Børge Brende (H) (ordfører for saken):

       Det er gledelig at vi har kommet frem til en løsning, en enstemmig sådan, i finanskomiteen når det gjelder å kunne få ryddet opp i de tilfeldighetene som i dag råder når det gjelder om etterutdanning skal være skattepliktig eller ikke. Det er et veldig komplisert regelverk som i dag utøves, og det er tilfeldig hvordan man behandler regelverket fra skattekommune til skattekommune.

       I komiteen var det bred enighet om at etter- og videreutdanning bør ses på som noe veldig positivt og som det bør oppmuntres til, og hvor hovedinnfallsvinkelen ikke bør være om dette skal være skattepliktig eller ikke.

       Derfor var det også positivt at vi i komiteen kunne bli enige om at finansministeren får i oppgave frem til nasjonalbudsjettet til høsten å utarbeide og utrede eventuelle nye regler som tar utgangspunkt i at etter- og videre-

       utdanning ikke skal være skattepliktig, ikke skal beskattes. Det blir en viktig oppgave for statsråden fremover, og vi imøteser det arbeidet som der skal foregå.

       Det er nå av vesentlig betydning at man fremover tilrettelegger for økt grad av etter- og videreutdanning. Det stilles strengere krav til også å oppdatere kompetansen sin i samfunnet, og da bør man også ha et regelverk som er tilpasset dette.

       Vi har gjennom komitebehandlingen også fått eksempler og henvendelser fra folk som viser at de tilfeldighetene som nå råder, er ganske store. Ett sted vil etter- og videreutdanningskurs bli skattlagt, i en annen kommune vil de ikke bli det. Det er et regelverk vi ikke kan videreføre.

Rune E Kristiansen (A) : Jeg husker godt da LO og Arbeiderpartiet lanserte forslaget om lovfestet rett til etter- og videreutdanning i 1992-93. Da ble vi møtt med latter og harselering, bl.a med at arbeidstakerne ville bruke denne retten til etter- og videreutdanning til å gå på gitarkurs eller rosemalingskurs.

       I dag står utviklingen av kompetansesamfunnet øverst på dagsordenen. Livslang læring er i dag blitt et begrep både i Norge og i Europa ellers. Kunnskap og kompetanse er det fremste drivstoff for økonomisk framgang, fordeling og likestilling. Det er ord som preger den norske debatten sterkere og sterkere i forhold til etter- og videreutdanning. Og da er det gledelig at en samlet finanskomite tar innover seg betydningen av etter- og videreutdanning, og at komiteen følger opp Buer-utvalget, bl.a med forslag om å endre skattereglene for etter- og videreutdanning, slik at man ikke straffes økonomisk for å gå inn på slik utdanning.

       Med disse få ordene ønsker jeg finanskomiteen lykke til med denne innstillingen. Jeg ser den som det første skritt på en lang vei til vi endelig får en bred etter- og videreutdanningsreform vedtatt her i Stortinget.

Jørgen Holte (Sp) : Forslaget frå representantane Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om ei meir rettferdig og lik handsaming av den enkelte skattytar som tar etter- eller vidareutdanning, avdekkjer to problem. Det eine gjeld frådragsreglane for utdanningsutgifter etter skattelova § 44 som skattytar er heimla rett til dersom han i inntektssamanheng har utgifter til vedlikehald av kunnskapar på sitt fagområde. Den andre problemstillinga er fordelsskattlegginga som oppstår når arbeidsgjevar finansierer utdanning. Eksempel avdekkjer ein vekslande praksis frå kommune til kommune, spesielt med basis i ulike oppfatningar av om grunnutdanning skal handsamast på anna vis enn etterutdanning. Slik det går fram av brevet frå finansministeren, blir det no arbeidt med å få klare retningsliner som kan vere føreseielege og enklare å praktisere. Forslaget avdekkjer behov for ein slik gjennomgang også med sikte på ein større grad av likehandsaming ved dei ulike likningskontora.

       Slik det går fram av innstillinga, er det brei semje - slik ordførar for saka målbar - om å lyfte fram det positive i at arbeidsgjevar ynskjer å auke kompetansen til den enkelte arbeidstakar. Det er viktig, eg presiserer det, i ei tid der rett samansett kompetanse av arbeidsstyrken må vere sentral, at når det gjeld det som er vår viktigaste konkurransefaktor, arbeidskrafta, må vi rydde unna eksempel på at enkeltpersonar og bedrifter opplever at det frå myndigheitene si side blir lagt hinder i vegen som kan verke demotiverande for både arbeidsgjevar og arbeidstakar.

       Frå sentrumspartia si side er vi tilfredse med at statsråden i sitt brev stadfestar at arbeidet med dette spørsmålet alt er i gang, og at ein vil kome tilbake til Stortinget med dei nødvendige forslag og vurderingar av dei problemstillingane som forslaget har tatt opp.

       Eg vil til slutt legge til at det å lukkast i ei reform for etter- og vidareutdanning generelt, ikkje berre er avhengig av eit skattesystem. Offentlege tiltak gjennom lovgjeving om individuelle rettar, tilbod om studiestøtte og tilrettelagde opplegg for opplæring - anten denne vil skje i utdanningsinstitusjonar, i ressurssenter eller i bedriftene - er noko som ein må lukkast i. Komiteen ber derfor i denne omgangen om ei avklaring når det gjeld skattlegginga, med sikte på likehandsaming og forenkling.

Øystein Djupedal (SV) : Det er meget gledelig at finanskomiteen enstemmig har sluttet seg til og at Stortinget senere i dag vil vedta det forslaget vi har lagt inn. Dermed vil det bli ryddet av veien enda et hinder for at den store etter- og videreutdanningsreformen skal bli en realitet.

       Jeg la merke til at representanten Kristiansen sa at det var Arbeiderpartiet som hadde lansert denne reformen. Bare for å korrigere hans minne litt vil jeg opplyse om at det ble tatt et initiativ på LO-kongressen, det er riktig, men så ble det tatt et politisk initiativ her i Stortinget fra SV. Og siden SV tok det initiativet, har etter- og videreutdanningsreformen stadig kommet nærmere en realitet.

       Etter at LO og NHO i år har vedtatt en protokoll der lovfestet rett til individuell etterutdanning er en premiss, og vi også vet at det skal komme en stortingsmelding i løpet av våren som en oppfølging av de vedtak som Stortinget tidligere har gjort, er det grunn til å tro at man ved starten av det neste århundre vil stå foran en større etter- og videreutdanningsreform. Skal den bli en suksess, er det nødvendig at vi rydder opp i det lovverket vi har. Grunnen til at SV la inn dette forslaget, var at det er en urimelighet i den forskjellsbehandling som er mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning, og også fra kommune til kommune. Det er derfor med stor glede jeg nå kan si at vi står enda et skritt nærmere den nye etter- og videreutdanningsreformen, og jeg kan love at hvis vi oppdager at det også er andre små hindre som på en måte legger kjelker i veien for at dette skal bli en realitet, kommer vi til å følge opp det videre.

       Uansett er det svært gledelig at finanskomiteen var enig i SV sine vurderinger, og at vi i dag har en enstemmig innstilling.

Statsråd Gudmund Restad : Siden vi her står overfor en enstemmig innstilling, skal jeg bare si noen få ord og ikke forlenge debatten.

       Etter- og videreutdanning er viktig, og derfor vil Regjeringen senere i vår legge fram en stortingsmelding om det spørsmålet. Jeg viser ellers til det brevet som i forbindelse med behandlingen av dette Dok.nr.8-forslaget ble sendt til finanskomiteen 6. februar, der jeg redegjør for at et slikt arbeid allerede er godt i gang i departementet og som det nok under enhver omstendighet vil bli presentert et resultat av i inneværende år. Jeg har også i svar på spørretimespørsmål vært inne på samme tema og gitt de samme signaler, nemlig at vi ser at det er uakseptabelt med den forskjellsbehandling som har skjedd, og at det er behov for en skikkelig avklaring. Det tar vi sikte på. Da er det veldig greit at vi nå også får et klart vedtak i Stortinget, at man vil ha denne redegjørelsen og forslag om hvordan dette skal gjøres i fremtiden, til høsten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 2766)