Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Kristin Krohn Devold (H) : Jeg vil gjerne få rette et spørsmål til justisministeren: Stortinget er gjennom pressen blitt gjort kjent med at departementet arbeider med en ny instruks for Datatilsynets direktør. Dette arbeidet skal visstnok gå ut på å svekke direktørens stilling.

       Datatilsynet har hatt en utrolig viktig jobb med hensyn til å holde personvernet høyt, og nettopp det at direktøren kan være uavhengig, forholde seg til aktuelle saker i pressen og reagere som en ombudsmann med nokså frie tøyler, har vært helt sentralt for denne stillingen. Det har også vært i tråd med Stortingets intensjon, og Stortinget har gjennom justiskomiteen uttrykt særdeles stor tilfredshet med den måten Datatilsynet har operert på.

       Kan justisministeren bekrefte at det ikke vil bli utarbeidet ny instruks for Datatilsynets direktør uten at Stortinget får denne saken til behandling?

Statsråd Aud-Inger Aure : Når det gjelder spørsmålet om instruks for Datatilsynets direktør, synes det å kunne foreligge en misforståelse, for det er klart at Datatilsynet ledes av styret og ikke av direktøren.

       I § 2 i lov om Datatilsynet er det fastslått at Datatilsynet ledes av et styre. Selvfølgelig har det her vært en delegering til direktøren av de oppgavene som naturlig hører til den daglige ledelse. Det forslaget til instruks som foreligger, og som har vært ute på høring, innskrenker på ingen måte Datatilsynets uavhengighet. Det er min oppriktige mening at en diskusjon om Datatilsynets uavhengighet må gå på en eventuell uavhengighet i forhold til departementet, og ikke at direktøren skal være uavhengig av sitt styre, slik det her tydeligvis blir oppfattet.

       Så vil jeg også gå inn på at når det gjelder Datatilsynet, som ble opprettet i 1980, har administrasjonen forelagt generelle og prinsipielle saker for styret for avgjørelse. Det har aldri vært uenighet om at Datatilsynets styre kan instruere administrasjonen i faglige spørsmål generelt og i behandlingen av enkeltsaker spesielt. Det er altså styrets faglige vurdering som er avgjørende. Jeg har også lyst til å understreke at dette er klart forutsatt i lovens forarbeider, og utkastet til instruks endrer ikke på denne praksisen.

       Nå er det også kommet spørsmål til statsråden fra Kristin Krohn Devold om denne saken, og det vil bli besvart på vanlig måte.

Kristin Krohn Devold (H) : Det er ikke først og fremst Datatilsynets styres uavhengighet i forhold til justisministeren som er sentralt, nettopp fordi det er den daglige oppfølging som avgjør hvordan Datatilsynet fungerer. Direktøren er der hver dag, men styret har ikke møte hver dag, så det at man har en direktør som kan opptre fritt og uavhengig i en ombudsmannsrolle når det er personvernspørsmål på dagsordenen, i media eller andre steder, er helt sentralt. Derfor er dette en sak av politisk betydning og av interesse for Stortinget. Jeg finner det påfallende at Regjeringen legger fram en årsmelding for Datatilsynet så sent som 10. oktober i fjor uten å nevne at det arbeides med en ny instruks for direktøren.

       Stortinget får til våren også til behandling lov om behandling av personopplysninger. Kan ikke Stortinget få anledning til også å behandle direktørens rolle i lys av de sakene som jeg her har nevnt?

Statsråd Odd Einar Dørum : Om disse spørsmål har jeg uttalt meg tidligere i Stortinget, så jeg skal bare gjenta hva jeg har sagt, og hva som fortsatt gjelder.

       For det første har styret i NSB BA et selvstendig forretningsmessig ansvar. Deretter er det slik at når man disponerer det forretningsmessige ansvar, kan man ikke binde opp statens investeringer. Et annet forhold i den saken som er reist, er hvordan Stortinget har uttalt seg, for Stortinget har behandlet en sak om krengetog i forbindelse med behandlingen av jernbaneplanen og fattet et romertallsvedtak. Det romertallsvedtaket inneholdt forslag om å bevilge 1.600 mill. kr til krengetog over fire år. Når man går gjennom stortingsdokumentene, ser man at det egentlig ikke var noe flertall for inndekningen. Likevel er det slik at Stortinget har fattet et slikt vedtak, og jeg har tidligere sagt at jeg forholder meg til det ved å komme tilbake til oppfølgingen i forbindelse med de konkrete årlige budsjetter. Jeg har i tillegg sagt at jeg vil komme tilbake til framdriftsplanen for krengetog i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og på selvstendig grunnlag vurdere det forskutteringsframlegg som er fremmet fra NSB BA.

       Nå har statsråden sagt at NSB kan gjøre dette uten å forespørre departementet. Det er avklart. Men når det gjelder å velte kostnadene over på staten, er det også klart at NSB har foretatt en bestilling etter at Stortinget la en ramme på 1,6 milliarder kr for de neste fire årene. Hvis det er noen som velter kostnadene over på noen, så er det faktisk Stortingets flertall og departementet som nå velter kostnadene over på NSB ved at forutsetningene for deres bestilling ikke lenger er til stede.

Statsråd Odd Einar Dørum : Nå er det slik at man enten får vite innholdet i de fleste styredokumenter fra NSB BA gjennom Dagsrevyen eller så kan det leses i Dagsavisen Arbeiderbladet. Det dokumentet som representanten Myrvoll har fått tilsendt, handler ikke om det spørsmålet som nå er reist. Det handler om at en eventuell - jeg gjentar eventuell - utsettelse av krengetoganskaffelse kan føre til konsekvenser for kjøp av ulønnsomme jernbanetjenester. Det er en helt annen diskusjon enn den investeringsdiskusjonen vi har hatt.

       I forhold til investeringsdiskusjonen står følgende fast: Styret i NSB BA har et selvstendig forretningsmessig ansvar. En statsråd kan gå inn og bruke § 10. Statsråd Rønbeck gjorde det ikke, jeg har ikke gjort det, men det er slik at styret ved sine disposisjoner ikke kan binde statens investeringer. Det står fast som prinsipp. De andre forhold som representanten Myrvoll tok opp, og som ligger i det notat han har fått oversendt, dreier seg om andre spørsmål enn krengetogsinvesteringene.

       Nå sier statsråden i dag at det ikke er aktuelt å gjøre om vedtaket til tross for at pengene som tidligere er blitt lovet, ikke finnes. Vi kan altså slå fast at krengetogene kommer, men det blir altså et spørsmål om togene kommer til å krenge.

       Det er et flertall her i salen som har satt NSB i ei knipe. Jeg vil på nytt stille statsråden spørsmålet: Skal ramma på 1,6 milliarder kr som ble vedtatt under behandlinga av jernbaneplanen, følges opp? Og for å stille spørsmålet en gang til: Når vil statsråden gi svar på anmodningen fra NSB om å forskuttere et visst antall millioner kroner? Jeg ser ingen grunn til at det må vente til behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Dette haster.

Statsråd Odd Einar Dørum : Det ser ut som vi får en repetisjon av debatten i Stortinget i desember, men jeg tar den gjerne! Jeg har sagt at Stortinget har fattet et vedtak, at jeg kommer tilbake med inndekningsforslag i forbindelse med de årlige budsjetter, at jeg kommer tilbake med framdriftsplan i revidert nasjonalbudsjett, og at forskutteringssaken blir behandlet så snart som mulig.

       Så vil jeg si følgende: Representanten Myrli bør prise seg lykkelig over at Arbeiderpartiets forslag ble nedstemt, for ellers ville vedlikeholdet på NSB vært enda mer makabert enn det er i dag. Med Arbeiderpartiets forlag ville en ha fjernet vedlikeholdssatsingen på viktige nærstrekninger rundt Oslo, humpingen på Nordlandsbanen ville ha vært verre, og man ville også ha gjort situasjonen på Trønderbanen verre. Så det som skjedde i den debatten, var at Arbeiderpartiet tok et vedlikeholdsbudsjett som lå under jernbaneplanens ramme, skrapet det og gjorde som gode veibyggere har gjort før: puttet det inn i en ny investering med underliggende bindinger. Jeg gjentar: Det norske folk og jernbanebrukere skal være sjeleglad for at stortingsflertallet holdt fast og sa det er bedre med pukk, sviller og noe å kjøre på enn å drømme om det som du skal få i tillegg, når forutsetningen for alt er vedlikehold. Myrli og jeg bruker toget begge to, så der har vi en felles glede!

       Jeg fikk et brev før jul fra Jambo Roses Ltd., et selskap i Uganda der man ved hjelp av NORAD-penger hadde bygd opp en virksomhet med over 100 arbeidsplasser, fortrinnsvis kvinnearbeidsplasser. Det går meget bra. Da blir jeg bekymret når vi får høre at Landbruksdepartementet nå vurderer å innføre begrensninger på MUL-importen. Men det er desto mer gledelig at vår utviklingsminister har tatt til orde for å hindre at det innføres en slik ordning. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan står denne saken i Regjeringen nå? Ønsker statsråden å fortsette arbeidet for å bevare og utvide denne ordningen, slik at u-landene kan stå på egne ben uten å belaste noen andre her i samfunnet?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Med all respekt for representanten Hedstrøm: Det er nok første gangen representanten Hedstrøm og jeg er enig i et utviklingsspørsmål. Det er helt korrekt som han sier, at man ved hjelp av norsk utviklingshjelp har bygd opp muligheter for eksport av roser fra Uganda. Vi har også sett en økning i eksporten av roser fra Tanzania til det norske markedet. Det er slik at en omfattende del av de roser som før ble importert fra Nederland, nå i stedet kommer fra fattige utviklingsland, slik at de får økt sine inntekter.

       Som representanten sier, har jeg klart gitt uttrykk for at dette er et spørsmål som vi mener er viktig å ivareta. Handel er viktig å ivareta for utviklingslandenes mulighet til egen utvikling. Det er slik at det nå ikke ligger noen sak på Regjeringens bord som berører dette spørsmålet. Men jeg har i likhet med representanten Hedstrøm lest i avisene at det er andre departementer som arbeider med spørsmålet, og slik saken nå står, er det altså ikke et spørsmål som ligger på Regjeringens bord, og dermed antar jeg at representanten Hedstrøms anliggende er ivaretatt.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Nå er det er jo slik at norske rosegartnerieiere protesterer vilt. De ønsker å gjeninnføre proteksjonisme på dette området. Det betyr at rosene vil bli dyrere i dette landet, og at folk ikke får råd til å kjøpe dem eller bare ved festlige anledninger. Og det kan jo rosegartnerieierne koste på seg når de deler av året har en proteksjonistisk regel med en tollbeskyttelse på 249 %!

       Jeg vet at regjeringspartiene har gått inn for å øke u-hjelpen til 1 % av BNI. Men vil det ikke være nytteløst å gi milde gaver på vegne av det norske folk hvis man ikke samtidig utvider betydelig mulighetene for å kjøpe produktene deres?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Nå er vi med en gang inne på et felt hvor representanten Hedstrøm og jeg alltid har vært uenige, og det vil vi fortsatt være, nemlig i spørsmålet om utviklingshjelp til de fattigste landene.

       Vi mener at her er det ikke et enten-eller, men et både-og. Det innebærer at vi gjennom norsk utviklingshjelp skal sikre at vi bistår de aller fattigste i denne verden. Det som kan være interessant for representanten Hedstrøm, er at også norsk utviklingshjelp nettopp er blitt brukt til å bidra til produksjon som øker inntektene i utviklingslandene, og som øker eksporten, f.eks da av roser, slik at vi kan importere disse.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Representanten Nybakk har rett i at det kom en nyhetsmelding om omlegging av norsk utviklingshjelp. Men det som ofte ikke kommer fram, er hva denne omleggingen går ut på. Det er en videre oppfølging av de signaler Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av bistandsmeldingen for halvannet år siden, som ligger i denne omleggingen. Jeg vil også forsikre representanten Nybakk om at detaljene her vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med en utviklingspolitisk redegjørelse i mai, men jeg kan meddele Stortinget at vi nå bl.a arbeider med bedre koordinering av bistanden på landnivå, mellom multilateral og bilateral bistand mellom giverland, slik at vi kan få en større effekt ut av utviklingshjelpen vi gir.

       Det andre som foranlediget denne nyhetsmeldingen, var en diskusjon om forholdet bilateral-multilateral bistand, hvor Bernt H. Lund gav uttrykk for at bilateral bistand burde nedlegges. Jeg sa at omleggingen i stedet vil dreie seg om igjen å øke den multilaterale andelen av utviklingshjelpen. Det arbeidet er også i tråd med de signaler Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av meldingen, at vi også skal prioritere det multilaterale arbeidet høyere.

       For øvrig er det en del andre spørsmål som vi arbeider med i departementet i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Jeg kan gjerne komme tilbake med videre informasjon til representanten Nybakk og Stortinget om dette.

