Sak nr. 1

TALERE:

       Bjørn Hernæs (H) : Debatten om grensehandelens omfang og den virkning statens avgiftspolitikk har på denne handelen, har stått sentralt, i hvert fall i grenseområdene. Det har også vært en seig kamp fra stortingsflertallets side for å få regjeringer til å erkjenne omfanget av denne handelen og den virkningen den har på handelsnæringen, på arbeidsplasser, på provenyet for staten - og dessverre også på mulighetene til mer lyssky virksomhet. Det bør kunne fastslås at avgiftene på såkalte lokkevarer er så høye at fortjenestemarginene blir svært store hvis man kan selge med pris som innbefatter disse avgiftene, uten selv å betale avgiftene. Nordmenns taxfriposer etter utenlandsreiser med båt eller fly forteller sine tydelige historier om dette.

       Regjeringen redegjorde for grensehandelen i revidert nasjonalbudsjett for 1997. Konklusjonen på redegjørelsen var imidlertid svært finansdepartemental i den forstand at den bortforklarte eller bagatelliserte ulempene med avgiftsnivået, samtidig som den malte faren for inntektstap for staten med bred pensel. Eller slik det ble sagt:

       « Siden grensehandelen ikke synes å ha bidratt til nevneverdige problemer for detaljhandel og sysselsetting i grenseområdene, og fordi eventuelle avgiftsreduksjoner innenlands bl.a ville gi et stort provenybortfall, anses det ikke å være grunn til å iverksette spesielle tiltak på avgiftsområdet for å redusere grensehandelen. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre hevdet den gang at regjeringen undervurderte risikoen for at kraftige prisforskjeller på handelsintensive varer som tobakk, alkohol og drivstoff kan ha betydelige konsekvenser, og understreket også at de særnorske avgiftene på drivstoff berører næringslivet i grenseområdene sterkest, men at de samtidig er en trussel for konkurransekraften i transportnæringen generelt.

       Til tross for avvisningen av alvoret i situasjonen, lovet imidlertid regjeringen:

       « Finansdepartementet vil følge utviklingen på dette området nøye. »

       Dessverre har denne regjering, ser det ut til, tolket det å « følge utviklingen på dette området nøye » som fritt frem for ytterligere avgiftsøkninger, slik vi fikk det demonstrert i høstens statsbudsjett. Og da måtte det jo gå som det gikk, vi har fått en ny sterk økning i handelslekkasjen i 1997 og faren for en ytterligere økning i 1998 er overhengende.

       Tallene vi snakker om er formidable. Selv om Finansdepartementet gjør sitt beste for å svekke troverdigheten av det tallmateriale som finnes, kan departementet med sine ressurser ikke fremskaffe noen bedre eller sikrere tall. Tallene viser at handelslekkasjen i 1997 økte med nesten 20 % og kom opp i et beløp på utrolige 4,8 milliarder kr. Dette er helt i overensstemmelse med de prognosene som ble gitt allerede i januar l997 fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Med bakgrunn i de nye norske avgiftsøkningene forutsetter HSH at økningen blir nye 20 % i 1998, hvis ikke Regjeringen besinner seg. I så fall vil handelslekkasjen bli på 5,7 milliarder kr. Grovt sett regner vi at en handelsomsetning på 1 mill. kr tilsvarer ett årsverk. Det vil med andre ord si at vi snakker om et tap av arbeidsplasser på et sted mellom 4.000 og 5.000.

       Det er mange regnestykker man kan gjøre på grunnlag av slike tall. Regner man skatteinntekter for staten av 5.000 arbeidstakere, at hver betaler 50.000 kr i skatt, blir tapet for staten 250 mill. kr. Hvis disse arbeidsplassene helt eller delvis erstattes med arbeidsløse, blir det et tilsvarende beløp. Hvis en omsetning på 5 milliarder kr kommer i tillegg til den omsetningen forretningene har i dag, altså med begrensede økte utgifter, er det ikke urimelig å regne 10 % fortjeneste av denne omsetningen. Det ville i så fall gi nye 150 mill. kr i skatt. Og ikke minst, avgiftsinntektene til staten ville bli formidable. Bare momsen ville utgjøre omtrent 1 milliard kr. Så blir det selvfølgelig et hypotetisk spørsmål hvor høye avgifter det vil være mulig å opprettholde på lokkevarene, uten at det fører til handelslekkasje av særlig betydning. Beløpet vil være betydelig.

       I revidert nasjonalbudsjett 1997 påstod regjeringen at inntektstapet for staten ville bli om lag 5 milliarder kr dersom avgiftene på vin, brennevin, tobakk og drivstoff ble satt ned til svensk nivå. Dette er etter min mening grovt pessimistisk. For det første vil det neppe være nødvendig å sette avgiftene helt ned på svensk nivå. Signaleffekten vil være viktig. For det andre ser dette regnestykket bort fra de inntektene jeg har redegjort for ovenfor, og rapporten gjør intet forsøk på å sannsynliggjøre hvor store avgifter vi kunne tåle, med betydelig lavere skadevirkning. Allikevel forstår tydeligvis departementet at det er en sammenheng mellom pris på lokkevarer og handelslekkasje, fordi oppsummeringen tilkjennegir at « den videre utviklingen i grensehandelen vil bl.a avhenge av avgiftspolitikken i Sverige og av pris- og valutautviklingen ».

       Jeg håper denne regjering ser hvor haltende Jagland-regjeringen argumenterte. Den innså åpenbart at økt svensk avgiftsnivå kan føre til mindre handelslekkasje. Da kan det ikke være urimelig å anta at et redusert norsk avgiftsnivå vil ha den samme effekt. Videre fastslås det at den svenske regjering må redusere avgiftene på grunn av prispress fra Danmark. Er det rimelig å anta at disse mekanismene bare gjør seg gjeldende på den svensk-danske grensen og ikke på den svensk-norske? Selvsagt er det ikke det.

       Grensehandelen gikk ned i sommermånedene etter de svenske avgiftsøkningene på tobakk, men gleden ble kortvarig. Grensehandelen økte igjen mot slutten av året, og med de nye avgiftene på alkohol og tobakk fra nyttår er det ingen grunn til å tvile på at vi får et nytt hopp.

