Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens undersøkelse for å vurdere om Økokrim når de målene som er fastsatt i overordnet instruks.

       Økokrim tar som kjent inn saker fra kontrollorganer som Kredittilsynet og Skattedirektoratet. Mange av disse sakene er så ressurskrevende at enheten må nedprioritere og avvise de fleste henvendelsene fra politidistriktene. Det kan derfor etter komiteens mening stilles spørsmål ved om Økokrim har den nødvendige kompetansen slik at disse sakene blir ivaretatt på en skikkelig måte.

       Det finnes ikke tallmateriale som synliggjør hvor mange økonomiske straffesaker Økokrim egentlig burde satt seg inn i og jobbet med. Men vi vet at Økokrim har en portefølje i henhold til gjeldende instruks. Samtidig må vi også bemerke fra komiteens side at det ikke er bra at Økokrim, som er en etat som er helt avhengig av å ha tillit og troverdighet ute, med de sakene de har, har en saksbehandlingstid som er lengre enn det som er ønskelig. Det er en kjensgjerning at den måten Økokrim nå har drevet på, har medført at staten i enkelte tilfeller kan sies ikke å ha fått inn de midlene den kunne fått inn hvis oppgavene var blitt fulgt bedre opp enn i dag.

       Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Økokrim har tilpasset etatens ressurser på andre områder som miljøkriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet på en skikkelig måte.

       Den enstemmige komiteinnstillingen som foreligger i dag, viser at det er viktig at Justisdepartementet følger opp arbeidet fra Riksrevisjonens undersøkelser. Riksrevisjonen har også understreket at når Riksadvokaten har kommet med sine meninger og tolkning av hva som er den overordnede påtalemaktens oppgave når det gjelder Økokrim, har det vært uenighet mellom Riksrevisjonen, Økokrim og Riksadvokaten. Fremskrittspartiet og en enstemmig komite har derfor gitt Riksrevisjonen medhold, og at det for ettertiden må klares opp i disse forholdene. Det er en kjent sak at tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn tok til motmæle mot det som Riksrevisjonen framla, da de gjennomgikk Økokrim. Det som er viktigst for komiteen, er at det arbeidet som må til for at Riksrevisjonen igjen kan bli den ledende innenfor det norske systemet når det gjelder å følge opp de overordnede målene som Stortinget og Regjeringen gjennom sin handlingsplan mot kriminalitet har satt, må følges opp på en bedre måte enn i dag.

       Derfor har en enstemmig komite bedt om at Regjeringen på en egnet måte, og helst snarest mulig, gjennomgår det Riksrevisjonen og en enstemmig komite har påpekt, og at Stortinget i en passende form får en tilbakemelding om hva Riksrevisjonens påtegninger medfører, også i henhold til saksbehandlingen i komiteen, slik at en straks og på best mulig måte følger opp det vi mener er viktig når det gjelder Økokrim, så Økokrim i framtiden kan ha troverdighet og nødvendig tillit med hensyn til at det arbeidet de utfører, blir gjort på en måte det ikke kan settes spørsmålstegn ved.

       Med det har jeg gleden av å anbefale den enstemmige innstillingen fra komiteen.

Elisabeth Aspaker (H) : Riksrevisjonens rapport om Økokrim har avdekket flere alvorlige forhold i Økokrims virksomhet. Dette er alvorlig, da Økokrim forutsettes å være en garantist for å sikre « fair play » innenfor norsk næringsliv. Det er avdekket flere klare misforhold mellom målsettingene og de faktiske resultatene. Jeg vil særlig peke på et par forhold Riksrevisjonen tar opp.

       For det første er det et stort sprik mellom målsettinger og resultat for saksbehandlingstid, faktisk har den gjennomsnittlige saksbehandlingstid gått betydelig opp.

       For det andre blir mange henvendelser fra politidistriktene avvist, noe som medfører at mange kompliserte saker blir liggende på de enkelte politikammer uten å bli etterforsket. Jeg synes det er betenkelig at det ikke finnes tallmateriale som kan synliggjøre hvor stor del av de saker Økokrim burde ha behandlet, som blir liggende.