       Som kjent har Regjeringen økt antall kvoteflyktninger Norge skal motta, med 50 % - mot bare Fremskrittspartiets stemmer. Nå har Regjeringen sendt ut nye retningslinjer for asyl- og flyktningpolitikken som gjør det langt lettere å få opphold i Norge, enten det gjelder asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Man har utvidet til helt nye grupper som skal kunne få opphold i Norge, bl.a kvinner som ikke vil følge sitt lands retningslinjer for påkledning, som eventuelt tar arbeid utenfor hjemmet, og homofile fra land hvor homofile dessverre blir møtt med overgrep fra andre deler av befolkningen. Det er også andre dramatiske utvidelser som gjør det mulig for langt flere flyktninger å komme til Norge, samtidig som andre land i Vest-Europa strammer radikalt til. Mitt spørsmål til justisministeren er: Hvis dette medfører en ganske stor strøm av flyktninger til Norge, hvor mange er satt som det øvre tak før Regjeringen endrer sin politikk?

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg bare konstaterer at virkeligheten kan fortone seg høyst forskjellig alt fra hvilket ståsted man har. De retningslinjene som skulle innvarsle denne forventede og varslede liberaliseringen og oppmykingen av asylkriteriene, er overhodet ikke av det dramatiske omfang som representanten Carl I Hagen her gir uttrykk for.

       Det blir ikke « langt lettere å få opphold i Norge », som representanten Hagen påstår, men vi lager en åpning helt i tråd med det Regjeringen bebudet i Voksenåsen-erklæringen. Det skal bli litt lettere å få opphold i Norge på asylgrunnlag, og det var det Regjeringen presenterte i går. Vi gjorde ingenting annet i går enn å bebude at det også vil komme en lettelse når det gjelder opphold på humanitært grunnlag, men retningslinjene her er ikke ferdige.

       Det som også er en helt spesiell påstand, er at det vil bli en dramatisk økning i antall asylsøkere og utlendinger i Norge. Det ser vi ikke som en realistisk utvikling etter de justeringene vi la fram i går, som er utgangspunktet for Hagens påstand.

       Jeg kan ikke ta meg tid til å tilbakevise alt det representanten Hagen sier. Jeg kan bare si at den liberalisering og oppmyking som er bebudet, og som nå er kommet, ikke kan fortjene de karakteristikkene som representanten Hagen her kommer med.

       Når det gjelder kvinner som nå skal få opphold i Norge, er det ikke slik at alle som gir uttrykk for at de ikke ønsker å gå med slør, er sikret opphold. Det må være en forfølgelsesfare som ligger til grunn, og den skal dokumenteres på vanlig måte. Det skal opprettholdes kontrollordninger for å sikre at det som sies av den enkelte asylsøker, er en realitet.

Carl I Hagen (Frp) : Jeg beklager å måtte meddele justisministeren at jeg har lest hennes pressemelding, og der meldes det om ganske klart dramatiske endringer. Blant annet vil alle kvinner i land hvor det er forbundet med straffansvar å nekte å bære slør, være garantert opphold i Norge. Og hvis en kvinne får opphold i Norge, får mann og barn automatisk det samme gjennom familiegjenforeningsinstituttet etterpå - så det er en meget dramatisk endring sammen med andre ting som ligger i denne tre sider lange pressemeldingen som bare går i retning av å gjøre det lettere, og det kommer flere flyktninger til Norge.

       Men jeg går ut fra at de fleste merket seg at statsråden unngikk mitt spørsmål. Har Regjeringen satt noe tak på hvor mange flyktninger som må komme før Regjeringen vil stramme inn flyktningpolitikken og asylkriteriene, i likhet med det alle andre vesteuropeiske land nå gjør, eller er det ingen øvre begrensning på antall flyktninger Regjeringen vil ta imot?

       Mitt spørsmål er: Vil justisministeren også følge opp og ta ansvaret for de seks barna som i dag sitter i kirkeasyl? Justisministeren har sikkert sett henvendelsen fra Redd Barna. Redd Barnas rettighetssenter er bekymret for barna, som lever under uverdige forhold. Det er nettopp en knallhard politikk tidligere som gjør at disse sitter i kirkeasyl.

       Mitt spørsmål til justisministeren er derfor: Hvor har det blitt av de kravene til dramatiske endringer i asylpolitikken som sentrumspartiene fremførte da de satt i opposisjon? Det er spørsmålet mitt til justisministeren.

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg vil peke på at det vi nå kom med, var nye asylkriterier. Jeg syns faktisk bare det er hyggelig, jeg, hvis det er bredest mulig flertall i Stortinget for de endringene som blir gjort. Men det er nok ikke riktig at denne regjeringen ikke har gått lenger enn hva statsråd Valla i sine programformuleringer, som hun ikke rakk å utfylle videre, bebudet at hun ville.

       Når det gjelder det med første asylland-regelen - jeg kan bare henvise ganske kort til pressemeldingen - er den ny i forhold til hva Arbeiderpartiet har bebudet. Arbeiderpartiets regjering sa også at man ikke skulle øke antallet flyktninger og asylsøkere til Norge totalt sett, mens vi sier at vi skal ha en økning. Det er helt bevisst, vi ønsker en lempning. Jeg syns vi ser godt igjen i dette første skrittet i oppmykingen det som Regjeringens folk i sin tid lovet i opposisjon.

       Telenor har de siste årene sentralisert tusenvis av arbeidsplasser fra distriktene til sentrale strøk, uten at den tidligere politiske ledelse har grepet inn for å sette Stortingets målsetting ut i livet. Jeg forutsetter at statsråden er enig i målsettinga om å stoppe sentraliseringa, og jeg spør: Hva har statsråd Dørum som generalforsamling i Telenor planer om å gjøre for å følge opp Stortingets forutsetninger og for å få Telenor til å lokalisere arbeidsplasser ut til distriktene og eventuelt få framlagt en plan for hvordan og når det skal skje?

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg har tatt til etterretning og har godtatt at Telenor vil samle sin virksomhet sentralt på Fornebu, men jeg har ikke tatt til etterretning at det skal være en hvilken som helst utvikling på Fornebu. Derfor har jeg som statsråd bedt om å få fram de data som knytter seg til samferdselsinvesteringer i dette området, f.eks hvis antallet arbeidsplasser er 15.000 - 16.000, og hvis det er 32.000 - 33.000, som statsråd Rugaas åpnet for. Jeg er veldig opptatt av hva resultatet skal være, og blir resultatet slik at vi kan risikere at norske samferdselsinvesteringer på det sentrale østland, drukner i Lysaker-krysset, kan representanten Myrvoll regne med at jeg vil ta time-out på størrelsen på dette. Det er ingen uenighet mellom statsråd Sponheim og undertegnede eller Regjeringen om at vi ønsker å styre dette, og at vi ønsker å legge dette fram som en egen sak som samlet behandler utviklingen på Fornebu.

       Det andre spørsmålet, som handler om andre sider ved Telenors virksomhet, dreier seg om hvordan de opptrer på sitt hjemmemarked når de nå er et selskap som også konkurrerer internasjonalt. Jeg har gjort det klart for Telenor ved en rekke sammenhenger at jeg forutsetter at de desentraliserer der de kan, at de sprer kompetanse der det er mulig, og at de sørger for å ta til etterretning at det omdømme de har i Norge, er helt avgjørende for den tillit selskapet skal ha. Det har jeg tatt opp i dialog med selskapet, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre også i tiden som kommer.

Inge Myrvoll (SV) : Da forutsetter jeg også at statsråden - hvis han ønsker å gjøre det i framtida - vil gå sterkt imot delprivatiseringa av Telenor, da den vil umuliggjøre at man har den politiske styringa over bedriften som gjør at man kan påvirke dens lokalisering av arbeidsplasser. Nå er det slik at tidligere statsråder har sagt liknende ting, men ikke gjort det.

       Telenor har i dag flere arbeidsplasser enn da selskapet startet omstillinga for fem år siden, men i distriktene har de lagt ned tusenvis. Det er igjen 27 av de 90 arbeidsplassene i Vadsø. Det er igjen 22 av de 120 arbeidsplassene på Leknes osv. Jeg kunne ha laget lista lang som et uår, dessverre. Og da blir spørsmålet: Vil statsråden kreve at Telenor f.eks legger fram en plan for hvordan man kan utlokalisere arbeidsplasser, ikke én på hvert nes, men til levende miljøer der Telenor faktisk har etablert seg og har hatt store miljøer, men nå er i ferd med å bygge dem ned? Det er noe som heter at mens gresset gror, dør kua. Og når man har bygd ned og begynner å få 20 - 30 arbeidsplasser igjen av 100, er det fare for at den kua kan dø fort.

       Solidaritetsalternativet er imidlertid en dugnad der alle må gjøre jobben sin, og en del av jobben er nettopp å holde orden i økonomien, som regjering og storting har ansvar for. Høstens budsjettbehandling gjorde det vanskelig - ja nesten umulig - ved at budsjettet ble økt, innstrammingen som ble lagt inn fra Jagland-regjeringen, fjernet, og det ble lagt opp til økt inflasjonspress. Slik sett er jeg enig i det Regjeringen sier, og er derfor uenig i det Regjeringen gjør i den økonomiske politikken.

       Det er imidlertid nå enda et element som truer moderasjonslinjen og solidaritetsalternativet, og det er lederlønningene. (Presidenten klubber.) Finansministeren har uttalt seg forbilledlig om det flere ganger, men mitt spørsmål blir: Hva vil finansministeren gjøre for at lederlønningsutviklingen kan bringes under kontroll, slik at vi ikke ytterligere presser solidaritetsalternativet?

       Det er helt riktig at lederlønningene har vist en foruroligende økning i det siste. Det er dessverre noe som skjer i oppgangstider, at ledere karrer til seg noe mer enn det som er ønskelig. Det er vanskelig for Regjeringen å styre dette, for dette er et utslag av markedet. Men det må gå an å appellere til ledere om å vise moderasjon, og det har både statsministeren, jeg og flere andre i Regjeringen gjort. Det er psykologisk veldig uheldig at ledere ikke viser den samme moderasjon som man oppfordrer de ansatte i bedriften til å vise. Realøkonomisk betyr det ikke veldig mye om noen ledere får høyere lønn, men moralsk betyr det mye, og jo flere ledere som fraviker moderasjonslinjen, jo verre blir det å appellere til de store lønnstakergruppene om å vise den nødvendige moderasjon. Moderasjon er viktigere enn noen gang ved årets lønnsoppgjør, og jeg er godt fornøyd med de signaler man de siste dager har fått fra LO-leder Hågensen, som åpenbart ser at dette er det han har kalt den kollektive fornuft, som bør føres videre.

       Men jeg tror nok at partene i lønnsoppgjøret må forholde seg til mer håndfaste ting enn bare appeller fra finansministeren. Finansministeren berørte nå avslutningsvis spørsmålet om hvordan han vil beskatte det som blir resultatet av lønnsoppgjøret. Det kan på mange måter skape betydelig usikkerhet. Jeg vil spørre om denne regjeringens linje fortsatt er å beskatte vanlige lønnsinntekter høyere, slik Regjeringen foreslo i statsbudsjettet, men ikke fikk flertall for i Stortinget, eller om Regjeringen nå har forandret linje og vil beskatte lønnsinntekter av midlere type lavere, gjennom innslagspunkt for toppskatt, gjennom skattesatser eller på annen måte.

       Statsråden sier at han ikke har virkemidler. Men man har jo virkemidler på en rekke områder som man kan sette inn, både når det gjelder opsjonsavtaler, på aksjesiden, på arbeidsgiversiden og også arbeidsgiveravgiftssiden osv. De « virkemidlene » man satte inn nå i høst, var jo det motsatte: Man gav skattelettelser på en rekke områder - når det gjelder delingsmodellen, rederibeskatningen etc. Var det signaler å gi i forbindelse med lønnsoppgjøret til våren? Nå appellerer man til lønnstakergruppene om at de skal moderere seg. Men da må Regjeringen gi noe igjen på det andre siden. (Presidenten klubber.)

       Mitt spørsmål til statsråd Restad er: Hva vil han komme tilbake igjen med av skattespørsmål og skattesaker for å få kontroll med utviklingen?

       Når det gjelder delingsmodellen osv., som Nordtun tok opp, er ikke det et spørsmål om lederlønninger. Det er i tilfelle spørsmål om eierlønninger, og det er et annet tema.

       Når det gjelder hva vi kan gjøre i forbindelse med skatt, har jeg sagt at det vil vi vurdere, og jeg har i tidligere svar angitt i hvilken retning endringen i skattereglene vil gå. Men allerede nå å komme med klare utsagn om hva skatteendringene vil bli, gjør jeg ikke. Det som kommer av endringer, kommer til høsten.

       Vi har sett, vi har hørt, og vi har fulgt med på at norske myndigheter når det gjelder utenlandske kriminelle, har brukt millionvis av kroner for å få disse til soning i kongeriket Norge. Ett eksempel på det er Souhaila Andrawes.

       Nå ser vi at et pedofilt uhyre, en nordmann, er anholdt i Thailand for seksuelle overgrep der nede. Han er i første omgang varetektsfengslet. Når det har kommet signaler fra politiet, påtalemyndighetene og enkelte politikere som har ymtet frampå, om at det er viktig å få denne nordmannen på 49 år til å sone i Norge, vil jeg spørre justisministeren om justisministeren her i Stortinget kan bekrefte at det overhodet ikke er en prioritert oppgave for den nye sentrumsregjeringen.

