Sak nr. 2
Redegjørelse av olje- og energiministeren om Regjeringens plan for gjennomføringen av investeringer i petroleumsvirksomheten i 1998

TALERE:

       Statsråd Marit Arnstad : På grunn av den høye investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten har jeg bedt om å få redegjøre for Regjeringens vurderinger av aktivitetsnivået i næringen og de tiltak Regjeringen vil gå inn for for å redusere ulempene ved den sterke økningen i investeringene som forventes i inneværende år.

       Olje- og energidepartementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viser en betydelig investeringsøkning i forhold til tidligere anslag. Investeringsanslaget for inneværende år viser en økning på 13,7 milliarder kr til 66,9 milliarder 1997-kroner dersom alle besluttede og forventede prosjekt legges til grunn uten tiltak.

       De nye investeringsanslagene framkommer som resultat av den rutinemessige rapportering og analyse av petroleumsvirksomheten som Olje- og energidepartementet utarbeider på bakgrunn av Oljedirektoratets vurdering av operatørselskapenes innrapporterte data. Den prosessen tar i samsvar med vanlig praksis utgangspunkt i oljeselskapenes budsjettarbeid på høsten, som er gjenstand for bearbeiding og kvalitetskontroll både i Oljedirektoratet og i departementet. Resultatet av denne prosessen foreligger normalt i januar måned, og eventuelle endringer blir vanligvis innarbeidet i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har valgt å fravike denne praksisen i år på grunn av den store økningen i investeringsanslagene og det påfølgende behovet for tiltak som kan begrense ulempene. Regjeringen har av den grunn valgt å orientere Stortinget om investeringsøkningen på et tidligere tidspunkt enn det som har vært vanlig.

       Forklaringen på investeringsøkningen er bl.a lønnsomme tilleggsinvesteringer i enkelte utbyggingsprosjekter, tidsforskyvning ved at investeringer kommer tidligere enn antatt og ikke minst kostnadsoverskridelser.

       Det er i dag sterke presstendenser i norsk økonomi etter en periode med meget kraftig og langvarig oppgang. Veksten i BNP er høy, det er knapphet på arbeidskraft innenfor flere yrkeskategorier, økningen i privat forbruk er sterk, og utlånsveksten er også høy. Faren for overoppheting av norsk økonomi er stor. Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til å kjøle ned økonomien.

       På den bakgrunn ser også sentrumsregjeringen alvorlig på den økningen i petroleumsinvesteringene som det nå kan ligge an til.

       I en situasjon der økonomien kunne ha trengt avkjøling, vil økningen i petroleumsinvesteringene representere en kraftig vekstimpuls for fastlandsøkonomien.

       Presstendensene er også tydelig internt i næringen, med bl.a mangel på arbeidskraft innenfor visse yrkeskategorier, rekordhøye riggrater, full kapasitetsutnytting i deler av leverandørindustrien og kostnadsøkninger i prosjektene.

       I denne situasjonen kan det være i alle parters interesse med en viss utjevning av investeringsnivået.

       For det første vil leverandørbedrifter med høy kapasitetsutnyttelse ikke ha mulighet til å delta i nye utbyggingsprosjekter, og en forskyvning av investeringsaktivitet kan gi dem mulighet til å delta i leveransene til disse prosjektene på et senere tidspunkt når aktiviteten i næringen er lavere.

       Videre vil en forskyvning av aktivitet redusere risikoen for kostnadsøkninger som følge av prispress og prosjektforsinkelser. Skattesystemet vil bidra til at en stor del av risikoen ved dette i dag faller på statens hånd.

       Dagens nivå på petroleumsinvesteringene er i stor grad et resultat av beslutninger truffet over et meget langt tidsrom. Mer enn 90 % av økningen i investeringene er knyttet til prosjekter som er vedtatt under tidligere regjeringer.

       For de felt som ikke er vedtatt utbygd, og som dannet basis for Regjeringens endring av investeringsanslaget i tilleggsproposisjonen, er investeringsanslaget i stor grad bekreftet også i de nye anslagene. Investeringsanslaget for disse feltene i sin helhet bidrar derfor i liten grad til oppjusteringen av det samlede investeringsanslaget. Regjeringen er likevel nødt til å ta ansvar i dagens situasjon. Regjeringen har derfor vurdert aktive tiltak for å utjevne investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten, slik at ulempene blir begrenset. På den måten blir det også lagt et grunnlag for en mer langsiktig aktivitet.

       Investeringene i petroleumsvirksomheten er knyttet til prosjekter i ulike faser. For prosjekter i produksjon eller under utbygging er kontrakter inngått, bygging har startet, og forskyvning av investeringsaktivitet vil normalt kunne gi store tap for staten og selskapene. I tillegg er stabile rammevilkår spesielt viktig for disse prosjektene, som etter godkjennelse har tatt på seg risikoen ved langsiktige investeringer.