       Det er også satt spørsmålstegn ved tilpasningen og prioriteringen av enhetens ressurser innenfor bekjempelse av miljøkriminalitet, og arbeidsmiljøkriminalitet er heller ikke fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Enda mer alvorlig er det at rapporten peker på at mange av Økokrims kjerneoppgaver vedrørende hvitvasking og konkurskriminalitet ikke blir utført som forutsatt. Jeg vil derfor henvise til den presisering som komiteen har gjort i innstillingen om at de føringer som landets myndigheter legger gjennom budsjetter og planer, skal anses som prioriteringer og ikke som ønskemål. Det viktige her er å skape gjennomsiktighet i virksomheten og prioriteringen for å sikre en bedre styring av Økokrims virksomhet.

       Høyre er derfor tilfreds med at en samlet komite på bakgrunn av denne rapporten henstiller til Regjeringen å utarbeide forslag til realistiske og klare målsettinger som er basert på et bakgrunnsmateriale som gir nødvendige opplysninger, og at Regjeringen foretar en totalgjennomgang av Økokrims virksomhet i forhold til arbeidsmengde, oppgaver og ressurser. Slike tiltak er av avgjørende betydning for å sikre nødvendig tillit og respekt for virksomheten. Dessuten er det ut fra rettssikkerhetshensyn nødvendig å sikre en forsvarlig saksbehandlingstid og en riktig prioritering av ressursene.

       Også innenfor Økokrims ansvarsområde må en stadig mer organisert kriminalitet møtes med kontant handling.

       De forhold Riksrevisjonen har påtalt, kan vi derfor ikke leve med. I et forebyggingsperspektiv er utviklingen helt ødeleggende. Å unnlate å gjøre noe for å rette opp situasjonen innenfor Økokrim vil være å sende helt gale signaler til omverdenen.

Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder):

       Først en liten kommentar av generell karakter. Jeg syns det er meget interessant og faktisk også meget nødvendig at Riksrevisjonen nå gjennom sin forvaltningsrevisjon går inn på ulike felt i offentlig forvaltning og ser om de ressursene som stilles til disposisjon, blir fornuftig og godt utnyttet, og blir utnyttet i tråd med de overordnede retningslinjer Stortinget setter. Jeg syns det man har gjort innenfor Økokrim, utmerket godt kan danne et grunnlag også for annen gjennomgang av ulike enheter innenfor politiet. Det er mye innenfor strafferettspleien som lever sitt eget liv, der man ikke er vant til å få utenforliggende etater inn for å sette søkelyset på en del av de prioriteringer og arbeidsmetoder man har. Jeg vil derfor oppfordre Riksrevisjonen til å fortsette arbeidet med å se på deler av strafferettspleien og hvordan man følger opp de prioriteringer Stortinget i sine kriminalpolitiske debatter gjør.

       Dette viser med all tydelighet at de prioriteringer riksadvokat, statsadvokat og Økokrim selv gjør, ikke alltid er i overensstemmelse med de prioriteringer som gjøres av Stortinget, eller av Regjeringen gjennom dens kriminalpolitiske retningslinjer. Dette er farlig, fordi det kan føre til at regjering og storting fører én kriminalpolitisk debatt, og så vil praksis være noe helt annet. Da får man ikke en reell debatt, da får man ikke en debatt hvor det er sammenheng mellom prioriteringer og ressursbruk. Det blir da gjerne slik at regjering og storting gjennom sine prioriteringer ønsker seg mye mer enn det vi er i stand til å stille opp med ressurser til.

       Derfor håper vi fra kontrollkomiteens side at den gjennomgangen Justisdepartementet nå skal foreta og gi en tilbakemelding til Stortinget om, kan bety at man faktisk får litt realisme inn i den kriminalpolitiske debatten, og at man er i stand til å sette seg ned og se på hva vi faktisk kan greie å få gjort med de ressursene vi stiller til disposisjon. Da kan det kanskje være på sin plass at også Stortinget i de budsjettdebattene og kriminalpolitiske debattene vi har, er villig til å gjøre de nødvendige prioriteringer.

       Det er ikke mulig å gjøre alt med de ressursene som er til disposisjon. Men Riksrevisjonen har påvist at det er mulig å gjøre mer, og det er mulig å følge de kriminalpolitiske retningslinjer fra Stortinget på en bedre og mer effektiv måte enn det som synes å ha vært gjort ved Økokrims prioriteringer.

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg anser det nødvendig å knytte noen kommentarer til en del av det som har kommet fram i innleggene.

       Jeg vil først nevne forholdet mellom arbeidsmengde, oppgaver og ressurser. Det er et misforhold når det gjelder arbeidsmengde og tildelte ressurser. Dette er ingen ukjent problemstilling i politi- og lensmannsetaten, ei heller i Økokrim. Justisdepartementet avholdt 23. mars 1998 et møte med Riksadvokaten og ledelsen i Økokrim, der forholdet mellom arbeidsmengde, oppgaver og ressurser ble gjennomgått. Dette har resultert i omgjøring av tre engasjementer til faste stillinger for å beholde kompetanse og tilføring av tre nye stillinger i 1998 som skal benyttes spesielt til jobbing med hvitvasking.

       Når det gjelder miljøkriminalitet, har Økokrim ikke avslått noen anmodning fra politidistriktene om å overta eller yte bistand i miljøsaker, i motsetning til hva som er tilfellet for økosaker. En deler derfor ikke Riksrevisjonens oppfatning av at Økokrim ikke har tilpasset enhetens ressurser innen miljøkriminalitet, idet presset har vært større på økonomisk kriminalitet. Økokrim opplyser i sitt brev av 10. juni 1997 til Riksrevisjonen at mange miljøsaker er av en slik art at de bør etterforskes lokalt. Det er da mer naturlig at Økokrim yter bistand til politidistriktene enn at de overtar saken. Slik bistand er ytet i betydelig utstrekning. Riksrevisjonen har i sin gjennomgang bare sett på Økokrims egne miljøsaker og ikke bistandssakene.

       Så vil jeg knytte en bemerkning til det komiteen sier om at den er enig med Riksrevisjonen i at det kan stilles store spørsmål ved om de uklarheter som hersker omkring den overordnede styringen av Økokrim, svekker muligheten for god styring av virksomheten. Da må jeg presisere at ordet « store » ikke er benyttet i denne sammenheng av Riksrevisjonen i Dok.nr.3:05 (1997-1998), Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende Økokrim, jf. også gjengivelsen i innstillingen under Riksrevisjonens bemerkning side 4 andre spalte og under Riksrevisjonens uttalelse side 5 første spalte. Ordet « store » tillegger Riksrevisjonen en oppfatning av en alvorlighetsgrad som ikke er helt riktig.

       Justisdepartementet deler for øvrig ikke oppfatningen av uklarhet omkring ansvarsfordelingen mellom Riksadvokaten og departementet for den overordnede styringen av Økokrim. Riksadvokaten har det overordnede ansvar for etterforskning og påtale, som ellers, mens departementet har ansvar for ressurstildeling og kompetanseoppbygging i etaten, jf. vårt brev av 6. november 1997 til Riksrevisjonen, inntatt i innstillingen side 4 andre spalte. Spørsmålet om mulige uklarheter ble på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport tatt opp i møtet 23. mars mellom departementet, Riksadvokaten og Økokrims ledelse. Det fremkom heller ikke der ytringer om uklare ansvarsforhold.

       Så må jeg også si at det er en løpende dialog mellom Justisdepartementet, Riksadvokaten og Økokrim i styringsdialogen og ved utarbeidelse av enhetens virksomhetsplan.

       Jeg kan også si litt om fastsettelse av entydige og realistiske mål for Økokrims virksomhet. Samarbeid som nevnt overfor, om virksomhetsplan, tildelingsbrev o.l. mellom Riksadvokaten, Justisdepartementet og ikke minst Økokrim selv, som best kjenner hvor skoen trykker, vil sikre fastsettelse av entydige og realistiske mål for Økokrims virksomhet.

