Header dokumenter

Stortinget
Møte tirsdag den 25. november kl. 10 1997


Sak nr. 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om endret bevilgningsvedtak for 1997 for Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS (
Innst.S.nr.21 (1997-1998), jf. St.prp.nr.82 (1996-1997) )

TALERE:


       Presidenten: Etter ønske frå samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

       Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt.

       Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. - Det blir sett på som vedteke.


       Eirin Faldet (A) (ordfører for saken):

       Innstillingen Stortinget har til debatt i dag, dreier seg om en økning av lånerammen for utbygging av Gardermobanen og en reduksjon i lånerammen for Oslo Lufthavn AS for 1997.

       Gjeldene låneramme for utbyggingen av Gardermobanen er på 5 670 mill. 1998-kroner. Behovet for økt låneramme har sin årsak i tilleggsarbeid i Romeriksporten og økte kostnader ved grunnarbeid. Jeg vil understreke at utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret er utregnet til 4 600 mill. 1992-kroner, med en usikkerhet på +/- 20 %. Omregnet til 1989-kroner og tillagt 20 % for den usikkerhet som lå til grunn for Stortingets utbyggingsvedtak, ligger altså den økningen vi nå behandler i Stortinget, innenfor de rammene Stortinget tidligere har vedtatt.

       Jeg vil nytte anledningen til å invitere Stortinget til å slutte seg til forslaget i proposisjonen og utvide lånerammen for Gardermobanen, samtidig som vi altså reduserer lånerammen for Oslo Lufthavn AS - uten for mange sure bemerkninger.

       Vi går inn i sluttfasen av et av de største utbyggingsprosjekter Norge noensinne har stått overfor. Vi som har vært i Stortinget i noen år, vet at plasseringsdebatten var både vond og vanskelig for mange, men den debatten er faktisk over. Vi må sammen glede oss over at dette prosjektet er blitt gjennomført på en ordentlig og sikkerhetsmessig god måte for dem som har jobbet på Gardermoen. Tariff og sikkerhet for de ansatte har blitt fulgt opp. At det vil oppstå enkelte problemer underveis i et så stort byggeprosjekt, er vel uunngåelig, men i det store og hele har utbyggingen av storflyplassen gått etter planen.

       Når det gjelder de problemene som har oppstått i Romeriksporten, vil vi alle beklage at dette har skjedd. Stortinget vil få rik anledning til å komme tilbake til den debatten, men det er altså ikke den saken vi har til behandling i dag.

       Jeg er derfor glad for at et stort flertall i komiteen støtter innstillingen.


Christopher Stensaker (Frp) : NSB Gardermobanen AS kan sette grå hår i hodet på noen hver. I den siste tiden har det vært omtalt utallige løsninger på tetting av vannlekkasjene i Romeriksporten. Den siste løsningen jeg har sett, er en tettemetode som ved hjelp av mineralavleiring kan gjøre det mulig å tette vannlekkasjene uten bruk av kjemikalier. Dette viser meg at i denne saken bør man ikke forhaste seg før man er sikker på at den løsning man velger, er den beste.

       Denne saken får meg også til å sette et stort spørsmålstegn ved hele jernbanen. Jernbanen mangler mellom 3,5 og 4 milliarder kr på at tilbudet er brukerbetalt, og dette er kostnader som årlig går via skatteseddelen for å subsidiere et transportsystem som produserer 4 % av både person- og godskilometertransporten på fastlandet. Produksjonskostnader pr. passasjerkilometer og pr. tonnkilometer med bane blir faktisk hele 175 øre, en pris ingen bruker er villig til å betale, og derfor også det store subsidiebehovet. For langtransportbusser og godstransport på vei er tilsvarende tall 60 øre. Et eksempel som viser hvor håpløst jernbanen kommer ut økonomisk i forhold til buss, er Gardermobanen, som skal være fullt ut brukerbetalt. Med denne vil en tur Oslo - Gardermoen for én person trolig koste rundt l30-150 kr, mens samme turen med buss vil koste rundt 55 kr.