       Investeringer i nye rørledninger er nødvendig for å sikre avsetning av petroleum fra felt i drift eller under utbygging og er også nødvendig for å oppfylle gassalgsforpliktelser. Regjeringens holdning er derfor at investeringer i disse prosjektene ikke bør forskyves. Landinvesteringer vil være nødvendig for utbygging av mottaksanlegg for ulike prosjekter i drift eller under utbygging, og i tillegg er prosjektene integrerte deler av andre prosjekter. Investeringer i disse prosjektene bør derfor heller ikke forskyves.

       En forskyvning av investeringene i felt under vurdering, dvs. felt hvor myndighetene ikke har gitt tillatelse til utbygging, vil ha ulike konsekvenser for de enkelte felt. For flere av feltene er avveiingen i forbindelse med å forskyve investeringene sammensatt og på ingen måte enkel.

       Myndighetenes dialog med industrien har i denne situasjonen vist at det er en klar forståelse for at aktivitetsnivået er høyt, og at tiltak bør iverksettes for å redusere ulempene.

       Ut fra en samlet vurdering der hensynet til presset i økonomien er veid opp mot hensynet til enkeltprosjekter, er Regjeringen derfor kommet til at en vil forskyve investeringene for alle felt som er under vurdering, med ett år fra 1998 til 1999. Presstendensene internt i næringen understreker også behovet for den type tiltak.

       I analysegrunnlaget er det tolv felt under vurdering med investeringer i 1998. Fire av prosjektene, dvs. Huldra, Gullfaks Satellitter fase 2, Snorre B og Valhall, utgjør en betydelig del av investeringene i denne kategorien. Departementet har mottatt plan for utbygging og drift for fire av de tolv prosjektene. Det gjelder Gullfaks Satellittene, Huldra, Snorre B og Ula Trias. Fire av feltene har så store investeringer at de vil kreve behandling i Stortinget, mens de øvrige kan sluttbehandles av Kongen i statsråd etter den gjeldende ordningen for forenklet myndighetsbehandling.

       Virkningene av en forskyvning vil samlet være en reduksjon av oljeinvesteringene på 5,2 milliarder kr for inneværende år og om lag 11,5 milliarder kr for neste år. Årsaken til at investeringsreduksjonen er større i 1999, er at første års investeringer er mindre enn andre års investeringer. De påfølgende årene vil forskyvningen føre til at fallet i investeringene dempes, og forskyvningen vil derfor totalt sett kunne bidra til en utjevning av investeringsaktiviteten de nærmeste årene.

       I denne situasjonen ønsker Regjeringen å unngå en køordning for utbyggingsprosjekter. Vi vil derfor behandle alle prosjekter på normal måte, men med en gjennomføringsplan som er tilpasset på en slik måte at investeringsoppstart for alle felt skyves med ett år fra 1998 til 1999. Forskyvningen på ett år vil beregnes ut fra den innfasing av investeringene som er forutsatt i departementets analysegrunnlag. En slik ordning vil sikre stabilitet og forutsigbarhet både for oljeselskap og for leverandørindustri ved at utbyggingsplanene blir behandlet og godkjent på normal måte.

       I ventetiden etter godkjenning vil selskapene kunne inngå kontrakter, og de vil også kunne videreføre prosjektplanlegging med sikte på optimalisering av prosjektene, men de kan ikke starte betydelig investeringsaktivitet. På denne måten kan ventetiden også benyttes konstruktivt, og selskapene har en mulighet til å styrke lønnsomheten i prosjektene. Forskyvningen av investeringene forutsettes fulgt opp med kontrolltiltak, der bl.a. Oljedirektoratet vil få en viktig rolle.

       I de vurderingene som myndighetene har gått gjennom de seneste ukene, har en hatt et godt samarbeid med selskapene innenfor næringen, med fagmiljø og interesseorganisasjoner. Regjeringen har lagt vekt på å utforme ordningen på en slik måte at den gir minst mulig ulempe for oljeselskap og leverandørindustri.

       Departementet er nå i ferd med å utarbeide en stortingsproposisjon om Snorre B. Proposisjonen vil også inneholde en nærmere orientering om bakgrunn og utforming av forskyvningen av prosjekter samt en oversikt over hvilke andre felt det er aktuelt å forskyve. Proposisjonen vil bli framlagt før påske og vil gi Stortinget anledning til å drøfte denne saken på et bredere grunnlag.

       Vurderingen av det økonomiske opplegget, inklusive situasjonen for petroleumsvirksomheten, vil dessuten på normal måte bli omtalt og behandlet i revidert nasjonalbudsjett.

       I den prosessen som myndighetene har gjennomført forut for denne beslutningen, har vi hatt en god dialog med næringen. Det er en dialog som myndighetene tar sikte på å videreføre, også under gjennomføringen av en slik ordning. En god dialog vil også være viktig når en samtidig står overfor en situasjon med lavere oljepriser enn det som ble anslått i nasjonalbudsjettet.

       Hovedårsaken til de økte investeringsanslagene er at man nå regner med at det blir gjennomført flere prosjekter i 1998 enn det man opprinnelig la til grunn. Dette er ikke overskridelser i betydningen at enkelte prosjekter blir dyrere enn man opprinnelig trodde, men det er simpelthen økt aktivitet. Slik økt aktivitet er i utgangspunktet en god nyhet, fordi det sier noe om at norsk petroleumsindustri er i stand til å utvikle mange nye, lønnsomme investeringer.

