Marit Tingelstad (Sp) (ordfører for saken):

Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Reform 94 har gitt ungdom mellom 16 og 19 år rett til vidaregåande opplæring. Slik Arbeidarpartiet ser det, skal ikkje rett til vidaregåande opplæring vere avhengig av god eller dårleg økonomi. I dag er det dessverre slik at utgiftene den enkelte har til skulebøker, kan nå opp i fleire tusen kroner i året. For mange familiar kan dette vere ei stor økonomisk belastning. Ofte blir heller ikkje utgifter til skulebøker kompensert gjennom andre ordningar. I dag fell barnetrygda bort ved fylte 16 år, og utdanningsstipend for ungdom i den aktuelle aldersgruppa er behovsprøvt mot foreldra si inntekt.

       AUF - Arbeidarpartiet sine unge representantar på Stortinget - har ved fleire høve dei siste åra tatt initiativ til å få ned den enkelte sine utgifter til skulebøker, seinast gjennom eigne framlegg i Stortinget for eit par år sidan. Representanten Konglevoll vil kome nærare inn på dette i sitt innlegg seinare i debatten. Dette initiativet og seinare debatt i partiorganisasjonen har resultert i at også Arbeidarpartiet går inn for å finne ei ordning som kan redusere slike utgifter. I partiprogrammet for denne valperioden går Arbeidarpartiet inn for at det blir etablert ei utlånsordning for skulebøker knytt til den enkelte vidaregåande skulen.

       Eit utgreiingsarbeid sett i verk av departementet når det gjeld utleige og utlån av skulebøker, konkluderer likevel med at det å etablere ei utlånsordning ikkje skil seg ut som den beste ordninga for elevane.

       Med dei pedagogiske metodane som Reform 94 krev, er det slik at nokre av skulebøkene er laga som arbeids- og notatbøker og på denne måten ikkje alltid er eigna for overtaking av andre. Samtidig blir òg elevane ofte oppfordra til å behalde bøkene etter bruk, som både kunnskaps- og oppslagsverk. Dette er sider som klart kan vanskeleggjere ei utlånsordning, og slik sett er det i denne omgangen vanskeleg for Arbeidarpartiet å stø eit framlegg om utlån før departementet har vurdert òg desse momenta nærare.

       Kort sagt har jeg og Fremskrittspartiet stor forståelse for elevenes situasjon. Vi har sympati for elevorganisasjonenes ønske om bokstipend, men det ville vel, som det ble sagt av saksordføreren, være en for tung økonomisk byrde nå.

       Fremskrittspartiet mener at noe av det viktigste man kan gjøre for å få ned prisen på lærebøker, er å fjerne bransjeavtalen vedrørende disse bøkene. Det antas å være store summer å spare på å fjerne denne konkurransehindrende avtalen, både for kommuner i forbindelse med grunnskolen og for elevene i videregående skoler. Vi tror også at man bør vurdere utbyttingstakten med hensyn til lærebøker, som jeg nevnte. Dersom man holder igjen med å begynne å bruke lærebøker der det bare er gjort « kosmetiske » endringer, vil flere elever kunne selge og kjøpe brukte bøker og således spare vesentlige beløp. Vi registrerer med glede de positive signaler på dette som kommer både fra departementet og fra de andre politiske partiene.

       På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremmer jeg det forslag som er tatt inn i innstillingen fra komiteen.

       Men vil utleie- eller utlånsordninger være noen forbedring når det gjelder spørsmålet om kostnader? Det kan nok på kort sikt redusere kostnadene for den enkelte elev, men dette vil være kostbare ordninger for skolene i forhold til både innkjøp og administrasjon. I tillegg vil vi få svært kompliserte oppgjør omkring opphavsretten. Slike ordninger kan på sikt gjøre produksjonen av lærebøker enda dyrere. Er det da riktig at staten og skoleeierne i fylkene skal bruke penger på ordninger med utleie av lærebøker? Det er grunn til å frykte at dette vil gå ut over andre formål i videregående skole og dermed kvaliteten på undervisningen.

       En arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet konkluderer også med at ulempene ved utleie- og utlånsordninger er så store at en heller bør vurdere skolebokstipend til elever i videregående opplæring. Kristelig Folkeparti støtter denne konklusjonen og mener skolestipend vil være langt lettere å gjennomføre. Men ved å gjøre dette til et spørsmål om stipend til elever i videregående skole vil det også være naturlig å se det i sammenheng med nødvendige forbedringer i studiefinansieringsordningene generelt for disse elevene. Innenfor et helhetlig økonomisk opplegg vil det være behov for å prioritere de ulike tiltak. Kristelig Folkeparti mener det da vil være riktig å prioritere behovsprøvde ordninger. Derfor har Kristelig Folkeparti og de andre sentrumspartiene uttalt i det politiske grunnlaget for den sittende regjering, Voksenåsen-dokumentet, at studiefinansieringen skal bedres gjennom prioritering av behovsprøvd fullstipendiering for elever i den videregående skolen. I en slik ordning vil også utgifter til lærebøker telle med.

       Det er viktig at skolene holder elevenes utgifter nede. Vi har behov for oppdaterte lærebøker, men hele læreverk trenger ikke skiftes ut bare fordi illustrasjoner endres. Jeg er derfor glad for at departementet har minnet skolene om dette, og for at lærebøker kan brukes så lenge de er godkjent.