       Jeg har ikke noe imot jernbanen, den er et avslappende og behagelig transportmiddel. Men kostnadene står ikke i forhold til nytten, særlig ikke dersom offentlige midler til denne går på bekostning av livsviktige veier. Derfor bør ingen bruke lønnsomhet, effektivitet eller miljøfortrinn i argumentasjonen for jernbanen. Man må heller si at vi liker den og vil ha den, koste hva det koste vil. Men etter min mening skal ikke skattebetalernes penger benyttes til dette formål.

       Når det gjelder Gardermobanen, finner Fremskrittspartiet at prosjektets mangelfulle forberedelse har preget utviklingen av prosjektet. Prosjektet er fortsatt beheftet med betydelig usikkerhet vedrørende kostnader og ferdigstillelse. Lekkasjene i Romeriksporten og derav oppståtte miljøskader i Østmarka er kommet i tillegg til betydelige merkostnader som tidligere er rapportert.

       Fremskrittspartiet finner grunn til å kritisere styring, oppfølging av fremdrift og økonomi, oversikt over og kontroll med prosjektet. Vi vil også peke på at kostnadsfordelingen mellom NSB Gardermobanen AS og Jernbaneverket ennå ikke er avgjort, noe som innebærer ytterligere et usikkerhetsmoment. Fremskrittspartiet vil peke på at risikoanalyser viser at det vil være større lånebehov i 1997 enn det som er bevilget over kap. 1352, og som er vedtatt av Stortinget. Vi mener at lånebehovet under postene 70, 90 og 91 på til sammen 632 mill. kr burde tas opp i det private lånemarked og uten statsgaranti. Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot forslaget i proposisjonen.

       Konklusjonen min er at i denne saken har man gitt seg ut i ukjent terreng uten kart, og derfor burde man her kunne bruke en av fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.


Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) : Til bevilgningen på kap. 1312 Oslo Lufthavn AS har jeg ingen kommentarer. Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget i innstillingen. Når det gjelder bevilgningen til kap. 1352 Gardermobanen AS, slutter vi oss til forslaget om å øke lånerammen.

       Det er fra Regjeringen varslet en bred redegjørelse av hele Gardermobane-saken senere, og mye tyder på at det er grunn til å stille spørsmål ved en rekke sider av prosjektet. Det er viktig at vi får framlagt alle erfaringer knyttet både til planlegging, gjennomføring og oppfølging, og ikke minst at vi ser på bruken av banen, når vi kommer til denne debatten. Vi må kunne bruke den erfaringen vi får, i senere prosjekter.

       Kristelig Folkeparti finner det naturlig at denne debatten kommer etter samferdselsministerens redegjørelse senere, og vi vil komme tilbake til saken på det tidspunktet.


Ole Johs Brunæs (H) : På vegne av Høyre har undertegnede stilt spørretimespørsmål vedrørende fysisk og økonomisk fremdrift av de to utbyggingsprosjektene Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS hvert år fra og med 1994. Disse to prosjektene er meget store og krever høy kvalitet i alle ledd, fra utarbeidelse av beslutningsgrunnlag til idriftsettelse og etablering av driftsfasene. For Høyre har det vært viktig at Regjeringen melder til Stortinget om avvik fra beslutningsgrunnlaget i Stortingets vedtak av 8. oktober 1992 om utbygging. Jeg viser til de nevnte spørretimespørsmål med statsrådenes svar.

       Når det gjelder Regjeringens orienteringer så langt til Stortinget vedrørende gjennomføringen av prosjektet Oslo Lufthavn AS, har jeg ingen merknader til de foreslåtte endringer i lånebehov for dette prosjektet.

