TALERE:
Kjellaug Nakkim (H) (ordfører for saken):
Jeg skal være kort, siden det er blitt så sent på kvelden.
Under behandlingen av Ot.prp.nr.71 (1995-1996) og Innst.O.nr.36 (1996-1997) om skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper vedtok Stortinget at Regjeringen årlig skulle orientere Stortinget om departementets praksis når det gjelder saker som blir behandlet med hjemmel i omdanningsloven. Regjeringen har valgt å legge orienteringen fram i en egen stortingsmelding, siden det er første gang en slik orientering blir gitt. Følgelig omfatter orienteringen en gjennomgang av mange års praktisering.
Gjennom meldingen får Stortinget en god, generell gjennomgang av departementets praktisering og av lovens bakgrunn og historie. Komiteen tar da også den foreliggende redegjørelse til etterretning.
Siden det nå årlig gis en orientering til Stortinget om praktiseringen av loven, har komiteen enstemmig sagt seg enig i at Finansdepartementet formelt får fullmakt til å innvilge skattelempning i medhold av omdanningslovens avsnitt II, i samsvar med hittil nedfelt praksis.
Som det fremgår av redegjørelsen, er fullmakten i den senere tid blitt benyttet i stadig større grad, spesielt når en sammenligner de siste ti årene med de første ti årene etter at fullmakten ble gitt. Færre og færre saker blir avgjort ved kgl. resolusjon.
Departementet antar at denne utviklingen har sammenheng med omleggingen av bl.a beskatning av aksjegevinster i forbindelse med skattereformen i 1992. Det en kan legge til, er at i forbindelse med skattereformen ble flere av de skattemessige motivene som var innarbeidet, og som var interessante i forbindelse med fisjon og fusjon, fjernet.
Til slutt: Regjeringen fremmer i denne meldingen ingen konkrete forslag til endringer. Men det fremkommer i innstillingen under punkt 5, Departementets vurdering, at det er behov for videre utredninger, for ytterligere klargjøringer samt at det kan bli nødvendig med endringer og nye tiltak. Siden dette arbeidet ikke er sluttført, tar komiteen i denne omgang dette til etterretning, men forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med resultatet av arbeidet før eventuelle endringer eller nye tiltak settes i verk.
Kenneth Svendsen (Frp) : Omdanningsloven er en nødvendig sikkerhetsventil innenfor det eksisterende gevinstbeskatningssystemet. Den alminnelige gevinstbeskatningsregelen gjelder som utgangspunkt for ethvert salg av virksomhet. Med salg menes også ombytting av eierposisjoner, skifte av foretaksform og overføring av aktiva fra ett selskap til et annet. Omdanningsloven regulerer skattefritak og skattelempning ved dannelse av virksomhet, i erkjennelse av at den generelle gevinstbeskatningsregelen virker urimelig og hindrer rasjonell organisering av næringsvirksomhet.
Omdanningsloven er med andre ord Stortingets reaksjon på erkjennelsen av at skattereglene allerede i 1961 hindret samfunnsmessig ønskelig omstrukturering i næringslivet.
Omdanningsloven kan ses på som en frilov, men også i aller høyeste grad som et sykdomstegn - en frilov fordi den gir et pustehull av skattefritak og skattelempning der hvor skattelovens bestemmelser ellers ville gitt beskatning. Vi velger derimot å se loven som et sykdomstegn, hvor den egentlige sykdom er det samlede skattesystems kompleksitet som gir utilsiktede og uheldige virkninger. Veien til et enklere og mer oversiktlig skattesystem går ikke gjennom nye lover som gir unntak fra bestemmelser i eksisterende lover. Skattesystemet blir tvert imot mer komplisert av slikt.
Det er etter Fremskrittspartiets syn tre mulige måter å behandle denne loven på. Den ene vil være å oppheve omdanningsloven og alt dens vesen slik at alminnelig gevinstbeskatning gjelder alle formål som omdanningsloven omhandler. Ved en slik løsning vil nok advokatmakten bli borte, men næringslivets reelle omstillingsmuligheter gjennom forskjellige virksomhetsdannelser blir betydelig forverret. Innenfor det eksisterende gevinstbeskatningssystemet er tross alt omdanningsloven en nødvendig sikkerhetsventil. Den andre muligheten er enkelt og greitt å la ting være som de er. Og til slutt: Den tredje muligheten, som Fremskrittspartiet har falt ned på, er å beholde omdanningsloven slik den er, men samtidig be Regjeringen fremme en sak for Stortinget med utredninger og vurderinger av effekten, herunder provenyvirkninger for statens skatte- og avgiftsinntekter, av opphevelse av gevinstbeskatningen ved overdragelse av aksjer og eiendeler. En slik sak skal også inneholde nødvendige endringer som må gjøres i skatte- og likningslovgivningen for å gjennomføre en slik skattefrihet.
Jeg vil selvfølgelig ikke gå nærmere inn i en diskusjon om provenyvirkninger siden vi ikke har nok kunnskap om det på dette tidspunktet, men håper at forslaget blir vedtatt slik at Stortinget kan diskutere denne saken i hele sin bredde.
Forslaget er herved fremmet.
Presidenten: Kenneth Svendsen har teke opp det forslaget han refererte til.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.
(Votering, sjå side 1993 f.)