       Har vi så behov for videre utredninger? Arbeiderpartiets talsmann har i debatten sagt at det har vi, og han har også fremmet forslag om det. Kristelig Folkeparti mener at de ulike ordningene er tilstrekkelig belyst til at man kan ta stilling. Kristelig Folkeparti mener som tidligere nevnt at bokstipend er den mest gunstige ordningen, men ut fra det jeg tidligere har sagt, vil vi ikke støtte forslaget. Vi ønsker å se det i sammenheng med de andre forbedringene som må gjøres når det gjelder studiefinansieringen i videregående skole.

       Høyre og Fremskrittspartiet har også tatt til orde for å fjerne bransjeavtalen for å gjøre lærebøkene billigere. Jeg er ikke like trygg på at dette vil være noen god ordning, aller minst når det gjelder lærebokkostnadene for elever med « små » fag. Å oppheve bransjeavtalen kan også ha større kulturpolitiske konsekvenser som vi bør bruke mer tid på å vurdere, iallfall kan en ikke vedta noe i forbindelse med et Dok.nr.8-forslag. I dette spørsmålet tror jeg det er grunn til å ile langsomt.

       Kristelig Folkeparti vil derfor i dag støtte innstillingen og stemme mot alle mindretallsforslag.

Inge Lønning (H) : La meg først få korrigere en åpenbar misforståelse. Det er ikke Stortinget som har inngått bransjeavtalen, og Stortinget har heller ingen myndighet til å oppheve bransjeavtalen. Det er heller ikke det forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet går ut på. Det vi har pekt på, er at det er ønskelig å vurdere tiltak som kan skape en skikkelig priskonkurranse også på dette området. Hvis man er interessert i å senke kostnadene for lærebøker, er det den rimeligste og greieste måten å gjøre det på. Det må i tilfellet skje ved at Konkurransetilsynet ikke fornyer den dispensasjon som er gitt fra de generelle konkurransereglene som gjelder i det norske samfunn. Men det er ikke Stortinget som gir pålegg om dette. Det er fra Høyres og Fremskrittspartiets side pekt på at dette vil være et naturlig virkemiddel å se på hvis man virkelig ønsker å senke prisene på lærebøker.

       Dok.nr.8-forslaget fra representanten Djupedal er et velment forslag. Men det er ikke et godt forslag. Grunnen til det er at dette er utredet gjennom ganske mange år, og at alle parter som har interesser i det, både elevene, forlagene og myndighetene, har deltatt i dette utredningsarbeidet. Gjennom det arbeidet er det klarlagt at det finnes så mange juridiske vanskeligheter, så mange praktiske vanskeligheter og så mange administrative omkostninger ved enhver tenkbar utlåns- eller utleieordning at det nærmest forbyr seg selv. Da står man tilbake med en situasjon som er klinkende klar: Det finnes én mulig vei å gå dersom man ønsker å prioritere dette formål innenfor dagens utdanningspolitikk høyere enn andre formål, og det er gjennom en bokstipendordning. Det er det eneste mulige virkemiddel.

       Jeg undres litt over Arbeiderpartiets forslag, for man må jo ha en viss erfaring for at det går an å utrede saker i hjel hvis man opprettholder utredninger med kunstige pusteøvelser lenge etter at konklusjonene er avklart. Hvis man ønsker å gjøre noe, må det være gjennom et bokstipend. Etter Høyres oppfatning er ikke dette det høyest prioriterte formål i dagens norske utdanningspolitikk, av den meget enkle grunn at vi ser at utdanningssystemet er i ferd med å rakne på kryss og tvers nær sagt på alle nivåer - fra grunnskole til universiteter. Det går på undervisningens kvalitet. Det går på skolebygninger. Det går på alle de grunnleggende formål. Og da er ikke det å bruke hundretalls millioner på gratis lærebøker det høyest prioriterte formål.

       Utfordringen i norsk politikk i dag er evnen og viljen til å prioritere. Og hvis man mener alvor med å prioritere, har jeg meget vanskelig for å forstå at noen virkelig kan mene at dette skulle være det høyest prioriterte formål for trinnet videregående skole, i en situasjon hvor nesten alle fylkeskommunene har kjempeproblemer med å opprettholde et tilbud om plass i videregående skole i det hele tatt. Jeg tror man her simpelthen må legge inn litt jordledning og konstatere at dette ville være en desidert feilprioritering.

Rolf Reikvam (SV) : Forslaget til SV, slik det er fremmet i innstillingen, er et godt forslag, i motsetning til det representanten Inge Lønning mener. Det tar opp i seg begge alternativene, nemlig både en utlånsordning og en stipendordning.

       Statsråd Jon Lilletun : Sjølv om min umiddelbare reaksjon var at det kunne vore ynskjeleg med ei utlånsordning, synest eg ut frå ei samla vurdering at tilrådinga frå komiteen er god og fornuftig. Eg vil grunngje standpunktet mitt i det fylgjande.

       Etter at det fyrste kullet i Reform 94 fullførte vidaregåande opplæring i skulen i 1997, er situasjonen for lærebokkjøp tilbake til det « normale », dvs. med ei blanding av kjøp og sal av nye og brukte lærebøker. Vidare viser eg til tidlegare forslag som har vore fremja, som representanten Reikvam seier må vere ein hån mot elevane. Problemet er at røyndomen har stoppa dette tiltaket. Det er avtaler i forhold til rettar og andre ting som gjer at dette praktisk ikkje har vore mogleg å gjennomføre. Det er konklusjonen frå tidlegare statsråd, og det er konklusjonen frå meg. Det er grunnen til at innstillinga er som den er i forhold til utleige og utlån.

