Sak nr. 1

TALERE:

       Tom Thoresen (A) : Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til statsministeren.

       For vel en uke siden kom statsråd Lars Sponheim med noen svært oppsiktsvekkende uttalelser. Sponheim uttalte at Regjeringen har problemer med å få utført sin politikk fordi det er partipolitisk illojalitet i embetsverket. Sponheim uttalte bl.a til Kveldsnytt:

« Så det er nå sånn at selv om den formelle regjering rykker ut, så sitter det nå tydeligvis mange igjen og tar noen tunge styringsgrep på vegne av sitt tidligere parti og utøver rollen tydeligvis på en annen måte når deres eget parti er i opposisjon. »

       Jeg vil spørre statsministeren om han deler statsråd Sponheims oppfatning om at embetsverket er illojalt, og at Regjeringen av den grunn ikke får utført sin politikk.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Min oppfatning er at vi i Norge har et særdeles godt og lojalt embetsverk. Det er min egen erfaring etter å ha sittet i tre regjeringer. Statsråd Sponheim har heller ikke gitt en generell illojalitetsvurdering av vårt embetsverk. Jeg har selv faktisk sett gjennom videoopptak av de aktuelle TV-innslag, jeg har også lest det som forelå av manus til talen for partileder Sponheim på hans partis landsstyremøte, og det er ikke grunnlag for å gi en slik fremstilling av hans uttalelser at han generelt mener vi har et embetsverk som er partipolitisk illojalt. For ytterligere å understreke dette har Sponheim for flere dager siden sendt ut en pressemelding hvor han klart avviser at han har kalt embetsverket illojalt, og at han har kommet med uspesifiserte anklager mot embetsverket, slik representanten Thoresen har beskyldt ham for i pressen.

       Det er riktig at han nevnte ved navn tre sentrale personer i den norske samfunnsdebatten som har viktige stillinger, men to av dem er jo ikke embetsmenn. De har stått sentralt i en del svært kontroversielle saker hvor Sponheim har klart kritiske merknader til den rollen de har spilt, men det kan ikke utlegges som at Sponheim har uttalt seg generelt om at embetsverket opptrer illojalt. Han har tvert imot i den refererte pressemelding sagt det samme som jeg nå startet med å si, at vi har et godt og lojalt embetsverk, og det er denne regjerings oppfatning.

Tom Thoresen (A) : Jeg takker statsministeren for svaret, og jeg er selvfølgelig glad for at statsministeren uttrykker den tillit til embetsverket som han gjør nå. Jeg registrerer også at statsråd Sponheim må ha kommet på bedre tanker etter å ha tenkt seg om, idet han til Kveldsnytt lørdag 21. februar sa:

« .. så sitter det nå tydeligvis mange igjen og tar noen tunge styringsgrep på vegne av sitt ... parti... ».

       Jeg vil også spørre statsministeren: Når man som eksempler på embetsverkets illojalitet benytter tre navn, hvorav de fleste ikke gjelder embetsmenn, mener statsministeren det er i samsvar med Regjeringens offentlige åpenhet dersom tunge etatsledere ikke skal ha anledning til å delta i faglig debatt på sine etatsområder?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : For det første må jeg korrigere representanten Thoresen når han gir referatet fra Kveldsnytt, som sikkert er helt riktig, men hvor altså Sponheim sa at det sitter « mange » igjen og tar tunge tak. Han brukte ikke uttrykket « embetsmenn » i dette tilfellet, og derfor synes jeg representanten Thoresen foretar en utillatelig kobling av Sponheims uttalelse mot embetsverket. Det har Sponheim selv avvist, og det synes jeg skal respekteres og tas til etterretning. At de tre navngitte personer har framstått i en del kontroversielle saker og tatt tunge tak, derom er det jo ingen tvil, men det har ikke av Sponheim vært utlagt som en kritikk av embetsverket, og det ber jeg om blir tatt til etterretning og blir respektert.

