Inge Myrvoll (SV) (fra salen):

       President!

       Som sagt var komiteens opprinnelige ønske fem replikker. Derfor setter jeg fram forslag om at det blir fem replikker også etter hovedtalere, i tillegg til statsrådene.

       Oddvard Nilsen (H)
(komiteens leder):

       Årets budsjettinnstilling er den første etter at Stortinget vedtok nye retningslinjer for budsjettbehandlingen. De fleste ser nok både fordeler og ulemper ved nyordningen. Systemet med faste rammer har nok redusert komiteens økonomiske handlingsrom. Dette rommet er ytterligere blitt innsnevret ved de inngåtte forståelser som ble gjort i tilknytning til behandlingen av selve nasjonalbudsjettet. Det kan nok virke som de fleste komiteer har følt dette. Det er muligens her en finner årsaken til de bemerkelsesverdig mange forslag om handlingsplaner i årets budsjettinnstillinger. Samferdselskomiteen har òg sine.

       Årets budsjett fra samferdselskomiteen følger opp ansvarsfordelingen mellom de ulike politiske beslutningsnivåene. Jeg vil berømme komiteen for til fulle å ha etterlevd det nye styringssystemet innen veisektoren, knyttet til stamveier og riksveier. Komiteen har konsentrert seg om hva som er Stortingets ansvar, stamveiene, og har ingen omtale knyttet til spesielle riksveier. En samlet komite har akseptert at dette er fylkeskommunens prioriteringsansvar og har levd opp til det. Det er jeg glad for, og det fortjener komiteens medlemmer ros for. Jeg tror det over tid vil øke interessen for fylkeskommunens prioriteringer og således flytte en viktig debatt til de organer som er tillagt dette prioriteringsansvaret. I tillegg øker ordningen Stortingets konsentrasjon om de viktigste stamveirutene av nasjonal betydning. Det er ikke minst viktig.

       Men det sitter kanskje noen skuffede ildsjeler rundt om i landet som hadde håpet og trodd at kanskje akkurat deres prosjekt skulle bli behandlet i Stortingets

       samferdselskomite. Jeg forstår skuffelsen, men håper og tror at den nye ordningen over tid likevel vil vise seg å være riktig for å klargjøre prioriterings- og beslutningslinjene i samferdselssektoren. Det tror jeg alle over tid vil være best tjent med.

       I årets budsjett foreligger det prinsipale forslag fra alle partier. Noen har signalisert at de vil støtte andres forslag når eget faller. Det er viktig å respektere at den endelige stemmegivningen da er begrunnet nettopp slik.

       I denne innstillingen har Høyre og Fremskrittspartiet gitt til kjenne at når deres forslag faller, vil partiene samlet stemme for fellesforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og de utgjør dermed sammen et flertall for innstillingen i denne saken.

       Høyre har i de senere årene markert seg som den sterkeste politiske forkjemper for større samferdselsinvesteringer. Samtidig har Høyre vært den heftigste talsmann for omstillinger på alle områder innenfor nettopp den samme sektoren. For oss er det en sammenheng i denne tankegang. Vi vil stramme til og kreve forandringer der hvor kostnadene er blitt så urimelig høye, og der det er veldokumentert at det finnes bedre løsninger. Dermed frigjør vi investeringsmidler som kan settes inn på de områder der vi ser at samfunnet vil kunne høste kanskje mangedobbelt av hva vi investerer. Det er nesten uforståelig, men her går det faktisk en politisk konfliktlinje i norsk politikk. Det er langt fra alle - langt fra noe flertall - som finner det politisk lønnsomt å foreta selv overmodne omstillinger for derved å skape rom for lønnsomme investeringer.

       Høyre har lenge påpekt at en større grad av konkurranseutsetting på de fleste samferdselsområder vil være en fordel for borgerne. Fra fylkeskommunal sektor kjenner vi eksempler hvor bare antydningen om anbud har ført til besparelser på 10, 20 opptil 30 %

       Samferdselsutbygging er en meget viktig faktor for så vel bosetting som næringslivets konkurranseevne i dette landet. I vårt land utgjør transportkostnader en negativ konkurransefaktor for næringslivet. Det må derfor være et mål å redusere disse kostnadene. I denne sammenheng må det være tillatt å minne om at vi i dette landet har logistikkostnader på 120 milliarder kr hvert eneste år. En 10 % besparelse på dette beløpet ville kunne - om man ønsker det - fullfinansiere minstepensjonsreformen og kontantstøttereformen samt løse sykehuskrisen i ett jafs, og til overmål bedre næringslivets konkurranseevne, som ytterligere ville ha positive virkninger for samfunnet og for norsk økonomi. Likevel er det blant flertallet i Stortinget liten interesse for en slik utvikling.

       Hva kan det komme av? Hvorfor må vi ha regler som forbyr ekspressbusser å stoppe langs en rute der det kjører tog? Hvorfor skal flyprisen på enkelte avganger fra Kristiansand til Oslo øke med 30 % fordi det går en toglinje på samme strekning? Hvorfor benytter vi oss ikke i større grad av anbud med hensyn til fergedrift, busstrafikk, veivedlikehold?

       En stor ressurs som NSBs fiberoptiske kabelnett ligger langt på vei ubenyttet som følge av at det for Arbeiderpartiet var viktigere å forsøke å bevare Telenors makt enn å ta hensyn til selskapet NSB, og fremfor alt til norske kunder. ESA stoppet dette monopoltiltaket, men samfunnet har underveis kanskje tapt millioner av kroner. Politiske kjepphester har sin pris! De rammer ikke bare evnen til å gjøre fornuftige samferdselsinvesteringer, men like mye andre områder, som helse, eldre og skole.

       Det kan med rette diskuteres om det er Jagland-regjeringen eller Bondevik-regjeringen som har fremlagt det dårligste samferdselsbudsjettet. De er begge svært dårlige. Jeg konstaterer imidlertid at Jagland-regjeringen har brukt mye mer tid enn Bondevik-regjeringen på å finne frem til en dårlig løsning. Derfor får vi kanskje si, som det heter i visa:

« Men største skylda, det har nå snekker'n, som laga stæga tå røtne bord! »

       Når Høyre likevel vil gi sin subsidiære støtte til det reviderte forslaget fra sentrumspartiene, skyldes dette hovedsakelig at dette budsjettforslaget har en litt bedre profil for samferdsel og en noe bedre profil enn Arbeiderpartiets alternativ på andre områder.

       Det mest nedslående med samferdselsbudsjettet må være det historiske mageplasket som regjeringen Bondevik står for på veisiden. I en forpliktende flertallsinnstilling med Høyre så sent som i juni 1997 lovet Kristelig Folkeparti og Senterpartiet en sterk ekstrasatsing på veier. Høyre står ved sitt løfte og foreslo i sitt alternative statsbudsjett å øke veiinvesteringene med over 1,1 milliarder kr. Av Kristelig Folkepartis og Senterpartiets løfter er det ikke sten på sten tilbake.

       Løftebruddet i dette tilfellet er så fullstendig og kommer så kort tid etter at det ble avgitt, at det må karakteriseres som oppsiktsvekkende.

       Men de samme partier har i innstillingen signalisert at de ønsker å følge opp egne forslag. Da får jeg si som knappestøperen i « Peer Gynt »:

« Vi treffes på siste korsveien, Peer; og så får vi se, om -; jeg sier ikke mer. »

       Jeg tar opp Høyres forslag i innstillingen.

       Sverre Myrli (A) : I Dagens Næringsliv på fredag uttalte Oddvard Nilsen seg om krengetogsatsinga. Han ber Samferdselsdepartementet om « å kvalitetssikre nytte-kost-tallene ». Og han sier videre:

« Vi bør investere der den samfunnsmessige gevinsten er størst, og investere der først ... »

       Jeg vil stille spørsmålet: Hva har skjedd siden behandlingen av Norsk jernbaneplan her i salen den 13. juni i år annet enn at Høyre nå ikke klarer å innfri de løftene om krengetogbevilgninger som de da kom med? Er det slik at Høyre står på det de har sagt og vil ha krengetog innført på de tre banestrekningene, eller skal det bare investeres « der den samfunnsmessige gevinsten er størst », som Oddvard Nilsen sa på fredag?

       NSB har henvendt seg til Samferdselsdepartementet for å få lov til å forskuttere 250 mill. kr for å komme ut av den knipa som flertallet i Stortinget nå setter selskapet i. I Dagsrevyen på tirsdag kveld sa komiteleder Nilsen at da må rammen til samferdsel utvides, og det er det ikke anledning til å gjøre. Jeg må virkelig spørre om det er slik at komitelederen ikke veit at NSBs disposisjoner ikke lenger er en del av statsbudsjettbehandlingen. En del av det nye styringssystemet for jernbanen, som nå har vært i ett år og fire-fem dager, gjør at NSB kan fatte slike beslutninger sjøl uten at Stortinget trenger å blande seg opp i det, og at NSB kan ta opp de lån og forskuttere de midler de sjøl mener er mulig.

       Jeg stiller spørsmålet: Er ikke komitelederen klar over det nye styringssystemet i jernbanen, og er ikke komitelederen klar over at NSB har fullmakter til å gjøre dette, og at de opplysningene han gav det norske folk i Dagsrevyen på tirsdag, var feil?

Oddvard Nilsen (H) : Det var i grunnen to spørsmål, men la oss ta det siste først.

       NSB BA kan oppta alle de lån de måtte ønske og som de finner forsvarlig. Men det var ikke det som var poenget. Poenget var at disse lånene skulle stilles til statens disposisjon - til Jernbaneverket. Det var det som var utgangspunktet, og det er noe helt annet! Det sier seg selv at staten til enhver tid må vurdere de lån de tar opp. I tillegg er det vel også slik at Den norske stat ikke har behov for å oppta noe lån, og det kan vel heller ikke være slik at NSB BA får billigere lån enn det staten får. Poenget er at de lånemidlene som er satt inn, selvsagt må vurderes i en total finanspolitisk ramme - og det er den totale virkningen på norsk økonomi som vi for en del uker siden behandlet i dette rom, og hvor vi var enige om hva norsk økonomi tåler. Det går ikke an å tenke seg at man skal sørge for at en del av samferdselssektoren skal låne penger, for på den måten å blåse opp sine budsjetter. Det går ikke!

       Så til krengetogsatsingen: Angrep er ofte det beste forsvar. Men la oss ta litt fra Arbeiderpartiet: Man tager 30 mill. kr fra Drammensbanens vedlikehold og sørger antagelig for at alle kjøreledninger faller ned permanent, man tager ytterligere 60 mill. kr fra grus, sviller, kontaktpunkter og planoverganger i hele Norges land, og man lar være å bevilge 30 mill. kr til Nationaltheatret stasjon, slik at togene kommer til å stå i kø helt til Asker neste høst, og så finansierer man krengetog med de midlene. Det er ikke troverdig!

Lodve Solholm (Frp) : Det var i grunnen litt rørande å høyre på representanten Nilsen når han skrytte av at Høgre har vore føregangspartiet når det gjeld å løyse opp i ein del saker og ting i samferdselssektoren - dette med anbod og å få statsføretaka til å bli privatiserte eller bli aksjeselskap.

       Eg sat på Stortinget i perioden 1989-1993, og i tre av dei åra sat eg i samferdselskomiteen. Eg hugsar korleis vi i Framstegspartiet sleit for å få Høgre med på å gjere NSB om til eit aksjeselskap - la banelegemet vere statleg. Vi sleit for å få Høgre med på å få Postverket privatisert, å få Luftfartsverket privatisert, å få Televerket privatisert, og å få anbod på riksvegferjer og på kollektivtransporten. Eg skal gi Høgre den rosen at omsider kom dei jo med!

       Men vi har ei sak igjen som vi veit veldig mange fylkeskommunar slit litt med, nemleg fylkesvegferjene. Dei er det pr. i dag ikkje tillate å legge ut på anbod. Det er lover og reglar som hindrar at fylkesvegferjene kan leggast ut på anbod. Og mitt spørsmål til Høgre er: Er dei no villige til, og ikkje minst budde på, å vere med på forslaget her i dette huset om at vi skal oppheve desse reglane som no hindrar oss i å legge fylkesvegferjene ut på anbod?

Oddvard Nilsen (H) : Det var litt underlig å høre den siste replikken. Hvis representanten Solholm hadde lest gjennom årets innstilling, ville han ha sett at omtrent samtlige av de ting han nevnte, er tatt opp av Høyre. Går han til budsjettet for 1996, vil han finne det samme for 1995 vil han finne det samme, og for 1994 vil han finne det samme. Jeg vil ikke utelukke at Fremskrittspartiet har hatt slike forslag tidligere, men poenget er jo at Høyre i den perioden som ligger bak oss, har stått for nettopp det som Lodve Solholm nevner.

       Jeg er enig i at er det noe det er nødvendig å gjøre i norsk samferdsel, så er det med kritisk blikk å gå igjennom hvorledes vi bruker de ressursene vi har. Tanken må hele tiden være på jakt etter å bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte, det er viktig. Hvis det er slik at Høyre og Fremskrittspartiet er enig i det, så er det intet som gleder meg mer. Den store jobben i denne sammenheng er å få dette storting enig i det. Derfor er det noe gledelig i dagens innstilling, nemlig at sentrumspartiene har sagt seg villige til å gå igjennom en del av disse oppgavene i samfunnet og se om det er mulig å bruke anbud og privat virksomhet mer enn man gjør i dag. Det er kanskje det beste, det sterkeste politiske signal som ligger i innstillingen fra samferdselskomiteen. Det er noe nytt. Det er dette Høyre har forsøkt år etter år, men ikke fått oppslutning til. Nå er man altså inne i noe som er positivt, og det er bra. Uansett hvilken politisk farge en måtte ha, så må det være et poeng å se følgende: Samfunnet vil alltid ha behov for større ressurser enn vi makter å frambringe. Da har vi alle sammen det krav på oss at vi må gå igjennom ressursbruken. For hver tapt krone på ett område i samferdselssektoren, er en tapt krone i samferdsel, men det er også en tapt krone til helse-, skole- og utdanningssektorene. Så det kravet Lodve Solholm stiller her, og det ønsket han har, støtter jeg fullt og helt opp om. Høyre skal være med når det gjelder anbud, også på det området han til sist var inne på.

Jan Sahl (KrF) : Høyre har vist stor evne til kompromissvilje i komiteen, noe det subsidiære budsjettforliket er et resultat av. Det syns jeg Høyre skal ha ros for. Samtidig er det helt rett som representanten Oddvard Nilsen sier, at det er ganske forskjellige tanker når det gjelder hvordan en skal prioritere samferdselsmidlene i Norge. Det har også gitt seg utslag i komiteens debatt.

       « Høyres samferdselspolitiske målsetting er at alle deler av landet skal ha en høyverdig og topp moderne infrastruktur », står det i den framlagte budsjettinnstillingen. Det er et høyt mål, og kanskje et mål vi alle kan si oss enig i, men det er ulike veier som fører til det målet. Og for Høyre er det først og fremst full konkurranseutsetting som skal være med og bidra til å nå det målet. Samtidig er det i tråd med dette gjort store kutt på Postens budsjett. 250 mill. kr er kuttet på betaling til ulønnsomme posttjenester, 340 mill. kr til restrukturering av Posten BA. Da er mitt spørsmål til Høyre: Når det skal være en høyverdig og topp moderne infrastruktur i alle deler av landet, hva er da Høyres målsetting for posttjenestene? Skal de også konkurranseutsettes?

Oddvard Nilsen (H) : Ros tar jeg så gjerne imot, og Høyre fortjener ros i denne budsjettsammenheng for å ha vist vilje og evne til å gi landet et budsjett. Budsjettet er selvsagt ikke slik Høyre ønsket det, men av alternativene som forelå, fant vi at det var det beste. Noe godt budsjett er det slett ikke, men fordi landet må ha et budsjett, har vi forsøkt å vise ansvarlighet i denne sammenheng.

       Representanten Sahl var inne på mange ulike områder. Jeg merket meg at han galant hoppet over to områder som har vært svært så kjære for Kristelig Folkeparti - rassikring og fylkesveier. Jeg husker det, og vi kan komme tilbake til det ved neste korsvei.

       Så var det Posten. Høyre har hele tiden ment at den omstruktureringen som gikk for seg i Posten, var riktig, for det var et dramatisk fall i tjenestene i postnettet. Dersom man er opptatt av at det skal være posttjeneste alle steder i dette landet, så må vi også sørge for at vi har en ressursbruk på det området som setter samfunnet i stand til å sørge for at folk får posten. Og Høyre har vært opptatt av én ting - kvalitet. Vi har sagt at vi setter mål for Posten, og A-post er blant de tjenester som Posten har. Vi bevilger pengene, men så må det være samsvar mellom de pengene vi setter inn, og den kvaliteten Posten tilbyr. Representanten Sahl vet utmerket godt at på det området står det mangt og mye tilbake, men det skal være en landsdekkende posttjeneste i dette landet. Garantien skal Høyre også stå for.

       Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : Etter årets budsjettbehandling står Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre tilbake uten troverdighet i samferdselspolitikken. Ved behandlingen av samferdselsplanene på forsommeren gikk disse partiene inn for en voldsom økning i samferdselsinvesteringene. Ingen av løftene er holdt - ingen!

       Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ville øke veiinvesteringene med 5.300 mill. kr de neste fire år i forhold til arbeiderpartiregjeringens opplegg. Senterpartiets hovedtalsmann sa i debatten: « Poenget må være at det i kommende vegplanperiode sitter en regjering som er i stand til å realisere denne rammen! » Ja, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kom i regjeringsposisjon, men nå er satsingen i 1998 redusert til 10 mill. kr utover arbeiderpartiregjeringens forslag.

       Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ville øke jernbaneinvesteringene med 3.200 mill. kr de neste fire år i forhold til arbeiderpartiregjeringens opplegg. Etter at de kom inn i regjeringskontorene, er ambisjonen redusert til 40 mill. kr mer i 1998.

       Senterpartiet ville tilsvarende øke luftfartsinvesteringene med 1.000 mill. kr. Nå reduseres investeringene med 100 mill. kr i 1998 i forhold til arbeiderpartiregjeringens opplegg.

       Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ville øke havneinvesteringene med 346 mill. kr. I dag stemmer de for et kutt på 8 mill. kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens opplegg.

       Bondevik-regjeringens samferdselspolitikk er et systematisk løftebrudd. Løftebrudd for vei, jernbane, luftfart og havner. Og Høyre sikrer flertall for Bondeviks løftebrudd uten å ha fått inn en krone mer til investeringer. Forstå det den som kan!

       Det har også hendt tidligere at partier har moderert seg når de er kommet i regjeringsposisjon. Men jeg tror ikke at vi noen gang har sett en så stor forskjell mellom det som er lovt i opposisjon, og det en har gjort når en har kommet i regjeringsposisjon. Eller for å si det med Senterpartiets nestleder, Åse Grønlien Østmoe, som er bekymret for avstanden mellom ord og handling i Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres politikk. Det er da også grunn til å tenke igjennom om dette er en ønskelig måte å drive politikk på - å love investeringer som en må vite ikke er mulig å gjennomføre. Velgerne er ført bak lyset.

       Arbeiderpartiet har gjort det helt klart at nå er det eldre og helse som kommer først. Vi kan ikke bevilge mer enn økonomien tåler. Innenfor et stramt budsjettopplegg hadde arbeiderpartiregjeringen prioritert helsevesenet, eldreomsorgen, utdanning og utbygging av barnehager. Da er det ikke rom for store økninger i samferdselsbudsjettet. Det hadde vi heller ikke lovet!

       Arbeiderpartiregjeringen har imidlertid tatt et skikkelig tak for økt satsing på fiskerihavner. Det ble foreslått en reell vekst i bevilgningene på 11 % neste år som ledd i en opptrapping som skulle gi 40 % vekst i bevilgningene de neste fire år i forhold til de fire forutgående. Dette er meget viktig for fiskerisamfunnene langs kysten, og det overrasker meg at nettopp Senterpartiet går mot dette.

       Arbeiderpartiregjeringen satte også inn en bred gjennomgang av Kystverket for å få en enda bedre utnyttelse av de ressursene som settes inn.

       Jeg ber for øvrig statsråden merke seg at et flertall i komiteen ber departementet gå igjennom prioriteringsmodellen for fiskerihavnutbygging og gi Stortinget en redegjørelse om det.

       Under behandlingen her i Stortinget har Arbeiderpartiet foreslått å flytte 200 mill. kr over til økte investeringer i jernbanen. Arbeiderpartiet vil i årene som kommer, i større grad vri samferdselsinvesteringene fra vei til bane. Jernbaneinvesteringene må ta sikte på å øke sikkerheten, øke punktligheten, øke kapasiteten og redusere reisetiden. Vi vil satse mest på nærtrafikken i tilknytning til de store byene samt intercitytrafikken. Og vi vil bedre tilbudet til de reisende ved å sette inn nye og raskere ekspresstog på strekningene Oslo - Stavanger og Bergen - Trondheim.

       Både publikum og vi politikere har - og jeg tør si med rette - kritisert NSB for at de ikke har gitt et godt nok tilbud. Nå tar NSB et skikkelig tak. Nye tog. Mer effektiv drift. Kortere reisetid. Bedre tilbud til de reisende.

       Under behandlingen av jernbaneplanen i vår sa styret i NSB at satsingen på de nye ekspresstogene er avhengig av at Stortinget bevilger 1,6 milliarder kr til å utbedre kjørevegen de neste fire år. Det var ikke nok med 1 milliard, som arbeiderpartiregjeringen foreslo. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre gikk da sammen om å skape flertall for økte investeringsrammer. De kritiserte Arbeiderpartiet nord og ned for at vi ikke fant plass til mer enn 1 milliard. For at NSB skulle ha sikkerhet for pengene, vedtok flertallet i Stortinget at investeringsrammen for tilrettelegging av krengetog skulle økes med 600 mill. kr utover arbeiderpartiregjeringens forslag.

       Det var først etter at Stortinget gjorde dette vedtaket, at styret i NSB tok sjansen på å bestille de nye togene til en pris nær 1,4 milliarder kr.

       Nå finner vi ikke igjen én krone av den ekstra satsingen som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre skaffet flertall for. Tvert imot! Når Arbeiderpartiet fremmer forslag om å øke investeringene i 1998 opp til 212 mill. kr, så går jammen disse partiene imot.

       De partiene som i vår kritiserte Arbeiderpartiet så kraftig for at vi ikke ville bevilge nok, sier nå nei til å være med på Arbeiderpartiets økte innsats. De har gjennom sitt vedtak i vår og gjennom sin avvisning nå brakt NSB inn i en meget vanskelig situasjon.

       Så hevdes det at det i vår bare var en planramme. Men de fremmet jo forslag. De fikk det vedtatt. Og NSB handlet i tro på at de ville holde sitt vedtak, og det hadde NSB all grunn til. Senterpartiets hovedtalsmann sa under debatten for fem måneder siden:

« Men eg går ut frå og har tillit til at når seriøse parti som dannar fleirtal i komiteen og kanskje også fleirtal her i Stortinget, går inn for prosjekt, vil dei finna ei løysing når det gjeld finansieringa. »

       Høyres hovedtaler gikk enda lenger:

« Jeg kan slå fast at når man kommer tilbake til de årlige budsjettene med forslag om å bevilge de nødvendige 600 mill. kr som man skal ha til krengetog, kan Stortinget regne med Høyre. NSB kan regne med Høyre, vi skal finne de 600 mill. kr som skal til for å få dette til. »

       Skulle vi ikke tro på det? Det var ikke saldert, som Høyres samferdselstalsmann nå sier.

       Man visste at NSB gjorde investeringen avhengig av utfallet i Stortinget. Kristelig Folkepartis hovedtaler sa rett ut at styret i NSB

« har venta med avtalen om kjøp av krengetog til Stortinget har behandla jernbaneplanen. Det er derfor gledeleg at dette får fleirtal i dag ».

       Men det var 13. juni - før valget. I dag, 4. desember - etter valget - stemmer de samme partiene mot Arbeiderpartiets forslag, selv om også vårt forslag gjerne kunne vært enda større.

Senterpartiets hovedorgan Nationen, spør på lederplass den 3. desember i år: « Hva skjer med sentrumspartienes miljøprofilering etter at de kom i regjering? »... « dette er en pinlig miljøpolitisk og samferdselspolitisk avsporing som vi burde vært spart for. »

VG sier:

« I løpet av fem måneder har sentrumspartiene gjort seg ugjenkjennelige i sin jernbanepolitikk. »... « Sentrumspartienes håndtering av denne saken - i samrøre med støttepartiene Høyre og Frp - er en demonstrasjon av politisk utroskap overfor både NSB og velgerne. »

       Nå må NSB få forutsigbare rammebetingelser. Stortinget må stå ved den beslutningen Stortinget gjorde i juni, riktignok mot Arbeiderpartiets stemmer. Jeg vil derfor på vegne av Arbeiderpartiet og SV ta opp forslag om at Regjeringen i løpet av våren kommer tilbake med en forpliktende og konkret plan for hvordan den vil sette i verk det vedtak regjeringspartiene selv gjorde for noen måneder siden.

       Dersom regjeringspartiene stemmer mot dette, kan det vanskelig forstås annerledes enn at de ikke har tenkt å gjennomføre vedtaket.

       Et tankekors til slutt: Statsministeren har gjentatte ganger bedt Arbeiderpartiet stille opp for å finne felles budsjettløsninger i Stortinget og i Stortingets komiteer.

       Arbeiderpartiet gjorde det. Vi stilte opp. Vi stilte ingen betingelser utover at investeringene i jernbanen måtte økes. Regjeringspartiene sa nei. De valgte en løsning med Fremskrittspartiet og Høyre. De valgte bort jernbanen.

       Jeg tar opp forslagene i innstillingen fra Arbeiderpartiet og SV.

       Thore Aksel Nistad (Frp) : Arbeiderpartiet har i denne budsjettdebatten og gjennom flere pressemeldinger, senest nå i dag, sagt at de vil omprioritere fra vei til bane. Det er greit nok, men vi vet jo alle sammen at det er veldig lite jernbane i Norge. Det er ikke mange milene med togskinner sammenlignet med vei, og de få milene vi har med jernbane, koster skattebetalerne temmelig mange kroner. Hvordan vil da talsmannen for samferdsel i Arbeiderpartiet finne penger til veisektoren i framtiden? De har jo veldig store problemer i dag med å finne noen kroner i budsjettet sitt til den lovnaden de har gitt både for krengetog og intercity- og nærtrafikken. Den satsingen har de slått stort opp, men det ble smått med penger til det. Jeg lurer da på: Hvor vil de finne penger til veisektoren, og hvor vil de finne penger til all den jernbanesatsingen som de her har? Kanskje kommer da pengene etter at de togene har kommet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : Det er et ganske kort og greit svar på det: Arbeiderpartiet vil følge det forslaget til veiplan som Arbeiderpartiet selv la fram. Det har man i rimelig grad gjort i det budsjettforslaget som er lagt fram. Og det vil vi gjøre også når det gjelder jernbanen, det vil vi gjøre når det gjelder havner, det vil vi gjøre når det gjelder luftfart. Men det er også slik at Arbeiderpartiet ved behandlingen av disse planene i vår gjorde klart at når Arbeiderpartiet har sagt at helse og eldre kommer først, har ikke vi rom til en vekst i samferdselsinvesteringene som en del andre partier har tatt til orde for.

       Men hovedpoenget må være at man holder det som man faktisk har sagt. Det jeg har kritisert de nye regjeringspartiene for, er at man la fram forslag om 5,3 milliarder kr mer enn det arbeiderpartiregjeringen gikk inn for når det gjelder vei, 3,2 milliarder mer enn det arbeiderpartiregjeringen gikk inn for når det gjelder jernbane, Senterpartiet 1 milliard kr mer når det gjelder luftfart, og Senterpartiet og Kristelig Folkeparti også over 340 mill. kr mer til havner - og så følger man ikke opp denne ekstra satsingen når man selv kommer i regjeringsposisjon. Tvert imot er det helt marginale påplussinger når det gjelder vei og jernbane i forhold til arbeiderpartiregjeringens opplegg. Her i Stortinget er faktisk satsingen også på de områdene mindre når det gjelder investeringer. Når det gjelder luftfart og havner, legger man seg lavere enn det Arbeiderpartiet har lagt opp til. Jeg må si - muligens farget av min fortid som fiskeriminister - at jeg er særlig overrasket over at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har gått inn for kutt også når det gjelder havner.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) : Påplussinger på viktige områder av samferdsel har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fått til. Arbeiderpartiet høres ut som om de har tilført 200 friske millioner til økt satsing på jernbane - det har vi også hørt her nå. Det Arbeiderpartiet har gjort, er stort sett en omprioritering bl.a fra vedlikehold ved jernbanen til investering. Jernbaneverket har selv sagt at av investering og vedlikehold er det faktisk vedlikeholdet som er det viktigste. Arbeiderpartiet sa også i budsjettframlegget for to måneder siden at vedlikeholdet var viktigere enn investeringer. Derfor stiller jeg spørsmål til Arbeiderpartiet nå: Hvordan kan man nå, to måneder etter, prioritere investeringer framfor det helt nødvendige vedlikeholdet som skal til for at krengetogtilpasningene kan gå greit, og at vi kan få krengetog på skinnene?

       Så sier Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at Arbeiderpartiet har investert i eldre og helse denne gangen. Ja, det har Kristelig Folkeparti og sentrum også gjort - vi har investert i eldre, minstepensjonistene, og det er klart at da har vi også fått noe mindre midler enn det vi hadde ønsket til samferdsel. Men vi har prioritert i tråd med det som Jernbaneverket har sagt selv: først og fremst vedlikehold, deretter investeringer.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : Selvfølgelig er vedlikehold viktig, vi må få større punktlighet i jernbanen. Men det er ikke det vi snakker om. Stortinget har vedtatt at det skal investeres 1,6 milliarder kr i tilrettelegging for krengetog. Det er det styret i NSB og ledelsen i NSB har påpekt i brev til Stortingets samferdselskomite, det er det som er helt avgjørende for at krengetogsatsingen skal følges opp. Og jeg understreker at dette vedtaket ble gjort etter forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre, mot Arbeiderpartiets stemmer.

       Det andre som er vesentlig, er at NSB, som står økonomisk ansvarlig for å ha bestilt tog for 1,4 milliarder kr, nettopp sterkt har understreket at det er disse investeringene som er avgjørende, det er ikke de ulike utbedringene når det gjelder vedlikehold. Jeg viser til styrets vedtak i tillegg.

       Regjeringen og regjeringspartiene kan jo ikke begrunne et løftebrudd med at de må bryte andre løfter litt mindre. Det er ikke slik at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti her har lovt investeringer eller vedlikehold, de har lovt alt - både når det gjelder investeringer i krengetog, når det gjelder vedlikehold av baner, når det gjelder andre investeringer i jernbanen - til sammen 3,2 milliarder kr i investering i jernbanen. Når det gjelder vei, når det gjelder havner, når det gjelder luftfart, når det gjelder eldre, når det gjelder helse: Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har lovt alt dette. De har gått ut til velgerne og sagt: Alt dette skal gjøres, bare vi kommer i regjeringsposisjon! Og da kan man jo ikke si at årsaken til at man ikke kan investere så mye i krengetog er at man må holde noen andre av disse løftene som man har gitt - ikke fullt ut, men litt mer enn man ellers ville ha gjort. Det henger ikke på greip. Poenget her er for det første at man ikke holder det man har lovet, og at man ikke har mulighet for å begrunne at man ikke holder løftet om den ekstra satsingen som Stortinget vedtok, ved å vise til vedlikehold. Det er ikke vedlikeholdet NSB her påpeker som helt avgjørende, det er investeringene - og det visste også Stortinget da de gjorde sitt vedtak.

