TALERE:
Carl I Hagen (Frp) (ordfører for saken):
Riksrevisjonen har den 22. oktober 1997 lagt frem for Stortinget Dok.nr.3:02 (1997-1998) - Riksrevisjonens orientering om de nordiske riksrevisjonenes undersøkelse av skatteforvaltningenes kontrollvirksomhet. Rapporten fra undersøkelsen har fulgt som et trykt vedlegg til dokumentet til Stortinget.
Bakgrunnen for arbeidet er at det innenfor rammen av det nordiske samarbeidet mellom riksrevisjonene i Danmark, Island, Norge og Sverige har vært gjennomført en undersøkelse innenfor skatteområdet. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en sammenlignende analyse av den administrative forvaltningsoppbygging og gjennomføringen av kontrollvirksomheten innenfor skatteforvaltningene med hovedvekt på inntektsskatteområdet.
Et sentralt delmål har vært å få frem variasjonene mellom de nordiske landene og derved bidra til økt forståelse for eventuelle forskjeller i organiseringen og gjennomføringen av kontrollvirksomheten.
Et annet viktig delmål har vært å bygge opp kompetanse innenfor forvaltningsrevisjon på skatteområdet. Komiteen finner det meget viktig at dette arbeidet er gjennomført, og håper det gir grunnlag for en mulig forbedring av det norske skattesystemets oppbygging og kontrollvirksomheten her i Norge.
Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen påpeker de forskjeller undersøkelsen har avdekket når det gjelder ressursbruk og resultater av selvangivelsesbehandlingen. Når det gjelder resultatene, vil komiteen be om at det vurderes innført et system i Norge som gjør det mulig å fremskaffe opplysninger om hvor mange selvangivelser ligningsmyndighetene foretar endringer i, og hvilket beløp disse endringene representerer. I Norge er det dårligere opplysninger om hva ligningsmyndighetene gjør av endringer enn det som er tilfelle i enkelte av de andre nordiske landene. Og det er antall endringer som sier noe om ressursbrukomfanget og hvor godt hele systemet egentlig er lagt opp på forhånd.
Denne undersøkelsen viser også at en sammenligning av ressursbruk indikerer at det totalt sett benyttes mindre ressurser til beskatningsoppgaver i Sverige enn på Island og i Norge når det gjelder antall årsverk og kostnader i forhold til innbyggertallet. Det betyr - hvis dette er riktig - at det burde være muligheter for en rasjonalisering av skattebehandlingen i Norge når de har greid det i Sverige, slik det hevdes i undersøkelsen. Dette har vært tema i Stortinget tidligere. Jeg kan vise til Innst.S.nr.157 (1996-1997) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen konstaterer med tilfredshet at det arbeidet som der ble lovet iverksatt, er fulgt opp gjennom finansministerens brev til komiteen, hvor det opplyses om dette.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ser frem til resultatet av det arbeidet som nå er igangsatt, og forutsetter i denne forbindelse en grundig gjennomgang også av spørsmålet om fordeler og ulemper samt ressursbruk med ett ligningskontor i hver kommune i forhold til et mer standardisert ligningskontor basert på f.eks et optimalt antall skattytere for hvert kontor. Det har i den offentlige debatt vært nevnt at et optimalt ligningskontor ville omfatte fra 20.000 til 25.000 innbyggere. Dagens struktur er ett ligningskontor i hver kommune, enten kommunen heter Oslo og har en halv million innbyggere, eller den heter noe annet og bare har 1.000 - 1.500 innbyggere. Det har i den offentlige debatt vært nevnt at hvis man heller la seg på et utgangspunkt hvor et ligningskontor burde ha ca 20.000 - 25.000 skatteytere, ville det føre til en bedre ressursbruk og en mer rettferdig fordeling. Jeg vil understreke at komiteen ikke tar stilling til denne problematikken nå, men vi forutsetter at gjennomgangen som er beskrevet i Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet 9. oktober 1997, gir et godt grunnlag for en senere drøftelse av ligningsetatens organisering. Vi forutsetter altså at dette er et av de temaene som Skattedirektoratet vil se på, slik at man senere kan foreta den politiske vurderingen av om det bør foretas endringer i grunnlaget for oppbygging av skatteetaten. Jeg er fullt på det rene med at det er forskjellige politiske oppfatninger, men man bør kunne få et faglig og saklig grunnlag for en senere politisk drøftelse av denne vanskelige problematikken.