       Jeg aksepterer at etatsledere deltar i den offentlige debatt. Dette har vi hatt drøftinger om i Stortinget tidligere, hvor både representanten Thoresen og jeg har vært involvert. Jeg tror også vi er enige om at dette skal skje under betydelig hensyntaken til det departement som vedkommende etat sorterer under, men statsministeren er ikke innstilt på å avskjerme etatsledere fra å delta i offentlig debatt.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Det er ikke statsministeren som forsøker å si at Sponheim ikke har sagt det han har sagt. Jeg ber representanten Grete Knudsen om å holde seg til det Sponheim har sagt, og ikke til hvordan han har blitt referert i noen overskrifter og ingresser. Jeg har lest igjennom alt Sponheim har sagt om dette, sammenholdt det med de fjernsynsinnslag som kom om dette. Jeg skjønner at Sponheim reagerte på det grunnlaget og måtte sende ut en pressemelding, for det var ikke dekning for de overskriftene som kom om at han gikk ut med en generell kritikk av embetsverket.

       Han har selv navngitt tre personer som har sentrale stillinger i forvaltningen, hvorav to ikke er embetsmenn. Han har hatt kritiske kommentarer til måten de har opptrådt på i kontroversielle saker. Det må være tillatt uten at det blir utlagt som en generell anklage mot det norske embetsverket.

       Jeg har ikke noen oversikt over andre personer som Sponheim eventuelt måtte mene har kontroversielle roller i denne sammenhengen, og har derfor ikke noe grunnlag for å svare på representanten Knudsens oppfølgingsspørsmål.

       Mer til minstepensjonistene var jo et sentralt mål for statsministeren. Men nå har flere presseorganer hatt en gjennomgang av hva dette i virkeligheten betyr. Det betyr at de som er på sykehjem, får beholde bare 150 kr. Et stort antall enker får sin enkepensjon nullet ut. Tidligere deltidsansatte får sine små tjenestepensjoner samordnet eller nullet ut, og mange som ligger på grensen for nullskatt på grunn av beskjeden formue eller små inntekter, kan få tusenlappen halvert.

       Ifølge Fædrelandsvennen betyr dette at det bare er vel 10 % igjen som får tillegget uavkortet. Og mitt spørsmål til statsministeren er om det var dette som var meningen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : For det første må jeg la falle den bemerkning at det er noe forunderlig at politikere og partier som i utgangspunktet var reservert til en slik økning av minstepensjonen, nå er de som er mest bekymret for at pensjonistene ikke får beholde hele nettoen av den. Det er å snu den politiske debatten litt på hodet, men det får nå så være.

       Det som er poenget, er at alle vil etter økningen av minstepensjonen på 12.000 kr i året komme klart bedre ut enn tidligere. Så er det en del ordninger hvor pensjonister skal betale ut fra sin yteevne, f.eks ved opphold på institusjon. Og det kunne jo være interessant å høre om det er Høyres oppfatning at disse reglene skal endres. De som bor i institusjon, skal jo betale 85 % av sin inntekt som egenandel, og blir økonomien bedre, er det rimelig - og det er også rett ifølge dagens regelverk - at noe mer av deres pensjon da går til dette. Men hvis Stortinget mener at disse reglene skal endres slik at egenandelen skal settes lavere, er det et interessant signal å få. Poenget er at flere pensjonister nå blir mer økonomisk uavhengig og derfor kan gjøre mer opp for seg, men alle vil sitte tilbake med en klar netto etter en slik reform.

Jan Petersen (H) : Jeg tror ikke statsministeren skal være forbauset over at jeg tar dette opp, for Fædrelandsvennen konkluderer slik:

       « Slik fasiten nå ser ut taler alt for at Høyres modell, hvor man ønsket å målrette økningen til de « rene » minstepensjonistene, hadde mest for seg. »

       Det er bakgrunnen også for denne saken. Poenget er at statsministeren - ikke minst statsministeren - gav det inntrykket at alle skulle sitte igjen med 12.000 kr mer i året.

       Og siden nå verdier står så sentralt i dagens politiske debatt, er det ikke en sentral verdi at man forteller folk hvordan tingene i virkeligheten henger sammen? Alle de forbehold som statsministeren nå snakker om, snakket han jo slett ikke om i valgkampen i fjor.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Den modellen som Høyre var inne på, at en skulle målrette mot de « rene » minstepensjonister, ville jo ikke uten videre løse alle disse problemene, f.eks betaling for institusjonsopphold. Når pensjonen til en såkalt « ren » minstepensjonist, altså en som bare har 69.000 kr i inntekt, øker til over 80.000 kr, så vil etter dagens regelverk også egenbetalingen øke for vedkommende - også etter Høyres modell. Så jeg har noe vanskelig for å forstå denne kritikken.

       Men ønsker Stortinget å endre regelverket slik at en ikke skal betale i samsvar med sin inntekt til ulike opphold og ytelser, må Stortinget i tilfelle si fra om det.