Oddvard Nilsen (H) : Gjennom Schjøtt-Pedersens innlegg har man nok en gang fått bevis for at den politiske hukommelsen er usedvanlig kort. La meg minne Arbeiderpartiet om at da vi behandlet jernbaneplanen og veiplanen i 1993, lovet Arbeiderpartiet milliarder av kroner - milliarder av kroner - som aldri ble bevilget. Man så dem ikke. Faktisk er det slik at når det gjelder veiplanen, er prosjektene nevnt, med Arbeiderpartiet som forslagsstiller. Så å komme på denne talerstolen og liksom poengtere at Arbeiderpartiet følger opp sine planløfter, er med skam å melde ikke helt i pakt med historien.

       Når Arbeiderpartiet gjør det til et stort poeng at de nå satser storveis på krengetog, må også Arbeiderpartiet bli minnet om at det var 57 mill. kr til krengetog i deres eget budsjettforslag. Det var det hele! Det var når andre skaffet rom i budsjettet, at Arbeiderpartiet plutselig fant penger, men de må ikke ta æren for dette.

       Mitt spørsmål til representanten Schjøtt-Pedersen blir: Er det nå slik historisk sett at det kun er Arbeiderpartiet som holder løftene i denne sal, eller er det faktisk slik at det er Høyre? For hvis en går gjennom budsjettene de siste fire årene, ser man at vi har fulgt opp hvert eneste forslag vi hadde i veiplanen og jernbaneplanen for 1994-97, og vi har intensjon om også å følge opp i den planperioden vi nå går inn i. Det er faktisk Arbeiderpartiet som har brutt sine løfter. Men det er som sagt stor forskjell på Arbeiderpartiet i posisjon og i opposisjon.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : Det representanten her viste til, er et forslag om en tilleggssatsing som Arbeiderpartiet sa man ville gjennomføre dersom man fikk til omfordelinger av overføringsmidlene i forrige periode.

       Arbeiderpartiet har i rimelig grad innfridd sine løfter når det gjelder jernbaneplanen, veiplanen osv. i den forrige perioden, som vi også vil gjøre i denne perioden. Men selvfølgelig kan det være avvik for en hel periode. Det som er mitt poeng i denne sammenheng, er at til tross for nesten 10 milliarder kr i forslag om økte rammer for den perioden vi nå går inn i, ligger faktisk den nye sentrumsregjeringen i samlede samferdselsinvesteringer under det Arbeiderpartiet har lagt opp til i sitt budsjett. Her er det snakk om at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i løpet av fem måneder har sprintløpt bort fra de løftene de gav for fem måneder siden.

       Hvis det er slik at Høyre kommer til å følge opp sine løfter når det gjelder krengetog, og hvis det er slik at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre også mener å følge opp sine løfter, går jeg som en selvfølge ut fra at de partiene stemmer for det forslaget som Arbeiderpartiet og SV legger fram i dag, om en forpliktende plan lagt fram for Stortinget i løpet av våren.

       Så har jeg en følelse av at representanten Nilsen snakker litt utenom saken. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre kritiserte Arbeiderpartiet i vår for å bevilge for lite. De gjorde vedtak mot Arbeiderpartiets stemmer om å bevilge 600 mill. kr mer. Nå ser vi ikke én krone av denne ekstra satsingen, ikke én krone. Tvert imot: Når Arbeiderpartiet i dag foreslår å øke bevilgningene til ca 212 mill. kr, stemmer Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre imot. Så sier man: Er det nok det Arbeiderpartiet gjør? Nei, det kan man sette spørsmålstegn ved. Men poenget er at man jo mente at Arbeiderpartiets innsats var så altfor liten, og man ville bevilge så mye mer. Vi ser ingenting av denne ekstra satsingen. Tvert imot stemmer man mot det forslaget Arbeiderpartiet har om en økt innsats på investeringer for å forberede krengetog, slik også NSB har stilt som en forutsetning for å kunne gjennomføre denne satsingen.

       Fremskrittspartiet støtter den tanken alle fagfolk er enige om, nemlig at fordeling av midler til samferdselsformål bør skje på en slik måte at den samfunnsmessige nytten i forhold til kostnaden blir størst mulig. Det er behov for betydelige løft i utbyggingen i de kommende ti årene for å tilfredsstille kravene til tilgjengelighet til markedene. En kraftig utbygging av hovedveinettet vil ikke bare føre til større kostnadseffektivitet, men det vil også føre til en mer effektiv trafikkavvikling, mindre forurensing, mindre støy, større trafikksikkerhet og bedre bomiljøer. Fremskrittspartiets budsjettforslag er derfor på 10,5 milliarder kr til veiutbygging, vedlikehold og trafikksikring.

       Fremskrittspartiet vil prioritere en økt utbygging av stamveiene, da med særlig vekt på E6 Svinesund - Oslo - Trondheim og E18 samt gode omkjøringsveier rundt de største byene, slik at vi kan få etablert transportkorridorer med rimelig ensartet standard til og fra utlandet.

       Fremskrittspartiet har heller ikke glemt at det er stor produksjon i og eksport fra mange kanter av vårt langstrakte land. Fremskrittspartiet går derfor inn for økt utbygging og vedlikehold av veier i disse områdene, slik at transporten til veikorridorene og markedene blir lettere og rimeligere. Fremskrittspartiet har også i sitt budsjett satt av betydelige midler både til rassikring og økt vedlikehold, vinterbrøyting m.m.

       Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at staten skal tilrettelegge, mens utførelsen i størst mulig grad skal overlates til markedet og de private. Det er derfor gledelig at en av våre flaggsaker har kommet med i fellesmerknaden fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Høyre. Jeg vil sitere fra innstillingen:

       « Flertallet viser til at investeringer i maskinparken utgjør en ikke ubetydelig del av rammene for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

       ...

       Flertallet mener derfor at investeringer i nytt materiell kan reduseres gjennom økt bruk av anbud, lokale entreprenører og innleie av utstyr.

Flertallet mener dette på sikt åpner for at midler kan frigjøres til andre formål, som styrket vedlikehold og økte investeringer. »

       Å få redusert Statens vegvesen til en etat for planlegging og kontroll har alltid vært et mål for Fremskrittspartiet. Vi mener at utbygging og vedlikehold kan gjøres etter anbud, slik at vi får mer vei for pengene. Dette punktet, sammen med lovnaden om økt veiutbygging, rassikring og økt vedlikehold, har vært av de viktigste punktene som har gjort at Fremskrittspartiet stemmer sammen med sentrumspartiene og Høyre i dag.

       Denne debatten har båret preg av å være en jernbanedebatt istedenfor en samferdselsdebatt, så jeg må snakke litt om jernbanen. Her har ikke Fremskrittspartiet de samme problemene som alle de andre partiene har med hensyn til brutte lovnader. Gardermobanen AS har vi ikke vært med på, vi har heller ikke lovet noe til den. Går det ille, noe vi selvsagt ikke håper skjer, slik at billettprisene blir for dyre, er ikke vi med på å la skattebetalerne betale for det. Det er en praksis som hører en del andre partier til når de vil ta sine lettvinte standpunkter.

       Krengetog - en diskusjon som pågår om dagen og som særlig har preget debatten hittil i dag - har heller ikke Fremskrittspartiet lovet bevilgninger til tidligere, og vi har heller ikke lovet noe i det budsjettet vi har nå. Løfter og løftebrudd overlater vi til andre partier. Vil Fremskrittspartiet legge ned NSB? Nei da, slett ikke. Ser vi på budsjettet vårt, gir vi betydelige midler til jernbanen. Men vi forlanger at NSB snart blir i stand til å betjene nærtrafikken på Østlandet skikkelig. Det er her NSB burde jobbe, mener vi, med nærtrafikken fra byer og tettsteder til og fra Oslo. Vi erkjenner at jernbanen er en viktig del av dette kollektivtilbudet. Men vi ønsker selvsagt å åpne for økt konkurranse og privatisering på dette transportområdet også.

       Til slutt vil jeg legge frem Fremskrittspartiets forslag, som er tatt inn i innstillingen.

       Eirin Faldet (A) : Jeg hadde nær sagt: Også du, min sønn Brutus! Hvordan kan det ha seg at partiet som i sin tid ble stiftet for å bekjempe skatter og avgifter, går i kompaniskap med regjeringen Bondevik om å øke flyseteavgiften? Vi er vel alle opptatt av at Nord/Sør-Norge og Øst/Vest-Norge skal knyttes sammen, og vi vet at denne flyseteavgiften faktisk kan resultere i dyrere flybilletter. Jeg er stygt redd for at det vil gå ut over barn som har fraskilte foreldre som bor på forskjellige steder i landet.

       Når representanten Thore Aksel Nistad ikke ønsker at økte priser på togbillettene skal gå ut over skattebetalerne, synes jeg det er en selvmotsigelse at han faktisk vil være med på det når det gjelder flyprisene.

Thore Aksel Nistad (Frp) : Selvsagt står Fremskrittspartiet på det som partiet ble grunnlagt på - et parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter og mot offentlige inngrep. Det er fortsatt hovedmålet til Fremskrittspartiet, og det vil nok være det i fremtiden. Det går riktignok sakte, men sikkert nedover med en del avgifter denne perioden, men jeg tror det er langt igjen ennå.

       Hvorfor har vi da slått oss sammen med sentrum når avgiften på flyseter går opp? Det er et godt spørsmål. Det er bare det at vi hadde valget mellom to onder, og da valgte vi det minste. I forslaget fra mellompartiene fikk vi mer til vei, vi fikk mer til rassikring og mer til trafikksikkerhet, så vi valgte å gå i kompaniskap med sentrumspartiene og kommer til å stemme sammen med dem denne gangen.

Jan Sahl (KrF) : Fremskrittspartiet fortjener ros for kompromissvilje og subsidiær støtte til det budsjettforslaget som foreligger fra sentrum. Men samtidig vil jeg på nytt understreke store forskjeller i prioriteringen, og jeg vil spesielt ta opp Fremskrittspartiets manglende satsing på Distrikts-Norge.

       I Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er tilskudd til innenlandske flyruter kuttet med 70 mill. kr, tilskuddet til hurtigruta er kuttet med 80 mill. kr på tross av at det er inngått en avtale - her ligger det da en ypperlig mulighet for hurtigruteselskapene til allerede nå å oppfatte et signal om at de kanskje skal begynne å kutte anløp langs kysten. Det er svære kutt i jernbanebevilgningene, tilskuddet til restrukturering av Posten er kuttet med et stort beløp, betaling for ulønnsomme posttjenester er kuttet med et stort beløp. I valgkampen rykket representanten Hans J Røsjorde ut i NRK Nordland og bekreftet at når det gjelder flyruter i kortbanenettet, måtte en med Fremskrittspartiets budsjettforslag regne med at ulønnsomme flyruter kom til å bli lagt ned. Og da er mitt spørsmål til Fremskrittspartiet: Hva med distriktsprofilen i Fremskrittspartiets budsjettforslag? Hva er Fremskrittspartiets tiltak innenfor samferdselssektoren for å være med og bidra til å snu den flyttestrømmen som vi i dag ser går mot sentrale strøk, og som er med og øker problemene med trafikkavvikling, bl.a i hovedstaden?

Thore Aksel Nistad (Frp) : Dette er noe vi i Fremskrittspartiet hører om og om igjen: Vi vil nedlegge distriktene, vi er distriktenes største fiende.

       Men ser en på budsjettforslaget vårt - hvem er det som vil prioritere distriktene? Det er jo Fremskrittspartiet. For det første: Vi vil prioritere vei. En del andre vil prioritere enkelttiltak som er rettet inn mot de tettbygde steder, som jernbane, som går noen få steder. Det beste for distriktene er å ha gode veier. Da kan folk fortsatt få bo i distriktene og jobbe andre steder. Med budsjettene til en del av de andre vil folk bli tvunget til å flytte til sentrale områder, og det er jo derfor vi har hatt denne sentraliseringen hele tiden.

       Representanten nevnte en del tiltak, som hurtigruta, flyruter, Posten osv. Det er klart at vi vil overlate mye av dette til private. Vi mener at private kan drive dette atskillig bedre enn når det styres altfor mye fra staten. Hva med Posten? Har en best nytte av at posttjenestene er tilgjengelige hele dagen på nærbutikken, eller noen få timer på et posthus? Vi i Fremskrittspartiet mener at ok, det er bedre at man flytter posttjenestene til nærbutikken og styrker den, og lar dem være tilgjengelige hele tiden. Sånn vil vi også gjøre det med det andre. Vi mener at det også innen flyvirksomhet bør være større konkurranse - det tjener budsjettene våre på, og det tjener folk på.

Kjellaug Nakkim (H) : Fremskrittspartiet ønsker i likhet med Høyre å prioritere vei i distriktene. Når det gjelder bruk av tog, ønsker man å sentralisere det til østlandsområdet. Representanten Thore Nistad sa i en tidligere replikk at det er få mil med jernbane her i landet, men de koster skattebetalerne mye. I innlegget sitt sa han at de ikke vil ha krengetog - og det kan være greit nok - men de ønsker å satse sterkt på østlandsområdet. Samtidig sier han at han ikke ønsker at Gardermobanen skal komme. Og da må jeg spørre: Er det slik at Gardermobanen ikke er en del av nærtrafikkområdet? I en merknad fra Fremskrittspartiet i innstillingen står det at de

« er opptatt av å styrke jernbanen gjennom bedre vedlikehold og satsing på nærtrafikken rundt Oslo (inkl. Gjøvikbanen) og Intercity aksen Skien - Halden - Lillehammer ».

       Jeg må spørre: Hva er det som kvalifiserer Gjøvikbanen til å bli inkludert i nærtrafikken rundt Oslo og til å bli satset så mye penger på, når man ikke inkluderer Gardermobanen i nærtrafikkområdet, og heller ikke vil bruke penger på den? Jeg er litt forundret over den sterke forkjærlighet til Gjøvikbanen. Er det slik at den ikke koster skattebetalerne noe penger overhodet?

Thore Aksel Nistad (Frp) : Vi har ikke sagt at Gardermobanen ikke skal komme, at vi ikke vil ha den, men vi har ikke bevilget lån til den. Det er et AS, og da får de gå ut i det åpne markedet og låne pengene der, og så får billettprisen bli det den blir. Og når det er NSB som skal bygge og drive, pleier det som regel å bli dyrt.

       Representanten sier at vi har « forkjærlighet » for nærtrafikken og Gjøvikbanen. Ja, vi har sagt åpent at vi vil prioritere intercityaksen Halden - Skien - Lillehammer og nærtrafikken fra Gjøvik, Kongsberg, Kongsvinger - en del byer rundt Oslo - slik at pendlerne har gode tilbud inn og ut av Oslo. En kan jo bare se i dag hvor mange som står og ikke får tog fordi NSB tar seg den frekkhet å streike 1 time på grunn av det vi diskuterer i dag. Folk kommer seg ikke på arbeid. Hvor mange er det ikke som står i kø? Nå må NSB komme opp og gå i nærtrafikken rundt Oslo. Det er her vi trenger NSB. Vi trenger nok sikkert Gardermobanen også, men jeg er stygt redd for at det prosjektet kommer til å bli temmelig dyrt, og jeg er glad for at vi ikke har vært med på det.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) : I arbeidet med samferdselsbudsjettet og innenfor meget trange rammer har Kristelig Folkeparti ønsket å vektlegge noen viktige områder:

-	vedlikehold av veg og jernbane

-	trafikksikkerhet

-	rassikring

-	kollektivtransport

-	postservice

       I samferdselskomiteen har sentrum nettopp fått tilslutning til disse viktige samferdselstiltak, som rassikring, vegvedlikehold, vedlikehold av krengetogstrekningene og Drammensbanen, investeringer i Nationaltheatret stasjon og økt postservice. Gjennom sekundær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet er vi nå sikret flertall for disse tiltakene.

       I forhold til Jaglands budsjett har vi fått flertall for følgende:

       Dette er viktige tiltak for Kristelig Folkeparti.

       Kristelig Folkeparti hadde gjerne sett en økt ramme til samferdsel for 1998 både for veg og jernbane. Det ble ikke mulig, men vi tar sikte på at investeringene for både jernbaneformål og vegformål skal opp på det nivået vi gikk inn for ved behandlingen av Jernbaneplanen og Norsk veg- og vegtrafikkplan i vår. Dette gjelder også for krengetogsatsingen, hvor Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har lagt inn en merknad i innstillingen, hvor vi sier at

« tilrettelegging for krengetog er sentralt for NSB BAs omstilling til et moderne transportselskap. På grunn av behov for nødvendig vedlikehold i jernbanenettet og investering i tilknytning til det sentrale Østlandsområdet har det ikke vært rom for store krengetoginvesteringer i 1998. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å klargjøre framdrift for krengetoginvesteringer ».

       Dette er helt nødvendig i forhold til investeringer NSB BA har gjort i materiell på bakgrunn av Stortingets behandling av saken i vår.

       Innenfor jernbanebudsjettet prioriterer vi vedlikehold foran investeringer. Det gir effekt for alle tog og er vesentlig for å sikre best mulige forutsetninger for regularitet og punktlighet i togtilbudet, og det er folk flest opptatt av. Vedlikeholdet er også helt nødvendig for krengetogene.

       Våre prioriteringer er, gitt de rammene vi hadde til jernbaneformål, i tråd med anbefalingen fra Jernbaneverket. De satte vedlikehold høyere på sin prioriteringsliste enn krengetoginvesteringer og Vestfoldbanen.

       I tillegg vil jeg vise til det Arbeiderpartiet selv sa i budsjettet de la fram for to måneder siden:

       « For å kunne utnytte krengetogenes hastighetspotensial og samtidig ivareta krav til komfort og sikkerhet, er det behov for å gjennomføre infrastrukturtiltak. En forutsetning for at krengetogtiltakene skal kunne gi en hastighetsgevinst er imidlertid at banenettet på krengetogstrekningene er i god stand. Uten at det gjennomføres et tilstrekkelig vedlikehold av disse strekningene vil ikke krengetogtiltakene i samme grad gi en positiv effekt på togdriften. Vedlikeholdstiltak på Bergens-, Dovre- og Sørlandsbanen er derfor prioritert foran nye investeringer i krengetogtiltak på 1998-budsjettet. »

       Arbeiderpartiet prioriterer likevel annerledes nå og reduserer vedlikeholdet til fordel for investeringer, slik som reduksjonen på 49 mill. kr til vedlikehold på krengetogstrekninger.

       Arbeiderpartiets jernbanekutt rammer også investeringer i Nationaltheatret stasjon og vedlikehold på Drammensbanen. Dette er to viktige flaskehalser for jernbanen i Norge. Drammensbanen er viktig for lokaltogene, intercitytogene, fjerntogene og godstrafikken. Nye Nationaltheatret stasjon er Norges nest mest trafikkerte stasjon, og Oslo-tunnelen er en flaskehals for all togtrafikk i Oslo-området.

       I media har man kunnet få inntrykk av at Arbeiderpartiet har satset 100 millioner friske kroner til krengetog. Det er vel ikke riktig. I hovedsak er det en omprioritering fra jernbane til jernbane og fra vedlikehold av veger, rassikring og storbymidler til jernbaneinvesteringer. Likevel er det positivt at Arbeiderpartiet også er blitt mer jernbanevennlig, slik Aftenposten uttrykte det sist lørdag, og henviste til at partiet nå går inn for å bruke 202,5 mill. kr mer på jernbanen enn det Jagland-regjeringen selv foreslo - riktignok en omprioritering og ikke friske midler, men det var godt å se at jernbanen er viktig. Det kan love godt for samarbeidet på dette området framover.

       Innenfor vegbudsjettet har Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Venstre prioritert vedlikehold, trafikksikkerhet, kollektivtrafikk i storbyene og rassikring.

       Vedlikehold er viktig for distriktene, næringslivet og trafikksikkerheten. Vi er glad for en påplussing på 10 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak, spesielt med tanke på grunnskoleelvenes skoleveg.

       Det siste punktet jeg skal ta opp, er rassikring. Vi vet at det i mange regioner er store behov for tiltak mot rassikring, bl.a gjelder det Indre Hardanger. I St.prp.nr.1 Tl.03 foreslår regjeringen Bondevik å øke innsatsen for rassikring med 30 mill. kr. Sentrumspartiene foreslår en egen post for dette, Tilskudd til rassikring. Midlene må kunne nyttes til viktige rassikringstiltak på både fylkesveger og riksveger.

       Rassikring er ikke like viktig i alle deler av landet, noen områder er mer utsatt enn andre. Sentrumspartiene foreslår at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal plan for rassikring.

       Før jeg avslutter, vil jeg også få peke på et viktig område som hele komiteen står samlet om, noe jeg er veldig glad for. Det er oppfølgingen av Handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede i trafikken. Arbeidet for å bedre transportvilkårene for funksjonshemmede er viktig, og det er særdeles viktig at konkrete tiltak blir utformet i nært samarbeid med de aktuelle brukergrupper. Dette gjelder transport i forhold til fritid, og for noen gjelder det ikke minst også i forhold til å kunne komme til og fra arbeidet sitt. Komiteen ber da også departementet gi høy prioritet til arbeidet med eventuelle justeringer av regelverket for dette formålet. Dette var vi alle enige om.

       Til slutt: Samferdsel er et spennende tema, med mange vinklinger, mange sterke meninger og mange kontroversielle saker. Arbeidet framover vil vise om vi i samarbeid kan få til miljøvennlige, fleksible og rasjonelle transportløsninger.

       Det jeg har lyst til å gripe fatt i, er det som representanten tok opp på slutten av sitt innlegg, nemlig det sterke behovet for rassikring og vedlikehold, altså forutsigbarheten når det gjelder veisystemene våre. Da blir det litt forunderlig å lese merknaden fra flertallet når det gjelder statens egen beredskap, altså statens produksjon innenfor Statens vegvesen.

       Representanten Nistad sa i sitt innlegg at det som lå i denne merknaden, var en nedbygging av den statlige produksjon i Statens vegvesen. Alle er klar over den store betydningen den statlige produksjon har hatt, ikke minst for byggherrekompetansen, i bestrebelsen på å få mer vei ut for hver krone som vi putter inn, og den betydningen dette har hatt for beredskapen og servicen for folk rundt omkring i landet vårt og som et korrektiv i markedet. Det er da noe underlig at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet nå ønsker å bygge ned dette korrektivet, for vi kan jo ikke tolke den merknaden på noen annen måte. Spørsmålene mine blir da: Tror representanten at det blir noe mer vei ut av de kronene vi putter inn, om vi skaper et privat monopol? Og skal vi tolke denne flertallsmerknaden slik at Regjeringen og sentrumspartiene nå ønsker å bygge ned statens produksjon?

       Representanten Schjøtt-Pedersen kom i skade for en erindringsforskyvelse da han svarte meg i en replikk. Han påpekte at Arbeiderpartiet hadde oppfylt sine planer fullt og helt, det var bare ekstrapakken de ikke hadde lyktes med. Det er dessverre feil. Oppfyllelsesgraden for veiplanen var 92 % og for vedlikehold av jernbane 95 % i forrige periode. Så man har nok dessverre ikke holdt løftene sine. Men Kristelig Folkeparti er medskyldig i at man ikke greide å oppfylle løftene i forrige veiplanperiode ved at de gikk sammen med Arbeiderpartiet i begynnelsen av perioden.

       Nå har vi altså et nytt forlik. Vi starter omtrent der vi startet i 1994-budsjettet, med at man ikke holder sine løfter. Da er mitt betimelige spørsmål: Er det noen grunn til virkelig å tro på at Kristelig Folkeparti har tenkt å følge opp sine løfter, eller er det slik at vi kanskje også denne gangen vil se et skikkelig løft det siste halvåret før valget?

       Men enda verre er det når det gjelder det vedtaket vi gjorde i vår om krengetog, det har enda større konsekvenser. Her er det også fattet vedtak: I en fireårsperiode skal det skaffes 1,6 milliarder kr, og som premiss - det var også Kristelig Folkeparti med på - sa man at det snarest mulig skulle få effekt. Og « snarest mulig » i en fireårsperiode kan vel ikke bety de to siste åra? Det må nesten bety i begynnelsen av fireårsperioden. Hvordan går det da an å være med på at det i det første året skal bevilges 75 mill. kr? Når man regner et gjennomsnitt pr. år på 400 mill. kr, blir det ca 15-20 % - ettersom det er så populært med prosentregning, det var representanten Nilsen som var inne på det, og snakket om 92 og 95 %. Men 15-20 % er lite. Og hvis vi da tenker oss at mesteparten skal komme i begynnelsen av perioden, er prosenten enda lavere. Hvordan er det mulig for Kristelig Folkeparti å være med på å bryte bindende stortingsvedtak nå når man skal ha en verdikommisjon som skal rydde opp i etikken her i landet? Man må rydde opp i Regjeringa først! Det må være oppgave 1A.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) : Til representanten Myrvoll må jeg si at vi fra Kristelig Folkepartis side ikke aksepterer at det blir sagt at vi ikke ønsker å satse på jernbanen. Det står i alle våre papirer, det ligger i alle våre innstillinger at vi ønsker en jernbanesatsing - en sterk jernbanesatsing. Jeg har nå gjentatt flere ganger at vi i løpet av perioden skal komme opp på det nivået som ligger inne i tidligere planer, senest fra i vår.

       Innenfor de rammene som vi hadde i forrige periode, ble det stramt, og vi hadde heller ikke flertall på Stortinget for den økte satsingen som vi egentlig ønsket. Kristelig Folkeparti ønsket i utgangspunktet å bruke noe mer av oljemilliardene for å få til en skikkelig satsing på samferdsel. Det ble det ikke flertall for. Men vi håper jo at vi i den perioden som kommer nå, skal få til et godt samarbeid på samferdselsområdet, slik at vi virkelig kan få den satsingen på jernbane, på krengetog og på nødvendig veg, som vi har sagt.

       Vedtaket som kjem til å bli gjort i løpet av dagen, ved subsidiær røysting frå Høgre og Framstegspartiet, blir eit vedtak i tråd med sentrumsregjeringa sitt framlegg. Dette er ei prioritering av trafikktryggingstiltak knytte til skulevegane, og av rassikring og vedlikehald både av veg og bane. Vidare er det lagt vekt på å styrkje kollektivtilbodet i storbyane. Sentrumsregjeringa har lagt vekt på å få gjennom eit heilskapleg opplegg for samferdselssektoren, både i høve til jernbane og veg.

       Samferdselsspørsmål opptek dei fleste, og dette er viktige spørsmål for utviklinga av mange lokalmiljø. Kommunikasjonane er ofte avgjerande for å få til ei positiv utvikling i mange samfunn. For næringslivet kan gode kommunikasjonar bety eit vere eller ikkje vere.

       Samferdselsspørsmål og miljøspørsmål knytte til samferdsel, er ulike frå stad til stad. I distrikta er det ofte snakk om å utbetre vegar bygde for eit anna trafikkmønster enn i dag, eller å byggje vegar for å knyte lokalsamfunn saman. Frå Senterpartiet si side vil vi streke under at det i åra framover er viktig å satse på fylkesvegar og på det sekundære riksvegnettet. Dette kan vere det avgjerande for ei positiv utvikling i mange lokalsamfunn. Samtidig ser vi òg verdien av å ha gode sambindingsliner til marknaden nedover i Europa.

       I storbyane og dei bynære områda bør det satsast på kollektivopplegg som vil vere med og få ned privatbilismen, og som vil vere bra for miljøet.

       Senterpartiet ser, saman med dei andre sentrumspartia, på jernbanesatsing som ei viktig miljøsak. Sentrumsregjeringa har styrkt jernbanesatsinga i forhold til Jagland-regjeringa sitt budsjettforslag. Dei midlane sentrumsregjeringa har styrkt budsjettet med, er brukte til viktige vedlikehaldstiltak for jernbane, bl.a på krengjetogstrekningane. Vedlikehaldstiltaka er òg i tråd med signal frå Jernbaneverket. Godt vedlikehald er ein føresetnad for driftsstabiliteten i togframføringa - både med og utan krengjetog. Dette var òg Jagland-regjeringa si vurdering i deira budsjettforslag. Framdrifta i krengjetoginvesteringane vil vi i sentrumspartia at Regjeringa klargjer i revidert nasjonalbudsjett.

       Når Arbeidarpartiet i budsjettinnstillinga prøver å framstille det som om dei har ei større satsing på bane og krengjetog alt frå 1998, er dette i beste fall ei tvilsam framstilling. Arbeidarpartiet si såkalla krengjetogsatsing er for ein stor del vedlikehaldsmidlar frå fjerntogstrekningane og Drammensbana. Vidare tek dei òg midlar frå det som skulle gå til rassikring og til Nye Nationaltheatret stasjon. Eg trur det er gode grunnar til å spørje om dette er forsvarleg politikk.

       Så nokre ord om Posten. Eg er svært glad for at det blir fleirtal for å auke posten for innkjøp av ulønnsame posttenester. Dette er etter mitt syn ei svært viktig påplussing. Elles har det frå enkelte dei siste dagane vore gjort forsøk på å skape krisestemning på grunn av den periodiseringa som skjer med omstillingsmidlane i Posten. Sentrumsregjeringa har ein klar politikk på at dei 200 mill. kr som ikkje kjem på 1998-budsjettet, skal kome på 1999-budsjettet. Dette har det kome klare signal om frå Regjeringa og frå sentrumspartia. Det står òg med klare ord i innstillinga vi debatterer i dag. Det er difor etter mitt syn ei overdramatisering slik dette har vorte framstilt.

       Og så la eg merke til at Senterpartiets representant ikkje nemnde med eit ord dei fagre løfta som blei gjevne i valkampen og ikkje minst gjennom behandlinga av NVVP ein juni månad i 1997, om å bruke 5 milliardar meir til vegbygging dei neste fire åra. Eg trur det er 90 mill. kr som er komne til no. Det vil jo seie at vi skal ha ganske mange millionar inn i det neste året. Og mitt spørsmål blir då: Kor mykje ventar ein å få inn i det neste budsjettet for 1999? Eller er Senterpartiet einig med Kristeleg Folkeparti sin representant som var på talarstolen nyleg og sa at dette skulle vi kome tilbake til i revidert budsjett? Og då er det naturleg med spørsmålet: Kva slags pengar ser Senterpartiet for seg i revidert budsjett om 2-3-4 månader i forhold til det som vi har i dag? Eller er det slik at det er formålstenleg også denne gongen å vente med innsatsen til 2001, for då er det jo val, og då kan ein kanskje lure veljarane endå ein gong?

Jorunn Ringstad (Sp) : Eg sa til å begynne med i innlegget mitt at eg kom til å ta for meg litt av det som står i innstillinga for 1998-budsjettet. Eg brukte ikkje innlegget til å snakke om det som vi snakka om i vår, om veg- og vegtrafikkplanen, eller dei andre planane innanfor samferdselsområdet.

       Vi er no inne i ein debatt som gjeld komande års budsjett. Og det som ligg i det, er den ramma vi hadde til disposisjon, og som vi har prøvd å utnytte på best mogleg måte. Det vil ikkje seie at det er ei ramme som er slik at vi vil seie at det er det beste som går an å få til, men det var det beste vi kunne få til med den budsjettramma vi hadde her.

       Og så må eg minne representanten Solholm om at veg- og vegtrafikkplanen ikkje berre gjeld 1998, den gjeld ein fireårsperiode, og då kan ikkje representanten Solholm heller stå og snakke som om alt skal vere innfridd den første hausten. Vi snakka i vår om ei fireårsramme. Vi går no på dei enkelte årsbudsjett, og for 1998 har vi lagt fram og får subsidiær tilslutning til eit opplegg som er forsvarleg innanfor dei ulike delane av samferdselssektoren. Så får vi kome tilbake til neste års budsjett når vi kjem eit år fram i tid.

