TALERE:
Ansgar Gabrielsen (H)
(ordfører for
saken):
Den saken Stortinget skulle ha behandlet i full bredde i dag, var St.meld.nr.61 (1996-1997) , Om eierskap i næringslivet, som ble fremlagt av Jagland-regjeringen i august 1997, og St.meld.nr.19 (1997-1998) , Tilleggsmelding om eierskap i næringslivet, fremlagt av Bondevik-regjeringen.
En behandling i full bredde blir det ikke. Isteden er det behandling av noe så sjeldent som en tilbakesendelse av en stortingsmelding, med den begrunnelse at man på enkelte punkter ikke vet hva Regjeringen mener. Jeg vet ikke om tilbakesendelse av en stortingsmelding har skjedd i moderne tid her i Stortinget, men jeg registrerer at det er en enstemmig komite som anbefaler tilbakesendelse av begge meldingene. Det var vel denne saken mange i næringslivet hadde sett fram til og oppfattet skulle være selve glansnummeret til Sponheim i vårsesjonen. Slik ble det altså ikke.
Stortingsmeldingen som ble fremlagt av Jagland-regjeringen, inneholdt på vanlig måte et faktagrunnlag, en beskrivelse og en politisk drøftelse av aktuelle tema med tilhørende forslag. Da regjeringen Jagland gikk av forrige høst, lå altså St.meld.nr.61 i Stortinget. Regjeringen Bondevik trakk av en eller annen grunn ikke denne meldingen - derfor denne spesielle saken her i dag, hvor en enstemmig komite, også regjeringspartiene, anbefaler Stortinget å sende begge meldingene tilbake til Regjeringen. Jeg tror uttalelsen til NTB fra komiteens leder, Enoksen fra Senterpartiet, kan være dekkende også for hva saksordføreren mener om behandlingen i Regjeringen:
« Saken har nok vært litt for lettvint behandlet fra Regjeringens side. »
Vi får håpe at den nye meldingen Stortinget ber om, blir annerledes i så måte.
Meldingen som ble fremlagt av Bondevik-regjeringen, har altså ikke egne faktagrunnlag og beskrivelser, men viser til Jagland-regjeringen på disse punkt. I tilleggsmeldingen sies det:
« Tilleggsmeldingen vil berøre de politiske drøftingene og forslagene samt de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene fra St.meld.nr.61 (1996-1997) . »
Det fremgår av tilleggsmeldingen at Bondevik-regjeringen ønsker å stimulere til aktivt, privat eierskap og styrke bedriftenes kapitaltilførsel. Dette er etter mitt skjønn positive signaler. Dette er også helt andre signaler enn hva Jagland-regjeringen hadde på dette punkt. Problemet er bare at det konkluderes ikke med et eneste nytt operativt grep. Gjennomgangsmelodien i meldingen er at Regjeringen skal vurdere, vurdere og vurdere. Etter mitt skjønn trenger vi ikke en stortingsmelding for å bli meddelt at Regjeringen og departementene foretar vurderinger. Det er i hvert fall ingen stor nyhet.
Sponheim vet da også inderlig godt at den dagen han slutter å vurdere, og fremmer konkrete forslag i den retning han selv angir i meldingen, ja så vil det bli flertall for det i Stortinget. Problemet er med andre ord ikke Stortinget, men også på dette punktet i selve Regjeringen.
Av meldingen fremgår det at man foretar følgende vurderinger:
| - | vurdere å heve grensen for forsikringsselskapenes plassering i aksjer |
| - | vurdere delingsreglene |
| - | vurdere å innføre endret tidspunkt for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold |
| - | vurdere å øke grensene for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift |
| - | vurdere reduksjon i summen av arveavgift og dokumentavgift |
| - | vurdere muligheten for å organisere det statlige eierskapet slik at eier- og regulatørrollen i større grad utøves av forskjellige departementer |
| - | vurdere muligheten for at enkelte statlige aksjeselskaper med behov for betydelig egenkapitaltilførsel kan hente inn egenkapital fra det private kapitalmarked |
I tillegg til alle disse opplistede vurderingene vil man videreføre bl.a den forverringen som ble gjennomført i budsjettet i høst når det gjelder fastsetting av formuesverdi på aksjer.