       Når det gjeld offentleg stønad til lærebokkjøp - ei stipendordning - tilrådde begge partane det i rapporten, dersom det må gjerast noko i høve til elevane sine utgifter til kjøp av lærebøker. Partane føreset at staten via Statens lånekasse for utdanning finansierer ordninga.

       Sidan vurdering og utgreiing av ei ordning med stipend til kjøp av lærebøker er teke opp av to mindretal i komiteen, vil eg kommentere ei slik ordning: Eg vil vise til at det i dag vert gitt stipend frå Statens lånekasse til dekking av utgifter til lærebøker for elevar under 19 år. Stønaden vert behovsprøvd i høve til inntekta og formuen til forsytaren.

       Dersom ein skulle innføre ei stipendordning for kjøp av lærebøker for alle elevar i vidaregåande opplæring, altså ei ordning som ikkje er behovsprøvd, ville det vere tale om svært monalege beløp. I den generelle økonomiske situasjonen finn eg det ikkje rett å prioritere ei stipendordning som ikkje er behovsprøvd. I samsvar med Regjeringa si målsetjing står prioriteringa om å auke stipenddelen i studiefinansieringa til 40 % innan utgangen av valperioden fast. I det politiske grunnlagsdokumentet har òg Regjeringa uttala at studiefinansieringa skal betrast gjennom prioritering av behovsprøvd fullstipendiering for elevar i den vidaregåande skulen. Det er den vegen Regjeringa vil prøve å gå når det gjeld dette spørsmålet.

       Det er sett i verk andre tiltak. Mellom anna har ein sendt ut eit brev om ikkje å ha for hyppig utskifting av lærebøker. Det er heilt opplagt at veldig ofte har utskifting av lærebøker vore for dårleg grunngjeve. Det vil departementet fylgje vidare opp.

       Eg er svært nøgd med innstillinga til dokumentforslaget, sjølv om eg sjølvsagt gjerne skulle sett at elevar i vidaregåande skule fekk det dei helst ynskte.

Synnøve Konglevoll (A) : Billigere skolebøker har lenge vært en viktig sak for AUF og Arbeiderpartiet. Allerede i 1995 fremmet vi et forslag om skolebokutleie, og det fikk vi den gang, som nevnt her i salen, et enstemmig storting med på. Men som det også er sagt i debatten, viste det seg etter hvert at en utleieordning ville bli vanskelig å gjennomføre. I mellomtida jobbet AUF videre med saken, og i 1996 gikk Arbeiderpartiets landsmøte inn for å etablere en utlånsordning knyttet til den enkelte skole, for på denne måten å nå målet om å redusere utgiftene til skolebøker for elever i den videregående skolen.

       Et flertall her i salen mener saken er nok utredet, det er vi uenig i. I rapporten fra arbeidsgruppa som utredet skolebokutleie, er riktignok både utlån og stipend omtalt, men vi trenger f.eks å vite mer om hva det koster. Dessuten varierer bokutgiftene fra fag til fag og fra klassetrinn til klassetrinn. Vi trenger å vite f.eks om et bokstipend kan fange opp disse variasjonene.

       Skolebokutlån koster penger. Vi ønsker en opptrappingsplan på bordet, og vi mener dessuten at siden det koster penger, hører sak i utgangspunktet hjemme i en budsjettbehandling og ikke i et Dok.nr.8-forslag.

       Statsråd Jon Lilletun sier i sitt brev til komiteen datert 18. november at han er tvilende til en utlånsordning. I dagens innstilling viser komiteens flertall til skolebokstipend som en tredje mulighet. Jeg velger å tolke det sånn at sentrumspartiene i likhet med oss ønsker å foreta noen prioriteringer for å redusere elevenes utgifter. Men til gjengjeld er jeg skuffet over at sentrumspartiene, når de viser en såpass åpen holdning, ikke kan være med på vårt forslag, som også innebærer å utrede en ordning med skolebokstipend. Jeg velger likevel fortsatt å håpe og tro at vi med tida gjennom dialog og samarbeid kan få til en løsning til beste for ele vene.

Øystein Djupedal (SV) : Å følge denne debatten gjør meg trist. Det gjør meg trist av to grunner. For det første gjør det meg trist at vi ikke nå får vedtatt den ordning Stortinget i prinsippet tidligere har vedtatt, nemlig at skolebøker i videregående skole skal være kostnadsfrie for familien. Men det som gjør meg enda tristere, er: Jeg har selv nylig deltatt i en valgkamp, vært på mange skolevalg og opplevd at representanter fra mange partier, også de som i dag sitter i regjering, har lovet ungdommen at de skal gå inn for en ordning med gratis skolebøker i videregående skole. AUF og Arbeiderpartiet har vært fremst i å love i valgkampen. De prøver i dag på en ynkelig måte å utsette saken og sende den tilbake til departementet nok en gang. Men også representanter fra Kristelig Folkepartis Ungdom, fra Venstres Ungdom og Senterungdommen har i skolevalg der jeg har vært til stede, lovet at de skal gå inn for en ordning som gjør at det skal bli gratis skolebøker i den videregående skolen. Og det er ingenting som er verre, ingenting som skaper større politikerforakt, enn å love ungdommen at man skal gå inn for en ordning som man ikke går inn for, straks valgkampen er ferdig. Det synes jeg er meget nedslående med denne dagens debatt.