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg beklager, men jeg har ikke registrert at det har vært noe krav om å få utlevert denne nordmannen til Norge, slik som representanten Kleppe henviser til. Men når han sier det, regner jeg med at det er riktig. Dette har ikke vært noen aktuell problemstilling i Justisdepartementet.

       Det som er saken, er at forbrytelsen er foretatt i Thailand. Vitner og eventuelle bevis vil naturlig nok først og fremst være å finne på stedet. Ofrene hører til i Thailand. Den nordmannen det gjelder, har overhodet ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsker kontakt med norske myndigheter, og iallfall ikke bistand fra dem.

       Så problemstillingene omkring utlevering har overhodet ikke vært drøftet i departementet på det nåværende tidspunkt. Jeg har merket meg reaksjoner på det, men de har tvert imot gått i en annen retning, at her bør man overhodet ikke rette noe krav om utlevering. Jeg skal ta med meg de synspunktene som kommer, og foreta en vurdering hvis det kommer noe ønske fra angjeldende person.

Vidar Kleppe (Frp) : Jeg takker for svaret.

       I mitt første innlegg og i spørsmålet til statsråden sa jeg det var kommet enkelte signaler. Det har altså ikke vært et massivt krav fra folk at denne personen skal utleveres. Men vi ser at politiet har gått ut og sagt at det er normal prosedyre i sånne saker. Jeg er glad for det svaret som statsråden gav her, at hun skal ta med seg dette i vurderingene, og jeg håper statsråden kan gi det signalet at det er ingen prioritert oppgave å kreve utlevering, sånn som vi har sett at norske myndigheter har gjort i andre saker.

       For kort tid siden markerte pårørende i Vestfold nok en gang den tragiske ulykkesstatistikken på E18. Markeringen hadde også i år form av et fakkelarrangement der faklene symboliserte drepte og skadde i trafikken. Ved årets arrangement stod statsminister Bondevik fram og gav uttrykk for at Regjeringen ville satse sterkt og prioritere denne saken. Kan samferdselsministeren nå endelig bekrefte at statsministerens opptreden var et uttrykk for at regjeringen Bondevik har erkjent at bare en firefelts vei og en forsering av prosjektet er et effektivt bidrag til å få redusert denne dramatiske ulykkesstatistikken på E18? Vil Regjeringen nå følge opp de utallige forslag som Høyre har hatt om dette i Stortinget?

       Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i denne sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses godkjent.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 1, fra representanten Erik Solheim til statsministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren. Spørsmålet utsettes imidlertid til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmålene 3 og 4, fra representanten Olav Gunnar Ballo til nærings- og handelsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 5, fra representanten Erik Solheim til utenriksministeren, besvares av utviklings- og menneskerettighetsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Kristin Halvorsen.

       Spørsmål 8, fra representanten Hallgeir H Langeland til kommunal- og regionalministeren, vil bli tatt opp av representanten Ingrid Fiskaa.

       Spørsmål 15, fra representanten Terje Johansen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Borghild Tenden.

       Spørsmål 22, fra representanten Kristin Halvorsen til miljøvernministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

       Fra representanten Erik Solheim til statsministeren:

       « Statseide AS Sydvaranger har inngått en avtale med Australian Bulk Minerals om å kartlegge muligheten for gruvedrift i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 er eieren av selskapet involvert i gruvedrift i Burma, i samarbeid med myndighetene. Statsministeren har lenge vært prisverdig sterkt engasjert for demokrati og frihet i Burma.

       Mener statsministeren avtalen undergraver Regjeringens strenge politikk overfor Burma, og vil statsministeren ta initiativ til å stoppe den, hvis opplysningene er riktige? »

       Presidenten: Dette spørsmålet, som vil bli besvart av nærings- og handelsministeren, er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 2

       Ågot Valle (SV) : Jeg har følgende spørsmål til kulturministeren:

       « TV2 har nå kjøpt drøyt syv prosent av aksjene i sportsklubben Brann, og sier de ønsker en styreplass.

       Mener statsråden det er en fare for at en slik kopling kan svekke TV2s troverdighet som allmennkringkaster, og vil statsråden i tilfelle ta noe initiativ i saken, for eksempel til å vurdere TV2s konsesjonsvilkår i forhold til denne problemstillingen? »

Statsråd Anne Enger Lahnstein : I konsesjonsvilkårene til TV2 har det hele tiden vært fastsatt at TV2 skal ha redaksjonell selvstendighet.

       I enhver situasjon hvor en mediebedrift har eierinteresser i en virksomhet som omtales ofte i media, kan troverdigheten til mediets egen omtale av virksomheten svekkes. Jeg må forutsette at TV2-organisasjonen holder seg til konsesjonsvilkårene og har så høy presseetisk bevissthet at eierne ikke prøver å påvirke den redaksjonelle dekningen av Brann.

       Jeg ser på debatten om mediers uavhengighet som helt nødvendig og sunn. All mediebruk bør baseres på en kritisk oppmerksomhet mot mediets mulige interessefellesskap med saker eller virksomheter det omtaler, og mediets bruk av kilder og vinklinger.

Ågot Valle (SV) : Jeg tar kulturministerens svar som et eksempel på at dette er et veldig vanskelig område, men også samtidig på at hun tar på alvor en debatt om medias uavhengighet, og at TV2 har å holde seg til konsesjonsvilkårene. Men det at TV2 har kjøpt seg inn i fotballklubben Brann og også er medeier i et plateselskap, er uttrykk for en stadig tettere kobling mellom formidling og underholdning, altså et mer omfattende krysseierskap. Dette er en utvikling som vi i SV er veldig bekymret for, og som vi mener vi er nødt til å ta opp og diskutere i spørsmål knyttet til medias uavhengighet. I denne saken med TV2s oppkjøp i Brann reiser det seg en rekke prinsipielle spørsmål - presseetiske spørsmål, men jeg vil også si idrettspolitiske.

       Idretten er en samfunnsaktør. Hvordan kan medier forholde seg til samfunnsaktører de selv er medeiere i og sågar har styreverv i? Er det mulig å ha tillit til at sportsreportasjer eller reportasjer vedrørende Branns forretningsdrift er frie og uavhengige osv? (Presidenten klubber.)

       Jeg har da følgende oppfølgingsspørsmål til kulturministeren: Mener kulturministeren (presidenten klubber igjen) - jeg vil gjerne fullføre, det er veldig kort, president - at en sannsynlig utvikling med økende eierskap i idrett og andre deler av underholdningsbransjen er forenlig med TV2s funksjon som allmennkringkaster?

Spørsmål 3

       Fra representanten Olav Gunnar Ballo til nærings- og handelsministeren:

       « Statseide AS Sydvaranger har inngått en avtale med Australian Bulk Minerals om å kartlegge muligheten for drift av gruvene i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 har selskapets eier Robert Friedland vært involvert i flere store miljøskandaler i gruvebransjen. Friedland har trukket seg ut med store gevinster, og slått selskap konkurs for å slippe unna ansvar.

       Vil statsråden ta initiativ til en granskning av selskapet, og eventuelt stoppe avtalen mellom AS Sydvaranger og Australian Bulk Minerals? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 4

       Fra representanten Olav Gunnar Ballo til nærings- og handelsministeren:

       « Statseide AS Sydvaranger har inngått en avtale med Australian Bulk Minerals om gruvene i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 har selskapets eier Robert Friedland vært involvert i flere store miljøskandaler i gruvebransjen, og er aktiv i gruvevirksomhet i Burma.

       Kjente departementet til disse opplysningene før avtalen ble inngått i november 1997? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 5

       Presidenten: Dette spørsmålet, fra Erik Solheim til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklings- og menneskerettighetsministeren. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Kristin Halvorsen.

       Kristin Halvorsen (SV) : Jeg vil gjerne få stille utviklings- og menneskerettighetsministeren følgende spørsmål:

       « Ifølge oppslag i media kan det være aktuelt for Norge å avvente en avtale med USA før avtalen om forbud mot landminer ratifiseres.

       Vil Regjeringen legge opp til at avtalen kan ratifiseres i løpet av første halvår 1998? »

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Regjeringen har igangsatt arbeidet med å legge fram konvensjonen om forbud mot antipersonellminer for Stortinget. Regjeringen tar sikte på å be om samtykke til ratifikasjon i løpet av vårsesjonen.

       For å følge opp forpliktelsene i konvensjonen vil det være nødvendig med enkelte lovendringer, slik at det f.eks blir forbudt å produsere antipersonellminer i Norge.

       14 av 16 medlemsland i NATO har undertegnet konvensjonen. Hvilke konsekvenser dette vil få for det praktiske forsvarssamarbeidet, vil bli drøftet innenfor alliansen.

       Det er Regjeringens siktemål å finne løsninger som både ivaretar vår målsetting om en rask ratifikasjon av antipersonellminekonvensjonen, hensynet til samarbeidet i NATO og det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA.

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg takker for svaret fra statsråd Hilde Frafjord Johnson på vegne av utenriksministeren. Jeg syns det var et meget klargjørende og godt svar, som følger opp det som må være intensjonen ved at Norge har spilt en ledende og initiativrik rolle i forbindelse med avtalen om forbud mot landminer.

       Det har dessverre hersket en viss forvirring om hvilket ambisjonsnivå og hvilken framdrift Regjeringen ønsker i dette. Jeg opplever det svaret som nå er gitt på vegne av Regjeringen og utenriksministeren, slik at Norge skal ratifisere avtalen så fort som mulig, og at man ikke skal avvente en godkjenning fra USA før avtalen ratifiseres. Det takker jeg for.

       Det som har vært framme i debatten, og som jeg kunne tenke meg en liten vurdering av, er hvordan disse landminene skal defineres, og om statsråd Frafjord Johnson er enig med meg i at det selvsagt må skje i forbindelse med den videre behandling av avtalen, og at det ikke er et spørsmål til forhandling mellom USA og Norge.

       Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Utgangspunktet fra norsk side er, som representanten Kristin Halvorsen også var inne på, å be om samtykke til ratifikasjon i løpet av vårsesjonen. Vi legger dette til grunn i våre samtaler med den amerikanske delegasjonen.

       Når det gjelder spørsmålet som representanten reiste, er det naturlig å søke løsninger på slike militære spørsmål innen rammen av NATO, hvor en slik vurdering allerede er igangsatt. De bilaterale konsultasjonene med USA om minespørsmålet som blir innledet i dag, vil jeg ikke gå nærmere inn på, men de vil dreie seg om andre spørsmål enn det representanten Halvorsen var inne på.

Spørsmål 6

       Øystein Djupedal (SV) : Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

       « Til grunn for den såkalte moderasjonslinja i lønnsoppgjørene ligger det en klar forutsetning om at alle grupper viser samme moderasjon. Denne forutsetningen er åpenbart brutt. Regjeringen har kommet med en rekke moralske oppfordringer til folk om å vise moderasjon både i forhold til « kjøpefest » og lønnsoppgjør. Samtidig er det tydelig at forskjellene i Norge bare øker.

       Vil finansministeren foreslå noen konkrete tiltak for å utjevne de økende forskjellene før årets lønnsoppgjør? »

Statsråd Gudmund Restad : I de senere årene har de nominelle tilleggene i lønnsoppgjørene vært moderate. Dette har gitt gode resultater. Produksjon og sysselsetting har økt sterkt og arbeidsledigheten er redusert. Samtidig har pris- og kostnadsveksten vært lav. Moderasjonslinjen har dermed sikret lønnstakerne en betydelig kjøpekraftsforbedring fordi lønnstilleggene ikke er spist opp av inflasjonen. Fra 1993 til 1997 var den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten om lag 1,5 %

       Norge har små lønnsforskjeller sammenliknet med mange andre land. Mellom de største tariffområdene har det de senere årene vært stor grad av likhet i lønnsveksten. Samtidig har det funnet sted en lønnsutjevning mellom kvinner og menn. Generelt har ikke lønnsforskjellene blitt større. De økende inntektsforskjellene som er påvist i forskning fra Statistisk sentralbyrå, skyldes først og fremst at kapitalinntektene er blitt mer ujevnt fordelt.

       De små lønnsforskjellene i Norge er en samfunnskvalitet vi må ta vare på, og en viktig forutsetning for moderasjonslinjen i inntektspolitikken. Arbeidsgivere og arbeidstakere, både organiserte og uorganiserte, bør føle et ansvar for moderate oppgjør og stor grad av lønnslikhet. De eksempler vi har sett på at enkelte, som i utgangspunktet har svært høye inntekter, har fått store inntektsøkninger, har i så måte svært uheldig signalvirkning.

       Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. I Regjeringens økonomiske opplegg for i år er det lagt til rette for å føre moderasjonslinjen i inntektsoppgjørene videre.

       Presstendensene i økonomien gjør gjennomføringen av inntektsoppgjørene krevende. Imidlertid bør vissheten om at lave nominelle tillegg er nødvendig for å unngå overoppheting av økonomien og dermed sikre fortsatt økonomisk framgang, gjøre at partene gjennomfører oppgjørene innenfor forsvarlige rammer.

Øystein Djupedal (SV) : Jeg må tillate meg å si at det var sjeldent tafatt fra finansministeren. Gudmund Restad i opposisjon hadde en hel rekke forslag til hvordan man skulle minske forskjellene mellom folk, hvordan man skulle sikre at vi fikk en bedre inntektsutvikling i Norge, en mer jamn inntektsutvikling. Det er altså ikke riktig som statsråden sier, at inntektsforskjellene i Norge ikke har økt. De har økt også når det gjelder bare inntekt. Men hvis man i tillegg tar kapitalen, er det klart at de blir dramatisk økt.