       Grådighetskulturen ble satt på dagsordenen i 1997. Dessverre taper denne etiske mønstring noe av sin kraft fordi den, i hvert fall foreløpig, kun er rettet mot privatpersoner og enkeltindivider. Det må være grunn til å spørre om ikke staten er grådighetskulturens rette far. Den avgiftspolitikk som staten fører når det gjelder varer som av folk flest blir akseptert som legale nytelsesmidler - så vidt jeg har forstått gjelder denne aksepten også fremtredende medlemmer av denne regjerings ledende parti - hvor de blir skattlagt på en måte som oppfattes som urimelig, ja bent frem grådig, er en ukultur som vi bør se på om vi kan gjøre noe med.

       « Om drøyt ett år kan prisen for en pakke sigaretter være 24 kroner i Danmark », sier Dagbladets nettside 17. desember. « Svenskene jubler over rekordstor grensehandel », sier den samme avisen noen dager senere. Og aller verst: « Smugler-støtte til Bondevik » og « Gulltid for smuglerne », og « Kjell Magne Bondevik er vår mann, » sier representanter for smuglerne, igjen ifølge Dagbladet 29. januar i år.

       Den direkte følgen som statens avgiftspolitikk har for smuglingen, ble særdeles nonchalant behandlet med 14 små linjer i revidert nasjonalbudsjett 1997. Vil finansministeren i denne regjering, Verdikommisjonens regjering, ta innover seg og gjøre noe med de alvorlige konsekvenser som statens avgiftspolitikk når det gjelder de lokkevarene vi snakker om, har for handelen i grenseområdene, for arbeidsplasser og handelsbedrifter, og ikke minst de etiske, strafferettslige og menneskelige konflikter som oppstår på grunn av smugling og annen kriminalitet? Åpenbart er det lett å få omsatt de innsmuglede varene. Det viser at folk flest, normalt hederlige, rettskafne mennesker, finner avgiftene så urettferdige at de rettferdiggjør heleri. Det fører igjen til en svekkelse av den alminnelige rettsbevissthet. Smuglingen finansierer også langt alvorligere forbrytelser, og den har et omfang som er hårreisende stort. Selv om tall fra smuglerbransjen selvsagt er vanskelige å få tak i, regner politiet med at det som blir avdekket av smugling, er det vi kaller toppen av isfjellet. For hver liter sprit og hver kartong sigaretter som blir oppdaget og beslaglagt, er det ni liter sprit og ni kartonger sigaretter som ikke blir oppdaget.

       I denne omgang vil Høyre nøye seg med å fremme forslag om at de meget alvorlige konsekvensene, både av den lovlige handelslekkasjen og den kriminelle virksomhet som er direkte avledet av statens avgiftspolitikk, blir utredet og belyst, og at dette arbeidet fører frem til at Regjeringen kommer med konkrete forslag for å få bukt med eller i hvert fall redusert uvesenet.

       Med dette vil jeg på vegne av Høyre fremme de forslag som er omdelt i salen.

       Jeg vil først utdype noen av resultatene fra undersøkelsen i revidert nasjonalbudsjett 1997. Deretter vil jeg kommentere utviklingen i grensehandelen det siste året. Til slutt vil jeg drøfte noen tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre.

       I revidert nasjonalbudsjett ble det foretatt en vurdering av utviklingen i grensehandelen i perioden 1979-1996. De beregningene som ble presentert, kunne tyde på at grensehandelen med Sverige i disse årene hadde variert fra 1 til 2 % av innenlandsk detaljhandel. I perioden fra 1990 til 1996 var grensehandelen anslått til å ligge noenlunde stabilt rundt 1,3 % av innenlandsk detaljhandel. Dette svarte til en handel på svensk side på 3 milliarder kr i 1996. Tallene er beregnet ved hjelp av svært indirekte metoder, og anslagene er derfor usikre. Tallene tyder på at det ikke har vært vesentlige endringer i grensehandelen i denne perioden selv om den svenske kronen falt kraftig i forhold til den norske fra og med høsten 1992. Ved tidligere nedskrivninger av den svenske kronen tidlige på 1980-tallet har dette gitt seg sterkere utslag i nordmenns handel på svensk side.

       Undersøkelsene som ble referert i revidert nasjonalbudsjett, viste at nordmenns handel i svenske varehus og dagligvarebutikker står for vel 40 % av grensehandelen. Kjøttvarer utgjør den største varegruppen i dagligvarebutikkene, med en andel på rundt 40 %. Dette betyr at kjøttvarene trolig står for 15-20 % av den samlede grensehandelen. Kjøp av vin og brennevin på Systembolaget står for 6 % av grensehandelen. Handelen av drivstoff og bilrekvisita på svenske bensinstasjoner utgjorde vel 40 %

       I revidert nasjonalbudsjett ble også konsekvensene for næringslivet og sysselsettingen vurdert. Varehandelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå tyder på at omsetningen i detaljhandelen i grensefylkene ikke skilte seg vesentlig ut fra landsgjennomsnittet. Heller ikke for mindre geografiske områder og mer avgrensede varegrupper var det klare tegn til at grensehandelen hadde gitt utslag på omsetningen. Regnet pr. innbygger var faktisk detaljhandelen i Halden vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme var omsetningen på Vinmonopolet i Østfold. Heller ikke utviklingen på arbeidsmarkedet i grensefylkene Hedmark og Østfold har vært vesentlig annerledes enn i resten av landet. Faktisk har arbeidsledigheten blitt redusert mer i disse fylkene fra 1993 til 1996 enn i landet som helhet.

       I revidert nasjonalbudsjett ble det også gitt et grovt anslag på grensehandelens betydning for statens inntekter. Dersom all grensehandel med Sverige forsvant, ville det grovt sett kunne gi staten merinntekter fra avgifter på i størrelsesorden 1  1/2 milliard kr. Selv om prisene på norske varer som er utsatt for grensehandel, ble kraftig redusert, er det ikke realistisk å tenke seg at all handel på svensk side skulle forsvinne.