       Så ble det påpekt bl.a fra representanten Aspaker at føringer som er gitt av landets politiske myndigheter gjennom budsjettvedtak, handlingsplaner og andre styringsdokumenter på dette felt, ikke må anses som ønskemål, men som politiske satsingsområder og prioriteringer. Det ble her fremstilt som om dette var å betrakte som ønskemål, men det er altså politiske satsingsområder og prioriteringer det er snakk om. Det har aldri vært uoverensstemmelse mellom på den ene side Stortingets satsingsområder og prioriteringer og på den annen side Riksadvokatens og Justisdepartementets styringsdokumenter. Men i en situasjon hvor ressursene er knapphetsgoder, må selvfølgelig disse til enhver tid veies mot hverandre i forhold til de konkrete oppgaver som venter.

       Situasjonen har vært den at store kontrolletater som Skattedirektoratet og Kredittilsynet har innberettet store sakskomplekser til Økokrim, mens Økokrim ikke har mottatt innberetninger av alvorlige miljøsaker. Dette har selvfølgelig medført at Økokrim har prioritert de økonomiske straffesakene. Men departementet kan ikke se at dette er i strid med de politiske myndigheters satsingsområder og prioriteringer. Tvert imot ville det vært galt av Økokrim ikke å ta kompliserte saker som kontrollorganene har nedlagt mye arbeid i. Denne prioriteringen har både Riksadvokaten, Justisdepartementet og Økokrim vært enige om.

       Så til spørsmålet om hvor mange økonomiske straffesaker som burde vært inntatt som egne saker i Økokrims portefølje i henhold til gjeldende instruks. Vi vil gå inn og kartlegge det som gjelder konkurssaker. Jeg må igjen peke på at i andre større økonomiske straffesaker i politidistriktene, der Økokrim ikke selv har tatt inn sakene, har Økokrim ytet bistand. Det finnes også en del saker som er slik at det vil være en fordel om de etterforskes ute, og at Økokrim gir bistand, men i store og tunge saker er det bare Økokrim som har nødvendig kompetanse til å etterforske, og da gjør de det. Det er derfor ikke riktig som anført av Riksrevisjonen, at disse blir liggende ubehandlet i politidistriktene uten hjelp fra Økokrim. Hvorvidt det ute i politidistriktene er andre økosaker hvor det burde vært bedt om bistand, har departementet ikke oversikt over. Departementet antar at dette antallet er lite, da politidistriktene er vel kjent med Økokrims bistandsfunksjon.

       Så vil jeg si litt om saksbehandlingstiden, for det har også vært nevnt. Det er sagt at Økokrims saksbehandlingstid overstiger de mål som er satt. Økokrims mål for gjennomsnittlig saksbehandling i 1997 var 450 dager, og i 30 % av sakene skulle saksbehandlingstiden ikke overstige 270 dager. Resultatet viser en gjennomsnittlig saksbehandlingstid totalt på 363 dager og 356 dager for de oppklarte sakene. 54 % av sakene har en saksbehandlingstid på under 270 dager. Resultatene er derfor nådd med god margin i 1997.

       Jeg vil også påpeke at saksbehandlingstiden i kompliserte økonomiske straffesaker er vanskelig å angi fordi det i en rekke av disse sakene er omfattende utenlandsetterforskning. Saksbehandlingstiden i slike saker vil være avhengig av hvor raskt utenlandske politimyndigheter etterkommer anmodninger om bistand. Dette var noe av grunnen til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 1996 ble høyere enn angitt i virksomhetsplanen. Med en stadig større andel internasjonal kriminalitet er det klart at dette vil bli viktig. Dette er forhold som Riksrevisjonen overhodet ikke har vurdert i sin rapport.

       Avslutningsvis ønsker jeg å si at opprettelsen av Økokrim i 1989 har vært av særdeles stor betydning for

       etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker og miljøsaker. Økokrim framstår i dag som en enhet med stor spisskompetanse på disse områdene og er både etter riksadvokatens og departementets syn viktig i bekjempelsen av alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Stortingets forutsetninger om økt innsats innenfor økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet ville ikke vært oppfylt uten opprettelsen av Økokrim, og disse forholdene er overhodet ikke omtalt i Riksrevisjonens rapport.

       Riksrevisjonen har gjort et grundig og godt arbeid. Og på bakgrunn av det innlegget justisministeren holdt, er derfor mitt naturlige spørsmål: Vil justisministeren - som en enstemmig komite har bedt om - komme tilbake med opplysninger når det gjelder de holdningene og endringene vi har sett innenfor Økokrim, på en egnet måte, eller mener justisministeren i og med det innlegget hun har holdt i dag, at hun allerede har gitt Stortinget nok informasjon om utviklingen i Økokrim?