       Det har selvfølgelig ikke vært hensikten, verken, vil jeg tro, fra Regjeringen eller fra oss som ellers synes at økningen av minstepensjonen er et svært fornuftig tiltak. Derfor er min utfordring til statsministeren: Vil det være mulig å tenke seg at den tusenlappen som minstepensjonistene nå skal få, gjøres samordningsfri - det har vi også tradisjon for, det har vært gjort ved tidligere høve av pensjonsregulering - sånn at man sikrer at de som faktisk har fått en liten tilleggspensjon som nå spises opp, får muligheten til å få den tusenlappen uavkortet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : For det første må vi holde fast ved at alle etter dette kommer bedre ut. Det er hovedpoenget. En løfter altså golvet i ordningen.

       For dem som har tilleggspensjoner, er det heller ingen som kommer dårligere ut, men enkelte vil få noe mindre bruk for de tilleggspoeng de har tjent opp, mens særtillegget altså blir større. De får på en måte mer igjen fra en grunnforsikring, mindre via pensjonspoeng. Det er realiteten i den problematikken som representanten Djupedal her går inn på.

       Det at Pensjonskassen eventuelt slipper en del utbetalinger, synes jeg i denne sammenhengen ikke er det store poenget. Det offentlige har jo betydelige utgifter ved å heve minstepensjonen med 12.000 kr i året - 1.000 kr i måneden, så om en da øker utbetalingene fra Folketrygdfondet og at de blir noe redusert fra Pensjonskassen, synes jeg ikke det er noe problem. Mange har vel syntes at problemet er at utbetalingene økes for mye totalt sett. Derfor kan jeg heller ikke her og nå stå og si at vi skal gjøre dette samordningsfritt. Det vil i tilfelle påføre det offentlige ytterligere utgifter.

       Det er ikke revolusjonerende når statsministeren sier at ingen vil få mindre, etter at de er blitt lovt 1.000 kr mer i måneden. Det er ikke noe stort svar å komme med. De som er like over grensen, vil få mindre på grunn av reduksjonen av særfradraget. Men det som er spørsmålet mitt, er: Visste ikke statsministeren og regjeringspartiene om vederlagsforskriften, samordningsloven, lov om samordning med KLP og Statens Pensjonskasse da de lovde 1.000 kr, eller var det bare det at de unnlot å fortelle den hele og fulle sannhet? En av delene må det nødvendigvis være.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg vil klart ta avstand fra Gabrielsens uttrykk om at de fleste får lite eller ingenting igjen. Det er positivt feil. Det er mange som får mye igjen, og det er flere som får mer igjen enn ved Høyres opprinnelige modell.

       Nå var vi glad for at Høyre bidrog til at budsjettet gikk igjennom også med denne reformen, så jeg er noe forundret over at Høyre nå gjør et stormløp mot en ordning med en økt minstepensjon på 1.000 kr pr. måned, som de selv faktisk ved en subsidiær budsjettvotering var med og sikret flertallet for.

       Selvsagt kjente vi til det regelverk som finnes når det gjelder samordning, betaling på institusjoner, osv., og jeg synes det er naturlig at dersom en pensjonists økonomi klart forbedres, så forbedres også vedkommendes mulighet til å være med og betale for ordninger, som pensjonister gjør. Hvis Stortinget ønsker noe annet, må det regelverket i tilfelle forandres. Det har ikke vært ført noen bak lyset. Dette har vi vært klar over og gjort oppmerksom på.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Nei, det er jeg ikke enig i. Det er faktisk feil. Og nå må jeg be om at en heller ikke bidrar til å spre den misoppfatning at de kommer dårligere ut, for det gjør de vitterlig ikke.

       Det som jeg tror er det viktigste for pensjonister og for andre, er hva man har igjen som inntekt, og der blir det altså en økning. Om da noe av den økningen kommer mer i form av en grunnpensjon enn i form av opptjente tilleggspoeng, kan jeg forstå at en følelsesmessig kan reagere på, men økonomisk er faktisk realiteten at de kommer bedre ut, og da må en slutte med å spre den misoppfatning at de skulle komme dårligere ut. Det er vitterlig ikke tilfellet. Dette er en reform som gjør at minstepensjonister kommer bedre ut, og jeg tror at en såkalt målretting, som noen snakker om, hadde ført til at færre hadde kommet bedre ut enn etter Regjeringens opplegg.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Nå er det nesten grunn til å spørre om Høyre står ved det de har vært med på når det gjelder både minstepensjonen og kontantstøtten, men det får det være Høyres sak å rydde opp i.