Vi har også registrert at det etter at tilleggsmeldingen ble fremlagt av Bondevik-regjeringen, foretas nye vurderinger på andre felt som har betydning for det saksområdet vi i dag behandler. Finansministeren vurderer nå å fjerne formuesskatten. Dette er fornuftige tanker etter mitt skjønn, men det hadde vel ikke vært unaturlig å ta med også det i vurderingene i en melding om eierskap i næringslivet. Statssekretær Hagen i Kommunal- og regionaldepartementet vurderer å bruke statseide selskaper på en helt annen måte i distriktspolitikken enn det som er beskrevet i noen av de fremlagte meldingene. Problemet er ikke at det foretas vurderinger som komiteen måtte være enig eller uenig i, men det kunne ha vært greit om tilleggsmeldingen i det minste hadde inneholdt Regjeringens samlede vurderinger.
Det som er komiteens begrunnelse for å sende begge meldingene tilbake, er ikke mangel på konkrete forslag, ei heller at det savnes flere vurderinger. Årsaken er enkel - vi har rett og slett problemer med å se hva Regjeringen mener på enkelte områder. Komiteen skriver i dagens innstilling følgende:
« Kombinasjonen av den opprinnelige meldingen og tilleggsmeldingen gjør imidlertid at det på enkelte områder kan være vanskelig å se hva som er Regjeringens standpunkt. »
Det er dette som er årsaken til at meldingene i dag sendes i retur. Det er en absolutt og for så vidt også selvfølgelig forutsetning for å behandle en stortingsmelding her at vi vet definitivt hva som er Regjeringens standpunkt. Vi hadde statsråden hos komiteen i et forsøk på å avklare en del forhold, men som man skjønner av innstillingen, ble ikke avklaringene overveldende. Ja, selv regjeringspartiene ser seg best tjent med en tilbakesendelse.
Det at Stortinget i dag sender begge meldingene tilbake til Regjeringen, gir jo faktisk Sponheim også en mulighet. Denne muligheten både håper og tror jeg at han vil ta. Han får nå en enestående sjanse til å fremme en melding med Regjeringens samlede vurderinger og eventuelle konkrete forslag.
Med bakgrunn i den redegjørelsen vi fikk i komiteen, skulle det ikke nødvendigvis ta så lang tid før en ny melding kan sendes til Stortinget for behandling. Jeg fikk vel det inntrykk da statsråden var i komiteen, at det var snakk om et redigeringsarbeid. Statsråden har i en tid nå visst hvilken vei dette bar, så jeg går ut fra at det ikke skulle ta unødig mange uker før en stortingsmelding om eierskap i næringslivet kan fremmes. Jeg forventer faktisk at denne nyredigerte meldingen kan fremmes for Stortinget i løpet av vårsesjonen.
Øystein Hedstrøm (Frp) : For det første må jeg si at Fremskrittspartiet ikke finner det betimelig nå å fremme våre synspunkter og hva vi vil prioritere når det gjelder eierskap i næringslivet. Tidspunktet for det vil være når den nye meldingen blir behandlet i næringskomite og storting.
Ellers er det, som saksordføreren var inne på, en enstemmig komite som stiller seg bak å sende eierskapsmeldingen og tilhørende tilleggsmelding tilbake til Regjeringen. Jeg er også enig i den begrunnelsen man har for dette, nemlig at regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har ulikt syn på en del punkter når det gjelder eierskap i næringslivet, og at det på noen områder kan være vanskelig å finne ut av hva Regjeringen står for basert på innholdet i meldingene.
Jeg er enig i at det foreligger en vektig begrunnelse for tilbakesendelse, og jeg kan slutte meg til det sitat fra komiteens leder som saksordføreren hadde, at denne saken « nok har vært litt for lettvint behandlet fra Regjeringens side ». Jeg kan faktisk ikke huske i mine år på Stortinget at en lignende fremgangsmåte har vært praktisert ved regjeringsskifter. Det vil helt klart være en fordel å ha én melding å forholde seg til som den sittende regjering stiller seg bak.
Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.
