Sak nr. 5
Interpellasjon fra representanten Anneliese Dørum til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
« Skolefritidsordningene som tilbys, er av ulik kvalitet og standard, og foreldrebetalingen varierer sterkt fra kommune til kommune. Regjeringen Jagland varslet at den ville legge fram et lovforslag om at alle kommuner skal ha et skolefritidstilbud, og at retningslinjer for finansiering og godkjenning av skolefritidsordninger skulle fastsettes i forskrift. Det ble også varslet at krav til bemanning og ledelse skulle vurderes. Det er kjent at det i forslaget til lov- og forskriftsregulering av skolefritidsordningen foreslått av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke blir foreslått noen bestemte nasjonalt fastsatte bemanningskrav. Det overlates også til kommunene å bestemme omfanget av tilbudet og hva slags tilbud det skal gis.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle barn som har behov for det, får et godt tilbud uavhengig av hvor i landet de bor, og at foreldrebetalingen holdes innenfor akseptable rammer? »

TALERE:

       Anneliese Dørum (A) : I debatten om kontantstøtten er foreldrenes tid til samvær med barna et viktig element. Men tidsklemmen blir ikke mindre når barna begynner på skolen, særlig etter at også 6-åringene nå er blitt skolebarn. Mens barna er i barnehage, har de et trygt og godt sted å være til far eller mor er ferdig med jobben. Skoledagen slutter tidlig, og småskolebarna trenger et godt sted å være til arbeidsdagen er slutt. Det er ikke alltid lett å finne en ledig bestemor eller bestefar til å ta seg av barna. De bor gjerne mange mil unna, og/eller de er i fullt arbeid.

       Det er nok mange foreldre som i en periode skulle ønsket seg en kortere arbeidsdag, slik at de kunne få mer tid sammen med skolebarna sine. Jeg vil derfor benytte anledningen til å anbefale Arbeiderpartiets forslag om utvidet fødselspermisjon, som kan tas ut i kortere arbeidsdag i perioder helt til barnet fyller 10 år. Den ordningen har vi dessverre ikke ennå.

       Behovet for skolefritidsordninger har vært økende, og ved skolestart høsten 1997 hadde alle kommuner gitt tilbud om skolefritidsordninger, selv om ikke alle elevene fikk plass. Tilbudene varierer mye fra kommune til kommune både når det gjelder innhold, kvalitet og foreldrebetaling.

       Hovedutfordringen nå er å sikre at det etableres skolefritidsordninger av god kvalitet som dekker behovet i alle kommunene. Vi må sikre at barn kan bruke skolefritidsordningene uavhengig av foreldrenes økonomi. Vi må sikre at barna har det godt, at lokalene er store og gode nok, at det ikke er for høyt elevtall i forhold til de voksne, og at de som skal lede skolefritidsordningene, er dyktige og kvalifiserte folk. Det er derfor nødvendig med et felles regelverk for skolefritidsordningene.

       Jeg er glad for at statsråden så raskt har fulgt opp Jagland-regjeringens arbeid med lovfesting av skolefritidsordningen. Lov- og forskriftsregulering av skolefritidsordningen er nå ute til høring, og komiteen har fått høringsuttalelsene til orientering.

       Jeg vil benytte denne interpellasjonen til å gi noen signaler til statsråden før han går inn i sluttfasen av dette lov- og forskriftsarbeidet.

       Etter forslaget er ikke kommunen pålagt å ha et bestemt antall plasser. Den er bare pålagt å ha tilbud om skolefritidsordninger. Jeg er redd for at det mange steder kan føre til at tilbudet ikke blir reelt for alle elever.

       Det åpnes også for privat skolefritidsordning, og det kan stilles spørsmål om kommunene oppfyller lovens krav hvis det i kommunen bare er tilbud om privat skolefritidsordning. Jeg håper kommunene ikke lurer seg unna ansvaret for skolefritidsordningen ved å overlate store deler av den til private. Men det kan nok være fristende for mange. Kommunen vil spare mye penger på det, den slipper å betale sin del og kan overlate finansieringen av skolefritidsordningen til staten og foreldrene. Det vil føre til høy foreldrebetaling og utelukke mange fra ordningen. Jeg frykter også at kvaliteten i tilbudet kan bli for variabelt dersom det ikke stilles klare nok krav til innhold og bemanning m.v.

       Jeg mener at skolefritidsordningen ideelt sett må knyttes til skolen og bli integrert i skolehverdagen.

       Det er viktig at innholdet i skolefritidsordningen blir konkretisert ved at det utarbeides retningslinjer for arbeidet der. Det bør utarbeides et godt pedagogisk innhold i ordningen, og det bør tas initiativ for å sette i gang prosjekter der elevene får et helhetlig integrert tilbud med variasjon av skolefag- og fritidstilbud. Jeg tror skolen etter hvert må ta på seg det ansvaret det er å lage et helhetlig opplegg for elevene. Uansett ville det være interessant å få prøvd ut slike ordninger.

       Når det gjelder barn fra språklige minoriteter, er skolefritidsordningen særlig viktig for både språklig og sosial integrering. Høy foreldrebetaling er et vesentlig hinder for at disse gruppene deltar i skolefritidsordningen.

       Som representanten viser til, har departementet utarbeidd forslag til lov- og forskriftsregulering av skulefritidsordninga. Eg vil gjere merksam på at dette er eit forslag som er sendt ut på høyring. 1. mars 1998 er fristen for høyringsinstansane til å kome med utsegner om konkrete forslag om lov- og forskriftsregulering av skulefritidsordninga. I tillegg til dette er det reist nokre spørsmål som korkje er foreslått lov- eller forskriftsregulerte, men som høyringsinstansane likevel er bedne om å gje synspunkt på. Dette er såleis eit arbeid som enno ikkje er avslutta. På grunnlag av det arbeidet som ligg føre, er det derfor vanskeleg å seie mykje meir om dette enn det som kjem fram av høyringsbrevet.

       For å ta det siste først: Dette at vi nå ønsker å gi signaler om en sak før statsråden har fattet endelig beslutning når det gjelder lov- og forskriftsarbeidet, tror jeg nok er litt annerledes enn den samtalen som skal foregå mellom Regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet når det gjelder kontantstøtten. Disse samtalene vil munne ut i en avgjørelse om selve modellen før høringsfristen er ute, mens det her ikke er snakk om å fatte noen avgjørelse, her er det signaler i forbindelse med et arbeid. Nå har jeg riktignok satt fram forslag, som jeg håper Stortinget vil slutte seg til, men det er forslag som har vært omtalt flere ganger i Stortinget. Statsråd Lilletun har selv som stortingsrepresentant vært med på merknader i tråd med disse forslagene, så det er en materie som er vel kjent.

       Jeg er helt enig med statsråden i at når man får en tredeling av betalingen, mellom stat, kommune og foreldre, er det et stort fremskritt i forhold til det nåværende system. Det vil være med på å gjøre foreldrebetalingen mer lik i kommunene, men det vil fortsatt åpne for store variasjoner, for det lov- og forskriftsframlegget som statsråden har sendt ut på høring, er svært lite konkret. Det åpner for store lokale variasjoner. Man har ikke noe krav til bemanning, og man begrunner det med at det vil føre til økte utgifter for foreldrene. Bemanningen er ganske viktig når det gjelder å ta hånd om de yngste skolebarna våre. Vi vil at de skal ha det bra, og jeg håper statsråden vil gå inn på dette med bemanningen og stille krav til den. Det er viktig at betalingen ikke automatisk veltes over på foreldrene, da må heller staten være med og yte noe mer.

       Jeg er også glad for at statsråden presiserte at han vil følge utviklingen nøye framover. For hvis man får en så rund lov og såpass runde forskrifter som det er lagt opp til, åpner det for store variasjoner i landet. Da er det absolutt grunn til å følge denne utviklingen nøye, slik at man i hvert fall på et senere tidspunkt kan komme tilbake og rette opp noe. Men jeg håper at denne loven og disse forskriftene vil bli noe mer konkret enn det statsråden foreløpig har lagt opp til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Ei av dei sakene som uroar mange for tida, er ulikskapen mellom kommunane når det gjeld tilbodet om skulefritidsordningar for småskuleborn, så eg helsar ei lovfesting velkommen. Arbeidarpartiet har gjennom sitt arbeid med 6-åringsreforma, både i partiet og ved ulike innstillingar og vedtak i Stortinget, hatt som ein føresetnad for senka skulestart at alle 6-åringar skulle bli sikra eit likeverdig heildagstilbod ved overgang frå barnehage til skule. Gang på gang har Stortingets fleirtal sagt at det skal vere ei tredeling av kostnadene, mellom stat, kommune og foreldre. Men så ser me at fleire kommunar kuttar ut tilskotet sitt, slik at dei borna som verkeleg treng plass, blir tekne ut av økonomiske årsaker. Derfor hadde det vore ønskeleg at høyringsbrevet frå departementet hadde fastsett ein maksimalsats - altså eit tak - for foreldrebetalinga, i tråd med tidlegare vedtak. På denne måten ville ein også unngå store forskjellar på foreldrebetaling dei enkelte kommunane imellom. Eg ville tru at ei slik ordning også ville gjere regelverket forenkla med omsyn til foreldrebetalinga.

       Det ligg også ein fare her for at kommunane kan overlate ansvaret for skuletfritidsordninga til private aktørar, slik interpellanten var inne på. Dette kan nemleg ha som konsekvens at foreldrebetalinga kan bli stor i og med at den kommunale delen ikkje gjeld for private skulefritidsordningar.

       Det er utan tvil store problem knytte til å berekne kostnader til skulefritidsordninga. Ved å forskriftsfeste eit minstenivå på tilbodet, altså ein nasjonal standard, kunne foreldrebetalinga ta utgangspunkt i dette. Dersom ein kommune ville velje å prioritere ei skulefritidsordning som gjekk utover minstenorma i forskrifta, måtte det bli ei rein kommunal sak. Foreldrebetalinga må for all del ikkje vere så stor at det utelukkar born som har eit stort behov for omsorg og tilsyn både før og etter skuletid.

       Departementet foreslår vidare at 15 % skal brukast til born med særskild behov. Dette gjeld funksjonshemma, autistar, innvandrarborn og mange fleire. Dersom kommunane får utgifter utover desse 15 %, står det i høyringsbrevet at desse kostnadene skal berast av kommunen. Dette finn eg på mange måtar litt urimeleg, når me veit at talet på funksjonshemma og innvandrarar varierer stort frå kommune til kommune. Med bakgrunn i tilskot til barnehagar, der tilskot til born med særskilde behov blir gitt i tillegg til den ramma som blir overført til kommunen, burde det samme vere mogleg å få til for denne tilskotsordninga.

Ursula Evje (Frp) : Vi har fått oss forelagt en interpellasjon som går på skolefritidsordningen. Vi har nå hørt om heldagsskole, ulikheter når det gjelder skolefritidstilbudet fra kommune til kommune og en mulig nasjonal standard og lik betaling. Det får jeg ikke helt til å stemme, for den slags tilbud er veldig personavhengig. Tilbudet kan aldri bli bedre enn det som er mulig for de personene som er ansatt på det enkelte sted, å tilby. Derfor vil vi ha ganske store ulikheter her, slik vi har mange andre steder også. Vi har det f.eks når det gjelder alle typer elever innenfor offentlig grunnskole. Vi har det i videregående skole, ved høyskoler, universiteter og ikke minst innenfor helse og omsorg.

       Skulle noe være betenkelig i denne saken, måtte det være det forholdet at en meget lang rekke lovfestede tilbud, hvor folk i realiteten ikke har noe valg, men som de fleste av oss en eller annen gang i livet er tvunget til å bruke, ikke er enhetlige og gode. Skolefritidsordningen er pr. dato ikke lovfestet og bør derfor være et tilbud som kan gis av hvem som helst innenfor gitte rammer. Det er beklagelig at vi i dette hus kjapt bevilger summer på en halv milliard kr, noe som utgjør i underkant av 400 kr pr. måned for ca 50 % av barna i denne aldersgruppen.

       Utarbeidelsen av retningslinjer for finansiering og godkjenning av skolefritidsordninger ved forskrift gir oss dessverre verken lykkeligere eller mer harmoniske barn, ei heller mindre mobbing, skal man tro rapporter rett, når det gjelder eldre skolebarn. Det eneste som kommer ut av sterk styring og et stort offentlig engasjement på vegne av barna, er en reduksjon av foreldrenes handlingsrom, og dette er etter min mening en meget gal vei å gå. Staten kan aldri erstatte foreldrenes naturlige plass i barnas verden.

       Vi kan aldri gi et ensartet tilbud fra vugge til grav. Det fungerer ikke. Når det gjelder SVs tre forslag som ligger på bordet, føler jeg bestemt at dette er en snarvei til å frata foreldrene muligheten til å være ressurspersoner og eksperter på egne barn. Jeg vil til slutt driste meg til å anbefale statsråden ikke å påta seg ansvaret for alle de barn i skolepliktig alder som etter en eller annen voksenpersons mening har et behov. Vi er forhåpentligvis enige om at det er våre barn og ikke statens.

Anne Brit Stråtveit (KrF) : Kristelig Folkeparti ønsker å holde fast på at skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud, et trygt sted å være for de minste elevene i for- og etterkant av skoletiden, der de har mulighet for å drive ulike aktiviteter. Dette blir det lagt opp til i høringsbrevet fra departementet. I tillegg blir de funksjonshemmede barnas spesielle behov ivaretatt på en særskilt måte. Jeg syns det er veldig viktig å gi de barna dette gjelder, gode utviklingsmuligheter, og gi de foreldrene som ønsker en slik ordning, trygghet og avlastning.

       Kommunene skal ifølge høringsbrevet ha plikt til å ha skolefritidsordning. Når det gjelder foreldrebetalingen, skal det være en tredeling mellom stat, kommune og foreldre. Jeg tror likevel det er viktig at departementet følger utviklingen nøye, slik at egenbetalingen ikke blir for høy og slår sosialt skjevt ut. Samtidig har jeg tro på at de folkevalgte rundt om i kommunene kjenner behovene, er opptatt av likhetstanken, tar ansvar og lager gode tilbud for sine egne innbyggere til en akseptabel betaling.

       Når kommunene skal utarbeide vedtekter for skolefritidsordningen de tilbyr, står foreldrene fritt med hensyn til å ta imot tilbudet. De kan vurdere den bemanning, det omfang og den pris som tilbys før de går inn i

       en ordning, og de kan selv starte opp egne skolefritidsordninger.

       Jeg tror også at ulike tilbud kan være med og styrke oppfatningen av at skolefritidsordningen ikke er obligatorisk, og ikke skal være det. Det skal ikke være en heldagsskole. Det må ikke bli sånn at fritidsaktiviteter og leksearbeid blir så organisert innenfor skolefritidsordningen at den oppfattes som obligatorisk og lager et unødig skille mellom dem som er med på ordningen, og dem som ikke er det.

       Kristelig Folkeparti støtter tanken om at skolefritidsordningen ikke skal være en rett eller en plikt, men at alle kommuner skal ha et tilbud som dog kan ha ulike lokale varianter.

Petter Løvik (H) : Høgre meiner at skulefritidsordninga i mange tilfelle er eit nyttig og nødvendig tilbod. Ordninga er viktigare no enn tidlegare, etter at 6-åringsreforma vart gjennomført. For mange barn er situasjonen den at eit heildags barnehagetilbod er bytta ut med eit skuletilbod som berre dekker nokre få timar pr. dag.

       Men så kjem vi til skilnaden, til det som ganske tydeleg skil i det politiske synet på skulefritidsordninga: Anneliese Dørum sa i eit av innlegga sine at Arbeidarpartiet vil sjå på skulefritidsordninga som ein integrert del av skuledagen. Frå Høgres side er det viktig å halde fast på og framheve at skulefritidsordninga skal vere eit frivillig tilbod, og at ordninga derfor ikkje må leggast opp slik at tilbodet på nokon måte blir oppfatta som meir eller mindre obligatorisk, noko som barna går glipp av om dei ikkje er til stades. Foreldre og barn skal stå heilt fritt til å velje om dei vil nytte seg av ordninga eller ikkje. Høgre vil halde fast på at skulefritidsordninga ikkje er ein del av skuletilbodet, men nettopp det som namnet tilseier: ei skulefritidsordning. Denne ordninga er naturlegvis viktig nok, men den er altså ikkje ein integrert del av grunnskuletilbodet.

       I samband med meldinga om skulefritidsordninga tok Høgre i juni 1997 i innstillinga klart avstand frå tanken om føreskrifter og reglar som kan bidra til ei standardisering av desse ordningane og dermed bidra til at tilbodet av mange kan bli oppfatta som obligatorisk. Dette synet står framleis fast frå Høgres side.

       Kommunane må ha stor fridom når det gjeld å avgjere korleis lokale behov best kan dekkast. Foreldra skal ha eit reelt val om barna skal vere med eller ikkje i skulefritidsordninga, og foreldra skal i stor grad delta både i finansiering og utforming av tilbodet. Dei forslaga som er fremma, vil Høgre derfor gå imot. Det same vil gjelde dei forslaga frå SV som er omdelte, og som eg reknar med blir tekne opp under debatten.

Marit Tingelstad (Sp) : Senterpartiet har programfestet at alle elever som ønsker det på de fire første årstrinnene i grunnskolen, skal ha et tilbud om skolefritidsordning. Vi vil også at det skal være en tredeling av kostnadene - mellom stat, kommune og foreldre. Dette er også i tråd med det Voksenåsen-dokumentet skisserer. Det er viktig at foreldre har et sikkerhetsnett for sine barn mens de selv er i arbeid, men det aller viktigste er hensynet til barna.

       Jeg mener det er svært viktig at skolefritidsordningen baserer seg på frivillighet. Senterpartiet vil ikke være med på en utvikling som går i retning av en tilnærmet obligatorisk heldagsskole, fra 6 til 16 år. Senterpartiet er opptatt av at oppholdet i SFO skal være av god kvalitet, dvs. at det er tilstrekkelig med voksenkontakt, voksne som kan se til barna.

       Men jeg har opplevd at skolefritidsordningen en del steder utvikler seg til å bli et svært skoleliknende opplegg - og det var vel ikke meningen da denne ordningen så dagens lys. Barna har behov for fritid uten for mye organisering og forpliktelser. Dette må myndighetene ta inn over seg når SFO planlegges. Uavhengig av det må det sørges for at det er tilstrekkelig med fysisk plass, sånn at småbarna har større tumleplass enn det som er vanlig i skolelokalene. Det samme gjelder uteplass.

       Jeg mener en skal være på vakt overfor en utvikling som fører til at små barn må oppholde seg svært mange timer i skolens eller i skolefritidsordningens lokaler. Det er eksempler på at barn kommer til skolefritidsordningen ved sjutiden om morgenen og forlater stedet ved halv fem-femtiden om ettermiddagen. Dette er lengre tid enn mange av oss voksne har på en arbeidsplass. Rektor sa det slik da jeg var på skolebesøk på en skole fra første til fjerde klasse: « Ingen skal fortelle meg at dette er barnevennlig. » Det gav grunn til ettertanke. Jeg vet jo at veldig mange er avhengig av skolefritidsordningen, men vi bør tenke over dette når vi nå planlegger denne ordningen.

       Jeg mener ikke å så tvil om den betydning ordningen har, men jeg ønsker å si at vi må vite hvordan vi legger opp ordningen, og alltid ha barnas beste for øye. Vi må ikke skape slitne unger. Det er avdekket tendenser til at små unger viser stressymptomer i dag. Det er alvorlig, og vi må være på vakt.

       Skolefritidsordningen skal være en del av velferdstilbudet for barnefamilier som ønsker det, et godt tilbud for de ungene og de foreldrene som altså har det som et ønske.

       Jeg har tillit til at departementet vil legge opp til en skolefritidsordning som ivaretar disse aspektene.

Rolf Reikvam (SV) : Politikkens og politikernes veier er uransakelige. I Oslo fremmet Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet forslag om å redusere bevilgningene til skolefritidsordningen. Dette gjelder en del bydeler i Oslo. Det er en del av situasjonen.

       Under budsjettbehandlingen før jul fremmet SV to forslag. Det ene gikk på krav til minstearealer, standarder på arealene til skolefritidsordningen. Det andre gikk på kvalifikasjoner hos dem som skulle lede fritidsordningen i den enkelte skole.

       Forslagene fikk kun SVs stemmer. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet i dag tar opp noen av forslagene. Selv om de ikke er villig til å gå like langt som oss, er de iallfall villig til å legge visse føringer fremover, jf. de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet her i dag.

       Det er nødvendig å sikre god kvalitet på skolefritidsordningen. I mange kommuner er dette et helt nødvendig sosialt og - jeg understreker og - pedagogisk tilbud. Skolefritidsordningen gir trygge leikeplasser for barna i forkant, eventuelt også i etterkant, av den ordinære skoletiden, og de ansatte der er også med på å hjelpe til med lekser. Skolefritidsordningen er derfor med på å utjevne forskjeller mellom barn fra ulike sosiale miljøer.

       Det er behov for å legge inn visse standarder og visse krav til ordningen, og vi mener det er viktig på tre områder: for det første å sette krav til lokalene. Vi vet eksempelvis at i Oslo er de helt nede i 0,41 m2 pr. elev - jeg bruker ordet elev, så vi må sette inn visse krav til arealene. Det bør være krav til kompetanse hos dem som skal lede denne ordningen, og det bør også være krav om bemanningsnormer. Det er viktig. Dessuten bør det settes visse tak på egenbetalingen.

       Jeg har lyst til å gi en del eksempler til slutt. I Oslo er det gjort et forsøk med gratis skolefritidsordning i en del indre bydeler, og det er nå evaluert. Det er en klar sammenheng mellom egenbetaling, foreldrebetaling, og bruk av dette tilbudet. Det er systematisk sammenheng mellom en høy pris, en høy foreldrebetaling, og lav etterspørsel, samtidig som etterspørselen går vesentlig opp når tilbudet blir gratis. Vi har tilfeller hvor det er ned til 20 % bruk når det er egenbetaling, mens bruken går opp til 80 % av de aktuelle 1.-4. klassingene når tilbudet er gratis. Dette bør være et tankekors for oss og være et viktig incitament til å legge inn klare normer for dette tilbudet.

Liv Marit Moland (A) : Skolefritidsordningen for 6- til 9-åringene sammen med Reform 97 er et trygt omsorgstilbud til foreldrene og til de aller minste barna, spesielt til 6-åringene, som tidligere var i barnehagen. Foreldre med barn i barnehage er stort sett godt fornøyd med det tilbudet. For foreldre som ønsker et trygt sted for barna ved siden av de første årene i skolen, bør skolefritidsordningen også være et tilsvarende trygt og sikkert tilbud. Også barn med et særskilt behov bør sikres en mulighet til å benytte seg av tilbudet, men det bør ikke bli et tilbud kun til dem med spesielle behov, dersom kommunene må prioritere på grunn av mangel på plasser.

       Skolefritidsordningen bør være et tilbud til alle barn i småskolen. Økonomi bør heller ikke være et hinder for at foreldre kan benytte seg av skolefritidsordningen. Det er tross alt ca 80 % av småbarnsforeldrene som er yrkesaktive, og svært mange er avhengig av denne ordningen. De er også avhengig av at den ikke koster for mye. Fellesskapsløsninger som dette til beste for veldig mange, både barn og foreldre, må være viktigere å prioritere enn den personlige valgfriheten for enkeltmennesker uten hensyn til fellesskapet. Jeg tror fellesskapet vil tjene på at vi prioriterer de ordningene som er til beste for flertallet. Tilbudet bør derfor organiseres på en slik måte at flest mulig har mulighet til å benytte seg av det.

       Mange småbarnsforeldre er yrkesaktive. De ønsker å være det og er derfor avhengig av et trygt omsorgstilbud til sine barn mens de er i arbeid. Tilbudet bør også ha noenlunde like rammer fra kommune til kommune. Det er ikke tilfellet i dag, på tross av at de fleste mener at velferdsordninger og tjenestetilbud i Kommune-Norge bør være tilnærmet like for alle, uansett inntekt og bosted. Behovet for et sted å være før og etter skoletid for de minste barna er stort når foreldrene er yrkesaktive. Tilbudet varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune og gir ikke et likeverdig tilbud til barna uavhengig av økonomi og bosted. Spesielt varierer foreldrebetalingen sterkt. Utearealene for de minste barna, særlig i byskolene, er ikke gode nok i forhold til det de hadde i barnehagene. Noen eksempler etter en kort ringerunde til ulike kommuner: Foreldrebetalingen kan variere fra 300 kr til 800 kr måneden for en halv plass, eller for under 14 timer, og fra 850 kr til nærmere 2.000 kr måneden for dem som bruker ordningen fullt ut. Noen har søskenmoderasjon, andre har det ikke, noen har tilbud fra 07.30 til 16.30, andre bare fra skoleslutt kl.  14.00 til kl.  16.00. De fleste krever førskolelærere eller annet kvalifisert personale som ledere. Men små kommuner har problemer med å skaffe utdannet, kvalifisert personale. De som mangler plasser, prioriterer etter disse kriteriene: enslige forsørgere, barn i barnevernet, innvandrerbarn eller barn med spesielle behov.

       Jeg skal ikke gjenta spørsmålene. Det er nok å vise til forslagene fra Arbeiderpartiet.

       Det er bare Høyre og Fremskrittspartiet her i Stortinget som har en helt annen holdning. De går altså imot å få for sterk styring av skolefritidsordningen av frykt for at ordningen skal oppfattes som obligatorisk, slik representanten Løvik var inne på. Det stiller jeg meg veldig undrende til. Målet for oss er å få gode ordninger, at barna skal ha det trygt og godt mens de oppholder seg i skolefritidsordningene. Da må man ha visse regler for hvordan disse ordningene skal være for å sikre at barna skal kunne få et godt skolefritidstilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i. Høyre ønsker i stor grad private løsninger.

       Jeg synes det er en merkelig argumentasjon fra Høyres side når de sier at de ikke ønsker faste regler for hvor-

       dan skolefritidsordningen skal være, fordi de er redd for at det skal virke obligatorisk. Da hindrer de at barn får et godt, trygt og likeverdig tilbud.

       Ellers er jeg mye enig med Marit Tingelstad når hun snakker om lang arbeidsdag for barna. Det ser også vi i Arbeiderpartiet på som et problem som vi gjerne vil gjøre noe med, bl.a ønsker vi å gjøre det mulig for foreldrene å kunne ta ut en tidskonto, slik at de fram til barnet blir ti år kan ha en kortere arbeidsdag i perioder. Jeg ønsker statsråden lykke til med det videre arbeidet. (Presidenten klubber.)

       Hvis jeg bare kan få lov til å kommentere forslagene nå, så slipper jeg å gå opp siden. Jeg har nemlig fått signaler både fra talerstolen og bak i salen om at våre forslag ikke får flertall, så jeg gjør dem om til oversendelsesforslag. Det synes kanskje også statsråden er mer korrekt, siden arbeidet nå er i gang og høringen ikke er ferdig ennå.

       Når det gjelder SVs forslag, vil vi stemme mot dem nå som vi gjorde under budsjettbehandlingen, fordi de er for spesifikke. Man sier 600 kr i måneden for foreldrebetaling. Kanskje tallet skal være høyere eller lavere. Det hadde kanskje vært lurt om også SV hadde gjort sine forslag om til oversendelsesforslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 1917 f.)

       Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.