Elsa Skarbøvik (KrF) (ordfører for saken):

       Europarådet har lange tradisjoner når det gjelder arbeidet med vern av menneskerettigheter, demokrati og andre mellommenneskelige spørsmål. Denne alleuropeiske organisasjon, med 40 land bak seg, har en hovedoppgave i å bidra i byggingen av de nye demokratier i Sentral- og Øst-Europa. Fra norsk side er det særlig lagt vekt på å videreutvikle overvåkingsmekanismen som ble etablert på bakgrunn av et norsk-nederlandsk initiativ på toppmøtet i 1993. Denne overvåkingsmekanismen er en fortrolig og ikke-diskriminerende prosedyre for å kontrollere at landene etterlever de forpliktelsene de har påtatt seg som følge av medlemskapet i Europarådet. Norge foreslo i Ministerkomiteen 6. november å styrke kontakten mellom Ministerkomiteens og Parlamentarikerforsamlingens overvåkingsmekanismer. I toppmøtets handlingsplan ble det slått fast at Europarådets praktiske bistandsprosjekter i enda sterkere grad skal ses i sammenheng med denne overvåkingsmekanismen.

       I 1997 ble det gjort klart at den nye europeiske domstolen for menneskerettigheter vil bli opprettet 1. november 1998. Den nåværende domstolen og kommisjonen for menneskerettigheter blir da slått sammen og vil ha dommere på heltid bosatt i Strasbourg. Dette vil være en vesentlig styrking av domstolsapparatet og få særlig betydning for land uten tradisjon som rettsstater.

       Europarådets betydning for samarbeidet i Europa har økt vesentlig etter at Russland ble medlem i februar 1996. Europarådet er den eneste rene europeiske organisasjon for mellomstatlig samarbeid hvor Russland er fullverdig medlem. Russland er blitt en av de fem store bidragsyterne til Europarådet, og har gjort seg stadig sterkere gjeldende i organisasjonens virksomhet. På møtet i Ministerkomiteen ratifiserte Russland Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og en rekke av dens tilleggsprotokoller. Dermed har Russland oppfylt en sentral forpliktelse i forbindelse med medlemskapet i Europarådet. Det betyr at ca 800 millioner europeiske borgere kan innklage sine saker direkte til Menneskerettighetsdomstolen, noe som betyr mye for rettssikkerheten til Europas innbyggere.

       OSSE er en annen organisasjon med noen av de samme arbeidsoppgaver som Europarådet. Det er derfor viktig at disse organisasjoner samarbeider for å unngå for mye overlapping. Norge fikk i slutterklæringen gjennomslag for dette behovet samt viktigheten av en felles tilnærming til spørsmål knyttet til flyktninger og asylsøkere.

       Etter norsk initiativ er det utarbeidet en protokoll som setter et absolutt forbud mot kloning av mennesker. Dette er viktig for å beskytte menneskers verdighet og identitet.

       Ellers kan nevnes at det på ministermøtet for likestilling ble vedtatt en deklarasjon om likestilling mellom kvinner og menn som grunnleggende forutsetning for demokratiet. Dette var kanskje spesielt nødvendig, for det viser seg at det i Europarådets medlemsstater kun er gjennomsnittlig 15 % kvinnelige parlamentsmedlemmer.

       Til slutt vil jeg også nevne at Europarådet skal etablere en utvekslingsordning for skoleelever. Bakgrunnen for dette var et norsk initiativ til å opprette en utvekslingsordning for skoleelever fra Russland og Sentral- og Øst-Europa etter mål av de utvekslingsordninger som ungdom fra Vest-Europa har nytt godt av i USA i etterkrigstiden. Norge gir her et frivillig bidrag på over 6 mill. kr over en femårsperiode. Dette vil bli igangsatt til høsten.

       Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Siri Frost Sterri (H) : Jeg tillater meg bare å gi et par kommentarer og å nevne et spesielt anliggende i forbindelse med denne meldingen.

       Europarådets kjerneoppgave også i årene fremover blir å bidra til demokratibygging i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa. Hvis Europa skal virkeliggjøre visjonen om å fjerne de gamle skillelinjene som har preget vår verdensdel under den kalde krigen, må vi sørge for at de nye landene i øst legger til grunn prinsippene om menneskerettigheter, rettsstat og demokrati som vi har bygd på i generasjoner i Vest-Europa.

       Det å bringe det gamle øst og vest sammen i felleseuropeiske organisasjoner er viktig. De ulike organisasjoner, med sin forskjellige historie, erfaring og kompetanse, vil på hver sin måte være viktige instrumenter i bestrebelsene for å videreføre den positive utviklingen vi ser i store deler av Sentral- og Øst-Europa, og for å presse utviklingen i riktig retning der man ser at det går i gal retning, bort fra demokrati, åpenhet, menneskerettigheter og samarbeid med andre land.