       Høyre avventer statsråd Dørums orientering til Stortinget med gjennomgang av Gardermobane-prosjektet. Når denne foreligger, vil vi ta for oss statsrådens rapport og eventuelle forslag til tiltak på en kritisk og ansvarlig måte. Det påligger Regjeringen å legge alle kortene på bordet for å gi Stortinget et reelt og fyllestgjørende beslutningsgrunnlag om endringer blir nødvendig.

       Jeg vil gjøre det klinkende klart at regjeringen Harlem Brundtland og regjeringen Jagland har det fulle ansvar for prosjektets forberedelse, planlegging og gjennomførelse så langt overfor Stortinget. Det er for oss viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme. Den nye regjering skal ikke belastes for feil og mangler de foregående har begått. Disse regjeringer har overlatt til den nye regjering den meget vanskelig oppgaven med å sluttføre NSB Gardermobanen AS og å utbedre miljøskadene som er oppstått med bakgrunn i Romerikstunnelen. Jeg kan forsikre at Høyre vil bidra til å finne hensiktsmessige løsninger.

       Det er med undring vi erfarer at fra St.prp.nr.1 (1996-1997) er lånebehovet for 1997 hevet fra 1.530 mill. kr til 2 400 mill. kr, som det nå bes om fra den forrige regjering. Dette er et oppsiktsvekkende avvik på 57 % i løpet av ett år. Det er for meg ingen tvil om at her har oversikten og kontrollen over prosjektet vært meget mangelfull. Jeg har selv hatt ansvar for betydelige prosjekter, og det er ikke fnugg av tvil om at hadde vi oppført oss på denne måten, hadde undertegnede vært ute av jobb omgående.

       Jeg finner det videre oppsiktsvekkende at kostnadsfordelingen mellom NSB Gardermobanen AS og Jernbaneverket ennå ikke er bestemt. Man må spørre om Jernbaneverket risikerer å bære kostnader som rettmessig hører inn under NSB Gardermobanen AS, for å bedre Gardermobanens økonomiske balanse. Var ikke bakgrunnen for hele Gardermobanen at denne skulle stå på egne ben og at utbyggingen av banen ikke skulle gå på bekostning av det øvrige jernbanenettet i Norge?

       Som nevnt tidligere vil vi komme tilbake til Gardermobane-prosjektet når Regjeringens orientering til Stortinget foreligger. Jeg viser til innstillingen, der vi uttaler at vi vil vurdere å foreslå en omfattende vurdering og analyse av Gardermobanens gjennomførelse etter å ha studert Regjeringens orienteringer til Stortinget.

       Prosjektet er beheftet med betydelig usikkerhet både hva angår ferdigstillelse og kostnader. I tillegg til de betydelige meromkostninger som Stortinget tidligere er orientert om, kommer konsekvensene av lekkasjene i Romeriksporten og miljøskadene i Østmarka. På bakgrunnen av disse kommentarene og på bakgrunn av beslutningen av 8. oktober 1992 om bygging av disse to prosjektene finner Høyre å måtte slutte seg til den foregående regjerings forslag i proposisjonen.


Jorunn Ringstad (Sp) : Eg har fyrst lyst til å streke under at saka vi behandlar i dag, heilt konkret gjeld endring av løyvingsvedtak for 1997 for Oslo Lufthamn AS og NSB Gardermobanen AS.

       Når det gjeld Oslo Lufthamn AS, har, slik mange tidlegare har peikt på, budsjettrevisjonen og periodisering av kostnadene vist at lånebehovet for 1997 er 600 mill. kr lågare enn opphaveleg løyvt. Forslaget går ut på at lån til Oslo Lufthamn AS difor blir redusert med 600 mill. kr. Dette er uproblematisk.