       Anslaget er derfor sannsynligvis noe overvurdert. En nedsettelse av særavgiftene på de grensehandelsutsatte varene til svensk nivå ville på den annen side gi et langt større inntektsbortfall enn dette. I revidert nasjonalbudsjett ble dette bortfallet av avgiftsinntekter anslått til om lag 5 milliarder kr. For å motvirke et slikt inntektstap måtte vi ha økt andre skatter og avgifter. Det ville dessuten vært særlig uheldig å redusere avgifter som er innført i den hensikt å motvirke helse- og miljøproblemer. Jeg tenker da spesielt på avgiftene på alkohol, tobakk og drivstoff.

       I revidert nasjonalbudsjett ble det vist til at data fra Norges Bank over valutaomvekslinger i Østfold kunne tyde på en sterk økning i grensehandelen i første kvartal 1997. Det ble samtidig pekt på at det var svært usikkert om kortsiktige endringer i valutaomvekslingen kunne gi uttrykk for underliggende endringer i grensehandelen. Utviklingen senere i 1997 bekreftet dette. Etter en økning i valutaomvekslingen i Østfold på vel 40 % i første kvartal 1997 sammenliknet med samme periode i 1996 har omvekslingen avtatt kraftig gjennom 1997. På årsbasis økte valutaomvekslingen med knapt 20 % fra 1996 til 1997. Denne utviklingen skyldes høyst sannsynlig kursutviklingen på svenske kroner. Kursen på svenske kroner var lav i begynnelsen av 1997, og lavest i mars med 89 norske pr. 100 svenske kroner. Utover i 1997 steg kursen på svenske kroner til i området 93 - 95. Den sterke økningen i valutaomvekslingene i begynnelsen av 1997 kan muligens også være en forbigående virkning av at beløpsgrensene for avgiftsfri innførsel ble hevet fra 1. januar 1997.

       Til tross for stor usikkerhet ble valutaomvekslingen i Østfold benyttet som indikator for utviklingen i den samlede grensehandelen i 1995 og 1996. Dersom en benytter samme metode også for 1997, kan det tyde på at fjorårets grensehandel utgjorde om lag 3,7 milliarder kr. Dette tilsvarer om lag 1,4 - 1,5 % av anslått innenlandsk detaljhandel, altså en liten økning fra 1996 til 1997. Det er imidlertid langt igjen til toppåret 1983, da grensehandelen ble anslått til vel 2,2 % av detaljhandelen.

       I budsjettet for 1998 er det vedtatt en betydelig økning i avgiftene på tobakk og alkohol. Det har ikke vært noen endring i tilsvarende svenske avgifter utover normal indeksregulering. Svenskene økte imidlertid avgiftene på tobakksvarer med 29 % fra 1. august 1997.

       Svenskene satte ned avgiftene på øl med om lag 40 % fra 1996 til 1997 for å redusere grensehandelen mot Danmark. EU-medlemskapet førte til at store kvanta øl kunne medbringes avgiftsfritt fra andre EU-land. Øl antas å være en langt mindre viktig vare i grensehandelen mellom Norge og Sverige. Ved at vi står utenfor EU, kan vi opprettholde strengere kvotebegrensninger ved innførsel enn om vi hadde vært medlem. Dagens kvoter inn i landet utgjør 2 liter pr. person, mens i EU er kvoten hele 110 liter pr. person. For grensehandelens del er det også en fordel for Norge at vi har kunnet beholde grensekontrollen mot EU-landene. Det er min vurdering at grensehandelen ville ha blitt et langt større problem dersom vi hadde blitt medlem av EU.

       Som jeg har nevnt tidligere, utgjør handelen med kjøttvarer i størrelsesorden 15 - 20 % av nordmenns handel i Sverige. Dette betyr at nordmenn årlig kjøper kjøtt for 700 - 800 mill. kr i Sverige.

       Prisene på matvarer er de siste årene påvirket av at matmomsen er blitt endret både i Sverige og i Norge. Fra 1. januar 1996 ble matmomsen i Sverige redusert fra 21 til 12 %. Norge gikk motsatt vei. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 1996 fikk arbeiderpartiregjeringen støtte fra Høyre til å fjerne ordningen med momskompensasjon på enkelte matvarer. Dette bidro til at norske priser på kjøtt, melk og ost økte i en periode da svenske priser på tilsvarende varer var blitt redusert. Selv om det ikke finnes statistikk som kan belyse utviklingen i grensehandelen for disse varene, mener jeg det er grunnlag for å anta at endringene i matvareprisene i Norge og Sverige kan ha bidratt til økt grensehandel.

       Norge er utenom Danmark det eneste landet i Europa som ikke praktiserer et system med lavere matmoms. I Voksenåsen-erklæringen er det sagt at det skal vurderes endringer i matmomsen ved en utvidelse av grunnlaget for merverdiavgiften til flere tjenester. Dette blir fulgt opp i forbindelse med den momsreformen som Regjeringen nå arbeider med. Redusert matmoms kan bidra til å begrense nordmenns handel av matvarer i Sverige.

       I Regjeringens tilleggsproposisjon ble det varslet at Finansdepartementet tar sikte på å øke satsene som gjelder for forenklet fortolling. Forenklet fortolling vil si at de reisende kan innføre alkohol, tobakk og sjokolade utover de toll- og avgiftsfrie kvotene. Dette kan gjøres mot at de reisende betaler sjablonmessig fastsatte avgifter når de ankommer landet. Disse satsene er ikke justert siden 1990. Siden den gang har avgiftene på alkohol og tobakk blitt økt flere ganger. Det er derfor blitt svært lønnsomt for privatpersoner som reiser utenlands å fortolle inn mer alkohol og tobakk enn det som svarer til de tollfrie kvotene. Dette gjelder ikke først og fremst reisende fra Sverige, men reisende fra land som har et betydelig lavere avgiftsnivå. Da ordningen ble innført på begynnelsen av 1950-tallet, ble det forutsatt at satsene for forenklet fortolling omtrent skulle svare til gjeldende avgiftsnivå i Norge. Finansdepartementet vil om kort tid justere disse satsene, slik at de blir mer i samsvar med det gjeldende avgiftsnivået. Dette kan bidra til å begrense innførselen av disse varene.