Kjell Opseth (A) : I og for seg burde det ikkje vere naudsynt med nokon særleg debatt når det er ein samrøystes komite som sender to meldingar tilbake. Når eg likevel har funne det nødvendig å be om ordet, er det på grunn av statsråd Sponheims utsegn den dagen komiteen avgav Innst.S.nr.119, som vi i dag drøftar, den 17. mars, der statsråd Sponheim seier om lag følgjande:
« Jeg tolker da dette som et uttrykk for at Arbeiderpartiet har problemer med å takle overgangen fra posisjon til opposisjon. Arbeiderpartiet i opposisjon har tydeligvis problemer med å leve med det de mente i posisjon, når de nå ser alle de gode forslagene som sentrumsregjeringen kommer med. »
Nei, dersom det er nokon som har hatt problem med overgangen, er det nok statsråd Sponheim, for det statsråd Sponheim burde ha gjort, slik saka iallfall fortonar seg no, var å trekkje St.meld.nr.61 frå regjeringa Jagland. Eg går ut frå at Sponheims politiske syn ikkje var meir uklart i samband med regjeringsskiftet enn at han då oppdaga at St.meld.nr.61 inneheldt politiske standpunkt som han var usamd i. I alle fall var han fullstendig klar over at det var stor politisk skilnad på innhaldet i St.meld.nr.61 i høve til tilleggsmeldinga, St.meld.nr.19. For i pressemeldinga som var send ut frå hans eige departement same dagen som St.meld.nr.19 vart lagd fram, seiest det m.a.:
« Meldingen varsler en kursendring fra Jagland- regjeringens eierskapspolitikk på flere måter. »
Klarare kan det ikkje seiast frå ansvarleg statsråd at det her er to meldingar som går kvar sin veg. Det vil vere nokså kjent at når ei regjering ikkje trekkjer ei stortingsmelding som ligg der når den tiltrer, stiller den seg bak. Og når den stiller seg bak ei melding som ligg der, og fremjer ei tilleggsmelding som på fleire område varslar ei kursendring, er det berre ein ting for Stortinget å gjere: å sende begge meldingane tilbake og få avklart kva som er Regjeringas eigenlege politikk. Det går ikkje an for Stortinget å forholde seg til to meldingar som går i kvar si retning på viktige politiske område.
Elles håpar eg, som saksordføraren, at vi får ei stortingsmelding tilbake så raskt som råd er, for det er ikkje tvil om at på mange viktige område for norsk næringsliv vil politikken når det gjeld statens eigarskap og haldninga til eigarskap totalt sett i norsk næringsliv, om vi skal ha ein aktiv politikk for å sikre norsk eigarskap, vere nokså avgjerande. Det meiner eg det hastar med å få ei avklaring på.
Anita Apelthun Sæle (KrF) : Eg synest denne debatten burde vore kort og konsis. Regjeringa Bondevik trekte ikkje regjeringa Jagland si eigarskapsmelding, St.meld.nr.61 (1996-1997) , og i etterpåklokskap kunne vi vel kanskje erkjenna at dette burde vore gjort. Sentrumsregjeringa si tilleggsmelding, St.meld.nr.19, fylgjer opp Voksenåsen-erklæringa og vil stimulera til eit privat aktivt eigarskap og samtidig medverka til eit balansert, spreitt og mangfaldig eigarskap. Styrkt eigenkapital og statleg eigarskapsengasjement, der viktige naturressursar vert forvalta, er også viktig. For Regjeringa er det naturlegvis viktig at det ikkje skal herska tvil om kva som er Regjeringa sitt standpunkt.
Når både Arbeidarpartiet og Høgre ytra slik tvil og ville senda meldinga attende, såg vi i sentrum det unødvendig å protestera. Vi meiner nok at det var mogleg å behandla saka på grunnlag av Arbeidarpartiet si melding og vår tilleggsmelding, men vi nektar ikkje for at to meldingar ville vanskeleggjera behandlinga. Ettertida ville kunna få problem med grenseoppgang. Derfor står også sentrum bak tilbakesendinga, og vi får ei ny melding om eigarskap i mai. Om den blir eit « glansnummer », vert det sikkert delte meiningar om når den kjem, men eg håpar at Høgre då har gått over frå sine populistiske utspel til å medverka positivt til dei endringane som faktisk går i Høgre si retning. No har Arbeidarpartiet mista høvet til at deira produkt vert behandla, og Høgre har fått markert seg litt, og det likar dei jo. Næringslivet i Noreg får alt i vår ei eigarskapsmelding som er til glede og gagn for alle dei små, mikroskopiske og mellomstore bedriftene som treng kapitaltilførsel, og for alle dei som forvaltar og eig våre små og store bedrifter i by og bygd.
