Leif Lund (A) (ordfører for saken):

       Lodve Solholm (Frp) : Denne innstillinga frå kommunalkomiteen - med unntak av merknadene frå Framstegspartiet - har på mange måtar ikkje gripe fatt i det som er hovudproblematikken, slik eg ser det. Det er lite politikk, det går på generelle ord og vendingar, men grip ikkje fatt i det som det blir strid om. Blant anna kan eg nemne samisk læreplan og opplæringslova, sjølv om ein sjølvsagt kan dekke seg under den paraplyen at dette kjem vi tilbake til i andre samanhengar.

       Innstillinga tek heller ikkje opp problematikken rundt dette med retten til å eige land og vatn. Og eg må stille representanten Lund spørsmål om korleis Arbeidarpartiet ser på kravet om retten til land og vatn.

       Dessutan veit vi at NSR gjennom fleire resolusjonar, vedtak og artiklar har vedtatt eit eige samisk flagg, eigen nasjonalsong, eigne flaggdagar osv. Ser representanten Lund ein fare i det? Ein kan vel ikkje kome nærare ei erklæring om lausriving for å opprette ein eigen samisk stat? Kor langt skal vi la dette gå? Meiner Arbeidarpartiet at det ikkje er nokon fare for at ei folkegruppe ved å vedta eige flagg, eigne flaggdagar, eigen nasjonalsong kan skape ein konflikt som landet ikkje er tent med i framtida?

Leif Lund (A) : For det første vil ikke Stortinget blande seg opp i spørsmålet om retten til land og vann når det foregår en høring som har frist ut i 1999. Det ville være galt av Stortinget å forskuttere konklusjonen på høringsnotatet.

       Når det gjelder samisk læreplan, sa jeg vel innledningsvis at dette var en prinsippmelding. Den omhandler et stort spekter av samiske spørsmål, og det har aldri vært meningen at denne meldingen skulle gå i dybden i hvert enkelt tilfelle. Det vil jo også være galt av kommunalkomiteen å legge føringer for hvordan f.eks opplæringsloven og andre ting når det gjelder utdanning skulle være.

       Når det gjelder eget flagg og nasjonalitet, har jeg ingen spesielle forutsetninger for å uttale meg. Jeg mener det samme som et klart flertall i Stortinget har sagt, at samene er et norsk folk, samene er et urfolk i Norge. Og om de har vedtatt sitt eget flagg og egen nasjonalsang på Sametinget, kan jeg ikke se at det er noen grunn til å anta at de vil bryte ut av Norge av den grunn.

Karin Andersen (SV) : I all hovedsak er jeg enig i det representanten Lund har sagt. Men jeg kunne tenke meg å følge litt opp.

       Lund sier at dette er en prinsippmelding, at den dreier seg om prinsippene for norsk samepolitikk. Et av de viktigste virkemidlene som har blitt tatt i bruk, er Sametinget, som er et demokratisk valgt organ for den samiske befolkningen. Og et av de tiltakene som SV har ment det har vært riktig og viktig å få til i denne sammenheng, er å utvikle et fastere møtemønster mellom Stortingets komiteer og Sametinget. Regjeringen har i sitt framlegg erkjent at de trenger fastere møteformer for å ivareta samhandlingen med dette viktige organet. Ser ikke Lund og Arbeiderpartiet at en ordning med fastere møteformer kunne bidra til en bedre dialog og til bedre samhandling, som igjen kunne lette presset for at alle saker skal løses via jusen og domstolene?

       Leif Lund (A) : Det er nesten vanskelig å vite hva jeg skal begynne med i denne replikken. Jeg syns det er oppsiktsvekkende det Torbjørn Andersen fra Fremskrittspartiet klarer å si i innlegget sitt.

       I den rettsutvikling som har vært særlig de siste ti årene med hensyn til samiske folkegruppers stilling, ligger det en anerkjennelse av at samene har en lang, sammenhengende historisk tilknytning til de områder de bor i, og at denne tilknytningen går tilbake til tiden før staten Norge oppstod. Samene er derfor urfolket i Norge og har folkerettslig krav på særlig kulturvern. Så opplever vi faktisk at Fremskrittspartiet viderefører den holdningen de hadde i valgkampen i fjor, hvor vi så Hedstrøm avbildet med Joika-bokser, vi så ham sitte foran et sametelt og si at det var helvetets forgård, og hvor vi hørte Hagen påstå at vi laget et A- og B-lag, og at vi kunne sammenlikne samene med 12.000 pakistanere.

       Nå vil jeg faktisk høre hva representanten Torbjørn Andersen mener disse bekymringsfulle motsetningene i Finnmark går ut på.

Torbjørn Andersen (Frp) : Representanten Leif Lunds spørsmål gikk på dette med urfolk: Vårt parti anerkjenner at samene er et urfolk - det kan vi slå fast - og kan i kraft av det, gjennom ILO-konvensjonen bl.a., gjøre krav på visse rettigheter.

       Når det gjelder de motsetninger som er i Finnmark mellom samiske krav og det jeg vil kalle den etniske norske befolkningen der oppe, er det noe alle vi som kjenner forholdene i Finnmark, er godt kjent med. Det er ingen tvil om at krav om rettigheter til land og vann, krav om selvstyre og selvråderett, og til dels det som er fremkommet om at enkelte representanter i Sametinget har en fundamentalistisk ideologi om å opprette en samisk region, er en farlig utvikling som kan skjerpe motsetningene mellom det jeg altså vil kalle etniske samer og etniske nordmenn i Finnmark.

       Jeg vil legge til at når det gjelder samene som urfolk, er de så fornorsket i hverdagskulturen at det egentlig er litt underlig at det skal føres en kamp for samisk kulturreisning når de allerede til de grader er det mest urbaniserte urfolk i denne verden, og faktisk er opptatt som en del av og integrert i det norske samfunn for lengst. Jeg mener det ligger en konstruert ideologi bak, i liten grad basert på det som måtte være de faktiske forhold for den samiske befolkning, i dette tilfellet i Finnmark.

Ivar Østberg (KrF) : Innst.S.nr.145 omhandler norsk samepolitikk. Vi hørte i representanten Andersens innlegg en del om folk som flytter hit, og om mange minoriteter - jeg trodde det var samepolitikken vi skulle diskutere og prinsippene for den.

       Så sent som på 1950-tallet var det forbundet med straff å undervise samiske barn på samisk. Fornorskingsprosessen som det så vises til, som skulle være så vellykket at det ikke skulle være noe grunnlag for å reise den samiske kulturen, er jo nettopp et resultat av den urimelige og brutale behandling storsamfunnet har gitt det samiske samfunnet.

       Det er gledelig at det i Fremskrittspartiets merknader står:

« Disse medlemmer anerkjenner samenes historiske stilling som en urbefolkning på Nordkalotten, men mener at en erkjennelse av en slik status allikevel ikke gir grunnlag for å stille den samiske folkegruppe i en demokratisk, økonomisk eller rettslig særstilling i det norske samfunn. »

       Samtidig innrømmer Andersen at ILO-konvensjonen bør gjøre det. Hvordan definerer Fremskrittspartiet da et urfolks rettigheter når de blander begrepene slik de har gjort?

Torbjørn Andersen (Frp) : Jeg skal prøve å svare på noe av det som representanten Ivar Østberg kom inn på. Jeg begynner kanskje ikke med begynnelsen, men til det med urbefolkning: Det er riktig at det står i merknaden fra vårt parti at vi anerkjenner samene som et urfolk på Nordkalotten. Det er vi jo nødt til å gjøre, for det er både historisk og arkeologisk bevist at så er tilfellet. Vi kan jo ikke gå imot selve historielæren, selv om det faktisk er mennesker i Finnmark som trekker i tvil om samene var de første som kom dit.