       Stortinget vedtok avgiftsøkninger på alkohol og tobakk fra årsskiftet. Vi har ikke mottatt noe informasjon som kan tyde på dramatiske endringer i utviklingen i grensehandelen så langt i 1998. Finansdepartementet vil, så godt det lar seg gjøre, følge utviklingen i grensehandelen i tiden framover. Jeg vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med nye opplysninger og vurderinger.

Bjørn Hernæs (H) : Først og fremst vil jeg takke statsråden for svaret.

       Det er en spesiell ting til ved det høye avgiftsnivået og grensehandelen, og det er at den rammer grovt urettferdig fra distrikt til distrikt. Det er særlig de nære grenseområdene til Sverige som blir rammet, og dermed blir de gjennomsnittlige effekter på den totale handelen litt uinteressante. Representanter for handelsnæringen i Halden sa på radioen i morges at nød lærer naken kvinne å spinne, men det er vel ikke rettferdig at det bare er butikker og forretningslivet som ligger inn til svenskegrensen, som skal bli tvunget til å lære denne kunstart av nød.

       Det er igjen sprik mellom det tallmaterialet som kommer fra Finansdepartementet, og det som handelsnæringen - den som har skoen på og kanskje kjenner hvor den trykker - opererer med, og det er selvfølgelig også et problem. Men jeg synes det er et enda større problem at finansministeren konsekvent lar være å ta hensyn til det som jeg i mitt første innlegg kalte « lyssky virksomhet », som følger av det høye avgiftsnivået. Vi vet ikke hvor stort tallet er, men alt tyder på at det er meget stort. Og som jeg sa, opererer politiet med at det sannsynligvis er gråsonetall som er ni ganger så høye i forhold til det de klarer å beslaglegge gjennom forskjellige kontrolltiltak.

       Når det gjelder statsrådens tro på at nye avgifter og ny kontroll kan føre til at dette problemet blir borte, vil det i så fall gjelde den legale omsetningen, mens det er mye som tyder på at den illegale omsetningen vil bli enda større. Det er bare én gruppe som gleder seg ordentlig over disse avgiftsøkningene, og det er de forskjellige smuglerbandene som sitter rundt omkring.

       Når det gjelder lokkevarer, trodde jeg at det var alminnelig enighet om at det som først og fremst er lokkevarene, er vin, brennevin, tobakk og drivstoff. Men når man først har reist til et annet land på grunn av disse lokkevarene, kjøper man også andre ting, bl.a mat. Jeg imøteser med spenning at statsråden kommer med forslag til ny moms på mat. Hvis den skal finansieres ved å utvide momsgrunnlaget ytterligere, er det vel ikke stort annet vi snakker om enn at reiselivsnæringen skal legges på hoggestabben. Da tror jeg at man her får en reduksjon, eventuelt på mat, som sannelig blir dyr å betale både for Norge og for de næringer som er berørt.

       Jeg vil gjerne be statsråden kommentere om det er reiselivsnæringen som skal kompensere for at biffen skal bli billigere for godt betalte statsråder og stortingsrepresentanter.

Statsråd Gudmund Restad : Jeg er enig med interpellanten i at det er et problem at vurderingen av hvor omfattende denne grensehandelen er, spriker, og jeg tror ikke det er noen gitt å ha noen helt sikker formening om hvor stort omfanget er. Jeg merket meg at Hernæs i sitt første innlegg opererte med et omfang på 4,8 milliarder kr i 1997, mens de vurderinger som er gjort i Finansdepartementet, riktignok ved indirekte beregninger, viser godt 1 milliard kr mindre. Så det er jo i seg selv et lite problem.

       Ellers føler jeg nå at Hernæs utvider temaet, som var grensehandel og handelslekkasje, til også å omfatte « mer lyssky virksomhet », som han benytter som et uttrykk, altså smugling. Hvis Hernæs er av den oppfatning at man skal ha et avgiftsnivå på typiske smuglervarer som sprit, tobakk og slike ting i Norge som gjør at smugling ikke lenger er lønnsomt, må vi ned på et helt annet nivå enn selv det svenske nivået. Det er min overbevisning at det er en helt ufarbar vei, for det er ikke mulig å konkurrere med smuglere på pris. Skal man få gjort noe med smuglingen, er en langt mer effektiv måte å styrke kontrollen i tollvesenet og også i politiet. Så hvis vi kan være enige om å forsøke å bekjempe dette mer effektivt, er det ytterligere ressurser til disse etater som vil være effektivt i forhold til smugling.

       Men jeg holder meg til det som var temaet, grensehandelen, og der er det slik at selv om man ser på geografisk relativt sett snevre områder, kan man ikke påvise markert forskjell på detaljhandelen der og i andre steder av landet. Jeg skjønner at det kan finnes enkeltforretninger enkelte steder, og jeg er enig i at den kjenner smerten best som har skoen på, men hvis man ser på geografiske områder, f.eks. Halden, som jeg nevnte i mitt innlegg, kan man ikke påvise noen vesentlig forskjell i detaljhandelen der i forhold til resten av landet. Og så er det da slik - det burde være et tankekors for Hernæs - at bortsett fra bensin og bilrekvisita er det altså kjøttvarer som er den største varegruppen som kjøpes i Sverige. Der har Hernæs' eget parti sørget for at kjøttvarene ble dyrere i Norge enn i Sverige, og dermed har Høyre også etter all sannsynlighet bidratt til en økt grensehandel. Jeg nevnte i innlegget mitt at det ikke er mulig å dokumentere dette, for det finnes ikke noen statistikk over kjøtthandelen, men det er i hvert fall veldig nærliggende å tro at så er tilfelle. Mens 15 - 20 % av omsetningen i svenskehandelen gjelder kjøtt, er det til sammenligning bare 6 % når det gjelder vin og sprit, som også er ansett som en lokkevare.

       Hernæs spurte om det var reiselivet som i tilfelle skulle finansiere billigere matvarer. Jeg vil ikke si noe om hva som skal finansiere eventuell redusert matmoms, det vurderes i forbindelse med en omlegging av moms på tjenester. Hvilke av de forskjellige tjenester som skal pålegges moms, er ennå ikke avgjort - det får vi se på når saken legges fram for Stortinget.

Signe Øye (A) : Østfold er det fylket som har størst handelslekkasje til utlandet, spesielt er lekkasjen stor til Sverige på grunn av korte avstander til grensen for store deler av befolkningen. Dette merkes selvsagt for handelsnæringen i fylket. Derfor var det oppsiktsvekkende at regjeringen Bondevik fikk støtte for sitt forslag om å øke avgiftene på tobakksvarer med det dobbelte i forhold til Jagland-regjeringens forslag ved siste budsjettbehandling, og at denne støtten ble gitt av Høyre og Fremskrittspartiet - de partiene som konstant år etter år har angrepet Arbeiderpartiet i avgiftspolitikken, og som har vært særlig bekymret for at en økning av avgiftene ville øke grensehandelen. Men grunnen til at Høyre nå stiller interpellasjon til finansministeren om grensehandel og hva finansministeren har tenkt å gjøre med problemene, kan jo være et tegn på at de angrer seg allerede nå - knapt to måneder etter vedtaket.

       Ferske tall fra Norges Bank i Fredrikstad viser at det er brukt 60 mill. norske kroner i grenseområdene i Østfold i januar i år, og at dette er en økning på hele 13 % i forhold til januar 1997. Dette er bekymringsfullt. Jeg vil våge den påstand at de varene som mest av alt frister til en tur over grensen, er tobakk og tobakksvarer nå etter den enorme økningen som ble vedtatt under budsjettbehandlingen i Stortinget rett før jul. Dernest er nok lyse kjøttvarer og alkohol de varene som de reisende tar med seg mest av over grensen.

       Men vi må også ha med oss at mange ser på en tur over grensen for å handle som et gode. Folk har bedre råd, og de reiser mer. Det er nok også en grunn til at grensehandelen øker. At dette går utover handelsnæringen og arbeidsplasser i fylket mitt, er en selvfølge.

       Selv med stor nedgang i arbeidsledigheten i fylket har Østfold fortsatt høyere arbeidsledighet enn resten av landet. Spesielt gjelder dette områder som ligger nær grensen, f.eks. Halden. Grensehandelen er i noen grad skyld i det.

       Finansministerens innlegg hadde ikke noe nytt i seg, men en vente-og-se-holdning. Mest sannsynlig vil man ved neste korsvei få en ny avgiftsøkning for å få inntekter til alle andre gode formål. Jeg hadde i det minste ventet at det kom noen konkrete tiltak fra finansministeren, men det gjorde det ikke. Man må derfor tolke finansministeren dit hen at han ikke ser problemene som store nok til å gjøre noe med dem.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Det er bekymringsfullt når Regjeringen velger å forholde seg passiv til den negative utvikling i grensehandelen vi nå opplever, spesielt til Sverige. Man aksepterer tingenes tilstand, det er helt tydelig når man hører finansministerens innlegg her i dag. Han reagerer ikke på de nye vekslingstallene fra Norges Bank i Fredrikstad, som er helt ferske og annerledes enn det som var lagt til grunn for den utredningen som ble presentert i fjor.

       Årsakene til grensehandelslekkasjen ligger først og fremst i prisforskjellene på de velkjente lokkevarene. Det er varegrupper som Regjeringen har mer eller mindre direkte innflytelse på prisdannelsen av. Avgiftsøkningene på røyketobakk, sigaretter, mineralvann, alkohol, bensin, autodiesel, alkoholfritt øl og sukker fra 1. januar i år vil akselerere den negative grensehandelslekkasjen, det må det være liten tvil om.

       Utviklingen er kommet inn i et galt spor, anser vi i Fremskrittspartiet. Jeg vil gi eksempler på noen av de viktigste negative konsekvenser dette har, direkte og indirekte. Den organiserte smuglingen øker sterkt på grunn av store profittmuligheter. Internasjonale bander og mafiaer er i ferd med å bygge opp et finmasket nett for omsetning og leveranser. De som står bak illegal import av brennevin og sigaretter, kan være de samme som er involvert i narkotikasmugling. Det er derfor en mulighet for at skyhøye norske særavgifter på lokkevarer kan underlette smugling og omsetning av narkotika. De store avgiftsforskjellene frister nordmenn til å ta med seg noe mer enn tillatt kvote av de attraktive produktene. Et uanstendig avgiftsnivå bidrar til å undergrave folks rettsoppfatning, så Kari og Ola tar sjansen på lovbrudd fordi de er lei av formynderi og avgiftsflåing.

       Vi handler betydelige mengder matvarer til tross for høye tall for salmonella i kjøtt i Sverige. Det bidrar til overproduksjon av f.eks svinekjøtt og meieriprodukter her hjemme. En del av dette overskuddet dumpes på verdensmarkedet til skade for utviklingsland og norske forbrukere som til syvende og sist må betale regningen for dette. Med den utvikling vi nå ser konturene av, er det sannsynlig at grensehandelslekkasjen vil overstige 5 milliarder i inneværende år. Det tilsvarer 5.000 tapte arbeidsplasser, hovedsakelig i handel- og servicenæringen på norsk side av grensen. Etter Fremskrittspartiets syn burde Regjeringen nå som den har økonomisk handlefrihet til det, gå offensivt til verks for å redusere prisforskjellene ved å redusere avgiftene på bensin, autodiesel, tobakk og alkoholholdige drikkevarer. Samtidig må vi få til mer konkurranse mellom private næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen her hjemme for på den måten å få lavere priser og kunne konkurrere med Sverige.

Odd Holten (KrF) : De grensenære områdene har en spesiell utfordring og har hatt denne utfordringen i svært mange år. Dette er naturlig nok et saksfelt som har hatt stor oppmerksomhet i mange år, og som det er all mulig grunn til å følge nøye. Hvem som har hatt fordelen når det gjelder prisene på svensk og norsk side, har imidlertid variert noe, men fordelen har nå beklageligvis i mange år gått i favør av svenskene hva angår ulike former for lokkevarer. Grensehandelen er ikke helt entydig hva tallene angår. Man kan ikke hevde at det har vært en jevn stigning fra år til år når det gjelder penger i omløp. Tallenes tale er ikke entydig økende, men man vil likevel følge med på utviklingen. Blant annet mener Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon at det må være noe uriktig med tallene som foreligger for endringene fra 1995 til 1996. De mener at dersom man tok et slags snitt mellom 27 og 5,1 %, fikk man et gjennomsnitt på 16 %. Norges Banks avdeling i Fredrikstad mener økningen har vært jevnere, men at den dog gikk litt i bølger i årene 1996-97.

       Finansministeren sa i sitt innlegg følgende:

       « Undersøkelsen konkluderte med at grensehandelen ikke synes å ha bidratt til nevneverdige problemer for detaljhandel og sysselsetting i grenseområdene. »

       Dette til tross vil jeg ikke bagatellisere den handelen som grenseområdene opplever i både Østfold og øvrige distrikter nær grensen. Dette er problemer som vi klart er nødt til å være oppmerksom på.

       Videre berørte finansministeren også at grensehandelen med Sverige de siste årene har variert fra 1 % - 2 % av innenlands detaljhandel. Dette kan synes lite i prosent, men det betyr mye i kroner og øre i de distrikter det gjelder.

       Utvilsomt er vi nødt til å feste vårt blikk på de tre hovedområdene, de såkalte lokkevarene - med andre ord alkohol og tobakk, bensin og matvarer. Det er også grunnlag for å se på det som skjedde i forbindelse med at vi justerte momsen på matvarer, spesielt gjelder dette kjøttvarene, som representerer en andel på ca 40 %. Det er allerede berørt fra finansministerens side at dette er noe som Høyre har bidratt til å endre. Jeg håper derfor at vi gjennom budsjettbehandlingen og på annen måte skal kunne komme tilbake til saken og få til en bedring når det gjelder grensehandelproblematikken.

Kjellaug Nakkim (H) : Det har til alle tider vært stor grensehandel - men tidligere gikk grensehandelen begge veier. Det er først nå, det siste tiåret, at det har blitt slik at grensehandelen går kun én vei: ut av Norge og mot Sverige. Men den går også i ganske betydelig grad til Danmark, og det bør vi begynne å se på. Grunnen til dette er jo at det er meget lønnsomt å dra til Sverige og Danmark for å handle, og jeg klandrer ikke forbrukerne som gjør det.

       For Østfolds del har Norges Bank, avdeling Fredrikstad, kunnet dokumentere at pengeflyten har vært på over milliarden i 1997, eller mer nøyaktig 1,2 milliarder kr. Da er ikke kortbruken tatt med, og den har de heller ikke hatt oversikt over. Når vi så vet at det har vært en økning i kortbruken, kan man anta at disse tallene er betydelig høyere. Det jeg har spurt Norges Bank, avdeling Fredrikstad, om, er om det er mulig å få kartlagt kortbruken. De har fattet interesse for det og vil begynne å se på også den delen.

       Jeg forstod finansministeren slik at hans mottrekk mot grensehandelen er å øke sjablonavgiften på det vi kan fortolle av vin og brennevin, og en eventuell reduksjon av matmomsen. Nå er det slik at lokkevarene først og fremst er vin, brennevin og tobakk, og jeg stiller meg undrende til at man bagatelliserer - at det er en så liten del av omsetningen. For hadde ikke de vareslagene vært så rimelige - nå kan vi ikke ta med bensin i denne omgang fordi vi har en bensinkrig gående kontinuerlig - hadde man ikke dratt så mye til Sverige! Og når man da er i Sverige, kjøper man også andre produkter - spesielt næringsmidler - fordi det er rimeligere. Og da går det ikke bare ut over detaljhandelen i Østfold, det går også ut over næringsmiddelindustrien. Det går ut over de lokale bryggeriene når man kjøper øl - og det er det mange som gjør - og det går også ut over Fellesslakteriet, fordi man kjøper mye kjøtt. Jeg stiller meg da spørsmålet: Er det nok bare å si at man kan redusere matmomsen? Det er ikke så enkelt, for når Sverige kan tilby både ribbe og koteletter til 20 kr kiloen og oksestek til 40 kr kiloen, ja da er det ikke nok bare å senke matmomsen noe. Da er det noe som er galt med hele den matvarepolitikken vi fører.

Unn Aarrestad (Sp) : Handelen med Sverige har me alltid hatt. Det har vore og er eit naturleg fenomen. I dette biletet må me òg ta med at det bur fleire menneske i grenseområda på norsk side enn på svensk side. Dette er òg ei viktig årsak til at nordmenn handlar meir i Sverige enn omvendt. Sjølv utan vesentlege prisskilnader vil det vera ein viss grensehandel, m.a. motivert ut frå skilnadene i vareutvalet. I tillegg får ein auka konkurranse og effektivitet, noko Høgre sikkert ser på som positivt. Derfor er ikkje grensehandel berre eit problem.

       Matvarebudsjettet utgjer nå vel 13 % av samla forbruksutgifter, mot ca 40 % i 1958. Til samanlikning brukar me ca 20 % til reiser og transport. Av dei 16 landa me samanliknar oss med når det gjeld matvareprisar, er det berre eitt land med høgare matmoms enn Noreg, nemleg Danmark - dei fleste har frå 0 % til 10 %. Med vår tidlegare moms på matvarer på 15 % inntok me sjette plass og utan moms fjerde plass i denne samanhengen.

       Me må òg sjå på samanhengen mellom billegare mat og matmoms. Den burde vera soleklar, ikkje minst i forhold til Sverige. Det som skjedde då Høgre var med på å auka matmomsen, kan derfor lett verka som ein parodi og lite truverdig når det gjeld orda i dag i forhold til tidlegare handlingar. Eg vonar utspelet i dag frå representanten Hernæs vil vera med på å jamna ut matmomsen, slik at me kan koma meir på line med Sverige sine 12 %

       Me vil alle ha billeg mat, men også god og rein mat, ikkje minst kjøtvarer frie for smitte, salmonella, hormon, antibiotika og tilsetjingsstoff. Ikkje minst i desse dagar er dette aktuelle spørsmål. Eg trur dei fleste er klar over at den norskproduserte maten til nå held mål her. Samstundes kan det vera vel verdt å merka seg at nå går 8 % av kvar matvarekrone til bonden si løn, medan distribusjon, foredling, handel og moms krev seks gonger så mykje. Det må vera ein tankekross, og det høyrer også med i denne debatten.

Gunnar Skaug (A) : Som det har gått fram av debatten, vet vi at grensehandelen mellom Norge og Sverige har sammenheng med en lang rekke forhold. Det er forskjellen først og fremst i det generelle prisnivået, store forskjeller i prisene på bestemte såkalte lokkevarer som det har vært henvist til. Men grensehandelen er også påvirket av at det bor langt flere mennesker på norsk enn på svensk side, og at nordmenns handel i svenske grenseområder naturlig nok utgjør en betydelig del av omsetningen enkelte steder, f.eks i Strømstad, av mange benevnt som Østfolds sjette by.

       Nå er det ikke forbudt - og skal heller ikke være det - å foreta reiser på tvers av to gode grannelands grense også i den hensikt å foreta lovlig vareinnkjøp. Vi som bor i grensefylket Østfold, vet at når så mange velger å reise til Sverige for å handle, er det selvsagt på grunn av at prisene på bestemte varer er så pass mye lavere.

       Nå kan det også hevdes at grensehandel kan bidra til økt konkurranse og effektivitet, som forbrukerne på sin side hilser velkommen ved lavere priser og kanskje også bedre vareutvalg. Det kan derfor hevdes at grensehandelen ikke bare representerer problemer. Og jeg tror statsråden tar vel hardt i når han påstår at grensehandelen virkelig hadde blitt et problem dersom Norge hadde blitt medlem av EU. Jeg vil minne ham om at Østfold faktisk var det eneste fylket som snudde fra nei til ja ved folkeavstemningen i 1994 i forhold til 1972.

       Et problem kan grensehandelen virkelig bli når det går mot en enveistrafikk på grunn av store prisforskjeller som følge av store ulikheter i skatter og avgifter, og dette betyr selvfølgelig igjen ressurssløsing og miljøulemper. Grensehandelen fører også med seg, som interpellanten sa, smugling og illegal omsetning, som også må anses å være ubetinget negativt, for å si det mildt. Men grensehandelen har ofte helt andre motiver. Det er selve reisen og oppholdet i Sverige som er viktigst for svært mange. Det er derfor mange forhold som må veies mot hverandre, dersom en skal gi råd om hvilke tiltak som må settes inn for å unngå i alle fall den negativt betonte grensehandelen.

       Til slutt: Interpellanten Bjørn Hernæs har på vegne av Høyre satt fram to forslag. Statsråd Gudmund Restad har jo også i sitt innlegg sagt seg villig til å komme tilbake til Stortinget med eventuell ny redegjørelse. På den bakgrunn vil jeg henstille til interpellanten å gjøre de to forslagene om til oversendelsesforslag, slik at det temaet som interpellanten har tatt opp, blir belyst også ved senere anledninger.

Gard Folkvord (A) : Hvorvidt grensehandelen oppfattes som et problem, avhenger av øynene som ser. For norske produsenter, foredlingsindustri og varehandel representerer grensehandelen store inntektstap, idet nordmenn gjerne foretrekker utenlandske produkter framfor norske. Også staten taper penger på denne handelen, spesielt på varer der avgiftene utgjør en større del av utsalgsprisen, som bensin, alkohol og tobakksvarer. For samfunnet i sin helhet resulterer grensehandelen i tap av arbeidsplasser i hele distribusjonskjeden.

       For forbrukerne framstår grensehandelen i et mer tvetydig lys. Grensehandel er et forbrukergode dersom tilbudet over grensen er vesentlig bedre med henblikk på pris, vareutvalg eller servicenivå. Det kan likevel ikke være tvil om at grensehandelen slik vi i dag kjenner den særlig fra riksgrensen mot Sverige, er et stort og økende problem. I 1992 utgjorde grensehandelen med Sverige 1,1 % i forhold til den totale detaljhandelen i Norge. Den gang la nordmenn igjen litt i overkant av 2 milliarder kr på den andre siden av grensen.

       For fjoråret viser utviklingen en dramatisk økning i grensehandelen. Norges Banks filial i Fredrikstad opplyser at handelslekkasjen aldri har vært større siden registreringene av grensehandelen kom i stand. Bare for Østfold ligger beregningene som sagt på 1,2 milliarder kr. Fylket er et av de områder som har vært sterkest rammet av konkurser og arbeidsløshet, og sliter tungt i den oppgangskonjunktur som nasjonen sett under ett fremdeles nyter godt av.

       I tillegg til forskjeller i avgiftsnivå kan faktorer som endringer i valuta- og subsidiepolitikken også påvirke grensehandelen. De svenske devalueringene i 1981-82 var hovedårsaken til den sterke veksten i grensehandelen mellom Norge og Sverige i disse årene. Etter at Sverige trådte inn i EU, har denne utviklingen skutt fart.

       Grensehandelen utvikler seg nå på en måte som setter arbeidsplasser i fare, og som gir omfattende inntektssvikt i grenseområdene. Jeg undres derfor over at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 ønsket å øke avgiftene på typiske grensehandelsvarer utover det Jagland-regjeringen hadde lagt opp til. Dette virker forsterkende på den negative utviklingen i grenseområdene og er et skritt i gal retning. Regjeringspartiene, og særlig Senterpartiet, har mange ganger gjentatt hvor høyt distriktspolitikken skal prioriteres av Bondevik-regjeringen. Mennesker i grenseområdene har forventning til at nå må ordene ledsages av handling.

Bjørn Hernæs (H) : Debatten ble som ventet preget av at enkelte var opptatt av å fordele skyld samt bagatellisere omfanget av grensehandelen. Det var vel ikke annet å vente. Men fra min side var faktisk hovedhensikten med interpellasjonen å få satt dette alvorlige spørsmålet på dagsordenen, og jeg oppfatter det tross alt slik at finansministeren har lovet å komme tilbake til Stortinget med saken.

       Siden det er så interessant å diskutere en matmoms på 12 % - noe jeg, som man vet, ikke er spesielt begeistret for, Høyre synes det er andre, mer målrettede måter å hjelpe dem som trenger det på, enn å redusere matmomsen, for som representanten Aarrestad helt korrekt sier, har maten forholdsvis liten betydning for folks pengepung - kunne vi gjøre en avtale. Hvis Senterpartiet kunne tenke seg å avgrense avgiftene på alkohol og tobakk til 12 %, tror jeg nok at jeg skulle få mitt eget parti med på å foreta en tilsvarende vurdering når det gjelder avgiften på mat.

       Ellers forsøkte statsråden å skape et inntrykk av at jeg har utvidet temaet for denne debatten. Det synes jeg er litt unfair, fordi smuglingens andel av og årsak til handelslekkasje også ble tatt opp i revidert nasjonalbudsjett for 1997, slik at det ligger som en implisitt forutsetning for hele denne debatten at også den saken tas opp. Den største skuffelsen ved denne debatten er at man ikke er villig til å gå inn på den kriminelle virksomheten som følger av smuglingen. Hvis det er statsrådens oppfatning at man må ned på internasjonale priser på alkohol og tobakk for at man virkelig skal få redusert smuglingen, er jeg helt uenig. De skyhøye fortjenestemarginene er årsaken til og en viktig forklaring på hvorfor mange er villig til å ta helt urimelige risikoer. Jeg tror at med en forholdsvis beskjeden avgiftsreduksjon - på sikt ned mot det vi har i våre nærmeste naboland - vil smuglingen få et langt mindre omfang enn det den har i dag. Men igjen: Dette er noe som jeg håper Regjeringen vil komme tilbake til i den meldingen den kommer tilbake til Stortinget med.

       Det er bra at det reises, det er bra at det handles begge veier. Det er selvfølgelig ingen som ønsker å få avviklet grensehandelen, men som representanten Skaug sa, er det fullstendig ubalanse når det gjelder på hvilken side av grensen det handles.

       Til slutt: Jeg ble anmodet av representanten Skaug om å gjøre våre forslag om til oversendelsesforslag. Med den velvilje som lå i innlegget både fra representanten Skaug og fra representanten Folkvord, vil jeg selvfølgelig med glede imøtekomme den anmodningen.

Statsråd Gudmund Restad : Det er ikke behov for så mange kommentarer fra meg. Jeg har nøye fulgt med i debatten og merket meg de synspunkter som har kommet fram. Ikke overraskende er engasjementet størst blant dem som har boligadresse i nærheten av svenskegrensen. Det er fullt forståelig, for det er der man føler problemet som betydelig.

       Så til utvidelse av temaet. I forhold til interpellasjonen synes jeg nok det er en utvidelse når man også kommer inn på smugling. Men det betyr ikke at jeg bagatelliserer det. Med min bakgrunn er jeg tvert imot sterkt opptatt av å bekjempe denne kriminelle virksom

       heten. Men jeg har tenkt mye på det gjennom årene, og er det noe jeg er helt overbevist om, så er det at det å forsøke å bekjempe smugling ved å tilpasse avgiftsnivået i Norge, er fåfengt. Her er det så store fortjenestemarginer at man måtte fjerne de fleste, kanskje alle, avgifter før man i det hele tatt kunne tenke seg å komme smuglingen helt til livs. Det ville være mye mer kostnadseffektivt om man satte inn større ressurser på kontrollen. Ved å gi større ressurser til Tollvesenet og Politiet tror jeg at man ville få mye mer effekt av det, enn om man forsøkte å lage et avgiftsnivå i Norge som ikke gjør smugling attraktivt.

       Men så tilbake til det som egentlig var temaet: grensehandelen. For det første er det slik at det er umulig å bli kvitt all grensehandel. Det er sågar ikke ønskelig å bli kvitt all grensehandel. Normalt samkvem over grensene bør vi bare sette pris på. Det er gitt forklaringer fra flere her på hvorfor det er større handel av nordmenn i Sverige enn omvendt. Det skyldes bl.a at det bor mange flere nordmenn nær opp til svenskegrensen enn det bor svensker opp til norskegrensen, så vi oppnår aldri å bli kvitt denne handelen. Men så er spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å få redusert omfanget? Da er det avgiftsnivået som først springer en i øye. Men faktum er, som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, at hvis vi skal få et avgiftsnivå i Norge som tilsvarer det svenske, vil det bety store inntektsreduksjoner, for avgiftene vil selvfølgelig måtte være de samme langs grensen som i resten av landet. At dette totalt sett betyr store inntektsbortfall, er det ingen tvil om. Og det er jo slik at de aktuelle avgiftene ikke først og fremst har en fiskal hensikt. « Helseavgiften » - avgiften på alkohol og tobakk - er lagt på et så vidt høyt nivå i håp om at man skal redusere bruken av disse skadelige stoffene.

       Når det gjelder bensinavgiftene, som gjør at bensinen er noe rimeligere i Sverige enn i Norge, er det ikke noen løsning å si at vi får redusere drivstoffavgiftene, når vi nå nylig har hatt forhandlinger i Kyoto hvor vi har påtatt oss forpliktelser som gjør at noen av utslippsreduksjonene må komme også i biltrafikken. Her er det ikke enkle løsninger. Men som jeg har sagt: Jeg vil følge med i utviklingen, og i den grad jeg synes det er vesentlige endringer, vil jeg komme tilbake til det ved et senere høve, f.eks i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Dette var siste innlegg i interpellasjonsdebatten.

       (Votering over forslag, se nedenfor)