Statsråd Aud-Inger Aure : Min tillit til Riksrevisjonen er meget stor. At Riksrevisjonen gjør arbeidet på en samvittighetsfull og skikkelig måte, er alle enige om.

       Jeg fant det likevel nødvendig å presisere at det var en del områder som ikke var berørt i rapporten, og det er nokså viktig at en er klar over det i denne sammenheng, også fordi komiteen hadde misforstått og trukket Riksrevisjonens rapport noe lenger enn det det var grunnlag for. Jeg vil derfor tilbakevise at dette var et « politisk sleivspark ». Det er bare et forsøk fra min side på å få fram de forhold som her ikke var tilstrekkelig berørt tidligere.

       Når justisministeren blir bedt om å komme til Stortinget og redegjøre, er det selvfølgelig et ønske som hun til enhver tid gjerne vil oppfylle, men den foreløpige orienteringen som jeg her gav, representerer ikke noe som helst problem i forhold til å etterkomme en enstemmig komites ønske, så det vil selvfølgelig bli gjort.

Jørgen Kosmo (A) : Nei, komiteen har verken misforstått eller dratt Riksrevisjonens antegnelser noe for langt. Vi har klart og entydig forholdt oss til de anmerkninger som Riksrevisjonen har i sin rapport, og vi har også hatt anledning til å gå gjennom riksadvokatens og Justisdepartementets tilsvar til de foreløpige anmerkninger som Riksrevisjonen har gjort. Vår helt åpenbare konklusjon er at det er et misforhold mellom de politiske ambisjoner vi har for hva Økokrim skal jobbe med, og de ressurser og muligheter Økokrim i realiteten har. Det er faktisk det vi har bedt justisministeren komme til Stortinget og redegjøre for, og ikke med et prosesskrift og forsvar av Justisdepartementets og Økokrims ulike disposisjoner. Det Stortinget har bedt om å få tilbakemelding om, er hvordan vi skal få sammenheng mellom de ressurser som stilles til disposisjon, Stortingets kriminalpolitiske retningslinjer og det Økokrim faktisk har en mulighet til å gjøre. Man må vurdere: Kan mer gjøres på politikamrene med å gi dem større kompetanse på disse sakene, kan mer gjøres med å bygge ut bistandsgruppen, kan mer gjøres gjennom å organisere Økokrim på en annen måte, eller må økte ressurser til over hele fjela både i forhold til folk, ulik form for kompetanse og kanskje mer tid? Jeg synes det bl.a er helt uakseptabelt, som det framgår av Riksrevisjonens rapport, at særlig påtaleenheten ved Økokrim må basere seg så mye på overtidsarbeid. Det er ikke noe forsvar for å drive på med dette at det er slik i store deler av politietaten.

       Jeg understreker at det vi ber om, er at Regjeringen kommer tilbake med en fullstendig vurdering av sammenhengen mellom ambisjoner og de tilgjengelige ressurser.

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg har allerede sagt at jeg selvfølgelig kommer tilbake til Stortinget med de orienteringer som er nødvendige. Like fullt er det slik at alle deler av politiet må leve med de forhold som man gjør i resten av samfunnet. Det er ikke en ubegrenset tilgang på ressurser, man må prioritere det som er nødvendigst. Det er ikke tatt tilbørlig hensyn til den nødvendige bistand som Økokrim yter til lokale politikamre som i en god del tilfeller har en egen etterforskning. Og det er en nokså viktig del av Økokrims virksomhet som vi også må ta stilling til. Så vi får holde oss til rapporten. Det er mulig at det ikke er de samme store behovene for å overføre miljøkriminalitetssaker til Økokrim, som saker som gjelder økonomisk kriminalitet. Det er klart at i en dialog som skjer mellom Økokrim selv, Justisdepartementet og riksadvokaten er det den som har skoen på, som må kjenne hvor den trykker, noe som også er ganske avgjørende for hvordan dette arbeidet fordeles internt. Men rapporten som det blir bedt om, den vil bli gitt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2555)