       Når det gjelder ILO-konvensjon nr. 169, har den selvsagt en del føringer for den norske offisielle politikken overfor den minoritetsbefolkningen som samene utgjør i det norske samfunnet. Men det betyr ikke at vi trenger å gå så kraftig til verks at vi oppretter et eget parlament i form av et sameting for den samiske befolkningen. Det er den siden ved saken vårt parti angriper: at en bestemt etnisk folkegruppe, på bakgrunn av sin etniske opprinnelse, får tildelt et så sterkt demokratisk virkemiddel og gjennom det organet kan utøve sine særinteresser og prøve å påvirke det norske storsamfunnet til å etterkomme de kravene som de måtte komme med. Vi anser Sametinget som en stor byråkratisk utvekst som nettopp kan skape konflikter, i og med at den ene part, samene, i dette tilfellet får et så slagkraftig virkemiddel, instrument, i sin kamp for retten til land og vann og samisk region og den slags, spesielt i Finnmark, at resten av innbyggerne i Finnmark faktisk føler seg ganske overkjørt i denne sammenhengen.

Harald Hove (V) : Siden Venstre ikke er representert i komiteen har vi ikke fått redegjøre for vårt syn der, så det skal jeg komme tilbake til i et innlegg senere. Men jeg vil gjerne følge opp representanten Østbergs replikk og be representanten Andersen redegjøre for hvilke særlige rettigheter Fremskrittspartiet mener den samiske befolkning har i kraft av å være urfolk. For det han sier, er at Fremskrittspartiet anerkjenner at de er et urfolk, og at det av det følger visse rettigheter - og så stopper det. Så sier han hva samene ikke skal ha krav på, men det blir ikke redegjort for hva Fremskrittspartiet legger i dette med særlige rettigheter.

       Det andre jeg synes Fremskrittspartiet ikke skal slippe unna med, er at de framhever dette med likebehandling, og så gjør man ethvert avvik fra en nøyaktig likebehandling til et spørsmål om forskjeller, og urimelige forskjeller. Jeg vil spørre representanten Andersen om han ikke erkjenner at det når personer har ulik bakgrunn og ulike forutsetninger nettopp kan være nødvendig med forskjellsbehandling for derigjennom å oppnå en likeverdig situasjon og slik sett få en slags resultatside, som innebærer likebehandling eller like rettigheter. Helt konkret: Hvis man er i den situasjon at man har samisk som morsmål, innebærer da det å møte en norsk skole hvor det undervises på norsk, likebehandling i forhold til de personer som har norsk som morsmål?

Torbjørn Andersen (Frp) : Når det gjelder det som representanten Harald Hove fra Venstre spurte meg om, hvilke særlige rettigheter som samene har i kraft av å være et urfolk, så er jo det ganske åpenbart. De har fått et slagkraftig parlamentarisk organ i form av et sameting. Det er ingen tvil om at et slikt organ sterkt medvirker til at de samiske krav blir fokusert til dels kraftig på, og at de har stor anledning til å vinne fram med sine krav, kanskje på bekostning av andre grupper i Finnmark som ikke har det samme slagkraftige byråkratiske apparat som Sametinget utgjør, til å fremme sine motforestillinger mot det som skjer.

       Når det gjelder Sametinget og rettigheter er det en kjent sak at de gjør krav på fiskeriressurser, oljeressurser til havs, de gjør krav på rettigheter - som jeg har vært inne på - til lands og til vanns. Det er krav om ressurser som skal være grunnlaget for den samiske region, som blir fremmet sterkt gjennom nettopp nevnte sameting. Og Sametinget er igjen en særlig rettighet som samene som folk har fått tildelt.

       Jeg vil si at likebehandling er prinsipielt grunnleggende for hele vårt partis ideologiske holdning. Når det gjelder integrering i samfunnet, skal det etter mitt syn skje mest mulig på storsamfunnets premisser. Så er spørsmålet: Hvordan skal samer som snakker samisk, få like rettigheter ... unnskyld, er tiden ute?

       I den rettsutvikling som har skjedd især det siste tiåret med hensyn til den samiske befolkningsgruppens stilling, ligger det en anerkjennelse av at samene har en lang, sammenhengende historisk tilknytning til de områder de bor i. Denne tilknytningen går tilbake til tiden før staten Norge oppstod.

       For å få en utvikling av et sterkt og levedyktig samisk samfunn, er vi nødt til å sikre og utvikle samisk bosetting og næringsliv. Utviklingen vil også avhenge av det omkringliggende samfunns holdning til det samiske.

       Oppbygging av samisk identitet og tilhørighet må bygge på samiske verdier og holdninger. Sametinget må ha en sentral rolle når det gjelder å definere de samiske verdier som skal ligge til grunn for det samiske samfunn.

       Kristelig Folkeparti er bekymret over at antall stemmer bak representantene i Sametinget varierer betydelig; på sikt kan det skape problemer for Sametingets legitimitet som representativt organ.

       Kristelig Folkeparti ser det som viktig at vi viderefører en aktiv samepolitikk hvor samene gis større innflytelse i saker som gjelder utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Vi ser derfor positivt på at det i sameloven innarbeides en hjemmel for at departementene kan delegere fullmakt til Sametinget til å forvalte midler som Stortinget bevilger til samiske formål.

       Kristelig Folkeparti ser det som viktig å opprettholde bosettingen samt å utvikle næringsliv og sysselsetting i de samiske bosettingsområdene.

       Kristelig Folkeparti vil peke på at det er viktig å styrke samiske kvinners situasjon i reindriften, slik at de likestilles med menn med hensyn til mulighet til å utøve yrkesaktivitet og eierskap i næringen. Det er gledelig at Regjeringen i samarbeid med Sametinget vil legge til rette for en likestillingspolitikk som er i samsvar med de særskilte behov som finnes i det samiske samfunnet. Det er også i disse områdene viktig å legge vekt på kvinners muligheter til etablering av egen virksomhet.

       Kristelig Folkeparti vil vise til at landbruket i samiske bosettingsområder skiller seg ut på to punkter:

       For bedre å støtte samisk næring og støtte kvinner i det samiske miljøet må dette trekkes inn i den generelle landbrukspolitikken. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å følge opp Jordbruksplan for samiske bosettingsområder.

       Kristelig Folkeparti vil peke på at samiske interesser i planarbeidet må ivaretas. Vi vil understreke at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Sametinget vil avklare hvordan hensynet til samiske interesser bør ivaretas i plan- og beslutningsprosessen. Vi ser derfor ingen grunn til å pålegge Regjeringen å legge fram forslag til rikspolitiske retningslinjer nå.

       Kristelig Folkeparti vil peke på at Sametinget ved framleggelsen av Samlet plan for samiske kulturhus har tatt et meget positivt initiativ for å legge fram prinsipper og retningslinjer for den politikk som tenkes gjennomført ved etablering og drift av samiske kulturbygg og -sentre.

       Det bør legges til rette for tospråklig skoleverk, barnehage og helsevesen, hvor alle kan få et tilbud ut fra eget språk og egen kulturbakgrunn. Kristelig Folkeparti vil peke på at barnehager har vist seg å være et positivt bidrag når det gjelder språk- og kulturutvikling for samiske barn.