       Stortinget har altså tidligere etter forslag fra AUF vedtatt en utleieordning som ble torpedert av departementet, fordi, som det ble sagt, det var trøbbel med opphavsretten. En utlånsordning skaper ikke trøbbel med opphavsretten. Det er altså et helt annet lovverk som kommer til anvendelse, det samme lovverket som norske folkebibliotek i dag reguleres av. Vi er enig i at det kanskje finnes svakheter ved en utlånsordning, og at det kanskje er bedre med en bokstipendordning. Det som er det viktige for oss, er at vi skal ha en videregående skole, en rettighetsskole, som vi nå har innført, som skal være gratis for elevene. Vi har i realiteten forlenget den obligatoriske skolen med tre år, men vi har altså ikke latt den bli gratis, slik vi ønsker. Da utleieordningen ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, var intensjonen at kostnadene skulle være fordelt på staten, ikke på foreldrene. Kostnadene er, som representanten Reikvam har vist til, betydelige for den enkelte familie, særlig hvis man har flere barn i den videregående skolen. Vi fremmer i dag forslag om at vi nå skal få etablert en ordning som gjør skolen gratis. Jeg må si at det er ganske oppsiktsvekkende at de samme partiene som tidligere har støttet intensjonen og kommet med løfter i valgkampen, ikke støtter dette når hverdagen kommer i Stortinget.

       La meg også si to ord om bokbransjeavtalen, som enkelte partier har brakt inn i debatten. Hvis det er noen som innbiller seg at Stortinget har noe med bokbransjeavtalen å gjøre, er det riktig som Lønning sier, at det har vi ikke. Men bokbransjeavtalen har ingenting med prisen på en skolebok å gjøre - et hvilket som helst forlag kan sette akkurat den pris de ønsker på en skolebok - den har med omsetningen av skolebøker å gjøre, om salg av bøker skal gå via en bokhandel eller om man kan kjøpe bøker direkte. Så representanten fra Fremskrittspartiet har åpenbart ikke skjønt hva den avtalen går ut på.

Trond Giske (A) : La meg først få gi honnør til SV fordi de gjennom Dok.nr.8-forslaget igjen tar opp den saken som AUF og Arbeiderpartiet tidligere har tatt opp, nemlig muligheten for skolebokutlån til elevene. Det er bra at SV kaster seg på dette forslaget. Det er flott at Djupedal avbrøt valgkampen sin for å få lagt inn et Dok.nr.8-forslag - jeg unner ham at han får navnet sitt på trykk i forhold til dette forslaget - men la oss nå i hvert fall være enige om at vi står sammen om et slikt forslag. Jeg kan ikke se den helt vesentlige forskjellen på det forslaget som SV har lagt inn, hvor man ber om at det utarbeides et opplegg for en utlånsordning, men også om at det vurderes et alternativ, nemlig stipend, og det forslaget Arbeiderpartiet har lagt fram. Det er omtrent akkurat likedan.

       Desto mer beklagelig er det at sentrumspartiene nærmest springer i kapp bort fra valgløftene sine. Jeg har ved forskjellige anledninger, i likhet med representanten Djupedal, vært på skolevalg etter skolevalg i valgkampen hvor samtlige sentrumspartier støttet et forslag om stipend. Og det ble ikke fra noen nevnt noe - med liten skrift - om at dette skulle være behovsprøvd, som statsråden nå sier. I den økonomiske situasjonen vi nå er inne i, finner statsråden ikke å kunne prioritere stipendandel som ikke er behovsprøvd. Jeg lurer på om statsråden her fra talerstolen kan si hvilke økonomiske faktorer som er vesentlig endret siden valgkampen, ettersom man nå har kommet til en helt annen konklusjon enn det man da sa. Det må eventuelt være det budsjettet som Regjeringen selv fikk vedtatt i høst.

       Det er synd at vi ikke får til en sånn ordning. Vi har nå den situasjon at alle har en rett til å gå tre år i videregående skole. Da bør den retten også gjøres reell økonomisk sett. Det er en stor belastning for enkelte foreldre å skulle betale 4.000, kanskje 5.000 kr, 10.000 kr hvis man har to barn i videregående skole, i august/september måned for å skaffe skolebøker.

       Så sier representanten Lønning at dette systemet ikke er mulig. Selvsagt er det mulig. Det er bare for fylkene, skoleeierne, å investere i bøkene og sørge for å ha et investeringsnivå hvert år som gjør at bøkene blir oppdatert. Det er selvsagt praktisk mulig. At partiet Høyre ikke kan sette seg inn i at enkelte familier faktisk har et økonomisk problem med å skaffe bøkene om høsten, og at den økonomiske retten til å gå i videregående skole blir forskjellig, får vi bare leve med. Vi kan ikke prioritere å bruke hundrevis av millioner på dette, sier Lønning. Men det brukes jo hundrevis av millioner - det brukes mye mer - hvert eneste år på skolebøker, men nå er det elevene selv som betaler de pengene.