       EUs utvidelsesprosess som nå for alvor er kommet i gang med de elleve sentral- og østeuropeiske landene, vil selvfølgelig på den mest grunnleggende måten forandre det Europa vi har blitt vant til fra den kalde krigen. Europarådet fyller imidlertid en viktig rolle i forhold til de rettsstatlige og demokratiske prinsippene som må ligge i bunnen av en sammensmeltning av øst og vest.

       Høyre har lenge ment og mener fortsatt at Norges engasjement i nærområdene bør prioriteres høyere. I så måte var det hyggelig å høre utenriksministerens redegjørelse ved starten av dagens møte, og vi imøteser debatten omkring dette i Stortinget.

       Men så til mitt anliggende: Av meldingen går det frem at Hviterussland, Litauens nabo i øst, har fått avvist sin søknad om medlemskap i Europarådet på grunn av situasjonen i landet. Det er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Men det som gjorde at jeg følte jeg ville komme med noen bemerkninger om dette i denne debatten i dag, var at jeg for noen dager siden kom over en annonse i Adresseavisen hvor Nord-Trøndelag fylkeskommune oppfordrer norsk ungdom til studentutveksling med Hviterussland. Det er selvfølgelig flott at norske utdanningsinstitusjoner etablerer samarbeid og studentutveksling med institusjoner og universiteter i Øst-Europa. Jeg tror imidlertid det er all grunn til å advare norske institusjoner om et for sterkt engasjement i forhold til Hviterussland, som regelmessig bryter menneskerettigheter, og som i de senere år har hatt en utvikling som går i stikk motsatt retning av den vi ser i de fleste andre land i Øst-Europa. Jeg imøteser gjerne også en kommentar fra utenriksministerens side nettopp knyttet til den type samarbeid i den situasjonen som er i Hviterussland for tiden.

       Opposisjonen i Hviterussland får gradvis dårligere og dårligere arbeidsforhold. Parlamentarikerforsamlingens president Leni Fischer uttalte, som det fremgår av meldingen, den 27. november i fjor at myndighetenes stenging av avisen Svaboda fjernet den politiske opposisjonens siste plattform. I oktober i fjor ble en rekke demonstranter arrestert under en lovlig demonstrasjon mot de stadig dårligere levekårene i landet. Ledere av Folkefronten mot Lukasjenko har måttet flykte fra landet, og vi har sett flere eksempler på at representanter for utenlandsk presse blir fengslet.

       Vi har også blitt kjent med at to unge folkefrontaktivister, den ene bare 16 år, i februar i år ble dømt til et og et halvt års fengsel hver for å ha skrevet antipresidentgraffiti. Før de ble dømt, satt de seks måneder i varetekt. Russiske TV-selskaper ble nektet adgang til rettssaken. Direktør i Human Rights Watch/Helsinki, Diederik Lohman, som fulgte rettssaken, stilte i etterkant det betimelige spørsmål om i hvilken annen stat det var mulig å holde to ungdommer fengslet i seks måneder, for så å dømme dem for graffiti.

       Europarådet følger utviklingen i Hviterussland nøye, og har deltatt i EU-delegasjoner og OSSE-delegasjoner som har besøkt landet. Høyre mener at Norge i sin formannskapsperiode i OSSE må påta seg en pådriverrolle i presset mot Hviterusslands president og i påtalen av brudd på menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske rettigheter.

       Vi har også en viktig rolle nå i OSSEs formannskap, hvor arbeidet for menneskerettigheter i vår egen verdensdel må være høyt i bevisstheten. Europarådet, OSSE og EU har etablert samarbeidsordninger for å koordinere innsatsen for å styrke den demokratiske utviklingen i Sentral- og Øst-Europa. Som stortingsmeldingen påpeker, har Norge som medlem i OSSE-troikaen og etter hvert som formannskapsland mulighet til å styrke koordineringen mellom OSSE og Europarådet. Til nå har man vært mest opptatt av å knytte kontakter og etablere samarbeidsformer. Nå gjelder det å begrense unødig dobbeltarbeid og finne frem til de ulike organisasjonenes komparative fortrinn.

Utenriksminister Knut Vollebæk : Generelt vil jeg si at jeg er glad for at det i de to innleggene ble uttrykt støtte til vårt engasjement i Europarådet. Jeg tror at Europarådet har en veldig viktig rolle å spille.