       Regjeringen ønsker å gjennomføre en kontantstøtteordning for 1-åringer fra 1. august 1998 og for 2-åringer fra 1. januar 1999. Kontantstøtten vil gi foreldrene større mulighet til å velge den omsorgsform som de mener er best for sine barn. Reell valgfrihet forutsetter at de som ønsker det, kan velge barnehage. For foreldre som har mistet det samiske språket, kan et barnehagetilbud basert på samisk språk og kultur være en viktig støtte i oppdragelsen. Det er derfor viktig at samiske barn sikres et barnehagetilbud tilpasset samisk språk og kultur. Regjeringen går inn for full barnehagedekning innen år 2000. Gjennom dette vil samiske barn sikres et barnehagetilbud tilpasset samisk språk og kultur.

       Til sist: Kristelig Folkeparti vil peke på at ved opprettelsen av Samisk kirkeråd har Den norske kirke fått et representativt organ som kan følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Det er gledelig at Det nye testamente nettopp er utgitt på nordsamisk. Arbeidet med å gjøre Bibelen tilgjengelig i en moderne språkform må bli en prioritert oppgave.

       I innstillingen under kapitlet Regjeringens overordnede samepolitikk heter det:

       « Regjeringen ser det som et mål å arbeide for bevisstgjøring og holdningsskapning hos allmennheten i forhold til samisk kultur, noe som vil være en forutsetning for reell likestilling mellom samer og nordmenn. »

       Jeg vil for det første be om en forklaring på den underlige ordbruken. Er det slik å forstå at norske samer ikke oppfattes som nordmenn, siden en skiller mellom samer og nordmenn i teksten? For det andre vil jeg spørre representanten Ivar Østberg om hvordan hans parti ville stille seg dersom også andre minoritetsgrupper i dette landet på bakgrunn av sin kulturelle, religiøse, etniske eller nasjonale opprinnelse fremmer krav om egne parlamentariske organer. Når Regjeringen så helhjertet understreker Sametingets betydning, må vel det bety at en prinsipielt sett er nødt til å likebehandle også andre minoritetsgruppers krav om liknende demokratiske rettigheter, dersom det skulle bli aktuelt.

       Det andre jeg kunne tenke meg å spørre Østberg om, gjelder det at SV i sine merknader har ment at vi hadde trengt en stortingsmelding om samisk forskning og forskningspolitikk. Det er på det rene at det her gjøres en god del, men at det trengs et grundigere arbeid, slik at man fikk en helhetlig oversikt og på grunnlag av det kunne sette inn ressurser til samisk forskning. Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti ikke ønsker en stortingsmelding om samisk forskningspolitikk?

Ivar Østberg (KrF) : Jeg skal ikke gi det samme svaret som Arbeiderpartiet gav, nemlig å peke på problemet med representativitet i forbindelse med Sametinget - det opplever jeg som en helt annen problemstilling.

       Vi må sjølvsagt respektere den samiske befolkninga sin grunnlovfesta rett til å kunne styrkje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. Det følgjer også av ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, som har vore gjeldande frå 1990, at den samiske befolkninga skal behandlast som urbefolkning. Dette impliserer faktisk i stor utstrekning positiv særbehandling. Derfor er det - og skal det vere - forskjellig innfallsvinkel politisk til spørsmål knytte til urbefolkning kontra spørsmål knytte til minoritetar. Ikkje alltid er dette distinkt nok i norsk politisk debatt. Denne meldinga nemner på eit par punkt intensjonen om gradvis overføring av myndigheit til Sametinget. Så lenge dette dreier seg om delegert detaljavgjerd og disposisjon av ressursar allereie øyremerkte for samiske føremål, er det nok for alle ukontroversielt. Annleis blir det dersom slik overføring av myndigheit kjem på tale i saker som også gjeld befolkninga elles i området. Ei slik overføring av myndigheit vil kunne skape grunnlag for konfliktar lokalt.

       Fleirtalet har også merka seg at utviklinga av eit sterkt og levedyktig samisk samfunn er avhengig av det omkringliggande samfunnets haldning til det samiske. Det er i denne samanhengen grunn til å nemne dei spørsmåla som knyter seg til Smith-utvalet. Utvalet sitt forslag til opplæringslov heimla kommunal rett etter forskrift til å tvinge på alle i grunnskulealder i samiske distrikt opplæring i samisk. Læreplanen sitt innhald for samiske fag er foreslått delegert frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet til Sametinget. Høgre vil ta stilling til spørsmålet om utviding av den individuelle retten til opplæring i samisk og til spørsmålet om å gi Sametinget myndigheit til å fastsette innhaldet i læreplanen i samiske fag, når forslaget til opplæringslov kjem til behandling.

       Vi vil under behandlinga av ny opplæringslov også ta opp forslag om å opne for valfridom når det gjeld val av læreplanverk. Det vil seie at vedtaket om at alle elevar i det samiske forvaltningsområdet skal bruke det samiske læreplanverket, skal opphevast. Dette vedtaket har ført til sterke protestar frå ikkje-samiske foreldre i dei områda det gjeld. Foreldra reagerer mot at deira born skal tvingast på ei grunnskuleopplæring med særleg vektlegging på samisk tradisjon og kultur. Høgre er heilt samd i målet for samisk læreplan, at den skal vere eit løft for born med samisk bakgrunn og for heile arbeidet med å styrkje samisk språk og kultur. Ved først å tvinge planen på ein del av befolkninga som oppfattar dette som eit trugsmål mot eigen kultur, og deretter gjere endringar i det samiske læreplanverket for å avgrense motstanden, har Regjeringa og stortingsfleirtalet etter vår meining faktisk gjort arbeidet for å styrkje samisk språk og kultur ei bjørneteneste. Både Regjeringa og komiteen har ei imøtekomande haldning til dei forslaga som gjeld praktiske ting og delegering av myndigheit knytt til kultursektoren for den samiske befolkninga. På eitt punkt har vi ein felles reservasjon, nemleg når det gjeld forslaget om eit eige kultursenterfond.

       Så til Høyres litt forbeholdne støtte til Sametinget som organ, der de sier at OK, dette er greit så lenge det gjelder mindre saker og detaljer. Hvis man har det utgangspunktet som jeg føler at Høyre her har i forhold til Sametinget, altså at de er ganske tilbakeholdne med å skulle delegere mer makt til Sametinget, hadde det ikke da vært en naturlig oppfølging at Høyre hadde sett positivt på SVs forslag om å opprette mer faste møteformer mellom Stortinget og Sametinget, for nettopp gjennom en slik ordning å kunne få til en dialog og en bedre samhandling? Når man er redd for å delegere, trenger man ikke da flere arenaer for dialog?

Sverre J Hoddevik (H) : Det var eit todelt spørsmål, og kanskje kan moglege mistydingar bli oppklarte gjennom mitt svar.

       Det er klart at eit opplæringsverk for ikkje-samiske elevar i samiske område må innehalde fyllestgjerande grunnlag for kunnskap om det samiske. Det er mangelen på valfridom som vi har påpeikt, og det betyr ikkje at det i opplæringsverket skal vere ein fattigdom når det gjeld samisk kultur. Det er tvang til same planverk som er nedfelt i våre merknader. Så det poenget har vi sett.

       Når det så gjeld Sametinget og myndigheitsoverføring, er vi for så vidt ikkje tvilande til den rolla Sametinget har, ei heller at dei får delegert oppgåver. Det som vi er spørjande til, er om det ligg noko meir i myndigheitsoverføringsomgrepet som no er tatt inn i meldinga, enn det vi kjenner frå før. Det er jo eit spørsmål som vi sjølvsagt kan få avklart også i forhold til statsråden seinare i dag, men det er altså vårt motiv for merknad i innstillinga.