       Så sier statsråden noe som faktisk er feil, han sier at en utlånsordning ikke er mulig. Selvsagt er utlånsordning mulig i forhold til rettighetshaverne, det er utleieordning utredningen i departementet viste til ikke var mulig i forhold til rettighetshaverne. Utlån er fullt mulig, og jeg håper i likhet med representanten Konglevoll at vi skal få til dette i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Tomas Norvoll (A) : Denne saken begynte med et forslag fra en del AUF-ere på Stortinget i forrige periode om en utleieordning. Senere har Arbeiderpartiet vedtatt på sitt landsmøte å ha en utlånsordning, og SV har kopiert vårt program og har lagt det inn som et Dok.nr.8-forslag, og det er for så vidt greit nok. Men da blir jeg litt flau på Øystein Djupedals vegne når han står her og kaller vår innsats for « ynkelig ». Jeg synes det er et ord han burde tygge i seg. Hva er egentlig den store forskjellen på Arbeiderpartiets forslag og det SV legger opp til i dag? Jeg synes det er litt rart at ikke vi kan stå sammen om forslaget vårt om å be Regjeringen vurdere alle sider ved en utlånsordning. Denne saken hører i utgangspunktet selvfølgelig ikke hjemme i et Dok.nr.8-forslag. Det er en sak som har store økonomiske konsekvenser, og da hører den hjemme i en ordinær budsjettbehandling.

       Jeg må si at det egentlig er mer artig å høre på Kristelig Folkepartis krumspring i denne saken. Lyngstad stod her på talerstolen i stad og sa at han var tvilende til om en utleie- eller utlånsordning ville være en forbedring for elevene i videregående skole. Da vi behandlet utleieordningen i forrige periode, hadde ikke Lyngstads partifeller noen som helst slags motforestillinger mot at dette ville være en forbedring. Nå sa Lyngstad at det ville være bedre at man laget en ordning med skolebokstipend. Men da kommer statsråden plutselig opp her og sier at han ikke vil prioritere noe skolebokstipend. Statsråden sier også at grunnen til det er at vi nå er kommet i en normalsituasjon, hvor folk kjøper og selger skolebøker. Det er for så vidt riktig, men like fullt er det store kostnader knyttet til skolebøker i videregående skole. Og jeg må spørre statsråden: Betyr det at statsråden så på det vedtaket han var med på å fatte som komiteleder i 1995, som tidsavgrenset, at det skulle gjelde fram til 1997-98 når vi kom i en normalsituasjon, eller mente han at det skulle være en varig ordning? Jeg må si at Kristelig Folkepartis innsats i denne saken minner mye om ordtaket: opp som en løve og ned som en skinnfell.

Inge Lønning (H) : Skyggeboksing er en rimelig ufarlig sportsgren, men jeg må si at skyggeboksingen mellom Arbeiderpartiet og SV i denne sak er mer enn alminnelig underholdende.

       Når den ene arbeiderpartirepresentanten etter den andre kommer opp her og forteller at de ikke er i stand til å se forskjell på Arbeiderpartiets forslag og SVs forslag, må jeg be dem lese sitt eget forslag en gang til. SVs forslag tar et realitetsstandpunkt og pålegger Regjeringen å ta et realitetsstandpunkt. Arbeiderpartiets forslag tar ikke standpunkt til noe som helst og pålegger ikke noen noe som helst. Egentlig koker denne saken ned til et ganske enkelt politisk prioriteringsspørsmål. Både SV og Arbeiderpartiet står ved neste budsjettbehandling i Stortinget helt fritt til å fremme et konkret forslag om bokstipend, med de midler det koster. Vi vet hva det koster. Det er ingenting som trenger utredes i det hele tatt. Hvis de to partiene ønsker å prioritere midler på den måten, står de fullkomment fritt til å fremme forslag om det i budsjettsammenheng.

       La meg også føye til at de tallene som representanten Reikvam refererte til, viser at vi er inne i en situasjon hvor det ikke er samsvar mellom den medisinen som forskrives, og den sykdommen som skal kureres. Reikvam refererte til at hver åttende elev i videregående skole i dag har et problem her, eller at foreldrene har et problem. Da er det ikke riktig medisin samtidig å levere ut gratis lærebøker til de syv andre. Det er simpelthen en uforsvarlig form for prioritering av offentlige midler.

       La meg også komme med et hjertesukk til slutt: Det bekymrer en som kjenner situasjonen når det gjelder norsk lærebokproduksjon i dag fra grunnskolen til universitetsnivå, at man i denne sal ikke er opptatt av noe annet enn prisene og økonomien i dette. Vi står faktisk overfor en kulturell utfordring når det gjelder å opprettholde norsk lærebokproduksjon i fremtiden. Det burde sant å si bekymre Stortinget mer enn dette spørsmålet, selv om dette spørsmålet i og for seg også har betydning. Situasjonen kan i løpet av noen ganske få år bli den at vi på universitets- og høyskolenivå knapt nok er i stand til å opprettholde norsk lærebokproduksjon i det hele tatt, fordi den vil bli overtatt av de store engelskspråklige forlagene. Etter hvert kan den situasjonen også komme til å krype nedover i videregående skole. Det er faktisk en side av saken, både kulturpolitisk og utdanningspolitisk, som er langt viktigere enn den bagatellen vi diskuterer i dag.

Øystein Djupedal (SV) : På radioen i morges hørte jeg tidligere statsminister Jagland, som sa at hvetebrødsdagene nå var over for Regjeringen, nå skulle Arbeiderpartiet blankpusse sin profil og fremme sine egne forslag og være aktiv i opposisjon, for det trenger man i et demokrati.