       Når det gjelder representanten Frost Sterris kommentarer spesielt til Hviterussland og ønsket om en kommentar fra min side, er jeg helt enig med henne i at situasjonen i Hviterussland er svært alvorlig og gir grunn til stor bekymring. Europarådets avvisning synes jeg derfor er et viktig signal nettopp til Hviterussland. Jeg tror også det kan virke som en pådriver, i hvert fall som en politisk pådriver både for Regjeringen - får vi håpe - og også ikke minst for de opposisjonelle krefter, slik at de kan få en støtte i sitt arbeid.

       Samarbeidet mellom OSSE og Europarådet er viktig. Jeg er enig med representanten Frost Sterri i at det nok kan utvikles noe bedre, nettopp ved at man kanskje finner fram til måter å unngå overlapping på. Et av de områdene hvor jeg synes man har greid det, er nettopp Hviterussland, hvor OSSE har lagt et veldig sterkt press på myndighetene, og hvor man for noen måneder siden - etter nettopp dette sterke presset - fikk et nærvær. Myndighetene aksepterte å ta imot et OSSE-nærvær. De ville ikke kalle det et sendelag, for de ville ikke akseptere at dette er et formelt sendelag fra OSSE. Men det er iallfall et nærvær. Og det har jo vist seg i mange land at nettopp dette nærværet fra OSSEs side har virket positivt og befordrende på en utvikling i demokratisk retning. Jeg kan forsikre representanten Frost Sterri om at vi fra norsk side vil følge opp dette arbeidet når vi overtar formannskapet i OSSE, både vis-à-vis Hviterussland, hvor vi ser kanskje et av de alvorligste tilfellene av brudd på menneskerettigheter og demokrati i vårt nærområde og derfor er en spesiell utfordring, og også når det gjelder de øvrige landene som OSSE dekker.

       Når det gjelder den konkrete annonsen i Adresseavisen, må jeg si at den kjenner jeg ikke. Jeg er enig med representanten Frost Sterri i at man bør være noe skeptisk til en omfattende utveksling med skoleelever til Hviterussland i dag. Samtidig vet vi at selve typen utveksling jo kan være positiv. Dette at mennesker møtes, kan være positivt. Ikke minst har vi i Europa sett at kontakten med det tidligere Øst-Europa på bredt folkelig grunnlag var positiv. Det er problemer forbundet med det - det kan utnyttes - og jeg vil nok si at skoleelever muligens ikke er den mest hensiktsmessige gruppen, uten at jeg kjenner nærmere til dette programmet. Men jeg skal påta meg å undersøke dette.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp) : Nå har Siri Frost Sterri nevnt denne annonsen, og jeg er enig med utenriksministeren, jeg tror faktisk det er ganske verdifullt i slike situasjoner å ha utveksling av studenter og skoleelever. Jeg vil tro at de som kommer hit fra Hviterussland, får et positivt inntrykk. De vil være glad for å få en slik sjanse, og selv om det ikke er særlig opportunt for dem når de kommer tilbake, med en gang å kritisere sitt eget land, tror jeg de får en utvidet horisont som kan komme landet til gode senere.

       Jeg husker at vi selv under de alvorligste tider, med Sovjetunionen og deres intervensjon i Tsjekkoslovakia og Ungarn, faktisk opprettholdt en utveksling. Vår nåværende formann i Nobelkomiteen var en person som ble utvekslet med russere. Så akkurat den siden av saken tror jeg kanskje man skal være forsiktig med å røre ved, av politiske grunner.

Tom Thoresen (A) : Bare et par ord for å understreke den relativt brede og positive tilslutning til Europarådets virksomhet som hittil har gått fram av denne debatten. Europarådet er et av de internasjonale organer hvor Norge er representert både på regjeringssiden og på parlamentarikersiden, og det er gledelig å konstatere at når det gjelder de viktigste politiske prioriteringene i Europarådets virksomhet og framtid, er det en meget høy grad av enighet mellom det Ministerrådet representerer, den norske representasjon i Ministerrådet og det den norske parlamentarikerdelegasjonen representerer.

       Uten tvil er det debatten rundt utvidelse med nye medlemsland som nå står mest i fokus. I denne debatten vil det selvsagt blant både ministrene og parlamentarikerne måtte trekkes noen skillelinjer, fordi man på den ene side skal ha en inngangsbillett til medlemskap i Europarådet som sikrer en sikker demokratiutvikling, en sikker rettsutvikling og en sikker tilslutning til menneskerettighetene, og på den annen side ikke alltid vil kunne kreve en perfekt standard hos de nye søkerland. Det kan i parentes bemerket også være slik at ikke alle de gamle medlemsland har en perfekt standard.