       Så til spørsmålet om faste møte. Eg synest til liks med andre representantar at det er for tidleg å seie seg samd i eit slikt forslag. Det skal også i tilfelle konsekvensanalyserast, og eg trur både Presidentskapet og andre vil ha synspunkt på prinsipielt grunnlag på kva det vil medføre å institusjonere slike møteformer. Eg går ut frå at vi som stortingsrepresentantar, som komite, fullt ut har høve til å føre ein nødvendig dialog frå sak til sak inntil vidare.

       En av mine konklusjoner ut fra Regjeringens melding, Sametingets innspill og komiteens innstilling er at Sametingets autoritet er blitt styrket i løpet av de fire år som har gått siden den første prinsippmeldingen. En annen konklusjon: Det er bred enighet om at denne positive utviklingen må føres videre. En tredje: Enigheten, som jeg nå snakker om, både lokalt og sentralt vil bli mindre hvis det presses på for å få raske endringer f.eks når det gjelder rettigheter til naturressursene. Og en fjerde konklusjon: Det var på tide at det ble oppnevnt en egen statssekretær for samiske saker.

       Det er naturlig at forholdet for reindriften blir sentralt i diskusjonen omkring samepolitikken. Denne innstillingen viser at det er full oppslutning om Regjeringens linje for å sikre nødvendig beiterett for denne basisnæringen. Særlig i de sydligste områdene med reindrift synes det å være behov for en aktiv medvirkning fra myndighetene for å løse konflikter om grenser for reinbeite. Domsavsigelser den senere tid viser at endringene i reinbeiteloven fra 1996 ikke gav den nødvendige avklaring. Meldingen slår fast at reinbeite skal sikres, og at staten skal bidra til å skaffe leieavtaler der det trengs. Ja, det er endog åpnet for å kunne ta i bruk ekspropriasjon der alle andre utveier er oppbrukt. Dette slutter komiteen seg til. Jeg er glad for at de involverte departement er i gang med arbeidet for å få fram leieavtaler. Slike leieavtaler med staten som avtalepartner vil også kunne bli et redskap for en nødvendig regulering av reintallet ut fra hensynet til naturens tålegrense.

       Det er mange som mener at de aller siste domsavsigelser dokumenterer behovet for en dømmende kommisjon for å avklare grensekonflikter. Slike avklaringer vil trengs også der det skal inngås leieavtaler. Bruk av rettsapparatet blir tidkrevende og meget kostbart. Jordskifteverket vil av forskjellige årsaker neppe være aktuelt å bruke for denne type saker. Senterpartiet satte fram forslag om en slik grensekommisjon ved behandlingen av ny reindriftslov. Forslaget ble nedstemt med knapp margin. Senterpartiet ønsker ikke å ta omkamp om dette forslaget som del av denne innstillingen. Men spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med næringskomiteens innstilling om St.prp.nr.49, som bl.a omtaler behovet for å revidere reindriftsloven. At utålmodigheten på dette feltet er stor, illustreres av en melding i Adresseavisen om at reineiere i Røros-området allerede har krevd at adgangen til ekspropriasjon må nyttes.

       Jeg er glad for at sentrale talsmenn for Sametinget i høring med komiteen så sterkt framholdt at kampen for de spredtbygde distriktene og deres næringer er aller viktigst for å ivareta samisk kultur, identitet og språk. I den forbindelse ble det opplyst at Finnmark har melkekvoter på 4 mill. liter utover det man nå produserer. Også av hensyn til samepolitikken trengs det nå et jordbruksoppgjør som gir optimisme og en ny distriktspolitikk som stanser den sterke fraflyttingen bl.a fra Nord-Norge.

       Jeg vil til slutt kommentere forslaget fra Arbeiderpartiet og SV angående kontantstøtte og barnehagetilbud. Arbeiderpartiets behov for å trekke Regjeringens motiver i tvil er velkjent, og særlig i denne saken. Senterpartiet har selvsagt ikke et slikt behov, og vil derfor ikke stemme for et unødvendig forslag. Regjeringen har presisert at kontantstøttereformen skal gi bedre valgfrihet til foreldrene når det gjelder omsorgsform. Ett av valgene skal være barnehageplass, og utbygging til full behovsdekning innen år 2000 ligger i Regjeringens planer. Regjeringen må derfor i samarbeid med kommunene se til at barnehagetilbudet ikke blir dårligere noen steder. Om nødvendig må det bidras med ekstra støtte på steder der inntektsgrunnlaget blir redusert for dem som gir barnehagetilbudet. Med en beregnet årskostnad på 2,6-3 milliarder kr til selve reformen vil et slikt sikkerhetsnett for noen få distriktsbarnehager utgjøre et bagatellmessig tillegg. Jeg oppfatter det framsatte forslag som en bekreftelse på at også Arbeiderpartiet og SV vil at staten skal bidra på denne måten, og at det må skje fra starten av denne reformen.

       La meg så føye til at et barnehagetilbud er særlig viktig for minoriteter og for tospråklige barn generelt. Det er det enighet om. Tospråklige barnehager i samiske områder vil det derfor ikke bli aktuelt å legge ned.

Morten Lund (Sp) : Det er jo interessant at Fremskrittspartiet er opptatt av jordbrukets vilkår og hvordan grunneierne har det. Senterpartiet er opptatt av at vi finner måter å løse konflikter på mellom de forskjellige brukerne av utmark og innmark. I forbindelse med behandlingen av reindriftsloven satte vi også fram forslag om en enklere måte å få avklart slike konflikter på - altså en grensekommisjon, som kan være dømmende, som det er gratis å bruke, og som kan treffe relativt raske beslutninger. Det vil være mest aktuelt akkurat nå i de sørlige områdene. Det ble dessverre ikke vedtatt, men vi har muligens nå fått se at behovet er der.

       Når det gjelder samenes krav på rettigheter i forhold til naturressurser, som nå er til behandling, får vi komme tilbake til det. Men det er en side av den saken som representanten Andersen kanskje ikke er fullt klar over, og det er at svært mange av de som er gårdbrukere og landbrukere i Finnmark, er av samisk opprinnelse, og det vil vel også få betydning for utfallet av denne diskusjonen og hvordan den går.

       Men, som sagt, vi avventer og ser hvordan høringsrunden for Samerettsutvalgets innstilling går, og så regner jeg med at vi etter hvert får dette til behandling i Stortinget, og da tar vi den diskusjonen.

Karin Andersen (SV) : Jeg skal forsøke å ikke falle for fristelsen til å ta en kontantstøttedebatt her, men bare si at hvis det er slik at Senterpartiet og Regjeringen er enig i intensjonen og har tenkt å gjennomføre det som står i Arbeiderpartiet og SVs forslag, vil jeg ønske at de kunne stemme for det, slik at vi i hvert fall kan feie den problematiske biten ut av kontantstøttedebatten.

       Så til konfliktene når det gjelder beiteområdene. Det er helt på det rene at de kan te seg noe forskjellig i ulike deler av landet. Da reindriftsloven var oppe til behandling, ble et forslag om en dømmende kommisjon nedstemt, slik som Morten Lund sier, men derimot ble det vedtatt et forslag om meglingsråd i beiteområdene. Så vidt jeg vet har dette rådet vært svært lite i funksjon. Jeg håper at Senterpartiet kunne ønske å bruke en slik instans, fordi den i mindre grad enn en dømmende kommisjon liter bare på jusen.

