Sak nr. 9
Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til samferdselsministeren:
« Bjørvikaområdet er Oslos vugge med sterke historiske røtter, blant annet omfattende ruiner fra middelalderbyen. I mange år har staten og Oslo kommune diskutert utviklingen av en ny bydel i Bjørvika, med tilgang til sjøen fra Gamlebyen og Middelaldermuseet. Et slikt prosjekt er en naturlig oppfølgning av Stortingets behandling av storbymeldingen med økt vekt på indre Oslo øst, i tillegg til å være nødvendig både som miljøtiltak og for å synliggjøre en viktig del av norsk historie. Forutsetningen er imidlertid at E18 legges i tunnel gjennom området, og at Oslo kommune, statlige myndigheter og andre aktuelle parter blir enige om reguleringsplan og tidsplan.
Når vil samferdselsministeren legge fram en plan for Bjørvikaprosjektet? »

TALERE:

       Marit Nybakk (A) : Om et drøyt halvår åpner den nye hovedflyplassen for østlandsområdet. Det nye flytoget skal etter planen lynraskt skysse de flybårne inn til Oslo sentrum - til Bjørvika. Bjørvika blir Oslos - og Norges - trafikknutepunkt nr. 1. Foruten flypassasjerene fra Gardermoen vil tusener fortsatt komme med tog til Oslo S eller med båt fra Danmark, Gøteborg og Nord-Tyskland. Bjørvika blir hovedporten til landets hovedstad - førsteinntrykket til japanske turister, europeiske forretningsmenn, potensielle investorer og gründere og unge nysgjerrige, romantiske og vitebegjærlige interrailere.

       Og hva for et skue er det som møter dem? I dag ligger hovedporten Bjørvika brakk og ser ut som en svinesti - full av svevestøv, tungtransport og med Postgirobygget som fremste blikkfang, omgitt av en brølende trafikkmaskin og skraphauger. Slik skal utlendingene møte Norge.

       Med felles innsats fra stat, kommune og private investorer kan imidlertid Bjørvika bli Oslos perle nr. 1, men da må vi ha vilje og evne til og visjoner om at vi i overskuelig framtid kan rehabilitere Bjørvika og skape en helt ny bydel langs fjorden ved Oslos vugge - synliggjøre hovedstadens og nasjonens historiske røtter og gi Gamle Oslo tilgang til sjøen. Satt på spissen kan vi si at i dag er Bjørvika det største av alle gatebarna rundt Sentralbanestasjonen - foreldreløst og uten støttekontakt.

       Hadde området ligget i en hvilken som helst annen storby i Europa, ville vi hatt et omfattende utbyggings- og utviklingsprosjekt, der kommune, stat og private interesser hadde visst å utnytte de verdiene som ligger her, for her er det ikke hva som helst. Det finnes ikke noe annet sted i landet der det er ruiner av en slik betydning som i middelalderbyen Bjørvika, og med så synlige og spennende rester av maktkampen stat-kirke, konge-bisp, middelalderbyens to maktsentra, begge markert med praktkirker og med borganlegg. Det påbegynte middelaldermuseet er ikke bare et museum med utgravde gjenstander. Hele bydelen ville bli en historisk utstilling, en synliggjøring av århundrers håndverk, byutvikling, levekår, kultur, en illustrasjon av Oslos - og Norges - identitet, med boliger, middelaldermuseum, Historisk museum, akvarium, kafeer og - får jeg lov - et flott monumentalt operabygg ut mot sjøsiden, et synlig bygg med god plass rundt, ikke bortgjemt bak forsikringsbygg og butikker som på Vestbanetomta.

       Det er slik vi bør vise fram områdene rundt hovedporten til hovedstaden, Nordens største sammenhengende bevarte kulturminneområde fra middelalderen. Her finnes skytshelgenen St. Hallvard, storbonden fra Lier som ble drept da han beskyttet en flyktende gravid kvinne fra hennes forfølgere. Historikerne mener for øvrig at Hallvard-dyrkelsen tidlig kan ha bidratt til at Oslo fikk en posisjon som kirkesenter, og dermed er noe av forklaringen på at det faste bispesetet ble etablert akkurat her.