       For det annet så gjør man det til et stort problem at noen flere formelt blir minstepensjonister. Jeg tror de er mer opptatt av at de får mer penger utbetalt. Nå må en slutte med en fremstilling som skaper inntrykk av at de heretter skal få det dårligere enn tidligere. De får det bedre. De som har en liten tilleggspensjon, får mer av økningen i form av en grunnpensjon, særtillegg og grunnbeløp, og mindre i form av tilleggspensjon, men de kommer altså bedre ut, og det tror jeg ærlig talt pensjonistene er mer opptatt av.

       Dette har alltid vært situasjonen når minstepensjonen har økt, og det er ikke første gang minstepensjonen øker. Det har Høyre, Kristelig Folkeparti og andre vært med på flere ganger, i form av både økt særtillegg og økt grunnbeløp, og da slår alltid disse mekanismene inn, mekanismer som går på samordning, betaling på institusjoner osv. Det er ikke noe nytt dette. Det er en gammel sak, så det er ikke snakk om noe med liten skrift. Dette har Stortinget og pensjonistene vært kjent med i mange år.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Som helseministeren har opplyst både i og utenfor Stortinget, er Regjeringen i gang med viktige tiltak for å prøve å bedre den uholdbare situasjonen som jeg er enig med representanten Alvheim i eksisterer ved flere sykehus. Dette dreier seg om flere forhold, som en må angripe samtidig. Det er dessverre til tider personellmangel, det er mange steder klar utstyrsmangel, og det er også pengemangel. På alle disse innsatsområder er Regjeringen innstilt på å iverksette tiltak. Dette er helseministeren i gang med. Vi vil, som det også var varslet i budsjettet, komme tilbake allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, spesielt til punktet om midler til mer utstyr. Der er det nå innhentet en oversikt til departementet fra landets sykehus som grunnlag for det framlegg vi vil komme med.

       Jeg vil også si at etter min oppfatning er det spesielt på to punkter det er kanskje aller mest prekært. Det er kreftomsorgen, og det er innenfor psykiatrien. Disse to områdene har derfor prioritet fra Regjeringens side, og vi vil også følge opp med den varslede handlingsplanen for psykiatrien for å forsøke å redusere dette problemet.

       Er dette en situasjon som statsministeren er fornøyd med? Eller vil statsministeren gå inn og se på dette og særlig på det som har med ventetidsgaranti å gjøre, og eventuelt gjøre den juridisk bindende?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg er ikke fornøyd med sykehussituasjonen verken i mitt eget hjemfylke, Møre og Romsdal, eller i mange av de øvrige fylkene i landet.

       Det er riktig at vi har fått nye ventelistegarantibrudd, med høyere tall enn tidligere. Det henger også sammen med at Stortinget har innført en ny ventelistegarantiordning på tre måneder, i tillegg til den tidligere på seks. Så det var vel egentlig ikke overraskende at tallet ut fra det ville øke. Jeg kan ikke si annet enn at Regjeringen vil jobbe systematisk videre for å forsøke å redusere køene og problemene i det hele tatt.

       Det hører også med i bildet - ikke som en unnskyldning, men dog som en faktisk informasjon - at det aldri har vært behandlet så mange pasienter ved norske sykehus som det som skjer i dag. Men så har heller aldri etterspørselen vært større. Derfor blir også køene lengre. At etterspørselen øker, er det mange grunner til. Det er f.eks framgang i medisinsk vitenskap, som gjør at vi i dag - heldigvis - kan behandle flere sykdomstilfeller enn tidligere. Det er også livsstilssykdommer, som vi kunne gjort noe med ved bedre forebyggende arbeid.

       Vi hadde i går i Stortinget en debatt omkring dette. Arbeiderpartiet fremmet et forslag om at de som jobber deltid, og som ønsker å jobbe mer, skulle få lov til å gjøre det. Bondeviks parti stemte imot dette forslaget, enda vi vet at det er en skrikende mangel på personell, som gjør at mange innenfor helsevesenet og eldreomsorgen kanskje ikke får den hjelp de burde hatt, så fort som de hadde trengt det.

