Gunnar Skaug (A) : Dette er stort sett en innstilling som inviterer til et mer eller mindre samlet vedtak om det som kontroll- og konstitusjonskomiteen legger fram, og som berører både dette huset, Sivilombudsmannen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollorgan for hemmelige tjenester. Jeg vil bare kort si at bortsett fra de få merknadene og forslagene som Fremskrittspartiet har, er dette en innstilling som ikke minst understreker den rolle Stortinget har, og - la det også være sagt - den stadige forbedring av forholdene i Stortinget både for de ansatte og - ikke minst for de folkevalgte, for representantene.

       Når det gjelder Riksrevisjonen, er det grunn til å si at Riksrevisjonen i løpet av forholdsvis kort tid har gjennomført både en omfattende omorganisering og også flytting av sitt hovedkontor, som har vært ganske krevende, og det har - det kan en uten videre konstatere - resultert i at Riksrevisjonen i dag både har effektivisert og spesialisert sin virksomhet ytterligere, innenfor en prosess som det vitterlig står respekt av. Som Stortingets kontrollorgan inntar Riksrevisjonen på mange måter en særstilling og har således også en helt sentral plass i den statlige forvaltning.

       Når det gjelder Sivilombudsmannen, er det bare grunn til å si at også Sivilombudsmannen med nye lokaler vil få gjennomført en ønsket oppdatering, bl.a av sitt dataanlegg. Og med tre nye stillinger i tillegg til de stillingene Sivilombudsmannen allerede har i dag, vil Sivilombudsmannen og hans stab ytterligere få styrket mulighetene til å foreta en effektiv og grundig kontroll med statsforvaltningen. Samtidig vil Sivilombudsmannen være en garantist for rettssikkerheten for den enkelte borger i ulike forvaltningssaker.

       Med disse merknadene vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Vidar Kleppe (Frp) : Det er stort sett enighet om de viktige prinsippene, ikke minst når det gjelder det viktige arbeidet som Riksrevisjonen utfører, og det viktige arbeidet som Sivilombudsmannen gjør i sin tjeneste.

       Som det ble sagt av representanten Skaug, er vi enige om det meste, men det er områder der Fremskrittspartiet skiller lag med flertallet i komiteen. Det gjelder den egne evne man har i dette huset til utstrakt å legge forholdene til rette for egen virksomhet her på Stortinget. Da tenker vi i Fremskrittspartiet spesielt på at vi som stortingsrepresentanter og som partigrupper - forskjellige sådanne - i denne saken ut fra flertallsforslaget, bevilger oss ekstra midler utover de rammene som finanskomiteen i utgangspunktet hadde bestemt. Altså: Her får vi på Stortinget en ekstraløyving til partigruppene på 1,5 mill. kr. Vi i Fremskrittspartiet mener at de ordningene vi i dag har på dette området, ivaretar det viktige arbeidet som nasjonalforsamlingen og de enkelte partigruppene gjør, på en tilfredsstillende måte. Vi har også fått midler til utstyr og gode muligheter når det gjelder sekretærhjelp, og vi må også forvente at de enkelte partiene er villige til å bruke litt av egne midler i forbindelse med det arbeidet de skal utføre i nasjonalforsamlingen. Men flertallet er av en annen oppfatning, og det tar vi til etterretning. Også et parti som SV, som har brukt store ord om hvordan politikerne har blitt avlønnet, og hvor

       dan politikerne og de politiske partiene fungerer, går altså inn for en videreføring av at vi her i denne salen skal få gode økonomiske muligheter - faktisk bedre muligheter enn det andre, viktige næringer har.

       Det andre området der vi skiller lag med flertallet - der er det kanskje ikke den store prinsipielle saken vi er uenige om - gjelder Sivilombudsmannen. Vi har fått et innspill fra Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen, som gjør et veldig viktig arbeid, ber om mulighet til å følge opp de sakene som er til behandling, på en bedre måte enn i dag. Når vi ser på økningen i sakskomplekset hos Sivilombudsmannen, synes vi at Sivilombudsmannen burde fått innvilget de fire stillingene som de bad om. Fremskrittspartiet har derfor lagt inn forslag om en ekstra stilling i forhold til det komiteen går inn for, nemlig tre stillinger. Vi vil at Sivilombudsmannen skal få det som er nødvendig ut fra de forholdene som er gitt.

       Ellers er vi i Fremskrittspartiet av den oppfatning at når det gjelder B.innst.S.nr.10, har vi sett og hørt og fått veldig gode tilbakemeldinger fra de ytre etater når det gjelder mulighetene for å få til en bedring på de enkelte områdene. Derfor må Stortinget ut fra gitte forhold hele tiden være villig til å gå inn i disse sakene på en seriøs og dyktig måte, slik vi har gjort fram til nå, og være villig til å høre på hva som trengs for å gjøre forvaltningen langt bedre enn den er i dag. På mange områder har vi sett at det er et problem når det gjelder saksbehandlingstidene, og det synes vi det er veldig viktig og avgjørende å få gjort noe med med tanke på den rettssikkerheten og den tryggheten norske borgere må ha. Vi vet at det er svært mange i landet som blir berørt av hva Sivilombudsmannen foretar seg. Derfor er det viktig at vi har det best mulige apparat til å utføre tjenestene der og gi tilbakemeldinger på dette området. Det har også noe å gjøre med tilliten til det norske demokratiet, og at folkevalgte politikere på enkelte områder vedtar retningslinjer og lover som ikke er i overensstemmelse med det befolkningen mener, og den rettsoppfatning de har.

