalsekretærens forslag om styrking av rollen til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dette er helt på linje med Regjeringens prioriteringer. Vi akter å intensivere vår aktivitet gjennom medlemskap i FNs menneskerettighetskommisjon, og vi vil arbeide for å styrke det normative menneskerettighetsvern gjennom FN. Regjeringen er i likhet med generalsekretæren opptatt av å involvere det sivile samfunn og de frivillige organisasjoner i FNs arbeid på dette og andre områder.
De massive brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i borgerkrigene i det tidligere Jugoslavia og Rwanda har aktualisert spørsmålet om en permanent internasjonal straffedomstol for alvorlige krigsforbrytelser. Norge vil fortsette å være blant pådriverne i FNs arbeid med denne saken. Fra norsk side ser man domstolen som et viktig bidrag til demokratibygging og fredsbygging etter konflikter. Norges engasjement her føyer seg inn i vårt øvrige arbeid for å utvikle folkeretten gjennom FN, ikke minst på havrettsområdet.
Regjeringen er også opptatt av at FN må styrke sin rolle i å fremme demokrati, frie valg og ytringsfrihet, ikke minst i områder som har vært rammet av konflikt.
Når det gjelder de mellomstatlige diskusjoner om reform av FNs finanser, er Regjeringen innstilt på en videre vurdering av spørsmålene knyttet til nye former for frivillig og alternativ finansiering av FNs virksomhet. Eventuell innføring av nye finansieringskilder for FN må imidlertid ses i et langsiktig perspektiv.
Hovedutfordringen i dag er å sikre den politiske vilje i medlemslandene til å skaffe FN et stabilt finansieringsgrunnlag. Vi vil arbeide for mer forutsigbar finansiering av FNs utviklingsaktiviteter. Samtidig vil vi fortsette å insistere sterkt på at alle land må betale sine pliktige bidrag fullt ut, i tide og uten betingelser. USA står her i en særstilling som FNs største bidragsyter. Regjeringen er åpen for å vurdere, som ledd i en bred reform av bidragsskalaen, en senking av taket for landenes bidrag til det regulære budsjett fra 25 % til 20 %. FN må bli mindre avhengig av ett medlemsland. Samtidig må en rekke « nyrike » land belage seg på å betale mer, i henhold til sin økte betalingskapasitet. Norge støtter forslag om en mer rettferdig bidragsskala som vil innebære at fattige land skal betale mindre enn i dag.
Parallelt med diskusjonene om generalsekretærens pakke og finansreform pågår et arbeid for reform og utvidelse av Sikkerhetsrådet. Regjeringen vil videreføre Norges aktive engasjement i denne saken. Vi mener at rådet må reflektere bedre de nye politiske og økonomiske realiteter. Fra norsk side har vi gått inn for en utvidelse med fem nye faste plasser - for Tyskland, Japan og land fra Asia, Afrika og Latin-Amerika - og med et begrenset antall nye ikke-faste plasser.
Norge og de nordiske land har alltid vært blant FNs viktigste støttespillere - som deltagere i fredsbevarende operasjoner, som pådrivere i utviklingen av regelverk for statlig samkvem og menneskerettigheter, og som bidragsytere til nødhjelp og utviklingsbistand. Dette er et naturlig engasjement, i tråd med våre tradisjoner for internasjonal solidaritet og nestekjærlighet. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det nære og gode nordiske samarbeid i FN. De nordiske land har særlige forutsetninger for å bidra til dialog mellom nord og sør og derved større oppslutning om reformarbeidet. Basert på erfaringene fra det nordiske FN-reformprosjektet vil Norge arbeide videre med alliansebygging mellom land i sør og nord. Det er klart i våre små utadvendte lands nasjonale interesse å styrke FNs arbeid for en internasjonal orden basert på rettferdighet og rett, ikke på maktbruk. Her er det ikke noe alternativ til De forente nasjoner.
Til slutt vil jeg understreke behovet for å styrke koordineringen internt her i Norge når det gjelder våre egne aktiviteter i forhold til FN-systemet. Regjeringen er sterkt opptatt av at vi fra norske myndigheters side fremstår med en samordnet holdning og omforente posisjoner i FNs ulike organer, styrer og råd.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om reform av De forente nasjoner oversendes utenrikskomiteen for behandling. - Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt.