Petter Løvik (H)
(ordførar for saka):

       Det er eit interessant tema som blir teke opp i dette forslaget, eit område som utan tvil vil få meir å seie i åra framover, og som vi i dag på langt nær ser alle konsekvensane av.

       Som forslagsstillaren peikar på, vil genteknologi m.a. kunne vere med på å løyse viktige helse-, miljø- og ressursproblem. Ein samla komite har såleis streka under at det er viktig å satse på forsking og kompetanseutvikling på dette området.

       Komiteen kan likevel ikkje gå inn for forslaget om at Stortinget skal be Regjeringa opprette forskarstillingar knytte til Norsk Institutt for Genøkologi i Tromsø. Bakgrunnen for denne innstillinga er at tildeling av midlar til private forskingsinstitusjonar ikkje er knytt opp til bestemte stillingar.

       Komiteen har ikkje gått inn på ei fagleg vurdering av instituttet som no skal opprettast. Vi viser til at forskingsstiftinga, når ho er etablert, kan søkje om basisløyving frå Noregs forskingsråd eller eit departement, etter dei vanlege retningslinene for slik støtte.

       Ein samla komite rår difor Stortinget til å gjere slikt vedtak:

Helene Falch Fladmark (V) : Intensjonen i dette forslaget er uten tvil den aller beste. Et norsk institutt for genøkologi i Tromsø vil i framtida kunne gjøre et svært viktig arbeid. Den manglende kunnskapen om utilsiktede konsekvenser av genmodifisering utgjør en alvorlig trussel både for framtidige generasjoner og for miljøet.

       Vi vet at framtida vil bringe med seg stadig større nyvinninger med, i mange tilfeller, konkrete fordeler, men også med heller ulne og diffuse negative følger. Nettopp dette er en av sidene ved genteknologi som gjør fagfeltet omstridt. Det er på høy tid at det i Norge etableres et senter som kan konsentrere sin innsats om enkelte av de problematiske sidene ved genteknologi. I dag er det meste av fagkunnskapen innen dette feltet engasjert i utvikling av nye metoder og frembringelse av ny kunnskap, og har derfor ikke nødvendigvis de negative konsekvenser skarpt nok in mente.

       Vi vet at arvestoff på avveier ikke kan hentes inn igjen. Evnen til formering kan skape enorme problemer på sikt. Vi vet også at forskning på disse farefulle sidene ved genmodifisering ikke er særlig utbredt, og at Norge dermed kan komme til å gi et viktig bidrag innenfor feltet.

       Når det gjelder dette konkrete forslaget, støtter vi oss til statsråd Lilletun, som i brev av 17. desember 1997 viser til eksisterende ordninger for liknende forskningsinstitutter. Vi har også merket oss de positive signalene som er kommet fra sosialministeren.

       Venstre ønsker Norsk Institutt for Genøkologi velkommen og kan forsikre om at vi vil følge med i utviklingen av senteret, hvis det kommer i gang, både når det gjelder positive resultater og eventuelle problemer.

Steinar Bastesen (TF) : Jeg har fremmet dette forslaget ut fra nettopp det som er sagt, at genteknologi er kommet for å bli. Den vil opplagt være med på å løse store problemer i framtiden både når det gjelder helse og annet som menneskeheten måtte ha nytte av.

       Vi lager regelverk og vi lager retningslinjer for hvordan dette skal brukes. Men kontroll med hvordan det blir brukt, eksisterer nesten ikke. Det er nettopp det som er meningen med dette instituttet: å følge med når det gjelder regelverket og forske på de utilsiktede virkninger det kan ha hvis dette kommer ut av kontroll. Jeg vil bruke et så populistisk uttrykk som at det er snakk om å opprette et « genpoliti ».

       Det er et viktig banebrytende arbeid som her planlegges, kanskje i verdenssammenheng etter det jeg har fått opplyst. Norge er i første rekke når det gjelder å arbeide på dette feltet.

       Jeg synes komiteen har kommet fram til et interessant resultat i og med den innstillingen som er fremlagt. Jeg ser innstillingen som ligger på bordet som positiv.

       Det er vel for mye forlangt at jeg skulle få gjennomslag fullt ut for forslaget mitt, for det er tross alt et helt nytt felt og nye tanker. Jeg er svært fornøyd med behandlingen som er foretatt, og jeg tar ikke opp mitt forslag, men går inn for den innstillingen som ligger her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 1916)