       Mitt spørsmål blir da: Hvorfor er Regjeringa imot forslag som faktisk kunne ha bidratt til at vi hadde fått flere som sjøl ønsker det, inn i jobb i helsevesenet, og dermed fått behandlet sjuke folk fortere enn det som er tilfellet i dag?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg fulgte ikke den debatten og begrunnelsen for hvorfor det forslaget led den skjebne som det gjorde. Jeg antar at de som stemte mot det, har ment at dette ikke gav noen løsning på problemet.

       Jeg tror det har med andre forhold enn stortingsvedtak å gjøre. Det har f.eks med en fleksibel familiepolitikk å gjøre, som kan øke arbeidstakernes mulighet for å kombinere omsorgsarbeid for egne barn med yrkesaktivt liv, bl.a i helse- og omsorgssektoren. Det er noe av bakgrunnen for den familiepolitikken denne regjeringen står for.

       Eierne av det svenske kjernekraftverket Barsebäck, Sydkraft, forsøker gjennom rettslig protest overfor EU-kommisjonen å forhindre gjennomføring av den svenske regjeringas beslutning om nedleggelse av verket. Statkraft som et heleid norsk statsselskap er medeier i Sydkraft med 20 % og har to styremedlemmer i selskapet. Det innebærer at Statkraft nå er involvert i et arbeid for å hindre nedleggelse av svenske kjernekraftverk.

       Mitt spørsmål går til statsminister Bondevik: Jeg forutsetter at vi er enige om at norsk politikk er å bidra til nedbygging av svenske kjernekraftverk, og at det er i vår interesse at dette forseres, ikke treneres. Medfører det riktighet? I så fall forutsetter jeg at norske statsselskapers oppgave ikke er å underminere våre politiske målsettinger. Vil statsministeren sørge for at Statkraft blir instruert om å følge opp våre målsettinger om nedbygging av svensk kjernekraft og bruke sin innflytelse som medeier gjennom bl.a styredeltakelse for at dette følges opp?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Det er Regjeringens intensjon og ønske, selv om vi skal være forsiktig med å blande oss inn i andre lands energipolitikk, at kjernekraften i Sverige blir nedbygd. Etter hva jeg har fått opplyst, har Statkraft slett ikke motsatt seg nedbygging av svensk kjernekraft. Men som medeier i Sydkraft, hvor for øvrig svenske interesser er i majoritet, forhandles det om kompensasjon i tilfelle nedleggelse av Barsebäck. Det er noe annet enn at man motsetter seg det. Det er et forretningsmessig forhold.

       Når det gjelder spørsmålet om hvilke energikilder Sverige skal bygge på i framtida, er det selvsagt opp til svenske myndigheter å avgjøre det. Det har vi i Norge, enten det er myndighetsplan eller statsselskaper, å respektere. Men jeg har gitt uttrykk for hva som er vår holdning til kjernekraft, og det er at den bør avvikles. Vi ønsker ikke og har heller ikke medvirket til at vi skal motsette oss svensk nedbygging. Tvert imot, det er kompensasjonsspørsmålet som det nå forhandles om.

Inge Myrvoll (SV) : Gjennom Statkrafts deltakelse i Sydkraft har vi faktisk involvert oss i den svenske kjernekraftpolitikk. Det er da viktig at den norske eieren følger opp det som er den norske målsettinga. For meg er det nokså uklart om Regjeringa er villig til å bruke instruksjonsmyndighet overfor Statkraft i det spørsmålet.

       I opposisjon var Kristelig Folkeparti veldig innstilt på instruksjon, og mente det lå visse forutsetninger til grunn for deltakelse. Jeg regner med at når Kristelig Folkeparti kommer i posisjon, ligger de samme premissene til grunn.

       Ut fra det jeg har sett i media, dreier dette seg også om en protest overfor EU-kommisjonen på spørsmålet om nedleggelse. Det er litt mer omfattende enn det statsministeren nå sa at dette dreide seg om. Er det da oppslag i media som er feil?

Statsminister Kjell Magne Bondevik : I hvert fall har de ikke fått fram hele sannheten og vært nyansert. Etter hva jeg har fått opplyst, er det spørsmål om kompensasjon som nå drøftes, og hvor Statkraft som mindretallsinteressent i Sydkraft er med i selskapet som forhandler om dette. Det er svenske myndigheter som bestemmer spørsmålet om avvikling av kjernekraft. Det er det ikke norske myndigheter som bestemmer, selv om vi kan ha en oppfatning av det. Den har jeg gitt uttrykk for, og den er på linje med representanten Myrvolls.