       Imidlertid er økte petroleumsinvesteringer også et problem, fordi den samlede etterspørselen i norsk økonomi nå er så høy at det er fare for at vi får en for sterk vekst i priser og kostnader. Derfor har Regjeringen foreslått tiltak som kan forskyve enkelte investeringsprosjekter i tid.

       Arbeiderpartiet vil ta stilling til de foreslåtte tiltakene i forbindelse med behandlingen av den varslede proposisjonen om utbygging av Snorre B. Vårt standpunkt til de foreslåtte tiltakene vil bygge på følgende vurderinger: Regjeringen Bondevik er ansvarlig for å ha brakt norsk økonomi inn i en vanskelig situasjon fordi deres budsjettopplegg bygde på en forutsetning om lavere investeringer i petroleumsvirksomheten enn anslagene til Jagland-regjeringen. Kort tid etter at budsjettet ble vedtatt, må Regjeringen innrømme at denne forutsetningen ikke lenger holder. Dermed har Regjeringen bygd sin økonomiske politikk på en sviktende forutsetning.

       Olje- og gassvirksomheten er av stor betydning for Norge, og det er viktig at denne virksomheten har forutsigbare og stabile rammevilkår. På denne måten fremmer vi en god forvaltning av petroleumsressursene til fordel for hele det norske folk. Utvinningstempoet styres best gjennom tildeling av lete- og utvinningskostnader, ikke gjennom direkte regulering av produksjon eller investeringsnivå. Vilkårlige kutt i investeringene eller køordningen vil skape uforutsigbarhet og dårlige rammevilkår for en næring som er svært viktig for landet. Dette er spesielt alvorlig i en tid hvor vi på nytt blir minnet om at oljeprisen er usikker og lett kan bli vesentlig lavere enn det vi tidligere regnet med.

       Arbeiderpartiet er og har vært tilhenger av en dialog mellom myndighetene og oljeselskapene med sikte på å jevne ut investeringsaktiviteten på norsk sokkel. Dette vil bidra til å dempe presset i norsk økonomi. Dette er ikke minst petroleumsnæringen selv tjent med, fordi den vil rammes hardt dersom vi mister kontrollen med kostnadene. Som en del av en dialog med industrien kan Arbeiderpartiet støtte tiltak som innebærer en senere innfasing av investeringsprosjekter.

       Arbeiderpartiet er fornøyd med at Regjeringen foreslår utbygging av Snorre B. Vi mener planene for utbygging og drift av prosjektet bør vedtas av Stortinget før sommeren. Det nøyaktige tidspunktet for produksjonsstart og innfasing av investeringene vil vi ta standpunkt til gjennom stortingsbehandlingen, og vi vil vurdere det i lys av arbeidet med å jevne ut investeringsaktiviteten på norsk sokkel.

       Regjeringen Bondevik valgte i sitt forslag til statsbudsjett å nedjustere investeringene i petroleumsvirksomheten med 3 milliarder kr. Dette innebar ifølge Regjeringen reduserte utgifter på statsbudsjettet og gav rom for økte utgifter på andre poster og dessuten rom for skattelette og en samlet svekkelse av statsbudsjettet. De reduserte petroleumsinvesteringene var en vesentlig forutsetning for den finanspolitikken som ble lagt opp, og man sa rett ut i nasjonalbudsjettet at det svekkede budsjettet ble oppveid av forutsetningen om lavere petroleumsinvesteringer.

       Kort tid etter at budsjettet ble vedtatt, offentliggjorde olje- og energiministeren at investeringsanslagene ville bli kraftig justert opp. De ville ikke lenger bli lavere enn det regjeringen Jagland la opp til, men de ville bli vesentlig høyere, selv med de nedjusteringene vi i dag er blitt varslet om. Olje- og energiministeren har sagt at de nye anslagene bygger på rapportene fra oljeselskapene. Vanligvis oversendes disse i løpet av oktober og november. Det er forståelig at departementet trenger noe tid på å bearbeide tallene, men det er ikke like lett å forstå at man på grunnlag av rapportene fra selskapene ikke forstod at investeringene skulle opp og ikke ned, slik Regjeringen la til grunn for sin budsjettbehandling.

       Det er riktig at man vanligvis offentliggjør de reviderte tallene for petroleumsinvesteringene i revidert nasjonalbudsjett. Men det var Regjeringen selv som valgte en uvanlig framgangsmåte da man gikk inn og nedjusterte anslagene i to omganger i november. Da burde man selvfølgelig også ha varslet Stortinget om at man ikke lenger hadde grunnlag for å tro på at investeringene skulle ned, dersom det var tilfellet i november og desember, før Stortinget sluttbehandlet budsjettet den 15. desember.