I denne forbindelse tillater jeg meg å anmode finansministeren om å gi noen synspunkter på når vi kan forvente at Skattedirektoratet vil bli ferdig med gjennomgangen av organiseringen av ligningsforvaltningen, slik Skattedirektoratet er anmodet om fra Finansdepartementet i brev av 9. oktober 1997, og slik at vi også kan finne ut når Stortinget eventuelt vil bli forelagt resultatet av den gjennomgangen som nå er iverksatt.
Til slutt vil jeg vise til komiteens merknad på slutten av innstillingen hvor vi forutsetter at Finansdepartementet snart avslutter sin vurdering av om de skal opprette en intern revisjon, som tidligere er drøftet av Riksrevisjonen i Dok.nr.3:03 (1994-1995), og som komiteen varmt anbefalte Finansdepartementet i Innst.S.nr.106 (1994-1995). Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens antagelse av at en slik intern revisjon kan bidra til å styrke den interne kontrollen i skatteetaten.
Jeg tillater meg også å be finansministeren bekrefte at man nå, etter å ha vurdert dette noen år, kan avslutte vurderingen, og vil spørre om finansministeren også er innstilt på at det i samsvar med synspunktene til Riksrevisjonen og en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite vil bli opprettet en intern revisjon som omtalt i Dok.nr.3:03 (1994-1995) og i innstillingen som jeg tillot meg å nevne.
Ellers er det en enstemmig innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Riksrevisjonens dokument.
Statsråd Gudmund Restad : Saksordføreren spør om når man kan forvente svar på Finansdepartementets brev av 9. oktober i fjor til Skattedirektoratet. Til det er å si at vi venter ikke ett svar på det. Vi forventer oss en løpende orientering som en følge av det brevet. Ellers er det hyppig kontakt mellom Skattedirektoratet og Finansdepartementet. Vi forventer en årsrapport 16. februar. Da vil det, og særlig i oppfølgingsmøtet som vil bli holdt i uke 10, bli anledning til igjen å ta opp og friske opp i hukommelsen de temaer som er tatt opp i brevet av 9. oktober 1997. Så vil man selvfølgelig så snart som mulig komme med de tiltak som vil være nødvendige som følge av gjennomgangen.
Med det samme jeg har ordet vil jeg benytte anledningen til veldig kort å kommentere noen av de punktene som er tatt opp i innstillingen.
Skatteetaten i Norge har flere kontrollmetoder knyttet til forhold rundt selvangivelsen, men den gjør ikke bruk av den metoden som er anvendt i rapporten. Jeg vil derfor følge opp komiteens ønske om å be Skattedirektoratet vurdere hensiktsmessigheten av å innføre et system som gjør det mulig å måle antall endrede selvangivelser og tilhørende endringsbeløp.
Finansdepartementet har lenge vært klar over at det relative kostnadsnivået i den norske skatteforvaltningen er noe høyere enn i den svenske. Kostnadsnivået må imidlertid ikke vurderes isolert, men i sammenheng med mål for kvaliteten av og effektiviteten i etatens arbeid. Det kan ellers være flere gode grunner for de påviste kostnadsforskjeller, bl.a skatteforvaltningen og organiseringen, hvilket leder meg til neste merknad, hvor jeg konstaterer at komiteen er tilfreds med at Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet klarsignal til å starte en organisasjonsgjennomgang av ligningsforvaltningen m.v., som saksordføreren var opptatt av her.
Som nevnt avslutningsvis i mitt brev av 9. desember til komiteen, vil Stortinget på vanlig måte bli forelagt de
budsjettmessige og lovgivningsmessige konsekvenser av denne gjenomgangen.
Og endelig: La meg nevne at Finansdepartementet og Skattedirektoratet i et møte 16. desember 1997 ble enige om at direktoratet skal framskynde utredningen av en ordning med intern revisjon i skatteetaten, slik saksordføreren også etterlyste. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1364)