       Den andre delen av denne saka gjeld det auka lånebehovet til NSB Gardermobanen i 1997. Her kan det vere freistande å kome inn på ulike sider av saka om Gardermobanen, som f.eks førebuinga av den utviklinga som har vore fram til situasjonen i dag. Sjølv om endra framdrift, tilleggsarbeid i Romeriksporten og kostnadsauke ved grunnarbeid har hatt direkte innverknad på den sannsynlege sluttverdien, skal eg ikkje bruke mykje tid på dette no. Desse sidene ved saka om Gardermobana vil vi få sjanse til å kome tilbake til i si fulle breidd etter at Stortinget har fått samferdselsministeren si orientering om løysing av problema, eventuelle konsekvensar for kostnadsoverslag og framdrift av Gardermobanen frå starten og til i dag. Eg vil difor i dette innlegget berre vurdere det denne konkrete saka gjeld, nemleg auken i låneramma for 1997.

       Ved utrekninga av investeringsramma for utbygginga av Gardermobanen i St.prp.nr.90 (1991-1992) vart det rekna med ei uvisse på +/- 20 %. Reknar vi investeringsramma frå 1992 om til 1998-kroner og legg til 20 % for den uvissa som låg til grunn for Stortinget sitt utbyggingsvedtak, blir summen tilnærma lik den sannsynlege sluttsummen slik den kjem fram ved risikoanalyse i samband med budsjettrevisjonen som NSB Gardermobanen A/S utførte i juni 1997.

       Sjølv med den føreslegne auken av låneramma slik det kjem fram av St.prp.nr.82 (1996-1997) , vil totalsummen så langt framleis liggje innanfor den opphavlege investeringsramma med 20 % tillegg for uvisse. På den bakgrunnen vil Senterpartiet røyste for forslaget om endra løyving til NSB Gardermobanen A/S. Dei andre sidene ved denne saka kjem vi tilbake til.


Inge Myrvoll (SV) : Representanten Brunæs hadde en evaluering av folks jobbinnsats og at kanskje noen burde ha mistet jobben. Men i så fall kunne en stile det til Stortinget, for her skal man ikke gå langt tilbake i tid og evaluere før man ser at vedtak man sjøl har foreslått og vært med på, betyr ingenting, sjøl om det bare var fra juni til oktober. Så her på Stortinget kan man bruke folk som ikke gjør god nok jobb ellers, for her er juks og fanteri lov.

       Representanten Stensaker sa at det er ingen skam å snu. Da prøver jeg å se for meg hvorledes man skal få snudd denne banen uten at det var en skam. Jeg vet ikke om det var rundkjøringer eller hva man skulle prøve på, men denne banen må jo fullføres. Og jeg ser ikke for meg at man kan fullføre den ved å privatfinansiere noe som allerede har en sånn pris at det kan bli vel mye for brukerne. Så jeg skal komme tilbake til det seinere.

       Jeg er med på den utvidede låneramma. Men jeg tror ikke løsninga ligger i bare å utvide låneramma. Vi er nødt til å gå inn etter hvert og se om vi må ha en delvis gjeldssanering. Hvis vi ender i den situasjon at brukerne ikke har råd til å bruke banen, enten det er de som pendler eller de som kommer med fly - det blir kanskje billigere at to-tre stykker setter seg i en drosje - er vi i en situasjon hvor denne banen får problemer med å være sjølfinansierende. Så vi fra SV antyder, slik vi har gjort det før, at vi muligens må komme tilbake med en delvis gjeldssanering for å få banen opp å gå sånn at en får flest mulig til å bruke den. Hovedmålsettinga med å få Gardermobanen var å få størst mulig kollektivandel. Og hvis prisen blir på et sånt nivå at vi ikke greier det, da må vi gjøre noe med gjelda. Men det får vi komme tilbake til. I første omgang får de få økte lånerammer, slik at man får fullført denne banen og ikke må lage rundkjøring, slik at man snur den sånn. Det blir en veldig upraktisk måte å drive jernbane på.


Statsråd Odd Einar Dørum : St.prp.nr.82 (1996-1997) ble fremmet av regjeringen Jagland og opprettholdt av den nåværende regjering. Proposisjonen omfatter endring i lånebevilgningen i 1997 til både Oslo Lufthavn og NSB Gardermobanen. I komiteinnstillingen er det kun gitt konkrete merknader til Gardermobanen.

