Sak nr. 8
Interpellasjon fra representanten Hallgeir H Langeland til helseministeren:
« Halden-reaktoren er en av verdens eldste atomreaktorer. Sosial- og helsedepartementet behandler i disse dager en søknad om fornyet konsesjon for perioden 2000-2010. Samtidig krever flere miljøorganisasjoner, deriblant Bellona, at reaktoren stenges og at hele driften ved anlegget avvikles. Bellona har også påklaget at det ikke gis innsyn i flere forhold omkring reaktoren, deriblant lagring av avfall og sikkerheten. Stortinget fastslo i 1970 at satsing på atomkraft i Norge var uaktuelt.
Hva er helseministerens syn på videre drift av reaktoren i Halden, og vil statsråden bidra til at det blir økt offentlighet omkring alle forhold ved atomreaktoren dersom driften videreføres? »

TALERE:

       Hallgeir H Langeland (SV) : Verdas alvorlegaste atomulykke skjedde 26. april 1986, altså for tolv år sidan. Eksplosjonen i Tsjernobyl sende 190 tonn sterkt radioaktivt uran og grafitt ut i atmosfæren. Resultatet blei ein internasjonal økologisk katastrofe av ekstremt omfang. Ein FN-rapport frå 1995 set området som blei forureina, til å vera like stort som England, Wales og Nord-Irland til saman. Nesten 2,2 millionar menneske er blitt utsette for permanent radioaktiv forureining av varierande intensitet. Heile 25 % av den beste dyrkingsjorda og det beste skogsarealet i landet er blitt ei radioaktiv øydemark. Dusinvis av byar og landsbyar er lagde aude. 800.000 barn i Kviterussland og ytterlegare 380.000 i Ukraina risikerer å få kreft og leukemi.

       Det kan verka litt spesielt å bruka ein interpellasjonsdebatt til å minna om Tsjernobyl-ulykka. Ei ulykke ved Halden-reaktoren ville aldri kunna få slike dimensjonar. Men kva dimensjonar ei ulykke ville kunna få, ja, det kan me berre spekulera i. Poenget er at Det norske stortinget på 1970-talet slo fast at ei satsing på atomkraft her til lands var heilt uaktuelt. Likevel held me altså liv i ein av verdas eldste reaktorar. Halden-prosjektet har i år 40-årsjubileum, og Institutt for energiteknikk får 25 mill. kr av staten til drift av reaktoren.

       I Voksenåsen-erklæringa blir det slått fast følgjande:

« En sentrumsregjering går inn for at et miljøpolitisk føre var-prinsipp må ligge til grunn for all miljø- og ressursforvaltning. »

       I meldinga om ei berekraftig utvikling, som me behandla tidlegare i dag, blir dette prinsippet slått fast av alle parti når det gjeld arbeidet med helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Framstegspartiet, går så langt som å seia at

« dette må innebære at bevisbyrden snus, og at det er den som vil ta i bruk eller slippe ut et kjemikalium som må dokumentere at dette ikke vil føre til helse- eller miljøskade ».

       Nå er ikkje stråledosar kjemikalium, men eg går ut frå at prinsippet om føre var også gjeld her, altså at Institutt for energiteknikk må kunna dokumentera at det ikkje er helsefare ved å jobba ved Halden-reaktoren. Den dokumentasjonen finst ikkje. Det kan altså ikkje garanterast at stråleutsette ikkje er utsette for ein helserisiko.

       Avdelingsoverlege Jon Reitan i Statens strålevern seier til Aftenposten den 1. april 1998:

« Personlig mener jeg risikoen for denne gruppen arbeidstagere er relativt liten. »

       Me kan altså slå fast at føre var-prinsippet ikkje er tatt vare på for arbeidsfolka ved reaktoren.

       Etter ei oversikt frå Institutt for energiteknikk fekk fire tilsette ein årsdose over det som er det tillatne nivået for yrkeseksponerte. I tillegg har 16 vedlikehaldsarbeidarar fått stråledosar som ligg tett opp mot det maksimalt tillatne. Bare denne eine rapporten bør få helseministeren til å tenka seg nøye om i konsesjonsbehandlinga. Og for å vera på den sikre sida bør Regjeringa slutta seg til SVs krav om uavhengig gransking, jf. SVs forslag nr. 1.

       I tillegg må det vera grunn til å stilla spørsmål ved kva vi faktisk får vita. Miljøstiftelsen Bellona har i mange år forsøkt å få innsyn i verksemda, men har stort sett møtt stengde dører. Korfor er det viktig å halda tilbake opplysningar omkring tryggleiken rundt drifta av reaktoren, rundt lagring av atombrensel og om me har eksportert atombrensel utanfor landet? Korfor må dette haldast hemmeleg? Også pressa klagar over at det er svært vanskeleg å få ut informasjon. Med utgangspunkt i regjeringserklæringa, der større openheit i forvaltinga blir lova, og den nyleg framlagde stortingsmeldinga om offentlegheit i forvaltinga må helseministeren kunna lova eit heilt anna innsyn enn det som blir praktisert i dag. Eg viser i denne samanhengen også til Grunnlova § 110 andre ledd, som pålegg forvaltinga å gjera offentleg dokument som inneheld relevante miljøopplysningar. Nå ventar SV at ministeren og Regjeringa ordnar opp i dette umiddelbart, jf. SVs forslag nr. 2.

       Miljøvernministeren har hatt eit prisverdig og stort engasjement i samband med at det er påvist monaleg auka radioaktivitet langs store delar av kysten vår. Til og med klarte ho å få våre nordiske venner med på ein offisiell protest mot anlegget ved Sellafield. Nå i etterkant kan det altså visa seg at me sjølve har vore bidragsytar til Sellafield-anlegga, nettopp med brensel frå Halden-reaktoren. Det er derfor eit krav frå SV at det blir lagt fram ei oversikt over våre leveransar til Sellafield-anlegga og andre anlegg som Halden-reaktoren har avtale med. Og eg går ut frå at ministeren kan lova SV det. Det kan neppe trua tryggleiken i Halden å gjera desse opplysningane offentlege. Eg ber derfor om tilslutning til vårt forslag nr. 4.

       Sellafield-saka illustrerer det paradokset det er at me held oppe drifta ved Halden. Det skaffar oss nye og alvorlege miljøproblem. Dessutan er prosjektet eit bidrag til å utvikla den internasjonale kjernekraftindustrien, og det kan ikkje vera vår oppgåve å gje desse kjernekraftverka lengre levetid, samtidig som me er imot kjernekraftverk. Vår oppgåve må vera å fremma forsking og utvikling av alternativ fornybar energi, så vel nasjonalt som internasjonalt. Det norske bidraget til å halda oppe kjernekrafta må leggast ned. Institutt for energiteknikk kan bli eit senter for forsking og utvikling av alternativ fornybar energi, og pengane til reaktoren kan brukast til det. Det trengst, og det er i samsvar med det sentrumsregjeringa proklamerer i sitt politiske grunnlag. Med utgangspunkt i det ser eg fram til ministeren sitt svar, og eg ventar med å ta opp forslag til eg har høyrt svaret.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Interpellasjonen var i utgangspunktet rettet til miljøvernministeren. Sosial- og helsedepartementet har imidlertid ansvaret for behandlingen av konsesjonssøknad for Halden-reaktoren, og interpellasjonen har derfor, som tidligere meddelt Stortinget, blitt overført til helseministeren.

       Den reiser flere spørsmål. Først vil jeg ta for meg konsesjonsbehandlingen for Halden-reaktoren.

       Det er forskningsstiftelsen Institutt for energiteknikk som driver Halden-reaktoren. Nåværende konsesjon utløper 31. desember 1999. Institutt for energiteknikk oversendte i brev av 3. juli 1997 til Sosial- og helsedepartementet søknad om konsesjon for drift av sine atomanlegg i Halden og på Kjeller i perioden etter 1999. Halden-reaktoren er det ene av disse, og søknaden gjelder for drift av reaktoren i perioden frem til 31. desember 2009. Konsesjonsbehandling av søknaden skjer i henhold til bestemmelsene i lov om atomenergivirksomhet. Sosial- og helsedepartementet forvalter loven og har således ansvaret for konsesjonsbehandlingen. Det er Statens strålevern som er innstillende og rådgivende instans for departementet og som skal forberede og avgi innstilling om alle søknader om konsesjon. Eventuell konsesjon for drift av anlegget gis av Kongen.

       Sikkerheten er det grunnleggende ved vurderingen av konsesjonssøknaden. Som fastsatt i atomenergiloven, skal Statens strålevern i egenskap av å være det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål, vurdere konsesjonssøknaden med hensyn til om sikkerheten ved Halden-reaktoren er godtgjort. Statens strålevern tar sikte på å være ferdig med nødvendige vurderinger knyttet til sikkerhet, beredskap, organisering, internkontroll, strålevern m.v. slik at en innstilling kan foreligge forsommeren 1999.

       Sosial- og helsedepartementet vil under konsesjonsbehandlingen legge stor vekt på at det blir utvist åpenhet overfor enhver som måtte ønske å gjøre seg kjent med saken. Dette gjelder selvsagt også for miljøorganisasjoner, hvorav flere etter forespørsel har fått oversendt kopi av selve søknaden. Siden representanten Langeland nevner Bellona særskilt, skal det opplyses at Bellona i november i fjor henvendte seg til departementet med forespørsel om kopi av søknad om konsesjon for drift. Departementet oversendte da kopi av konsesjonssøknaden samt en del av vedleggene. Atomenergiloven § 53 og forskrifter gitt i medhold av loven inneholder imidlertid taushetspliktbestemmelser som bl.a er til hinder for å opplyse om forhold som har betydning for sikring av nukleære materialer og nukleære anlegg. Formålet med taushetsplikten er bl.a å hindre at nukleære materialer faller i urette hender, eller at det f.eks gjøres terroranslag mot nukleære anlegg. Bestemmelsene tar sikte på å hindre f.eks tyveri og sabotasje, med de svært alvorlige følger det kan få for enkeltmennesker og samfunn, og bestemmelsene er begrensende for hvilke opplysninger det er adgang til å gi innsyn i.

       Spørsmålet om hvordan Regjeringen ser på den videre drift av Halden-reaktoren er naturligvis bl.a avhengig av anleggets sikkerhetsmessige tilstand. Det er for tidlig å foregripe resultatet av den sikkerhetsvurdering som Statens strålevern er i gang med i forbindelse med den foreliggende konsesjonssøknad. Det kan imidlertid sies noe generelt om anleggets størrelse, konstruksjon og vedlikehold.

       Halden-reaktorens størrelse utgjør ca 0,7 % av et typisk kjernekraftverk målt i termisk effekt, og reaktoren har kun forskningsformål. Driften har hele tiden vært tilfredsstillende. De krav tilsynsmyndighetene har stilt, er blitt oppfylt med god margin. Om aldringsprosesser har gjort reaktoren usikker, er et spørsmål som vil inngå i sikkerhetsvurderingen. Det er først og fremst for reaktortanken at dette er viktig. Vurderingen av aldringsprosesser knytter seg til om det kan ha oppstått sprøhet i metallet på grunn av nøytronbestråling. Beregningen skjer på grunnlag av reell belastning og ikke ut fra reaktorens nominelle alder på 40 år, fordi reaktoren bare er i effektiv drift halvparten av året og den de første årene var lite i drift.

       Reaktoranlegget i Halden er underlagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med krav fastlagt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens strålevern. Som underlag for driften blir reaktoren inspisert og trykkprøvd hvert tredje år, sist høsten 1997. Det blir også utført prøver og analyser av reaktortankens materialer, både av nasjonale og av internasjonale fagmiljøer. Disse undersøkelser og analyser er dokumentert i rapporter fra Det Norske Veritas, som konkluderer med at det « ikke er påvist forhold som med noen sannsynlighet kan true tankens sikkerhet ».

       Det er Statens stråleverns vurdering av sikkerheten som er helt avgjørende for innstillingen til den konsesjonssøknad som foreligger, og likeledes er det sikkerheten som er det grunnleggende hensyn ved den helhetlige behandling av konsesjonsspørsmålet.

       Utover det grunnleggende sikkerhetsmessige spørsmål er det flere forhold som kan nevnes: Halden-prosjektets forskningsprogrammer finansieres og styres av sikkerhetsmyndigheter og forskningsinstitusjoner i 19 land, inklusiv Russland. Prosjektet betraktes som et vellykket tiltak for å styrke sikkerhetsforskningen innenfor OECD. De fleste av våre naboland har kjernekraftverk. Den praktiske kompetanse og det kontaktnett som prosjektet gir, brukes aktivt fra norsk side for å bidra til økt sikkerhet ved russiske reaktorer, spesielt i Kola-regionen.

       Som vertsland bidrar Norge med 15 % av det totale budsjett ved IFE-Halden. Denne prosentandel tilsvarer ca 30 mill. kr. For disse pengene driver IFE-Halden en forskningsvirksomhet på verdensbasis til totalt 210 mill. kr. I nasjonal målestokk har IFE oppnådd gode resultater innenfor f.eks kontrollromsteknologi som anvendes både i elforsyningen og offshore. Det internasjonale Halden-prosjektet har utover sitt primære virkeområde medført teknologioverføring til Norge som vertsland. Dette har kommet norsk næringsliv til gode.

       Representanten Langeland spør om myndighetene vil bidra til økt offentlighet omkring alle forhold ved atomreaktoren dersom driften videreføres. Departementets holdning med hensyn til innsyn og åpenhet er helt klar: Ja, vi tilstreber økt åpenhet. Denne holdningen deles av Institutt for energiteknikk. Som allerede nevnt, er det i lov og forskrifts form fastsatt bestemmelser om taushetsplikt som er til hinder for å opplyse om absolutt alle forhold. I egenskap av å være et privat rettssubjekt vil Institutt for energiteknikk også ha mulighet til å unnta rene forretningshemmeligheter.

       Innenfor rammen av dette regelverket vil departementet søke å utvirke så stor åpenhet som overhodet mulig. Dette er, etter det departementet er kjent med, også Institutt for energiteknikk innstilt på å medvirke til ved å tilrettelegge for en god kontakt med publikum, miljøorganisasjoner og media.

       Når det gjeld Bellonas klage, som nyleg er send, kan eg berre nemna at dei av konsesjonssøknadens 31 vedlegg berre fekk utlevert åtte mindre vesentlege vedlegg. Aftenposten har klaga på akkurat det same. Det er viktig for pressa at offentlegheita får innsyn i dei vurderingane som nå blir gjorde rundt tryggleik og teknisk standard på eit 40 år gamalt atomanlegg som får stor offentleg støtte. Eg vil gjerne at statsråden skal seia noko meir om kva dette i realiteten betyr. Betyr det at ein kan la vera å legga fram meir enn dei åtte vedlegga som allereie er lagde fram, eller betyr det at ein nå vil kunna sjå fleire av dei vedlegga som ligg ved søknaden?

       Eg har forståing for at helseministeren ikkje vil forskottera konsesjonsbehandlinga. Det er heller ikkje intensjonen med dei forslaga som SV har fremma, men me er opptatt av å få fram alle momenta. Eg er opptatt av det som helseministeren òg er opptatt av, nemleg tryggleiken rundt anlegget, og at alt det grunnleggande rundt det må vera på plass før ein endeleg behandlar konsesjonen.

       Våre forslag tar derfor omsyn til at me ikkje kan driva med ei direkte konsesjonsbehandling i ein interpellasjonsdebatt, men med vårt forslag nr. 1 går me inn for å setta ned ein granskingskommisjon. I forslag nr. 2 ber me Regjeringa sørgja for at alle opplysningar og relevante fakta om drifta av Halden-reaktoren som er av interesse og ikkje kan truast av tjuveri og sabotasje, som helseministeren sa, blir offentlege. Forslag nr. 3 går på å greia ut alle konsekvensane av ei eventuell nedlegging. I forslag nr. 4 ber me Regjeringa legga fram ei oversikt over den handelen som går føre seg internasjonalt. SV kan ikkje sjå at dette kan utgjera nokon tryggleiksrisiko korkje for helseministeren eller Halden-reaktoren.

       Når ministeren likevel går inn og delvis forsvarar drifta fordi me forbetrar dei russiske atomkraftverka, vil eg minna om det me gjer i tillegg: Då forlengjer me jo òg livet til kjernekraftverk som me i utgangspunktet ikkje ønskjer.

       Eg tar opp dei fire forslaga som SV har fremma, og ber helseministeren konkret kommentere dei. Om me opprettheld forslaga, får eg koma tilbake til etter helseministeren sitt andre svar.

       Når det så gjelder de forslagene som er fremsatt, mener jeg at en når det gjelder selve konsesjonssaken, vil foreta en forsvarlig utredning av de sikkerhetsmessige spørsmål og de konsekvensvurderinger som må gjøres i den forbindelse. Jeg mener at det av de svar jeg har gitt når det gjelder spørsmålet om åpenhet, fremgår at de hensyn som representanten Langeland har vært opptatt av, blir ivaretatt. Jeg ser derfor ingen grunn til at det nå skal settes ned en uavhengig granskingskommisjon.

       Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Gunnar Skaug (A) : Halden-reaktorens størrelse er som statsråden sa, ca 0,7 % av et typisk kjernekraftverk. De av oss som har besøkt Institutt for energiteknikk i Halden en rekke ganger, kan iallfall underskrive på at reaktoren har en robust konstruksjon, med naturlig sirkulasjon av kjølevannet beliggende under ca 50 meter fjell. Driften har alltid vært tilfredsstillende og har aldri vært i nærheten av tilløp til sikkerhetsrelevante forstyrrelser. Alle krav fra tilsynsmyndighetene har alltid blitt oppfylt, ja sågar med god margin. Det er derfor etter min oppfatning ingen grunn til å reise de kritiske og mistenksomme - vil jeg kalle det - innvendingene mot Halden-reaktoren, slik det i interpellasjonen fra SV er lagt opp til.

       Reaktoranlegget i Halden er underlagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med de strenge krav som er fastlagt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens strålevern. Som underlag for driften blir reaktoren inspisert og trykkprøvd hvert tredje år. Sist dette skjedde, var i fjor høst. Det blir også utført prøver og analyser av materialene i reaktortanken både av nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Disse prøvene og analysene er dokumentert i rapporten fra Det Norske Veritas, som konkluderer med at det ikke er påvist forhold som med noen sannsynlighet kan true tankens sikkerhet, slik også statsråden henviste til. Interpellantens forslag om å be Regjeringen sette ned en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke den tekniske sikkerheten ved Halden-reaktoren, er derfor etter min oppfatning både meningsløst og bortkastet.

       Rundt 23 % av OECD-landenes elektrisitetsbehov dekkes av kjernekraft. De fleste av våre naboland har som vi vet, kjernekraftverk. Halden-prosjektet ivaretar behovet for nasjonal kompetanse innenfor reaktorsikkerhet og bidrar til Norges strålevernberedskap. Dessuten gir prosjektet innsyn i det omfattende internasjonale utviklingsarbeidet som er rettet mot sikkerhet og drift av reaktoranlegg. Det er derfor med på å gi det nødvendige grunnlag for en realistisk vurdering av sikkerhetsteknologiske problemstillinger.

       Halden-reaktoren har gjort det mulig med en betydelig teknologioverføring på områder som er viktige for norsk næringsliv. Prosjektet betyr dessuten veldig mye for næringslivet i Halden, er byens nest største arbeidsplass og har nært samarbeid med lokale industri- og undervisningsmiljøer, i første rekke med Høgskolen i Østfold.

       Interpellanten krever større innsyn. Til dette er å bemerke: Institutt for energiteknikk i Halden har alltid tilstrebet full åpenhet om virksomheten ved Halden-reaktoren. I Norge, som ellers i verden, finnes det imidlertid klare regler og rammer for reaktorvirksomhet. I forhold til norsk lov skal forhold rundt bevaring og transport av nukleært materiale unndras offentlighet. Alle må forstå at en ikke kan la hvem som helst få adgang til detaljopplysninger. Dette er ikke uttrykk for hemmelighetskremmeri, men i henhold til norsk lov.

Øystein Hedstrøm (Frp) : « Atomen » er det vennligsinnede kjælenavnet lokalbefolkningen bruker på Institutt for energiteknikk i Halden. Det er riktig at det fra tid til annen har vært en del uro omkring dette såkalte Halden-prosjektet, bl.a har miljøvernorganisasjoner engasjert seg for å få prosjektet stanset. Enkelte politiske partier har også stilt seg negativ til en videreføring av virksomheten i Halden.

       Halden-prosjektet har to hovedsatsingsområder: Det er kjernekraftrelatert virksomhet med hovedvekt på instrumenterte brenselstaver og kretser for å undersøke driftsforhold, og prosesskontrollavdelingens arbeid med hovedvekt på oppdragsvirksomhet for norsk industri. Det er alminnelig enighet om at kjernekraft er uaktuelt i Norge, men det er viktig at landet har faglig kompetanse på dette området. Grunnen er at et uhell i et av kjernekraftverkene som omkranser Norge, vil kunne få konsekvenser for landet. Da er det viktig at vi har fagfolk som kan beskrive hendelsesforløp og vurdere sannsynlighet for utslipp og omfang. Dette er spesielt viktig da det antas at mange av kjernekraftverkene i det tidligere Øst-Europa har en særlig dårlig standard med hensyn til sikkerhet. Videre sikrer prosjektet en nasjonal kompetanse som har betydning for deltakelse i det internasjonale sikkerhetsarbeidet på dette området.

       I samarbeid med anerkjente utenlandske forsknings- og industrimiljøer er det blitt utviklet forskningsprogram som i neste omgang er gitt oppdrag innenfor norsk energi- og prosessindustri. Kunnskapen en har bygd opp ved utformingen av kontrollrom for kjernekraftindustrien, har gitt omfattende utviklingsoppgaver innenfor kontrollromsteknologi, overvåking og simulatorsystemer for energi- og prosessindustrien og innenfor utvikling av datamaskinbaserte systemer for planlegging og drift av elkraftsystemer.

       Virksomheten ved « Atomen » har bygd opp et forskningsmiljø som gir betydelige bidrag til teknologisk og industriell utvikling og verdiskaping.

       Et av argumentene for en snarlig nedleggelse av Halden-reaktoren er dens alder, og at sjansen for ulykker øker med alderen. Selv om anlegget har en del år på baken, har den fortløpende vært vedlikeholdt og fornyet underveis. Selve reaktortanken er overdimensjonert rent sikkerhetsmessig.

       Institutt for energiteknikk har søkt om konsesjon for videre drift fram til utgangen av år 2009. Dette er til utredning og vurdering fra departementets side, bl.a gjennom Statens strålevern, fordi man vil ha et best mulig grunnlag før man tar stilling. Å legge hindringer i veien, slik som Sosialistisk Venstreparti lenge har arbeidet for idet de har ønsket å avvikle driften, og på denne måten binde opp løsninger før disse vurderingene fra departementet og Statens strålevern foreligger, synes vi er lite hensiktsmessig.

Lars Rise (KrF) : Representanten Langeland har satt søkelyset på et alvorlig problem, men det er litt underlig at dette skal rettes mot Halden-reaktoren. Radioaktivt avfall er jo et alvorlig problem over hele Europa.

       Norsk Polarinstitutt kom i 1996 med en rapport som bl.a beskrev forskningsresultater knyttet til radioaktivitet langs norskekysten. Og man fant da særlig Technetium 99, som har en halveringstid på 213.000 år, og som det ble funnet store mengder av i både tang og tare og sjødyr og hummer - ømfintlige organismer. Da kan man si at man har skadet dette økologiske miljøet for tusener av generasjoner. Det har en relativt kort transporttid, ca 2 år fra Sellafield i Storbritannia. Trusselen er enda verre fra Cap de la Hague i Frankrike. Men den verste trusselen kommer fra Kola-regionen. Her har vi den virkelige trusselen i dag, og komiteen får god anledning til å studere dette nærmere når den skal reise til Kola senere i år.

       Jeg tror at saken ville ha tjent på at man rettet oppmerksomheten mot de virkelige problemer i Europa i dag, og det kan neppe Halden-reaktoren sies å representere. Jeg synes videre at representanten Langeland burde merke seg opplysninger fra statsråden om at den praktiske kompetansen og det kontaktnettet som Halden-reaktoren gir, brukes aktivt fra norsk side nettopp for å bidra til økt sikkerhet ved russiske reaktorer, spesielt i Kola-regionen. Dette burde nettopp være et godt argument for å opprettholde reaktoren - uten at jeg vil forskuttere på noen måte hvilket standpunkt man burde innta der.

       Man burde videre legge vekt på at prosjektet betraktes som et vellykket tiltak for å styrke sikkerhetsforskningen over hele OECD. Når det gjelder åpenhet, synes jeg også vi fikk tilfredsstillende svar fra statsråden, at det nå skal tilstrebes økt åpenhet, men at vi skal ha i tankene at vi snakker om nukleært materiale som lett kan falle i urette hender - og det regner jeg med ingen i denne salen er interessert i.

Kjellaug Nakkim (H) : Jeg er redd det kan bli en del gjentakelser i denne debatten, og slik debatten forløper nå, ser det ut til at SV blir stående alene om sine bekymringer med hensyn til Halden-reaktoren. Det er ikke første gang SV foreslår at Halden-reaktoren nedlegges. Tidligere har de konkret foreslått nedleggelse, og i dag reiser de spørsmål om reaktorens sikkerhet fordi den er gammel, og foreslår, hvis driften skal opprettholdes, økt offentlighet om alle forhold ved reaktoren.

       Innbyggerne i Halden, som eventuelt vil bli berørt hvis denne reaktoren er så dårlig som man tror fra SVs side, og også det offentlige i Østfold og miljøet rundt Halden-reaktoren, har ikke slike bekymringer. De har derimot stor tro på og tillit til institusjonen og ser klart hvilke bidrag den gir til det norske næringsliv. Prosjektet betyr mye for Østfolds næringsliv og har et nært samarbeid med de lokale industri- og undervisningsmiljøene. Flere bedrifter har hatt sitt utspring i IFE og miljøet der.

       Statsråden gav en grundig orientering om hvilke sikkerhets- og kontrolltiltak Halden-reaktoren er underlagt, og hvilken behandling konsesjonssøknaden blir underlagt. Jeg synes det var en god orientering, og vi er fornøyd med det innspillet. Så jeg synes at forslag nr. 1 fra SV om granskingskommisjon egentlig er en mistillit til våre statlige tilsynsmyndigheter fordi de pr. i dag ikke gjør jobben sin.

       Høyre vil gi Halden-prosjektets arbeid bred støtte, og vil også vise til at det nå er lagt premisser for prosjektets videre arbeid fram til år 2010 av prosjektets internasjonale styre og OECD. Halden-reaktoren er en forutsetning for hele denne virksomheten.

       Norge er som kjent omgitt av kjernekraftreaktorer både på Kola, i Sverige og i Finland, sørover i Europa og i England. Halden-prosjektet er som tidligere sagt i debatten, rettet mot økt sikkerhet ved produksjon av kjernekraft og andre prosesser og ivaretar dessuten vårt eget nasjonale kompetansebehov. SV burde i stedet for å være opptatt av å nedlegge Halden-reaktoren vært opptatt av at Halden-prosjektets praktiske kompetanse og store kontaktnett vil bli brukt aktivt for å bidra til økt sikkerhet ved de russiske reaktorene, spesielt på Kola. Bellona skal ha takk for at de har fokusert på de gamle atomkraftverkene der oppe, og at de medfører farer for Norge om noe skulle gå galt. Halden-prosjektet har for å øke sikkerheten ved disse reaktorene med UDs bistand gjennomført en rekke leveranser til reaktorene på Kola, inkludert et omfattende opplæringsprogram, og dette arbeidet vil de fortsette. Jeg kan ikke se annet enn at det eksperimentarbeidet de gjør ved Halden-reaktoren, er veldig relevant for de reaktorer som omgir Norge.

John Dale (Sp) : Interpellanten har reist eit viktig spørsmål, som er vel verdt ein debatt. Det er no ca 40 år sidan atomreaktoren i Halden vart teken i bruk. 30 år vert rekna som normal levetid for slike reaktorar. Drift utover dette medfører fare for uhell og radioaktiv lekkasje, så det er sanneleg på tide å stilla spørsmål om framtida.

       Når det no vert registrert stråling som overstig den grensa Statens strålevern har sett på årsbasis, er det ei påminning om kor viktig det er å fylgja med i det som skjer. Instituttet opplyser sjølv om at visse tryggingstiltak vil verta sette i verk nettopp for å skjerma einskilde tilsette frå å måtta utføra oppgåver som kan påføra dei for sterk stråling. Det er f.eks når reaktoren i lange tider vert stoppa og så opna for vedlikehald og justeringar, folk har grunn til å passa seg.

       Eg vil minna om at føremålet med Halden-reaktoren var å utvikla og halda ved lag ein nasjonal kompetanse i reaktorteknologi. Gjennom avtalar om m.a. testing av reaktorbrensel medverka Noreg i den europeiske kjernekraftindustrien. Etter Senterpartiet sitt syn er det uheldig at det framleis vert satsa på kjernekraftproduksjon. Det er ut frå ei slik brei vurdering me ved fleire høve har hevda - og det er framleis vårt syn - at reaktoren bør avviklast. Eg vil då minna representanten Nakkim om det synet me har i det spørsmålet, som burde vera vel kjent.

       No skal det seiast at Halden-prosjektet omfattar ei lang rekkje tiltak som ikkje direkte er knytte til reaktoren, og slike prosjekt bør verta førte vidare og eventuelt også utvida. Men det er reaktoren som står i fokus her. Interpellanten har sett fram fleire forslag som alle tek sikte på det same, meir informasjon, offentleggjering av alle relevante opplysningar og fakta. Eg forstår statsråden slik at han er innstilt på å fylgja dette nøye opp, noko som gjer det heilt unødvendig å røysta for dei forslaga som interpellanten har sett fram.

Gunnar Kvassheim (V) : Statsråden redegjorde for at avgjørelsen om ny konsesjon vil bli tatt neste år, og han bekreftet at det er viktig å få fram alle relevante opplysninger før det tas en beslutning. Konsesjonsbehandlingen vil derfor ivareta de interessene som Langeland i sin interpellasjon har vært opptatt av blir vektlagt.

       Når det gjelder ønsket om mer åpenhet, er jeg enig i at dette er et område hvor det er viktig at det er stor åpenhet. Det er viktig at den debatten som føres om dette anlegget, skjer med bakgrunn i opplysninger som er tilgjengelige, slik at publikum har tillit til at debatten foregår med utgangspunkt i de faktiske opplysninger, som er viktige når det skal konkluderes. Jeg synes det er positivt at SV setter søkelys på forhold som gjelder åpenheten rundt anlegget. Jeg synes ikke det er grunnlag for kritikk, snarere synes jeg det er problematisk når enkelte saker blir hevet over debatt.

       Vi har i statsrådens svar fått klar beskjed om at det i denne saken skal vises åpenhet så langt regelverket tillater det. Det er meget tilfredsstillende for Venstre. Jeg synes også det er klar beskjed når statsråden sier at det er hans klare målsetting å tilstrebe økt offentlighet i denne saken. Det betyr at vi har klart å endre praksis på et område som er viktig for sentrumsregjeringen.

Hallgeir H Langeland (SV) : På same måte som andre parti - som Senterpartiet, Venstre og tidlegare Kristeleg Folkeparti iallfall - har me i SV som målsetting å legga ned Halden-reaktoren, og fleire statsrådar i nåverande regjering har stemt for dette tidlegare når SV har tatt saka opp.

       Hovudpoenget denne gongen, med interpellasjonen, var nettopp det som Kvassheim frå Venstre oppsummerte med, å sørgja for at det blir større openskap om drifta ved Halden-reaktoren. Og då forundrar det meg veldig når representanten Skaug - og andre òg, men spesielt han - legg så stor vekt på at her må ein nærast arbeida for at det ikkje skal bli innsyn i drifta. Det som er realiteten, er nemleg, som eg nemnde i mitt innlegg, at då Bellona bad om å få sjå heile konsesjonssøknaden, fekk dei berre sjå åtte av 31 vedlegg. Dersom representanten Skaug er tilfreds med det, forundrar det meg at han godtar at ein skal ha ein så lukka prosess i ei så viktig og alvorleg sak. Det er nemleg utgangspunktet for SV å sørgja for at det blir openskap om denne 40 år gamle reaktoren, og sørgja for at det blir ein debatt om den tryggleiken som ein føreset skal vera til stades.

       Eg reknar med ut frå det som statsråden og andre nå har sagt her, at me får ein maksimal openskap frå helseministeren si side, slik at me kan få ein offentleg debatt om Halden-reaktoren si framtid før den endelege konsesjonshandsaminga kjem i 1999.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Selv om det i debatten har vært flere innlegg som langt på vei konkluderer i spørsmålet om videre drift, forstår jeg det også slik at det er stor respekt for at statsråden på dette tidspunkt i saksbehandlingen er nødt til å forholde seg til at det er et godt stykke igjen til saken er ferdigbehandlet og konklusjonen når det gjelder konsesjonsspørsmålet kan trekkes. Det har heller ikke vært interpellantens hovedpoeng. Interpellantens hovedanliggende har, så vidt jeg forstår, vært å bidra til større åpenhet og debatt om disse spørsmålene. Jeg er overbevist om at åpenhet og debatt ikke skader denne saken, men snarere styrker den, og derfor vil jeg bidra til det. Men en slik åpenhet må da bero på en kvalitativ vurdering av de dokumenter som en her har med å gjøre. Det vil vi sørge for i de sakene som vi nå skal behandle. Den rent kvantitative vurderingen blir av underordnet interesse.

Presidenten: Dermed er debatten om sak nr. 8 slutt.

       (Votering over forslag, se side 2819)