       Det jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på igjen, er: Man ønsker et moderat oppgjør. Men når vi ser at det er enkelte som bare « flakser fra » på alle bauger og kanter mens det store gross av vanlige lønnstakere skal ha moderat oppgjør, og det har de hatt gjennom mange år, vist lojalitet og moderasjon i tråd med oppfordringen fra mange finansministre, hvorfor skal de vise moderasjon når sånne store grupper av - skal vi si - kakser grafser til seg? Hvorfor skulle sykepleiere og lærere i år nok en gang bære byrdene for det moderate oppgjøret?

       Derfor utfordrer jeg statsråd Restad. I opposisjon hadde Restad mange forslag til hvordan en skulle dra mer kapital inn i statskassa og sikre større grad av likhet i inntekts- og kapitalutvikling. Når skal de inntektene komme, om ikke før lønnsoppgjøret?

Statsråd Gudmund Restad : Representanten Djupedal spør: Hvorfor skal det vises moderasjon i lønnsoppgjøret? Det enkle svaret på det er at det er det eneste fornuftige, og det er LO-leder Hågensen og undertegnede helt enige om. Det er det eneste fornuftige, for vi har sett at moderasjonslinjen som er ført de seneste årene, har ført til svært gunstige resultater.

       Så er jeg enig i at det er dårlig psykologi når ledere ikke selv fører en moderasjonslinje, men får bevilget seg store lønnstillegg. Det har en dårlig signaleffekt. Det har ikke stor realøkonomisk virkning, men det har en dårlig signaleffekt. Allikevel er det min oppfatning at det tross dette irritasjonsmoment vil være fornuftig å fortsette moderasjonslinjen.

       Når det gjelder hva vi vil gjøre, var vi inne på det i den spontane spørretimen. Det vil altså skje en vurdering av beskatningen av kapitalinntekt kontra lønnsinntekt. Men nøyaktig hva som vil skje, vil man først kunne få presentert til høsten når skattespørsmål skal behandles.

Øystein Djupedal (SV) : Det er ingen som har problemer med å se at moderasjon er fornuftig så lenge det gjelder hele folket. Men det er jo den forutsetningen som er brutt. Det har vært en uttrykkelig forutsetning i alle Regjeringens dokumenter og framlegg at det skulle gjelde hele folket, og så har vi altså en dokumentasjon på at det er økende forskjeller mellom folk, og enkelte som ikke bryr seg om det. Det bekymrer SV, og det bekymrer også åpenbart finansministeren, som sier at det er dårlig psykologi når man på den måten tar til seg mer. Og det er riktig, men det er åpenbart ikke tilstrekkelig.

       Nå har det vært en diskusjon om to tiltak som på kort sikt vil virke fornuftig og utjevnende. Finansministeren var selv inne på begge nå i sitt svar, nemlig at man må øke kapitalskatten og øke også bunnfradraget for å sørge for en bedre fordeling. Finansministeren har sagt at det er under arbeid. Da er mitt spørsmål til finansministeren: Hvis det virkelig er under arbeid, og det er tanker som finansministeren og Finansdepartementet har, rett og slett at Regjeringen på et tidspunkt skal legge fram den typen skatteendringer, vil det få SVs støtte (presidenten klubber), men hvorfor sier man ikke da klart fra allerede nå at man ønsker å komme tilbake til det for å sikre at det blir større grad av likhet i inntektsutvikling?

       I Voksenåsen-erklæringen signaliserte de partiene som dannet regjering, at vi ville sørge for en tilnærming av beskatning av kapitalinntekter og lønnsinntekter, og det vil bli fulgt opp. Men når vi ikke kan si det mer presist, bare signalisere at det blir fulgt opp til høsten, er det fordi det er mange måter å gjøre dette på. Vi må finne den beste måten, og den skal presenteres for Stortinget i forbindelse med behandlingen av skattesaker som vi har hver høst - også kommende høst.

       Bjørn Hernæs (H) : Dette blir nok et spørsmål rundt den samme problemstillingen med en noe annen vinkling.

       Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

       « Forut for lønnsforhandlingene hevdes det at kapitalbeskatningen i Norge er 28 % mot ca 50 % på arbeidsinntekt. Hvis dette var riktig, kunne reaksjonene vært forståelige.

       Er statsråden enig i at den reelle kapitalbeskatning i Norge etter dagens regler er minst 50 % og ofte langt høyere, og hva vil statsråden i så fall gjøre for å opplyse om dette? »

Statsråd Gudmund Restad : Selv om marginalskatten på lønn kan komme opp i nærmere 50 %, er gjennomsnittsskatten på lønnsinntekter vesentlig lavere. Det skyldes at vi har et progressivt skattesystem for lønnsinntekter, både som følge av bunnfradrag og toppskatten. De aller fleste lønnstakere vil i 1998 ha en gjennomsnittsskatt under 30 %

       For kapitalinntekter er det formelt sett en flat skattesats på 28 % for de fleste skattytere. Det er imidlertid flere grunner til at den reelle skattesatsen på kapital kan avvike fra dette.

       For det første kan den skattepliktige kapitalinntekten avvike fra den reelle kapitalinntekten. Ikke sjelden er den skattepliktige inntekten lavere enn den reelle, noe som kan føre til at den effektive skatten på avkastningen kan være lavere enn 28 %, f.eks på boligkapital.

       For det andre beskattes kapital også gjennom formuesskatt, eiendomsskatt m.v. I tillegg er det den nominelle avkastningen av kapital som beskattes, noe som medfører at også avkastning som er kompensasjon for verdifallet på formuen som følge av inflasjon, blir skattlagt. De to siste forholdene kan føre til at skatten på den reelle avkastningen på kapital blir høyere enn den formelle skattesatsen på 28 %

       Bakgrunnen for forslaget sist høst om å redusere formuesskattesatsene samtidig som aksjerabattene ble redusert, var nettopp at de effektive skattesatsene for enkelte typer kapital kan bli svært høye.

       De høyeste skattesatsene kommer på bankinnskudd, fordi de verdsettes til markedsverdi, og fordi en del av den nominelle avkastningen, som skattlegges fullt ut, er kompensasjon for verdireduksjonen som følger av inflasjonen. I dagens situasjon der realrenten er lav, kan den samlede effektive skatten i visse tilfeller utgjøre vesentlig mer enn 50 % av den reelle avkastningen.

       Endelig vil pensjonister som skattlegges etter skattebegrensningsregelen, ha en marginalskatt på kapitalinntekter som er høyere enn 28 %

Bjørn Hernæs (H) : Jeg håper Presselosjen merket seg oppfordringen fra finansministeren.

       I forbindelse med alle skattereformer som har pågått i Norge, i hvert fall siden 1991, som jeg har fulgt med på - om ikke så nøye som finansministeren har gjort - har formuesbeskatningens virkning på norsk kapitaldannelse og frykten for at privat kapital enten ikke skal få muligheter til å bygge seg opp eller at den skal trekkes ut av Norge, stått helt sentralt i debatten. Nå er vi i den situasjon at en overveldende del av kapitaloppbyggingen i Norge, gjennom oljeformuen bl.a., skjer på statens hånd, og jeg antar at statsråden er opptatt av at vi også kan sikre et visst minimum av privat norsk kapitalbygging. Og da må jeg igjen spørre, fordi det jo fortsatt stadig kommer påstander om at det er kapitalen som går fri i Norge, om ikke statsråden ser at han her har et informasjonsbehov overfor partene i arbeidslivet så man kan få lagt denne saken noe mer nøytralt på bordet.

Statsråd Gudmund Restad : Det er selvfølgelig riktig at en på grunn av de store oljeinntektene bygger opp mye kapital på statens hånd. Men det er ikke riktig hvis det er Hernæs' oppfatning at man ikke har fått bygd seg opp kapital også på private hender. Så det synes jo som den beskatningen av kapitalinntekter som man har i dag, i hvert fall ikke har vært til hinder for også å bygge opp en betydelig privat kapital. For et par dager siden falt kursene på Oslo Børs med bortimot 5 %, og aviser regnet ut at det betyr at børsverdiene sank med 75 milliarder kr. Når man vet i hvilken retning børsverdiene har gått de seneste årene, er det helt åpenbart at det også er bygd opp kjempesvær privat kapital etter at vi i 1992 innførte de skatteregler som gjelder i dag.

Spørsmål 8

       Presidenten: Dette spørsmålet, fra Hallgeir H Langeland til kommunal- og regionalministeren, vil bli tatt opp av representanten Ingrid Fiskaa.

       Ingrid Fiskaa (SV) : Eg vil stilla dette spørsmålet til kommunal- og regionalministeren:

       « Prisnivået på utleigebustader er svært høgt i mange byar, noko som i første rekke rammar folk med låg løn, studentar og sosialhjelpsmottakarar. Regjeringa arbeider no med ei ny husleigelov som kan gi endå dårlegare rettsvern for leigetakarar. Dei kommunale husleigenemndene blir vurdert fjerna, noko som vil svekka klagaren sin sjanse til å redusera leigeprisen.

       Korleis vil statsråden arbeida for å styrka rettsvernet til ungdom og andre økonomisk svake grupper gjennom husleigelova? »

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Jeg er enig i at prisnivået både for brukte boliger og utleieboliger i dag ligger på et nivå som gjør det vanskelig for folk med lav lønn, studenter og sosialhjelpsmottakere å etablere seg på boligmarkedet. For å redusere presset på boligmarkedet, særlig i de store byene, har derfor Regjeringen i St.prp.nr.1 Tl.03 til kap. 581 - Bolig- og miljøtiltak - varslet at den ønsker å etablere et større tilbud av utleieboliger og studentboliger. Regjeringen vil på denne bakgrunn se på tiltak som kan øke antallet utleie- og studentboliger. Kommunal- og regionaldepartementet vil arbeide videre med et program for hvordan de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, skal hjelpes. Dette programmet vil bli presentert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Når det gjelder forslaget om ny husleielov, er dette foreløpig ikke behandlet av Regjeringen. Det er derfor for tidlig nå å signalisere hvilke standpunkter Regjeringen vil ta både med hensyn til eventuell opprettholdelse av de kommunale husleienemndene og leiernes øvrige rettigheter. Disse spørsmålene vil Regjeringen ta standpunkt til i forbindelse med fremleggelsen av en odelstingsproposisjon med forslag til ny lov om husleieavtaler, som jeg tar sikte på å oversende Stortinget før sommerferien.

Ingrid Fiskaa (SV) : Eg synest det er positivt at Regjeringa ser problemet med det høge prisnivået, og vil setta i gang nybygging av utleigebustader.

       Men når det gjeld husleigelova, synest eg ikkje at eg fekk svar på spørsmålet. Statsråden ville ikkje gje nokon politiske signal. Men kva er då grunnen til at ein ønskjer å endra husleigelova, og kva for interesser er det Regjeringa ønskjer å ta betre vare på? Er ikkje den nye husleigelova ein god sjanse til å ta fatt på problemet med det høge prisnivået?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : For det første når det gjelder grunnen til arbeidet med en endring av husleielova. Behandlingen skjer på bakgrunn av et meget tykt notat - for å si det på den måten - fra et utvalg som har jobbet lenge. Dette er nå til behandling i avdelingen i departementet, og vi regner med å begynne den politiske behandlingen av det så snart som mulig. Jeg skal innrømme at det juridisk og teknisk er et meget komplisert arbeid.

       Når det gjelder presset på boligmarkedet, særlig her i Oslo, men det gjelder også en del av de andre større byene, har det også en klar sammenheng med den sterke sentraliseringa vi har hatt i de siste ti åra. Jeg tror vi mest målrettet kan hjelpe dem som har vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, hvis vi klarer å få et større antall utleieboliger til akseptable priser og av en nøktern standard.

Ingrid Fiskaa (SV) : Eg er einig med statsråden i at det er ein samanheng mellom det høge prisnivået på utleigebustader i sentrum og den dårlege distriktspolitikken som er blitt ført til no.

       Men bygging av nye utleigebustader vil ta tid. Er statsråden einig i at det trengst ein regulering av utleigemarknaden for å få ned prisnivået, og i så fall kva slags regulering?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Når det gjelder spørsmålet om det er behov for regulering, så har ikke det vært vurdert ennå, og jeg tror heller ikke at det vil være veien å gå. Vi prøver nå med et opplegg som vi vil presentere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

       Jeg vil også få lov til å gjøre oppmerksom på at vi i samarbeid med Oslo kommune har nedsatt et utvalg hvor Oslo kommune og departementet samarbeider for å prøve å finne brukbare løsninger på de spesielle problemene som Oslo har.

       Men jeg imøteser en debatt omkring det vi legger fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og jeg håper da at vi skal kunne ha et instrument som gjør at vi kan hjelpe dem som i dag har store problemer med å komme inn på boligmarkedet.

Spørsmål 9

       Jan Simonsen (Frp) : Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « TV2 har avdekket sviktende rutiner ved grensekontrollen i forbindelse med attentatet mot William Nygaard. I Sverige har man etter Palme-drapet innført et nytt system, en såkalt riksalarm.