Gunn Olsen (A) : I Senterpartiets program står det følgende:

       « Jernbanens fortrinn som miljøvennlig transportmiddel må utnyttes i langt større grad. »

Og videre står det:

« Senterpartiet vil arbeide for:

- at det satses på utbedringer av jernbanenettet og modernisering av vognmateriellet til persontransport. »

       Og jeg spør: Har Senterpartiet endret sin politikk når det gjelder jernbane, eller kan vi betrakte det som et overgangsproblem?

       Mitt neste spørsmål til representanten Ringstad er følgende: Ved flere anledninger har Senterpartiet gitt uttrykk for at de vil ha en ny postpolitikk. Er det de 30 millionene til kjøp av ulønnsomme tjenester på Posten som er den nye postpolitikken til Senterpartiet?

Jorunn Ringstad (Sp) : Eg må fyrst seie at eg er veldig glad for at Arbeidarpartiet les Senterpartiet sitt program så grundig som det no høyrest ut til, og det håpar eg at dei framleis vil gjere, for der står veldig mykje godt.

       Elles vil eg òg minne spørsmålsstillaren om at det står på Senterpartiet sitt program at det er eit program for fire år, det gjeld heile stortingsperioden, slik at når vi no så vidt har starta på ein ny fireårsperiode, har vi faktisk nesten fire år på å gjennomføre det som står i programmet.

       Når det gjeld Senterpartiet si haldning til jernbane, seier eg i innlegget mitt at vi ser på det som ei viktig sak for miljøet å satse på jernbane. Og dei midlane som er lagde inn, går til å styrkje storbysatsinga. Når vi har auka midlane f.eks til Nye Nationaltheatret stasjon, er det for å få ein skikkeleg flyt i jernbanetrafikken. Arbeidarpartiet er ikkje med på det.

       Når det elles gjeld utbygging, har vi fylgt signala frå Jernbaneverket. Det er viktig å satse på vedlikehald, og det skal vi kome tilbake til når det gjeld krengjetogsatsinga. Der har vi bede om at vi får ei opplisting eller ein gjennomgang av korleis den satsinga skal skje vidare framover.

       Så stilte òg representanten Olsen spørsmål om Posten og Senterpartiet sin politikk der. Ja, vi har lagt på 30 mill. kr i forhold til det som var Jagland-regjeringa sitt forslag, for å kjøpe ulønsame posttenester. Det er iallfall eit betre forslag sett frå Posten si side enn Jagland-regjeringa og Arbeidarpartiet sitt opplegg i innstillinga i dag.

Ole Johs Brunæs (H) : I Norsk jernbaneplan for de neste fire årene foreslo Senterpartiet å øke rammene med 3,2 milliarder kr utover Arbeiderpartiets forslag. Deler man det på fire, blir det 800.000 mill. kr pr. år. Regjeringen har foreslått 40 mill. kr! Tilsvarende har vi det innen veisektoren, og vi har det innen havnesektoren. Forholdet er at dette er en veldig dårlig start, og jeg må spørre: Klarer Regjeringen å hente inn denne elendige starten? Det er jo ikke bare innenfor ett samferdselsfelt, det er innenfor flere. Hvis Regjeringen skulle klare å hente det inn, er det en forferdelig uøkonomisk måte å drive på. Saken er vel egentlig den at Regjeringen har lovet veldig mye over alt, og at man her står overfor et prioriteringsproblem, dvs. prioriteringene hoper seg opp, og man må velge. Det er det Regjeringen her har gjort. Og det som er saken, er at når man går ut og forteller velgerne hva disse partiene vil gjøre, klarer man ikke å holde det man lover. Det er problemet, og det er der befolkningen blir lurt.

       Vi skal lage en nasjonal plan for rassikring. Da må jeg spørre: Er det noe som vil utsette rastiltak? Vi vet veldig godt om rasfaren i Hardanger. Det er jo bare å komme i gang! I Holmestrand datt det ned en klump på 2.000 tonn her om dagen! Vi vet veldig godt at rasfaren der er overhengende. Sånn er det fra område til område. Kan man ikke komme i gang?

Jorunn Ringstad (Sp) : For å starte med det siste som representanten Brunæs var inne på: rassikring. Eg kjem sjølv frå eit fylke som er utsett for ras på veldig mange strekningar, slik at eg trur eg kjenner veldig godt til kva det vil seie å leve i område der rasfaren er stor. Det som er tilfellet, er jo at det er ein del fylke som har strekningar som er utsette for ras i større grad enn andre fylke. Det er nettopp noko av grunnen til at vi ber om å få ein nasjonal plan når det gjeld rassikring, for dette er ikkje eit problem som er fordelt jamt utover heile landet. Det betyr ikkje at vi treng å vente med å bruke dei midlane som vi har sett av til rassikring, men det betyr kort og godt at vi vil ha ei oversikt slik at vi kan vurdere innsatsen ut frå dei forholda som ligg føre.

       Så var det dei lovnadene som Senterpartiet har vore med på. Eg må seie at eg er veldig glad for at Høgre òg er ein del av det fleirtalet som har vore med på å gje lovnader på samferdselssektoren. Høgre er ein del av det fleirtalet som fekk gjennom ein del formuleringar og ein del vedtak i vår.

       Så stilte representanten ein god del spørsmål til Regjeringa. No har vi representantar for Regjeringa her som skal ha ordet seinare, og kanskje hadde Brunæs kunna stille same spørsmål til dei. Men eg kan svare på vegner av Senterpartiet si stortingsgruppe. Vi har vore med på og sagt kva vi vil satse i ein fireårsperiode. Vi er i starten på den fireårsperioden, og vi skal gjere vårt til å oppfylle dei lovnadene som vi har vore med på tidlegare.

       Peer, han bedro sine omgivelser, og han bedro seg sjøl. Han prøvde å leve på livsløgner, og når han ble presset, bad han om mer tid. Som han sa da han møtte knappestøperen, et møte komiteens leder allerede har berørt: « Men unn meg dog frist! »

       Omgivelsene skjønte bedraget. Men jeg er i tvil om han skjønte sjølbedraget. Det ville tatt livsløgnen fra han. Slik er det også med sentrumsregjeringa. Alle andre skjønner at de løper fra sine løfter, men skjønner de det sjøl?

       Dette budsjettet er løftebruddenes budsjett. Da snakker jeg ikke om valgløftene. Jeg snakker om våren 1997, da vi behandlet planer for samferdsel: vegplan, luftfartsplan, havneplan og ikke minst jernbaneplanen. Løftebruddene kommer strømmende over oss som en uendelighet av episoder hentet fra en amerikansk såpeopera. Jeg kunne snakket meg varm om løftebrudd i havneplanen, om sentrumsregjeringa som ikke vil ha politisk behandling av omorganiseringa av Posten sjøl om det kan medføre redusert servicenivå. Jeg kunne fulgt opp med luftfartsplanen, hvor de ikke lenger tør å si at de vil prioritere sikkerhet og regularitet foran bygging av store, dyre terminaler. Jeg kunne snakket om fylkesveger, trafikksikkerhet og rassikring - ikke minst rassikring i Hardanger, hvor stortingsflertallet så sterkt og godt i vedtaks form bekreftet at her skulle det tas et skikkelig tak. Men det får mine partikollegaer ta opp seinere i debatten.

       For jeg skal snakke om jernbane. Jeg skal snakke om etikk og om grunnlaget for økt politikerforakt.

       Jeg nevnte vedtaket om rassikring. 29. oktober i høst sa statsminister Kjell Magne Bondevik fra Stortingets talerstol på spørsmål fra Carl I Hagen følgende:

« Stortingsvedtak er bindende for en regjering. For meg er det en selvsagt ting at enhver regjering følger opp stortingsvedtak dersom den da ikke inviterer Stortinget til å gjøre et nytt vedtak. »

       Dette gjentok statsminister Bondevik noen uker seinere på et spørsmål fra representanten Annelise Høegh. Ja, vi regner det som sjølsagt. Noe annet ville være lureri. Vi må kunne stole på et stortingsvedtak.

       I vår fattet stortingsflertallet et vedtak om 1,6 milliarder kr til investeringer for krengetog de fire neste år. Dette vedtaket utløste at NSB undertegnet kontrakt for å kjøpe tog.

       I høst, noen måneder seinere, har først regjeringa Jagland og deretter regjeringa Bondevik lagt fram budsjettforslag som bryter med vedtaket. Arbeiderpartiet kom på bedre tanker i slutten av forrige uke og er i sitt forslag kommet opp på drøyt 200 mill. kr, mens stortingsflertallet i dag kommer til å vedta 75 mill. kr 1,6 milliarder kr jevnt fordelt over fire år er 400 mill. kr i året.

       Eirin Faldet (A) : Inge Myrvoll har lang fartstid i samferdselskomiteen, og jeg har lyst til å gi representanten Myrvoll ros for at han er konsekvent i sin satsing på jernbane. I motsetning til andre partier som ønsker å fremstå med miljøprofil, følger i alle fall SV opp det de snakker om når det gjelder jernbane.

       Vi kommer fra ulike deler av landet. I mitt distrikt, i likhet med distriktet til representanten Inge Myrvoll, er faktisk bilen et nødvendig gode.

       Jeg har lyst til å spørre representanten Myrvoll: Hva er egentlig SVs reelle holdning til bilismen? Ser representanten Myrvoll på bilen og på veier i distriktene som noe han aller nådigst kan gi til i forbindelse med rassikring, eller har han faktisk et bankende hjerte også for bilen i Distrikts-Norge?

Inge Myrvoll (SV) : Jeg takker for rosen, det gjør alltid godt!

       Jeg satt i formiddag og leste mitt første innlegg i en budsjettdebatt om samferdsel i 1989 og fant ut at allerede den gangen sloss jeg litt for jernbanen, men den gangen var det veldig få i Stortinget som gjorde det. Det er blitt litt bedre etter hvert, sjøl om dagen i dag er et lite tilbakeskritt.

       Om jeg har et bankende hjerte for bil? Nei, ikke akkurat et bankende hjerte. En kan si den er et nødvendig gode eller et nødvendig onde, men nødvendig er den i alle fall. Og da tenker jeg sånn: Hvordan skal vi begrense bilbruken der det er mulig, og bruke bilen der det er helt nødvendig? Da sier jeg at vi satser kollektivt i sentrale strøk og bygger ut jernbanen - reduserer altså veiinvesteringer parallelt med utbygging av jernbanen. Jeg ser ikke noen grunn til at veien skal prøve å konkurrere ut jernbanen. Jeg vil ha størst mulig trafikkoverføring, og da skjærer SV brutalt ned på investeringene til E6 i Østfold og E18 i Vestfold, vi går mot Oslofjordforbindelsen og vi kutter rått, hardt og nødvendig. Så har vi faktisk flyttet disse pengene til distriktene. I vegplanen i vår hadde vi mer penger til veger i distriktene enn Arbeiderpartiet, fordi vi var så pass brutale i sentrale strøk. Så jeg føler at det er konsekvens. Det er mange plasser det ikke går tog, og det er mange plasser det ville være urasjonelt om det gikk en buss hvert kvarter. Tomme

       busser er ikke god miljøpolitikk. Med andre ord, vi satser skikkelig kollektivt der det er mulig, og bruker bilen der hvor det er det beste og kanskje eneste tilbudet.

       Vi trur at å utbedre veger er veldig fornuftig. Det kan også være fornuftig å bygge en og annen bru og en og annen tunnel, det er ikke det, men det er ikke sikkert vi skal bygge alle som man ønsker omkring i landet. Vi må kanskje prioritere og si nei til noen også. Da har vi valgt hvor vi sier nei, og hvor vi sier ja.

Christopher Stensaker (Frp) : Representanten Myrvoll snakker varmt om jernbanen og å bruke ressurser på den. Han og SV glemmer helt vårt vidstrakte land med skrikende behov for veier og fast veidekke. Særlig for tømmertransport og slike tunge laster mangler vi veier som tåler ti tonns akseltrykk mange steder.

       Men veier har nærmest blitt et fy-ord for SV. De har den merkelige forestillingen at flere og bedre veier gir flere biler og mer forurensning. Selv SV bør skjønne at bedre fremkommelighet også gir mindre forurensning, som SV er opptatt av. Mitt spørsmål til representanten Myrvoll blir da: Hva vil egentlig SV konkret gjøre for å bedre veinettet i Norge?

Inge Myrvoll (SV) : Jeg har veldig ofte problemer med partier og representanter som ikke leser det vi skriver, og ikke hører hva vi sier. Da er det klart at vi får de samme spørsmålene mange ganger.

       For det første: Når det gjelder jernbane, sier vi at det er et satsingsområde. Vi setter inn det meste av våre investeringer der hvor vi ser at de kan ha størst effekt. Nå hørte jeg Fremskrittspartiet tidligere i dag snakke om de sentrale strøkene, der ville de ha jernbane. Men når jeg vil ha det samme, er det av miljøpolitiske grunner, ikke økonomiske. Det er faktisk ikke sånn at nærtrafikken rundt Oslo er god butikk. Det er dit den største delen av offentlige kjøp går. Og jo mer vi setter inn og kjøper nye sett for å ta trafikken i rushtida, jo mer må kanskje det offentlige kjøpe. Men samfunnsøkonomisk er det fornuftig, og miljøpolitisk er det veldig fornuftig. Med andre ord: Slik tenker vi.

       Det som overrasker meg mest med Fremskrittspartiet, er at Gjøvikbanen for dem har en slik spesiell rolle. Det er bra med Gjøvikbanen, men noen god butikk kan det ikke være. Men det kan hende at noen i Fremskrittspartiets stortingsgruppe har adresse der oppe.

       Så til veger: Jeg svarte representanten Faldet at vi prioriterer hvor vi skal bygge veger, og vi mener at vi ikke skal bygge masse nye veger og lage de store byene om til store trafikkmaskiner. Kanskje ble det da bedre fremkommelighet, og så ble det plass til enda flere biler. Så køer det seg opp igjen, så må vi investere på nytt igjen, og så har vi laget et enormt miljøproblem. Vi har forurensninga, vi har støyen, vi har trafikksikkerheten - alt sammen. Der satser vi kollektivt, og så investerer vi i veger der hvor vi har smale, svingete, rasutsatte veger, der folk kanskje har dårlig framkommelighet, vinterstengte fjelloverganger osv. Derfor bruker vi ikke å velge etter nytte-kost. Vi bruker sunt omdømme og finner ut hvor man trenger investeringene, og hvor man kan satse på alternative transportformer. Det er SVs samferdselspolitikk og har vært det i masser av år, sikkert før min tid på Stortinget. Jeg tror Hanna Kvanmo gjorde det samme da hun satt i samferdselskomiteen.

Oddvard Nilsen (H) : Nå har representanten Myrvoll fått mye ros, og det skal han faktisk få også fra min side. Det er godt å høre på mennesker som er personlig engasjert i samferdsel. Det trenger vi. Og vi trenger mennesker som er engasjert også på jernbanesiden. Men la meg forsøke å foreta en liten oppsummering av hva representanten Myrvoll og SV har stått for når det gjelder jernbanen i de siste årene. Det er vel slik - hvis jeg ikke husker feil, jeg tar det lille forbeholdet - at SV i vår plusset på jernbanerammen med 7,4 milliarder kr - 7,4 milliarder kr i påplussing. I tillegg var det vel slik at representanten Myrvoll også gikk inn for forlengelse av Nord-Norgebanen i sin tid. Og når man ser på de kostnadene som er kommet når det gjelder Gardermobanen, kan man vel bare ane hvilke kostnader det hadde vært snakk om hvis han hadde fått realisert sin drøm der.

       Representanten Myrvoll har aldri vært den fremste representant i dette huset for å foreslå rasjonaliseringer, effektiviseringer og den slags tiltak innen samferdselssektoren.

       Og så er det slik at representanten Myrvoll også har tatt til orde for en milliard i gjeldssanering - ja faktisk flere milliarder - for Gardermobanen. Ser ikke representanten Myrvoll at totalsummen av alt dette blir hinsides hva som er mulig å bevilge? Og tror ikke representanten Myrvoll at hans muligheter for å nå fram i denne salen ville vært større om det var en større grad av realisme i de forslag han har kommet med? Eller er det faktisk taktikk dette, nemlig å gå så høyt opp på banen at man ikke får tilslutning, for så i neste omgang å være den fremste kritikeren?

       Det er riktig at vi satser ganske sterkt på jernbanen, og når det gjelder de 7,4 milliardene, husker han helt rett.

       Jernbanen i Norge har nesten ikke hatt investeringer siden den ble bygd fram til Bodø i 1962. Det betyr rett og slett at jernbanen både investeringsmessig, vedlikeholdsmessig osv. er helt nedkjørt. Det er faktisk slik at skal vi få den opp og gå, må vi satse. Så kan man diskutere hvor mange strekninger vi skal satse på. For meg er (Myrvoll)

       det slik at når jeg har en strategi for SV og ikke får den vedtatt, så sier jeg liksom ikke at da setter jeg meg på sidelinja! Tvert imot, jeg går inn i konkrete forhandlinger. Jeg har i løpet av åtte år vært i en rekke konkrete forhandlinger på avgrensede områder. Og hvis jeg kan få til 20 mill. kr en plass, sier jeg: Ja, ja, det var nå det jeg fikk til i år.

       Da vi dannet NSB BA, var det viktigste bidraget mitt i den prosessen å prøve å styrke NSBs egenkapital med 400 mill. kr. Det er ikke slik for SV at hvis ikke vi får gjennom SVs jernbanepolitikk, melder vi oss ut av virkeligheten. Vi gjør ikke det. Men for hver bit vi får realisert, sier vi: Det var et steg i rett retning. Kanskje får man noe på sporet, om man ikke får hele den norske jernbanen på sporet.

       Når det gjelder en videreføring av Nordlandsbanen til en Nord-Norgebane, sier vi rett nok i denne 10-årsplanen: Oppstart i slutten av 10-årsplanen. Så da får vi komme tilbake til det. Det blir iallfall ikke aktuelt i de fire første åra, for da har vi så mange store, tunge prosjekt vi vil ha realisert der hvor vi har jernbane, og så får vi komme tilbake til planen i 1906-07 hvis vi er her da, Oddvard Nilsen og jeg.

       Innafor desse rammene har sentrumspartia fått til nokre omprioriteringar som gir viktige signal om den politikken denne regjeringa vil føra.

       I forhold til Gul bok frå regjeringa Jagland aukar sentrumspartia satsinga på jernbane med ca 100 mill. kr, fordelt på vedlikehald og investeringar. Sjølv om vi i Venstre gjerne skulle sett eit høgare tal, går det iallfall den rette vegen. Og det kan vera grunn til å minna om det på ein dag då jernbanetilsette streikar, at det budsjettet som blir vedteke, er betre enn det arbeidarpartiregjeringa fremja.

       På eit anna område har sentrumspartia prioritert miljøet. Det gjeld kollektivtiltaka i byane, der det er plussa på 15 mill. kr.

       Det viktigaste prinsippet ein kan sjå i omprioriteringane til sentrumspartia, gjeld vedlikehald. I fleire år har det vore for små løyvingar til heilt nødvendig arbeid. På vegsida er etterslepet på 1,5 milliardar kr ved inngangen til 1998. På jernbanesida er det eit etterslep på 3 milliardar kr. Og dei som ikkje ser kor nødvendig dette er, må eg spørja: Har ein gløymt alle køyreleidningane som dett ned? Har ein gløymt alle togforseinkingane på grunn av dårleg vedlikehald? Ja, Schjøtt-Pedersen sa òg i sitt innlegg at det var viktig « å øke sikkerheten, øke punktligheten ».

       Og når me skal redusera piggdekkbruken, må me ikkje då halda køyrebanen i god stand gjennom vinterhalvåret?

       Det overraskar meg at Arbeidarpartiet ikkje er med på å auka løyvingane her. Ja, Arbeidarpartiet tillèt seg faktisk å føreslå endå mindre til vedlikehald enn Jagland-regjeringa gjorde framlegg om. Kor er den ansvarlege haldninga?

       Det er ei anna sak som har stått mykje i fokus. Arbeidarpartiet seier dei har auka løyvingane til krengjetogsatsing. Men kor har dei henta pengane frå? Dei har henta mange av pengane frå same togsatsing. Heilt nødvendig vedlikehaldsarbeid for å leggja til rette for krengjetog blir kutta bort, til saman 90 mill. kr. Og Arbeidarpartiet kuttar Nye Nationaltheatret stasjon med 30 mill. kr. Skal krengjetoga bruka trikkeskjenene gjennom Oslo sentrum? Eller er det ikkje slik at Nye Nationaltheatret stasjon er ei nødvendig investering også for krengjetoga?

       Kor er logikken? Eg har ikkje anna svar enn at Arbeidarpartiet driv eit spel for galleriet. Særleg ille blir det når nestleiaren i Arbeidarpartiet brukar denne såkalte krengjetogsatsinga som argument i klimadebatten. Som småbarnsmor er eg vand med mange usaklege diskusjonar med avkomet, men dette overgår det meste.

       Representanten Schjøtt-Pedersen ber om ein handlingsplan for krengjetoginvestering på 1,6 milliardar kr, men vil sjølv berre bruka 1 milliard kr - eller? Så hevdar Arbeidarpartiet at dei har flytt midlar frå veg til bane. Ja, det er rett at nokre kroner er flytt frå veg til bane i forhold til sentrumspartia sitt forslag. Men kva slags midlar er det Arbeidarpartiet ville ta beslag i? Dei har føreslått å kutta 30 mill. kr frå løyvinga til rassikring. Er det dette som er prioritering til fordel for miljø? Nei, det er ei nedprioritering av liv og helse.

       Berre dei som har ein kvardag med rasfarlege vegar, veit kva for ei belastning dette er for eit heilt lokalsamfunn. Det fører m.a. til at ungdomen flyttar heimafrå tidlegare enn nødvendig for å sleppa den daglege belastninga med skuleskyss. Det fører til svekt næringsutvikling på utkantstader fordi vegane ikkje er trygge nok. Korleis kan Arbeidarpartiet suverent oversjå denne nødvendige løyvinga og samtidig skryta av krengjetog? Heldigvis får ikkje Arbeidarpartiet fleirtal for å kutta i rassikringsmidlane.

       Vi ser ei regjering som vil byggja solid bit for bit, og som gjer ting i rett rekkjefølgje. Då syter ein for at investeringane ikkje går ut over nødvendig vedlikehald. Det er god forvaltning, og det er god miljøpolitikk.

       Til slutt: Ved behandlinga av Norsk veg- og vegtrafikkplan i vår fekk fylkespolitikarane fullmakt til å prioritera innafor nødvendige løyvingar til riksvegar. Difor har samferdselskomiteen halde seg unna å seia noko om riksveginvesteringane. Det finst enkelte prosjekt, bl.a vegutbygging i Todalen i Møre og Romsdal, om Stortinget har prioritert opp, kanskje i forhold til fylkespolitikarane, og signalisert at dei vil prioritera med nødvendige midlar. Eg håpar at fylkespolitikarane våre, innafor dei økonomiske rammene dei får, prioriterer desse prosjekta. For når me som stortingspolitikarar har gitt fylkespolitikarane denne oppgåva, må me halda fingrane av fatet.

       Det står videre:

       « Hun påpeker imidlertid at dette ikke er noe løfte om bevilgninger for å tilpasse dagens skinnegang til fremtidens krengetog ».

       Spørsmålet mitt til representanten Vihovde blir: Hva mener Venstre med denne uttalelsen, og hvor finner vi det forslaget Vihovde bebudet?

       Videre: I Venstres samferdselsprogram står det følgende:

       « En vesentlig del av veimidlene i norsk vei- og veitrafikkplan bør overføres til jernbanen. »

       Mitt spørsmål blir da: Føler Venstre at den politikken er ivaretatt med den samferdselspolitikken som Regjeringa nå fører?

May Britt Vihovde (V) : Eg går ut frå at òg representanten Gunn Olsen ofte har vore feilsitert i media. Det eg sa i samtalen med Aftenposten, var at me ville fremja forslag i budsjettet om ei krengjetogtilpassing, men eg sa ingen ting om kva som ville skje i 1999 når det galdt pengar. Men eg sa at vårt mål - og det er fleire representantar frå sentrumspartia som har sagt det i dag - er å få inn midlar til krengjetoginvestering dei neste åra.

       Det forslaget til samferdselsbudsjett som er lagt fram frå sentrumsregjeringa, er eit rett steg, og det er heilt i tråd med Venstre sitt program, der det står at me ønskjer å prioritera investering i og vedlikehald av jernbanen. Det er eit mykje betre budsjettforslag enn det Arbeiderpartiet la fram. Så eg føler meg heilt komfortabel med at dette er i rett retning, i tråd med Venstre sitt program.

Lodve Solholm (Frp) : No har eg prøvd i denne debatten å lytte til Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som dannar denne regjeringa, og som ved behandlinga av vegplanen i vår lanserte ideen om at ein skulle auka løyvingane med 5 milliardar kr. Eg fekk ikkje noko svar av Senterpartiet, og Kristeleg Folkeparti gav heller ikkje noko teikn til korleis det skulle bli framover. Det vi veit, er at vi no får eit budsjett som er auka med 90 mill. kr. Då står det igjen over 5 milliardar kr som skal fordelast på dei fire neste åra. Sidan eg ikkje fekk svar frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, set eg no min lit til det partiet som har programfesta offentlegheit og openheit i forvaltninga. 5 milliardar kr vil seie 1,25 milliardar kr pr. år dersom vi fordeler det. Eg har ei viss forståing for at ein kanskje trappar opp, men likevel.

       Representanten Vihovde sa i sitt svar at ho ikkje hadde sagt noko til Aftenposten om budsjettet for 1999, men no skal ho få høve til å svare i Stortinget: Kor mykje pengar kan vi vente at Regjeringa og regjeringspartia vil legge inn på vegsektoren i 1999 eller eventuelt ved revidert nasjonalbudsjett? Eller er det slik som eg sa i stad, som eg heller ikkje fekk noko svar på, at ein ventar med heile potten fram til 2001, for då er det val? - Det politiske minnet er som kjent litt over tre månader i dette landet.

May Britt Vihovde (V) : Venstre har sine ambisjonar, og dei var me heilt opne om, og dei gjekk me ut offentleg med. Eg har registrert - og det er eg veldig glad for - at Framstegspartiet òg har sett at den satsinga sentrumsregjeringa vil ha, er betre enn det arbeidarpartiregjeringa ville ha. Difor har dei støtta oss i våre vegval og den rette kursen.

       Me har som mål - og det er det fleire som har innsett - å få opp løyvingane. Eg vil ikkje stå her og lova kva ein vil koma fram til i budsjettet for 1999. Men dess lenger denne Regjeringa får sitja, dess større sjanse er det for at det kjem meir pengar, og så får me håpa på støtte frå Framstegspartiet ved seinare budsjettbehandlinger.

Ole Johs Brunæs (H) : Mye er ugjort i samferdselspolitikken, sa May Britt Vihovde. Det er jeg hjertens enig med henne i - det kan se ut som det fortsatt vil være mye ugjort. Venstre og Høyre har mange sammenfallende holdninger til næringslivet og til næringslivets rammebetingelser.

       En viktig forutsetning for sysselsetting og næringsliv er at fremkommeligheten er til stede, og at infrastrukturen kommer på plass. Venstres regjeringskolleger fortalte velgerne i juni at de ville øke veibevilgningene langt utover Arbeiderpartiets forslag. Jeg kan nevne støtten til fylkesveiene på 500 mill. kr - det er blitt 30 mill. kr. I Hordaland hadde man et forslag om å øke bevilgningene til stamveiene med 420 mill. kr og øvrige riksveier med 100 mill. kr. Er Vihovde fornøyd med det forslaget som ligger der for 1998? Er hun fornøyd med økningen i tilskuddet til fylkesveiene, at bevilgningene økes med 10 mill. kr? Er hun fornøyd med bevilgningene til rassikringstiltak i Hardanger? Og til slutt: Hva vil Vihovde gjøre for å rette opp dette dårlige startgrunnlaget?

       Jeg vil igjen minne om at de to store prosjektene som Regjeringen har fått igjennom, for 1999 vil medføre meget store kostnader, som samferdselsmidlene da skal settes opp mot.

May Britt Vihovde (V) : Når det gjeld det Høgre i valkampen kalla luftslott, er ein komen nesten ned på beina, og det viser at det går den rette vegen. Eg må tilstå at eg godt kunne tenkt meg meir pengar til det Brunæs no nemnde, spesielt rassikring. Men den økonomiske politikken som Høgre òg har vore med og sett rammene for, vil ein ikkje ha høve til å auka rammene spesielt no. Men vi er på rett veg.

       Så nemnde Brunæs ein del av det som det no er eit fleirtal for i Stortinget, bl.a kontantstøtta og auken i tilskottet til minstepensjonistane. Då vil eg minna Høgre om at dei faktisk er med i det fleirtalet. Så får me jobba for å sjå om me kan få auka rammene til samferdselen, for å få uppfylt dei lovnadene som sentrumspartia og Høgre har vore med på. Det er iallfall mitt mål.

Presidenten:

       Replikkordskiftet er omme.

Sverre Myrli (A) : I heile etterkrigstida har det totale transportvolumet i Norge hatt en voldsom vekst. Nye arbeids- og bosettingsmønstre og ny livsstil, med stadig økende velstandsutvikling, gjør at vi alle sammen reiser mye mer enn før - både i arbeid og på fritida. De kollektive transportmidlene tog, buss og båt har omtrent ikke tatt noe av denne veksten. Det er først og fremst privatbilismen som har tatt veksten, og her har veksten til gjengjeld nærmest vært enorm.

       For Arbeiderpartiet er det viktig å se det totale transportmønsteret i sammenheng. Det var også utgangspunktet for de viktigste sektorplanene innenfor samferdsel som regjeringa Jagland la fram i vår. Noen av målsettingene var å samordne de ulike transportformene bedre og å føre en todelt samferdselspolitikk, én for byer og tettsteder og én for Distrikts-Norge.

       Ei anna viktig målsetting var at kollektive transportmidler skulle ta en større andel av den veksten vi har hatt i biltrafikken. For å få til dette, er det viktig å satse på jernbanen i, rundt og mellom de største byene i landet. Det var derfor særdeles positivt at så å si et samlet storting ved behandlinga av Norsk jernbaneplan i juni var enig med den daværende regjeringa i å innføre såkalte krengetog på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen. Det uenigheten da dreide seg om, var altså ikke om disse togene skulle innføres eller ei, men om hvor raskt togene skulle innføres.

       Arbeiderpartiet mente det var realistisk å bruke fem-seks år på å ruste opp disse banene for å få effekten av krengetogene, og gikk inn for å bruke 1 milliard kr de kommende fire åra, og resten - altså 600 mill. kr - de påfølgende åra. Dette var ikke nok for stortingsflertallet. De ville bruke hele beløpet på fire år, og flertallet her i salen, bestående av SV, sentrumspartiene og Høyre, vedtok altså å bruke 600 mill. kr utover den daværende regjeringas forslag de fire neste åra.

       Ettersom jeg fulgte debatten her i salen, kan jeg trygt si: Det var ikke måte på hvilke harde utfall stortingsflertallet kom med fordi Arbeiderpartiet ikke kunne være med på denne påplussinga. Maken til angrep ved behandlinga av både vegplanen og jernbaneplanen skal en jammen lete lenge etter. Arbeiderpartiet sine debattanter etterlyste den gangen svar på hvor pengene skulle tas fra, og om det faktisk var realisme i forslagene, eller om det bare var et ledd i den forestående valgkampen. I høst har vi fått svar på dette.