       Det hørtes vel og bra ut alt sammen. Men nå er det sånn at Arbeiderpartiet i opposisjon ikke engang kan støtte sine egne forslag. Jeg kan forstå at Bondevik må få kuldegysninger av den fryktelige opposisjonen i Arbeiderpartiet som nå skal hive seg over Regjeringen. Man kan ikke engang støtte sine egne forslag når man ikke lenger sitter i regjering. Og til de mange talere fra AUF som står her på talerstolen og prøver å fortelle at det ikke er noen realitetsforskjell på de to forslagene, må jeg få si at de er hjertelig velkommen til å støtte SVs forslag subsidiært hvis det er sånn at det ikke er noen realitetsforskjell på forslagene. Men det er selvfølgelig en realitetsforskjell. Det er en prinsipiell forskjell ved at SVs forslag fastslår et prinsipp, mens Arbeiderpartiet nok en gang ikke kan ta stilling, sånn som de har gjort i sitt eget partiprogram. Jeg forstår at det er pinlig.

       Representanten Norvoll mente at jeg ikke skulle bruke ordet « ynkelig » om AUFs og Arbeiderpartiets oppførsel i denne sak. Men det finnes ikke noe annet ord å bruke enn « ynkelig » når man ikke står fast ved sine valgløfter, og det man har lovet ungdommen. Særlig det at man har drevet valgkamp overfor ungdommen og lovet ting man ikke følger opp, er en form for politikk som særlig AUF skal være svært aktsom med. Jeg håper i det lengste at Arbeiderpartiet og AUF tenker seg om en gang til. Det har store konsekvenser det at man ikke følger sitt eget program, at man her driver faneflukt.

       La meg også få si til statsråden og sentrumsregjeringen: I forrige periode hadde jeg gleden av å sitte i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen under komiteleder Lilletuns ledelse, hvor vi var enige om at det var nødvendig med et løft for elevene i videregående skole. Det er de som er kommet i klemmen ved at mange nå må ta opp uforholdsmessig store lån og dermed kommer uforholdsmessig dårlig ut, med gjeld, etter endt videregående skole. Vi var også enige om at kostnadene ved lærebøker i videregående skole, særlig ved innføring av Reform 94, var blitt store. Jeg må si at en del av det engasjementet Lilletun viste i forrige periode, satte vi pris på, ikke bare vi i SV, men også de mange lærere og elever og foreldre rundt om i det ganske land, ved at sentrumspartiene og SV var sammen i opposisjon for å få den daværende sittende arbeiderpartiregjeringen til å forbedre ordningene for elever i videregående skole. Og straks man er inne i regjeringskontorene, glemmer man altså sitt lange engasjement. Det er svært trist.

Ulf Erik Knudsen (Frp) : Rolf Reikvam gav i sitt innlegg enkelte tall som viser oss elevenes svært trange situasjon. Vi er klar over problemene, og jeg understreket dette i mitt første innlegg. Men som jeg sa: Når vi har en begrenset økonomi, må vi prioritere. I forslaget og synspunktene fra Fremskrittspartiet og Høyre ligger det enkelte håndgrep som ikke gir slike uttellinger som de andre aktuelle, dyrere ordningene. Hvis vi samler oss om å legge tyngde bak kravet om at man skal holde en begrenset utskiftningstakt når det gjelder bøkene, og se på de konkurransehindrende ordningene som er i bokbransjen, kan vi gå i riktig retning med dette problemet, slik at elevenes kostnader iallfall kan minke noe.

       Arbeiderpartiet sier at de stiller seg positiv til at kostnadene for elevene skal ned. Det er bra, men kostnadene for elevene synker ikke ved flere departementale utredninger - er jeg redd for - spesielt ikke når saken er svært grundig utredet fra før.

Statsråd Jon Lilletun : Fyrst ein korreksjon: Det er heilt rett det representanten Giske seier, at det er utleigeordning som ikkje er mogleg på grunn av rettshavarane, ikkje utlånsordning. Derimot er det tale om eit utgiftsnivå på om lag 600 mill. kr i investeringar og bortimot 300 mill. kr i årlege driftsutgifter i forhold til ei utlånsordning, slik den er utgreidd. Og det er svære tal, som må sjåast i ein breiare samanheng enn handsaminga av eit Dok.nr.8-forslag.

       Då har eg lyst til å gå noko vidare i forhold til retorikken frå Arbeidarpartiet, for eg deler representanten Lønnings vurdering av forskjellen på desse to forslaga. Forslaget til SV er eit klart forslag som vil binde Regjeringa til utteljingar på det nivået som eg nemnde. Det gjer ikkje Arbeidarpartiets forslag, det er eit utgreiingsforslag. Det er heilt rett at Arbeidarpartiet i førre periode tok initiativ i forhold til både utleige og andre ting. Men det er grunn til å merke seg at det heller ikkje har ført fram til noko resultat, fordi dette er vanskeleg, bl.a når det gjeld rettar, ut frå det første forslaget som kom. Då synest eg kanskje ein skulle vurdere nivået på språkbruken litt i forhold til sentrumsregjeringa og sentrumspartia, for i realiteten er det ikkje store forskjellen på dei to forslaga. Vi meiner dette er utgreidd nok, og at vi må vurdere om det er mogleg å finne ein veg saman ved å sjå på stipendordninga og eventuell behovsprøving for å hjelpe dei som har det vanskelegast. Det er det som er sagt frå representantar frå sentrumsregjeringa og frå statsråden i dag. Derfor finn eg at volumet i retorikken frå Arbeidarpartiet viser at ein meiner ein oppfyller ein programpost via støynivået på innlegg og ikkje ut frå det forslaget som vert fremja, som er eit utgreiingsforslag, i motsetning til SVs forslag, som gjeld eit vedtak som vil binde Regjeringa.