       Mener justisministeren at rutinene for stenging av grensene fungerer tilfredsstillende i dag, og er hun villig til å vurdere å innføre den svenske ordningen i Norge? »

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg er informert om at Oslo politidistrikt etter den aktuelle hendelsen har gjennomgått og vurdert varslingsrutinene med hensyn til å skjerpe grensekontrollen. Dette har medført at rutinene i forbindelse med denne type varsling er innskjerpet.

       Etter drapet på statsminister Olof Palme ble det satt ned en nordisk arbeidsgruppe som så på varslingsrutinene. Arbeidet ledet fram til felles retningslinjer i Norden, herunder bl.a grense- og riksalarm. Varslingsrutinene er tatt inn i Reglement for sambandstjenesten i politiet, utgitt av Justisdepartementet i 1990. Det er således ingen prinsipiell forskjell mellom varslingsrutinene i Norge og i Sverige. Svenske politimyndigheter kan imidlertid benytte elektronisk post, i motsetning til norske myndigheter, som må benytte telefaks inntil samme mulighet er innført i Norge. Elektronisk post er en raskere meldingsformidler enn telefaks og innføres nå også i politiet her i landet. Det tas sikte på å sluttføre dette arbeidet i løpet av 1999.

       Etter min vurdering er gjeldende retningslinjer i dag tilfredsstillende.

Jan Simonsen (Frp) : Justisministerens svar hørtes betryggende ut.

       Men jeg har følgende tilleggsspørsmål: Jeg antar at det med jevne mellomrom blir holdt øvelser for å teste ut rutinene. Hvor ofte blir det avholdt slike øvelser som kan bekrefte justisministerens påstand om at rutinene fungerer tilfredsstillende? Og hvilke resultater har disse øvelsene gitt?

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg kan ikke her og nå gi nøyaktige opplysninger om hvor ofte det øves på disse rutinene. Jeg skal gjerne komme tilbake til dette konkret i et svar til spørsmålsstilleren.

       Men det som er helt klart, er at man har prøver på varslingsrutinene, og man justerer. Man har en sjekkliste, en slags dreiebok, på hva som skal gjøres ved slike hendelser som bør få en viss oppmerksomhet. Gjennomgangen av den hendelsen som det her ble stilt spørsmål om, har vært veldig grundig. Rutinene er innskjerpet, og jeg kan forsikre spørreren om at dette er tilfredsstillende ivaretatt i dag. Man har jo lært av det som har skjedd tidligere.

       Kristin Halvorsen (SV) : Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « Nynazister gjennomførte en « vellykket » konsert i Nittedal nyttårsaften, mens et tilsvarende arrangement ble hindret av politiet i Stockholm få dager etter. Nå varsler nynazister at Norge kan bli det landet i Norden de vil foretrekke å arrangere samlinger i.

       Hvilken holdning har Regjeringen til en slik utvikling, og hva vil justisministeren eventuelt gjøre for å motvirke den? »

Statsråd Aud-Inger Aure : Dessverre eksisterer det også i Norge miljøer av ekstrem karakter, bl.a forskjellige nynazistiske grupperinger. Selv om disse gruppene er små, vet man at enkelte av dem representerer fare for vold eller andre straffbare handlinger. Derfor er det også en høyt prioritert oppgave for politiet å holde disse miljøene under oppsyn for å avdekke og eventuelt hindre kriminelle handlinger.

       Når det gjelder hendelsene i Nittedal nyttårsaften, har jeg innhentet orientering fra politimesteren. Etter at politiet på nyttårsaften ble kjent med start for arrangementet, ble dette holdt under oppsyn, slik at politiet kunne gripe inn ved eventuelle kriminelle handlinger eller ved konfrontasjon med utenforstående. Selv om mange forståelig nok har reagert på at arrangementet ble avholdt, forelå det etter den informasjon jeg har fått, ikke etter norsk lovgivning hjemmel til å stanse det. Dette har sammenheng med at det, i motsetning til situasjonen i Sverige, var en privat og ikke en offentlig konsert. Slik sett mener jeg forholdet ble korrekt håndtert av politiet ut fra forholdene på stedet.

       Hendelsene i Nittedal, herunder også politiets håndtering, har vært sammenlignet med hvordan svensk politi håndterte et nynazistisk arrangement nær Stockholm. Jeg finner det ikke riktig å kommentere den saken, først og fremst fordi den svenske aksjonen ikke har fått sin endelige avgjørelse i rettsapparatet.

       Når det gjelder spørsmålet om å slå ned på politiske oppfatninger som sådanne eller medlemskap i politiske grupperinger, tillater jeg meg imidlertid å minne om at ytringsfriheten har en grunnfestet plass i det norske samfunn. Det samme har den politiske frihet. Dette gjør at man har valgt å ikke forby enkelte politiske retninger, selv om de måtte representere ytterliggående standpunkt, som heldigvis de aller fleste bevisste samfunnsborgere tar avstand fra.

       Jeg er imidlertid opptatt av at vi på dette området som på enkelte andre rettsområder har en mest mulig lik lovgivning i de nordiske land. Dernest er det av betydning at praktiseringen av lovgivningen i enkelte land ikke skaper uheldige situasjoner i andre land, der bekjempelse av kriminalitetsproblemer forutsetter felles holdninger.

       Av denne grunn har jeg bedt departementet om å innhente et bredest mulig bakgrunnsmateriale om så vel lovgivningssituasjonen som håndhevingssituasjonen i Sverige. Jeg vil deretter vurdere å ta opp spørsmålet om mulige felles tiltak for å møte trusler om kriminelle handlinger fra ytterliggående politiske grupperinger med mine nordiske kolleger.

       Jeg kan imidlertid opplyse at det allerede i dag eksisterer et meget tett og nært samarbeid mellom politimyndighetene i de nordiske land. Innenfor rammen av dette samarbeidet utveksles det også opplysninger om ytterliggående grupper som kan mistenkes for å representere en trussel mot lov og orden.

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg takker justisministeren for et fyldig og nyansert svar. Jeg tror at vi egentlig er ganske enige om at det må gåes en balansegang i forholdet mellom ytringsfriheten og behandlingen av nynazistiske miljøer, men samtidig at vi ikke er tjent med at det holdes arrangementer i Norge som ville være forbudt i våre naboland, eller arrangementer som kan oppfordre til lovbrudd og voldelige handlinger etterpå.

       Jeg er overrasket over at overvåkingspolitiet ikke har hatt en bedre oversikt over dette miljøet enn at en stakkars utleier av Folkets Hus i Nittedal overraskende skulle finne det ut, og at det skulle komme som en overraskelse på politimyndighetene der. Det kan vel ikke være lov på falsk grunnlag å leie et lokale og så arrangere den typen konserter.

       Vil politiet, særlig overvåkingspolitiet, få en beskjed fra justisministeren om at det er viktig å skjerpe oversikten over den typen miljøer?

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg er ganske sikker på - og det er vel det meste jeg kan si - at Politiets overvåkingstjeneste har svært god oversikt over dette. Men fra det til å gi opplysninger løpende til de enkelte politikamre, er det jo et godt stykke.

       Det var ingenting som tydet på at dette var et problematisk arrangement. Det var en privat konsert, ikke åpen for annet publikum enn de som var invitert. Jeg vil også gjerne påpeke forskjellen i størrelsen på disse to arrangementene. Heldigvis har vi i de miljøene det her er tale om, en tallmessig veldig liten gruppe.

       Det er ingen grunn til å tro at Norge er spesielt utsatt for å få en invasjon av nynazister på bakgrunn av hendelsen i Nittedal, og vi ser jo at den neste store konserten er berammet i Stockholm. Men vi er veldig oppmerksomme på denne trusselen og har den stadig under oppsikt. Det vil gå ut informasjon til politikamrene om hvordan man ønsker dette taklet i framtiden.

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg syns det er litt rart at et kjent amerikansk nynazistisk band kan komme til Norge, og dessuten en masse såkalte festdeltakere fra våre naboland som er kjente nynazister der, uten at det ringer en liten bjelle hos overvåkingspolitiet, og uten at det tas affære for å varsle lokale myndigheter.

       Denne saken er et eksempel på at enhver utleier av et lokale som kan egne seg til å arrangere et 30-årslag eller et 40-årslag, kan risikere å bli lurt og måtte stå som utleier gjennom en fest eller et arrangement som i det for så vidt lille nynazistiske miljøet i Norge blir sett på som et vellykket arrangement, som styrker selvtilliten, som gjør det lettere å rekruttere osv.

       Jeg er glad for at statsråden ønsker et nordisk samarbeid når det gjelder dette, men jeg tror kanskje at man må se med litt større alvor på de bevegelsene som faktisk skjer, hvis man skal klare å oppnå det som er statsrådens intensjoner, (presidenten klubber) nemlig at man har en tett oversikt over disse miljøene (presidenten klubber) og kan sette inn tiltak når det er nødvendig.

       Her er vi hele tiden nødt til å avveie hva vi kan oppnå noe positivt ved for å motvirke dem, og hva som vil virke som en uberettiget reklame for den type krefter som her er på gang. I denne avveiningen har jeg ingen kritikk mot det som politiet gjorde på stedet i dette tilfellet, men oppmerksomheten rundt spørsmålet skal være stor også for framtiden.

       Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg skal stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « I romjulen ble det utført et væpnet ran av en bensinstasjon på Raufoss. Våpenet viste seg ved arrestasjon å være et leketøysvåpen. De tre ranerne ble sluppet fri dagen etter, da politiet henviste til at man ikke hadde hjemmel til fengsling da dette ikke var å anse som et grovt ran.

       Er lovverket i forbindelse med væpnet ran slik å forstå at man ikke har anledning til varetektsfengsling dersom ranet er utført med uladd våpen eller leketøysvåpen? »

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg kan nok ikke gå inn på den konkrete saken som representanten viser til, men vil si noe generelt om adgangen til å varetektsfengsle personer som er mistenkt for ran eller grovt ran.

       Det vil være adgang til å varetektsfengsle den som med skjellig grunn kan mistenkes for ran, enten ranet er grovt eller ikke, så lenge vilkårene for varetektsfengsling ellers er oppfylt. Det må normalt foreligge fare for at mistenkte vil unndra seg forfølgelse, fare for bevisforspillelse, eller at varetekt anses påkrevd for å hindre at han begår en ny straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder.

       Avgjørelsen av om et ran er grovt eller ikke, skal etter straffeloven § 268 annet ledd treffes etter en helhetsvurdering der de momentene bestemmelsen selv nevner, skal tillegges særlig vekt. Ett av momentene er om gjerningspersonen har truet med skytevåpen under ranet. Et leketøysvåpen er ikke et skytevåpen i lovens forstand, men dette er ikke til hinder for at et ran utført med et slikt våpen kan bli ansett som grovt. Oppregningen i loven er ikke uttømmende; det kan også legges vekt på andre momenter. I Straffelovrådets utredning - NOU 1982:25 Narkotikalovbrudd, ran og heleri - som ligger til grunn for bestemmelsen om grovt ran, uttales det på side 52 bl.a.:

« Det vil f.eks som oftest være naturlig å bedømme et bank- eller postran hvor det trues med skytevåpen, som grovt, selv om gjerningsmannen bløffer med en leketøypistol eller et uladd våpen. »

       Dette syn fikk tilslutning av Høyesterett i en kjennelse gjengitt i Rettstidende 1993 side 1360.

       Det følger av det jeg nå har sagt, at det kan være adgang til å varetektsfengsle for ran etter alle varetektsgrunnlagene, selv om ranet er utført med uladd våpen eller en leketøyspistol. Om vilkårene er oppfylt, beror imidlertid på en konkret vurdering i den enkelte sak.

Thore Aksel Nistad (Frp) : Jeg takker for svaret. Det er et tankekors at samme dag som innbyggerne kan lese om et ran i avisen, risikerer ofrene å møte ransmennene på gaten.

       Det statsråden her sa, var for så vidt klargjørende, men loven er litt diffus, slik at det blir opp til de lokale kamrene å avgjøre om det skal varetektsfengsles eller ikke. Kan statsråden tenke seg å se på den gjeldende loven, slik at det i tilfeller som dette ikke blir så vanskelig å ta en avgjørelse på grunnlag av om et våpen er ekte eller uekte - for man kan da ikke forlange at de som står oppe i en ranssituasjon, skal vite om det er et ekte våpen eller om det er en replika?

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg vil understreke at representanten Nistads anliggende både med å få saker hurtigere pådømt og få en bedre avvikling av soningskøene er helt i tråd med det jeg gjerne vil jobbe for. Det har også kommet klart til uttrykk i de prioriteringer som Regjeringen har gjort i budsjettsammenheng. Det er helt avgjørende at vi følger opp en høy prosent av oppklaringene med raske reaksjoner, så der kan jeg trygt bekrefte det representanten spør etter.

       Øystein Hedstrøm : Jeg har følgende spørsmål til vår ærede justisminister:

       « En Sarpsborg-mann pågriper en tyverimistenkt 28. desember 1997 etter innbrudd og tyveri i mannens bil julaften. Vedkommende varslet først politivakta flere ganger og foretok anmeldelse uten reaksjon. Deretter sikrer bileieren spor og tar loven i egne hender gjennom å pågripe gjerningsmannen. Det er vokst frem en generell misnøye i befolkningen med at hverdagskriminaliteten nedprioriteres.