       Arbeiderpartiets medlemmer i samferdselskomiteen har ved behandlinga av statsbudsjettet i høst prioritert å bruke mer penger på jernbanen. Dette har vi fått til fordi vi altså strekker noe på bevilgningene til omstruktureringa i Posten og på vegsida. Vi foreslår derfor å øke bevilgningene til dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen med 66 mill. kr, til totalt 260 mill. kr, for å sikre rasjonell framdrift med kontinuerlig anleggsarbeid neste år. I tillegg går vi inn for å øke investeringene til krengetogtiltak med drøye 136 mill. kr, fra 75 mill. kr til totalt nesten 212 mill. kr. Verken Høyre eller sentrumspartiene vil være med på dette. Partiene som i juni kritiserte Arbeiderpartiet nord og ned for å bruke for lite penger på jernbanen, vil i desember ikke være med når Arbeiderpartiet foreslår å øke investeringene.

       Jeg må få lov til å spørre: Hva er så forskjellig fra behandlinga av jernbaneplanen og fram til i dag? Antakelig er den eneste forskjellen at noen av partiene har kommet i regjeringsposisjon, og at disse partiene, også i samferdselskomiteen, valgte å inngå forlik med Høyre og Fremskrittspartiet. En trenger ikke å være særlig god i politisk analyse for å skjønne at slike forlik sjelden er til det beste for jernbanen. Det er lett å registrere at det er stor forskjell på hva partiene sa tre måneder før valget og hva de sier tre måneder etter valget.

       Styret i NSB avventet bestillinga av krengetogene til etter Stortingets behandling av jernbaneplanen. Arbeiderpartiet sine talsmenn advarte NSB mot å tru på løftene. Ja, forgjengeren min, Johan M Nyland, uttalte til og med at NSB tar en pokersjanse hvis selskapet satser på at det er flertall for ekstrabevilgninger til krengetog på statsbudsjettet for 1998.

       Samtidig må jeg også si at jeg har forståelse for at NSB etter debatten og avstemminga skreiv under kontrakten med leverandøren. Det var nemlig ikke bare i fine verbale formuleringer og i vennligsinnede merknader flertallet gikk inn for påplussinga. Nei, det ble faktisk fattet et eget vedtak i Stortinget - og vedtak i Stortinget burde være til å stole på, iallfall fem-seks måneder etter at de er fattet. Både den administrerende direktøren og styrelederen i NSB fulgte debatten her i salen og fikk helt klare løfter fra flertallet.

       Jeg kan ikke annet enn, som Schjøtt-Pedersen også gjorde, å sitere Høyres Thorhild Widvey fra debatten om jernbaneplanen i et replikkordskifte med Johan M Nyland. Hun sa at Stortinget

« kan ... regne med Høyre. NSB kan regne med Høyre, vi skal finne de 600 mill. kr som skal til for å få dette til ».

       May-Helen Molvær Grimstad fra Kristelig Folkeparti fulgte opp med å si: « Vi vil kvart år jobbe for å få inndekking for dette. »

Og Senterpartiets Magnus Stangeland la til:

       « Men eg går ut frå og har tillit til at når seriøse parti som dannar fleirtal i komiteen og kanskje også fleirtal her i Stortinget, går inn for prosjekt, vil dei finna ei løysing når det gjeld finansieringa. »

       Det var da og « itte » nå!

       En skulle kanskje tru at Arbeiderpartiet i dag er fulle av skadefryd, og at vi går rundt og nynner på Øystein Sunde si strofe: « Hva var det jeg sa? » Men situasjonen er for alvorlig til å kunne koste på seg slikt.

       NSB har bestilt togene i god tru om at vedtak i Stortinget følges opp. Derfor er det også oppsiktsvekkende når lederen av samferdselskomiteen i Dagens Næringsliv på fredag sier at han « vil ha milliardsatsingen på krengetog vurdert på nytt », og ber om at Samferdselsdepartementet kvalitetssikrer nytte-kost-tallene for krengetogprosjektet.

       Hva i all verden er dette? Det sier seg jo sjøl at krengetogsatsinga er ei lønnsom satsing. Disse togene skal gå uten ei eneste krone i driftstilskudd fra staten. Og hvorfor gikk Høyre i juni med brask og bram inn for prosjektet, og attpåtil ville bruke mer penger enn det som var foreslått, hvis de var usikker på hele prosjektet? Det var ikke akkurat usikkerhet og upresise løfter som preget Høyre sine debattanter her i salen den 13. juni.

       Etter at jeg i et replikkordskifte i stad ikke fikk noe ordentlig svar fra komitelederen, kan ikke dette utspillet være noe annet enn unnamanøvrer og bortforklaringer på hvorfor de nå ikke er villig til å stille opp med penger.

       I sommer ble det altså pratet om pokerspill. Jeg vil følge opp i samme sjargongen og si at resultatet av den manglende viljen til å følge opp svulstige valgløfter kan bli et gedigent svarteperspill hvor NSB blir sittende igjen med svarteper. Da bør vi også tenke over at det er staten, og til sjuende og siste dette huset, som er NSB sine ansvarlige eiere. Kanskje enden på visa, eller rettere sagt kortkula, blir at det er her selve svarteper havner.

       De tusenvis som reiser med jernbanen hver eneste dag, og alle de ansatte i NSB og Jernbaneverket som har gjennomgått omfattende omstillinger i sitt daglige arbeid, ble før ferien lovet milliardpåplussinger til jernbanen. I dag framstår det som skulle bli til storsatsing, som valgbløff, og det som skulle bli til « krenging » fra flertallet, som krenking.

       Det er milevis mellom løftene ved behandlinga av vegplanen og jernbaneplanen og til det som blir realitetene i neste års statsbudsjett. Bare ved vegplanbehandlinga lovte Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti 5,3 milliarder i tillegg - og jeg understreker i tillegg - til det Arbeiderpartiet gikk inn for, bare på veginvesteringer de neste fire åra.

       I Bondevik-regjeringas forslag og i forliket er bevilgningene til veginvesteringer økt med 10 mill. kr - jeg gjentar 10 mill. kr - neste år. Med denne takta vil det ta ikke mindre enn 530 år å innfri løftene fra i vår - og det bare på vegsida!

       Det kan sannelig komme godt med å tru på det evige liv.

Steinar Bastesen (TF) : Da det er en stor og viktig sak vi skal debattere, beklager jeg selvfølgelig at taletiden er bare 5 minutter. Jeg skulle iallfall ha hatt en time hvis jeg skulle sagt alt jeg hadde lyst til å si.

       Fiskeridepartementets budsjett vedrørende kystadministrasjon er et viktig budsjett. Sjøtransport er en ikke prioritert transportform i samfunnet, i sterk kontrast til den debatten vi har gående om piggdekkavgift samt forurensning og støy.

       En dansk forskergruppe, Group 2000, konkluderer med at sjøtransport kommer best ut av alle transportmidler når det gjelder miljøvennlighet. For å sikre gode transportmuligheter på havet er sjøkart viktig, og jeg er enig i merknaden til Fremskrittspartiet om elektroniske kart. Men en viktig forutsetning for elektroniske kart er at de originale kart og data er korrekte. Det er ikke tilfellet i dag. Det trengs en massiv opptrapping av kartleggingen av kysten og våre havområder for at man fullt ut skal kunne nyttiggjøre seg de elektroniske kartene. I dag viser det seg at posisjoner kan være mer enn 100 meter feil med de moderne navigasjonssystemene vi har, i forhold til det kartene viser. Kartlegging av kysten og våre havområder ligger under Miljøverndepartementet, og jeg ber Fremskrittspartiet og øvrige medlemmer i miljøkomiteen være obs på dette når denne saken skal behandles i komiteen.

       Når det gjelder navigasjon, kan jeg ikke unngå å nevne at ved Loran C-stasjonen i Bø i Vesterålen er det opprettet et midlertidig kontrollsenter for å sørge for at det er korrekte signaler som sendes ut. Stortinget har vedtatt at kontrollen skal overføres til NELS og flyttes til Frankrike. Vernepliktige soldater i Frankrike skal overvåke systemene. Utstyret er levert fra USA, og hittil har de ikke fått det til å fungere. Komiteens merknad om at departementet vurderer å opprette en permanent kontrollstasjon i Bø, er god, helt rett og rimelig. For mellom 1,5 og 2 mill. kr kan de ansatte på stasjonen bygge ut et fullgodt system. Det er mye billigere for Norge enn å måtte betale andeler i et utstyr fra januar 1995 som fremdeles ikke fungerer. Ved å gjøre Bø om fra et midlertidig til et permanent kontrollsenter bevarer vi full nasjonal kontroll over et særdeles viktig navigasjonssystem som et godt alternativ til GPS-systemet, som er kontrollert av USA, og der signalene blir forandret i en krigssituasjon, jf. Golf-krigen.

       Jeg kan ikke nå heller, ettersom det er samferdselsdebatt, unngå å nevne Posten. Det må være feil når det framgår av innstillingen at det er 1,5 % forbedring i framsendelse av A-post. De erfaringer vi har i distriktene, er at tilbudet er blitt dårligere generelt, og det står i klar kontrast til de forutsetningene som ble lagt til grunn da Stortinget vedtok omorganiseringen av Posten. Jeg ser fram til den konsekvensanalysen jeg har foreslått i et Dok.nr.8-forslag.,

       Likeså ser jeg fram til at Samferdselsdepartementet lager et regelverk som i særlige tilfeller ser bort fra det ensidige befolkningsgrunnlaget, til fordel for verdiskaping og næringsaktivitet. Det gjelder både rutegående ferjer, båter, biler og tog samt postombæringen i distriktene.

       Videre har jeg merket meg komiteens anmerkninger når det gjelder Widerøes kapasitetsproblemer på Helgeland, og spesielt på rutene sørover. Det er et faktum at trafikken har økt dramatisk over lufthavnene på Helgeland på grunn av oljevirksomheten etter at Widerøe fikk anbudet. Stortinget har sagt at helikopterbasen skal ligge i Brønnøysund og forsyningsbasen i Sandnessjøen. Det hender ganske ofte at helikoptrene fra Norne går direkte til Værnes med passasjerer fordi det ikke er setekapasitet ut fra Brønnøysund, med de konsekvenser dette medfører for helikopterbasen i Brønnøysund. Samferdselsdepartementet må reforhandle denne avtalen med Widerøe.

       Så til slutt: Det er et tankekors - det sier jeg ikke for å hetse noen, men det er et faktum - at i brutto nasjonalprodukt stilles inntekter og utgifter likt. Til sammenlikning kan jeg ikke unnlate å si at Forsvarsdepartementets budsjett er på 23 milliarder kr. Det er en utgift. Fiskerinæringen eksporterer for 23 milliarder kr. Det er en inntekt til samfunnet. Men for økonomene er dette likestilt, for det er likevekt i brutto nasjonalproduktet. Jeg for min del har alltid opplevd at inntekter er viktigere enn utgifter.

Lodve Solholm (Frp) : Satsing på vegbygging, vegvedlikehald, rassikring, fjordkryssing, i det heile å betre infrastrukturen og kommunikasjonane, er i grunnen å legge til rette for gode rammevilkår for næringslivet. Dette er eit viktig arbeid.

       Vårt land har faktisk ein del konkurransehemmande forhold som i vesentleg grad har si årsak i naturgjevne forhold. Vi har eit langstrakt land, vi har eit grisgrendt land, vi har få menneske, det er eit vinterland, og vi har eit spreitt næringsliv som ligg nær råstofftilgangen og til ein viss grad også nær arbeidskrafta. Men samstundes er vi eit rikt land. No har vi mykje pengar, og Vårherre har gjort det slik at vi kan hauste inn ein god del av desse pengane i framtida. Men vi veit også alle at ein dag vil oljeinntektene våre vere borte, og vi må legge om politikken slik at det blir Fastlands-Noreg som etter kvart må ta over dei byrdene som olje- og gassinntektene i dag ber i samfunnet vårt. Og då er det for meg og også for Framstegspartiet uforståeleg at ein legg fram eit budsjett som i grunnen går ut på berre å flikke på det gamle vi har, i staden for no å bruke desse pengane til å investere i infrastruktur, gode vegar og gode kommunikasjonar. Vi kan ligge i forkant, vi har teknologien, og vi har arbeidskrafta, og vi har no moglegheita til å la Noreg bli eit føregangsland på dette området, slik at når den dagen kjem at Fastlands-Noreg skal bere desse byrdene, ja, då har vi kanskje ordna oss sånn at næringslivet vårt har fått konkurransefortrinn framfor konkurrentane både i innland og utland, slik at dei er betre i stand til å ta på seg dei byrdene som det då blir nødvendig å pålegge dei. Alle parti har jo snakka om at no må vi sette pengar på bok, vi må spare til framtidige generasjoner. Min påstand er at det å bruke pengar no på kommunikasjonar og på i infrastruktur for å legge forholda til rette for at Fastlands-Noreg sitt næringsliv skal kunne ta på seg dei byrdene som oljeinntektene i dag ber, det er nettopp å sette pengar på bok, det er å investere i framtida, det er å spare pengar til framtidige generasjonar. Vi skal jo ha inntekter, og der er eg heilt einig med representanten Bastesen: Vi burde kanskje først og fremst vere opptekne av inntekter, ikkje minst i framtida. Då er det også ufatteleg for meg at ei regjering som har så godt med distriktsrepresentantar - vi har til og med tre frå Møre og Romsdal med statsministeren i spissen - legg fram eit budsjett som etter mitt syn må vere eit svik mot veljarane. Det må vere eit svik mot dei som sette sin lit til desse tre partia som skulle satse 5 milliardar kr dei neste fire åra, no å legge fram eit budsjett på 90 mill. kr - når ein veit at 5 milliardar delt på fire er 1,25 milliardar kr. Då lurer eg på om ein del representantar i Regjeringa har budd for lenge i Oslo til å føle kva kjensler som no grip om seg i Distrikts-Noreg på grunn av dei håplause forholda norsk næringsliv har på transportsida. Då blir det også for meg eit paradoks at vi skal ha desse pengane liggande på is, noko som for mange verkar heilt håplaust. Og eg lurer på om vi får auka rammer fram mot valet. Men det er ein del av oss som nok skal vite å passe på å gjere veljarane merksame på det som dei var lova. Og då må eg berre spørje - fordi det er blitt så lyrisk her i den seinare tida - kva det var som brast så høgt? Jau, det var sentrumspartia sine valløfte.

Statsråd Odd Einar Dørum : Både veibudsjettet og jernbanebudsjettet for 1998 er preget av at betydelig anleggsvirksomhet allerede er i gang. Dette har begrenset handlefriheten både når det gjelder nye investeringstiltak og i forhold til vedlikeholdsinnsatsen. Å spare i vedlikeholdet er å spare seg til fant. Uten en solid vedlikeholdsinnsats tærer vi på investert kapital og kan ikke nå målene om trygg, rask og problemfri transport på både vei og bane. Jeg ser det derfor som viktig fremover at det ikke settes i gang nye anlegg før vi er sikre på at vedlikeholdsnivået er forsvarlig høyt.

       De endringer av samferdselsbudsjettet som sentrumsregjeringen foreslo, var særlig innrettet mot å styrke vedlikeholdet av riksveiene og jernbanens kjørevei. Mange, også vi, skulle gjerne sett at det var rom for enda større satsing her. Endringsforslagene signaliserer likevel en utviklingsretning som vi vil være innstilt på å følge i de kommende år. Jeg er glad for at denne innretningen synes å ha bred tilslutning i denne sal, med støtte fra sentrum og subsidiært fra Høyre og Fremskrittspartiet.

       Den ekstrastyrkingen av banevedlikeholdet som nå er gjort, er i tråd med prioriteringen i Norsk jernbaneplan 1998-2007 og følger Jernbaneverkets egne prioriteringer. Jeg gjør da i den alminnelige folkeopplysningens navn oppmerksom på at jernbanen nå er organisert i to enheter: Jernbaneverket, som har å gjøre med det man kjører på, og NSB BA, som har å gjøre med det man kjører med. Og det er slik at vedlikeholdet av infrastrukturen er avgjørende for driftsstabiliteten i togframføringen. Det vet vel alle vi som har stått på stasjonen en dag kjøreledningen var falt ned og ventet på toget som ikke kom. Det er også slik at utsatt vedlikehold øker sannsynligheten for punktlighetsforstyrrelser og driftsstans. Et godt vedlikeholdt banenett er bl.a en forutsetning for at investeringer i tilrettelegging for krengetogdrift skal få forventet effekt. Og jeg må tilføye at jeg håper vi aldri kommer tilbake til de tilstander vi hadde før 1977, da reiser på Nordlandsbanen nord for Grong bestod av langsgående og tverrgående bevegelser samtidig.

       Regjeringen ønsker å utvikle en jernbaneinfrastruktur som legger forholdene til rette for overføring av trafikk fra vei til bane. NSB BA som trafikkselskap står overfor flere viktige utfordringer som setter krav til infrastrukturen. Dette gjelder bl.a effektivisering av togproduksjonen, nye og mer effektive drifts- og vedlikeholdsrutiner for togmateriell, nye driftsmodeller for togproduksjonen i Østlandsområdet, bl.a som følge av flytogene til Gardermoen, samt planer om innføring av krengetog på fjerntogstrekningene Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen. En grunnleggende forutsetning for at NSB  BA skal kunne gjennomføre en slik omstilling, er at det er en størst mulig driftssikkerhet i eksisterende anlegg. Det er dessuten viktig med en kapasitetsøkning i Østlandsområdet og særlig rundt de største byene.

       Regjeringen har dessuten lagt opp til en forsering av prosjektet Nye Nationaltheatret stasjon, sammenlignet med regjeringen Jaglands opplegg. Prosjektet er en forutsetning for å kunne øke togkapasiteten i Østlandsområdet, og er et viktig tiltak også med tanke på en best mulig utnyttelse av krengetog på fjerntogstrekningene Sørlandsbanen og Bergensbanen, som må gå gjennom Oslo-tunnelen.

       Jeg har merket meg komitemerknaden fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om investeringer i krengetogtiltak og den betydning dette vil ha for bl.a omstillingen av NSB  BA. Jeg kan i den forbindelse bekrefte at Samferdselsdepartementet i brev av 1. desember 1997 har mottatt forslag fra NSB  BA om at selskapet på visse vilkår er villig til å forskuttere 250 mill. kr i 1998 av infrastrukturinvesteringer for tilrettelegging for krengetog. Forslaget vil bli behandlet i Samferdselsdepartementet, og departementet vil komme tilbake til dette så snart som mulig. I revidert nasjonalbudsjett vil vi klargjøre den videre framdrift av krengetogtiltak. I 1998-budsjettet ligger det nå inne 75,3 mill. kr, medregnet sluttbevilgningen til Kjelland omformer på Sørlandsbanen, slik at Jernbaneverket har midler til å igangsette krengetogtiltak i 1998. I forhold til behovet er dette beskjedent, men som jeg har vært inne på tidligere: Uten at vi har på plass et forsvarlig vedlikeholdsnivå, vil verdien av særskilte krengetogtiltak bli redusert.

       Innen vegbudsjettet vurderte denne regjeringen det som særlig viktig å få til en økt satsing på:

       Alle disse områdene er nå blitt styrket i forhold til det opprinnelige budsjettforslag. Også her vil jeg særlig framheve styrkingen av drift og vedlikehold.

       I de senere årene har drift og vedlikehold vært for lavt prioritert, og bevilgningene har bl.a ikke vært tilstrekkelige til å opprettholde veikapitalen. En nødvendig styrking av vedlikeholdsinnsatsen kan ikke utsettes uten at det vil bli svært dyrt når regningen en gang skal betales. Det er normalt god ressursbruk å vedlikeholde det man har, før man investerer i nytt.

       Når det gjelder omfanget av investeringstiltak, vil jeg understreke at denne regjeringen står fast ved Voksenåsen-erklæringen, der det står:

       « Det er store behov innen vegutbygging. En sentrumsregjering vil i arbeidet for videre utbygging av vegnettet i Norge særlig prioritere å bedre standarden på det sekundære riksvegnettet og fylkesvegnettet. Vegstandarden må i mange områder forbedres for å sikre bosettingen og styrke næringslivet. »

       Regjeringspartienes medlemmer i samferdselskomiteen har fulgt opp dette med å si at de tar sikte på at investeringsnivået for veiformål skal opp på det nivået som går fram av flertallsinnstillingen til Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998 - 2007. Jeg er enig i denne målsettingen, og så får vi se nærmere på oppfølgingen i de kommende budsjettforslag.

       Så noen ord til presisering: Et klart flertall i komiteen har valgt å legge ekstrasatsingen på rassikring ut på en egen post for å markere viktigheten av slike tiltak. Regjeringen hadde forutsatt at denne ekstrasatsingen skulle gå til fylkesveier. Et mindretall, sentrumspartiene, uttaler at midlene må kunne nyttes på både fylkesveier og riksveier. Ut fra hva de andre partiene - unntatt Arbeiderpartiet - går inn for vedrørende rassikring, forstår jeg det slik at også disse er enig i at midlene nyttes mer fritt etter hvor behovene for sikring er størst.

       Regjeringen ser det som svært viktig at postservicen opprettholdes i alle deler av landet. Derfor har Regjeringen foreslått å styrke kjøp av posttjenester med 30 mill. kr. Videre er det i 1997-salderingen foreslått å styrke egenkapitalen i Posten med 300 mill. kr, og at det kan brukes bevilgede restruktureringsmidler til sorteringsterminalomstillinger. Dette vil styrke Posten.

       Restruktureringsmidlene til Posten er foreslått redusert med 200 mill. kr i 1998-budsjettet, men en forutsetning er at beløpet blir bevilget i 1999, og Regjeringen vil selvsagt sørge for at dette blir fulgt opp når 1999-budsjettet skal legges fram.

       Jeg finner ellers grunn til å nevne at Postens resultat for 1997 kommer til å ble preget av pensjonsavsetninger som følge av AFP-ordningen. Dette vil kunne påvirke evnen til å betale utbytte i 1998.

       Til slutt vil jeg gjerne si at vårt budsjett er preget av at vi ønsker å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og at innsats både på vei og bane skal skje i riktig rekkefølge, dvs. å forvalte den realkapital vi allerede har opparbeidet oss, og dermed sikre grunnlaget for framdrift på nye prosjekter.

       La meg dermed komme tilbake til det som - med rette - er blitt det store engasjementet, nemlig hva skjer med jernbanen, altså Jernbaneverket og NSB  BA - de to siamesiske tvillinger - som er knyttet sammen i felles organisasjonsstruktur. Her er forholdet følgende: Ett parti, SV, følger konsekvent sin egen linje, mens de i praksis er på siden av de fleste flertallsmuligheter i denne sal. Men linjen er konsekvent. To andre grupperinger: Sentrum, med subsidiær støtte av Høyre og Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet holder seg stort sett innenfor samme ramme, men de disponerer pengene ulikt. Sentrum, med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, velger å styrke jernbanen med livsviktig vedlikehold, fordi dette i seg selv er nødvendig og en forutsetning for effekt av krengetogstiltak. Samtidig velger dette flertallet å legge vekt på å fjerne flaskehalsene i Norges nest største kollektivtrafikkterminal, Nye Nationaltheatret stasjon. Vi synes også det er et poeng at godsprosjektet i Narvik skal belønnes så man får til en godsutvikling i NSB som vi kan være stolt av. Mot dette står Arbeiderpartiets prioritering, som i praksis er en prioritering fra bane til bane og i tillegg noe som tas fra rassikring og riksveivedlikehold.

       Jeg vil si følgende: Det må være viktig at man har et tilfredsstillende vedlikehold, og representanten Myrvoll har helt rett: Sviller, pukk og kjøreledninger er en forutsetning for å kjøre fort med tog - det vet en togglad mann som meg - og derfor må man ha underlaget i orden. Og aldri mer skal brukere i Norge oppleve bevegelser på Nordlandsbanen som man gjorde nord for Grong før 1977, med tvers- og langsgående bevegelser samtidig.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) (fra salen):

       President - en saksopplysning!

Statsråd Odd Einar Dørum (fra salen):

       President - en saksopplysning!

       Sverre Myrli (A) : Noe av det som står igjen så langt etter dagens debatt, er at det reises tvil om sentrumspartiene og Regjeringa står ved løftene fra i vår om påplussinger på 600 mill. kr til krengetoginvesteringer - og jeg gjentar investeringer. Det er noen som har understreket det tidligere i dag.

       Jeg veit at statsråden nå kommer til å svare: vedlikehold, vedlikehold, vedlikehold. Han har lært seg noen slike strofer de siste ukene. Som om det er noe nytt at det trengs vedlikeholdsmidler til jernbanen! I Norsk jernbaneplan og i debatten om planen her i salen er det et av de store poengene at etterslepet i vedlikeholdet på jernbanen er på flere milliarder. Hvis det er nytt for samferdselsministeren, anbefaler jeg at han leser jernbaneplanen og referatet fra debatten her i salen. Diskusjonen ved behandlinga av planen dreide seg om mer til investeringer, og uansett hvordan ministeren nå vrir seg, går Arbeiderpartiet i dag inn for å bruke mer penger på jernbanen enn sentrumspartiene. Enda mer hadde vært bedre. Men historien er at dagens regjeringspartier i vår gav Arbeiderpartiet kjeft så det ljomet, ikke minst statsrådens parti, og her har jeg førstehånds erfaringer. Vårt poeng er: Hvorfor følges ikke dette opp i dag?

       Sentrumspartiene kan ikke engang være med på Arbeiderpartiet og SV sitt forslag om å be Regjeringa legge fram en plan til våren for å følge opp vedtaket om de 1,6 milliardene. Kan statsråden si at dette forslaget er uproblematisk? Eller vil han si at vedtaket ikke skal følges opp?

       Og til slutt: Tirsdag kveld sa samferdselsministeren gang etter gang i NRK at pukk og sviller, pukk og sviller, pukk og sviller må være i orden! Jeg vil bare for ordens skyld informere statsråden om at det er et poeng at det også må være skinner i norsk jernbane.

Statsråd Odd Einar Dørum : Selvfølgelig er jeg klar over viktigheten av vedlikehold. Det er i særdeleshet understreket i Jagland-regjeringens budsjettframlegg, som Arbeiderpartiet i sin saldering har tatt 35 mill. kr av på vedlikeholdsposten for å flytte til driftsinvesteringer. Jeg har ikke villet tenke som Arbeiderpartiet har gjort i denne saken. Jeg har villet legge vedlikeholdet på plass, og så er jeg selvfølgelig klar over at skinnene må henge med, at det skal være noe å kjøre på i tillegg.

       Derfor får jeg gjenta det jeg har sagt: Jeg er selvfølgelig klar over at NSB  BA er under omstilling for å bli en moderne transportbedrift. Det sa jeg her under debatten om Gardermobanen. Jeg vet at krengetogtiltakene er viktige. Derfor sa jeg i mitt innlegg at vi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil komme tilbake for å klargjøre framdriften av disse tiltakene. Derfor skulle også Arbeiderpartiets forslag være helt unødvendig. Jeg sa også at det forslag som er fremmet av styret i NSB  BA, vil bli vurdert i departementet, og vi vil komme tilbake til det så snart som mulig.

       Men la meg få si det slik til representanten Myrli: Vi som har reist med tog i mange år, og som vet at kjøreledninger faller ned, og at tog ikke kommer, kan ikke bli kvitt disse inntrykkene. Og vi vil ikke være med på at man på togsiden gjør det man har gjort på veisiden i mange år, at hver gang man har åpnet en ny veiparsell, salderte man den mot vedlikeholdet, når det er slik at vedlikeholdet er dårlig. Vedlikehold er en nødvendig betingelse for å kunne kjøre krengetog, men det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig. Det tilstrekkelige er å gå inn for krengetogsatsing, og hvordan det skal håndteres, har jeg gjort rede for i mitt tidligere innlegg, og det vil jeg selvfølgelig komme tilbake til på den måten jeg har gjort rede for.

Thore Aksel Nistad (Frp) : Jeg trenger snart ikke å repetere at Fremskrittspartiet vil satse på vei og har det som det primære mål. Når det gjelder NSB, har vi sagt at dersom NSB skal ha den minste grad av troverdighet, må nærtrafikken på Østlandet og rundt Oslo snart fungere.

       Dørum er med i Regjeringen og har stor innflytelse der. Derfor har jeg lyst til å spørre hva han vil prioritere innenfor samferdsel. Jeg har ikke lyst til å høre en lang ønskeliste med drømmer om alle mulige ting de vil ha i tiden fremover. Men hva er Dørums førsteprioriteringer? Vil han stå på lovnadene fra debatten i vår om at det skal satses 5,3 milliarder kr på vei? Eller vil de veimidlene nå forsvinne inn i hullet på Gardermobanen og til krengetog?

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg har selvfølgelig merket meg merknadene fra et flertall i komiteen om målsettingene i tilknytning til både vegplanen og jernbaneplanen. Det er en linje jeg vil prøve å følge så godt jeg kan, men jeg kan ikke her forskuttere framtidige budsjetter.

       Når jeg vil prioritere, vil jeg selvfølgelig først starte med det helt nødvendige. Det helt nødvendige på veisiden - siden det var der representanten Nistad la hovedvekten i sitt innlegg - er rassikring, gule midtstriper og å sørge for at næringslivet i Distrikts-Norge skal slippe veier som dårlig tåler høyt akseltrykk. I By-Norge er det å bekjempe astma- og allergifaktoren, det er å sørge for at kollektivtrafikken kan fungere, og det er å sørge for at det gjelder både den kollektivtransport som drives i kommunal eller fylkeskommunal regi, og jernbanen. Jeg er vel kjent med at NSB  BA må kunne fungere kommersielt der det er mulighet til å gjøre det, og det er på fjerntogstrekningene.

       Jeg har også merket meg kommentarene fra komiteen når det gjelder enkelte stamveistrekninger, og vil selvfølgelig ta med det i mitt videre arbeid.

Oddvard Nilsen (H) : Det fremlagte budsjettet for samferdsel var, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, en skuffelse for Høyre - både Jagland-regjeringens framlegg og også regjeringen Bondeviks framlegg. Begge er langt fra det som vi hadde håpet og trodd på. Nå er statsråd Dørum samferdselsminister i en regjering sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Disse partiene har under behandlingen av de ulike planrammene i dette huset - vei, bane og luft - en samlet påplussing på 9,5 milliarder kr, henholdsvis 8,9 milliarder kr. Det var langt mer enn det Høyre fant muligheter og rom for totalt sett.

       Jeg vet ikke om nåværende statsråd Sponheim - den gang representanten Sponheim - var i denne salen under voteringene. Jeg har ikke hatt mulighet for å sjekke det nå, men alle vet at den samme Sponheim i vår uttalte at han fikk bakoversveis knyttet til en del vedtak i Stortinget. Jeg lurer på om disse bevilgningene knyttet til samferdsel var en av grunnene til at bakoversveisen kom. Men uansett er jo Venstre nå i en regjering med de samme partiene, og mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Føler han seg mer i slekt med Sponheims bakoversveis enn Bondeviks og Lahnsteins voteringsløfter i denne sal?

       Det som er grunnlaget for mitt arbeid i denne sal, er selvfølgelig regjeringen Bondeviks tiltredelseserklæring og det såkalte Voksenåsen-dokumentet. Jeg har gjort rede for viktige signaler i det i det innlegget jeg holdt tidligere. Jeg er selvfølgelig også kjent med saksbehandlingen før jeg kom hit. Jeg var jo ikke her under disse øvelsene som fant sted i juni, men jeg er selvfølgelig kjent med hva som skjedde både når det gjelder vegplan og jernbaneplan, og jeg har kommentert på bakgrunn av merknader som er kommet i komiteen. Jeg vil selvfølgelig også til enhver tid forholde meg til det Stortinget vedtar - det skulle jo bare mangle! Det er slik spillereglene er, og det er slik jeg vil styre. Men jeg avgir ingen andre programerklæringer enn de jeg har gitt i innlegget mitt, og jeg avgir ingen løfter om penger, for jeg har lært meg at i politikk er den som deler ut løfter på galt tidspunkt, definitivt en person som kan kjenne seg igjen i Peer Gynt-skildringen til representanten Myrvoll.