       La meg si noe generelt før jeg går inn på de sidene av saken. Det er mitt inntrykk at NSB BA er under full omstilling og omorganisering til det Stortinget har forutsatt, nemlig en moderne transportbedrift. Det er også mitt inntrykk at man er i ferd med å finne en rollefordeling som vil finne sin naturlige plass, og sørge for at den omstilling som Stortinget har forutsatt, vil skje, slik at man får en sortering mellom tjenester som kjøpes av samfunnet, og samfunnets ansvar i kjøreveg og investeringer, som ligger i jernbaneverket. Disse spørsmålene er av mer generell karakter, og jeg vil kunne komme tilbake til dem senere.

       Når det gjelder Gardermobanen, er det i den foreliggende proposisjon foreslått å øke lånebeløpet for NSB Gardermobanen med 570 mill. kr. Kostnadsanslaget for baneutbyggingen er økt med 330 mill. kr, til i alt 6.000 mill. kr. Det økte likviditetsbehovet i 1997 har sammenheng med at kostnadsoverslaget er økt, men skyldes også endret framdrift, slik at utbetalinger finner sted i 1997 i stedet for i 1996 og i 1998.

       Kostnadsoverslaget på 6 milliarder kr ligger innenfor den opprinnelige investeringsrammen, medregnet den usikkerhet på 20 % som det ble redegjort for i St.prp.nr.90 (1991-1992). Eventuelle økte kostnader i forbindelse med en permanent tetting av Romeriksporten og reparasjon av skader på miljøet er ikke med i kostnadsoverslaget på 6 milliarder kr.

       I innstillingen finner medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre grunn til å kritisere styring, oppfølging av framdrift og økonomi, oversikt over og kontroll av prosjektet. Det er min oppfatning at det vil komme anledninger hvor det vil være mulig å stille spørsmål om både hva vi lærer og hvordan vi lærer. Men det er også min oppfatning at vi nå i spørsmål om Gardermobanen bør konsentrere oss om de tiltak som er nødvendig for å få tunnelen tett og få rettet opp skadene som er påført Østmarka og Hellerud-området. Om dette vil jeg si noe, siden denne saken er på dagsordenen her i dag.

       I dag skal etter planen styret i NSB BA, i egenskap av generalforsamling i NSB Gardermobanen, sluttbehandle og treffe vedtak om valg av permanent tetting av Romeriksporten. Departementet vil trenge noe tid på å kvalitetssikre og ta stilling til forslagene. Jeg tar sikte på å gi Stortinget en orientering så tidlig som mulig i desember, anslagsvis midt i måneden, men vil komme tilbake til dette i de rette former og når vi vet mer. På et slikt tidspunkt, i desember, vil vi også ha et grunnlag for å ta stilling til om vi skal trappe opp den beredskapsplanen som vi har satt i gang for et eventuelt alternativt transportsystem i en mulig overgangsperiode.

       I den forrige regjeringens budsjettproposisjon for 1998 er det lagt opp til at en vil komme tilbake til Stortinget med en totalvurdering av selskapets økonomiske stilling, herunder inntekter, lønnsomhet og behovet for egenkapital. Usikkerheten omkring lønnsomheten er understreket i Jagland-regjeringens budsjettframlegg. Jeg vil ikke nå forskuttere hva som blir resultatet av en slik vurdering fra denne regjerings side. Jeg legger til grunn at jeg får et framlegg om dette fra selskapets generalforsamling. Det vil være naturlig å behandle Romeriksporten og de økonomiske konsekvensene av en permanent tetting i forbindelse med en slik total gjennomgang av NSB Gardermobanen. Jeg tar sikte på å komme til Stortinget med et slikt framlegg tidlig neste år, etter den nåværende plan i februar 1998.


Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, sjå side 360)