       Oslo middelalderby var et område som lå mellom Alna, Oslofjorden og Hovinbekken. Det dreier seg bl.a om den søndre delen, med restene etter Kongens område med Kongsgården og deler av den såkalte allmuens område med ruiner etter Clemenskirken og rester etter Nicolaikirken. Dette området avgrenses i dag i vest av veien som delvis går i bro fra Mosseveien, i nord av Bispegata, i øst av traseen for Vestre strete og dagens bebyggelse, og i sør av det tidligere utløpet av Alna, men også den nordre del av middelalderområdet, med ruinene etter bispens domene - Bispeborgen, Hallvardkirken, Olavsklosteret og Korskirken.

       Behandlingen av denne bydelen, som er Oslos opprinnelse, er - jeg tror jeg tør bruke uttrykket - en sammenhengende skandale. På 1600-tallet ble steiner fra Mariakirken brukt til byggematerialer for Akershus festning. Jernbanens og veimyndighetenes bruk av området har - for å si det mildt - skjedd med liten respekt for kulturminnene.

Marit Nybakk (A) : Jeg takker samferdselsstatsråden for svaret, og for at han også har tatt et initiativ til å få en dialog med Oslo kommune når det gjelder utviklingen av Bjørvika. Jeg er ikke uenig med statsråden i at Bjørvika-prosjektet må prioriteres først og fremst på grunn av lokale byutviklingsmuligheter, både for å sikre Gamle Oslo tilgang til sjøen, bidra til miljøforbedring som en del av en lokal agenda 2000 og for den saks skyld utvikle sentrum og Oslo indre øst. Jeg er heller ikke uenig med statsråden når han sier at senketunnel i Bjørvika ikke først og fremst er ønskelig som følge av behov for bedre transportløsninger, og at det ikke er derfor vi diskuterer denne saken.

Statsråd Odd Einar Dørum : Et forpliktende samarbeid, som det er snakket om, kan man jo ikke gjennomføre ved tvang. Det kan man gjennomføre ved dialog, og det er det som skjer akkurat nå. For å si det på den måten: Jeg håper at det er det som blir tonen nå, for min erfaring som Oslo-politiker lærte meg én ting, nemlig at hvis Oslo-politikere hadde lært av politikere fra resten av Norge, hadde man oppnådd langt mer. Man har ofte hatt en utrolig evne til å stå sammen i mange andre deler av dette landet, mens det i den hovedstaden som jeg kjenner så altfor godt, nesten har vært et poeng å vise hvor man er uenig. Så når man nå har en mulighet til å skape og bygge enighet - og jeg opplever interpellantens initiativ i den sammenheng som et meget positivt bidrag - håper jeg at vi også kan bli gode byggmestere i det arbeidet. Det jeg kan forsikre om, er at når jeg har et engasjement her, er det fordi jeg er interessert i dette. Og jeg kommer til å gjøre det jeg kan for at prosessene kan påskyndes innenfor de forsvarlige rammer som reguleringsplanleggingen tilsier. Jeg vil også sørge for at initiativ blir tatt, slik at de prosessene som er igangsatt, blir fulgt opp. Jeg regner med at det arbeidet som jeg nevnte fra møtet i går, ganske raskt vil bli ført videre. Det var allerede avtalt i det møtet. Jeg vet at de prosessene som foregår i forbindelse med Sørenga - altså dialogen mellom Riksantikvaren og NSB BA - er ført videre.

       Jeg er også enig i det som er sagt om de betydelige kulturhistoriske røtter i deler av området. Jeg opptrer vel kanskje noe utradisjonelt ved at jeg som samferdselsminister konstaterer at samferdselsministeren også er grunneier, og mener at det ikke er noe som hindrer ham i å bruke hodet, vettet, hjertet og forstanden og sørge for å bidra til at eiendomsverdiene blir utnyttet på en bra måte, for det vil jo kunne være til glede for mange. Det vil kunne være til glede for f.eks. NSB BA og til glede for Oslo by. Og ved å gå gjennom dette på en slik måte som vi nå gjør, kan vi se hvilken merverdi vi kan få på bordet, og hvordan denne merverdien kan bidra til en positiv løsning. Det er i seg selv en statlig tenkning - her kommer man med en utstrakt hånd til den kommunale siden og sier: Slik tenker vi - hva kan dere tenke dere å stille opp med? Så får vi se underveis i prosessen hva resultatet blir. Men jeg tror på den type prosesser.