Inge Myrvoll (SV) : Da jeg hørte på samferdselsministeren, tenkte jeg: Hva er igjen av alt fra i vår? Det var noen få millioner kr her og noen der, mens perspektivene i vår lå på et helt annet nivå. Da kom jeg igjen til å tenke på Peer Gynt - han inviterte til det - og det er når Peer Gynt gjør noen refleksjoner over en løk. Da sier han:

« Det var en ustyrtelig mengde lag!

Kommer ikke kjernen snart for en dag?

Nei-Gud om den gjør! Till det innerste indre er alt sammen lag, - bare mindre og mindre. »

       Sånn føler jeg det. Det er ikke noen kjerne. Statsråden sa nettopp at han skulle forholde seg til stortingsvedtak. I vår var det litt diskusjon om dette vedtaket. Daværende samferdselsminister Sissel Rønbeck prøvde å vise til at det er budsjettet som avgjør, og da har jeg følgende sitat fra Aftenposten:

« - Rønbecks uttalelser er provoserende, selv om det formelt sett er riktig at budsjettvedtakene ikke fattes før til høsten, sier Kr.F.s parlamentariske leder, Kjell Magne Bondevik. »

       Han er etterpå blitt statsminister, og har sagt at vedtak er bindende for en regjering. Vi fattet et vedtak om 1,6 milliarder kr i fireårsperioden, og som premiss står det at effekten skal komme snarest mulig. Det betyr i begynnelsen av fireårsperioden 1998-2001. Begynnelsen er 1998 og 1999.

       Da spør jeg: Kommer denne regjeringa til å respektere det vedtaket som de var forslagsstiller til og stemte for, og som ble vedtatt av Stortinget, sånn at krengetogplanen blir gjennomført i perioden, med hovedparten i begynnelsen av perioden, eller er det bare noe man skal forholde seg til og ikke følge?

Statsråd Odd Einar Dørum : Representanten Myrvoll er dyktig i litteraturen, og la meg si at når jeg hører på hans budsjettframlegg, tenker jeg meg at vi begge to sitter på Krøderbanen sammen og tror at det er hovedveien til Bergen. Meningen med å si akkurat det, er at i kampen om pengene får man velge om man er på et sidespor, selv om det er redelig og konsekvent, eller på hovedsporet, hvor kampen om prioriteringene foregår. Jeg har kommentert denne kampen om prioriteringene tidligere. Jeg har sagt hva jeg vil gjøre når det gjelder krengetogene, jeg har kommentert utspillet fra styret i NSB BA, og jeg har sagt at jeg vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett.

       Når det gjelder behandlingen i vår, har jeg vært nødt til å gå inn i den, og det er rett at det er et romertallsvedtak om å satse l,6 milliarder kr. Bak det vedtaket stod det partier som ikke lenger har flertall i denne salen. Representanten Schjøtt-Pedersen har tidligere i dag i sitt innlegg sagt at når Arbeiderpartiet fremmer et forslag om at det skal legges en plan på basis av 1,6 milliarder kr, har han selv opplyst at Arbeiderpartiet styrer etter en plan på 1 milliard kr. Da må jo en statsråd prøve å orientere seg i dette terrenget.

       Jeg vil bare gjenta på nytt: Jeg vet at NSB BA er under omstilling til å bli en moderne transportbedrift. Jeg syns de har gjort kjempestore framskritt både med innsats fra ledelse og ansatte. Jeg vet at krengetogtiltakene er viktige, og jeg kommer til å kjempe for at de skal komme på plass. Men jeg er nødt til å forholde meg til realiteter, og jeg er også nødt til å ta med meg at et av partiene som var med på å saldere forslaget i vår, salderte det mot driftsmidler internt i driften av NSB, og at det til slutt ved den endelige saldering faktisk ikke fantes flertall for noe annet enn Arbeiderpartiets ramme, ved merknader fra Høyres side. Det er den lesning jeg har gjort. Og det er klart at i det landskapet må en statsråd som vil forholde seg til Stortinget, ta dette med seg.

Ola Røtvei (A) : Statsråden sa tidligere i replikkordskiftet at Arbeiderpartiets og SVs forslag er unødvendig. Jeg vil si at det absolutt er nødvendig. Her prøver man å gjøre krengetogsatsingen til et spørsmål om vedlikehold, men det var slett ikke spørsmål om vedlikehold da Jernbaneplanen ble behandlet i vår. Investering i krengetogtiltak innebærer nemlig flere kryssingsspor og sikring av planoverganger, nettopp for å kunne utnytte hastigheten til de nye krengetogene. Og som det er sagt, så er krengetogsatsingen viktig for hele omstillingsprosessen i NSB, altså for alle de ansatte. Det som kanskje ikke har vært nevnt, er nettopp betydningen denne satsingen vil få for godstrafikken - for å få mer gods over på bane.

       Det er et faktum at NSB BA nå er kommet i en alvorlig situasjon på grunn av oppfølgingen av vedtaket som ble truffet her i huset i vår. Derfor må vi alle nå føle ansvar for å få trafikkselskapet ut av den situasjonen det nå er kommet i, og jeg forutsetter derfor at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre nå stemmer for forslaget som SV og Arbeiderpartiet har i innstillingen. Dersom de mot formodning ikke skulle gjøre det, forutsetter jeg at statsråden og Regjeringen er sitt ansvar bevisst, så når de legger fram orienteringen om framdriften, er grunnlaget lagt for at denne krengetogsatsingen skal gjennomføres slik vedtaket la opp til i vår.

Eirin Faldet (A) : Det var ikke mangel på store ord over all elendighet Arbeiderpartiet var skyld i da sentrumspartiene satt i opposisjon. Nei, hvis folk gav sin stemme til bl.a. Senterpartiet i valgkampen, ja da skulle det bli godt å leve i landet. Ingen skulle lenger behøve å tenke på å flytte fra distriktene, ingen skulle behøve å gremmes over dårlige veier eller for den saks skyld vente på nye tog. Ingen glemmer vel oppslaget i alle aviser og i fjernsyn - på alle kanaler - de budsjettkameratene som krysset gata for å demonstrere for hele Norge sin velvilje til å satse på samferdselssektoren - ikke minst på krengetog. Arbeiderpartiet ble ledd av og syntes synd på fordi det lovte for lite. Vi hadde ikke engang fantasi til å gå ut på trappa med vårt budsjett.

       Budsjettkameratene fra i juni kunne ha sunget med Beatles: « We all live in a yellow submarine ». Alle løfter er brutt! Det er vel ingen grunn til å kritisere NSBs styre, Jernbaneforbundet og direktør Ueland for at de trodde på de løfter som ble gitt - det var det faktisk mange av velgerne som gjorde også. Så kan vi vel innrømme at Arbeiderpartiet har bevilget for lite penger til samferdselssektoren - så ærlige er vi, og det skal vi være i Arbeiderpartiet - men så lovte vi da heller ikke mer til alt. Vi har vært ærlige før og etter valget.

       Arbeiderpartiet har satset på eldre og helse først - det er jeg stolt av. Når budsjettsamarbeidet med de borgerlige partiene i komiteen gjorde det mulig for oss å plusse på mer til krengetog, så hadde jeg faktisk trodd at særlig de partiene som har klaget på Arbeiderpartiets miljøpolitikk, hadde støttet oss, men miljøet er det visst heller ikke så farlig med nå. Arbeiderpartiet blir ofte kritisert for at vi valgte å bygge det norske hus - sten for sten - med stø kurs. Det dette samferdselsbudsjettet demonstrerer for all verden, er at Arbeiderpartiet er til å stole på. Vi følger nemlig opp våre lovnader i veg- og vegtrafikkplanen og i jernbanemeldingen. Arbeiderpartiet setter trygghet i høysetet.

       Arbeiderpartiet har også i dette budsjettet prioritert trygghet for passasjerene og trygghet for de ansatte i NSB, og vi har prioritert bedre veger, også for folk i distriktene. Senterpartiets distriktspolitiske retorikk holder ikke. Distriktspolitikk er gode togforbindelser, men også gode veger. Bilen er distriktenes beste venn - uten bilen kan ikke folk bo der de ønsker. I lys av denne erkjennelse vil Arbeiderpartiet også satse på trafikksikkerhet. Vi står sammen med SV om en merknad om obligatorisk glattkjøringsopplæring. Det er en realitet at tunge kjøretøyer er innblandet i mange trafikkulykker uten at førerne av trailerne har noen skyld. Ikke minst er trafikksikkerhet og trafikkopplæring viktig i forbindelse med 6-årsreformen, for små trafikkanter trenger større oppmerksomhet enn voksne.

       Jeg vil derfor henstille til samferdselsministeren å vurdere innføring av obligatorisk glattkjøringskurs for førere av tunge kjøretøy fra hele landet. Opplæring og trening kan hindre ulykker, og i den sammenheng må ingenting være uprøvd. Her vil jeg også slå et slag for motorsporten, der mange unge kan få kyndig opplæring i kontrollerte former og samtidig få dekket behovet for fart og spenning.

       Jeg vil henlede oppmerksomheten på en annen merknad som et flertall i komiteen står sammen om å be samferdselsministeren avklare, nemlig avkastning av produksjonsvirksomheten til vegetaten på 2 %. Det er viktig å ta vare på den ekspertise som finnes i vegetaten, og det er nødvendig at vegetaten gis anledning til å disponere en maskinpark som er i tråd med de krav publikum stiller. Det er ikke tilfredsstillende at de ansatte rundt omkring i distriktene kun disponerer en veghøvel og noen gravemaskiner. Maskinparken til vegetaten er faktisk eldre enn hos private entreprenører. Jeg vil be statsråden se nærmere på dette i revidert nasjonalbudsjett. Dette er nemlig også distriktspolitikk, slik også flytransport er det.

       Det er noe forunderlig at Regjeringen ikke ser at en reduksjon på luftfartsbudsjettet vil medføre en reduksjon av investeringer på stamruteflyplassene, noe som igjen vil ramme kortbaneflyplasser, som betyr så mye for flytransporten i vårt langstrakte land. Jeg trodde i det minste at Høyre og Fremskrittspartiet skjønte dette, men her i huset kan en vel ikke la seg forundre over noe snart.

       Livet er ikke lett for noen, men i denne debatten er det faktisk slik at jeg synes litt synd på sentrumskameratene. For hvor ble det av Senterpartiet? Hvor er omsorgen for distriktene - i praktisk politikk da, vel å merke. Hvor er miljøsatsingen? - Den forsvant visst på et sidespor og der blir den tydeligvis stående en tid. Hvor er tilhengerne av det sjuende bud?

       Jeg sier som Peer Gynt, jeg også:

« Bukk fra luften, bukk fra bunnen

stangedes i samme stunden,

så at skummet om oss klasket.

Ja, der lå vi nå og plasket. »

       I dette bukkerittet er det mange som har blitt med. Hvis sentrumspartiene hadde villet noe med sine mange fagre løfter om å satse på jernbanen, hadde de altså kunnet få dette til - sammen med Arbeiderpartiet. Men igjen ser vi at det er Høyre og Fremskrittspartiet som er de partier Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil samarbeide med. Det må være vanskelig for statsråder fra Senterpartiet som har reist land og strand rundt og beskyldt Arbeiderpartiet for høyredreining, å forklare sine velgere at sentrumspartiene nå er helt og holdent i kloa på Fremskrittspartiet. Dette er det selvsagt ikke bare jeg som reagerer på, men Senterpartiets nestleder, Åse Grønlien Østmoe, er også fortvilet over den politikken som sentrumsregjeringen nå har ført i mange saker. Dette har jeg ikke fra henne direkte, men jeg har lest det i Østlendingen i dag. Det er viktig når en møter seg selv i døra, var det noen som sa, at en drar kjensel på den en møter.

Ole Johs Brunæs (H) : Den første budsjettinnstillingen fra komiteen i denne stortingsperioden møter ikke de presserende behov for infrastrukturløsninger som gjør seg sterkt gjeldene i vårt samfunn. Vi må dessverre konstatere at de visjoner som ble lagt i samferdselsplanene for neste planperiode, ikke er fulgt opp. Vi forventer at Regjeringen innen periodens utløp har til hensikt å nå de mål regjeringspartiene satte i planene.

       Behovene for samferdselstjenester endrer seg i takt med endringene i samfunnet. Det er da viktig at tilbud og avtaler inneholder muligheter for forandringer for å kunne gi befolkningen og næringslivet tilfredsstillende transportmuligheter. Anbudskontrakten for kortbanerutene er et eksempel på at anbudskontrakter og andre avtaler må inneholde elementer av endringsmuligheter når behovene tilsier dette.

       Om knapt ett år åpnes Oslo Lufthavn AS, Gardermoen. Kapasiteten på Fornebu er allerede sprengt og lufthavnen kan ikke håndtere mer trafikk. Stortinget vil senere denne måned bli orientert om utviklingen for Gardermobanen, og vil på denne bakgrunn behandle Regjeringens forslag til tiltak, til eventuelt økonomiske løsninger samt til tiltak for å gjenopprette skadene i Østmarka.

       Selv om avgiftene i luftfarten hører inn under finanskomiteen, vil jeg uttrykke sterk bekymring for utviklingen av seteavgiftene. Det er beklagelig at Regjeringen og Fremskrittspartiet hadde låst disse innen Høyre kom inn i bildet. De økte avgiftene vil føre til vesentlige kostnadsøkninger for de reisende, som må betale ekstraomkostningene ved å betale avgift for ubenyttede seter.

       Stortinget står bak beslutningen om byggingen av Oslo Lufthavn, Gardermoen og Gardermobanen som begge skal leve av inntektene fra virksomhetene. Stortinget og Regjeringen vet at skal disse investeringene kunne betales, er de helt avhengig av stor trafikk og av trafikkvekst. Det er grunn til å bekymre seg over at på den ene side investeres det i enorme samferdselsprosjekter, mens det på den annen side legges klare begrensninger på folks muligheter for å benytte flyreiser.

       Det har lenge vært klart at Luftfartsverkets økonomi ville bli svært stram på grunn av overgangen fra Fornebu til Gardermoen. At Regjeringen så i tillegg kommer med disse avgiftsøkningene, forverrer Luftfartsverkets situasjon. Vi er videre informert om at kapasitetsproblemer bl.a på de viktige stamflyplassene Sola, Værnes og Kirkenes vil føre til redusert kapasitet i forhold til behov.

       Dette sammen med statens kjøp av 26 regionale lufthavner gjør at stamlufthavnenes inntektsmuligheter begrenses ytterligere, noe som er meget uheldig for utviklingen av luftfartstilbudet og dermed for næringslivet og sysselsettingen utover landet.

Dag Terje Andersen (A) : Hver dag her i Stortinget opplever vi nå at den regjeringen som vi har fått - i samarbeid med de andre borgerlige partiene - bryter løfter i forhold til det som ble sagt i valgkampen. På område etter område går sentrumsregjeringen og til dels støttepartiene tilbake på ting som tidligere er lovet. Det skjer på kommunesektoren, det skjer i bistandspolitikken, det skjer på miljøsektoren, det skjer på de fleste områder.

       Noen ganger går det an å ha forståelse for at når så mange partier skal samarbeide, får ikke alle partier igjennom det de ønsker seg først og fremst. Men samferdselssektoren er litt spesiell i den sammenhengen. Her er det nemlig sånn at alle de fem partiene drog land og strand rundt i hele valgkampen og lovet mer penger til veier og til jernbane, til andre samferdselsformål. Det er altså ikke sånn her at noen må gi seg fordi andre partier skal ha et visst gjennomslag. Her var alle partiene enige før valget om at samferdsel hadde de mye mer penger til. Dette foregikk i hvert enkelt fylke. I Vestfold, som jeg kjenner best, var det sånn at den foregående taler, Ole Johs Brunæs, representantene Elsa Skarbøvik fra Kristelig Folkeparti og Per Ove Width fra Fremskrittspartiet og også Senterpartiets førstekandidat i fylket reiste rundt og lovet mer penger til omtrent hver eneste veistump. Spesielt sentrumspartiene var aktive når det gjaldt det. Det tjener Høyre til ære at de tross alt viste noe evne - i en viss grad - til å prioritere og lovet samferdsel mer inndekning. Men det var altså løfter over en lav sko. E18 skulle bygges ut. Jeg vet ikke om noen kom opp i mer enn fire felt gjennom hele fylket i løpet av valgkampen, men i hvert fall skulle det bygges fire felt, og det skulle gjøres fort. Og det skulle ikke være snakk om noen bompengefinansiering, nei dette skulle staten betale.

       Samtidig skulle vi bygge ut jernbanen fort. Vestfold fylke selv har prioritert å få bygd ut jernbanen fort, og det er bakgrunnen for at vi i dag er veldig glad for at samferdselsfraksjonen til Arbeiderpartiet sammen med SV har funnet rom for å foreslå 66 mill. kr til jernbanen gjennom Vestfold. Det har vært mye snakk om pukk, sviller og sånt her i dag, men gjennom Sande er det faktisk slik at det ligger ferdig en trasé der det mangler sviller, og det mangler kjøreledning. Det ser jo unektelig noe « corny » ut at vi bygger slikt i hastverk. Kommunen sørger for å få planene ferdig, folk må flytte ut av husene sine, og så blir det ikke noe mer av det.

       I valgkampen måtte vi forklare hvorfor vi ikke hadde så mye penger til alle gode formål, mens de andre partiene reiste rundt og hadde penger til alt. Så kommer vi altså etter at rammen er vedtatt, i den situasjon at det er mulig å finne noen kroner, og da viser vi at det er nettopp jernbanen vi vil satse på. Men så går de andre partiene bort og stemmer i mot! Det er da jeg syns det er grunn til å minne om det Erik Solheim tok opp i en replikkveksling den dagen det var diskusjon om Norges posisjoner i Kyoto-forhandlingene. Han stilte nemlig spørsmål om det ikke må gå på politikernes troverdighet løs når så mange lover så mye og snur så fort, altså selv på områder der det ville vært flertall på den borgerlige siden hvis de hadde fulgt opp det de sa i valgkampen.

       Erik Solheim hadde en god refleksjon rundt det. Vi har alle et ansvar for at det er noe sammenheng mellom det som blir sagt i en valgkamp, og det som blir resultatet når valget er over. Solheim mente det burde være slik at sentrumspartiene unnskyldte seg i forhold til det som tidligere har blitt sagt mot Arbeiderpartiet og all den kjeften Arbeiderpartiet har fått. Dette gjelder kanskje i enda større grad i samferdselssektoren. Men jeg syns ikke det er noe poeng i at verken statråd, representanter for sentrumspartiene eller for så vidt Høyre og Fremskrittspartiet, som nå sørger for at dette blir vedtatt, ber om unnskyldning overfor Arbeiderpartiet. Det er det ikke noen grunn til. Men det er stor grunn til at de mange, mange velgere som faktisk har trodd at de ved å stemme på sentrum eller høyresiden, skulle få økning i samferdselsbudsjettet, faktisk får en unnskyldning i forhold til at løftene ikke blir holdt.

       Kystforvaltningen er av vital betydning for samfunnene langs hele norskekysten og utgjør nær halvparten av Fiskeridepartementes budsjett. Dette gjelder et forvaltningsområde som bl.a skal ivareta viktige sider ved fiskeri og sjøtransport som havner, farleder, fyrtjenesten og lostjenesten. Regjeringen vektlegger dette arbeidet bl.a for å bedre sikkerheten og for å bidra til bedret effektivitet og kostnadsreduksjoner for våre to maritime næringer.

       Det budsjettet det er flertall for i komiteen, er på 804,6 mill. kr. Dette er en økning på 4,9 mill. kr i forhold til inneværende år. Næringen dekker hele kostnaden ved lostjenesten og deler av fyrtjenesten og trafikksentralene med gebyrer på til sammen i overkant av 350 mill. kr.

       Det første året er resultatet frå fleirtalet det stikk motsette, nemleg ein nedgang på 8 mill. kr, slik som statsråden sa. Er dette nok eit eksempel på at ein har eitt liv i opposisjon og eit anna i posisjon?

       Det andre spørsmålet er: Kan statsråden òg gje oss nokre synspunkt på kva han har tenkt å gjere for å få det til dels antikverte kartverket over norskekysten opp å gå? Med det tempoet vi har i dag, går det både det eine og andre tiåret før vi har eit oppdatert kartverk.

Statsråd Peter Angelsen : Siden salig Ibsen er så flittig sitert fra Stortingets talerstol, skal jeg tillate meg å sitere Alf Prøysen, med en omskrivning: Det er ikke lett å rette opp alle feilene fra i går, og jeg vil tilføye - særlig når andre har gjort dem.

       Oppslagene i media etter at Arbeiderpartiet la fram sitt budsjett, var at Fiskeridepartementet var taperen i budsjettsammenheng - på tross av volumvekst var det nedgang i Fiskeridepartementets budsjett. Det som Regjeringen så som en svakhet, var den fornyelse som skulle skje i fiskeflåten, hvor statlige tilskuddsordninger var tatt bort - kontraheringstilskuddet var borte. I behandlingen av budsjettet måtte man selvfølgelig velge hva man skulle prioritere, og jeg valgte med Regjeringens støtte å prioritere å få inn midler til fornying av fiskeflåten. Så totalt sett har Fiskeridepartementets budsjett fått en tilføring av midler på 85 mill. kr før vi kom til Stortinget for å få til et kompromiss. Det synes jeg er veldig positivt. Nå er det slik at for å få til et kompromiss i Stortinget, måtte man også foreta kutt. For meg så det enklest ut å foreta et kutt på overføringer til kommunene. Det kutt som er gjort på havnesektoren, vil ikke berøre hoveddelen av havneutbyggingen. Både havner og farleder står med samme beløp som det som var lagt fram av regjeringen Jagland. Jeg synes at det kan være å leve med i år. Så får vi se til neste år hva vi eventuelt kan få inn av nye midler for å få løftet havneinvesteringene opp på et nivå i tråd med det som Stortinget har forutsatt.

Christopher Stensaker (Frp) : Statsråd Peter Angelsen var inne på at kystforvaltningen skal ta vare på det området som navnet tilsier. Jeg er faktisk enig i statsrådens betraktninger på dette området, særlig det som har med elektroniske navigasjonshjelpemidler å gjøre, og her er elektroniske sjøkart viktig. Merkelig nok ligger dette området under Miljøverndepartementet, så når det gjelder sjøsikkerhet og navigasjon, får man en fordeling mellom tre departementer, nemlig Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet.

       Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden medvirke til at sjøsikkerhet og navigasjon kommer inn under ett departementet?

Statsråd Peter Angelsen : Jeg mener faktisk jeg svarte på det spørsmålet i min første svarreplikk. Det som er situasjonen, er jo at vi har fått en ny regjering. Den overtok et budsjett og skulle gjennom kort tid foreta en omprioritering innenfor budsjettet. Jeg håper det er forståelse for - jeg regner med det spesielt hos representanten Ole Johs Brunæs, som har såpass lang fartstid bak seg i Stortinget - at en regjering ikke kan snu fullstendig om på budsjettet innenfor en kort periode.

       Så til det som ble sagt om trafikkhavner. Ja, det er klart at samordningen er viktig for å få til effektive trafikkhavner, og det samarbeidet mellom departementene tror jeg nok vi skal få til. Det som kanskje har vært et problem for å få en hurtig utvikling av det planarbeidet som må legges til grunn, er at det vel ikke har vært helt enkelt for alle fylker å prioritere med hensyn til hvilken status som de forskjellige havner skal ha. Men jeg regner med at det arbeidet kanskje vil skyte fart nå når man har fått lengre tid på seg.

       Når det gjelder fiskerihavnene, nevnte jeg at vi ut fra budsjettarbeidet og den korte tiden man har hatt på det, ikke har lagt opp til endringer i den prioriteringen av fiskerihavnene som den forrige regjeringen har gjort. Så det får man komme tilbake til ved en senere anledning.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : La meg først minne statsråden om at Arbeiderpartiet ikke hadde lengre tid til å endre budsjettet i 1990, og at det er fullt mulig å foreta endringer i budsjettet på kort tid. Men at Senterpartiet i dag skulle stille seg bak et forslag om å redusere havneinvesteringene med 8 mill. kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens opplegg, det må jeg si at det hadde jeg aldri trodd. Det overrasker meg, og det overrasker folk langs kysten.

       Arbeiderpartiet la opp til 11 % reell vekst i havneinvesteringene neste år som ledd i en gradvis opptrapping, av den forrige minister tenkt med 20 mill. kr hvert år - 20, 40, 60, 80 - for å oppfylle havneplanen. Nå har altså senterpartiregjeringen kuttet 8 mill. kr i forhold til det. 8 millioner i kutt vil ha et resultat: Noe må reduseres. Det kan skje på to måter, enten ved en noe saktere gjennomføring av de ulike prosjektene, men uten at noen prosjekter samlet sett skyves ut - de må være på listen for 1998 - eller at man skyver ut prosjekter slik at de ikke kommer i gang neste år. Arbeiderpartiet har stilt seg bak prioriteringen av alle anlegg og tilskuddprosjekter som ligger i Kystverkets disponeringsplan.

       Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hvordan ser han for seg at reduksjonen på 8 mill. kr skal foretas? Jeg registrerte at han så for seg at det kunne være aktuelt i 1998 å skyve prosjekter ut i tid. Det prosjektet som, så langt jeg kjenner til, er minst forberedt av de nye prosjektene, er havnen i Melbu.

       Er det slik at fiskeriministeren står her og sier at utbyggingen i Melbu blir utsatt? Hvis det ikke er det han sier, kan han da redegjøre for hvilke anlegg han i så fall mener skal skyves ut?

       Jeg gjentar at Arbeiderpartiet mener at man bør gjennomføre de prosjekter som står i disponeringsplanen. Dersom det blir mindre rammer, mener Arbeiderpartiet subsidiært at framdriften på anleggene eventuelt bør forskyves noe, men at ingen enkeltanlegg bør tas ut.

Statsråd Peter Angelsen : Jeg vil først si at jeg ser det som viktig at man har en helhetlig næringspolitikk, og havnene er en del av en helhetlig transport- og fiskeripolitikk. Vi så det slik i departementet og Regjeringen at det er viktig at næringen blir rasjonalisert og oppdatert, og spesielt fiskeflåten trenger sårt til fornyelse. Vi har en gjennomsnittsalder i den store og mellomstore kystfiskeflåten på 30 år. Innsatsen må settes inn der man mener det er viktigst å foreta seg noe. Derfor har man i budsjettet prioritert å sette inn en innsats når det gjelder fornying av fiskeflåten. Vi har faktisk ikke redusert utbyggingen av havner i forhold til det Jagland-regjeringen har foreslått. Den reduksjonen på 8 mill. kr som vi har foreslått, kommer på posten for tilskudd til kommunale investeringer i havner. Det går helt klart fram av vårt budsjettforslag. Selve utbyggingsaktiviteten når det gjelder havner, er ikke redusert.

       Men jeg vil ta opp en annen sak, og det gjelder at det høsten 1996, våren 1997 og nå i høst oppstod store skader på et par moloer, og de beløp seg til mange millioner kroner. Foreløpige beregninger går ut på at kostnadene vil beløpe seg til over 8 mill., og arbeidene med å reparere disse skadene er satt i gang. Dette er foreløpig finansiert ved et merforbruk på budsjettet for 1997 ved overføring fra 1998. Siden det ikke var avsatt midler til disse reparasjonene i det budsjettet som ble framlagt, er vi nødt til å foreta slike grep. Det innebærer i realiteten at prosjekter som kunne ha vært oppstartet i 1998, må skyves ut i tid. Det er realiteter som for så vidt ikke er nye, men dette med skader på moloer og overforbruk på enkelte anlegg, er noe vi erfaringsmessig har måttet leve med i denne sektoren, og derfor er situasjonen slik.

Inge Myrvoll (SV) : Jeg vil starte med noen få ord om Loran C. Nåværende statsråd var medlem av fiskerikomiteen da saka var oppe til behandling her for en del år siden, da et flertall sa at man ønsket å ha et landbasert navigasjonssystem under nasjonal kontroll. Jeg lurer på om statsråden kan gi noe signal om at han regner med at det midlertidige anlegget i Bø kommer til å bli et permanent anlegg.

       Så over til det som har vært hovedtemaet i replikkordskiftet, nemlig fiskerihavner. Vi har i dag hørt at man har hatt kort tid på seg. Dette har vi hørt før. Men i fjor, forleden år og året før der la Senterpartiet og sentrumspartiene fram alternative budsjetter til regjeringens. Når de kommer i regjering, får de det ikke til, for da har de så kort tid. Var ikke de budsjettene som ble lagt fram i opposisjon, seriøse? Var ikke det en mal man kunne bygge videre på? Er det sånn at det egentlig var en ren spøk? Nå kommer de i posisjon, og da blir det en annen situasjon, da må de ha så mye mer tid.

       Så sier fiskeriministeren at det har vært høststormer, og man har fått skader. Da skulle man tro at logikken skulle tilsi at her må vi sette inn mer og ikke kutte med 8 mill. Hvis man finansierer utbedringen av de nye skader med en reduksjon på 8 mill., så blir det en meget vanskelig politikk å føre.

       Så svarer han med å henvise til dette med kort tid, og det jeg da lurer på, er: Hva kommer han i Regjeringa til å bygge de framtidige budsjettene på? Kommer man til å bygge på det som var Arbeiderpartiets ramme på 850 mill. for fireårsperioden, eller skal man bygge de framtidige budsjettene på det som var overbudet fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet på 1,2 milliarder i fireårsperioden - det tilsvarer 300 mill. i året. I forhold til det er faktisk det budsjettet man nå foreslår, ca 60 % av det årlige budsjett. Så det jeg lurer på, er om det er Arbeiderpartiets ramme eller om det er sentrumsramma fra havneplanen som skal ligge til grunn for de framtidige budsjetter?

Statsråd Peter Angelsen : Jeg må forsøke å gjenta for tredje gang at den reduksjonen på 8 mill. kr som er foreslått fra Regjeringens side, ikke vil berøre anleggssektoren for Havnevesenet. Den vil ikke berøre anleggssektoren for utdyping av farleder. Jeg går ut fra at representanten Myrvoll er klar over det, selv om han retorisk forsøker å plassere de 8 mill. innenfor utbyggingen av fiskerihavner og farleier, men som sagt, slik er det ikke.

       Når det gjelder de framtidige budsjettene, vil vi komme tilbake til det ved neste budsjettframlegg, og jeg vil ikke si noe om det. Men vi legger til grunn det sentrumspartiene har stått for i Stortinget, og den erklæring som ligger til grunn for dannelsen av Regjeringen i dette arbeidet.

       Når det gjelder dette med kort tid for å behandle et budsjett, så tror jeg jeg vil si det slik at det var ingen enkel oppgave den nye regjeringen gikk til, for det ramlet - vil jeg si - lik ut av skapet i milliardklassen av kostnader som ikke var tatt med i budsjettet. Det var den nye regjeringen nødt til å ta med. Derfor ble det ikke enkelt å få til denne omprioriteringen, men tross alt mener jeg at Fiskeridepartementet har fått til en betydelig forbedring med vårt budsjett og omprioriteringen i forhold til den avgåtte regjering ved at vi netto har noe over 70 mill. kr i pluss. Det gjelder forbedring av fiskebåtfinansieringen, og ikke minst rettet vi opp budsjettet til Redningsselskapet med 10 mill. kr, og det synes jeg er et veldig viktig område, kanskje viktigere enn tilskudd til kommunale innretninger i en havn.

       Jeg ber om ordet til en reell oppklaring.

       til grunn i sin behandling, ikke lenger er til stede. Det var vist til at anlegg kan komme til å bli skjøvet ut i tid. Det ville vært av stor nytte for Stortinget å ha kjennskap til på hvilken måte disse premissene er endret, og det var det jeg bad statsråden om å redegjøre for.