       Så til bransjeavtalen: Det er rett at Stortinget sjølvsagt ikkje vedtek bransjeavtalen, men eit vedtak her i samsvar med det forslaget som Høgre og Framstegspartiet har fremja, ville vere ganske førande for Konkurransetilsynet i forhold til den situasjonen som vil oppstå når dei skal vurdere dette på nytt. No har bransjen sjølv og partane begynt å vurdere dette. Eg synest det er grunn til å la dei føre det til ende. Og det er heilt rett det representanten Lønning seier, at det er ein alvorleg situasjon at engelske forlag held på å overta for norske forlag, og at heile forlagsbransjen er i ein situasjon der det verkeleg trengst nytenking. Det trur eg vi skal bruke tid på, og ikkje berre vedta noko her i dag.

Rolf Reikvam (SV) : Som flere har sagt tidligere i denne debatten, vet vi hva dette koster. Det er foretatt utredninger som har dokumentert hva en utlånsordning vil koste. Vi har også tall for hvor mye elevene betaler for skolebøkene i de forskjellige studieretningene. Jeg gav en del tall. Vi har flere tall. Gjennomsnittlig bruker elevene i dag gjennom å kjøpe en kombinasjon av nye og brukte bøker mellom 2.000 og 3.000 kr. Det vet vi. Dette trenger vi ikke noen svær utredning av. Ønsker vi å redusere kostnadene eller kutte ut disse kostnadene for elevene og gjøre retten til videregående skole reell, kan vi gjøre et enkelt vedtak i dag. Det er veldig enkelt å støtte opp om SVs forslag, og det vil være en klar beskjed til statsråden. Hvis forslaget fra SV blir vedtatt, skal han sette i gang en prosess. Da har vi tatt stilling til realitetene: Her skal det innføres en ordning. Arbeiderpartiet burde se forskjellen på forslaget fra SV og sitt eget forslag, som gjelder en ny utredning som det overhodet ikke er behov for, fordi vi vet alt vi trenger å vite om dette spørsmålet.

       Så til Inge Lønning, som på mange måter prøver å bagatellisere problemet. Dette er en avsporing, dette er feil medisin for en eller annen sykdom. Og han brukte det jeg sa i mitt hovedinnlegg, at hver åttende elev utsatte bokkjøpet sitt fordi de ikke hadde penger til å kjøpe bøker. Det viste den undersøkelsen. Men undersøkelsen viste også - og det syns jeg Inge Lønning bør ta til seg - at oppimot 50 % av disse elevene, ganske nøyaktig 48 % fra tre studieretninger, gav uttrykk for at de hadde vanskeligheter med å få tak i de pengene som skulle til for å kjøpe bøkene. Det syns jeg er ganske dramatisk og at en burde ta innover seg, for dette er et problem for mange elever. Som jeg også sa i mitt hovedinnlegg: Vi har eksempler på at elever har måttet slutte fordi de ikke har råd til skolebøker. Og skolebøker er bare del av kostnadene. Vi vet at i flere studieretninger kommer det tilleggskostnader for elevene utover selve bokkjøpet. Så de samlede kostnadene for enkelte studieretninger er vesentlig over det som er kostnad til innkjøp av skolebøker.

Synnøve Konglevoll (A) : Når Inge Lønning sier at forslaget til Arbeiderpartiet ikke tar stilling til skolebokutlån, er ikke det riktig. Selvsagt tar vi gjennom vårt forslag stilling, men vi sier i tillegg at vi fordi vi ønsker dialog for å oppnå det beste for elevene, også trenger å utrede effektene av et bokstipend. Arbeiderpartiet er for skolebokutlån, det er nedfelt i vårt program.

       Hvis vi hadde villet, sier Lønning og Djupedal, kunne vi vedtatt forslaget uten utredning. Ja, om vi i opposisjon hadde lagt oss på SVs linje, der det viktigste er å kunne slå seg på brystet etterpå og si « se hva vi stemte på », da kunne vi ha gjort det. Men Arbeiderpartiet i opposisjon er opptatt av å legge opp til en helhetlig politikk. Det vi går inn for i opposisjon, skal vi også kunne gå inn for den dagen vi kommer tilbake i posisjon. Vi har jo gang på gang denne høsten fått eksemplifisert fra sentrumspartiene hva som skjer når man ikke gjør det.

Trond Giske (A) : Jeg finner det ikke så veldig formålstjenlig å gå særlig langt videre i diskusjonen med Djupedal. Vi begynner jo etter hvert å bli vant til SVs metode. Man hører på nyheter, man blar igjennom andre partiers program og så skynder man seg å levere et Dok.nr.8-forslag til Stortingets kontor, og så får man sitt eget fjes på TV2-nyhetene, slik som Djupedal i morges. Men det må jo ha vært en aha-opplevelse for Djupedal i valgkampen siden han faktisk måtte avbryte den for å skynde seg og levere et Dok.nr.8-forslag om skolebokutlån.