       La meg avslutningsvis i dette innlegget si at det har vi faktisk vist i denne regjeringen. Vi har i en dialog med Oslo kommune i hvert fall skapt grunnlag for at det kan bygges en trikkelinje til det nye Rikshospitalet på Gaustad. Det er da opp til Oslo bystyre å vedta sin del av saken, og opp til Stortinget å vedta en tilleggsbevilgning på Sosial- og helsedepartementets budsjett. Men dette er et uttrykk for en spleise- og dugnadsholdning som jeg tror det kan være sunt å ta med seg både inn i Bjørvika-prosjektet og for den saks skyld inn i arbeidet med det som heter Oslo-pakke II, og som kommer senere.

Britt Hildeng (A) : Stortinget har tidligere gitt til kjenne at det også er et nasjonalt ansvar å gjøre noe med de sosiale og fysiske levekårene som preger store deler av Oslo. For et par år siden nærmest valfartet de nåværende regjeringspartier og Høyre til Gamlebyen og konkurrerte om å gi løfter om trafikksanering og jernbanetunnel. Både kravene og gjennomføringsiveren er kjølnet etter at Høyre kom i byrådsposisjon og Venstre og Senterpartiet kom i regjering. Også på bakgrunn av samferdselsministerens svar er det derfor nødvendig å minne om Stortingets behandling av Gamlebytunnelen for bare et år siden, da Stortinget bad om at stat og kommune i fellesskap skulle lage en utviklingsplan for Bjørvika, der også planlegging av senketunnelen inngikk.

       For utviklingen i Bjørvika er senketunnelen selve nøkkelen til den videre utbygging. Det er derfor uholdbart å være vitne til at Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Byrådet i Oslo til nå synes å ha vært en bremse i framdriften av dette prosjektet. Denne mangelen på framdrift når det gjelder Bjørvika, som også kom til uttrykk i samferdselsministerens svar - det var først i går at man hadde et møte - er ytterligere beklagelig når en ser hvordan den også brukes til å bremse iverksetting av andre store byutviklingsprosjekter i dette området. Jeg har lagt merke til at Regjeringen bruker de tenkte veiinvesteringene i Bjørvika som argument mot bygging av opera i dette området, bl.a fordi det blir for dyrt, blir det hevdet. Jeg finner det som en ganske merkelig argumentasjon fra både Venstre og Senterpartiet, som har lovet storsatsing og investeringer nettopp i dette området. Samferdselsministerens svar var meget nølende og med mange forbehold som jeg tidligere ikke har møtt fra Venstres side. Jeg føler derfor behov for å spørre samferdselsministeren om det er slik at hans parti og de øvrige regjeringspartiene i regjeringsposisjon løper fra sine tidligere løfter og sin tidligere utålmodighet med hensyn til å investere i dette området, eller om de står ved det de tidligere har sagt. Er de i dag villig til å forsere dette arbeidet, en forsering som er av stor betydning for andre byutviklingsprosjekter i området? Eller er det slik at Regjeringens sendrektighet skal forstås dit hen at den vil ofre Bjørvika og Oslo øst for å få opera på Vestbanen?

Sissel Dagslet (Frp) : Fremskrittspartiet er også meget opptatt av Bjørvika-området. Vi er opptatt av at det skal bygges boliger og næringsvirksomhet i Bjørvika.

       Oslo har i dag et enormt behov for boliger. Situasjonen i dag er at boligprisene stiger og stiger, og mange har ikke økonomi til å bo i Oslo. Fremskrittspartiet vil at Bjørvika skal bli en levende bydel hvor næringsvirksomhet og boliger går hånd i hånd.

       Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal bli gode parkeringsmuligheter for dem som skal bruke Gardermobanen, og for dem som skal bo i bydelen. Det er planlagt ca 650 parkeringsplasser, og det må være som en dråpe i havet når man vet at det på Fornebu i dag er ca 3.200 plasser.

       Til slutt: Fremskrittspartiet kan ikke gå inn for å overstyre Oslo kommune. Derfor vil vi henstille til forslagsstillerne om å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag.

Bror Yngve Rahm (KrF) : Det er nå to år til feiringen av tusenårsjubileet for landets hovedstad, og det kan se ut til at dette må feires uten at man får løftet Bjørvika ut av forurensningen og forfallet som preger bydelen, og har gjort det de siste tiår.

       Planene om et middelaldermuseum i Oslo har vært levende helt siden mellomkrigstiden, men svært lite har skjedd. Byens historiske røtter vil ikke ved denne viktige milepæl få den oppmerksomhet de fortjener, noe som selvfølgelig er svært skuffende og beklagelig.