Sigrun Eng (A) : Når vi i dag bruker timar på å debattere samferdselsbudsjettet, har vi brukt dagen på eit område som engasjerer folk flest. Forventningspresset mot den nye regjeringa Bondevik var stort. Lovnadene gitt på forsommaren kunne nå bli innfridd. Eg føler med dei, alle dei som trudde på det valflesket, dei som har opplevd lovnadsbrota. Resultatet blir kamelsluking i eit slikt omfang at ein nesten skulle tru det var Asbjørnsen og Moes eventyr om kjetta på Dovre som var førebiletet.

       Aksjonar blant NSB sine tilsette over heile landet fortel meg om alvoret i krengetogsatsinga. Som politikarar bør vi vere meir til å stole på enn det ein ser nå. Elles blir det som i eit ordtak det er lett å ta fram: Opp som ei løve og ned som ein skinnfell. Vi skal vakte oss vel for ikkje å bli brukte på same måten som fellen, vi som er politikarar. Nå til dags blir den trakka på.

       Som pendlar på Bergensbanen har eg gjort meg opp ein del tankar. Korleis vil det gå med oppstarten av Ringerikstunnelen? Evnar NSB prioriteringane etter tidsplanen med den satsinga som regjeringa Bondevik ønskjer å gi desse kollektivtilboda? Det skulle vere den satsinga Hallingdalen og dei reisande mellom Oslo og Bergen fekk i samband med vedtaket om stamveg over Filefjell. Det òg var eit forpliktande vedtak. Det ville òg opne for ny fart i Ringeriks-regionen.

       Eit anna trekk var reduksjonane på ein del av vegprosjekta i Drammens-pakka. Kvifor det kunne bli kutta ut, veit vi, men signaleffekten var stor. Drammen som by har i alle år vore eit einaste vegkryss, og krysset har blitt større og større etter som trafikken har auka. Så byen måtte få eit lyft. Trafikken til Vestfold og på Rv 134 i retning Kongsberg måtte vekk ifrå lokaltrafikken. Den innstillinga som ligg på bordet i dag, gir Drammen slike moglegheiter. Eg er på Drammen sine vegner glad for at Framstegspartiet og Høgre saman med Arbeidarpartiet er med på å sikre eit slikt fleirtal. Slik sett er vi garantistane for ei forsvarleg miljømessig framdrift.

       Det blir mange Buskerud-saker i mitt innlegg. Eg føler behov for å vie E134 mot Kongsberg nokre ord. Fleirtalet, Arbeidarpartiet og Høgre, gir i dag klar beskjed til vegsjefen i Buskerud om bruk av 15-20 mill. kr til ein mellombels vegstump. Vegkontoret bør bruke desse kronene til vidare framdrift av den ordinære vegen saman med andre disponible midlar. Det gir truleg arbeid til langt ut i 1999. Restløyvinga kan ikkje reknast med før i neste planperiode. Vi i Arbeidarpartiet kan ikkje vere med på å gi falske voner om det. Med dette har Stortingets fleirtal sendt signal om at arbeidet med ein av dei mest ulykkesutsette vegane - ofte med døden som utgang - er sett på skjener att.

       Eg burde som Arbeidarpartiet sin budsjettansvarlege for Kystverkets kapittel òg seie nokre ord om hamner og farleier, tryggleik til sjøs og sjøkarta våre. Eg veit at miljøkomiteen har gjort merknad om å få auka satsing på nye kart, og det er viktig. Delar av norskekysten manglar kart, og der seglar båtar som tikkande miljøbomber. Losplikta er i dag sjølvfinansiert. Brukarane betaler fullt ut det det kostar, men med ny, betre merking, betre kart og båtar med elektronisk navigasjonsmateriell kan fleire sleppe losgebyra, og transportutgiftene blir reduserte for næringslivet. Vi bør medverke med reduksjon i kostnadene der vi kan.

       Fiskerihamner er eit anna forsømt kapittel. Her bør vi føreta investeringar i høve til den prioriteringa som lista frå regjeringa Jagland gir. Offentleg tilskott utløyser kommunale midlar, det gir realistiske prosjekt. Vår langstrakte kyst tilseier eit uendeleg stort behov for pengar på det området. Hamn er eit « must » mellom trafikk til sjøs og til lands. Også her har vi uendeleg mange oppgåver å gå laus på. Det same gjeld i fullgodt monn hamn for landets hovudstad. Også der må vi finne ei god og snarleg løysing.

       Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Christopher Stensaker (Frp) : Samferdselsdebatten i dag bærer preg av gode ønsker, men det er ikke nok når vi vet at det er stort behov for veimidler.

       Høringene i forbindelse med samferdselsbudsjettet bærer også preg av stor frustrasjon blant brukerne av veinettet. Det er også stor frustrasjon blant bilistene, som ikke forstår at så lite av det staten tar inn på bil og bilbruk, kommer tilbake i form av bedre veier og fremkommelighet - og det forstår jeg så godt. Hva kan så gjøres for å bedre situasjonen på området?

       Fremskrittspartiet mener at i tillegg til økt innsats på veisektoren må en også sette i gang rasjonalisering, effektivisering og gradvis reduksjon av veiadministrasjonene og omdanne de deler av Statens vegvesen som (Stensaker)

       omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver, til et aksjeselskap med sikte på et senere salg av aksjene. Maskinparken hos Statens vegvesen må trappes ned, samtidig som bruk av åpne anbud hos private entreprenører trappes opp. I denne forbindelse ser Fremskrittspartiet det som viktig at riksveimidler fra staten bare skal gå til veiformål, inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Forutsetningen må være at veiprosjekter har en tilfredsstillende kost-nytteeffekt, samtidig som man bedrer fremkommeligheten for å sikre næringslivets arbeidsplasser og øker trafikksikkerheten for alle brukere.

       Fremskrittspartiet ser på privatbilen som det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge. Uten tilgang til personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og til sosial kontakt vil Distrikts-Norge rammes, og den norske befolknings levevilkår vil forverres. Fremskrittspartiet vil derfor fortsette kampen for lavere bilavgifter og stimulere til at forbrukerne får råd til en miljøriktig, trafikksikker og energieffektiv bilpark.

       Samferdselsbudsjettet bærer denne gang preg av det kompromiss som er inngått mellom flere partier, og at det ikke er funnet plass til mange viktige veiprosjekter. Jeg vil også peke på at det er et økt behov for penger til drift og vedlikehold av veiene - i motsatt fall vil kostnadene for samfunnet bli store senere. Her håper Fremskrittspartiet at man skal komme sterkere igjen ved neste budsjett.

       Over lengre strekninger er fly alle andre kommunikasjonsmidler overlegent. Derfor er det viktig med fortsatt konkurranse på norsk innenriksluftfart og flyruter fra norske flyplasser til utlandet.

       Fremskrittspartiet ønsker også at norsk sjøtransport styrkes ved at næringen gjøres attraktiv for private interesser, og at havneanlegg kan overtas og drives av private i tråd med markedets behov. Fremskrittspartiet går også inn for å øke satsingen på elektroniske navigasjonshjelpemidler, med særlig vekt på elektroniske sjøkart.

       Når det gjelder jernbanen, bør Jernbaneverket på sikt legges om til å bli et forvaltningsselskap som kan leie ut deler av baneanlegget til selskaper som ønsker å drive transportvirksomhet. Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine merknader i budsjettinnstillingen og til sine primære forslag.

Ola Røtvei (A) : Samferdselspolitikken skaper alltid et stort engasjement blant folk flest over hele landet. Det finner jeg helt naturlig, for samferdselspolitikken skal bidra til å styrke bosettingen og utviklingen av et livskraftig næringsliv i alle deler av landet.

       Ved utformingen av politikken er det viktig å ta hensyn til at transport- og miljøproblemene i byområdene ofte er annerledes enn i distriktene. I og mellom de største byområdene er et godt tilpasset kollektivtilbud viktig for å avlaste vegtrafikken og redusere lokale miljøproblemer, mens et godt vegnett er særlig viktig i distriktene for å kunne opprettholde sysselsetting og bosetting.

       Den generelle økonomiske veksten i samfunnet gjør at vi fortsatt må forvente økt transportomfang. Samtidig vil den teknologiske og markedsmessige utviklingen føre til endringer innenfor tele-, informasjons- og datateknologien. Dette vil få stor betydning for samferdselstjenestene og for det framtidige transportmønsteret, selv om det nok kanskje ligger noe fram i tid før vi kan sende laksen gjennom fiberkabelen.

       Forskning og annen kunnskapsoppbygging vil gi et bedre grunnlag for å treffe riktige valg. Transportutviklingen og økt krav til miljø og trafikksikkerhet stiller store krav til utformingen av samferdselspolitikken, og ikke minst til samordningen mellom de ulike delene av samferdselssektoren.

       Stamvegnettet utgjør viktige ruter som binder landet sammen, og som er av særdeles stor betydning for transporter mellom landsdelene og til og fra utlandet. Stamvegnettet skal ha en viktig nasjonal og internasjonal funksjon, mens det øvrige riksvegnettet primært skal ha en regional og lokal funksjon.

       Jeg forutsetter at Stortingets utgangspunkt når det gjelder standardkravene for investeringer på stamvegnettet legges til grunn, og at det her tas hensyn til både transportfunksjon, trafikkgrunnlag og miljø. Dette er også viktig for å komme opp på et slikt nivå at det tilfredsstiller transportbehovet på alle stamvegrutene.

       Vegbudsjettet foreslås nå redusert fra vår side, men samlet legges det opp til den rammen som Arbeiderpartiet la til grunn i vegplanen i vår, på 24,2 % av totalramma for fire år. Bevilgningsforslaget til investeringer og til drift og vedlikehold er på henholdsvis 25 og 23 % av ramma for fireårsperioden.

       Vedtatte og igangsatte veganlegg gir store bindinger utover 1997. Jeg vil understreke at når bindingene avtar etter tusenårsskiftet, må man trappe opp bevilgningene til drift og vedlikehold, slik at den betydelige kapitalen som ligger i norske veger, opprettholdes. Dette blir en stor utfordring for Stortinget når handlingsprogrammet skal rulleres i år 2000.

       Regjeringen Jagland har innenfor et helhetlig og stramt budsjettopplegg valgt å prioritere helse, eldreomsorg, utdanning og tiltak for barn og unge. På samferdselsområdet er likevel bevilgningsnivået fra 1997 i hovedsak uendret, med en viss vridning fra veg til jernbaneformål.

       I forbindelse med behandlingen i komiteen fant Arbeiderpartiets medlemmer rom for å kunne omdisponere noe innenfor vegbudsjettet til styrking av vintervedlikehold og vedlikehold av riksvegbruer, samt til trafikksikkerhetstiltak for tryggere skoleveg.

       Løftene har vært og er mange på vegsektoren. For oss som opplevde vegplanbehandlingen i vår, blir denne budsjettbehandlingen fra de borgerliges side mildt sagt en underlig forestilling. Dette er en snuoperasjon som mangler sidestykke. Fra å strø om seg med 5,3 milliarder til nye veger i vår står man nå tilbake med 10 millioner til investeringer på fylkesveger.

       Oddvard Nilsen var tidligere i debatten snar til å påpeke at Arbeiderpartiet ikke har oppfylt planene fra forrige periode, bare med 95 og 92 %. Da vil jeg informere om at 10 millioner av en ekstrasatsing på

       5.300 millioner utgjør 0,001 %. Høyre har med andre ord et langt stykke igjen for å nå opp på Arbeiderpartiets 95 %, eller da nærmere bestemt 94,99 %

       Jeg er enig med Arve Øverby, som i VG i går skrev at regjeringspartienes representanter bør sendes på et intensivkurs i regning, slik at de ser forskjell på sine tall før og etter valget.

       Sentrumskameratene har fått mange benevnelser. Fra å være landevegsrøvere for noen år siden, ble de motorvegens riddere i våres. Hva benevnelsen nå må bli, tør jeg ikke engang å antyde.

       Men slik jeg ser det, må kommandoen fra øverste hold ha vært først « på stedet hvil », deretter « høyre om », og til slutt må de ha fått beskjed om helomvending.

       Jeg minnes hva Senterpartiets Terje Sandkjær sa i forbindelse med behandlingen av vegplanen i vår. Han sa:

       « Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger altså fram et fellesforslag om økte rammer på 5,3 milliarder kr, som representerer et markant løft og et helt nødvendig løft. »

       Videre sa han:

« ... vi har jo lagt penger i potten. »

       Ja ja, skal tro om denne potten ble for tung å løfte fram, når både Høyre og Fremskrittspartiet måtte gi tapt? Jeg har stor tro på felles løft, selv om løftet er tungt, men da må det skje på en slik måte at man ikke brekker ryggen.

       Høyres Oddvard Nilsen uttalte seg også i store ord i vegdebatten i vår:

« Det er skuffende » - sa han - « å se hvordan Arbeiderpartiet i løpet av de siste fire årene har nedprioritert vegsektoren både sentralt og i distriktene. Dette linjeskiftet beklager vi i Høyre. »

       Videre sa han:

       « Høyre mener det i politikken er viktig å sette de viktigste tingene først. Men det blir helt galt når Regjeringen setter helse, omsorg og utdanning opp mot samferdsel. Det er galt fordi det siste vil danne grunnlaget for den økonomiske verdiskapningen som vil gjøre det mulig å holde høy standard på det første. »

       Det første han og Høyre gjør når valget er over, er å skyve samferdselspotten under senga, deretter å hoppe til køys med sentrumskameratene, for så å legge pengene i kontantstøtte og økte pensjoner. Skal tro om han ligger godt, og om han husker orda fra i vår og lovnadene i valgkampen?

       Jeg tror nok at vegvisa bør få et nytt vers. Og jeg er ikke akkurat noen stor dikter, men jeg tror nok den må lyde som så:

       « Kom sentrumskamerater og våre venner blå,

       til neste år skal penger legges inn og plusses på,

       og dessuten så kommer det også en vår,

       og en nasjonal plan for rassikring vi får.

       Ja ja, dette blir litt av et år. »

       Tilbake står vi andre selvsagt og undres på: Hva blir det av dette politiske samrøret? Blir det nok en demonstrasjon av politisk utroskap overfor velgere og vegfolk?

       Hvorfor skal alt bli så mye enklere i 1999? Da skal jo bl.a de tunge utbetalingene og virkningene av kontantstøtten for alvor begynne å rulle. Da skal disse partiene legge inn sine lovnader til investeringer på vegsektoren. Men da må de selvsagt skaffe fram 1,7 milliarder til investeringer på neste års statsbudsjett.

       Dersom vegdirektøren skulle komme til å spørre meg hva jeg tror, noe han nok sikkert ikke gjør, vil mitt råd være at han fortest mulig bør glemme disse ekstramilliardene til nye veger fra i vår. Jeg tror nok man vil se at det er helt andre utfordringer vegetaten står overfor, dersom man leser innstillingen nøye.

Jan Sahl (KrF) : Jeg merket meg at Nordlands-representanten Inge Myrvoll brukte hele sitt innlegg til å snakke om jernbane, spesielt krengetog, om Peer Gynt og andres etiske standard. Jeg håper at folk i Nord-Norge legger merke til det, han representerer tross alt Norges største veifylke.

       Det må vel også være lov til å minne arbeiderpartirepresentantene her i salen om at Jaglands samferdselsbudsjett vakte kraftige reaksjoner i den nordlige landsdelen. Det ser nå ut til å være glemt. Disse reaksjonene skyldtes ikke investeringer i stamvegbudsjettet, heller ikke manglende krengetogbudsjettering, men først og fremst manglende midler til rassikring, til vegvedlikehold og til trafikksikkerhetstiltak. I tillegg var det ingen opprustningsmidler til Nordlandsbanen, heller ikke NSBs suksess, ARE-prosjektet i Narvik, ble tilgodesett med midler. Nå er det krengetog og krengetog og atter krengetog som skal dekke dette. Arbeiderpartiets ordfører i Narvik var etter valget bekymret for hva den nye sentrumsregjeringen ville gjøre med prosjekter i Narvik. Det kan nå se ut som om han har mest grunn til å ta en samtale med sine egne om bl.a. ARE-prosjektet.

       Det var derimot gledelig å høre en representant fra et fylkes samferdselsavdeling som uttrykte seg positivt til NRK om det foreliggende subsidiære budsjettforliket mellom sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet. For det første hadde han fått en gledelig melding fra Vegdirektoratet om kompensasjon for den harde snøvinteren som ligger bak oss. Og når det da i tillegg var varslet betydelige påplussinger fra dette hus til vedlikehold, til trafikksikkerhet og til rassikring i 1998, var det grunn til å være fornøyd. Nå skulle vintervedlikeholdet oppjusteres! I tillegg var det også rom for å ta igjen noe av etterslepet på asfaltering til sommeren.

       Det lysner også for rassikring i Hardanger og for beboerne i Moskenes i Lofoten, som på grunn av en svært rasfarlig veg, vurderer å sende ungene sine i båt på Vestfjorden for å komme til skole i nabobygda.

       Det skal videre også understrekes at de 30 mill. kr til økt kjøp av såkalte ulønnsomme posttjenester har skapt ny optimisme i distrikt med utsatte postkontor.

       Regjeringen har også stilt krav til styret i Posten Norge BA om et fullverdig servicenivå i hele landet, og trolig var det årsaken til den omstillingen som kom i siste styremøtet, som var mindre enn forventet.

       Jeg vil også understreke at det nok kanskje er en glipp fra sentrums side at vi ikke har vært med på Arbeiderpartiets og SVs merknader når det gjelder Lurøy-sambandet. Jeg vil bare her fra talerstolen klart understreke at vi selvfølgelig er med på å arbeide aktivt for en bedre løsning for det fergesambandet.

       Jeg er enig med Arbeiderpartiet når de i sine generelle merknader tar til orde for en todelt samferdselspolitikk: kollektivtrafikk som et alternativ til bilen i bynære områder, og bilen som det best egnede fremkomstmidlet i Distrikts-Norge. Men så blir jo hovedoppgaven å finne fram til en rettferdig fordeling av midlene mellom disse to satsingsområdene. Skal en i årene framover i større grad vri samferdselsinvesteringer fra veg til bane, slik Arbeiderpartiet uttrykker det, må det først og fremst etter mitt skjønn få konsekvenser for fordelingen innenfor potten til sentrale og bynære områder. Vi har som kjent ikke så mange baner i Distrikts-Norge. Skal vi snu den pågående flyttestrømmen som forsterker kommunikasjonsproblemene i sentrale deler av landet, er det absolutt nødvendig å holde disse to pengepottene atskilt.

       Litt også om kapitlet for Fiskeridepartementet: Her er det særlig grunn til å glede seg over sentrumsregjeringens påplussing med 10 mill. kr til Redningsselskapet. Det er denne regjeringens uttrykte målsetting at den ønsker et samvirke mellom ideelle organisasjoner og offentlig virksomhet, og i så måte har Redningsselskapet drevet en pionervirksomhet når det gjelder redningsaksjoner til sjøs. Dette samarbeidet har gitt seg utslag i frivillig innsats av uvurderlig betydning for våre kystsamfunn. Så Redningsselskapet kan fortsatt regne med støtte fra sentrumsregjeringen. Ellers venter vi også i spenning på den varslede meldingen om rebemanning av enkelte fyr langs kysten for å øke tryggheten for arbeidsplassene til sjøs.

Gunn Olsen (A) : Jeg trodde tåkedebatten innenfor samferdselsbudsjettet ble avsluttet da man gjorde vedtaket om hovedflyplass, men det er altså ikke tilfellet.

       Gjennom hele debatten i dag har vi hørt mer og mindre vellykkede bortforklaringer av sentrumsregjeringens løftebrudd i forbindelse med samferdsel. Jeg syns heller ikke at Høyre virker særlig godt fornøyd.

       Piggdekkdebatten ble avsluttet for kort tid siden, og jeg konstaterer at det innenfor vegsatsingen ikke er mye pigger igjen fra den borgerlige regjeringen.

       I Nationen den 28. november varslet Lundteigen de forsmåddes reaksjon på Regjeringens budsjett. Jeg vil tro det er mange forsmådde, ikke minst velgere, kommuner og fylkeskommuner.

       I mitt eget fylke, Telemark, har samtlige partier høylytt lovet mer penger til riksveger og jernbane. Arbeiderpartiet gjorde ikke det. Vi hadde andre prioriteringer og kanskje også andre erfaringer. Og for å gjenta: Senterpartiet og Kristelig Folkeparti lovet 5,3 milliarder kr til veg. Det skulle bli veg - til og med i vellinga. De samme partiene lovet 3,2 milliarder kr til jernbane, for å komme på sporet etter at Arbeiderpartiet hadde sulteforet samferdselssektoren. I stedet har det blitt en skikkelig avsporing.

       I debatten i fjor sa Ole Johs Brunæs fra Høyre:

« Et av NSBs store problemer er at Stortingets bevilgninger sprer investeringene på en måte som gjør at strekningene ikke blir ferdige. »

       Han har gjentatt noe lignende i dag. Ja, jeg ser det, det er et problem - det er jeg enig i. Derfor foreslo Arbeiderpartiet 66 mill. kr for å gjøre ferdig arbeidet på Vestfoldbanen, slik at det arbeidet ikke skulle stoppe opp. Men det stemte Høyre mot! Og Høyre vil heller ikke være med på en merknad om å videreføre planleggingen av Eidangertunnelen, som er en naturlig forlengelse av arbeidet på Vestfoldbanen, og er helt nødvendig for videre sammenkobling med Sørlandsbanen. Og det syns jeg er skuffende. Det er ingen krokodilletårer fra Arbeiderpartiet når vi sier vi vil gjøre ferdig jernbanen i Vestfold.

       Senterpartiet har hatt en systematisk kritikk av Arbeiderpartiets postpolitikk. Nå er også Kristelig Folkeparti uenig i at Posten tilpasser sine tjenester etter bruk og ønsker fra folk flest i forbindelse med posttjenester.

       Og jeg spør derfor: Hva har så Senterpartiet tenkt å gjøre med det? Og hva har regjeringen Bondevik tenkt å gjøre med det? Hva mener disse partiene med at kommunene må få større innflytelse i forbindelse med endringer i tjenestetilbudet? Senterpartiet i særdeleshet har gitt inntrykk av at de vil ha en ny postpolitikk, mens de i realiteten strever med å klare å videreføre Arbeiderpartiets politikk på området.

       De ansatte i Posten har vært og er inne i vanskelige omstillinger som krever mye av den enkelte. Arbeiderpartiet er svært opptatt av at de ansatte trygges i omstillingsprosessen. De 200 mill. kr som er omdisponert fra omstillingsmidlene på 1998-budsjettet, ser Arbeiderpartiet på som et lån fra Posten. Det er en klar forutsetning fra vår side at disse pengene kommer på plass i 1999-budsjettet. Det er bekreftet i svar fra samferdselsministeren til komiteen den 25. november, og er igjen bekreftet av statsråden i debatten i formiddag.

       Jeg vil avslutte med Postbanken. Postbanken er i full konkurranse med andre banker og har i tillegg særlige oppgaver og forpliktelser i postnettet når det gjelder betalingsformidling. Banken står framfor tunge investeringer. Banken har derfor behov for tilgang til ansvarlig lånekapital for å opprettholde en god kapitaldekning. Skal Postbanken oppfylle Stortingets forutsetninger om fortsatt å være en sterk samarbeidspartner for Posten, må de ha samme rammevilkår som andre banker. Jeg er svært glad for at det i finansinnstillingen nå er gitt klarsignal for at de kan ta opp ansvarlig lån. Det haster å få klargjort like rammevilkår for Postbanken som for de andre bankene.

Hans J Røsjorde (Frp) : Det er flere av dagens talere som har mintes debatten fra i vår, hvor man trakk opp de langsiktige perspektivene for bl.a veiutbygging og veistandard. Og det er vel da bare å slå fast at her har veiene gått i helt andre retninger enn det som var advisert den gangen. Man kan undre seg over hvorfor dette skjer - det har i hvert fall ikke skjedd så mye med veiene i mellomtiden. Derimot er det altså slik at lovnader og gode ønsker fra i vår har man glemt når man kommer i regjeringsposisjon, og jeg har også lyst til å si at den regjeringen som gikk av, nok også hadde vegret seg for å følge opp de rammer man selv hadde satt, som var svært lave.

       Det får meg til å se litt på hvorledes Arbeiderpartiet forholder seg til veiutbygging. Jeg opplever det dit hen at Arbeiderpartiet bruker veibevilgninger som en slags saldering i forhold til arbeidssituasjonen og arbeidsmarkedet. Det kan man gjøre hvis man på den måten mener å bedre arbeidsmarkedet gjennom de tiltakene og unngå press. Det er en måte å tenke på. Den andre måten å tenke på er at det å bygge ut veinettet i vårt land er også med på å skape arbeidsplasser, fordi næringslivet klart trenger å bedre framkommeligheten for de varer vi er avhengig av å selge. Så det blir litt vanskelig når man hele tiden har skrekk for at denne brennbare økonomien skal stenge igjen kranene til veiutbygging. Men, men - Arbeiderpartiet har på mange måter fått det som de ville gjennom en ny regjering, som heller ikke stuper ut i veisektoren med særlig mye med seg. Og det er her de prinsipale forholdene kommer inn. Både Høyre og Fremskrittspartiet har prinsipalt gitt uttrykk for at man ønsker en helt annen pakke inn i veisektoren, og det er beklagelig at mellompartiene i regjeringsposisjon nå bare signaliserer med små, varsomme blinklys på veien videre fremover.

       Det er også noen ikke overraskende formuleringer knyttet til dagens innstilling, hvor medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre særlig understreker betydningen av bedringer på det sekundære riksveinettet og fylkesveinettet, mens det er åpenbare, klare svakheter på stamveinettet som man synes å ha fortrengt.

       Det er hevet over tvil at det mest trafikkerte nettet i sentrale deler av østlandsområdet trenger en utbygging. Men det er like klart at fylker på Vestlandet - f.eks. Hordaland - har et betydelig behov for å få tilført mer veimidler - ikke bare fordi man har dårlige nett, men også fordi man betaler enormt mye i bompenger rundt omkring og således bidrar ganske mye til veibygging, i tillegg til den harde avgiftsbelastningen som en rekke regjeringer har lagt opp til når det gjelder bilismen.

       Vi er pokka nødt til å få bedre armslag for en slik utbygging på Vestlandet. Vi ser hvilken skrekk det setter i østlandsbefolkningen når noen fjellblokker i nærheten av Holmestrand raser ned. Da skriker man opp, og media er opptatt av hva som her skjer. Og det er klart at det var godt gjort at det på en vei med stor trafikk ikke skjedde en alvorlig katastrofe. Men for dem som er vant til å ferdes langs veier på Vestlandet, er dette en del av hverdagen. Det bekymrer svært få på flatlandet østpå, med mindre man en sommerdag skulle være der, når det ikke løsner så veldig mye stein ovenfra. Men ta en vintertur - det vil antakelig mane til dyp ettertanke om hvorledes prioriteringene foregår.

       Jeg registrerer at Høyre opprettholder et høyt nivå når det gjelder rassikring i Hardanger. Jeg er meget overrasket over at sentrumskameratene ikke greide noe mer, når man var med på å torpedere Hardangerbrua, samtidig lovte mer penger til veiene i Indre Hardanger, og så kommer ut med noe pjask, som det heter i forsvarssammenheng, og det er sannelig ikke rare greiene. Pjask er noe elendig og dårlig, og det er nettopp det Regjeringen har bidratt med. At vi har vært nødt til å omfavne Regjeringen sekundært, ja det får så være, men det blir ikke bedre av den grunn! Men vi gjør det lille vi kan med det pjasket andre har servert.

Ranveig Frøiland (A) : Det har vore ein underleg budsjetthaust i Stortinget. Nye budsjettrutinar har ført til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ikkje kan køyra slalåm og slutta seg til alle gode framlegg, samstundes som dei ikkje har hatt vilje til å ta omsyn til heilskapen i budsjettet.

       Eg hugsar godt TV-oppslaget der Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet ville framstå som garantistar for at vegplanen og jernbaneplanen for dei neste fire åra skulle få dei heilt naudsynte løyvingane, og nær 5 milliardar kr skulle investerast i veg i komande periode. No har vi fått ei ny regjering som må ta omsyn til heilskapen i budsjettet, og pipa har fått ein annan lyd.

       Når samferdselsministeren i dag seier at det er så mange prosjekt som er sette i gang, at ein har avgrensa handlefridom til nye prosjekt, så spør eg: Er dette noko nytt? Dette har alle visst, og det er nettopp slikt ein må ta omsyn til før ein tek dei store orda og store pengebeløpa i munnen. Ministeren seier vidare at han gjerne skulle sett at det var rom for større investeringar. Ja, kven skulle ikkje gjort det?

       Men når ein må møte det verkelege livet, er det slik at Regjeringa ikkje kan stå ved det dei lovde i opposisjon i valkampen, nemleg meir investering i veg. Det gjer ikkje tilliten til politikarar større når ein frå regjeringspartia bagatelliserer den lovnaden som vart gjeven ved handsaminga av Norsk veg- og vegtrafikkplan i juni, ved å seia at dette er berre første året av ein fireårsperiode. Det er i l999 det store skal skje når det gjeld investeringar.

       Når ein ser dei åtvaringar som både regjeringssjefen og finansministeren har kome med når det gjeld forbruksfest og oppheting av økonomien, legg denne Regjeringa mange snubletrådar for seg sjølv ved stadig å koma med lovnader om bruk av meir pengar i budsjettet for l999.

       Tilliten ville etter mitt syn vore mykje større dersom regjeringspartia i dag hadde sagt: Vel, vi har teke munnen for full når det gjeld tidlegare lovnader, og nivået på investeringane vil vera omtrent som det budsjettet som blir vedteke for l998.

       Elles kan eg konstatera at det er Senterpartiet som har dei største kvalane i dag. Senterpartiet sin nestleiar, Grønlien Østmo, sa i går at utviklinga i samferdselspolitikken er skuffande. Senterungdommens leiar følgjer opp dette og seier at det må finnast meir pengar til NSB i revidert nasjonalbudsjett til våren.

       Eg tek det som ein sjølvsagd ting at Regjeringa har lagt fram det dei meiner NSB har behov for i l998, og at Regjeringa ikkje legg opp til nye budsjettrutinar og nyttar revidert nasjonalbudsjett til å auka ein budsjettpost som ein i dag meiner er for liten - berre for å unngå å bruka dei nye budsjettrutinane.

       I Arbeidarpartiet gjekk vi til val på helse og eldre først, og det kjem vi til å halda på. Dette fører med seg at vi ikkje har så mykje pengar til vegføremål. Dette sa vi til veljarane før valet, og veljarane skal kunna vita kva for politikk partia kjem til å føra òg etter valet. Det er ikkje tilfellet med den nye regjeringa. For vi hugsar òg godt representanten Bondevik - no statsminister Bondevik - som sa at det var provoserande når samferdselsministeren sa at det ikkje var vegplanen som var avgjerande for løyvingar til veg, men det enkelte vedtaket i budsjettet. Vi ser no klårt at budsjettvedtaket ikkje står i høve til den lovnaden i vegplanen som regjeringspartia hadde.

       I Hordaland har vi mange store vegprosjekt som er komne i gang, og som må vidareførast. Dette betyr at det ikkje kan bli så store nye investeringar i planperioden. Difor blir opprusting, vedlikehaldsarbeid og trafikksikring endå viktigare.

       Det er spesielt eitt tilhøve eg vil peika på når det gjeld stamvegrutene, og det er Bogetunnelen i Vaksdal kommune. Det er ein heilt uhaldbar situasjon for bebuarane langs denne delen av stamvegen at dei ikkje har fått denne tunnelen, som har vore lovt så lenge, og som er heilt avgjerande for trafikktryggleiken. Difor er eg glad for at det er eit fleirtal i komiteen, både Arbeidarpartiet, regjeringspartia og Høgre, som ber Regjeringa vurdera ei omprioritering av midlar slik at tunnelarbeidet kan setjast i gang. Eg vil så innstendig eg kan, be samferdselsministeren medverka til ikkje berre at dette blir vurdert, men også at det blir sett av midlar som kan stillast til rådvelde slik at dette prosjektet blir bygt.