John I Alvheim (Frp) : At Regjeringen skal ha mulighet til å kutte ca 5,2 milliarder kr i 1998 og ca 11,5 milliarder kr i 1999 i investeringsnivået innenfor oljesektoren, vil i praksis si det samme som at Regjeringen må utsette ca tolv konkrete utbyggingsprosjekt, deriblant det omstridte Snorre B-prosjektet, som for øvrig har kommet meget langt i planleggingen, og der Aker Maritime og Kværner allerede har investert 100-200 mill. kr i prosjektering av plattformen. Dette vil igjen føre til at et stort antall arbeidere vil stå i fare for å bli permittert eller sagt opp. Det er også fare for at oljeforekomsten i størrelsesorden 1-2 milliarder kr kan gå tapt dersom ikke Snorre-utbyggingen går som planlagt. Det er blitt uttrykt fra Regjeringens side at tiden nå er kommet for å gå aktivt inn for å foreta nødvendige håndgrep for å redusere dagens aktivitetsnivå for å unngå en overopphetet norsk økonomi.

       Fremskrittspartiet ønsker selvsagt heller ikke en situasjon der norsk økonomi skal bli overopphetet. Men da er det etter Fremskrittspartiets syn viktigere å redusere den offentlige pengebruken innenlands. Fremskrittspartiet tar avstand fra en virkemiddelbruk som rammer de delene av næringslivet som virkelig går bedriftsøkonomisk godt. Vi tar videre avstand fra at denne delen av næringslivet skal fungere som en salderingspost i forhold til statsbudsjettet.

       Ett av mange problemer som vil oppstå på grunn av en utsettelse av deler av den planlagte utbygging, er svekkelse av forutsigbarhet ved allerede inngåtte gassavtaler. I tillegg vet vi at det både trengs og brukes mer gass til injeksjon i oljereservoarene for å holde trykket oppe og dermed øke produksjonen. Et annet moment er dagens høye kostnadsnivå kontra de lave oljeprisene, som naturlig nok vil føre til at oljeselskapene kutter på aktiviteter som leteboring og foretrekker å bore på blokker der man er sikker på gevinst.

       Fremskrittspartiet mener at hvis man skal gå til det skritt å foreta forskyvninger på investeringssiden, må det skje i samarbeid med oljenæringen. Her må det naturlig nok også følge med en mer detaljert konsekvensanalyse, som konkret viser hva som vil være følgene av en så stor og omfattende bremsing av investeringstakten.

       Fremskrittspartiet tror videre at signaler ved å foreta utsettelser der oljenæringen ikke er delaktig i beslutningen, vil føre til at tilliten blir svekket, både utenlands og innenlands, noe som igjen vil føre til negative konsekvenser for fremtiden. Og er det noe oljenæringen trenger - etter Fremskrittspartiets syn - er det nettopp langsiktige og stabile rammevilkår.

Lars Rise (KrF) : Jeg har lyst til å takke statsråden for redegjørelsen. Det er positivt at Regjeringen griper inn med nødvendige tiltak i den økonomiske situasjon vi har nå for tiden, og at statsråden kommer til Stortinget med dem.

       Det er viktig at vi kan ta ansvaret for å bevare stabiliteten i norsk økonomi. Og jeg synes det er positivt at også Arbeiderpartiet nå signaliserer støtte til dette. Men jeg må få påpeke at det er feil når representanten Stoltenberg sier at regjeringen Bondevik har brakt norsk økonomi inn i en vanskelig situasjon. Nedjusteringen av ulike prosjekter på omkring 3 milliarder kr har jo slått til. Senest i går kveld ble dette opplyst av finansministeren. Det at andre prosjekter har økt, og at olje- og energiministeren informerte om dette i januar, er noe helt annet og må ikke blandes sammen med de 3 milliarder kr som ble lagt inn i Bondevik-regjeringens budsjettforslag. Det er selvsagt ikke enkelt når en del av prosjektene har kommet langt, men vi mener at den avveining Regjeringen har gjort mellom hensynet til presstendensene i økonomien og hensynet til å bevare arbeidsplasser, fortjener støtte.

       Det er stor mangel på fagfolk på enkelte arbeidsplasser. Denne mangelen gjør at det kan la seg gjøre å omplassere fagfolk som var planlagt brukt på prosjekter som nå utsettes, slik at det vil være enklere å skaffe kompetent arbeidskraft til prosjekter hvor det nå mangler fagfolk. Noen av de presstendensene vi ser, skyldes nettopp at det mangler fagfolk. Det har skrudd prisen kraftig opp på de få som var tilgjengelige. Jeg tror også at dette er en del av forklaringen på den sprekken på 13,6 milliarder kr vi har sett, og som ble kjent i januar.

       Det er positivt at Regjeringens pakke har vært drøftet med selskapene, og at den har fått tilslutning, fordi selskapene også ser behov for en viss oppbremsing. Jeg synes det er viktig å peke på at med dagens oljepriser har antagelig lønnsomheten i mange av de planlagte prosjektene endret seg i negativ retning. Nå kan man jo ikke vite hvordan oljeprisene ser ut om 10-15 år, men ut fra dagens priser vil nye kalkyler sannsynligvis vise at det blir problematisk å få noen av disse prosjektene til å bli regningssvarende.