       Jeg vil minne om at Oslo også i år 2.000 for første gang vil være vertskap for Verdenskongressen for historikere. I tillegg til å feire vårt tusenårsjubileum vil vi altså ta imot verdens fremste historikere, muligens uten å kunne vise fram på en presentabel måte vår historiske, kulturelle og åndelige arv i middelalderbyen i Bjørvika.

       Representanten Nybakk setter søkelyset på en av de store utfordringene i utviklingen av Oslo når hun ber om en plan for Bjørvika-prosjektet. Det viktigste i denne saken er etter min oppfatning å gjøre noe med gjennomgangstrafikken. Blir ikke den fjernet fra Bjørvika, er det fare for at alle andre gode ønsker og planer om byutvikling i dette området må skrinlegges. Planene om boliger og kulturinstitusjoner vil ikke la seg realisere uten at trafikken fjernes. Det kan ta mange år, kanskje flere tiår, før disse planene lar seg realisere, og forurensningen og forfallet vil derfor fortsette. Jeg er av den grunn glad for at statsråden aktivt vil følge de mange positive prosesser som er i gang for dette området, slik statsråden gav uttrykk for, bl.a gjennom Statens vegvesens pågående arbeid med en konsekvensanalyse av E18-utbyggingen, herunder en senketunnel for Bjørvika og Bispevika.

       Representanten Nybakk bekrefter, ikke overraskende, at en ny opera inngår i hennes engasjement for Bjørvika-området. Det er selvsagt greit nok, men det er imidlertid helt klart at et eventuelt operabygg først kan påbegynnes etter at en senketunnel og forbindelsen til Nylandsveien er på plass. Videre må riving av Bispelokket og tilrigging av lokalveisystemet være kommet tilstrekkelig langt. Men det som siden har skjedd, har gjort det helt klart at det er vanskelig å se for seg noen fremtidig opera i Bjørvika. Vi har nå bare ett alternativ, og det er å bygge opera på Vestbanen. Vi taler sannsynligvis om en opera her eller ingen opera i det hele tatt. Regjeringen har i så måte sagt sitt, og nå hviler ansvaret for denne saken i stor grad på Arbeiderpartiets skuldre.

       Jeg håper det er mulig å samle seg om å finne løsninger snarest mulig for å få fjernet trafikken fra Bjørvika. Likeledes håper jeg fremdeles det vil være mulig å feire hovedstadens tusenårsjubileum med noen av visjonene fra Interesseforeningen Oslo Middelalder virkeliggjort i Bjørvika.

       Til slutt vil jeg følge oppfordringen fra siste taler om at representanten Nybakk vurderer å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag. I motsatt fall vil sentrumspartiene måtte stemme mot forslaget slik det nå foreligger.

Jorunn Ringstad (Sp) : Senterpartiet hadde saksordføraren då den såkalla storbymeldinga vart handsama i Stortinget i førre periode. Mykje av debatten då dreidde seg om Oslo indre aust og ulike forslag som kunne betre levekåra for bydelane i dette området. Senterpartiet fekk tilslutning i komiteen for fleire forslag, men då det kom til dei konkrete løyvingane, var det berre Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som fylgde opp.

       I innstillinga til storbymeldinga våren 1995 seier ein samla komite at « Bjørvikatunnelen vil ha stor betydning for planene om en revitalisering og utvikling av kulturminnene i området ».

       Trafikksaneringa i Oslo indre aust er kanskje endå meir presserande av omsyn til bumiljøa. Ein tredel av areala i Oslo indre aust vert brukt til transport. Transportverksemda er spreidd utover, og mange bumiljø er sterkt belasta som fylgje av dette. I innstillinga til storbymeldinga seier ein samla komite at eit stort miljøproblem som står att i same område, er den opphøgde traseen som Nylandsvegen har over Grønlands torg fram mot det såkalla Bispelokket. Komiteen føresette at det vart lagt fram planar for korleis dette miljøproblemet kunne løysast. Kommunalkomiteen sa den gongen at det er gjennom slike tiltak at det blir skapt gode høve for å vinne attende miljøkvalitet og ein positiv statsidentitet i bustadområde.

