Ulf Erik Knudsen (Frp)
(ordfører for saken):

       Som det fremgår av innstillingen, deler en samlet komite forslagsstillernes syn, at det er svært viktig å sørge for nok praksisplasser for utdanning av sykepleiere og annet helsepersonell. Imidlertid ser det ut til at Regjeringen også

       er oppmerksom på dette forhold, og at man arbeider med saken.

       Vi vet alle at det er et stort behov for helsepersonell i Norge. Praksis er en sentral del av utdanningene innenfor dette feltet, og det er derfor viktig at man arbeider intensivt med å sikre nok praksisplasser.

       En såkalt dimensjoneringsmelding er rett rundt hjørnet. En viktig del av denne meldingen må bli å se på mulighetene for en styrking av de helsefaglige utdanninger hvor behovet er til stede.

       En sentral del av denne saken er det brevet fra statsråden som det er referert til - og som ligger som vedlegg - i innstillingen. Av dette fremgår det bl.a at det finnes en plan som heter « Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell », og at denne planen har som formål å sikre nok praksisplasser både innenfor høyere utdanning og på videregående skoles nivå.

       Det er etter komiteens syn viktig at dette arbeidet følges opp, og at man kvalitetssikrer tiltakene slik at de virker.

Karin Andersen (SV) : Jeg er sjølsagt veldig glad for den positive holdningen som kommer fram her, både fra komiteen og fra Regjeringa. Praksisplasser er en nøkkelfaktor i utdanninga av helsepersonell både innenfor høyere utdanning og videregående utdanning, og det er nå et akutt behov her, på tross av at en, som en sier, har vært oppmerksom på dette.

       At flere sjukepleierhøgskoler nå søker om å få tildelt flere studieplasser på tross av at de klart ikke har nok praksisplasser til studentene, må man bare si er positivt. De forholder seg mer til behovet for helsepersonell enn til det å ha alle detaljene på plass - de forsøker å løse problemet knyttet til behovet for praksisplasser undervegs. Jeg vil støtte en slik handlemåte. Det er litt dristig, men det er den eneste måten å takle situasjonen på. Uten nye tiltak vil dette nemlig bli veldig vanskelig. Det er også viktig at de økte plassene til sjukepleierstudentene ikke går på bekostning av hjelpepleierstudentenes, omsorgsarbeidernes eller annet helsepersonells behov for praksisplasser, fordi det er et stort behov for alle disse kategoriene innenfor helse- og omsorgsutdanningene. Og de beiter på det samme praksisplassmarkedet. Det skal jo ikke være antall praksisplasser som dimensjonerer helseutdanninga, men behovet for helsepersonell og ønsket fra dem som vil ta en slik utdanning.

       Så vises det i brevet fra Regjeringa til at slike saker bare kan løses ved et samarbeid på tvers. Det er riktig. Her er alle forvaltningsnivåer inne - både stat, fylke og kommune. Slike saker må løses også ved et samarbeid mellom utdanningssektoren og helsesektoren. Hvis kapasiteten skal bli stor nok, må behovet for praksisplasser være en viktig og uomgjengelig premiss for all helseplanlegging, spesielt rammebetingelsene som Stortinget gir helsesektoren og høgskolene og den videregående skolen.

       Så vises det til handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell, til dialogen mellom departement, kommuner og fylker, og til økonomiske støttetiltak til opplæring og tiltak for å øke kapasiteten når det gjelder desentralisert utdanning. Det er bra. Men jeg håper at den store enigheten og oppslutningen om denne saken ikke kommer av at en tror at dette går av seg sjøl, og at det ikke kommer til å koste penger. Det kommer det til å gjøre. Men vi er altså nødt til å få til dette hvis vi skal ha nok helsepersonell både innenfor eldreomsorgen og innenfor andre helsetjenester i framtida.