       Samlet sett vil Kristelig Folkeparti gi støtte til Regjeringens opplegg. Opplegget er balansert og godt, og vi legger stor vekt på at det er drøftet med selskapene. Siden selskapene bare må vente med de tunge investeringene i noen måneder, er det lettere å akseptere. Vi synes også det er viktig å påpeke at dette gir minst mulig ulemper for leverandørindustrien.

Jan Tore Sanner (H) : I brev til stortingspresidenten bad Høyres leder Jan Petersen i går om at statsråd Arnstads redegjørelse skulle holdes for Stortinget i plenum, ikke i energikomiteen, slik statsråden hadde ønsket.

       Det er to grunner til at Høyre bad om at redegjørelsen skulle holdes for Stortinget i plenum. For det første er det i henhold til Stortingets reglement ikke anledning for statsråden til å gi orienteringer av denne type i komite. Informasjonen skal gis til Stortinget. For det andre: Denne saken har dimensjoner som gjør det helt nødvendig at Stortinget informeres.

       Det er to spørsmål som er sentrale. Det ene er at temperaturen i norsk økonomi generelt, og i petroleumssektoren spesielt, tilsier at det er nødvendig å gå gjennom aktuelle prosjekter for å se om noen kan skyves i tid. En slik vurdering foretar selskapene kontinuerlig, bl.a ut fra en lønnsomhetsvurdering. Når presset i økonomien øker, slik det gjør nå, stiger kostnadene, og lønnsomheten reduseres. Men la det være klart: Høyre ser det som positivt at statsråden har tatt initiativ til en dialog mellom departementet og selskapene. Det er positivt dersom det oppnås enighet mellom myndighetene og selskapene. Jeg merket meg at statsråden la vekt på at det var et godt samarbeid.

       Men det er prosjekter som ikke uten videre bør utsettes. Jeg merket meg at statsråden selv i sin orientering også la vekt på at en utsettelse eller forskyvning ville få ulike konsekvenser for de ulike prosjektene. Og la meg være konkret: Høyre mener at Regjeringen må ha meget gode argumenter dersom Snorre 2 skal utsettes. Slike argumenter ble ikke presentert i dag. Snorre 2-prosjektet har kommet langt. Det er et godt eksempel på det NORSOK-samarbeidet som Stortinget også har ønsket, og en utsettelse vil kunne få store konsekvenser, bl.a ved at det kan føre til varig ressurstap. Høyre vil gå grundig inn i denne saken og ta endelig stilling når saken kommer til behandling i Stortinget.

       Det andre spørsmålet denne saken reiser, er: Når fikk statsråden signaler om at investeringsanslaget i petroleumssektoren måtte justeres i forhold til Bondevik-regjeringens anslag? Investeringsanslagene er usikre. Bondevik-regjeringen var imidlertid svært så skråsikre i november/desember på at investeringsanslaget kunne nedjusteres i forhold til Jagland-regjeringens. Den nedjusteringen tok Stortinget til etterretning, og den lå til grunn for budsjettforliket mellom Regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet. Høyre er opptatt av at selskapene skal ha forutsigbare rammebetingelser, og vi har konsekvent avvist sentrumspartienes ønske om en ny kurs i oljepolitikken. Men vi fant ingen grunn til å gå imot en nedjustering som skyldes anslagsendringer.

       Statsminister Bondevik fikk i dag en del konkrete spørsmål fra stortingsrepresentant Jens Stoltenberg - spørsmål som da ble henvist til statsrådens redegjørelse. Jeg kan ikke se at de spørsmålene ble besvart i redegjørelsen. Statsråden viste bl.a til at tallmaterialet for investeringene først var endelig klart i januar.

       Spørsmålet blir da om statsråden gjennom de talloppgavene departementet ifølge Dagens Næringsliv fikk i november, forstod at investeringsnivået ville bli høyere, og om statsråden mener at denne informasjonen burde ha tilflytt Stortinget før budsjettet ble endelig behandlet 15. desember. Jeg mener at dette er sentrale spørsmål, som jeg forutsetter at statsråden svarer på.

       Ifølge Dagens Næringsliv i dag har departementet avvist innsyn i den korrespondansen som gav grunnlaget for nedjusteringen av anslaget. Vil statsråden i tråd med den åpenhetslinjen Regjeringen går inn for, sørge for at den korrespondansen frigis, slik at Stortinget kan få nødvendig innsyn og få svar på om departementet hadde den informasjonen som gav grunnlaget for at investeringsanslagene nå er oppjustert? Dette er også sentrale spørsmål, som jeg forutsetter at statsråden svarer på.

Johan J Jakobsen (Sp) : Det er på mange måter en interessant, men også løfterik debatt som har pågått i forkant av olje- og energiministerens redegjørelse. For første gang synes det å være akseptert at selve aktiviteten på sokkelen er blitt en pressfaktor i norsk økonomi.