       Så ønsker Regjeringen å bruke leieavtaler, og det har vi også støttet. Men det er jo noe problematisk å gå inn i en leieavtale og leie noe man kanskje mener man har rett til. Punktet om ekspropriasjon har vi også gitt vår tilslutning til, men det er klart at alt dette på en måte kan være konfliktskapende.

       Men til et problem som reiser seg når det gjelder opprettelse av leieavtaler, og som vi har vært litt opptatt av, at all bruk av utmark og natur kan bidra til at miljøet får en for sterk belastning. I en slik leieavtale der staten skal gå inn som en tredjepart, hvem har i så fall ansvaret for at miljøet ikke blir overbelastet?

Morten Lund (Sp) : Først til kontantstøtteforslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Vi mener at det er et unødvendig forslag, fordi det de sier er problematisk, er at barnehager kan bli nedlagt som følge av kontantstøttereformen. Det er det motsatte som er Regjeringens hensikt. Det skal bli et bedre barnehagetilbud, det skal bli bedre reell valgfrihet, der den ene av valgmulighetene skal være barnehage. Selvfølgelig skal ikke barnehagetilbud som gis i dag, forsvinne som følge av en slik reform. Derfor mener vi det er et unødvendig forslag, og vi kommer ikke til å stemme for det forslaget.

       Så over til beitekonflikter og et meglingsråd. Hvis man kan komme fram til frivillige avtaler, hadde det vært fint. Noen steder er det vel ikke slik, men jeg regner med at det blir prøvd når Stortinget har vedtatt det. Men slik som situasjonen er nå, har altså Høyesterett ut fra loven fastslått at beiterett ikke eksisterer i et konkret område. Da må man gjøre slik som Stortingets flertall nå sier: For at det skal sikres beiterett for å redde denne næringen, må man gå inn med leieavtaler. Det skjønner jeg at grunneierne kan være enig i. Fra et konkret område i Røros har samene bedt om at det må lages en slik ordning, og da har de på et vis erkjent at dommen som er avsagt, er riktig - altså at de trenger en slik hjelp for å få fortsette å beite. Når begge parter erkjenner det, synes jeg det er greitt så langt.

       Når det gjelder å redusere en for sterk beitebelastning, tror jeg faktisk at en slik leieavtale bør kunne inneholde det antall rein som skal kunne beite innenfor et slikt område, og at det også fra statens side må kunne følges opp om det er det bestemte antall rein, og at det kanskje også kunne tas inn et punkt om at antallet må reduseres hvis det viser seg at det blir for stor belastning.

       Når de samepolitiske resultatene av Alta-kampen nå etter hvert kommer, blir det viktig å ha noen prinsipper som ligger fast. Demokratiske prinsipper tilsier at flertallet bestemmer, men et demokrati som ikke tar hensyn til eller har politikk også for å ivareta mindretallets interesser, er uakseptabel. Respekt, mangfold og likeverd er idealer som SV vil framheve. Politikk for urfolks rettigheter må utarbeides i respekt for deres tradisjon, levemåte og framtidige interesser. Urfolks muligheter til å oppnå reell likestilling og likeverd er avhengig av rettigheter, men også av fordeling av ressurser og politisk makt. Norges ratifikasjon av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter var et viktig og riktig skritt. Det gir oss også en særlig forpliktelse til å ta opp og tale urfolks sak internasjonalt. Men like viktig er det at vi sjøl respekterer avtalen hjemme når det kreves av oss.

       Det trengs en gjennomgang og tilpassing av norsk lovverk for å følge opp konvensjonen. Formålet er å oppnå likebehandling og motvirke og rette opp negativ diskriminering, ikke en eksplisitt positiv særstilling for én gruppe. Men jus og lovverk er ikke nok, det trengs også politiske løsninger. Derfor er Sametinget så viktig. De som ikke forstår det, men som vil legge Sametinget ned, velger ensretting, konflikt og rettssal framfor samarbeid, dialog og mangfold. Sametinget må få mer innflytelse, og Stortinget må utvikle den unike muligheten vi har til å samhandle mer aktivt og systematisk med Sametinget. Nå må de gå som hvilken som helst lobbyist og be pent om tid. Vår viktigste samhandlingspartner kan etter mitt syn ikke behandles på den måten,. Derfor ønsker vi faste møteformer. Sametingets rolle som høringsinstans må også fastsettes og ikke overlates til andres velvilje. Same- og urfolkspolitikk er ganske nytt, og for mange politikere og forvaltninger er det et ukjent område. Å ta hensyn til samiske interesser i planarbeidet er derfor ekstra vanskelig. Derfor mener SV det vil være riktig å innføre rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål ved planarbeid i kommuner og fylkeskommuner.

       Det er mange prinsipielle spørsmål som skal avklares, og som vi skal ta stilling til ved behandlingen av Samerettsutvalgets utredning. Men ett spørsmål som hele tida er på dagsordenen, og som en må ha en holdning til, er behandling av saker etter mineralloven. SV mener at det som en midlertidig ordning ville være en løsning å gi Sametinget utsettende veto, slik de sjøl ønsker, eller at alle saker etter denne loven blir lagt fram for Stortinget. Utsettende veto ville sikre samiske interesser best. Stortingsbehandling ville bevisstgjøre og ansvarliggjøre Stortinget i enhver sak og dermed bidra til at det ikke skjer store inngrep nå som kan rive vekk mulighetene for samisk næringsutøving. Samtidig dreier jo dette seg om landområder og distrikter i Norge som sårt trenger flere arbeidsplasser, og som kan ha et legitimt ønske om å utnytte tilgjengelige ressurser.

       SV har også ønsket at vi skulle ha en stortingsmelding om samisk forskning og forskningspolitikk. Vi mener at det er helt nødvendig for å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskap, både for å få til en riktig politikk og for å skaffe ny kunnskap inn i utdanningssystemet. Når det gjelder den kultursatsingen som er nødvendig og riktig, mener vi at den først og fremst må skje gjennom å satse på samisk kulturfond og samiske kulturbygg.

       SV har hatt en del synspunkter og bedt om støtte til en del av våre forslag i forbindelse med meldingen. Det har det vært litt vanskelig å få. Derfor har vi valgt å bli sittende igjen med det ene forslaget til slutt, som går ut på å ønske rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål i kommune- og fylkesplanleggingen, og jeg vil ta opp det forslaget.

       Vi må erkjenne at vår politikk i forhold til samiske spørsmål har vært under en ganske sterk og rivende utvikling de siste 20 år. Mye av bakgrunnen for det er vel knyttet til den konflikten som representanten Karin Andersen nevnte innledningsvis i sitt innlegg. Det er neppe tvil om at en god del av dette har sin bakgrunn i konflikten knyttet til Alta-utbyggingen. Det innebærer likevel ikke at vi skal være glad for at den utbyggingen ble utført.

       Det sentrale er at det samiske folk har rett til en utvikling på egne premisser, om enn med en viss avveining i forhold til konkurrerende interesser. En del av problemstillingene i forhold til samiske spørsmål er knyttet til ulike rettstradisjoner. Dette har vært en del av en konflikt mellom samiske interesser på den ene side og norsk rettstradisjon på den annen side, og man har her fått en konfliktsituasjon bl.a knyttet til synet på og forholdet til eiendomsrett. Det er ikke minst i disse spørsmål at de utredningsarbeider som har vært gjort, har vært med på å styrke den samiske rettstradisjonen i møte med norsk rettstradisjon.