Odd Roger Enoksen (Sp)
(komiteens leder):
Jeg tror ikke det er noen som for alvor kan mene at det er noen form for uklarhet om hva som er Regjeringens politikk på dette området. Det står i St.meld.nr.19. Når også sentrumspartiene har vært med på en tilbakesending, er det så enkelt som at det for ettertiden overhodet ikke skal være tvil om forholdet, om status mellom disse to meldingene. Det er riktig at det ikke er så ofte at det forekommer tilbakesendinger av stortingsmeldinger, men nå er det heller ikke så veldig ofte vi har regjeringsskifte. Det er heller ikke så veldig ofte vi har meldinger som ligger over fra en regjering til en annen, og spesielt ikke når det er regjeringer av to ulike politiske konstellasjoner. Når vi er med på dette, er det fordi vi for ettertiden ikke ønsker at det skal foreligge noen som helst usikkerhet om forholdet mellom St.meld.nr.61 (1996-1997) , som ble framlagt av regjeringen Jagland, og St.meld.nr.19.
Jeg ønsker ikke å gå inn i en realitetsdebatt i dag om hva som står her. Men jeg må si at jeg tar sterk avstand fra den beskrivelse saksordfører gav av realitetene i denne saken i sitt innlegg. Jeg må få lov å si at den pressemeldingen som ble sendt ut fra Høyre etter avgivelse av innstillingen i komiteen, nok tydeliggjør Høyres desperate behov for å markere seg. Det er lenge siden jeg har lest en pressemelding som så til de grader var skrevet i russeavisstil som den pressemeldingen som gikk ut fra Høyre.
Det er også helt riktig at jeg har sagt at det nok var en litt for lettvint behandling fra Regjeringens side. I det legger jeg at forholdet mellom disse to meldingene kunne ha vært bedre klarlagt, slik at det ikke skulle være grunnlag for misforståelser. Jeg tror vi som sitter i denne salen, er enige om at komiteen enkelt kunne behandlet meldingen og gitt uttrykk for sine synspunkter, men jeg ønsker heller ikke at det skal være uklarhet omkring dette for utenforstående som skal lese denne meldingen.
Når begrepet « lettvint » er brukt fra min side, vil jeg få lov til å vise til at det faktisk foreligger en dom i herredsretten i Vesterålen der det sies at man må vente en noe mer slumsete omgang med språket av folk fra Andøya enn befolkningen for øvrig i dette landet. Hvorfor akkurat folk fra Andøya, vet jeg ikke, men det har sin spesielle bakgrunn. Jeg er klar over at den type ordbruk ikke er så veldig vanlig i de fleste kretser, men hos oss er det ikke så uvanlig språkbruk, og det ble nok lagt mer i det fra saksordførers side enn det var fra min side.
Innstillingen fra komiteen, som er helt enstemmig, står fast. Da saksordfører leste siste setningen, burde han ha tatt med setningen før: « Kombinasjonen av den opprinnelige meldingen og tilleggsmeldingen gjør imidlertid at det på enkelte områder kan være vanskelig å se » osv., det som saksordfører refererte. Som det er sagt fra flere her, er det ikke grunnlag for noen ny runde. Politikken ligger fast i St.meld.nr.19. Det det er snakk om, er en ren redigering hvor man får avklart forholdet mellom disse to meldingene, sånn at det ligger klart.
Leif Helge Kongshaug (V) : Det vises til den enstemmige tilrådingen fra komiteen om tilbakesending. Den tilrådingen begrunnes med at for å få meldingen mest mulig oversiktlig og tilgjengelig, ikke bare for komiteen og stortingsrepresentantene, men for alle som i ettertid skal lese den, har komiteen sett det som en fordel med en redigering av meldingen. Venstre så på det i utgangspunktet som unødvendig, men som et samarbeidsparti bøyde vi oss for det ønsket og var med på tilbakesending.
Innholdsmessig er det klare skillelinjer mellom Jaglands melding og nå Bondeviks melding i synet på eierskap i næringslivet, slik som andre har vært inne på. Det er komiteen enig om. Jeg trodde at når komiteen ønsket en redigeringsmessig endring, var komiteen og Stortinget innstilt på å ta realitetsdebatten når meldingen kommer til behandling i ny form og ikke nå, slik som saksordfører nærmest innledet til. Sentrumspartienes holdning og vilje er å gjøre et best mulig arbeid som legger grunnlaget for flere aktive og private eiere i næringslivet. Både arbeidsformen og det reelle innholdet burde få bred tilslutning, inklusiv Høyres. Så opplever en at enigheten i komiteen så snart komitemøtet er over, misbrukes til å lage dramatikk av situasjonen. Her viser jeg også til pressemeldingen fra Høyre. Framgangsmåten og Høyres arbeidsmåte er registrert. Det synes som en del partier befinner seg i et politisk vakuum, og for å komme ut av det vakuumet forsøkes tilkalt oppmerksomhet ved å dramatisere selv de enkle sakene. Men alle som har vært på teater, vet at drama uten innhold krever stor skuespillerkunst. Når det er fravær av begge deler, blir resultatet at forestillingen er skuffende og opplevelsen deretter. Høyre burde være mer opptatt av å bidra positivt til de endringene som skjer på dette området, enn å isolere seg gjennom sin handlemåte. Som sagt: Her er ikke fnugg av dramatikk, men et ønske om en redigering for å gjøre det politiske innholdet lettere tilgjengelig og klarere for ettertiden.
Så et par kommentarer til saksordføreren i denne sammenhengen. Det ble sagt at dette var forventet å skulle være glansnummeret til Sponheim i vårsesjonen, men slik ble det ikke. Jeg vil gjøre representanten Gabrielsen oppmerksom på at våren ennå ikke er over for de fleste i denne salen, og eierskapsmeldingen kommer jo tilbake til behandling.
Det ble også sagt at det ikke var et eneste operativt grep. Jeg har oppfattet det slik at meldingen i sin natur skal legge politiske føringer som krever videre oppfølging i konkretiseringsgrad. En melding er ikke en tiltaksplan, men jeg vil påstå at det som ligger her, gir klare politiske føringer når det gjelder flere aktive private eiere i næringslivet.
Så er jeg enig med de andre talerne som uttrykker overraskelse over at saksordfører går i detalj om realitetene på dette tidspunktet, når komiteen har bedt om en redigeringsmessig endring og er innforstått med at realitetsbehandlingen skal skje på et senere tidspunkt.
Statsråd Lars Sponheim : Nå er det slik at regjeringsskifter ikke er noe som vi har hatt så veldig mye av de siste årene. Et regjeringsskifte representerer noen beslutninger som må tas, ikke minst i forholdet mellom regjering og storting og i det fortløpende stortingsarbeidet. Det skal tas stilling til stortingsmeldinger fra den avgåtte regjering som måtte ligge til behandling i Stortinget, og beslutninger må tas når man kommer inn i regjeringskontorene og departementene og ser nesten ferdig arbeid som ligger der, men som nå, under den nye regjeringen, trenger et annet politisk innhold. Her vil det være et sett av vurderinger som i betydelig grad vil påvirke Stortingets fortløpende arbeid. Slike vurderinger ble også gjort veldig nøye av denne regjering da vi satt og vurderte hva som strengt tatt måtte kalles tilbake, hva som kunne bygges videre på av det som lå til behandling i Stortinget, og hva som måtte utsettes i måneder av arbeid som lå klart i departementene, fordi man ønsket et annet politisk innhold. Det har ført til at det kanskje ikke har vært så mange saker til behandling i Stortinget i vinter som det ellers ville vært, men det er en nødvendig konsekvens av et slikt regjeringsskifte.
Eierskapsmeldingen lå til behandling i Stortinget. Høsten 1997 var den nye næringsministeren i et møte med næringskomiteen om disse tingene og redegjorde for resonnementene som lå bak når jeg varslet at denne regjeringen på to viktige områder ville ha et annet syn, nemlig hva gjelder statlig eierskap og hvordan stimulere privat aktivt eierskap. Dette ble også fulgt opp med et brev, som det vises til i den stortingsinnstillingen som vi har til behandling i dag, som viser hvilke kapitler som var faktagrunnlag, og som var uproblematisk for Bondevik-regjeringen, og på hvilke områder det ville komme en annen politikk. En kan bare registrere at når Stortinget i dag samstemmig ønsker å sende meldingen tilbake, var det en feilvurdering som ble gjort høsten 1997. Hadde jeg visst da det jeg nå vet, at Stortinget allikevel ikke ønsket å behandle begge disse meldingene, der den siste inneholdt en annen politikk på spesielt to områder og to kapitler, som denne nye regjeringen ønsket, ville vi selvsagt ha kalt tilbake Jagland-regjeringens melding allerede da, og kanskje vunnet noe tid for å bringe fram denne regjeringens politikk angående eierskap.
Nå skal ikke jeg gå inn i noen polemikk mot et par av de mer polemiske innleggene som har vært her, men bare slå fast - og det er viktig å minne om det - at det Stortinget i dag sender tilbake, ikke bare er tilleggsmeldingen til Bondevik-regjeringen, men det er framfor alt eierskapsmeldingen til Jagland-regjeringen. Det som blir situasjonen for Stortinget, er ikke at man ikke får til behandling Bondevik-regjeringens syn på eierskap, men man har lagt vekk muligheten til å behandle det som var Jagland-regjeringens eierskapspolitikk, og som lå til behandling i Stortinget. Det tar jeg selvsagt til etterretning, og vil selvsagt komme tilbake så fort det overhodet er mulig å få til en stortingsmelding om eierskap. Politikken fra Regjeringens side er langt på vei klarlagt i den tilleggsmeldingen som er lagt fram. Vi får nå noe tid til å arbeide med å utvikle deler av dette, og framfor alt ligger det et arbeid i å utarbeide faktagrunnlaget, for en slik stortingsmelding inneholder et bredt faktagrunnlag om eierskap. Det har gått noe tid siden Jagland-regjeringens eierskapsmelding ble lagt fram, og nå blir det mulig å oppdatere mye av tallmaterialet. Det er vel det som på en måte blir arbeidet før vi legger meldingen fram. Det er den klare ambisjon - og jeg tror det sikkert vil holde - at denne blir framlagt i løpet av mai måned. Dette vil også påvirke noe den noe mer omfattende næringsmeldingen som kommer, fordi disse to meldingene nesten er avhengige av å komme til behandling omtrent samtidig, fordi de behandler relativt parallelle problemstillinger. Det var lenge vurdert fra departementets side om disse kunne slås sammen når dette ble situasjonen, men i dag uttrykker Stortinget etter forslaget som ligger på bordet, et klart ønske om å ha en egen eierskapsmelding. Så meldingen kommer, men sannsynligvis samtidig i mai måned. Dette vil bidra til å forsinke den varslede næringsmeldingen litt, men ikke mer enn at den bør komme tidsnok til behandling i vårsesjonen.
Presidenten:
Det blir replikkordskifte.
Kjell Opseth (A) : Eg skjøner at dette blir ein litt lengre debatt enn det eg hadde rekna med. Men når statsråd Sponheim seier at det vart nøye vurdert kva saker som skulle trekkjast og kva saker som ikkje skulle trekkjast, blir eg trass i alt litt undrande. For hadde St.meld.nr.61 (1996-1997) frå regjeringa Jagland blitt nøye vurdert av statsråd Sponheim, trur eg han hadde måtta innsjå at han burde og måtte trekkje den meldinga.
Men det som fekk meg til å be om replikk, var at statsråden på ein underleg måte prøvde å skulde på Stortinget for at dei ikkje trekte denne meldinga. Det er rett at statsråd Sponheim relativt tidleg etter regjeringsskiftet var i komiteen, og vi ville gjerne vite om det ville bli store endringar. Då fekk vi vite at det vart det ikkje, så vi var faktisk inne på å starte handsaminga av St.meld.nr.61.
Eg vil iallfall oppmode statsråd Sponheim om å ta det heile og fulle ansvaret for at St.meld.nr.61 frå regjeringa Jagland ikkje vart trekt, og for at vi er i den situasjonen vi no er i. Eg kan forsikre statsråden om at vi skal syte for at Arbeidarpartiet og regjeringa Jagland sin politikk blir godt teken i vare, same kor lang og tjukk stortingsmelding Regjeringa vil kome med på dette området.
Statsråd Lars Sponheim : Jeg sa i mitt forrige innlegg at det forhold at vi ikke trakk stortingsmeldingen til Jagland-regjeringen, var en feilvurdering. Det har vist seg i dag når et samlet storting sender den tilbake.
Jeg registrerte også den meget sterke anbefalingen fra Opseth, som satt i Jagland-regjeringen, om at vi burde ha trukket denne meldingen. Etter å ha hørt debatten, er jeg blitt enda mer entusiastisk til at den burde vært tatt bort fra stortingsbehandling, slik vi nå bidrar til, for det er en veldig annerledes og mye bedre politikk Bondevik-regjeringen har på dette området, og som vi vil komme tilbake til, selv om endringene først og fremst er avgrenset til to områder, nemlig innenfor statlig eierskap og privat aktivt eierskap, som er et relativt avgrenset område av den stortingsmeldingen som først lå til behandling.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Kristiansen (H) : Det er vel ikke tvil om at etter at statsråden har
vært oppe og holdt sitt innlegg, er mye av luften gått ut av denne debatten.
Poenget et at St.meld.nr.61 ikke ble
trukket, og i tillegg fikk vi Regjeringens tilleggsmelding. Saksordfører
har på en utmerket måte gått igjennom og anskueliggjort hvorfor en enstemmig
komite valgte å sende disse meldingene i retur. Det var en meget forsonende
statsråd som i dag stod på Stortingets talerstol og erkjente at man i
utgangspunktet burde ha startet med å trekke St.meld.nr.61.
Jeg tror man må forstå at når en ny
regjering kommer, som i disse viktige prinsipielle spørsmålene i
utgangspunktet har valgt å gå så vidt høyt på banen som man har gjort, og
man avleverer et produkt som skaper den type uklarhet som det gjorde, må det
ikke overraske noen, og aller minst mellompartiene som sitter med
regjeringsansvar, at man fra begge kanter valgte å konkludere med at
sluttresultatet var så vidt prinsipielt uklart at dette ikke var modent for
behandling. Jeg synes også at man i en debatt som denne skulle spare seg
for uttrykk som at dette illustrerer « Høyres desperate behov for å markere
seg » i politikken. Jeg kan i hvert fall ikke tro at det er det som er
Arbeiderpartiets begrunnelse for å stille seg bak forslaget om å sende disse
meldingene i retur.
Jeg vet ikke hva slags domsavsigelse
en herredsrett i Vesterålen er i stand til å avgi, men når denne
andøyværingen velger å benytte seg av begrepet « lettvint behandlet » innenfor
stortingsbygningen, kan man jo lure på hva han er i stand til å bruke av
sterke adjektiv utenfor dette bygget. Jeg tror man skal ta dette med
saklighet og ro, og slå fast at det som vil være en prinsipielt meget viktig
sak både for den nye regjeringen og for dem som sannsynligvis kommer til å
utgjøre flertallet når vi får denne saken til behandling, vil vi nå stå oss
på å få en ny presentasjon av.
Ansgar Gabrielsen (H) : Jeg synes de signalene som er kommet fra statsråden,
og også fra representanten Kongshaug, om at meldingen vil komme i løpet av
mai, er veldig gode signaler, slik at vi kanskje kan greie å få behandlet
den i vårsesjonen.
Jeg skjønner på regjeringspartienes
talere som har hatt ordet, at den pressemeldingen som ble sendt ut om saken,
har falt dem meget tungt for brystet, men den uttrykte det som alle måtte
oppfatte som helt nødvendig, nemlig at statsråden burde - som jeg skrev i
ren andøystil - jekke seg ned et par hakk. Jeg synes definitivt statsråden
i dag har jekket seg ned disse to hakkene når han sa at han har foretatt en
feilvurdering ved at han ikke trakk meldingen - altså at man burde ha
trukket den. Jeg føler at både statsråden og komiteen er der vi nå skal
være, og jeg ser fortrøstningsfullt fram til den meldingen som kommer.
Når det gjelder det konkrete innholdet
i meldingen, så vet han at han har Høyres støtte for det som måtte gå i den
riktige retningen. Og om det er av de utsagn som representanten Apelthun
Sæle kaller populistiske, så hadde jeg litt vanskelig for å få tak i det.
Nå skal jeg ikke utfordre henne her og gjøre debatten lengre ved å be henne
komme med de populistiske næringspolitiske utspill vi måtte ha hatt i høst.
Jeg skal gi henne anledning til å tenke gjennom det, så kan jeg gjerne få
det på et papir, og skulle det ha interesse, vil jeg selvfølgelig meddele
alle det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2545)