       Med dette vil jeg ta opp de avvikende forslagene som Fremskrittspartiet har i denne innstillingen.

       Når det gjelder kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, støtter vi komiteens flertall, dvs. at ombudsmannen får styrket bemanningen med tre og ikke fire stillinger.

       For øvrig har vi ingen merknader.

Svein Ludvigsen (H) : Jeg skal ikke i noen særlig grad bidra til å forlenge debatten, men har et par merknader likevel.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ikke akkurat bidratt til høstens budsjettkriser, ei heller i særlig grad til budsjettkompromisser og budsjettavtaler i finanskomiteen og i stortingssalen. I så måte er ikke vår komite akkurat preget av de store politiske stridighetene når vi skriver budsjettmerknader. Komiteens budsjettportefølje er heller ikke av de mest omstridte, selv om både Stortinget, Ombudsmannen, Riksrevisjonen og EOS-utvalget har i seg viktighet og konfliktstoff nok med hensyn til det meste. I B.innst.S.nr.10, som vi behandler i dag, er det jo, som flere allerede har sagt, så vidt komiteen ikke er enstemmig fra A til Å, men så er det da heller ikke når det gjelder bevilgningene her, de politiske motsetninger krystalliserer seg når komiteen og Stortinget behandler saker fra disse viktige samfunnsinstitusjonene.

       I denne sammenheng vil jeg gjerne bemerke at når Høyre ikke støtter forslaget om å øke antall stillinger hos Sivilombudsmannen med fire, men bare vil øke antallet med tre, mener vi at tre stillinger er en så vidt betydelig økning at det skal være tilstrekkelig for at både klagebehandlingen kan kortes ned og ventetiden bli kortere. Vi får komme tilbake til en eventuell ytterligere økning i 1999-budsjettet, hvis det skulle vise seg nødvendig. Men også Sivilombudsmannen må finne seg i at hans budsjett undergis en helhetsvurdering og veies opp mot andre prioriterte oppgaver. Jeg kan derfor ikke legge skjul på at jeg ble noe overrasket når Sivilombudsmannen ikke tok signalene fra Presidentskapet hva angår spørsmålet om antall stillinger i 1998-budsjettet, jf. brev av 21. oktober 1997 som det er referert til i innstillingen. Der gjentar Sivilombudsmannen det opprinnelige stillingsforslaget. Jeg var i hvert fall en smule overrasket over at det kom på nytt.

       La meg også uttrykke tilfredshet med den kvalitet og grundighet som preger saker Stortinget får fra Riksrevisjonen. Det er helt nødvendig at Riksrevisjonen utfører en moderne revisjon som er tilpasset omfanget av og kompleksiteten i vårt moderne samfunn og byråkrati.

       De står selvsagt overfor flere store utfordringer, og en av dem er å rekruttere og beholde personell med høy kompetanse. Stortinget er nemlig avhengig av og har ansvaret for at Riksrevisjonen har en kompetanse og ressurstilgang som gjør dem i stand til å være Stortingets forlengede arm og våkne øye. Jeg er også tilfreds med at Riksrevisjonen har et omfattende internasjonalt engasjement og vil spesielt understreke viktigheten av at vår riksrevisjon bidrar og tar del i utviklingen av riksrevisjonene i utviklingslandene.

       Når vi behandler Stortingets budsjett, vil jeg gjerne få bemerke at Stortinget ikke bare er et godt sted å sitte, som Celius sa, men også et godt sted å arbeide. Siden jeg kom inn på Stortinget i 1989, har ressurstilgangen i form av antall ansatte og teknisk utrustning vært ganske formidabel. Det har også vært helt nødvendig. Uten et så dyktig og serviceinnstilt korps av ansatte hadde det vært langt vanskeligere å fungere som folkevalgt. Når vi nå behandler budsjettet for Stortinget, kan det være en anledning til både å rose og takke våre ansatte, enten vi snakker om dem som vasker og lager mat, direktøren eller administrasjonen, eller om betjentene og vaktene eller støtteapparatet rundt komiteene og partiene, eller alle de andre hvis oppgave det er å holde både Stortinget og oss folkevalgte i gang. Våre ansatte skulle gjerne ha fått tildelt en blomsterkvast - en til hver - men som stortingsrepresentanter er det jo vår oppgave å bruke ord. Min uforbeholdne ros og takk for service og kvalitet er jeg sikker på deles av alle mine kolleger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 578 f.)