       Eg må få minne representanten Nybakk og også representanten Hildeng om at Arbeidarpartiet sat med makta både i Oslo og i regjeringskontora både før og etter at innstillinga til storbymeldinga vart gjeven i Stortinget.

       Arbeidarpartiet har hatt mange høve til å leggje fram ein plan for Bjørvika og for andre trafikksaneringar i Oslo indre aust. Det har ikkje skjedd. Eg må minne om at det er stortingsfleirtalet som har pressa på for å få auka løyvingane til Oslo indre aust utover dei knappe rammene som arbeidarpartiregjeringa har gjort framlegg om tidlegare.

       Ut frå dette må eg til slutt få gje uttrykk for at eg synest det er litt merkeleg at det passar representanten Nybakk å etterlyse ein plan for Bjørvika-prosjektet nokre få månader etter at sentrumsregjeringa har tiltredd og i ein situasjon der samferdselsministeren må bruke mykje av tida på å rydde opp etter mangelfull planlegging og kostnadsrekning av Gardermobanen. Når det er sagt, vil eg leggje til at eg har den tillit til samferdselsministeren at han vil gå inn i problematikken på ein konstruktiv måte. Statsråden si orientering har òg, slik eg oppfatta den, bore preg av at det ikkje blir statsråden som vil hindre eit vidare arbeid med Bjørvika-området og eit samarbeid med Oslo kommune.

       Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Inge Myrvoll (SV) : SV har ingen problemer med å stemme for forslaget fra Marit Nybakk dersom det blir realitetsvotering. Jeg har vel ikke den rette dialekten og nærheten til Oslo til å komme med en kjærlighetserklæring, men også vi der ute i Distrikts-Norge vil gjerne ha en hovedstad som det er mulig å være glad i. Jeg tror at for at middelalderbyen skal komme til sin rett, blir kontakten med sjøen en veldig viktig bit. Vi har i dag trafikkmaskinen, som ligger som en berlinmur mellom havna og Sentralstasjonen, og det er en veldig viktig oppgave å få endret på det.

       Noe av problemet er vel at mens Bjørvika ble reist som politisk viktig sak for noen år siden, har det kanskje gått litt i glemmeboka. Det er mulig man manglet støttekontakter, som representanten Nybakk var inne på. Men når man får dette signalet om at hvis man bygger opera der, får man tilleggsregninga med tunnelen, da føler man kanskje at det er et signal om at den ikke vil komme uansett. Jeg tror at det var et negativt signal.

       Men, og det er et stort men, det er viktig at man også da evner i denne sal og i Oslo å prioritere. Det er ikke sånn at det er mulig at alle store prosjekter i og omkring denne byen kan vedtas. Man må finne ut hva som er viktig. Kanskje var det viktigere å bygge en senketunnel i Bjørvika framfor en oslofjordtunnel litt lenger ute, som er påbegynt? Kanskje var det viktigere å komme i gang med arbeidet der og få det inn i vegplanen, enn å få en slottsparktunnel? Kanskje bør man ha i bakhodet når man snakker om IT-senter på Fornebu, at hvis det blir 30.000 arbeidsplasser der ute, vil det føre til en trafikkøkning med 80.000 biler pr. dag? Det betyr at sjøl om man utvider vegen til seks felt, vil det ikke ta unna for trafikken dit. Det må bygges T-bane eller togforbindelse for å få trafikken ut til Fornebu til å gå. Hva slags investering er det? Kanskje må vi også prioritere - det kan bli vanskelig nok - mellom Gamlebytunnelen og Bjørvika-prosjektet?

       Kanskje vi må si at ting må ha en rekkefølge. Hva ønsker vi å prioritere? Sett fra mitt ståsted, tror jeg at kanskje Bjørvika-prosjektet er det viktigste. Det er kanskje der vi må ta fatt. Kanskje noen av de andre tingene som faktisk allerede ligger i planen, eller som mange har annonsert at man vil støtte, bør settes lenger ned på lista. For alle investeringene kan ikke komme her. Her er det allerede et meget høyt investeringstempo, og rundt om i landet lurer man på om alle pengene skal hit til Østlandet. Nei, det skal de ikke, men jeg tror Bjørvika er ett av de områdene som bør få investeringsmidler.