       Jeg vil gjerne understreke at når det gjelder den utviklingen vi ser i dag, er det riktig å si at den på mange måter knytter seg til rettslige, sosiale, utdanningsmessige, kulturelle og politiske spørsmål. Og noe av det som man her må gå inn i, er et visst spenningsfelt mellom det rettslige og det politiske. Det samiske folk har klare rettigheter, men også her vil man i noen grad måtte finne politiske løsninger med hensyn til hvordan disse rettighetene skal kunne utøves og settes i verk. Fra Venstres side vil vi framheve at det kan være riktig å nyttiggjøre seg kommunene når det gjelder å ivareta forvaltningen av naturressursene der det kan være konflikter mellom samiske interesser og personer med annen bakgrunn.

       Når det gjelder Sametinget, slutter jeg meg til det som har vært framhevet, at dette er et viktig organ. Det er vesentlig at det i meldingen gis en viss avklaring av konstitusjonelle spørsmål knyttet til forholdet mellom Sametinget og Regjeringen. En avklaring som for mitt vedkommende virker ganske åpenbar, er at når myndighet legges til et organ som ikke er underlagt Regjeringens instruksjonsmyndighet, vil man naturlig nok heller ikke kunne holde Regjeringen og statsråden konstitusjonelt ansvarlig. Det er viktig å styrke Sametinget både når det gjelder legitimitet - der må man se noe på valgreglene - og gjennom det å tilføre mer myndighet.

       Til slutt: At det vil være en del konflikter i de spørsmålene vi her har med å gjøre, er helt naturlig - og det bør vi faktisk ikke la oss verken skremme av eller vike tilbake for å gå inn i. Det påhviler oss alle et ansvar for på hvilken måte vi går inn i disse konfliktspørsmålene.

Aud Gaundal (A) : Som representant for et fylke som har en stor del av den sørsamiske befolkningen, er jeg glad for at det er brei politisk enighet i innstillingen til både meldinga og tilleggsmeldinga - jeg ser da bort fra Fremskrittspartiet, som klart har andre føringer enn vi som representerer flertallet. Jeg mener at et breit politisk flertall her i Stortinget vil gjøre det enklere både å opprettholde og videreutvikle samisk bosetting og næringsliv.

       I ei tid hvor i hvert fall vi som representerer Arbeiderpartiet, også tenker 1. mai-feiring, er kjennskap til mennesker et hovedtema i debatten den dagen. Vi mener at kjennskap gir vennskap. Når en ser Fremskrittspartiets merknader og hører innlegget til representanten Torbjørn Andersen, sier det meg at toleranse overfor ulikheter ikke er en selvfølgelighet. I tillegg blir det etter min mening gitt uttrykk for en dobbeltmoral som er ganske oppsiktsvekkende. Representanten Andersen sier at Fremskrittspartiet aksepterer ILO-konvensjonen og våre forpliktelser ifølge den, men bruker innlegget til å understreke hvorfor det er feil å håndheve konvensjonens innhold.

       Ikke alt er problemfritt med hensyn til samiske spørsmål, men det blir enklere ved at vi har god kunnskap om disse spørsmålene. Dette bekreftes i komiteens merknad, ved at flertallet sier at « et sterkt og levedyktig samisk samfunn er avhengig av den omkringliggende samfunnsholdning til det samiske ». Ikke minst er det viktig å sikre sterke og livskraftige samiske lokalsamfunn - dette ved å utvikle både bosetting og samisk næringsliv.

       I det sørsamiske området er det stor uro omkring reinbeiteproblematikken, særlig etter Aursunden-dommen. Dette er komiteen gjort kjent med, både ved at dommen er omtalt i meldingene og gjennom informasjon fra dem som blir berørt av den. For den sørsamiske reindriftsnæringen er det avgjørende at beiteproblematikken blir løst.

       Ved behandlingen av endringer i reindriftsloven sa Arbeiderpartiet at det er viktig å sikre den samiske minoriteten mulighet til å utøve sin næringsvirksomhet også i framtida. Arbeiderpartiet står fast ved dette.

       Nå er det ikke slik at det bare er rettigheter i forhold til beiteareal som skaper problemer for næringen. Også håndhevingen av loven når det gjelder de store rovdyrene er en utfordring, ikke bare i forhold til tap av rein, men også i forhold til erstatning.

       Da vi behandlet rovdyrmeldinga, ble det klart understreket at det ikke skulle være ulv i tambeiteområdene. Det er derfor riktig av Regjeringa å følge ulvens utvikling nøye, både når det gjelder bestandsutvikling og forskning på hvor ulven eventuelt begynner å finne seg stabile geografiske tilholdssteder.

       Når det gjelder erstatning ved tap av rein, er det, så vidt jeg kjenner til fra det sørsamiske området, for så vidt akseptable rammer.

       En vesentlig del av det som ble resultatet da rovdyrmeldinga ble behandlet våren 1997, var at fellingstillatelser blir gitt raskt når det er påvist rovdyr i reinsdyrflokken. Også dette er praktisk fulgt opp, bl.a av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

       I meldinga er det påpekt at utviklingen i reindriftsnæringen de siste årene har gjort kvinnene mer avhengig av ektefellen, og at det er nødvendig å finne løsninger for å sikre kvinnene et selvstendig inntektsgrunnlag innenfor næringen. Flertallet støtter Regjeringa i dette arbeidet.

       Men det er ikke bare positive signaler fra regjeringspartiene når det gjelder kvinnenes situasjon i samiske områder.

       Arbeiderpartiet og SV fremmer forslag om at Regjeringa bør sørge for at barnehager som er tospråklige, ikke blir nedlagt som følge av eventuell innføring av kontantstøtte. Det er beklagelig at regjeringspartiene ikke støtter dette. Statssekretær Johanne Gaup har uttalt at det er av avgjørende betydning å skape både en samisk og en lokal identitet som alle kan kjenne seg igjen i, samtidig som barna skal lære om det helhetlige samiske samfunnet og den felles kulturarven.

       Vi i Arbeiderpartiet er helt enig i dette og mener at barnehager med tospråklige tilbud er noe av det beste nettopp for å ta vare på språk og kultur for oppvoksende generasjoner. Vi må heller ikke undervurdere at disse barnehagene gir kvinnene yrkesmuligheter både i samiske og ikke-samiske næringer.

       Både lærerorganisasjoner og førskolelærere er redd for at de første barnehagene som blir borte ved en eventuell innføring av kontantstøtte, er de som ligger i grisgrendte strøk, og som har en svak rekruttering fordi befolkningsgrunnlaget er lite.

       Vi i Arbeiderpartiet mener det hadde kostet Regjeringa lite å slutte seg til forslaget, nettopp for å understreke hvor viktig disse barnehagene er. Etter vår mening bekrefter dette at en kan sette spørsmålstegn ved Regjeringas ønske om full barnehagedekning.

       Det å opprettholde samisk kultur og språk er en viktig oppgave, og dette er da også mye omtalt i begge meldingene. Vi må unngå at samisk kultur blir museum. Både næringen og kulturen må være levende og ha levelige vilkår.

       Ikke alt er på plass ennå, bl.a når det gjelder språk. Jeg vet at Høgskolen i Nord-Trøndelag trenger ressurser for å følge opp sine forpliktelser når det gjelder å gi tilbud i sørsamisk språk og kultur. Det er en utfordring for både Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag å bygge opp et tilbud overfor små samiske språkgrupper som er bosatt over et stort område i ulike regioner.

       Jeg er derfor ikke i tvil om at en løpende vurdering av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger på det samiske området, er nødvendig.

       I tilleggsmeldinga ser jeg at Regjeringa i proposisjonen om ny opplæringslov vil ta opp spørsmålet om utvidelse av den individuelle retten til opplæring i samisk i skolen. Jeg går derfor ut fra at økt fokusering på lærerkrefter også vil bli vurdert.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Både innstillingen og debatten her i dag har vist at det med unntak av Fremskrittspartiet er stor enighet om grunnprinsippene for norsk samepolitikk og hovedmålsettingene i den politikken vi må bygge videre på. Det er Regjeringen tilfreds med. Det er etter vårt syn viktig for Norge at det er en bred oppslutning om vår urbefolkningspolitikk, fordi vårt land i internasjonale fora ofte regnes som et foregangsland på dette området.

       Denne regjeringen har ønsket å gi Sametinget større sjølbestemmelse over de bevilgninger, ressursene, de får, ved at Sametinget sjøl får prioritere bruken av ressursene. Dette er både en anerkjennelse av Sametingets viktige arbeid, og at de selvfølgelig sjøl best vet hvor skoen trykker. De får også et ansvar ved at de sjøl må prioritere bruken av de bevilgninger, ressursene, de har innenfor de økonomiske rammer som er lagt til grunn.

       Videre har Regjeringen ønsket å styrke samordningen mellom de ulike departementer og Sametinget slik at vi på en bedre måte kan føre en helhetlig samepolitikk. Utnevnelse av en statssekretær og opprettelse av et statssekretærutvalg for samiske saker er et ledd i dette arbeidet.

       Det er videre lagt opp til bedre rutiner for samarbeid med Sametinget. Sametinget vil måtte ha en sentral rolle i defineringen av de samiske verdier som skal ligge til grunn for utviklingen i det samiske samfunn. Sametingets virksomhet vil være avgjørende for å gi målsettingen i Grunnloven § 110 a et konkret innhold. Regjeringen vil gjennom en aktiv samepolitikk arbeide for at samene gjennom Sametinget skal få muligheter til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag. Et godt fungerende næringsliv er avgjørende for levende og aktive samiske lokalsamfunn. Regjeringen vil arbeide for å opprettholde bosetting og utvikle næringsliv og sysselsetting i de samiske områder. En aktiv samepolitikk må også ses i en slik distriktspolitisk sammenheng.

       Når det gjelder reindriftsavtalen, vil denne bli behandlet som en egen sak i Stortinget senere i vår. Regjeringen legger stor vekt på at kvinner i reindriften skal kunne få et selvstendig inntektsgrunnlag, og er glad for at Stortinget har sluttet seg til dette. Videre er det gledelig at Stortinget legger vekt på at kvinners og ungdoms vilkår i reindriftsnæringen må vurderes under arbeidet med gjennomgangen av reindriftsloven.

       Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet og SV er bekymret for at innføringen av kontantstøtten skal føre til nedlegging av samiske barnehager. Det er etter mitt syn ikke grunnlag for en slik bekymring på bakgrunn av den utforming som kontantstøtten har fått fra Regjeringens side. Men la meg presisere at vi legger stor vekt på at samiske barn skal ha et godt og tilstrekkelig barnehagetilbud, og Regjeringen vil nøye følge med og vurdere tiltak om det viser seg at samiske foreldres valg av omsorgstilbud fører til at det er fare for at enkelte samiske barnehager nedlegges.

       Når det gjelder mindretallsforslaget fra SV i innstillingen angående planprosessen, er Regjeringen opptatt av dette, men på det nåværende tidspunkt har vi ikke funnet grunnlag for nærmere omtale i meldingen.

       Jeg har merket meg at komiteen slutter seg til å overføre ulike samiske kulturinstitusjoner til Sametinget. Jeg bør da gjøre oppmerksom på at dette er under vurdering, og at en overføring av noen av institusjonene, som f.eks. Beaivva teater, vil kunne ligge noe fram i tid.

       Når det gjelder den nye mineralloven som er under utarbeidelse, vil jeg ta initiativ til et møte hvor de samiske interesser blir drøftet med Sametinget.

       Jeg har vært i tvil om jeg skulle kommentere Fremskrittspartiets forslag, men etter debatten i dag tror jeg at jeg må si at når Stortingets nest største parti kommer med et så dramatisk forslag som å nedlegge Sametinget, er det grunn til å se nærmere på hva slags holdninger som ligger bak et slikt forslag. Etter Torbjørn Andersens innlegg i dag satt jeg igjen med en følelse av at dette enten var en bevisst sammenblanding av hva som er urbefolkningens rettigheter, hva som er rettigheter for etniske minoriteter, eller manglende kunnskap om faktiske forhold. Jeg er fortsatt litt usikker på om denne formen for logisk brist skyldes et bevisst valg, eller om det er ubevisst. Men la meg få lov til å si at jeg er bekymret over de synspunkter som kommer fra Fremskrittspartiet, fordi de vitner om grunnholdninger jeg hadde håpet vi skulle slippe å oppleve i Stortinget.

       På den sørsamiske skolen på Snåsa begynte sist høst seks 6-åringer og sju 7-åringer. Etter min mening viser dette at det er god oppslutning om den samiske skolen og dens tilbud. Lærerkrefter er imidlertid en mangelvare. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Mener Regjeringa at det ideelle målet er å legge ned slike internat, og vil de tiltak som er skissert for å utdanne lærerkrefter, være basert på å nå det målet?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Jeg vil først takke Lodve Solholm for spørsmålet, for her er det visst grunn til og mulighet for å få ryddet opp i en del misforståelser.

       For det første: I forrige periode stemte jeg for et forslag i Nordisk Råd som gikk på å gi samene representasjon i Nordisk Råd. Vi så for oss en skissert modell der sametingene i de enkelte land kunne velge en representant etter mønster av de parlamenter som er medlem av Nordisk Råd. Det vil si at det ville ha blitt en samisk representant fra Norge, en fra Sverige og en fra Finland, valgt av sine sameting. Det forslaget ble nedstemt. Jeg har aldri hørt at noen har foreslått en modell à la den som gjelder for selvstyrende områder i Nordisk Råd. Det er helt nytt for meg. Jeg kan ikke kommentere det i det hele tatt, for jeg har aldri hørt at det har vært aktuelt.

       Så til hva Regjeringen gjør: Regjeringen kan ikke fremme forslag overfor Nordisk Råd. Det er medlemmer av Nordisk Råd, valgt av parlamentene i de forskjellige land, som kan fremme forslag i Nordisk Råd om Nordisk Råds sammensetning. Det betyr at uansett hva denne regjeringen måtte mene om dette spørsmålet, så er det altså ikke vi som regjering som kan fremme forslag i Nordisk Råd, som er parlamentenes forsamling. Det er det enkeltrepresentanter som er valgt fra de forskjellige parlamenter til å sitte i Nordisk Råd, som kan gjøre.

       Jeg vil gjerne oppfordre representanter fra det norske storting til å forfølge denne saken.

Sverre J Hoddevik (H) : Overføring av myndigheit til Sametinget har, iallfall delvis, vore gjenstand for meiningsutveksling i eit tidlegare replikkordskifte, og eg annonserte då ein mogleg replikk til statsråden, som må gå om lag som følgjer:

       Er Regjeringa sine tankar om overføring av myndigheit knytte til triviell delegasjon når det gjeld reint interne samiske spørsmål slik som vi kjenner dei i dag, eller kan det tenkjast litt høgt omkring andre overføringar av myndigheit, gjerne i randsonen mot resten av befolkninga i samiske område?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Nei, Regjeringen har ikke noen konkrete planer om økt myndighetsoverføring. Vi er opptatt av at vi skal ha en så åpen dialog med Sametinget at vi til enhver tid selvfølgelig er åpne for å vurdere synspunkter som måtte komme fra Sametinget.

       Vi har også vært opptatt av at Sametinget i større grad sjøl skal prioritere hvilke oppgaver de vil løse innenfor de økonomiske rammer de får med bevilgninger fra Stortinget. Vi ønsker altså, for å si det veldig enkelt, å prøve å redusere en del av den detaljstyringen som har vært fra ulike fagdepartement i de sakene som Sametinget har til behandling. Dette er en prosess vi har startet, og som jeg faktisk er ganske optimistisk til kan bli fruktbar. Jeg syns det så langt har virket som om også Sametinget har vært rimelig fornøyd med dette opplegget. Vårt mål er å holde løpende kontakt med Sametinget. Vi har også prøvd å få på plass et visst system for det møteforum og den møteaktiviteten vi skal ha.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

       Lodve Solholm (Frp) : Eg har ikkje tenkt å forlengje denne debatten, og derfor skal eg prøve å gjere dette kort.

       Etter statsråden sitt innlegg finn eg det riktig å forklare kva som er bakgrunnen og prinsippet for at vi ønskjer å legge ned Sametinget. Som det tør vere kjent også for statsråden, var Framstegspartiet mot skipinga av Sametinget, fordi Noreg har tre forvaltingsorgan med tre folkevalde organ for å styre desse, nemleg kommunestyre, fylkesting og storting. Rett nok er Framstegspartiet også mot fylkestinget - men det er jo den sida av saka. Når det gjeld desse tre organa, kan alle norske statsborgarar vere med når det gjeld Stortinget, og borgarar frå utlandet som har budd i Noreg i fem eller sju år, kan bli medlem av kommunestyre og fylkesting. Dette meiner vi i Framstegspartiet er nok. Det som Stortinget gjorde då dei oppretta Sametinget, var at dei oppretta eit spesielt folkevalt organ, der ikkje alle norske borgarar kan vere med - eit organ som m.a. skal styre i Finnmark, der den resterande befolkninga i Finnmark ikkje har innverknad i den parlamentariske salen som Sametinget er, fordi det er sett visse kriterium for å kunne vere valfør til Sametinget. Dette meiner vi faktisk er diskriminering og ei forskjellsbehandling. Derfor ønskjer vi å legge ned Sametinget. Det har ingen ting med noko anna å gjere, og vi ser sjølvsagt også forskjell på urbefolkning og minoritetsgrupper. Dette er vår prinsipielle haldning til dette, og har vore det heilt frå den gongen vi stemte imot ikkje å opprette Sametinget, og fram til i dag, når vi fremmer eit forslag om at vi bør legge ned Sametinget.

Leif Lund (A) : Jeg er glad for at debatten har vist en bred oppslutning om innstillingen. Jeg er også glad for at statsråden i sitt innlegg tok opp spørsmålet om Fremskrittspartiets holdning. Arbeiderpartiet er helt enig med statsråden, og det er jeg helt sikker på at også alle de andre partiene er. Det er viktig å påpeke at Fremskrittspartiet som det nest største partiet i Stortinget har en holdning i forhold til en urbefolkning i Norge som er nesten skremmende. Jeg er derfor glad for at faktisk alle andre partier i dag i denne debatten isolerer Fremskrittspartiet

       og synliggjør Fremskrittspartiets holdning når det gjelder samene i Norge.

Carl I Hagen (Frp) : Jeg har en etterlysning.

       Det er jo slik at flere nå hevder at Fremskrittspartiet står helt alene med sine synspunkter på samepolitiske spørsmål, og hvordan flertallets politikk vil kunne virke på befolkningen særlig i Finnmark. Men etter valgkam-pen i fjor var det faktisk en fra Sosialistisk Venstreparti som ble valgt inn på Stortinget med veldig mange av de samme synspunktene som Fremskrittspartiet står for når det gjelder samepolitiske spørsmål. Det var vel kanskje derfor han faktisk ble valgt inn, hr. Ballo, idet han tok en del stemmer som kanskje ellers ville gått til Fremskrittspartiet. Og da har jeg en etterlysning: Hvor er stortingsrepresentant Ballo? Dette var jo en av de store sakene han drev valgkamp på. Han drev riktignok valgkamp mot SVs politikk. Men jeg hadde i hvert fall trodd at når samepolitiske spørsmål var gjenstand for en politisk debatt i Stortinget, ville han faktisk være en meget ivrig debattant av hensyn til sine egne velgere i Finnmark, og ville klargjøre for all verden at han hadde andre synspunkter på disse spørsmålene enn det Sosialistisk Venstreparti har forfektet i alle år her i Stortinget.

       Det er med betydelig skuffelse jeg må konstatere at stortingsrepresentant Ballo ikke har deltatt her, og må følgelig sende denne melding til Finnmark og Finnmarks befolkning: La dere ikke lure en gang til til å sende en SV-er til Stortinget for å ivareta helhetsinteressene i Finnmark og prøve å motarbeide splittelsestendensene, særbehandlingen og særregler på etnisk grunnlag! Dette er bare noe som sies i en valgkamp for å få stemmer, det er altså ikke noe som er ment å skulle følges opp i stortingssalen.

       Jeg fortsetter nå å snakke i håp om at hr. Ballo et eller annet sted i dette hus hører hva jeg sier, slik at han har anledning til å løpe opp i salen for å svare. Men han har altså foreløpig ikke kommet, så jeg får bare sende ut denne etterlysningen etter stortingsrepresentant Ballo fra SV i Finnmark.

Karin Andersen (SV) : Først vil jeg nevne at Fremskrittspartiet overhodet ikke ville gå i replikkordskifte med SV da vi hadde innlegg, og at de derved ikke ville ta en reell debatt med oss om sakens innhold på et saklig grunnlag.

       Jeg kan for øvrig opplyse til representanten Hagen at SVs politikk på dette området er gruppebehandlet og enstemmig vedtatt. Jeg vet ikke riktig hvorfor Hagen trenger Ballo som støttespiller i dag for å legitimere sin politikk. For øvrig tror jeg Ballo godt vil kunne svare for sine holdninger i et møte med Hagen.

       Jeg har lyst til å si litt om Fremskrittspartiets opptreden her i dag. Først får vi et innlegg som er preget av den utrolige frykten og redselen som Fremskrittspartiet har for at noen er annerledes enn dem selv. Jeg skjønner ikke at et stort parti kan bli så fryktelig redd og skremt av at små minoriteter får noe de skulle sagt. Det kan jo hende at man har en historie om å være undertrykker som gjør at man frykter at noen har noe på dem.

       Etterpå kommer Lodve Solholm og forsøker å gjøre denne frykten til et slags prinsipielt spørsmål. I tillegg til det roter han det sammen slik at han tror at Sametinget bare dreier seg om samer som bor i Finnmark. Til Sametinget har samer i hele Norge stemmerett, og er valgbare. Samepolitikk dreier seg faktisk om hvordan vi skal behandle en urbefolkning i hele landet, og ikke hvordan man skal ordne seg spesielt i Finnmark.

       Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet i løpet av debatten her hadde kunnet ta en debatt med SV. Da hadde vi kanskje fått en litt mer reell, saklig debatt enn den debatten vi nå fikk, der Hagen trengte en krykke for å stå for sine egne standpunkter. Vi representerer nok faktisk ytterpunktene på begge sider, sjøl om noen prøver å forkludre den virkeligheten.

Presidenten:

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2765 f.)