       Ellers vil jeg også opplyse at Sydkraft faktisk i stor grad er involvert i utviklingen av alternative, miljøvennlige energikilder, slik at det er også positive elementer i Statkrafts engasjement i Sydkraft.

       Så må jeg opplyse at representanten Myrvoll nok kom til å gi en feil opplysning om Kristelig Folkepartis holdning til spørsmålet om instruksjon da det ble drøftet i forrige stortingsperiode. Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget, som bl.a. SV var med på, om instruksjon overfor Statkraft. Vårt medlem i komiteen uttalte at hun mente det kunne aksepteres at Statkraft investerte i Sydkraft.

       Spørsmålet dette dreier seg om, er kompensasjon i forhold til Sydkraft og Barsebäck-eierskapet. Det er altså ikke en rettssak som dreier seg om avviklingsspørsmålet, men om kompensasjon, og dermed blir hele spørsmålsstillingen til representanten Langeland gal.

       For det andre kommer representanten Langeland med selektive sitater fra det jeg har sagt. I denne debatten som berørte et Dok.nr.8-forslag som SV fremmet om instruksjon mot Statkraft, stemte Kristelig Folkeparti og jeg imot SVs forslag. Jeg vil også få lov til å sitere meg selv. Jeg sa også noe som Hallgeir Langeland utelot:

« I lys av utviklingen i Sverige den siste tiden og utviklingen av det felles svensk-norske energimarkedet, mener dette medlem at det derfor kan aksepteres at Statkraft foretar langsiktige investeringer som innebærer at selskapet er posisjonert når avviklingen av kjernekraften i Sverige blir iverksatt. »

       Det er helt i samsvar med vårt syn, nemlig at vi ønsker avvikling av kjernekraften i Sverige.

       Søndag er det 8. mars, Den internasjonale kvinnedagen. Jeg vil utfordre statsråden for menneskerettigheter på grunnleggende rettigheter for kvinner.

       Det er slik at hvert enkelt individ, menn, kvinner og barn, er enestående med ukrenkelige menneskerettigheter. Menneskerettighetene må være universelle. Mine spørsmål er som følger: Kan kvinners grunnleggende menneskerettigheter komme i konflikt med retten til religionsutøvelse, slik enkelte religiøse ledere og trossamfunn forfekter er deres menneskerettigheter? Kan vi forsvare at det stilles andre krav til kvinners utseende, atferd, funksjon og plass i samfunnet enn til menns uten at kvinners grunnleggende menneskerettigheter brytes? Utvikling av menneskerettigheter betyr bl.a at vi må verne det enkelte menneske mot undertrykking, nedverdigelse og overgrep.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Vi hadde også en grundig debatt om dette i forbindelse med menneskerettighetsredegjørelsen. Her står det om to typer i menneskerettigheter. Det ene er kvinners fundamentale rettigheter, som representanten Nybakk er inne på, og som jeg fullt ut deler. Det andre er religionsfriheten. Begge disse to rettighetene er viktige og fundamentale, og begge må respekteres. Så kan det komme til situasjoner hvor det er en konflikt mellom disse to, som representanten Nybakk er inne på. Da tror jeg ikke vi kan konkludere med at det er én linje som skal føres over alt. Jeg tror vi må foreta vurderinger fra sak til sak og i enkelttilfeller.

       For Norges vedkommende vil jeg understreke at selvfølgelig er det slik at alle trossamfunn i Norge må følge norsk lov og i så måte også forholde seg til kvinners fundamentale rettigheter. Når det gjelder spørsmålet om grove overgrep, f.eks omskjæringspraksis, har Stortinget sagt veldig klart at dette ønsker man å forhindre, og det støtter også denne regjering fullt opp om. I tilfeller av grove overgrep er det nok slik at vi også må se at religionsfriheten ikke alltid må følges ut i den ytterste konsekvens.

       Jeg har blitt informert om at det er Jernbaneverket og Statens vegvesen som er ansvarlig for å definere vilkårene for sikkerhetsbestemmelser i tunneler. Det fører meg over på Romeriksporten, som er nøyaktig 14.580 m lang. Den vil ha en trafikktetthet på 120.000 gjennomkjøringer pr. år, med en gjennomsnittshastighet på 160 km pr. time. Alt foregår hovedsakelig på dagtid, og tettheten og muligheten for at noe kan skje, er stor. Er ikke denne koblingen av Jernbaneverket og Statens vegvesen, med ansvar både for kontroll og definering av sikkerhetsrutiner, noe av det samme som vi kaller å sette bukken til å passe havresekken?