Sverre Myrli (A) : Vi må faktisk helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet for å forstå at Bjørvika har vært et sentralt knutepunkt i hovedstaden. Vi må tilbake til den store bybrannen på begynnelsen av 1600-tallet, da daværende sentrum i hovedstaden ble flyttet fra middelalderstedet under Ekeberg til kvadraturen. Jeg kan opplyse som et lite apropos i dagens debatt at i 175 år var Vaterlands bru eneste forbindelse over Akerselva fram til Nybrua ble bygd en gang i 1820-åra, hvis jeg ikke husker feil.

       I mange år lå området vi i dag debatterer, rolig. Så ble det vind i seilene. Jeg nevner industrialiseringen langs og oppover Akerselva, utbyggingen av jernbanen fra og med 1854 og til vi fikk Østbanen i 1880-åra, og etter det har det vært en voldsom vekst i jernbanens arealer i området. Deretter har vi opplevd en voldsom vekst i biltrafikken. Jeg nevner bygging av Loenga bru, Bispelokket og Nylandsvegen. Og vi måtte faktisk så langt fram som til 1996 før Loenga bru ble revet og restene av Clemenskirken og andre ruiner kom fram i dagens lys. Vi snakker tross alt om Nordens Pompeii.

       I tillegg nevner jeg den veksten vi har hatt over Oslo havn de siste åra, særlig i containertrafikken, som også er med på å legge beslag på store arealer i området. Det bør være politisk vilje til å få tilbake Bjørvika som et attraktivt boligområde og et område for kulturutvikling. Men det er særdeles mange aktører: kommunen, ulike departementer, Riksantikvaren, Vegvesenet, NSB, Jernbaneverket, Havnevesenet osv.

       Jeg er derfor glad for at Stortinget ved behandlingen av konsekvensutredning for jernbanetunnel under Gamlebyen for elleve måneder siden i dag, sluttet seg til den daværende regjeringas forslag om å igangsette et større planarbeid for området Bjørvika - Gamlebyen - Bryn, og at dette skal skje i samarbeid mellom staten og Oslo kommune. Derfor har Arbeiderpartiet satt fram et forslag i dag som går ut på at dette arbeidet nå må settes i gang. Jeg håper også at statsråden, i tråd med det han signaliserte i sitt innlegg, vil sørge for at dette arbeidet blir framskyndet og påskyndet, og at vi får resultater. Det skal i alle fall ikke stå på meg, og heller ikke på andre representanter i denne salen, har jeg skjønt, for å få gode politiske løsninger på dette spørsmålet.

       Vi ønsker å få prosessen framskyndet. Området har sin særegne historie og beliggenhet. Vi har nå muligheten til å rette opp den vandalisme som både stat og kommune har påført denne historiske bydelen. Det fortjener ikke minst de som bor og arbeider der. Bjørvika-området skiller i dag store deler av Gamle Oslo fra byens sentrum. Derfor er det viktig at det utvikles til et fullverdig byområde. Det området vi snakker om, er kjempedigert og det er sentralt i byen. Det er altså svært attraktive arealer for en by med sprengt arealkapasitet.

       Vi står nå overfor en unik mulighet til å åpne østkanten mot fjorden og få bort miljøforurensningene som skyldes bilisme og tungtrafikk. Det er en trafikkmaskin som dominerer området i dag - et område vi vet skjuler mange kulturminner.

       Det er mulig å la Bjørvika bli et nytt boområde kombinert med kulturinstitusjoner, som f.eks en ny opera, men det haster med å få fortgang i trafikkløsningene. Vi må slutte å spre så mange usannheter og feilaktigheter, som f.eks at det ikke blir opera hvis den ikke bygges på Vestbanen. En kan godt bygge opera i Bjørvika parallelt med at vi begynner med senketunnelen. Derfor synes jeg det er et dårlig argument for opera på Vestbanen at hvis den ikke blir liggende der, så blir det ingen opera.

       De indre bydelene som vi har snakket om nå, er også de bydelene i Oslo som er sterkest belastet av gjennomgangstrafikk til og gjennom sentrum, og har dobbelt så mye forurensning, støy og biltrafikk som gjennomsnittet i Oslo. Stortinget må ta sitt ansvar. Staten, gjennom bl.a NSB, har mye av skylda for at Bjørvika har blitt slik som det er i dag, og som andre har karakterisert. Jeg har også lyst til å gi en kommentar til Sosialistisk Venstreparti: Oslo Arbeiderparti har prioritert Bjørvikatunnelen blant samferdselsløsningene i Oslo.