       Hva kan statsråden bidra med for å gjenopprette vanlige menneskers soleklare rett til trygghet for eiendom? »

Statsråd Aud-Inger Aure : La meg innledningsvis fastslå at politiet bør søke å bekjempe alle typer kriminalitet og etterforske alle forhold hvor det foreligger mistanke om straffbare handlinger.

       Politi og påtalemyndighet vil imidlertid som regel være i en situasjon hvor det må foretas prioriteringer. Riksadvokatens prioriteringer gir føringer for etterforskning og iretteføring av straffesakene, og det er slik at den alvorligste kriminaliteten, så som voldskriminalitet, narkotikakriminalitet og annen grov kriminalitet, må prioriteres høyt. Likevel vil jeg understreke at jeg er opptatt av at den kriminaliteten som berører folk flest, også må tas alvorlig. Dette er meddelt politimestrene i hele landet i tildelingsbrevet for 1998. Jeg refererer kort:

« For justissektoren er utfordringene store også i 1998. Det er flere typer lovbrudd som berører folk flest. Dette kan være vinningskriminalitet, skadeverk og bilbrukstyverier. Ofrene for slike lovbrudd blir ofte utsatt for betydelig ubehag, ekstraarbeid og økonomisk tap. For å opprettholde tilliten til politiet ser en det som viktig at også disse former for kriminalitet vies nødvendig oppmerksomhet. Effektive tiltak i denne sammenheng er satsing mot kriminelle gjengangere og rask iretteføring av sakene. God kriminaletterretning og tett oppfølging under etterforskningen har flere steder gitt gode resultater. »

       Med bakgrunn i bl.a disse føringene vil Justisdepartementet følge opp resultatene fra politiets innsats i inneværende år. Jeg vil også peke på at politiets budsjetter er økt i forhold til 1997.

       På lengre sikt må en foreta en vurdering av kriminalitetsutviklingen, politiets oppgaveløsning og prioriteringer, slik at politiet kan sette inn riktige tiltak til rett tid i forhold til alle typer lovbrudd. Slike vurderinger gjennomføres nå i et eget prosjekt i departementet. Konklusjonene fra dette arbeidet vil foreligge ved slutten av året.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg takker statsråden for svaret. Hun var inne på de prioriteringer som hun i tildelingsbrevet til politikamrene hadde ønske om at de skulle gå inn for. Men er det ikke slik at det store problemet i dag jo er at det er for små ressurser? Når man sier at man også skal prioritere den vanlige hverdags- og vinningskriminaliteten, så finnes det jo ikke ressurser til dette.

       Jeg minnes Willy Haugli i et intervju med Aftenposten på sin 70-årsdag si at kun 20 % av anmeldte saker når det gjelder hverdagskriminalitet, blir oppklart, og bare 20 % blir anmeldt. Det er fordi folk er frustrert, de vet at det nytter ikke å anmelde sakene, for de blir henlagt med det samme. Det er en farlig utvikling. En del mennesker snakker om å etablere borgervern, og en del tar sakene i egne hender og bringer den kriminelle på politivakta.

       Mener ikke statsråden det nå er behov for å få en handlingsplan mot hverdagskriminalitet?

Statsråd Aud-Inger Aure : Spørsmålsstilleren har selvfølgelig rett i at i veldig stor grad er det et spørsmål om tilførsel av ressurser, og det er vel bare å si seg glad for at man har fått en viss økning i tilførselen av ressurser i de siste årene.

       Jeg vil igjen henvise til at det nytter ikke bare å spørre etter mer midler, man må også se på andre virkemidler for å kunne få en bedre kriminalitetsbekjempelse. Jeg har da lyst til å henvise til det prosjektet jeg nevnte, det såkalte ressursprosjektet. Her deltar over 40 medarbeidere fra departementet og ytre etat i til sammen fire delprosjekt. Det er snakk om en total gjennomgang av politiets oppgaveløsning, organisering, tjenesteordning og kompetanse, og man vurderer trusselbildet i forhold til politiets bemanning. Vi mener at dette - sammen med en økning av ressursene - vil kunne føre til at vi også får gjort et bedre politiarbeid for de samme kronene.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Disse prosjektene er selvfølgelig vel og bra. Jeg vil også som unnskyldning for at Regjeringen ikke har fått gjort noe med det, si at den ikke har virket så lenge, og at den har overtatt et budsjett fra det kriminalliberale Arbeiderpartiet. Men det er nå engang slik at Norge sannsynligvis er det land i Europa som har færrest politifolk pr. tusen innbyggere og færrest lensmannsbetjenter i distriktene, og jeg tror det eneste land som henlegger saker på grunn av manglende etterforskningskapasitet, så jeg føler at det er ressursene som det først og fremst må gjøres noe med.

       Vi avventer det budsjettet som vil komme neste høst fra Regjeringen på dette området, og jeg regner med at justisministeren tar på alvor de innspill og impulser som kommer fra det brede lag av folket, og også fra andre politiske partier, på dette området.

       Ågot Valle (SV) : Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

       « Schengen-samarbeidet reiser alvorlige personvernspørsmål. En kritisk rapport om dette fra tilsynsorganet for Schengen-samarbeidet forelå før saken ble behandlet i Stortinget, men ikke oversatt.

       Vil statsråden ta initiativ til at rapporten snarest mulig blir oversatt til norsk? »

Statsråd Aud-Inger Aure : Det felles kontrollorgan utarbeider regelmessig virksomhetsrapporter, og jeg går ut fra at det er denne rapporten det siktes til.

       Justisdepartementet har kontrollorganets rapport for perioden fra mars 1995 til mars 1997 i norsk oversettelse. Denne rapporten ble i desember 1997 oversendt samtlige partigrupper i Stortinget etter at spørsmålet ble tatt opp av representanten Erik Solheim i et brev til departementet av 30. oktober 1997. Rapporten inneholder de oppfølgingspunkter som det arbeides med i Schengen.

Ågot Valle (SV) : Jeg takker for svaret.

       Etter at jeg sendte inn dette spørsmålet, ble jeg klar over at rapporten var sendt partigruppene - altså tidlig i januar.

       Grunnlaget for at jeg stilte dette spørsmålet, er at det selvfølgelig dreier seg om mer enn oversetting, det dreier seg om offentliggjøring, om at dette skal være en offentlig rapport. Det er prinsipielt et veldig viktig spørsmål, for denne rapporten er sterkt kritisk til om personvernet og rettssikkerheten blir ivaretatt i Schengen. Sikkerheten i dataregistrene SIS og SIRENE blir spesielt kritisert. Begge inneholder veldig følsomme personopplysninger, som er tilgjengelige for en rekke instanser. Totalt finnes det 30.000 datamaskiner med tilgang til dette systemet, og sikkerheten er så dårlig at den danske justisministeren har innrømmet at i ni av ti tilfeller kan sjøl mafiaen gå inn i Schengen-computerne og få opplysninger. Dette dreier seg altså om offentliggjøring av en viktig rapport. (Presidenten klubber.)

       Jeg har følgende spørsmål: Er det ikke å forvente at en regjering med åpenhet som fanesak, vil bidra til en aktiv offentliggjøring, og da mer enn til partigruppene, men til media og folk flest, så det blir mulighet til å diskutere denne rapporten?

Ågot Valle (SV) : Det er riktig at det er en viktig balansegang mellom personvern og offentlighet. Men nå er det nå sånn at denne rapporten ikke omhandler enkeltsaker, men inneholder en rekke generelle betraktninger rundt rettssikkerheten og arbeidsforholdene til tilsynsorganet.

       Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål som går på den videre behandlinga nå i forbindelse med diskusjonen rundt reforhandling av Schengen-avtalen. Er det ikke viktig at vi får en åpen debatt der mange, både Stortinget, media og folk flest deltar, slik at beslutningsprosessene blir gode, og at vi alle sammen vet hva vi går inn i? Det er jo nettopp dette som er grunnlaget for at vi gjerne vil ha en størst mulig offentlighet rundt også denne rapporten. Er det ikke da viktig at alle relevante opplysninger kommer fram i full offentlighet, og vil justisministeren medvirke til det?

Statsråd Aud-Inger Aure : Ut fra det som anses forsvarlig og riktig i forhold til opplysninger som skal og bør unndras offentlighet, vil jeg forsikre om at denne regjering vil fortsette arbeidet sitt med å sikre størst mulig åpenhet i forvaltningen i de saker der det er mulig. Offentlighetsloven er under ny revisjon, og der vil vi komme med forslag som sikrer den åpenheten som både representanten og veldig mange andre er opptatt av. Men vi er også nødt til å sikre oss den nødvendige handlefrihet i form av å kunne unndra fra offentlighet den type saker som ifølge et stortingsflertall bør være unndratt. Så her har Regjeringen bebudet en ny praksis for åpenhet og offentlighet, og det vil vi følge opp.

Spørsmål 14

       Jan Johnsen (H) : I Dagens Næringsliv kunne jeg før jul lese at Konkurransetilsynet mente at den bonusavtalen som SAS hadde med staten, var lovstridig ...

       « Konkurransetilsynet mener at statens bonusavtale med SAS strider mot konkurranseloven og er dermed lovstridig.

       Vil statsråden sørge for å oppheve avtalen snarest slik at ikke staten er med på å legalisere lovstridige avtaler? »

Statsråd Eldbjørg Løwer : Konkurranseloven følger et tosporet system. For det første setter den forbud mot de alvorligste formene for konkurransereguleringer. Handlinger i strid med lovens forbudsbestemmelser krever dispensasjon for å kunne gjennomføres.

       I tillegg gir loven konkurransemyndighetene adgang til å gripe inn overfor alle andre former for konkurransebegrensninger som det finner er i strid med lovens formål. Lovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Slike handlinger blir først forbudt når det foreligger et inngrepsvedtak. Vedtaket får bare virkning for fremtiden.

       Statens bonusavtale er ikke i strid med konkurranselovens forbudsbestemmelser.

       Konkurransetilsynet har imidlertid grepet inn overfor klausuler i SAS' og Braathens SAFEs storkundeavtaler som sikrer flyselskapene en sterk eneleverandørstilling. Vedtaket får virkning fra 2. april i år. Selskapene kan således opprettholde inngåtte avtaler fram til dette tidspunktet.

       SAS' gjeldende avtale med staten inneholder bestemmelser som sikrer SAS er sterk eneleverandørstatus. Avtalen løper imidlertid til 31. mars i år, og berøres således ikke av Konkurransetilsynets inngrepsvedtak.

       Staten har utlyst anbud på en ny bonusavtale. Der legges det opp til at den nye avtalen skal være i samsvar med Konkurransetilsynets vedtak.

Jan Johnsen (H) : Jeg takker for svaret. Imidlertid er det slik at jeg ringte Konkurransetilsynet og fikk bekreftet at denne avtalen var riktig referert i Dagens Næringsliv, som jeg sa innledningsvis. Videre sa de det statsråden sier, at denne avtalen skulle fornyes 2. april. Men etter som jeg forstår, må det være en feil et eller annet sted hvis det er slik at denne loven er riktig frem til april, og så er den ulovlig etter april, for da må den reforhandles. Er det riktig forstått? Hvis det er slik, mener jeg det må henge noe ved dette vedtaket som gjør at vi må kunne gjøre det om.

       Så setter jeg et spørsmålstegn ved om bukken passer havresekken i dette tilfellet. Konkurransetilsynet ligger under Administrasjonsdepartementet, og jeg går ut fra at Administrasjonsdepartementet har forhandlet frem avtalen.

Statsråd Eldbjørg Løwer : Den tid som er fra Konkurransetilsynets inngripen til tidsfristen for utløpet av avtalen, skal brukes til å kunne tilpasse seg eller reforhandle avtalen. I denne tiden gjelder den avtalen som er inngått tidligere. Ved den utlysningen som nå skjer, vil det bli ivaretatt at vi ikke kommer i samme situasjon med neste avtale. Dessuten vil jeg minne om at det ikke er statens flybonusavtale alene som er ulovlig, det er flyselskapenes samlede portefølje som begrenser konkurransen.

       Når det gjelder spørsmålet om bukken og havresekken, er det slik at vedtakene i Konkurransetilsynet kan klages inn for departementet og det må avklares om disse kan behandles i departementet. Om statsråden er habil hvis en sånn klage skulle komme, må også avklares.

Spørsmål 15

       Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Terje Johansen til samferdselsministeren, blir teke opp av representanten Borghild Tenden.

       Borghild Tenden (V) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Den store og voksende biltrafikken på E18 gjennom Asker og Bærum fører til store støy- og luftforurensningsproblemer for befolkningen. Også næringslivet i området rammes av utilfredsstillende trafikkforhold.

       Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å bøte på problemene? »

Borghild Tenden (V) : Jeg takker statsråden for svaret. Jeg skjønner at støyproblematikken vil bli ivaretatt med det første. Dette avhjelper ikke den økende luftforurensningen på nevnte strekning, som allerede overskrider forurensningslovens krav, eller rettere sagt forskrift av 1. juli 1997. Et viktig miljøtiltak vil være å vri persontrafikk fra vei til bane. Det foreslåtte dobbeltsporet fra Skøyen til Asker vil bli viktig i så måte.