Statsråd Odd Einar Dørum : Det er slik at det organ som til syvende og sist kontrollerer om sikkerheten er tilfredsstillende, er Jernbanetilsynet, og det har en selvstendig rolle. Det ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av NSB Jernbaneverket for godt og vel et år siden, og Jernbanetilsynet vil selvfølgelig sjekke alle forhold som knytter seg til Romeriksporten.

       Så kommer det jo i tillegg at når det gjelder Romeriksporten, er den til særskilt oppfølging på grunn av de forhold som har oppstått der. Det betyr at vi i Samferdselsdepartementet gjennomgår alle sider ved det anlegget i forbindelse med tetningsarbeidet.

Ursula Evje (Frp) : Jeg takker for svaret.

       Likevel er det noe som ikke stemmer her. Skal en bygge et hus, er alle forhold i detalj regulert i bygningsloven og en lang rekke andre forskjellige forskrifter og bestemmelser. Hvis vi ser denne detaljreguleringen i forhold til sikkerheten i tunneler og kontrollen av dem, virker det noe underlig på oss helt vanlige mennesker. Vil samferdselsministeren se på dette misforholdet og eventuelt finne andre løsninger for sikkerheten i tunneler enn å legge ansvaret nettopp på Jernbaneverket, Jernbanetilsynet, og eventuelt Statens vegvesen?

       Forurenseren skal betale, er et prinsipp i Grønn skattekommisjon. Uttalelser fra Regjeringen kan tyde på at avgiften på diesel skal foreslås vesentlig økt. Like rammebetingelser i en region er ofte avgjørende for å få til en forutsigbar virkning på atferd. Kan statsråden avkrefte de påstandene som verserer om ensidige avgiftsøkninger i Norge, uavhengig av avgiftsnivået eksempelvis på diesel i nabolandet Sverige?

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg kan bekrefte at det er nedsatt et slikt utvalg, og når det utvalget kommer med sin vurdering, vil det selvfølgelig bli lagt fram som sak. Jeg er selv opptatt av hvordan avgiftsnivået i Norge kan tenkes å virke i forhold til konkurransen med andre land.

       Regjeringen Bondevik valgte i sitt forslag til statsbudsjett å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten med om lag 3 milliarder kr. Dette mente Regjeringen ville bidra til lavere utgifter og mindre press i norsk økonomi. Derfor brukte Regjeringen de lavere oljeinvesteringer til å begrunne at det var ansvarlig å gi skattelettelser, øke andre utgifter på statsbudsjettet og svekke det samlede statsbudsjettet. Vi kan si at regjeringen Bondevik valgte å slippe opp på bremsen i finanspolitikken og i stedet si at en ville bremse med lavere oljeinvesteringer. Kort tid etter at Stortinget hadde behandlet budsjettet, varslet både olje- og energiministeren og finansministeren at petroleumsinvesteringene ville gå opp, ikke ned, sammenlignet med anslagene i Jagland-regjeringens nasjonalbudsjett. Nå bremses det ikke lenger i oljepolitikken, nå gis det gass også der. Ifølge olje- og energiministeren bygger de nye anslagene på Oljedirektoratets vurderinger av den årlige innrapporteringen fra oljeselskapene. Ifølge Dagens Næringsliv skjedde hovedtyngden (presidenten klubber) av denne rapporteringen i god tid før Stortinget avsluttet sin behandling av energibudsjettet 15. desember (presidenten klubber igjen). Føler statsministeren seg trygg på at Stortinget var tilstrekkelig informert da Stortinget (presidenten klubber igjen) behandlet dette budsjettet?

Jens Stoltenberg (A) : Jeg takker for svaret.

       Det er riktig at man nedjusterte noen prosjekter. Men det man presenterte for Stortinget, var en nedjustering av de totalte petroleumsinvesteringene, og man brukte det som argument for å svekke finanspolitikken. Når det nå viser seg at det er noen prosjekter der investeringene er lavere, mens det er langt flere der investeringene er høyere, er det altså slik at de totale investeringene går opp. Da kan ikke Regjeringen velge bare å informere om dem som går ned, når andre går mer opp enn dem som går ned, går ned.