       Erkjennelsen av at ikke bare bruken av oljeinntektene, men også selve aktivitetsnivået, tempoet, på kontinentalsokkelen bidrar til oppheting av økonomien, er, i hvert fall for enkelte partiers vedkommende, av relativt ny dato, for å si det forsiktig. Alle forslag fra sentrumspartiene om å dempe investeringsnivået har systematisk vært avvist av flertallet i Stortinget. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn halvannet år for å finne ganske bryske avvisninger av at tempoet, oljeaktiviteten og dermed selve investeringsnivået er noen pressfaktor i økonomien. Gjennomgangstonen fra Arbeiderpartiet og Høyre så sent som ved Stortingets behandling av 1997-budsjettet var at det er først når vi bruker oljeinntektene i norsk økonomi, at vi skaper overopphetingen. Men la nå det ligge. Når vi først har fått en beklagelig overskridelse når det gjelder investeringene på sokkelen, har det i det minste bidratt til å sette søkelyset på hvordan et høyt oppdrevet oljetempo gir pressvirkninger i økonomien Og det er bra.

       Jens Stoltenberg gjorde et stort nummer av at Regjeringen i fjor høst nedjusterte investeringsanslagene for en del felt som er til vurdering, mens det totale investeringsnivået nå viser seg å bli vesentlig høyere enn antatt. Det Stoltenberg og Arbeiderpartiet underslår, er imidlertid at de nedjusteringer Regjeringen foreslo i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst, nå viser seg å være reelle. Det var med andre ord en korrekt nedjustering av de aktuelle felt som var til vurdering. De korrigerte investeringsanslag er « i stor grad bekreftet », for å sitere energiministeren. Det er med andre ord andre felt enn de felt som ble nedjustert i fjor høst, som ved årsskiftet 1997-98 viser seg å være undervurdert med hensyn til investeringsnivået i Jagland-regjeringens budsjettframlegg. Regjeringen hadde intet grunnlag for å kjenne omfanget av de overskridelser som danner grunnlag for denne debatten. Det er prisverdig at Regjeringen nå griper fatt i de problemer som det høye investeringsnivået på sokkelen skaper for norsk økonomi.

       Når det gjelder det konkrete forslag til reduserte investeringer på 5 milliarder kr for 1998 og 11,5 milliarder kr for neste år, ser jeg ingen grunn til å gå nærmere inn på dette nå. Statsråden varslet en egen stortingsproposisjon om Snorre B. Denne proposisjonen vil også inneholde en nærmere orientering om bakgrunnen for og utformingen av forskyvningene samt en oversikt over hvilke felt det er aktuelt å forskyve. Da vil Stortinget få et bedre debattgrunnlag enn det vi har i dag. Og denne proposisjonen, som kommer til Stortinget før påske, vil altså gi Stortinget det nødvendige grunnlag for å drøfte dette spørsmålet på bred basis.

Øystein Djupedal (SV) : SV er i utgangspunktet positiv til det statsråden i dag har redegjort for i Stortinget. Det er gledelig at Regjeringen ønsker å ta tak i ett av de - skal vi si - minst regulerte forhold i norsk økonomi, nemlig oljeinvesteringene og oljeutvinningstempoet. De har levd et eget selvstendig liv, riktig nok formelt godkjent av storting og regjering, men det har i praksis vært slik at alle felt, og alt som har vært ønsket foretatt på sokkelen, har det blitt gitt tillatelse til. Dette er også en observasjon som finansministeren i går kveld gav sin tilslutning til i et replikkordskifte i forbindelse med langtidsprogrammet. Han sa:

« ... jeg må si meg bortimot enig i at det ser ut som oljevirksomheten har levd sitt eget liv, nærmest at oljeselskapene har vært en stat i staten som ikke har vært vant til å bli særlig mye styrt. »

       Dette er et problem SV lenge har vært opptatt av, nemlig at det er « tut og kjør » i oljesektoren, med de mange ulike problemer det fører med seg, ikke bare for økonomien.

       Begrunnelsen som statsråden gir for å skyve på enkelte investeringer, er for så vidt reell og god nok. Det er riktig at det skaper press i norsk økonomi. Samtidig er presset i norsk økonomi ikke bare et resultat av oljeinvesteringene - det er det også viktig å ha klart for seg. Det er også et resultat av et rekordstort privat forbruk. Nå skyver man enkelte investeringer, tar tak i en liten bit av det som er problemet. Det vi i større grad burde tatt tak i, er oljeutvinningstempoet. Oljeutvinningstempoet har bare i løpet av relativt få år blitt fordoblet. Hvis en sammenlikner det med alle de prognoser som tidligere forelå, har vi nå et rekordhøyt oljeutvinningstempo og også da et rekordhøyt oljeinvesteringstempo.

       Hvis vi skal klare den omlegging som alle i denne sal er klar over må til, omlegging fra en svart oljebasert økonomi til en grønn kunnskapsøkonomi, må vi altså på ett eller annet tidspunkt starte en omlegging. Det betyr at SV er positiv til at det nå skyves på enkelte investeringer, men det må bare være starten på den langsiktige debatten Stortinget må ta om hvordan vi skal legge om norsk økonomi i riktig og mer miljøvennlig retning.