       Deler statsråden mitt syn på dette? Kan statsråden antyde når dobbelsporet i så fall vil stå ferdig?

Statsråd Odd Einar Dørum : Stortinget har i eget vedtak bedt om å få vurdert muligheten for en særskilt organisering av dobbelsporet mellom Skøyen og Asker.

       I budsjettproposisjonen for 1998 sa departementet at det ville komme tilbake til den saken tidlig i 1998, og det vil vi også gjøre. Vi vil se på hvordan vi kan sikre en framdrift for dette dobbelsporet. Det er ingen tvil om at det er viktig som et tiltak i denne delen av landet. Og jeg vil gjerne tilføye: Det er særdeles viktig nå å få avklart planene for Fornebu, virkningene for samferdselsinvesteringene og for Lysaker-krysset. Jeg har nevnt dette tidligere i dag: Vi kan ikke risikere en så omfattende utvikling på Fornebu at samferdselsinvesteringene på det sentrale østland drukner i Lysaker-krysset. Dette ble tatt opp i forbindelse med spørsmålene om Telenor tidligere i dag. Jeg har sagt klart fra om at jeg vil ha konsekvensene på bordet, om arbeidsplassutviklingen på Fornebu er slik som den var i kommunedelplanen behandlet i Oslo bystyre og Bærum kommunestyre, eller opp til 33.000 arbeidsplasser. Jeg vil rett og slett ha tallene på bordet og vite hva de er. Jeg synes at dette er det viktig å avklare som det første skritt både for å forebygge miljøproblemer og for å løse det vi står overfor nå.

Spørsmål 16

       Marit Nybakk (A) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

       « Skolesjefen i Oslo foreslår å ikke opprette nye 1. klasser i teknisk fagskole høsten 1998.

       Hvor langt er statsråden kommet i arbeidet med å lovhjemle teknisk fagskoles plass i utdanningssystemet? »

Statsråd Jon Lilletun : Innleiingsvis vil eg peike på at eg ser stor verdi i å ha teknisk fagskule. For mange som har vore i yrkeslivet, er teknisk fagskule viktig - det er vegen å gå mot leiaransvar. Det kan òg nemnast at den maritime næringa ser stor verdi i å ha maritime fag for å skaffe arbeidskraft til flåten. Eg må likevel slå fast at ut frå lovgjevinga i dag har ikkje departementet heimel til å påleggje fylkeskommunane korkje å opprette eller å halde ved lag tilbod innafor teknisk fagskule. Eg føreset då at fylkeskommunane tilfredsstiller krava i omfangsforskrifta om 375 % faktiske elev- og lærlingplassar av eit gjennomsnittleg årskull.

       Læreplanane for teknisk fagskule er under arbeid, og dei fleste er sende ut på høyring til dei instansane det gjeld. Eg reknar med at departementet kan fastsetje læreplanane i løpet av våren og sommaren 1998. Det er berre læreplanane for maritime fag og fiskerifag ein skal ta i bruk frå og med hausten 1998. Dei andre læreplanane blir innførte frå og med hausten 1999. Departementet sitt ansvar er å utvikle og fastsetje læreplanar for den tilbodsstrukturen som er vedteken for teknisk fagskule. Fylkeskommunen har ansvar for å vurdere kva for tilbod som skal verte gjevne i fylket.

       Teknisk fagskule er ein del av fylkeskommunen sitt samla tilbod om vidaregåande opplæring, og inngår dermed i fylkeskommunane sitt omfang. Dette gjaldt også før Reform 94.

       Eg har for tida under vurdering spørsmålet om, og i tilfelle kvar, teknisk fagskule skal lovheimlast i framtida. Eg reknar med å komme tilbake til spørsmålet i samband med den meldinga vi har varsla om etter- og vidareutdanning.

Marit Nybakk (A) : Det kan kanskje sies at statsråd Lilletun har et personlig ansvar i denne saken, siden han var medvirkende til at opplæringsloven ble utsatt i Stortinget i fjor vår, for øvrig mot Arbeiderpartiets stemmer.

       Jeg vil legge til at i Oslo-regionen har LO i Oslo, LOs distriktskontor for Oslo og Akershus, NHO Oslo og Akershus samt flere LO-forbund nå kastet seg rundt og er i kontakt med Oslo kommune for å hindre nedleggelsen ved teknisk fagskole, som særlig rammer Sofienberg tekniske fagskole og Oslo Maritime Skole. Jeg vil understreke at for næringsutviklingen i denne regionen vil den tekniske fagskole være helt avgjørende. (Presidenten klubber.) Jeg vil i hvert fall be statsråden om å komme med så klare politiske signaler at Oslo kommune v/byrådet og Skolesjefens kontor erkjenner at de ikke på det nåværende tidspunkt kan legge ned disse klassene fordi det vil komme en lovhjemling, og fordi det er læreplaner under utarbeidelse.

Spørsmål 17

       Grethe Fossli (A) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

       « En person som har et års ulønnet permisjon etter arbeidsmiljøloven § 31, for å ta hånd om et barn på ca 1 år fordi de ikke har barnehageplass, har nå fått innkalling til repetisjonsøvelse. Søknad om utsettelse er avslått med den begrunnelse at dette ikke er vektig velferdsgrunn etter vernepliktloven § 18.

       Mener forsvarsministeren at det er rimelig å se permisjon etter arbeidsmiljøloven § 31 i sammenheng med vernepliktloven § 18, og at omsorg for små barn er vektig velferdsgrunn? »

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Jeg forstår at saken det henvises til, er identisk med den sak som Asker og Bærums Budstikke omtaler i gårsdagens avis.

       Omsorg for små barn er i høyeste grad vektig velferdsgrunn. Likestilling mellom kjønnene har ført til at fedre i større utstrekning enn tidligere har et omsorgsansvar som kan begrense deres mulighet til å ivareta sine forpliktelser i forbindelse med verneplikten. Dette har Forsvaret tatt konsekvensen av og har innført egne bestemmelser for vernepliktige med omsorgsansvar.

       I henhold til bestemmelser i « Reglement for utskrivning og verneplikt » får vernepliktige som benytter sin rett til lovfestet omsorgspermisjon fra sitt arbeid, utsettelse med all militærtjeneste så lenge omsorgspermisjonen varer.

       I tilfellet som representanten Fossli tar opp, dreier det seg om omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 31 og er således en lovfestet omsorgspermisjon som etter den bestemmelsen jeg nevnte, gir rett til utsettelse så lenge omsorgspermisjonen varer. Avslaget som er nevnt, beror derfor på en beklagelig misforståelse. Jeg er for øvrig orientert om at vernepliktsforvaltningen nå har behandlet en klage over avslaget, og at brev med innvilget utsettelse med repetisjonsøvelse er underveis til den vernepliktige.

Grethe Fossli (A) : Jeg takker forsvarsministeren for svaret. Jeg er veldig glad for at det første svaret den vernepliktige fikk, berodde på en beklagelig misforståelse, og at dette nå blir rettet opp.

       Jeg registrerer også det gledelige at Forsvaret følger opp både den likestillingspolitikk og den familiepolitikk som Stortinget gjennom flere år har jobbet for og vedtatt.

Spørsmål 18

       Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg har følgende spørsmål til vår ærede sosialminister:

       « Kronikere kan ytes bidrag til fysikalsk behandling i utlandet som deltaker i organisert helsereise og der behandling gis av fysioterapeut med norsk autorisasjon ved norsk institusjon. Behandlingstrengende som ellers tilfredsstiller kravene til bidrag, men ikke deltar i organisert helsereise, får ikke dette bidraget, selv om behandlingen foretas på godkjent sted.

       Vil statsråden finne en ordning hvor bidrag kan gis uavhengig av bosted? »

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Folketrygda betaler som hovudregel ikkje for behandlinga når ein person reiser til utlandet for å få behandling. Nordmenn som blir sjuke og treng medisinsk behandling under opphald i utlandet, f.eks under arbeid, studium eller ferie, kjem inn under særskilde reglar i folketrygdlova eller trygdeavtalar om slike finst, f.eks. EØS-avtalen, den nordiske trygdekonvensjonen eller bilaterale trygdeavtalar.

       Ordninga med bidrag frå folketrygda til fysikalsk behandling for deltakarar på organiserte helsereiser til utlandet vart oppretta av Rikstrygdeverket på 1970-talet, og galdt fyrst berre for helsereiser som gjekk til helsesenteret Casas Heddy på Lanzarote. Casas Heddy vart opna i 1975 som resultat av eit samarbeid mellom Oslo Røde Kors og stiftelsen « Også Vi Kan » for å gje eit ferie- og behandlingstilbod til funksjonshemma. Seinare er det oppretta fleire behandlingsstader og private fysikalske institutt i utlandet, og deltakarar på helsereiser til desse stadene kan òg få bidrag til fysikalsk behandling. Vilkåret er at behandlingsstaden skal vera ått av norske interesser, og at fysioterapeutane har norsk autorisasjon. Vidare er det eit vilkår at deltakarane har fått rekvisisjon på fysikalsk behandling frå sin norske lege. Folketrygda dekkjer berre utgifter til behandlinga. Reisa og opphaldet må deltakarane betala sjølve. Bakgrunnen for denne særskilde stønadsordninga er at enkelte pasientgrupper kan ha særleg nytte av fysikalsk behandling i eit varmt klima.

       Pasientforeiningar og humanitære organisasjonar kan arrangera helsereiser og syter òg ofte for innkvartering. Reiser som er arrangerte av reisebyrå eller andre private interesser, kjem ikkje inn under denne ordninga. I Rikstrygdeverket sine retningslinjer er det ikkje stilt nærare krav om kor eller korleis deltakarane skal bu eller korleis opphaldet i utlandet elles skal leggjast til rette.

       Ei generell stønadsordning for fysikalsk behandling i utlandet vil kunne hindra utbygging av behandlingstilbodet her heime. Vilkåret om at pasientane må delta på ei helsereise har såleis samanheng med behovet for å avgrensa ordninga. Det er òg lagt vekt på at vilkåret om at reisa skal vera arrangert av pasientforeiningar og humanitære organisasjonar, vil sikra at dei som har mest behov for dette tilbodet, får nytte av ordninga.

       Eg er kjend med at somme ynskjer å bruka dette behandlingstilbodet utan å vera med på organiserte helsereiser. Eg vil framheva at dei som har behov for fysikalsk behandling, primært skal få den nødvendige behandlinga her i landet. Dei som blir sjuke under opphald i utlandet, får, som eg sa, dekt behovet for behandling etter andre reglar. Eg kan difor ikkje sjå at det kan vera behov for å endra på dei reglane som gjeld for bidrag til fysikalsk behandling i utlandet.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg takker statsråden for svaret.

       Det er mange kronikere som sparer for å kunne ta én til to helsereiser til Syden i løpet av året nettopp fordi de skal kunne fungere i samfunnet og i sitt arbeid resten av året eller holde sykdommene de har, i sjakk.

       Men så kommer poenget: Det finnes faktisk en del norske borgere som ikke har råd til å delta på organiserte helsereiser fordi det er for dyrt, som benytter seg av charterordninger som er rimeligere, og kanskje bor et stenkast eller to fra disse godkjente helseinstitusjonene i Syden, og som har undersøkt og funnet ut at de kan få fysikalsk behandling av godkjent fysioterapeut og ved godkjent institusjon. Dette blir en forskjellsbehandling. Det er den private lommeboken som bestemmer, det er de som har god råd, som får tilskudd fra Rikstrygdeverket. Jeg regner med at statsråden ikke finner det rettferdig.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Regjeringa er opptatt av å redusera forskjellane og ikkje auka dei, og i så måte er vi opptekne av å sjå nærare på alt som ein peikar på er urimeleg i eksisterande lovverk.

       Men la meg understreka ein gong til at i Rikstrygdeverket sine retningslinjer er det ikkje stilt nærare krav om kvar eller korleis deltakarane skal bu eller korleis opphaldet i utlandet elles skal leggjast til rette. I dette ligg det òg ei opning for at pasientar som bur utanom den innkvarteringa som dei får tilbod om, skal ha moglegheit for slik behandling. Men det er ei avgrensing av dette i regelverket.

Spørsmål 19

       Grete Knudsen (A) : Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

       « Hvordan vil statsråden se til at den reservasjonsretten som helsepersonell har når det gjelder å gjennomføre det operative inngrepet ved abort, ikke skal gjelde pleie og omsorg vis-à-vis de kvinner som har tatt en slik alvorlig avgjørelse? »

Statsråd Dagfinn Høybråten : Helsepersonell har etter abortloven og dens forskrifter mulighet til å reservere seg mot å utføre eller delta ved svangerskapsavbrudd, dersom de av samvittighetsgrunner ønsker dette. Dette er en viktig rett som må være reell. Reservasjonsretten omfatter imidlertid ikke stell og pleie av kvinner som får utført svangerskapsavbrudd. Når det gjelder oppgaven med å påse at reservasjonsretten blir praktisert i tråd med regelverket, har landets fylkesleger og Statens helsetilsyn en sentral rolle. Som tilsynsmyndighet skal Helsetilsynet ha et overordnet faglig tilsyn med helsetjenesten og skal sammen med fylkeslegene påse og medvirke til at regelverket blir kjent og overholdt.