       Jeg håper at statsråden skjønner problemene knyttet til videre byplanlegging for Bjørvika, og vil sørge for fortgang i prosessen fra departementets side, slik at vi kan se konturene av en ny bydel når vi går inn i et nytt årtusen.

Marit Nybakk (A) : Jeg vil takke for en svært konstruktiv debatt, og er veldig glad for den viljen som er utvist her fra veldig mange av dem som har hatt ordet, til å få en fortgang i arbeidet med å utvikle Bjørvika.

       Jeg er også veldig glad for det representanten Inge Myrvoll gav uttrykk for, at også han som distriktsrepresentant gjerne vil ha en hovedstad å være glad i, og at han framhevet viktigheten av tilgang til sjøen.

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg tror jeg skal velge å uttrykke meg på følgende måte: Da jeg hadde min dialog med Høyres byråd, fortalte de meg at de godt kunne tatt opp en rekke mellomværender mellom Oslo og staten som hadde ført til at vi ikke hadde fått noen dialog, men de valgte å legge det til side for å konsentrere seg om en dialog om Bjørvika. Jeg tror det er den mentaliteten en må utvikle på ganske tverrpolitisk grunnlag, for hvis man i saken om Bjørvika alltid skal ha med en eller annen referanse til en eller annen fortid, eller en eller annen politisk finte, så blir det fort veldig surt. Det har vi ikke råd til. Det har vi ikke råd til dersom vi skal få til resultater!

       Det er ikke slik at jeg arvet velfungerende prosesser på dette området. Det har vært en del arbeid å få det i gang, men det er en stor glede å kunne konstatere at når det er kommet i gang, viser alle en positiv ånd og en positiv mentalitet, enten det nå er offentlige etater eller ulike forvaltningsnivå. Det er det en må holde seg til.

       Når det gjelder representanten Nybakks spørsmål om organiseringen av en eventuell utbygging, er jeg helt sikker på at vi skal få til en bra organisering av den når vi kommer så langt, for jeg skjønner poenget ditt. Jeg skjønner at en da må være sikret en framdrift, slik at det ikke bare blir teori. Er det noe jeg lærte i den tiden jeg satt i Oslo bystyre, var det nettopp å tenke på rollen som eiendomsutvikler. Jeg arvet ikke fra min forgjenger at staten så på seg selv som eiendomsutvikler i Bjørvika. Jeg har ikke arvet det konseptet. Det er et konsept som må skapes, men det er en stor glede å konstatere at det er mange som vil være med på det.

       Jeg har også registrert det innlegget som det ble vist til i Dagsavisen. Jeg syns det var spennende. Jeg syns også det var spennende når Marit Nybakks partifelle Terje Kristiansen hadde et oppspill fra Oslo bystyre. Jeg syns i det hele tatt det er spennende når folk opptrer på en slik måte at de bygger bruer og bygger samarbeid.

       Jeg tror - uten at jeg skal gå inn på enkelthetene i det - at representanten Myrvoll er inne på noe som er helt avgjørende. Jeg tror en overalt i Norge, også i Oslo-området, blir nødt til å prioritere, ikke bare fra statens side, men også lokalt. Detaljene kan man komme tilbake til, men en må konsentrere seg.

       For min del er det et bidrag å sørge for at dette ikke blir ukontrollert, å ta en time-out bl.a når det gjelder planene på Fornebu. Der har jeg en sjarmerende kamp bl.a med en tidligere arbeiderpartistatsråd som har drømmer om å utvikle dette området, planer som er slik at hvis de får utvikle seg ukontrollert, vil samferdselsinvesteringene i Oslo-området drukne i Lysakerkrysset. Og det er helt klart at det er vi ikke tjent med. Vi er tjent med at samferdselsinvesteringene også i denne delen av Norge blir prioritert på en slik måte at de gir mest mulig nytte for samferdselen og - slik som det har vært nevnt i denne saken - for en god og positiv byutvikling.

       Jeg kommer til å følge opp de initiativene jeg har omtalt, for jeg har et engasjement i saken, og jeg kommer til å gjøre det så lenge jeg har noe som helst ansvar for den. Det kan representantene regne med. Jeg er også glad for at det på tverrpolitisk basis er gitt uttrykk for at en skal prioritere innsatsen i denne delen av Oslo og Norge.

Presidenten: Dermed er også debatten i sak nr. 9 over.

       (Votering, se side 2320 f.)