       Det å redusere oljeutvinningstempoet har en trippelgevinst som alle må være klar over. Ikke bare, som statsråden nå sier, demper det presset i norsk økonomi - som i seg selv er positivt - men det også kan medføre, som alle her bør være opptatt av, en vridning av investeringene bort fra oljeøkonomien og over på fastlandet. Det alle er opptatt av, er at vi er blitt for oljeavhengige, og at fastlandet lider av manglende investeringer. En slik vridning kan dette bidra til. Men ikke minst viktig: Det kan bidra til at vi i større grad er i stand til å legge om i en mer miljøvennlig retning. Det kan bety at vi i større grad også vil være i stand til å nå de mål som er satt i internasjonale miljøavtaler.

       Det som bør være utfordringen i forlengelsen av dette - for dette er på en måte starten på en debatt om hvorvidt oljeutvinningen og oljeinvesteringene skal leve sitt eget liv - er hvordan vi skal klare å få en mer langsiktig planlegging av oljeøkonomien. Det jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på, er: På et tidligere tidspunkt i norsk historie hadde vi noe som kaltes et tempoutvalg, den gangen ledet av Hermod Skånland. Tempoutvalget kom det ikke all verden ut av, men det var et forsiktig forsøk på å få til en langsiktig planlegging og langsiktig styring av en viktig faktor, kanskje den viktigste faktoren i norsk økonomi. For det er et av de store paradoksene, at en av de viktigste faktorene i norsk økonomi ikke reguleres, ikke planlegges langsiktig, man planlegger tvert imot nærmest ad hoc. Et sånt tempoutvalg, bredt sammensatt at ulike fagmiljø. Ikke minst økologer, miljøvernere, mennesker som har forstand på hvordan vi skal få en bærekraftig framtid, burde sitte i et sånt utvalg sammen med økonomer, ingeniører og hva vi ellers har av kompetente fagfolk innenfor feltet petroleumsøkonomi. Sammen kunne disse prøve å legge et langsiktig løp som sikrer en bærekraftig forvaltning av oljeressursene - ja, selvfølgelig - men også en bærekraftig miljøpolitikk. Det er ikke tilfeldig at etter Kyoto-avtalen har miljøspørsmålene eksplodert også i norsk debatt. Det betyr at det enkeltforhold som skaper størst problem for Norge når det gjelder å nå de klimamål som er satt, er petroleumssektoren. Det betyr at det ikke bare er et miljøproblem, det er også et økonomisk problem. Derfor vil min klare utfordring til statsråden være, når hun nå etterpå skal samle opp spørsmålene: Vil Regjeringen ta initiativ til at det settes ned et tempoutvalg, sånn at storting og regjering får bedre og mer langsiktige kalkyler for hvordan vi skal skaffe en bærekraftig utvikling av økonomien - og ikke minst det viktigste - en bærekraftig utvikling av økologien?

Gunnar Kvassheim (V) : Lete- og konsesjonspolitikken er det virkemidlet som er mest velegnet for å styre aktivitetsnivået innen petroleumsvirksomheten. Dette er et langsiktig virkemiddel. Det er også rett å bruke langsiktige virkemidler på dette området for å sikre aktørene forutsigbarhet.

       Nå foreslås det å forskyve prosjekt, også noen prosjekt som er kommet så langt at det ikke vil være problemfritt å forskyve dem. Forslagene fremmes foranlediget av et meget sterkt press i økonomien og er altså ikke primært et virkemiddel i et arbeid rettet inn mot aktivitetsnivået innenfor petroleumsvirksomheten. Det er bred enighet også innenfor den aktuelle næringen om at investeringsnivået innen denne sektoren vil kunne bli så høyt i år at det vil gi negative utslag som det ville være galt å forholde seg passive til. Nedkjøling av økonomien er riktig av hensyn til overordnete målsetninger som det er bred enighet om i denne sal.

       Regjeringen sier ikke nei til noen prosjekt, tvert imot. Det legges opp til ordinær behandling av de prosjektene som det nå vil være naturlig for Stortinget å forholde seg til, bl.a. Snorre 2-prosjektet, og jeg forventer at dette prosjektet vil få en positiv avklaring i Stortinget i løpet av kort tid. Men det legges altså opp til en utsettelse fra inneværende år til neste år. Det må bety at fra det tidspunktet Stortinget får saken forelagt og gir sin godkjenning, f.eks når det gjelder Snorre-prosjektet i mars/april i år, skal det gå 12 måneder før de tunge investeringene kan iverksettes. I forhold til det som ville vært den ordinære framdriften av dette prosjektet, med oppstart i verkstedhaller i Norge høsten i år, er det altså tale om en utsettelse i praksis på om lag et halvt år. Det er ikke uproblematisk f.eks for dette prosjektet, men det bør være håndterbart for en næring som likevel skal betjene et marked med en betydelig større aktivitet enn det som var forutsatt i år, for få måneder siden.

       Et jevnere investeringstempo har også positive virkninger, det er jo poenget med å foreta dette grepet. Det kan føre til at norsk verkstedindustri får kapasitet til å ta mer av de prosjektene som skal gjennomføres de kommende årene. Vi kunne ha opplevd at det var så stor pågang av prosjekt at en vesentlig del hadde gått til utlandet, enten helt eller delvis. Dempet press oppleves også positivt når det gjelder lønns- og prisutviklingen, og vil ha fordeler for annen virksomhet i den fastlandsindustrien som nå sliter i tøff konkurranse.

       Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg gav i dag uttrykk for nøyaktig den samme tankegang som den som ligger bak Regjeringens opplegg. Han skal si ja til prosjektene i vår, men han er åpen for utsettelse. Det ligger et godt grunnlag her for å få et felles opplegg mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet står markert nærmere sentrum i sin tankegang enn de gjør Høyre.

       Regjeringen har i dag presentert et gjennomarbeidet opplegg som på en god måte avbalanserer de ulike hensyn som skal og må tas i en sak som dette. Målet er å få et opplegg som er bredt fundamentert i Stortinget, og Venstre har ambisjoner om å bidra til det.

       Jeg har merket meg at representanten fra SV tok opp spørsmålet om tempoutvalg. Det har jeg ikke tenkt å love noen ting om på vegne av Regjeringen, men det er et spørsmål som det er verdt å se nærmere på, ikke nødvendigvis knyttet opp mot denne konkrete situasjonen, men på et mer generelt grunnlag.

       Jeg har også lyst til å nevne spørsmålet som representanten Sanner tok opp omkring offentlighetsloven. Offentlighetsloven i seg sjøl berører ikke forholdet mellom regjering og storting, og det kan jo være ting knyttet til offentlighetsloven som berører både forretningshemmeligheter og intern budsjettbehandling som det ikke vil være naturlig å offentliggjøre etter offentlighetsloven.

       La meg si litt om det som er tatt opp omkring tall.

       For det første: For prosjekter som er vedtatt utbygd, la sentrumsregjeringen til grunn de samme anslag som Jagland-regjeringen gjorde i sitt nasjonalbudsjett. Imidlertid ble departementet orientert av Statoil om kostnadsøkninger på Kårstø, og i tråd med det som ble varslet i St.prp.nr.1 om Kårstø, fant jeg det naturlig å informere Stortinget om dette og å oppjustere anslaget på dette punktet.

       Nedjusteringen av anslaget i tilleggsproposisjonen begrenset seg til felt som ikke var besluttet utbygd, dvs. felt vi kunne påvirke. Det skjedde bl.a etter en kontakt med Statoil og Oljedirektoratet om behovet for en neste gassallokeringsrunde. Reduksjonen i prosjekter som ikke er besluttet utbygd, er i all hovedsak bekreftet gjennom det tallmaterialet som nå foreligger.

       Gjennom operatøren ble departementet gjort kjent med en kostnadsøkning i Balder-feltet. I St.prp.nr.1 ble

       det gitt uttrykk for at man ville komme tilbake med informasjon om utviklingen i dette feltet. Jeg informerte derfor Stortinget i forbindelse med budsjettdebatten den 15. desember om en kostnadsøkning på 3 milliarder kr i dette prosjektet.

       Når det så gjelder utarbeidelsen av et nytt tallmateriale for hele petroleumssektoren, er det en årlig fast prosess. Utarbeidelsen av et fullstendig tallmateriale er et møysommelig arbeid. Når alle innrapporterte prosjektdata er på plass, skal Oljedirektoratet foreta sine egne tilleggsvurderinger utover de innrapporterte prosjektene. Samtidig må en rekke forutsetninger avklares underveis, bl.a hensynet til gassavsetning. Det er klart at i løpet av høsten er departementet i en aktiv dialog med Oljedirektoratet i denne prosessen. De ulike profilene for produksjon og kostnader vil derfor gradvis avtegne seg gjennom en slik prosess. Men en er forsiktig med å legge vekt på nytt tallmateriale før en forsvarlig bearbeiding og kontroll av alle data er foretatt. Det var altså etter en lang og møysommelig prosess at vi hadde de bearbeidede og kontrollerte tall i departementet i januar.

       Sjøl om det forut for budsjettbehandlingen i Stortinget den 15. desember kunne foreligge foreløpige tendenser for investeringene i årene framover, ville det ikke vært forsvarlig å legge det til grunn for våre vurderinger før tallene var klare og ferdig gjennomgått i Oljedirektoratet og deretter i departementet. Fullstendig sett med direktoratets foreløpige tall ble oversendt departementet den 22. desember 1997 - sjøl det var foreløpig. Direktoratets frist for å gjennomføre endelig kvalitetskontroll av prosjektdata var første uke i januar.

       På grunnlag av økningen i investeringene har Regjeringen funnet det nødvendig å gjennomgå investeringene og framdriften i enkeltprosjekter. Det har skjedd så raskt som tallene har vært forsvarlig ferdigbehandlet. Det vil si at vi er tidligere ute med forslag til tiltak enn det som ville ha vært normalt, ikke senere. De nye anslagene ville vanligvis ha blitt presentert i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Å bidra til at det nå blir gjort tidligere, anser vi som nødvendig. Det er å håpe at det også vil gi Stortinget mulighet til på et tidligere tidspunkt å ta stilling til gjennomføringen av prosjekter sett i lys av økningen i investeringene.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at olje- og energiministerens redegjørelse vedlegges protokollen. - Det anses vedtatt.