       Problemet er jo at hvis det er riktig det som står i avisene, så satt departementet på denne informasjonen i oktober og november og valgte å fastholde at investeringene skulle ned, mens man kort tid etterpå offentliggjorde at de skulle opp med opptil 13 milliarder kr. Da er spørsmålet om statsministeren føler seg trygg på at Stortinget har vært tilstrekkelig informert, på tross av at det ifølge avisene ble sendt brev fra selskapene i oktober og november med motsatt informasjon.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Etter hva jeg har fått opplyst, satt ikke departementet med den samlede informasjon som en trenger for å kunne gi opplysninger om hvordan det går med investeringene i forhold til budsjettet før i januar. Så har en brukt ukene etter det til å gå gjennom og bearbeide dette for å kunne gi Stortinget en skikkelig informasjon. Etter det jeg vet, har det tidligere vært vanlig å gi denne informasjonen i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Nå kommer den altså i Stortinget i dag, og den går ikke bare på de felt hvor vi har funnet grunnlag for å sette anslagene ned, men også på de felt hvor det viser seg at det sprekker.

       Da vi nedjusterte denne posten i statsbudsjettet, la vi ikke skjul på at det var felt under vurdering som gjorde at vi kunne sette den ned, fordi felt som var godkjent og i gang, visste Regjeringen inderlig godt at en ikke på samme måten hadde mulighet til å sette ned investeringsanslagene for. Så det gjorde vi klart. Styringsredskapet er felt under vurdering, og det er det styringsredskapet vi nå bruker, og som olje- og energiministeren skal redegjøre for om noen minutter. Men som sagt: De feltene hvor investeringene har sprukket, er i stor grad felt som var godkjent under den regjeringen som Jens Stoltenberg var medlem av.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg skjønner at representanten Foss ønsker å gi spørsmålet en ekstra tyngde ved å definere det som et verdispørsmål, og på den måten vil delta i en interessant verdidebatt. Det er greit nok det.

       Salget av aksjer fra de aktuelle bankene er ennå ikke gjennomført, men vi har for så vidt oversikt over hva staten har brukt i forbindelse med bankkrisen, og hva som kan forventes av inntekter. Som kjent har Stortinget vedtatt å sette ned en granskingskommisjon, Smith-kommisjonen, for å gjennomgå alle forhold vedrørende dette. Jeg kan ikke her og nå si at Regjeringen vil legge opp til en form for kompensasjon eller erstatning til de aksjonærene som fikk nedskrevet sine aksjer til null. Det er i tilfelle et spørsmål som også Stortinget må involveres i, fordi det dreier seg om betydelige offentlige midler. Dette spørsmålet synes jeg bør vurderes og drøftes både av regjering og storting, ikke minst også i forbindelse med den nedsatte granskingskommisjonen.

Per-Kristian Foss (H) : Jeg kan uttrykke min enighet med statsministeren i at spørsmål av prinsipiell betydning har større tyngde også for meg enn spørsmål av teknisk betydning. Dette er spørsmål av prinsipiell betydning.

       Jeg reiste ikke spørsmål om erstatning, men jeg reiste spørsmål om man på politisk grunnlag vil vurdere en behandling av tidligere aksjonærer som iallfall et skritt på veien i den retning. Det ligger innenfor Regjeringens fullmakt - så langt jeg kan bedømme - å foreta et salg som f.eks gjør det mulig for tidligere aksjonærer å få kjøpt først i rekken og til en rabatt som ligger innenfor grensen av det skatteloven tillater uten ekstra skatteplikt. Adgangen er der. Hvis statsråden ønsker å konsultere Stortinget i dette spørsmålet, tror jeg på bakgrunn av tidligere behandlinger at jeg nesten kan garantere at statsministeren og Regjeringen ikke vil få problemer med Stortinget. Det er altså et spørsmål om hva Regjeringen vil gjøre på et prinsipielt grunnlag, og det er det jeg ber om svar på.

Statsminister Kjell Magne Bondevik : Jeg skjønner at dette spørsmålet, som for så vidt også har vært oppe i ulike varianter tidligere, igjen reises, og det er klart at vi skal vurdere det. Selv om en sak formelt sett kan ligge innenfor en regjerings fullmakt, har representanten Foss nå definert dette som både et verdispørsmål - skjønte jeg til å begynne med - og senere som et viktig prinsipielt spørsmål, og hvis det har slike dimensjoner, er det vel rimelig at Stortinget i tilfelle trekkes inn. For er det noe Stortinget bør befatte seg med, er det viktige prinsipielle spørsmål.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme.