Harald Tom Nesvik (Frp) (ordfører for saken):

       Under komiteens behandling av denne saken har det utkrystallisert seg et tydelig flertall, bestående av Arbeiderpartiet, regjeringspartiene og SV, som ikke ønsker å etterkomme intensjonen i forslaget om å endre alkoholloven § 3-1 slik at verdens nordligste vinprodusent, Bio-Nordkapp A/S, skal kunne få tillatelse til å selge sine produkter fra et eget utsalg ved bedriften.

       Men det er interessant å merke seg det som står i komitemerknaden til Kristelig Folkeparti, som sammen med Senterpartiet og SV, har skrevet følgende:

       « En tildeling av salgsbevilling til Bio Nordkapp for salg av bærvin vil rokke ved det statlige detaljsalgsmonopolet. Disse medlemmer ser detaljsalgsmonopolet som hensiktsmessig i det edruskapsforebyggende arbeidet, og ser det derfor som en mulighet for salg av bærvin i nærheten av Bio Nordkapps produksjonslokaler at det søkes løst gjennom etablering av vinmonopol i Porsanger kommune. »

       Dette er interessant, i og med at det forslaget tar utgangspunkt i, er at produsenten Bio-Nordkapp A/S skal kunne selge sitt eget produkt, som er en kreklingbærvin, mens det Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV ønsker å tilby - og ære være dem for det - er et fullsortiments vinmonopol i Porsanger. Det er jo interessant å merke seg for fremtiden at de ønsker seg alle typer varer. Det er jo greit.

       Mindretallet i komiteen, som består av Fremskrittspartiet og Høyre, ønsker å tillate denne bedriften å selge sine produkt til dem som kommer dit på besøk, turister og andre. Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen ser det som urimelig at dersom noen i bedriftens nærhet ønsker å kjøpe det produktet som bedriften produserer, må de, på grunn av alkohollovens bestemmelser i § 3-1, reise 150 km for å komme til nærmeste pol som har lov å selge, denne varen. Dette er en situasjon som etter Fremskrittspartiets mening ikke er holdbar.

       Bedriften Bio-Nordkapp er blitt en turistattraksjon i området og har bortimot 2.000 besøkende hvert år. Det er naturlig at de som kommer til denne bedriften, i mange tilfeller ønsker å kjøpe med seg et eksemplar av det bedriften produserer, som i dette tilfellet er kreklingvin.

       Det er brukt som motargument til å imøtekomme ønsket om utsalg at det er et angrep på detaljmonopolets eksistens. Det er vi i Fremskrittspartiet dypt uenig i, særlig det argument som har med forbruk av alkohol å gjøre, som det også er vist til. Det søkes her om en endring i alkoholloven slik at bedriften kan selge kreklingvinen i sitt eget område. Jeg kan ikke se at dette skal være den store trusselen mot Vinmonopolets eksistens. Fremskrittspartiet legger også stor vekt på at kommunestyret i Porsanger ønsker - og det kan jo det største partiet her, som har ordførervervet i den regionen, merke seg - at sentrale myndigheter skal legge til rette for at Bio Nordkapp kan åpne et utsalg, slik at de kan selge sine produkt. Kommunestyret ber også sentrale myndigheter legge til rette for at dette kan skje, fordi de med bakgrunn i alkoholloven § 3-1 er forhindret fra å innvilge en slik søknad. De som er veldig opptatt av det som har med lokaldemokrati å gjøre, bør kunne merke seg dette og legge seg det på sinne.

       Avslutningsvis vil jeg nok en gang vise til avstanden til nærmeste vinmonopolutsalg. Prøv å sette dere inn i en situasjon der dere selv har en bedrift som er i ferd med å bli en turistattraksjon! Dersom dere skal selge produktet dere produserer, må dere si til turistene: Hvis dere vil kjøpe det vi lager her, må dere dessverre reise 150 km for å få tak i det på grunn av en lov som sentrale myndigheter har vedtatt.

       Til slutt vil jeg sette fram forslaget fra komiteens mindretall, bestående av Fremskrittspartiet og Høyre.

       Et annet flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Stortingets flertallsvedtak fra desember 1997 om opprettelse av minst 50 vinmonopolutsalg i kommende femårsperiode. Stortinget skal ikke fatte beslutninger om hvor vinmonopolutsalg skal etableres, men i våre merknader har vi lagt vekt på at det er urimelig at det i Finnmark er så store avstander til nærmeste polutsalg, slik også saksordfører berørte i sitt innlegg. Vi har da registrert det ønskemål som Finnmark selv har fremkommet med. Jeg tenker da på den utredning som Porsanger Næringstjeneste har fremlagt, og som konkluderer med at de ber Vinmonopolet og Sosialdepartementet om å opprette et vinmonopolutsalg i Finnmark, og at det bør legges til Lakselv.

Are Næss (KrF) : Jeg tar ordet først og fremst for å korrigere saksordførers versjon av Kristelig Folkepartis alkoholpolitikk. Han siterer korrekt, men konkluderer feil.

       Kristelig Folkeparti ser Vinmonopolets detaljsalgsmonopol som vesentlig og alkoholloven som en vesentlig støtte til dette, og vi er ikke villig til å gå inn på noen forandringer der med de konsekvenser det kan innebære både nasjonalt og internasjonalt, som foregående taler var inne på. Det er ikke Kristelig Folkeparti som har stemt for at antallet vinmonopolutsalg skal økes, men vi tar til etterretning at et stortingsflertall har ønsket det. Det er ikke Kristelig Folkepartis distriktspolitikk å legge ned postkontor og opprette vinmonopolutsalg i stedet. Det er det andre partier som går inn for. Men Kristelig Folkeparti vil ikke, selv om vi er imot et økt antall vinmonopolutsalg, dermed fraskrive oss retten til å ha noen mening om hvor disse utsalgene bør være når de kommer - mot vår vilje. Så enkelt er det.

Inger Stolt-Nielsen (H) : Et vinmonopolutsalg i Lakselv ville uten tvil løst Bio-Nordkapps problemer, og i innstillingen vises det til Stortingets vedtak om 50 nye utsalg de nærmeste årene. Det påpekes i innstillingen at vinproduksjonen i Lakselv er et sterkt argument for å plassere et av de nye utsalgsstedene der. Men dette var faktisk kjent da Vinmonopolets styre og departementet godkjente nye polutsalg i januar, men det ble ikke tillagt tilstrekkelig betydning til at Porsanger fikk sin søknad om utsalgssted godkjent. Heller ikke ble det tatt hensyn til at midtre Finnmark har landets dårligste tilgjengelighet når det gjelder lovlig alkoholkjøp.

       De alkoholpolitiske signalene som kommer fra statsråden, og nå også fra Kristelig Folkeparti, bidrar heller ikke til å styrke troen på at Lakselv får polutsalg med det første. Uansett betyr negativt vedtak her i dag et tilbakeslag for den planlagte etableringen av et kombinert kultur- og næringslivsprosjekt, som kunne blitt en turistmagnet i Lakselv.

       I Tyskland er Bio-Nordkapp beskrevet som ett av seks anbefalte reisemål i Finnmark, og den årlige tilstrømmingen - ca 2.000 turister - viser at det er en markedsføring som slår ut. Et positivt vedtak her i dag ville vist at Stortinget støtter gründere og næringsliv på lokalsamfunnets premisser, men flertallet ønsker tydeligvis å sende motsatte signaler.

       Det er med dyp beklagelse jeg ser at komiteflertallet prioriterer hensynet til det hellige norske vinmonopol høyere enn distriktenes behov for næringsutvikling.

       Denne saken dreier seg om mer enn Bio-Nordkapps mulighet til å drive detaljsalg av eget produkt. Det dreier seg like meget om lokaldemokratiets sjølråderett, om næringsutvikling og om å snu flyttestrømmen fra Finnmark. En snur ingen flyttestrøm gjennom et enkelt lovvedtak, men ved summen av positive vedtak som støtter opp under lokalmiljøenes ønsker. En må tilpasse lovverket når det er nødvendig.

       Flere partier, ikke minst Senterpartiet, har uttrykt bekymring for lokaldemokratiet og det levende folkestyre. Kommunestyret i Porsanger står bak Bio-Nordkapps søknad om salgsbevilling til eget produkt, det er både komiteen og departementet kjent med. Dersom en ønsker levende folkestyre i alle deler av landet, er det tvingende nødvendig at lokalpolitiske planer for kultur- og næringsutvikling ikke motarbeides av sentrale politikere, men at vi her i salen bruker vår rett til å legge dispensasjonsadganger inn i loven når vi finner det nødvendig i forhold til distriktenes behov.

       Høyre vil i praktisk politikk legge til rette for at småbedrifter skal gis gode utviklingsmuligheter. Bio-Nordkapp er en liten bedrift, men den har et stort potensial, og dette potensialet kan bare tas ut dersom den gis anledning til å selge sitt produkt. Det er bakgrunnen for det forslaget som vi debatterer her i dag. Høyre følger opp de løftene vi har gitt til småbedrifter. Vi følger opp de løftene vi har gitt til lokalsamfunn, om at vi skal ta dem på alvor.

       Finnmark er mer enn Nordkapp. Det er mer enn reinsdyr i midnattssol. Samisk, kvensk og norsk kultur har i generasjoner levd side om side der nord, og utsalg av den lokalproduserte vinen, samlokalisert med et kunst- og kultursenter, skulle vise og utnytte bredden i Finnmarks kultur- og næringsliv. Men denne muligheten ser altså ut til å bli stoppet av et reguleringsivrig stortingsflertall som setter prinsippene over fornuften. En kan saktens spørre seg selv: Hva galt har Finnmark gjort?

       I Porsanger kommunes henvendelse til departementet understrekes det at vinen fra Bio-Nordkapp er et godt reiselivsprodukt. I Europas vinproduserende land markedsføres vindistriktene i turistsammenheng. Den samme mulighet til å markedsføre verdens nordligste vindistrikt burde Porsanger kommune ha. Vi snakker ikke om noe Falcon Crest her, men et godt lite rypereir er det, og vinmarkene er hele Finnmarksvidda, der naturens minste viltvoksende bær plukkes for hånd og foredles til vin, en vintype som ikke produseres noe annet sted i verden.

       Denne saken kan synes liten i den store rikspolitiske sammenheng, men den er viktig for det lokalsamfunn og for den bedrift det gjelder. Her må det være lov å bruke både hodet og fjellvettreglene. Det er ingen skam å snu. Av og til er det en skam ikke å gjøre det.

Ola D Gløtvold (Sp) : Debatten begynner å komme opp i de store høyder nå. Det hevdes jo også at prinsippene settes over fornuften. Nå er det vel kanskje slik at Høyre aldri har sett det helt fornuftige med - for å sitere representanten Stolt-Nielsen - « det hellige norske vinmonopol ». Jeg tror kanskje at vi har litt forskjellige fornuftsbegreper når det gjelder omsetning av alkohol, og hvordan det bør skje også i forhold til et edruskapspolitisk synspunkt.

       Jeg synes man tar noe lettvint på denne saken, også fra saksordførers side. Det blir for enkelt å fremstille det slik som representanten Nesvik gjorde her. Jeg må si - jeg er ikke sikker på hvem som sa det første gang, men det er nå likevel et sitat - at gæli er det åkkesom. Og da er det litt med tanke på hva Nesvik sa om Kristelig Folkepartis holdning til dette. Hadde Kristelig Folkeparti sagt at dette er en sak som er oss uvedkommende, og kjørt et prinsipp på det, hadde det helt sikkert vært galt. Når Kristelig Folkeparti tar inn over seg virkeligheten og prøver å finne en løsning på dette, ut fra at det er et sterkt flertall i denne sal og også i det norske samfunn som mener at vi må ha et detaljsalgsmonopol og at alkoholomsetningen skal foregå på den måten, så er også det feil.

       At Fremskrittspartiet ikke regner dette som et angrep på detaljmonopolets eksistens, kan jeg for så vidt skjønne. Fremskrittspartiet har jo aldri hatt noen sans for detaljmonopolets eksistens, og dess flere skudd for baugen en kan gi dette detaljmonopolet, dess bedre er det antakeligvis. Vi er redd for at det ville bli en ordning hvor vi undergraver detaljmonopolet, og dermed får et problem med de forordninger som vi har bl.a gjennom EØS-avtalen.

       Derfor har vi foreslått den ordningen som vi har vist til, og jeg kan ikke se det bildet som representanten Stolt-Nielsen tegner her, at vi dømmer Bio-Nordkapp til undergang ved denne ordningen. Etter det jeg har kjennskap til, er derimot lokale krefter godt fornøyd med det som er flertallets tilråding her. Det er en tilråding om at Bio-Nordkapp skal få selge sitt produkt gjennom Vinmonopolet, og det tror jeg er en bedre markedsføringsordning enn at Bio-Nordkapp skal få selge bare for sin egen del. Vi må se det litt i et slikt perspektiv også.

       Vi har ikke den samme bekymringen som visse andre her for at dette vil være et angrep på vinmonopolordningen som sådan. Det går an å legge inn en dispensasjonsadgang i loven som gir Bio-Nordkapp anledning til å selge sin vin inntil et vinmonopolutsalg er opprettet der. Noe klarere signal om et ønske om polutsalg i Lakselv kan en vel knapt gi. Og skulle vi komme i konflikt med EØS-reglene her, så tar det sin tid i EØS-systemet, og på den tiden det tar å behandle det gjennom EØS-systemet, må det da være mulig for Vinmonopolet å etablere en butikk i Lakselv. Gjør de det, er problemet løst. Men det viser oss tydelig at vi er nødt til å legge press på Vinmonopolet. Det ble lagt sterke føringer om at polutsalgene skulle legges der hvor det var størst behov for det, der hvor avstanden var stor, en skulle ikke ta bedriftsøkonomiske hensyn. Det ble bestemt forrige gang Stortinget behandlet alkoholloven. Men dette gjør jo Vinmonopolet som de vil med! Det er ikke noe sted i landet hvor det er vanskeligere å kjøpe lovlig alkohol. Russerspriten flyter fritt, det er ikke alkohol det mangler, det mangler et utsalgssted hvor man lovlig kan selge og kjøpe vin, hvor Bio-Nordkapp kan selge og befolkningen kan kjøpe.

Ola D Gløtvold (Sp) : Jeg er glad for at representanten Stolt-Nielsen nå sier at det er flott om vi får et vinmonopolutsalg til Lakselv. Det er jo det vi har gitt klar tilråding om her, og jeg tror at både Vinmonopolet og Sosialdepartementet hører hva vi sier. Vi har sagt at vi forutsetter at dette forholdet med Bio-Nordkapp blir tatt opp i forbindelse med den landsplan for Vinmonopolet som skal presenteres i vår.

       Dette med konflikt med EØS-systemet kan vi gjerne diskutere. Det blir for så vidt en litt annen diskusjon, i og med at vi ikke har gått inn på det i saksbehandlingen nå. Men vi er ganske sikre på at både EØS-systemet og krefter i det norske samfunn ville prøve seg i etterkant hvis vi hadde lagt opp til en slik dispensasjonsordning, for det er flere som ønsker å uthule ordningen med detaljmonopolet. Det er et viktig argument i denne sammenhengen.

       Det man derimot var særdeles opptatt av i den lokale pressen, var at sosialkomiteens flertall - der de to partiene ikke er med - la veldig stor vekt på at man skulle finne en løsning med tildeling av polutsalg til Porsanger. Det tror jeg at Bio-Nordkapp også så på som en særdeles hensiktsmessig løsning, og som den beste de kunne få til. Det er klart at de signalene som her er gitt, er såpass betydelige at det ville være rart om man ikke skulle ta hensyn til dem.

       Harald Tom Nesvik må jo gjerne harselere både med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og for den saks skyld med SV her, men det er altså sånn at man har sagt at innenfor en ramme av 50 vinmonopolutsalg skal to tildeles Finmark. Den ene tildelingen har funnet sted, men det gjenstår en.

       Så legger man jo merke til at Arbeiderpartiet har innført et nytt prinsipp. Tove Strand Gerhardsen ville ha tak for antall vinmonopolutsalg, mens enkelte krefter i partiet nå har innført et gulv. Det er interessant. Men det betyr da at man kanskje vil få nye tildelinger, og det er jo verken Kristelig Folkeparti, Senterpartiet eller SV som presser igjennom at hvert sted som ikke lenger har strøm, post eller teletjenester, i stedet skal få et vinmonopolutsalg. Men når konsekvensen blir som den blir, bør man i hvert fall legge det hvor det er fornuftig å legge det, og det er det altså gode argumenter for å gjøre i Porsanger.

       Jeg må si når jeg hørte på saksordførerens framstilling, som jo ble en smule smal her, fikk jeg en assosiasjon til en TV-serie som gikk for noen år siden, ledet av Michael Palin - Fra pol til pol. Jeg har ikke noen gang hørt ordene « 150 km » bli sagt med en så sterk innlevelse og indignasjon som her. Man fikk nærmest inntrykk av at en krøp gjennom en tørr ørken på vei til den nærmeste oasen.

       Det er klart at denne saken bør kunne finne sin løsning på en fornuftig måte, og jeg er glad for at flertallet i sosialkomiteen har gitt det klare svaret de har gitt. Så hadde det selvfølgelig vært ønskelig at også Fremskrittspartiet og Høyre kunne ha gitt sin tilslutning til et argument for vinmonopol i Porsanger. De velger altså en annen løsning, og det er deres problem.

       Harald Tom Nesvik (Frp) : Jeg finner det naturlig å ta en liten replikk på det Ballo var inne på, nemlig avstandene. Det er riktig at det var noe jeg la stor vekt på, for jeg synes det er veldig store avstander. Det er mulig at Ballo med sin oppvekst i Finnmark synes det er naturlige avstander fra pol til pol, men det synes ikke jeg.

       Fremskrittspartiet blander seg ikke inn i hvor Vinmonopolet skal åpne utsalg, det er opp til A/S Vinmonopolet å plassere sine utsalg hvor man ønsker.

       Mitt spørsmål til representanten Ballo er: Ønsker Ballo selv nå å gå inn og bestemme hvor Vinmonopolet skal opprette sine utsalg? Det skal i så fall bli spennende å se hvor han faller ned når det gjelder de 49 andre som skal utvelges senere.

Olav Gunnar Ballo (SV) : SV er i ulike saker opptatt av at man skal ha offentlig styring, at man skal ha mulighet for å påvirke for å finne fornuftige løsninger. At så et stortingsflertall i sak etter sak frikobler det offentliges muligheter til å ha den typen styring, er selvfølgelig beklagelig. Dette er nettopp et eksempel på at det ikke bare er rene markedsmekanismer som må bestemme plasseringen av et vinmonopolutsalg, men man må også se helheten, finne helhetlige og gode løsninger.

       Jeg tror fortsatt det er sånn at når man skal ta denne avgjørelsen, påvirkes man av de tilrådninger Stortinget gir, men jeg hadde gjerne sett at man i større grad kunne ha vært med og lagt føringene. Det er ikke SV som er initiativtaker til at Stortinget skal ha mindre og mindre de skulle ha sagt i dette samfunnet - verken når det gjelder post, teletjenester eller for den saks skyld vinmonopolutsalg eller andre typer tjenester - det er jo helt andre.

       Men som sagt, i denne saken tror jeg de vil lytte til det råd som er gitt, og at man finner en hensiktsmessig løsning.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Man kommer jo fort ut i en generell alkoholpolitisk debatt her, og det skal jeg passe meg for. Men det er partier i denne sal - og SV er blant dem - som ser den strategien man fra Arbeiderpartiets side her har valgt å legge seg på, som lite lur som ledd i å drive alkoholforebyggende arbeid. Det kan ikke være et mål å drive fram flest mulig vinmonopolutsalg, man må se på en fornuftig ramme i forhold til den fordelingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Formiddagens møte er dermed også avsluttet, og nytt møte vil bli satt kl. 18.

       Når det gjelder tilknytning til Vinmonopolet, respekterer Høyre at det er et flertall her i salen som ikke vil si at tiden er moden for å åpne for detaljsalg av vin utenfor Vinmonpolet. Men ved at Stortinget selv kan legge premissene i en dispensasjonsadgang, kan en knytte dette opp til at Bio-Nordkapp gis anledning til salg av eget produkt inntil vinmonopolutsalg er opprettet i Lakselv. Da hadde vi lagt den aller klareste føring på at vi ønsker et vinmonopolutsalg i Lakselv. Vi hadde berget dette årets sesong for denne bedriften, som virkelig sliter tungt, og vi hadde vist at vi respekterer avgjørelsene og anmodningene som kommer fra kommunestyret i Porsanger. Vi må ikke glemme at det er en kommune som sliter med næringsutvikling, som ønsker dette.

       Et vinmonopolutsalg ville være det aller beste, men inntil det er opprettet, kan det altså gis en dispensasjonsadgang hvis Stortinget vil. Her er det lov å ombestemme seg selv om innstilling er avgitt. Det er lov å bruke fornuft i denne saken.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Eg lytta med interesse til representanten Inger Stolt-Nielsen sitt innlegg i dag og hennar sterke engasjement i denne saka. Eg har sans for den kreativiteten som blir utøvd lokalt for å finna fram til ulik næringsverksemd. Eg har òg sans for at Stortinget engasjerer seg for å medverka til det.

       Det som i denne saka er ei vanskeleg avveging, er forholdet mellom næringspolitikk og alkoholpolitikk og dei fylgjer dette kan få òg for liknande verksemd, med lokale vinprodusentar som måtte dukka opp i andre delar av landet, noko som eg ikkje reknar for usannsynleg, ei

       avveging mellom her å opna for ulike lokale utsal, i tillegg til det monopolet som Vinmonopolet av alkoholpolitiske årsaker skal ha. Det er konsekvensane. Det er dei avvegingane vi her har gjort i forhold til dei føresetnadene som Stortinget sjølv tidlegare har lagt til grunn når det gjeld Vinmonopolet, som gjer at vi har rådd frå at ein går inn for denne søknaden.

       Vi er rikeleg gjort merksame på avstandane og behovet for eit vinmonopolutsal, og det forstår eg òg at styret i Vinmonopolet, som skal avgjera dette, har teke seg ad notam, så eg trur at Porsanger kommune er ein kommune som kan ha håp om å få eit utsal i nærmaste framtid.

       Når representanten relaterer denne saken til det å stoppe flyttestrømmen fra Finnmark, synes jeg debatten tar en underlig form. Man må se på realitetene og dimensjonene i de saker man snakker om. Ikke en eneste av de representanter som har hatt ordet, har uttalt noe annet enn positive ting om Bio-Nordkapps virksomhet. Jeg er heller ikke i tvil om at markedet er stort for denne vinen med den gode attesten som den har fått, og turister har det vært på Nordkapp i mange, mange år. Jeg vil ikke at vi som ønsker å opprettholde Vinmonopolets stilling i alkoholomsetningen, skal ha det sittende på oss at vi er negative til virksomhet i Distrikts-Norge. Vinmonopolet er etablert og skal stå for salg av vin, brennevin og sterkøl. Et klart flertall i Stortinget vil ha det slik også i framtiden. Jeg ser klart at de som ønsker å svekke polets stilling, her ser en mulighet.

       Med de geografiske avstandene vi snakker om, er jeg enig i at det er behov for et polutsalg i dette området i Finnmark. Jeg kan ikke forstå hvorfor en etablering av et polutsalg i området skal ta så lang tid, spesielt sett på bakgrunn av de signalene som er kommet her i dag. En poletablering vil gjøre det mulig for turistene å kjøpe distriktets egen vin, men viktigst av alt er at det vil bedre tilbudene for dem som til daglig bor og skal virke i dette distriktet. Her kan vi altså løse to ting samtidig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

       (Votering, se side 2549)