       Debatten om opptak til medlemskap vil derfor gå i skjæringspunktet mellom at man er kommet tilstrekkelig langt i en slik utvikling, og potensialet for påvirkning og gjensidig og felles standarder, som også ligger der. I den sammenheng har det vært betydelig debatt om en del medlemsland. Som det framgår av innstillingen og foregående innlegg, er det f.eks nå slik at behandlingen av Hviterusslands medlemskapsansøkning - det har faktisk skjedd en tilbaketrekking av denne - er stoppet opp, ikke i den forstand at man for tid og evighet har avslått Hviterusslands medlemskap, snarere tvert imot, men fordi den politiske utviklingen der nå ikke er på et slikt nivå at det er forsvarlig med medlemskap. Jeg er enig med representanten Gundersen i at det selvfølgelig ikke betyr at en ikke positivt skal søke kontakt og påvirkningsmulighet der hvor det er forsvarlig i forhold til norske standpunkter for øvrig.

       Jeg har lyst til å nevne et par områder til.

       Én ting er debatten rundt medlemskapsansøkningene. Noe som kanskje er minst like viktig, er at Europarådet nå har bygd opp en betydelig overvåkingsmekanisme overfor ikke bare de nye medlemsland, men alle medlemsland, som med jevne mellomrom undersøker i hvor høy grad medlemslandene oppfyller de forpliktelser de har påtatt seg ved medlemskap. Dette er antakelig en av de viktigste oppgavene Europarådets egne organer driver med i denne utvidelsesperioden. Det krever og har selvfølgelig full norsk støtte, så vidt jeg forstår både fra Regjeringens og fra Stortingets side. Men det kan antakelig også kreve noe større ressurser, bl.a fordi oppgavene nå blitt så mye større.

       Når det gjelder ressurskonsentrasjonen i Europarådet, vil jeg for min del nevne at jeg tror det er klok politikk både fra regjeringenes side og fra parlamentarikernes side at Europarådet konsentrerer seg om det som er de viktigste oppgavene, ganske særlig opprettholdelse av menneskerettighetene. Det betyr selvfølgelig en prioritering blant de mange interessante oppgaver som ligger der. Det er også en tilskyndelse til et nærere samarbeid med andre internasjonale organer, i særlig grad OSSE. Det er mitt inntrykk at dette både på norsk og på nordisk basis er en rettesnor for den videre utvikling som vi relativt raskt kan bli enige om.

       Det fins en del oppgaver som det antakelig vil være nyttig om Norge kunne fokusere sterkere på i menneskerettighetsarbeidet i Europarådet.

       En av dem er tanken om utvikling av en flyktningkonvensjon som kunne være et bidrag til å få felles europeiske standarder for de flyktningstrømmer som nå hele Europa har - dels som et problem, dels som en utfordring.

       En annen viktig oppgave gjelder - og her minner jeg om representanten Blankenborgs spørsmål til statsministeren i spørretimen sist onsdag - den voldstendens og det potensial for utviklingen av riktignok små, men like fullt meget høyrøstede totalitære bevegelser som kan oppstå i en del medlemsland, og som vi har sett noen skremmende tegn på.

       Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland tok et initiativ overfor Europarådet når det gjaldt arbeidet ikke minst blant ungdom, i forhold til rasisme og antisemittisme, og jeg vil for min del anbefale at Regjeringen og parlamentarikerne i fellesskap ser på hvordan de bl.a gjennom Europarådet kan utvikle dette arbeidet videre.

Siri Frost Sterri (H) : Bare en kort kommentar siden jeg gav uttrykk for en viss bekymring knyttet til dette på en måte å annonsere etter norsk ungdom til studier i Hviterussland for tiden. Jeg bad utenriksministeren om en kommentar til akkurat det, og jeg takker for hans kommentar. Jeg oppfatter det slik at han på mange måter deler min bekymring, og er enig i at vi her kanskje skal være noe varsom, og i hvert fall være sikker på at de som reiser til studier i Hviterussland, vet hva de reiser til, at de er forberedt på og klar over at det er en spesielt vanskelig situasjon der.

       Når det imidlertid gjelder det å ta imot hviterussisk ungdom i Norge, som Fridtjof Frank Gundersen tok opp, er jeg helt enig med ham. Jeg synes det er en svært god idé. Jo flere vi kan ta inn til studier i Norge, jo bedre med tanke på å kunne påvirke utviklingen i Hviterussland som en del av vårt nærområde i en mer positiv retning. Så det er ingen uenighet på akkurat det punktet. Jeg ser også verdien av utveksling, av å sende norsk ungdom

       til studier i andre land hvor man ikke har aldeles perfekte demokratiske forhold. Men jeg tror som sagt at man skal være noe varsom i og med den situasjonen som nå er i Hviterussland, og jeg er fornøyd med at utenriksministeren deler det synet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 3051)