       Ett eksempel er fylkesveiene. Heller ikke Høyre eller Fremskrittspartiet har brukt sin tyngde eller innflytelse i budsjettforliket til å gjøre noe med fylkesveiene. Først og fremst dreier dette seg om trafikksikkerhet. Veldig mange skolebarn har skoleveien sin langs trafikkfarlige fylkesveier. Med den sneglefarten det nå er på utbedring av dette området, tar det mange år før dette blir noe annet enn prat. Dette dreier seg om muligheten til å bo og til å ha arbeidsplasser i distriktene. De pengene en får til fylkesveier, må følges opp av en egenandel på 40 %. I juni mente Senterpartiet og Kristelig Folkeparti at denne andelen burde reduseres til 30 %. Det mente også SV, men det er ikke fulgt opp.

       Det kunne enda gått an om denne Regjeringen hadde sørget for at fylkene hadde frie inntekter å ta av, så en kunne løse ut de pengene som nå fins, og kanskje prioritere mer av egne penger til dette området. Men fylkeskommunene får tvert imot mindre å rutte med. Så det krafttaket som regjeringspartiene har sagt de skal ta på fylkesveiene, er omgjort til en 500-årsplan, slik som representanten Myrli fra Arbeiderpartiet sa for litt siden. En spøkefugl i Hedmark fylkeskommune har regnet ut at med den økningen som er nå, vil det bety om lag 35 m pr. år i fylket. Det tilsvarer omtrent strekningen fra Tostrupkjelleren til Stortinget - det har jeg skrittet opp - og det er en avstand som mange har et forhold til. Men ute i distriktene er det litt lenger mellom husa, for å si det forsiktig. Dette er så lite at det er ikke verdt å regne på, og til forveksling likt det Arbeiderpartiet har drevet med i mange år. Og jeg er litt forundret over alle de harde orda mellom sentrum og Arbeiderpartiet som jeg har hørt i dag.

       Peer Gynt har vært sitert mange ganger i dag, og Peer Gynt er ikke jeg så stiv i. Men barnesanger, derimot, kan jeg som gammel barnehageassistent ganske godt, og en av dem som Jo Tenfjord har skrevet, har en strofe som lyder slik til slutt:

« Noen ville le,

og noen ville skrike -

Meget ble forskjellig -

men inni var de like! »

       Det minner meg om den veg- og togdebatten vi har hatt i dag.

Astrid Marie Nistad (A) : Det har vore mykje snakk om alle dei nye investeringane NSB treng for å kunne tilby dei reisande god service i framtida. For meg som kjem frå Sogn og Fjordane, er det lett å registrere at strekninga Myrdal - Flåm ikkje vert omtalt særleg. Men eg vil peike på at NSB midt i budsjettperioden i 1997 la ned nattoget til Flåm, det einaste tilbodet som folk kunne nytte seg av som skulle reise frå fylket og til austlandsområdet. Dette var eit tap for dei reisande i fylket og eit stort tap for Bergensbana på sikt. Bergensbana er like avhengig av å ha gode avgangar til Flåm i sommarsesongen som i resten av året. Dette er avgjerande for totaliteten i innteninga også på Bergensbana. Eg håpar framleis at departementet vurderer å få sett opp igjen nattoget til Flåm.

       Eg har også merka meg at styret i Posten Norge BA har lagt ned ei heil rekke postsorteringskontor, m.a. i Sogndal. Eg har tidlegare stilt spørsmål til statsråd Dørum om han vil nytte retten til å gjere om dette vedtaket i generalforsamlinga. Eg forventar at tidspunktet no er inne for statsråden til å omgjere styret sitt vedtak. Skal det vere truverde over det som sentrumspartia i opposisjon har sagt om Posten, vil det vere naturleg å trekke den konklusjonen at vedtaket vert gjort om i forhold til den distriktsprofilen som dei ynskjer.

Petter Løvik (H) : Ein positiv samferdselspolitikk er avgjerande for utviklinga både i næringslivet og i samfunnet elles. Dette har mange talarar gått grundig inn på tidlegare i debatten. Eg er derfor både forundra og skuffa over den kuvendinga som dei noverande regjeringspartia har gjort. I vår, i plansammenheng, støtta dei Høgre si storsatsing på vegbygging. Nokre få månader seinare, i budsjettet, kjem vi i Høgre med konkrete forslag om å gjere planane om til handling. Då hoppar dei tre partia av. Slike løftebrot er med på å svekke tilliten til politikarane.

       Ei anna side ved samferdselspolitikken som også betyr mykje, spesielt for næringslivet, er hamnene våre. Godstransporten med skip utgjer over 40 % av transporten innanlands og 95 % av volumet når det gjeld eksport og import. Ein god hamnestruktur er derfor svært viktig.

       I innstillinga frå samferdselskomiteen om hamner og infrastruktur for sjøtransport viser komiteen til at åtte hamner er peika ut som nasjonale hamner. Av dei tidlegare sentralhamnene var det berre Ålesund som ikkje fekk status som nasjonal hamn.

       Ut frå godsmengd og nasjonal verdi er denne nedklassifiseringa svært vanskeleg å forstå. Med ei godsmengd på nesten 900.000 tonn over hamna i 1996 kan ikkje nokon vere i tvil om kor mykje dette har å seie nasjonalt. Av dette utgjer eksport av fisk over 300.000 tonn. Dette vil seie at ein gjennomsnittssunnmøring - viss noko slikt finst - eksporterer 40 gonger si eiga vekt i fisk kvart år over Ålesund hamn. Departementet har heller ikkje kunna gi gode grunnar for nedklassifiseringa av Ålesund hamn.

Ein samrøystes samferdselskomite bad i same innstillinga

« departementet komme tilbake med en orientering om kriterier for klassifisering av havner på et egnet tidspunkt ».

       Omgrepet « et egnet tidspunkt » er nokså vagt. Men signala som ligg i nedklassifiseringa av Ålesund, er klare. Og dei er så negative for store deler av Nord-Vestlandet at eg vil etterlyse denne orienteringa. Eg ser fram til at statsråden vil medverke til at denne kjem fram så snart som råd er.

Gunnar Halvorsen (A) : Dette er den første samferdselsdebatten etter valget, og samferdselspolitikk er selvfølgelig spørsmål om økonomi og prioriteringer.

       Partiprogrammer og partienes fremste representanter er de som gjør en avtale eller en kontrakt med velgerne. Det er derfor viktig i demokratiets navn å ha en gjennomgang på hva som ble lovet før valget.

       Alle partier på Stortinget, unntatt Arbeiderpartiet, lovet i vår at NSB skulle få 1,6 milliarder kr over fire år, og at samferdsel totalt skulle få bortimot 10 milliarder.

       Også i Aust-Agder lovet tidligere stortingsrepresentant Sandkjær og nåværende representant Woie Duesund på vegne av sentrumspartiene en ny giv på samferdselssektoren. Når det gjaldt jernbanen, skulle banenettet rustes opp, og det var ikke langt fram til sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen i Gjerstad. Nye krengetog skulle redusere reisetiden med en time fra Arendal til Oslo.

       På veisektoren var det E18-utbyggingen som var fremst i debatten, og Arbeiderpartiets bevilgninger ble betraktet som småpenger til fylket. Nei, de borgerlige partiene fortalte velgerne: Stem på oss - så blir det vei i vellinga!

       Nå er den borgerlige gavepakken til Aust-Agder på samferdselssektoren kjent. Fremskrittspartiet, Høyre og sentrum er enige. Og hva har vi fått? Jeg vil sitere fra Agderposten:

« Ikke fem flate øre mer til E18. Veisjefen frykter å måtte sette gravemaskinene på veianlegget Temse - Rannekleiv i garasjen på ett gitt tidspunkt. I stedet har vi fått en flyseteavgift som vil ramme passasjerene fra Kjevik. Grunnen til at vi fikk denne avgiften, men ikke Møre og Romsdal, er fordi vi har jernbane. Men nå får også Osmund Ueland for lite penger slik at de krengetogene som var lovet i alle fall ikke kommer når det var lovet. Sannelig litt av en gavepakke til sørlendingene. »

       Vi i Arbeiderpartiet er spesielt skuffet over de borgerlige som ikke vil være med på omprioritering av ca 200 mill. kr fra Posten til jernbanen i 1998, noe som hadde vært viktig for igangsettelse av krengetoget Kristiansand - Oslo.

       Nå som planlegging av E18 fra Grimstad til Kristiansand snart er ferdig behandlet lokalt, er det en klart prioritert oppgave for oss i Arbeiderpartiet å stå på for at utbyggingen kan gjennomføres fortest mulig.

Sverre J Hoddevik (H) : Det er etter kvart gammalt nytt at sentrumsregjeringa ikkje ser ut til å leve opp til sitt eige ambisjonsnivå med omsyn til vegsatsing i fireårsperioden.

       Endå eldre nytt er det at Arbeidarpartiet vender tommelen ned for same tema. Jagland sine folk sa motvillig frå om dette før valet. Bondevik sine troppar forsikrar i sine merknadar no at framleis står målet fast om eit talfest påslag av dimensjonen 5,3 milliardar kr i fireårsperioden. Dette krev dei å bli trudde på, jamvel om førsteårseffekten er tilnærma usynleg i forhold til lovnadene.

       For Høgre er vegbygging umåteleg viktig. Vår politikk bygger som kjent m.a. på oppgraderte generelle rammevilkår, herunder veg. Det gir betre framkomsttilhøve, færre dødsulykker og store innsparingar for næringslivet.

       Når vi i Høgre frå tid til anna får høyre frå Arbeidarpartiet at vår subsidiære stemmegiving til sentrum er jamgod med å gå frå våre eigne lovnader, er dette tale mot betre vitande. Arbeidarpartiet sitt totale alternativ var endå verre, om enn avgrensa verre på dette området.

       Kva er alternativet til offentleg satsing på vegbygging? I vårt fylke, Sogn og Fjordane, betyr manglande satsing nei til Rv 5 i denne perioden, og ei rekke andre tiltak blir skuva lenger ut i det blå. Dermed betyr det kanskje privatisering av skråsikre offentlege oppgåver. Er dette vegen å gå, i dobbel forstand?

       Eg har ei kjensle av at dei som er prinsipielt imot privatisering, tvingar fram privatisering av offentleg vegnett. Vegbygging og borgarleg vilje til satsing her torer vere ein god grunn til at mange veljarar frå fleire parti har gått i forbøn for regjeringa Bondevik. Men tolmodet kan bli sett på prøve. Det spørsmålet som truleg blir hengande i lufta, men som er like relevant for det, blir: Kor stor del av det lovde 5,3 milliardar-tillegget vil Regjeringa legge inn i år to av fire - dette for å behalde tilliten?

Presidenten: Den i reglementet fastsette tida for føremiddagsmøtet er omme, og det vert no pause i forhandlingane. Nytt møte vert sett kl. 18.

       Ivar Kristiansen (H) : For Høyre er en aktiv samferdselspolitikk sammen med en aktiv skatte- og avgiftspolitikk vårt beste virkemiddel i nærings- og distriktspolitikken. I vårt vidstrakte land føres det en politikk med mangelfull satsing på veibygging og vedlikehold samt en avgiftsbelegging på kjøretøy og bruk av transportmidler, som i realiteten er blitt Distrikts-Norges verste fiende. Den passive samferdselspolitikken som har vært ført, og som ser ut til å bli videreført, svekker eksportnæringenes mulighet for utvikling og bidrar i dag til den stagnasjon vi ser i distriktene.

       Nordmenn er et tålmodig folkeslag. Jagland-regjeringens forslag i sin tid til vei- og veitrafikkplan var et galant eksempel på løftebrudd, og var i tillegg et stort svik mot Distrikts-Norge, hvor privatbilens og tungtransportens fremkommelighet er en forutsetning for utvikling. Jeg registrerer i dag at ingen av Arbeiderpartiets samferdselspolitikere snakker noe særlig om veinettet og distriktenes sak. Partiet bruker heller det meste av sin taletid til å snakke om mellompartienes valgløftebrudd, og det er fortjenestefullt nok. Det skal man lytte til, for om dette vet Arbeiderpartiet atskillig. Når man ser hvordan Arbeiderpartiet griper fatt i dette, er det en særdeles passiv måte å følge opp norsk vei- og veitrafikkplan på.

       Jeg vil be statsråden om å være ekstraordinært våken når det gjelder SAS' overtakelse av selskapet Widerøe. Her overtar ett selskap, som er 50 % eid av staten, et annet selskap, som delvis lever av statlige tilskudd. Her må statsråden sjekke de konkurransemessige forhold rundt overtakelsen. Fly-Norge trenger ikke færre, men flere aktører og en mer reell konkurranse. Og det må ikke bli slik at den samordning, med bl.a felles bonussystem, som adviseres mellom SAS og Widerøe, medfører at andre større stamruteselskap skvises ut av deler av sitt rutenett på grunn av manglende innmating av passasjerer. Skjer det, settes vi mange skritt tilbake i de deler av landet som er totalt avhengig av et effektivt flytransporttilbud. Resultatet kan bli færre ruter og dyrere flybilletter. Statsråd Dørum må kikke noen av de fremste aktørene i norsk luftfartsaktivitet litt nærmere i kortene.

       Jeg er godt fornøyd med at komiteen peker på den manglende kapasitet i deler av Widerøes flynett på Helgeland. Her har departementet og Widerøe i mer enn ett år drevet et slags pingpongspill, til stor skade for passasjerene, om hvem som sitter med ansvaret for manglende kapasitet. Jeg forventer at statsråden tar et initiativ og følger opp denne saken, slik at kapasiteten blir økt.

Tore Nordtun (A) : Vi i Arbeiderpartiet har spesielt merket oss Bondevik-regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til Luftfartsverket med ca 100 mill. kr. Det er sterkt å beklage at et flertall slutter seg til denne reduksjonen når vi ser hvordan kapasiteten og utnyttelsen av våre lufthavner er, og i særdeleshet Stavanger lufthavn, Sola. Er det noe som er viktig for våre regioner, er det nettopp at lufthavnene og stasjonsområdene har skikkelige fasiliteter og den kapasiteten som skal til. I Stavanger-området er det en sterk oppslutning fra ulike politiske miljøer og fra næringslivet lokalt om at man nå må prioritere Stavanger lufthavn, Sola med ny utbygging, slik at man får en økning i kapasiteten.

       Det har også kommet sterke reaksjoner og advarsler fra flyselskapene om at det må gjøres noe nå, og man arbeider under provisoriske forhold. Med andre ord: Det er en uholdbar situasjon for næringslivet og de reisende. Jeg kan heller ikke se bort fra at den frie konkurransen som blir innført innen luftfarten i 1998, vil øke presset ytterligere.

       Dersom denne regionen skal utvikle seg som lokaliseringssted for oljeindustrien og annen næringsvirksomhet, må denne viktige delen av vår infrastruktur være intakt. Heldigvis understreker nå flertallet - hvor Arbeiderpartiet er med - muligheten for å åpne for en forskuttering fra lokalt hold i planperioden 1998-2007. Det må gjøres noe, og jeg håper Luftfartsverket vil komme i inngrep med de lokale myndighetene for at så skal skje.

       Jeg vil til slutt nevne at Stavanger lufthavn har en kapasitet på 2 mill. passasjerer årlig. Antall reisende i 1997 blir på ca 2,6 mill., og i år 2007 - slik det ser ut - vil antall reisende over Stavanger lufthavn være 3,54 mill. mennesker. Ifølge prognosene for i år skulle det i første halvår bli en økning på 4 %. Det er i realiteten en trafikkøkning på 7,1 %. Etter min oppfatning kan vi ikke utsette igangsettingen av arbeidet med innsjekkingsområdet og bagasjehallen ved Stavanger lufthavn, Sola. Jeg imøteser sterkt Luftfartsverkets oppfølging av komiteens flertallsmerknader.

Kjellaug Nakkim (H) : Alle deltakerne i debatten har igjen, som tidligere, vektlagt at det er i de folkerike områdene det skal satses på jernbane, nemlig på nærtrafikken i Oslo-området, rundt de større byene og på intercitytrafikken i trekanten Skien-Lillehammer-Halden.

       Det blir bare prat. For hva er det som skjer? Jo, det er krengetogprosjektet som står i fokus. Representanten Myrli gikk på vegne av Arbeiderpartiet høyt på banen i sitt innlegg. Hans omsorg for de tusenvis av reisende som bruker toget hver dag, var rørende, og ifølge ham var det lovet milliarder til NSB, men de er nå lurt opp i stry. Tror virkelig representanten Myrli at de tusenvis av dagpendlere er opptatt av krengetog? Det kan jeg love at de ikke er. Som dagpendler selv vet jeg det. Det pendlerne etterlyser, er fremkommelighet, punktlighet og sitteplasser til alle. Slik er det nemlig ikke i dag. De etterlyser det de har blitt lovet nå i mange år, nemlig en bedring av forholdene, og de ønsker ferdigstillelse av de vedtatte utbygginger på Vestfold- og Østfoldbanen.

       I debatten om jernbaneplanen understrekte jeg at nå var det så mange utbyggingsplaner og prosjekter på gang at ressursene ikke ville strekke til for å utføre den påbegynte bygging av krysningsspor som er i gang på Østfold- og Vestfoldbanen. Det er det som nå skjer. Der hvor problemene står i kø, skjer det omtrent ingenting. Nå må alle de sviller og skinner som sviver oppe i lufta, komme ned på bakken og bli til skinnegang, uten telehiv! Nå må NSB, Jernbaneverket og ikke minst Stortinget konsentrere seg om å ferdigstille de prosjektene man har i gang, i stedet for å gyve løs på stadig nye prosjekter. Er det ikke på tide at Østfold- og Vestfoldbanen blir ferdigstilt, slik at avkastning av investeringene kan komme i form av punktlighet og kortere reisetid?

       Arbeiderpartiet slår seg på brystet og viser til at de har foreslått mer penger til Vestfoldbanen. Samtidig er de meget oppbrakt over at krengetogprosjektet ikke er prioritert. Men pengene tar de fra vedlikehold, som er helt nødvendig for den samme banen.

       Krengetogprosjektet er lønnsomt, sies det. Hvilke prosjekt som NSB har fremmet, har vært lønnsomme? Ingen, spør du meg. Det er nok å henvise til Gardermobanen og kostnadssprekken der. Er det noen lenger som tror at den kommer til å bli lønnsom?

       Nå skal sannelig Arbeiderpartiet ut og bygge Eidangertunnelen også, i tillegg til alle de andre planene, som f.eks. Ringerikstunnelen. Det finnes ingen vilje til å prioritere. Det kan være kjekt å kjøre fort med tog, men hva hjelper det når togene har problemer med å komme inn på Oslo S? Jeg må henstille til et samlet storting å foreta sterke prioriteringer og bygge ferdig prosjekter som er i gang, og ikke sette i gang med nye. Det burde være en obligatorisk øvelse.

Erik Dalheim (A) : Samferdselspolitikk er viktig, og engasjerer med rette. Da Stortinget for ca et halvt år siden behandlet bl.a jernbane- og veiplaner, skrev opposisjonspartiene villig vekk ut sjekker på store summer. Signeringen av utbetalingene skulle skje i budsjettet til høsten. Stem på meg, stem på meg, var omkvedet da. Nå er det virkelighet. For de tidligere opposisjonspartiene har derfor fallhøyden i forhold til velgerfolket blitt stor. I mitt distrikt, Buskerud, er det allikevel gledelig å kunne konstatere at store veiprosjekter har funnet tilfredsstillende løsninger. At regjeringspartiene nå ikke vil være med, får stå for velgernes dom.

       Arbeiderpartiet sikrer nå med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet at den opprinnelige framdriftsplanen for Drammenspakka skal følges. Det vil bl.a si at også den bomfrie kryssingen av en rekke jernbanespor i Drammen sentrum skal på plass så raskt det er praktisk mulig. Vedtak som gir trygghet for framdrift, er helt avgjørende for tempoplaner for øvrig når det gjelder reparasjoner av en sterkt miljøbelastet bykjerne. Stamveien mot Haugesund, E134 gjennom Eikerbygda mot Kongsberg, får klarsignal for kontinuerlig framdrift. Her er Høyre med på å sikre Arbeiderpartiet flertall. Veiprosjektene så langt er dermed på plass. Heller ikke her er det en særskilt grunn til å takke regjeringspartiene.

       Mye beveger seg altså tross alt i riktig retning, men nøkkelen i det komplette samferdselssystemet i østlandsområdet, Oslo-regionen, er ikke på plass. Nasjonalhavnen her har riktignok fått navnet Oslo, men det eneste avklarte utover dette er at den fremtidige havnen ikke vil ligge i Oslo. Utfordringen i forhold til de aktuelle alternative lokaliseringer er: Hvor kan man realistisk få på plass reguleringsplaner som sikrer de arealer og bruksegenskaper en framtidsrettet havn skal ha? Involverte statsråder, lokale og sentrale planmyndigheter har her et felles ansvar for å skaffe avklaringer i tide. Drammen havn kan i denne sammenheng bli en hovednøkkel.

Karin Andersen (SV) : Samferdsel dreier seg ikke bare om transport inne i landet, det dreier seg også om transport til og fra landet. Det er viktig, men jeg synes det er uteglemt når det gjelder jernbane. På tross av at den korteste jernbanestrekningen mot Sverige også er den strekningen som det er lettest å ruste opp til X  2000-standard, og der sporet ligger klart på den andre siden av grensen, ser det ikke ut til at man har tenkt å gjøre noe med det.

       Tverrforbindelsen til Stockholm over Kongsvinger, som også er en av de mest brukte togstrekningene i lokaltrafikken rundt Oslo, er nå i så skrøpelig forfatning at sjøl de mest ihuga togentusiastene er i ferd med å gi opp. Toget som skulle bruke 1 time og 20 minutter, bruker ofte 2 timer. Prisen for pendlerne øker hvert år, og vedlikeholdet av vognene er slik at til og med jeg, som ikke har altfor høye husmorambisjoner, vurderer å ta på meg regnfrakken før jeg setter meg ned. Så møkkete er det! Bare i dag har jeg hatt tre henvendelser fra pendlerne om dette.

       Samferdselsministeren mintes i stad hvordan turene på Nordlandsbanen var før, med tverr- og langsgående bevegelser samtidig. Da er min oppfordring: Ta en tur på Kongsvingerbanen og få frisket opp dette barndomsminnet fra Nordland.

       Pendlerne vurderer nå å sette opp busser isteden. Vil det være en god løsning for samferdselen i Oslo-området? Jeg mistenker flertallet for å spekulere i dette. Ved å la banen forfalle, blir tilbudet dårlig, og folk finner andre løsninger. Med synkende passasjertall kan banen kuttes helt ut. Men da har en også lagt ned hovedforbindelsen til Sverige, som jernbanesjefene både i Norge og Sverige sier de ønsker. Svenskene har utbedret sin del av banen og kjører X  2000 fram til grensen. I svenske SJs langtidsplaner for « nordisk triangel » er trafikken planlagt i 1998.

       SV tok dette opp ved behandlingen av jernbaneplanen i juni. Hvorfor vil ikke norske samferdselsmyndigheter satse på denne banen og slå mange fluer i en smekk? Turen mellom Oslo og Stockholm blir kjapp og grei. Pendlerne på en av de mest trafikkerte ensporede strekningene i lokalområdet rundt Oslo får redusert reisetida si og får det tilbudet de betaler for. Flere mennesker vil velge å ta toget i et område der veistandarden er dårlig og trafikkmengden altfor stor.

Einar Steensnæs (KrF) : Arbeiderpartiet og SV har helst brukt denne debatten til å anklage sentrumspartiene for å ha løpt fra alle løfter og svikte investeringene både til vei og jernbane.

       Det er opposisjonspartienes fulle rett å kritisere Regjeringen, særlig hvis en selv har hatt en annen evne og vilje til å prioritere større innsats. Men jeg synes likevel at en skulle være noe mer forsiktig med formuleringene enn det en del av representantene har vært i denne debatten. Ingen av løftene innen samferdselssektoren er holdt, sier Schjøtt-Pedersen, og han gjentar for sikkerhets skyld « ingen ». Det er ikke bare dristige påstander, det er påstander som både er feilaktige og uetterrettelige. Det er selvfølgelig riktig at vi på flere områder innen samferdsel gjerne hadde sett at vi hadde kommet lenger i forhold til det man skrev inn både i veiplanen, luftfartsplanen, havneplanen og jernbaneplanen i vår. Vi har ikke løpt fra våre løfter. Vi har ikke skiftet mening.

       Vi skulle gjerne sett at det var mulig å sette av mer midler til satsing både på vei og jernbane på neste års budsjett, men Schjøtt-Pedersen vet utmerket godt både som tidligere leder av finanskomiteen og som tidligere statsråd, med ferske inntrykk fra Halvorsbøle, at det ikke er mulig å presse inn alle gode formål innenfor et stramt budsjettopplegg. Det er i hvert fall ikke ansvarlig. Skroget til hele dette budsjettopplegget er lagt av regjeringen Jagland. Og hva har så den regjeringen og Schjøtt-Pedersen som tidligere statsråd bidratt til når det gjelder satsing på vei og jernbane? Faktisk mindre enn det sentrumsregjeringen og sentrumspartiene nå foreslår både på vei og jernbane.

       Når Arbeiderpartiet nå i opposisjon skrangler sammen mer penger til jernbane, går det på bekostning av helt nødvendig vedlikehold både på vei og på jernbane, og det kan selvsagt ikke sentrumspartiene støtte. Derfor er det mer enn dristig av representanten Schjøtt-Pedersen å ta den verbale storslegga i bruk, slik han har gjort her i dag. Det minner om politisk overmot. Det er ikke troverdig.

       Jeg minner om at de viktige samferdselsplaner som Stortinget vedtok i vår, er målsettinger som er satt for de fire neste årene, og som må tilpasses de rammene som settes under de årlige budsjettbehandlingene. Målet er selvsagt å komme et godt stykke videre. Særlig gjelder dette jernbanesatsingen.

       Av hensyn til de forpliktelser som NSB er avhengig av å følge opp, vil det komme en nærmere redegjørelse når det gjelder krengetogsatsingen, under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det er det nok behov for.

       Jeg tror ellers det vil være klokt å unngå altfor kjekke formuleringer for hva det skal satses på for hvert enkelt år. En kan ikke både utdele saftig kritikk til Regjeringen for å bruke for mye penger i budsjettet, og samtidig anklage Regjeringen for ikke å sette av nok midler til nær sagt det meste av gode samfunnsformål.

Torny Pedersen (A) : I Voksenåsen-dokumentet sier sentrumsregjeringen at god samferdsel er grunnleggende for både næringsliv og bosetting. - Ja, det vet vi som bor i Nordland.

       Men en får ikke god samferdsel med fine ord og søte smil. Så sent som i juni i år gikk Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre inn for 5,3 milliarder kr til veier og 1,6 milliarder kr til jernbane. Men da var de alle i opposisjon. Og i valgkampen reiste sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet rundt i Nordland og lovet store påplussinger til veier og jernbane, og Senterpartiet skulle sågar åpne alle nedlagte postkontor. Dette skapte store forventninger. Folk begynte faktisk - eller kanskje jeg skal si dessverre - å tro på alle disse fine ordene, og Arbeiderpartiet ble av de samme partiene beskyldt for svik mot landsdelen.

       Hvordan kan disse partiene se velgerne i øynene og fortsatt snakke varmt om å ta vare på Distrikts-Norge etter denne budsjettbehandlingen?

       Skatteskjerpelsen overfor pendlerne føyer seg godt inn i samferdsels- og fraflyttingsproblemene i distriktene. Og 8 mill. kr i reduksjon til fiskerihavnene kan få følger for Melbu i Nordland, selv om statsråden benekter det.

       Så litt om Posten. Hvor er sentrumsregjeringens gjennomgang av post- og teletjenestene, som de en gang har lovet? Posten reduserer igjen med 1.500 ansatte, og midt i denne prosessen reduserer sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet budsjettet med 200 mill. kr når det gjelder omstillingen. Er det troverdig i forhold til alle dem som er ansatt i postverket?

       Omdelingstjenesten sentraliseres, og både by og land opplever reduksjon i postservicen. Terminaler legges ned og administrasjonsenhetene omreguleres. Alt dette skjer i dag uten mulighet for påvirkning fra kommuner og fylkeskommuner. Hvor er statsrådens ansvar i dette?

       Jeg tror at før Bondevik-regjeringen setter ned en verdikommisjon, bør de reise en tur med Nordlandsbanen, besøke fraflyttingskommunene og betale sin egen billett når de reiser med fly til Nord-Norge.

       Det nytter ikke å skyve folks problemer langt ut i 1999 for dermed å kunne drømme og love at alle skal få alt. Velgerne har allerede gjennomskuet dette skuespillet.

Michael Momyr (H) : Når vi i dette landet har spredt bosetting, skyldes det at vi finner næringsgrunnlag over alt i landet. For å kunne bevare og videreutvikle dette næringsgrunnlaget er det avgjørende at vi har gode kommunikasjoner.

       For store deler av Distrikts-Norge er kommunikasjon ensbetydende med vei. Jeg er skuffet over at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som i dag sitter i regjering, ikke har fulgt opp intensjonene i vedtaket fra juni i år. Dette vedtaket som ble gjort i forbindelse med behandlingen av veg- og vegtrafikkplanen, innebar en kraftig forpliktelse til å satse både på riks- og fylkesveier, og vi ser et krystallklart løftebrudd. Jeg er imidlertid glad for at flertallet i komiteen har gått inn for en liten økning på fylkesveibudsjettet i forhold til Jagland-regjeringens forslag. Som representant for Sør-Trøndelag er jeg også glad for at flertallet i komiteen i en merknad understreker det sterke behovet som er for investeringer på E39 mellom Orkanger og Øysand. Jeg forutsetter at denne flertallsmerknaden forplikter, slik at det i neste omgang bevilges mer penger til veien.

       Det er også grunn til å minne om at vi har mange utfordringer på veisektoren i fylket vårt, bl.a hovedveiutbygging i Trondheim og utbygging av Rv 715, kystriksveien som går gjennom Fosen. Hvis vi i fremtiden skal få utført slike nødvendige prosjekter, betinger det at flere partier enn Høyre er villig til å satse på veibygging, og da ikke bare i form av løfter, men også handling.

Inge Myrvoll (SV) : Min kollega fra Nordland, Jan Sahl, hadde merket seg at nordlandsrepresentanten Inge Myrvoll brukte hele sitt innlegg på å snakke om jernbanen og spesielt krengetog, om Peer Gynt og etisk standard, og håpet at folket i Nord-Norge hadde merket seg det.

       Ja, jeg kommer fra Nordland, men jeg har også et nasjonalt ansvar for SVs samferdselspolitikk, og det har jeg faktisk tenkt å ta. Men når man først er i Nordland, bør kanskje representanten Sahl prøve å huske hva som skjedde i forbindelse med behandlingen av vegplanen i vår - alle pengene som skulle komme til Nordland ikke minst, for det var den store taperen i Arbeiderpartiets vegplanopplegg. Det ble lite ut av dem i Bondevik-regjeringas budsjett og i forliket. For ikke å snakke om hva de lovet av fiskerihavner, det var ikke måte på hvordan de overbød Arbeiderpartiet den gangen vi behandlet havneplanen. Det eneste resultatet vi ser nå, er kutt.

       Men jeg skal få avlevere Høyre en visitt. Høyre har vært veldig skuffet over at sentrumspartiene ikke har fulgt opp flertallsmerknadene fra vegplanen. Jeg skjønner Høyres skuffelse, og Høyre har rost seg sjøl for at de har greid det i sitt budsjett. Det jeg da lurer på, er Høyres vurdering av forskjellen mellom merknad og vedtak. Merknader skal nok forplikte, de er retningsgivende, og det er klart man har en moralsk forpliktelse til å følge opp det man sjøl sier. Men vedtak er enda sterkere. Derfor lurer jeg på hvorfor Høyre ikke har fulgt opp det vedtaket som de var med på i vår om krengetog. Det finner jeg ikke igjen i Høyres budsjett, og slett ikke i forliket. Så hvis Høyre skal være forarget over at merknadene ikke er fulgt opp av sentrum, bør de ta en liten sjølransakelse i forbindelse med det vedtaket de var med på.

       Jeg la også merke til at representanten Nakkim etterlyste hva som skulle skje på Vestfold- og Østfoldbanen. Jeg er ikke så veldig imponert over det Høyre har av penger i jernbanebudsjettet, men det er mulig at det skal bygges jernbane uten penger. Jeg syns det høres komplisert og vanskelig ut.

       Så til statsråd Dørum, som ikke deler ut løfter på galt tidspunkt, som han sa i dag. Jeg har ikke bedt om løfter, jeg har bedt han om å respektere Stortingets vedtak og ikke bortforklare dem. Derfor skal jeg stille to enkle spørsmål, som han ikke behøver å bortforklare eller snakke rundt: Er samferdselsminister Dørum enig med statsminister Bondevik i at et stortingsvedtak er bindende for en regjering? Det er et enkelt spørsmål - det er nesten et ja eller nei-spørsmål. Så til det andre spørsmålet: Når er « snarest mulig » i en fireårsperiode, er det begynnelsen eller er det slutten på perioden?

Lodve Solholm (Frp) : Det er litt interessant å høyre på representanten frå SV - eg blir freista til å seie det - han som vil bygge Gardermobanen, koste kva det koste vil, ikkje minst for skattebetalarane sine pengar gjennom subsidierte billettar. Paradokset er at SV ikkje vil bygge gasskraftverk, ikkje vil dei bygge ut fleire vasskraftverk, ergo får vi ikkje noko billegare kraft. Det betyr at dersom vi skal satse på jernbanen, må vi importere kraft frå utlandet, og den krafta er produsert på olje og kol for det meste. Eg reknar med at representanten Myrvoll veit at berre 5 % av elektrisiteten som blir brukt på tyske jernbanar, kjem frå vasskraft, resten kjem frå kol og olje, og då er det ikkje så mykje miljøvenleg igjen ved jernbanen heller.

       Som representant for Møre og Romsdal er eg veldig skuffa over budsjettframlegget frå Regjeringa, ja faktisk frå begge regjeringane. Eg sa i eit tidlegare innlegg i dag at eg fattar ikkje kvifor vi ikkje, når vi no har råd til det, kan investere i framtida, investere i ungdommen vår, som skal ha arbeidsplassar rundt om i distrikta, gjennom å få til betre arbeidsvilkår for næringslivet vårt. Vi høyrde her at Steensnæs sa at han ikkje hadde sprunge frå valløfta sine. Jau, det har han, for 5 milliardar kr delt på fire, for å få eit gjennomsnitt, skulle bli 1,25 milliardar kr pr. år. No har dei auka budsjettet med 90 mill. kr, og det betyr vidare at det må bli enormt til satsing i den siste delen av perioden.

       Eg var så heldig - eller uheldig, alt etter korleis ein ser det - at eg møtte statsminister Bondevik og finansminister Restad i valkampen i Møre og Romsdal, der dei lova vegløyvingar til Eiksundsambandet, til innfartsvegen til Ålesund, til rassikring i Volda, Stordal og opp gjennom Romsdalen, til Øksendaltunnelen, til Todalsfjord-prosjektet og til mange, mange små prosjekt. Det er eit hav mellom valløfta og realiteten - eller for å seie det på samferdselsspråket: Det må vere fire fjordar, ti tunnelar, fem bruer og mange, mange små prosjekt mellom lovnader og den realiteten som ligg i dette budsjettet. Eg forstår godt at sentrumspartia må ha store problem med å sjå veljarane sine i Møre og Romsdal i auga, ikkje minst statsministeren og finansministeren, etter å ha lagt fram eit vegbudsjett med så store lovnader i valkampen, og med så små oppfølgingar gjennom dette framlegget.

       Vi har vore med på eit forlik, eller forståing, som det heiter, og den tek vi til etterretning. Det er trass i alt betre med 90 mill. kr enn med null, som var alternativet.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Lodve Solholm brukte innledningen av sitt innlegg på SV, og det har også jeg tenkt å gjøre. SV har i samferdselskomiteen tatt opp et forslag om å få omorganisering av posttjenestene til politisk behandling i Stortinget for å få belyst om servicenivået er redusert. I praksis vet naturligvis enhver representant i denne salen, med unntak av dem som kun har brukt postkontoret her i huset, at omorganiseringen av posttjenestene har medført en reduksjon av servicenivået.

       En helt naturlig konsekvens av Postens etter hvert svært reduserte nivå er at Stortinget påtar seg det ansvar som det er tillagt. SV skulle i dag dermed kunne forvente støtte for sitt forslag fra samtlige tilstedeværende, pluss deres partifeller med stemmerett. Men SVs forslag har så langt ikke fått tilslutning fra et eneste av partiene i samferdselskomiteen. Null, altså en smultring, ingen har gått inn og støttet SV. Og mest overraskende av alt er det at Senterpartiet ikke gjør det.

       I realiteten står man her overfor en politisk ansvarsfraskrivelse, der stortingsflertallet dytter ansvaret over på ledelsen i Postverket, mens man toer sine hender ved å henvise til departementet og statsrådens muligheter til å rydde opp som eneveldig generalforsamling. Men her gjelder dessverre ikke reglene om at det er makt i de foldede hender.

       I mange år har Senterpartiet gjort nedbyggingen av posttjenestene til sin flaggsak. Nærmest fysisk har man i Senterpartiet kjempet mot fjerning av enhver postkasse, uansett om den har vært grønn eller rød. Og sifre mellom 1.000 og 9.009 har vært sett på som verneverdige, forutsatt at de har vært skrevet med gul skrift på rød bunn.

       Senterpartiet har også tidligere tatt til orde for kundegarantier for servicenivået, inkludert at A-posten skal fram i løpet av 24 timer. Men med det budsjettforlik som nå foreligger med Høyre og Fremskrittspartiet, der også Senterpartiet må stå last og brast med regjeringen Bondevik om kontantstøtten, kan partiet ha kastet Posten ut med skyllevannet. Så nå står altså SV alene tilbake.

       Senterpartiets selvstendighetslinje ivaretas nå kun av Lundteigen og Grønlien Østmoe, som like himmelfalne som oss andre kan registrere at partiet er i ferd med å sette hastighetsrekord i politiske løftebrudd. Skal imidlertid Senterpartiet beholde så mye som en flik av troverdighet knyttet til posttjenestene, forventer SV en klar støtte til det forslaget vi i dag fremmer om å få omstillingene innen Posten til Stortinget for politisk behandling.

Jorunn Ringstad (Sp) : I eit innlegg tidlegare i dag gav Eirin Faldet uttrykk for at det var synd på sentrum i denne debatten. Spesielt var det visst synd på Senterpartiet. Eg kan trøyste representanten Faldet med at det slett ikkje er synd på Senterpartiet - ikkje i denne debatten og ikkje elles heller. Vi har det bra både i og utafor denne salen. At vi skulle ynskt oss ei større ramme for samferdselsbudsjettet, skal eg ikkje leggje skjul på. Men kven gjer ikkje det?

       Når vi lyttar til avslutninga av denne samferdselsdebatten som samferdselsdebattar tidlegare, er det tydeleg at dei fleste representantane har ein veg, ei jernbanestrekning, ei hamn eller ein flyplass som dei gjerne skulle hatt meir pengar til. Det gjeld representantar frå alle parti, også Arbeidarpartiet. Men innafor den ramma samferdselskomiteen har til disposisjon, meiner eg at vi har fått til ein profil som peikar i riktig retning, og det er vi i Senterpartiet glade for.

       Elles sa representanten Faldet at sentrum fullstendig er i kloa på Framstegspartiet. Men har ikkje Eirin Faldet lese budsjettinnstillinga? Det er sentrumspartia si innstilling som sannsynlegvis kjem til å bli vedteken når denne budsjettdebatten er avslutta - med subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre. Eirin Faldet si framstilling er å snu realitetane fullstendig opp ned.

       Arbeidarpartiet sine representantar har i debatten brukt mykje tid i innlegga sine på å karakterisere sentrum sitt opplegg for samferdselssektoren for 1998. Når Arbeidarpartiet sine representantar er så sterke og ordrike i sine karakteristikkar av sentrum sitt budsjettopplegg, korleis ville dei same representantane ha ordlagt seg dersom dei skulle ha snakka om Jagland-regjeringa sitt budsjettforslag? Det kunne ha vorte litt av ei øving!

       I innstillinga har Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti to mindretalsforslag som eg vil kommentere. Det eine har som innhald å be Regjeringa leggje fram ein plan for investeringsramma for tilrettelegging av krengjetoginvesteringane. Det andre forslaget gjeld sluttløyvinga av omstillingsmidlane for Posten. Når det gjeld begge desse sakene, har statsråden gjeve klare utsegner:

       Sentrumspartia sine representantar i samferdselskomiteen har klart sagt det same i budsjettinnstillinga. Når Regjeringa har ein så klar politikk på desse områda, er ikkje forslag som det Arbeidarpartiet og SV har fremja, nødvendige, og sentrumspartia ser ingen grunn til å støtte dei to nemnde forslaga.

       Til slutt nokre få ord om Sentrumsring Drammen: Heile komiteen, med unntak av SV, står saman om merknadene. Dette prosjektet får ei faseforskyving, men fleirtalet er heilt klare på at Vegpakke Drammen ligg fast. Eit fleirtal av Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre har eit forslag som gjeld Drammens-pakka. Senterpartiet og dei to andre sentrumspartia er ikkje medforslagsstillarar, men vi vil støtte det i voteringa.

Hallgeir H Langeland (SV) : Eg vil gjerne senda ei helsing heim til Rogaland, og denne helsinga er ikkje at her er det sol og fint vêr, alle gjer det dei har sagt dei skal, og eg har det berre fint! Nei, det er ei helsing om at dei som styrer her, snakkar om verdiar og berre lover og lover - og så har orda ingen verdi.

       Dei lovde oss i Stavanger-regionen auka satsing på Jærbanen - både statsråd Meltveit Kleppa og statsråd Frafjord Johnson. Dei lovde oss dobbeltspor og ei satsing på bybane, for som dei sa: Å satsa på kollektivtransporten for å betra miljøet er ei av dei viktigaste sakene våre, og spesielt - heldt dei fram - ser me jo at auken i biltrafikken ikkje kan halda fram. Det vil få alvorlege konsekvensar for miljøet. Og tenk - sa dei - på alle dei som har problem med støy og støv og får astma og allergi! Dei plagest meir og meir. Dette kan ikkje halda fram. Det skal me syta for å ordna opp i når me kjem i regjering, sa dei.

       Det var flott, tenkte me i SV, og var glade for at me hadde nokon som var heilt einige med oss. Dei ville til og med bygga Storhaug-tunnelen for å få trafikken ut av bumiljøet. Nei, dette var bra! Nå såg me lys i tunnelen. Nå skulle det bli fart på miljøpolitikken.

       Men til dykk heime i Rogaland: Det blei ikkje slik. Dei har halde oss for narr. Dei har lurt oss! Dei hadde ikkje pengar til rassikring i Ryfylke, der det har vore fleire ras på vegane i dei siste åra. Nei, det hadde dei ikkje likevel, og heller ikkje pengar til å behalda landpostbodet i Tysvær eller til å styrka Tau-sambandet, og - kjære vener i Rogaland - heller ikkje til trafikksikring. De hugsar jo kor viktig det var med sikre skule- vegar, og korleis Magnhild og Hilde forklarte at 6-åringsreforma hadde gjort dette endå viktigare. Nei kjære rogalendingar, dette er sørgelege greier! Det er sikkert mange av dykk som trudde at menigheita i sentrum levde etter dei ti boda. Eg trudde òg det ei stund, for det såg jo lovande ut det dei skreiv oppved Holmenkollen.

       Eg har høyrt mykje om Peer Gynt her i dag, men at Bondevik skulle likna meir på Peer Gynt enn ein annan eg har høyrt mykje om, hadde eg ikkje trudd.

       Nei, kjære rogalendingar, nå får me andre stå på og syta for at politikarar i posisjon ikkje gløymer at dei er valde for å stå for den politikken dei gjekk til val på. Bruk jula til å fortelja dei det. Lat partiprogrammet til sentrumskameratane bli det juleevangeliet dei får høyra, så kan det vera at dei tek til vettet og følgjer programma sine framover.

       Dagens debatt har i større grad vært tilbakeskuende enn rettet framover. Det kan på denne bakgrunn være grunn til å merke seg at statsråd Dørum i alle tilfeller har vært så klok i sine uttalelser etter at Regjeringen ble dannet, at ingen har konfrontert ham med uttalelser fra i høst. Han har også understreket hva som er grunnlaget for Regjeringens politikk, og gitt klare prioriteringer med sikte på framtiden.

       Kanskje skal særlig Arbeiderpartiet være glad for at hovedfokuseringen har vært på sentrumspartiene, og ikke på Arbeiderpartiet og regjeringen Jagland. Dette gjelder både de store overskridelsene på mange prosjekter og den inndekning partiet har foretatt i innstillingen fra komiteen.

       Som representant bosatt i en storby, er det særlig gledelig at Dørum i sitt endrede budsjett har plass til en økning på over 10 % på de særskilte storbymidlene. Dette gjelder midler som vil ivareta to viktige hensyn for Venstre, framkommelighet og miljø. Arbeiderpartiets inndekning er derfor svært ugunstig for storbyene. For det første tar de Dørums økning av storbymidlene, og dernest tas 30 mill. kr fra Nationaltheatret stasjon, som er nødvendig både for å redusere biltrafikken og for å få togene fram, også krengetogene. Endelig tas det også midler fra strekningen Skøyen-Asker - også en del av storbytrafikken, og en viktig strekning for å lykkes med Gardermobanen. Dette innebærer at den inndekningen Arbeiderpartiet har lagt opp til, er særlig ugunstig for storbyene.

       For Venstre er det viktig å forsterke satsingen på investeringer med sikte på kollektivtrafikk i storbyene. Jeg vil derfor be statsråd Dørum om å innlede et nært samarbeid med de berørte fylkeskommuner og byer med sikte på samarbeid og felles finansiering. Forhåpentligvis vil dette også kunne gi Bergen en sterkt tiltrengt bybane om en del år.

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg har fått et spørsmål om jeg kjenner til Bondeviks uttalelser om stortingsvedtak. Ja, det gjør jeg. Og selvfølgelig skal de følges! Men også det gjelder som Bondevik sa i svaret i den muntlige spørretimen: med mindre en regjering ut fra sin vurdering finner det rett å fremme et nytt vedtak.

       I den saken som her er berørt, har Jagland-regjeringen gjort sin vurdering, vi har gjort vår vurdering, og i tillegg har jeg når det gjelder krengetogene, presisert at vi kommer tilbake med en framdriftsplan ved revidert nasjonalbudsjett, og at vi særskilt vil vurdere innspillet fra NSB BA så snart som mulig.

       Når det gjelder andre spørsmål som er tatt opp i debatten, vil jeg gjerne kommentere tre forhold. Tidlig i debatten mener jeg å huske at samferdselskomiteens leder tok opp spørsmålet om NSBs fiberoptiske kabelnett. Jeg deler oppfatningen av at dette er viktig når vi får deregulering i telesektoren, og jeg vil så snart som mulig prøve å sørge for at det nettet kan bli tilgjengelig, slik at man får konkurranse. Jeg er også av den oppfatning at vi bør glede oss over at Telenor faktisk hvert år vil tilføre norske brukere, spesielt i bedriftsmarkedet, 7-8 milliarder kr årlig i lettelser. Det overgår enhver skatte- og avgiftslettelse som Stortinget har vært i nærheten av i denne perioden.

       Det er reist et spørsmål om SAS og Widerøe. På det nåværende tidspunkt vil jeg si det slik at jeg forutsetter at konkurransemyndighetene ser nøye på den saken, og at vi får de vurderingene på bordet, og at det er brukernes hensyn som blir satt i fokus i vurderingen av saken.

       Så til slutt: Representanten Dalheim har kommet med synspunkter om havner. Etter en liten prat med min kollega, fiskeriministeren, er jeg av den oppfatning at både Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet, som på ulikt vis har interesser i arealbruk, havneeiendommer - det å eie og stå ansvarlig for havnedrift og helhetlig samferdselsplanlegging - bør sette seg ned og se på hvordan havnesamarbeid, f.eks i Oslofjorden, kan ses i en større sammenheng, slik at vi får på bordet alle muligheter, ikke bare enkelte. Jeg tror det vil være et regionalpolitisk grep som er viktig, og det vil også være å følge opp den debatten som jeg har lest meg til at Stortinget hadde for godt og vel et år siden om grunnleggende premisser i samferdselspolitikken her i landet.

Statsråd Peter Angelsen : Representanten Petter Løvik hadde et spørsmål til meg om departementet vil komme tilbake med en orientering om kriteriene for klassifisering av havner på et egnet tidspunkt. Og det spørsmålet kan jeg svare et helt klart ja på. Jeg kan ikke her og nå angi på hvilken måte vi skal orientere Stortinget, eller på hvilket tidspunkt, men vi anser det som viktig at man i løpet av neste år kommer i gang med et mer inngående arbeid med å få på plass den havnestruktur som har vært behandlet i Stortinget på bakgrunn av en stortingsmelding.

       Bakgrunnen for at Stortinget bad om klare kriterier for klassifisering av havnene, har vel tilknytning til at Regjeringen i stortingsmeldingen valgte ikke å være helt presis når det gjaldt hva slags kriterier som ble lagt til grunn, men la til grunn en hovedregel om at havner samferdselsmessig må ha en sentral plass i sin region. Det ser jeg som viktig. Utgangspunktet for å lage en havneplan er at man gir havnene en plass i tilknytning til det samferdselsnett man har både på land, på sjøen og i luften. Slik sett mener jeg det er et grunnleggende og riktig utgangspunkt for å fastlegge strukturen for havnene. Som sagt ser vi i departementet at det kan være riktig å komme med en del mer presise kriterier, slik at det blir enklere og kanskje et større pådriv for fylkeskommunene og kommunene til å ta havneutviklingen inn i sine planer og sette den inn i en helhetlig samferdselssammenheng. Det er det som er hensikten med en havneplan.

       Helt til slutt: Kuttet på 8 mill. kr på havnekapitlet er selvfølgelig en gjenganger. Jeg forstår jo at opposisjonen har behov for å ha et eller annet å kritisere Regjeringen for, og jeg lar gjerne opposisjonen bruke akkurat det området. Men for at det ikke skal hefte misforståelser til dette etter denne debatten, la meg bare for fjerde gang gjenta at kuttforslaget som kom fra Regjeringen, og som har fått flertall i Stortinget, går på post 60 i havnekapitlet, og dreier seg om tilskudd til kommunale tiltak i havnene. Når det gjelder selve fiskerihavnutbyggingen og farledene, som er post 30 og post 33, har ikke Regjeringen foretatt reduksjoner. Det innebærer at programmet kan gjennomføres slik det var skissert i proposisjonen, med unntak av om det i løpet av året har oppstått skader på havner som gjør at vi må foreta reparasjoner som må belastes de postene.

Oddvard Nilsen (H) : Representantene Myrli og Røtvei hadde naturlig nok kraftige angrep på Høyre og ikke minst på undertegnede i sine innlegg. Stort sett var det meste undertegnede mente, både feil og galt. Til tross for mine grå hår er jeg en lærevillig sjel som lytter og lærer. La meg da bare kort få vise tilbake en argumentasjon. I innstillingen har Arbeiderpartiet en høyst merkelig merknad knyttet til krengetog. Der skrives det at krengetogtilpasningen har fantastisk stor betydning for godstransporten. Her er nytte-kostberegningen som ble sendt til komiteen like før ferien. Her står samtlige godsstrekninger i null. Så det er kanskje ikke så dumt å gå en runde til, og kanskje også andre enn undertegnede har noe å lære.

       I mitt innlegg tidligere i dagens debatt var jeg så vidt innom Peer Gynt og knappestøperen, og det avstedkom en lang rekke litterære sitater i denne salen. I løpet av debatten har vi vært innom både løkscenen, bukkerittet og Bøygen i « Peer Gynt ». Det viser at den kunnskap som dette huset har om litteratur, er ganske god. Så kan man kanskje i ettertid spørre om den samme kunnskapen er like god når det gjelder samferdsel. Det kan det nok være delte meninger om.

       Dagens debatt har dreid seg om hvem som har stått for de største løftebruddene - Arbeiderpartiet eller sentrumspartiene. Må det være tillatt for en nøytral dommer å si at hvem som vinner, det vet vi først om tre år. Arbeiderpartiet lovte i 1993 5 milliarder kr til jernbanen og 3 milliarder kr til vei. Alle forutsetninger som lå til grunn for dette løftet, ble oppfylt i forrige periode. Det glemte representanten Schjøtt-Pedersen å nevne da han forsøkte å bagatellisere dette som bare en såkalt ekstrapakke. Sentrumspartiene lovte milliarder våren 1997. Til nå har vi sett lite av løftene. Det er mitt håp at sentrumspartiene ikke har tenkt å bruke Arbeiderpartiet som læremester. Jeg tror kanskje den beste måten å oppsummere denne debatten på, er på nytt å vende tilbake til kjære fader Ibsen og ta innledningen til « Peer Gynt ». Der står det følgende: « Peer, du lyver! » « Nei, jeg gjør ei! » « Nå, så bann på, det er sant! » « Hvorfor banne? » « Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! » Bare framtiden vil vise om den siste setningen blir en dom over sentrumsregjeringen, slik den ble over Arbeiderpartiet i forrige periode. Det svaret får vi i 2001.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) : Denne debatten har utvilsomt avdekket en voldsom avstand mellom de løftene som regjeringspartiene har gitt, og den politikk som de nå fører i regjeringsposisjon.

       Jeg hører Kristelig Folkepartis parlamentariske leder kritiserer mitt utsagn om at regjeringspartiene ikke har holdt noen av løftene fra samferdselsplanen. Da kan representanten Steensnæs fortelle meg hvilket løfte Regjeringen har holdt. Har den holdt løftene for vegplanen? Har den holdt løftene for jernbaneplanen? Har den holdt løftene for havneplanen? Har den holdt løftene for luftfartsplanen? - Ikke ett, ikke ett!

       Representanten Nilsen viser til kost-nytteberegninger og ser behov for nye vurderinger. Det må vel være betimelig å spørre: Har ikke Høyre for vane å vurdere slike spørsmål før man stemmer for forslag i Stortinget, og ikke etter at man har fått vedtatt de forslag man har vært med på å fremme?

       Jeg har tidligere sagt at jeg er overrasket over at sentrumspartiene i dag stemmer for en lavere satsing på havneinvesteringene enn arbeiderpartiregjeringen la opp til. Og jeg er ikke mindre overrasket over at den nye fiskeriministeren i dag har varslet at de nye fiskerihavnprosjektene som Arbeiderpartiets regjering ville starte opp i 1998, nå vil bli utsatt.

       Hovedsaken har vært NSBs nye ekspresstog, en satsing som ble basert på det vedtak og de forpliktende utsagn som kom fra et flertall i Stortinget den 13. juni.

       Stortinget må stå ved det vedtak Stortinget gjorde i juni. Regjeringen må forholde seg til at dette er et vedtak! Jeg har ikke sett noe forslag fra Regjeringen om å endre vedtaket. Nå må imidlertid Regjeringen komme tilbake med en forpliktende og konkret plan for hvordan de vil sette i verk det vedtak som regjeringspartiene selv foreslo. Så sier statsråden at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil « klargjøre den videre framdrift » i saken, men det er ikke det vi ber om. Vi ber om at Regjeringen legger fram en plan - en forpliktende plan - som forteller når pengene kommer, og hvor de skal hentes fra, med andre ord hvordan Regjeringen vil gjennomføre det som regjeringspartiene faktisk fikk flertall for å gjennomføre.

       Hvis statsråden bekrefter at det er en slik plan han vil legge fram, så er det utmerket. Da går jeg ut fra at det er helt uproblematisk for regjeringspartiene å stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

       Hvis de stemmer mot forslaget, kan det vanskelig tolkes som noe annet enn at de viker unna å forplikte seg.

       Jeg håper NSB og de reisende kan få vite at vedtaket skal følges. Det er jo faktisk det ulike talsmenn fra regjeringspartiene har sagt i denne debatten - eller har jeg misforstått?

       Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Sverre Myrli (A) : Jeg har opptil flere ganger i dag etterlyst svar fra Høyre om viljen til å stå for det de har sagt tidligere om krengetogpåplussingene. Jeg har ikke fått noe svar. Den som har vært nærmest, var representanten Nakkim, som i en kommentar til krengetogsatsingen sa at det nå er viktig å gjøre ferdig det vi har, før vi setter i gang med nye prosjekter. Det er det mest presise svaret jeg har fått i dag, og det bekrefter mine antakelser, så lenge ingen har sagt noe annet i debatten, om at Høyre ikke er villig til å stå ved de løftene som de gav i juni.

       Einar Steensnæs var på talerstolen med voldsom høy sigarføring - jeg har skjønt at sigarer etter hvert også har blitt vanlig i det partiet - og sa at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde kommet med påstander som både var feilaktige og uetterrettelige. Det var et godt forsøk, men det holder ikke. Poenget var at Steensnæs sammenliknet Bondevik-regjeringas budsjett med Jagland-regjeringas, og da har han helt rett. Da er det enorme 10 mill. kr i påplussinger i investeringene på vegsida. Poenget må jo være å sammenlikne sentrumspartienes budsjett med sentrumspartienes planer fra i vår. Sammenlikner en Arbeiderpartiets budsjett med våre planer, er så godt som en fjerdedel innfridd i begge planene det første året.

       Hvis en sammenlikner sentrumspartienes budsjettforslag for 1998 med sentrumsregjeringas planer fra i vår, da er det et løftebrudd - ja et gedigent løftebrudd - i forhold til alle sektorplanene som ble behandlet. Sentrumsregjeringas investeringsbudsjett på vegsida med 10 mill. kr i påplussinger betyr ikke nødvendigvis at det skal være en fjerdedel det første året av fireårsperioden, sier sentrumsregjeringas representanter og sentrumspartienes representanter her i dag. - Nei da, men det er jo noe forskjell på en fjerdedel og 0,02 %, som er økningen i veginvesteringene, eksempelvis.

       Regjeringa må altså sitte i 530 år for å gjennomføre sine egne planer. Jeg trudde poenget med å ha regjeringsmakt var å få gjennomført egne planer - ikke andres planer.

       Så til komitelederen: Han viste til et skjema om beregningene for nytte-kost av godstrafikken. Det komitelederen viste til, var en bakgrunnsmodell som var en beregningsmodell. Hvis han hadde sett nærmere etter i papirene sine, hadde han sett at det var en modell hvor en hadde regnet ut at framføringstida ikke skulle bli lenger for godstrafikken som følge av at en setter inn krengetog for persontrafikken. Altså: En har regnet ut hvor mye nytte-kosttallet er for persontrafikken, sett at den er null for godstrafikken, og da burde komitelederen ha opplyst at for persontrafikken mellom Oslo og Stavanger er tallet 2,3, for Bergensbanen mellom 1,7 og 2,2 og for Dovrebanen mellom 1,6 og 1,9.

Steinar Bastesen (TF) : Jeg håper forsamlingen la merke til det innlegget jeg hadde i formiddagsmøtet. Jeg håper forsamlingen også la merke til at jeg i begynnelsen av stortingssesjonen fremmet forslag om en konsekvensanalyse for å vurdere Postens omstrukturering. Det kommer om en kort tid til behandling i Stortinget.

       Det må ha gått representanten Ballo hus forbi når han kan stå her på talerstolen og si at det ikke er noen som støtter SVs forslag om å se på omstruktureringen i Posten, som de fremmet i januar. Han stod her og sa at det var null partier. Jeg skal love Olav Gunnar Ballo at det iallfall er ett parti - riktignok er det lite - som er enig i at det er på tide å se på det som foregår i postomleggingen. Det har jeg sagt tidligere, både i programmet Holmgang, som for øvrig satte i gang en brann i Norge

       vedrørende Posten, i Dok.nr.8-forslaget som er fremmet forut for det, og også tidligere. Så jeg skal love støtte til SV fra vårt parti - hele vår gruppe, samlet.

Eirin Faldet (A) : Jeg tar ordet nå fordi jeg kom antakeligvis til å tråkke på noen ømme tær i mitt innlegg, og det var så langt fra meningen.

       Jeg har egentlig ikke snudd noe på hodet, jeg. Sentrumspartiene har 42 representanter, Høyre har 23, og det blir 65. Det betyr at sentrumsregjeringen trenger støtte fra Fremskrittspartiet for å få flertall for sine forslag. Jeg trenger da vel ikke å minne representanten Ringstad om at det faktisk var Fremskrittspartiet som var det første partiet Bondevik henvendte seg til for å finne ut om han hadde flertall i denne salen. Det er selvsagt ikke noe hyggelig for Senterpartiet å bli minnet om dette, for tidligere har representanter for Senterpartiet tatt sterk avstand fra Fremskrittspartiets politikk. Men nå er altså det partiet også - som Øystein Sunde synger - kjekt å ha. Og slik er det enten Jorunn Ringstad liker det eller ei. Representanten Ringstad kan ikke skylde på at jeg har snudd ting på hodet, selv om den politiske hverdagen for Senterpartiet er snudd på hodet. Ikke skyld på meg! Snuoperasjonen har Senterpartiet faktisk greid helt selv. Ja, Arve Øverby i VG gikk faktisk så langt at han foreslo at Senterpartiets representanter skulle sendes på intensivkurs i regning, slik at de kunne se forskjell på sine tall før og etter regjeringsskiftet. Det er ikke jeg som har skrevet det, det stod i VG.

       Og så til mitt forsøk på å vise omsorg for Senterpartiet. Jeg prøvde bare å være snill - jeg er sosionom jeg! Jeg ble litt inspirert av at Senterpartiets nestleder, Åse Grønlien Østmoe, i Østlendingen i dag gav uttrykk for at hun syntes godt om Arbeiderpartiet, og da tenkte jeg jeg kunne være litt hyggelig.

       Jeg må bare konkludere med Peer Gynt:

       « Her gjelder nok ikke agronomenes ord: jo mere en roter, dess bedre det lukter. »

       Jeg syns det lukter verre og verre jo mer vi har rotet.

       Nå har vi fått bekreftelse fra samferdselsministeren på at stortingsvedtak skal følges. Hvilket forslag er det da Arbeiderpartiet og SV har lagt fram? Jo, det er følgende:

       « Stortinget ber Regjeringa våren 1998 om å legge fram for Stortinget en plan for hvordan Stortingets vedtak av 13. juni 1997 om å øke investeringsrammen for tilrettelegging av krengetog på Sørlandsbanen, Bergens- og Dovrebanen til 1,6 mrd. kroner i perioden 1998-2001, skal gjennomføres. »

       Det er et veldig bra signal. Arbeiderpartiet er med på et forslag om å øke ramma til 1,6 milliarder kr. Det skal vi ta med oss. Det andre er at merknaden fra sentrumspartiene bare går på at man skal få klargjort framdrifta. Nå kan vi få bekreftet dette vedtaket. Jeg vil være meget forundret hvis sentrum stemmer mot et forslag til vedtak som bekrefter det vedtak de var med på i sommer.