       Men så sier Lilletun at forskjellen mellom Arbeiderpartiet og SV er vesentlig, fordi Arbeiderpartiet bare går inn for en utredning, og også utredning av en stipendordning. Men desto lettere burde det da være for Kristelig Folkeparti å støtte det forslaget. Kristelig Folkeparti kan ikke nå engang være med på å utrede det som står i deres eget partiprogram, nemlig å innføre en stipendordning for skolebøker i videregående skole. Så at Arbeiderpartiet er lite samarbeidsvillig, må vi håpe å slippe å høre i denne salen framover når vi til de grader går sentrumspartiene i møte.

       Det er en utleieordning som er utredet fra departementets side, og som var forslaget forrige gang denne saken var oppe. Det støtte på problemer i forhold til rettighetshaverne. Nå er forslaget en utlånsordning. Det er ikke utredet.

       Nå ville det jo ikke være første gangen vi her i Stortinget vedtok en reform som ikke var ordentlig utredet. Det er etter hvert blitt en mer eller mindre fast arbeidsform. Men i og med at dette uansett er en budsjettsak, mener vi i Arbeiderpartiet at vi faktisk har tid til å utrede denne saken før den eventuelt kommer på plass. Så det er synd at vi ikke kan få den utredningen. Djupedal kan være helt sikker på at vi fullt ut er enig i intensjonen, og jeg håper at vi kan jobbe sammen for den saken.

       Så sier Inge Lønning at han er svært bekymret for norske lærebokforfattere og norsk læreboksituasjon. Jeg er jo ikke sikker på om Høyres arbeid mot bransjeavtalen er det riktige bidraget i så måte, men jeg er opptatt av at vi skal ha en god lærebokkvalitet. Et forslag om å låne ut bøkene vil på ingen måte svekke den kvaliteten. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, vi vil unngå skifte av lærebøker som er helt unødvendig og ikke har noen som helst faglig begrunnelse, elevene og foreldrene vil spare penger, samfunnet som helhet vil spare penger, og vi får en mer rettferdig skole hvor alle har de samme mulighetene til å ta utdanning, uansett økonomisk bakgrunn.

       Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Det er synd dersom denne debatten skal bli ein debatt mellom Arbeidarpartiet og SV om dei to forslaga som ligg føre frå dei to partia. Saka er mykje viktigare enn som så. Det handlar om elevane si velferd for framtida.

       Det er korrekt det som statsråden seier, at SV sitt forslag bind Regjeringa meir. Men eg oppfattar det faktisk slik at sjølv om Arbeidarpartiet har lagt fram eit forslag der ein ber Regjeringa om ei utgreiing, bind det for så vidt Regjeringa dersom Stortinget vedtar det, for da må i alle fall Regjeringa gjere ei djupare og meir realistisk utgreiing, noko som me i Arbeidarpartiet meiner ikkje er gjort. Eg registrerte jo også at statsråden i sitt brev til komiteen av 18. november 1997 seier at han sjølv er tvilande til ei utlånsordning. Det kan vel tyde på at Regjeringa heller ikkje har gått så veldig djupt inn i denne saka og diskutert den i plenum.

       Intensjonen i forslaga til Arbeidarpartiet og SV er jo forholdsvis lik. Me ønskjer å gjere noko for elevane, anten gjennom ei utlånsordning eller gjennom eit bokstipend. Sånn sett burde me vere samde om det i staden for å krangle om det.

       Arbeidarpartiet har tidlegare sagt at me ikkje ønskjer å vedta saker av ein slik økonomisk karakter utanom budsjetta. Og som statsråden refererte til, er det veldig store økonomiske uttellingar i denne typen saker, og derfor er me litt tilbakehaldne. Men eg har registrert - og eg skal ikkje gjenta den argumentasjonen som eg hadde innleiingsvis - at eit stort fleirtal her i huset har uttalt seg for eit bokstipend. Og eg skal love forsamlinga at det er ei sak me skal kome tilbake til i samband med budsjettet seinare.

       nå er avklart at det er bokstipend Arbeiderpartiet vil gå for, og det kommer han til å ta opp i budsjettsammenheng. Det ville jo være rimelig om partiet bestemte seg for hva man mente før man kom i stortingssalen!

       La meg også ta en prinsipiell ting til: Arbeiderpartiet sier at de ikke vil støtte Dok.nr.8-forslag som får økonomiske konsekvenser. Det betyr altså at det Jagland i dag annonserte på radioen - at man nå skal fremme egne forslag og drive aktiv opposisjonspolitikk - overhodet ikke skal få noen økonomisk konsekvens. Det betyr at alle de forslag Arbeiderpartiet vil fremme her i salen, overhodet ikke får økonomiske implikasjoner for statsbudsjettet. Det skal bli meget interessant å se Arbeiderpartiet i opposisjon.

Marit Tingelstad (Sp) : Det var representanten Giske som fikk meg til å ta ordet, for han sa at det er en utleieordning som har vært utredet, ikke en utlånsordning. Dette har jeg sett nærmere på i forbindelse med at jeg er saksordfører, og jeg har også fått tilsendt den rapporten som denne arbeidsgruppen laget. Når man går inn i den, ser en at en der også har utredet fordeler og ulemper - mest ulemper - ved utlån. I brevet vi fikk fra statsråd Lilletun, datert den 10. november i fjor, er bl.a det som utredningsgruppen har funnet av ulemper ved utlån, listet opp, og jeg skal få lov til å sitere det. Blant annet sier rettighetshaverne at utlån er enda mindre ønskelig pga

       « - lang brukstid med senere utskifting av lærebøkene, derav følgende lavere omsetning, og økning i bok-prisene