       Høsten 1995 gav Sosial- og helsedepartementet Helsetilsynet i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av praktiseringen av helsepersonells reservasjonsrett etter abortlovgivningen. Undersøkelsen viste at det på landsbasis var til sammen åtte sykepleiere og fire jordmødre som hadde reservert seg mot pleie og stell, i strid med regelverket. Av undersøkelsen fremgikk det også at rutinene for rapporteringsplikt til fylkeslegene og Helsetilsynet ikke alltid ble fulgt. På bakgrunn av disse resultatene ble praktiseringen av abortloven valgt som felles tilsynsområde for landets fylkesleger for 1996-97. Helsetilsynet har sammen med fylkeslegene gjennomført tilsyn med praktiseringen av reservasjonsretten ved alle landets sykehusavdelinger som utfører svangerskapsavbrudd. Tilsynet ble gjort i form av systemrevisjon, en metode som foruten å gi oversikt over hvorvidt helsetjenesten drives i samsvar med gjeldende regler, også skal stimulere helsetjenesten til å opprettholde god kunnskap om lovverket og til å etablere systemer for kontinuerlig oppdatering av denne kunnskapen. Resultatet av dette tilsynet viser at reservasjonsretten ikke har ført til vanskeligheter for kvinner som søker svangerskapsavbrudd. Det forekom imidlertid enkelte avvik med hensyn til sykehusenes systemer for registrering av helsepersonell som har benyttet reservasjonsretten, og manglende prosedyrer for håndtering av søknader om reservasjon. Ifølge Statens helsetilsyn er disse avvikene og manglene nå rettet opp slik at dagens praktisering av reservasjonsretten skal være i tråd med regelverket.

       For øvrig kan jeg nevne at Helsetilsynet som ledd i sitt arbeid med å sørge for veiledning og informasjon om helselovgivningen, i april i år vil arrangere en nasjonal konferanse der reservasjonsretten og resultatene av Helsetilsynets tilsyn vil være et av temaene.

       John I Alvheim (Frp) : « En tragedie er oppstått i Oppdal ved at en HIV-positiv mann i tillegg til sin samboer ifølge VG har hatt flere seksuelle partnere helt fra 1990 uten å informere om sin HIV-smitte. En kvinne er så langt smittet. Behandlende lege har ikke informert.

       Vil helseministeren fremme forslag om endring av § 2.2 i smittevernloven der legen blir pålagt å informere i slike tilfeller? »

Statsråd Dagfinn Høybråten : Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere den aktuelle saken som representanten Alvheim viser til i sitt spørsmål utover å opplyse om at Statens helsetilsyn har bedt fylkeslegen om en rapport. I 1990, da vedkommende angivelig skal ha fått påvist sin hiv-infeksjon, var for øvrig smittevernlovgivningen langt mer uklar enn den er i dag. Jeg vil derfor kommentere smittevernloven på et generelt grunnlag.

       Smittevernloven har flere bestemmelser av betydning for legers håndtering av hiv-smitte. Ifølge § 2-1 skal legen snarest mulig informere en smittet person om hiv-virusets smittsomhet og smittemåter. Legen skal også gi informasjon om hva den smittede bør gjøre for å hindre at sykdommen overføres til andre. Det er ifølge bestemmelsen en forutsetning at denne informasjonen skal være individuelt tilpasset. For at dette skal være mulig, vil det være nødvendig å spørre om bl.a aktuelle seksualpartnere. Helsetilsynet anbefaler at alle hiv-positive oppfordres til å informere faste partnere. Dersom den hiv-positive nekter, bør legen påpeke at vedkommende kan bli strafferettslig ansvarlig, og at legen har adgang til å gjøre unntak fra taushetsplikten i medhold av § 2-2 og informere partneren dersom pasienten selv ikke gjør dette innen rimelig tid. Legen bør følge opp dette ved senere konsultasjoner.

       Den viktigste begrunnelsen for å informere faste partnere er at de allerede kan være smittet og må få medisinsk oppfølging. Etter smittevernloven § 3-6 har legen plikt til å foreta smitteoppsporing. Dette innebærer at man må spørre pasienten ut om så vel tidligere som nåværende seksualpartnere for å kartlegge hvem som kan være smittet. Pasienten har etter § 5-1 plikt til å gi slike opplysninger. Legen har deretter plikt til å ta kontakt med så vel mulige smittekilder som dem pasienten selv kan ha smittet. Plikten til smitteoppsporing gjelder selvfølgelig også i forhold til fast partner/samboer/ektefelle. Den faller imidlertid bort dersom pasienten kan dokumentere at disse allerede er undersøkt og funnet smittefrie eller er under medisinsk oppfølging av andre. Den faller også bort dersom legen finner at smitteoppsporing ikke har noen hensikt, f.eks dersom man ikke har samkvem med samboer/ektefelle.

       Helsepersonells taushetsplikt er et vesentlig grunnlag for tillit mellom pasient og behandler. Men i enkelte situasjoner må hensynet til liv og helse veie tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Heldigvis er det sjelden pasienter motsetter seg å informere sin partner, men når det skjer, har legen etter smittevernloven § 2-2 adgang til å informere den som med overveiende sannsynlighet er i fare for å bli smittet, og den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å bli smittet. Dersom faren for at noen skal bli smittet er « overhengende og innlysende », har legen ikke bare rett, men plikt, til å informere. Flertallet i sosialkomiteen uttalte da smittevernloven ble vedtatt, at helsepersonell bør informere samlivspartner om slik smitte dersom den smittede selv ikke vil gi slik opplysning.

       At § 2-2 har både en « kan »- og en « skal »-bestemmelse, har sammenheng med at den ikke bare dekker smitteoppsporing, men også en rekke andre situasjoner der det er nødvendig å gi opplysninger. Den gjelder ikke bare i forhold til hiv/aids, men alle såkalte allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det er derfor nødvendig å ha bestemmelser som balanserer hensynet til taushetsplikten og til smittevernet ut fra den foreliggende situasjon. En ubetinget plikt til å informere kan føre til at opplysninger spres mer enn det er faglig behov for, og at frykten for dette igjen kan gjøre at personer som trenger behandling, unnlater å ta kontakt med helsevesenet.

       Det foreligger etter mitt skjønn ikke noe som tilsier at loven bør endres. Legen har allerede plikt til å forhøre seg om hivsmittede har faste seksualpartnere og til å ta kontakt med disse når det er behov for oppfølging. Smitteoppsporing har en viktig plass i departementets handlingsplan mot hiv/aids-epidemien. Dersom det kommer fram holdepunkter for at smitteoppsporing ikke utføres som forutsatt, vil jeg ta initiativ overfor Statens institutt for folkehelse for å styrke rådgivningen til helsetjenesten om smitteoppsporing og overfor Helsetilsynet for å styrke tilsynet med at legers plikter i henhold til loven overholdes.

John I Alvheim (Frp) : Jeg takker helseministeren for svaret, som var for meg meget skuffende. En enkel lovendring i forbindelse med informasjonsplikten ved å bytte ut ordet « kan » med « skal » ville fjerne enhver tvil om når taushetsplikten skulle settes til side. Jeg og Fremskrittspartiet vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt med et eget lovforslag i så måte.

       Tragedien i Oppdal ville ikke ha fått et slikt omfang om behandlende lege hadde hatt en udiskutabel plikt til å informere den hivpositives samboer. Det må etter mitt syn ikke være åpning for skjønn når det gjelder å forebygge med informasjon om dødsviruset hiv. Når helseministeren ikke vil endre lovteksten til en skal-funksjon, betyr det da at helseministeren deler synet til de homofiles organisasjon Pluss om at den enkelte hivsmittede selv står fritt i å vurdere hvorvidt han eller hun skal informere sin seksualpartner om smitten?

       Etter mitt skjønn kan straffeloven benyttes og anvendes først etter at smitteoverføring har skjedd og katastrofen er et faktum. Er helseministeren enig i at i forhold til problematikken hiv har straffeloven liten preventiv betydning?

Statsråd Dagfinn Høybråten : Straffeloven har jo minst to funksjoner. Den ene er den preventive effekt, og den vil jo være der i forhold til alle straffebestemmelser, også på dette området. Det er vanskelig å gi noen vurdering av hvor sterk den preventive effekt av denne straffebestemmelsen er, men jeg synes det er svært viktig at vi har en helselovgivning som er tydelig når det gjelder legens plikter i forhold til pasienten. Og det er jo i relasjonen lege - pasient at smittevernlovens forpliktelser utløses. Som sagt, man kan være uenig om hvordan loven bør utformes, men det er ingen tvil om hvordan dagens lov er å forstå. Og den er jeg nå opptatt av blir fulgt opp, bl.a på basis av de rapporter som vil komme inn etter denne saken.

       Jan Johnsen (H) : Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

       « Rogaland fylkeskommune har fått avslag på sin søknad om midler til strålebehandling, som statssekretær Idar Magne Holme mener bare regionsykehus kan få.

       Hva er til hinder for å bruke av disse midlene til Sentralsykehuset i Rogaland når dette sykehuset er definert som en « satellittavdeling » av Haukeland Sykehus innenfor strålebehandling? »

Statsråd Dagfinn Høybråten : Jeg hadde i forrige uke et møte med Rogaland fylkeskommune der bl.a denne saken ble drøftet. Fylkeskommunen er gjort nærmere kjent med departementets behandling av søknaden og begrunnelsen for avslaget, og er innforstått med dette.

       Regjeringen la i sitt budsjettforslag til grunn en økt satsing på kreftomsorgen, noe Stortinget har gitt sin tilslutning til. Vedtatt budsjett for 1998 inneholder i hovedsak satsing på oppbygging av strålebehandlingskapasitet samt utprøvende behandling i tillegg til de forebyggende tiltak.

       Med andre ord: Staten yter bidrag til investering og oppstartkostnader, mens driften må finansieres gjennom eksisterende ordninger med rammetilskudd og refusjoner som er knyttet til antall behandlede pasienter. Rogaland fylkeskommune kjøper i dag denne behandlingen ved Haukeland Sykehus og kan i tillegg regne inn en betydelig mindreutgift i gjestepasientoppgjøret, noe som også vil bidra til den totale driftsfinansieringen av satellittenheten.

       Jeg noterer at representanten Johnsen mener at helseministeren burde ha gitt en generell invitasjon til Rogaland og spurt hva de trengte. Det som er mitt utgangspunkt, er at jeg må forvalte de vedtak som Stortinget gjør, både når det gjelder sykehusfinansiering generelt, og når det gjelder dette satsingsområdet spesielt. Jeg mener at jeg har gjort det og på beste måte søkt å imøtekomme behovet for å satse i Rogaland. Det vil, etter det jeg forstår, innebære at man starter opp ved årsskiftet.

Jan Johnsen (H) : Jeg takker helseministeren for dette svaret òg, men jeg bare repliserer igjen at det ikke er snakk om å være på etterskudd. Det er snakk om å være det dårligste landet i Vest-Europa når det gjelder stråling av kreftpasienter!

       Jeg har en artikkel her fra Aftenposten i 1989 som forteller om kreftsyke i strålekø. Jeg skal avslutningsvis lese hva som står der, og så håper jeg at helseministeren kan gå tilbake til sitt kontor og fundere på om det ikke hadde vært lurt å være positiv overfor Rogaland, slik at vi kan komme i gang fortere enn det som var planlagt.

« Baard-Chr. Schem oppsummerte situasjonen slik:

- Det er tale om mennesker med raskt voksende svulster, mennesker som er totalt rettsløse. Disse menneskene returneres med beskjed om at de kanskje skal få behandling om noen uker. Dette oppleves av meg som helt uholdbart. Jeg må nemlig se dem inn i øynene når jeg forteller dette. »

       - Det slipper jo helseministeren og jeg å gjøre!

Statsråd Dagfinn Høybråten : Jeg ønsker å se folk i øynene når det gjelder prioritering av dette området fremover. Det var et av de områdene denne statsråden flagget som satsingsområde da han tiltrådte. Det er et av de områdene som er prioritert i Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett, og som har fått tilslutning i Stortinget. Men representanten Johnsen kan neppe forvente at statsråden skal forvalte tilskuddsordninger som er vedtatt og som det er trukket opp retningslinjer for her i Stortinget, på en annen måte enn det som er forutsatt fra Stortingets side.

       Det kan jeg ikke gjøre. Men jeg konstaterer at fylkesordføreren i møtet med meg på fredag la til grunn at den nye avdelingen i Rogaland vil starte opp fra neste årsskifte, som forutsatt. I mellomtiden vil jeg sørge for at vi får fram for politisk behandling en nasjonal kreftplan, som vil være mitt viktigste bidrag i dette året til å legge grunnlaget for at Norge forbedrer sin posisjon internasjonalt, men først og fremst at flere får hjelp raskere når det gjelder kreftbehandling.

Spørsmål 22

       Fra representanten Kristin Halvorsen til miljøvernministeren:

       « Det er funnet radioaktive stoffer langs norskekysten som forskere mener stammer fra utslipp fra gjenvinningsanlegget Sellafield. Utslippene vil også ramme andre nordiske land, og vi står sterkere sammen med våre naboland.

       Vil statsråden ta initiativ til en felles nordisk henvendelse til den britiske regjeringen med sikte på å få stoppet de radioaktive utslippene fra Sellafield? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.

       Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandla.