TALERE:
Marit Nybakk (A) (ordfører for saken):
Den årlige meldingen om Norges deltakelse i FNs generalforsamling bærer - naturlig nok - denne gangen preg av den reformpakken som generalsekretær Kofi Annan la fram i juli 1997. Det har på mange måter vært Kofi Annans år, og det har vært Kofi Annans generalforsamling. På kort tid har generalsekretæren klart det uhyre vanskelige, men høyst nødvendige kunststykke å få igjennom de første av en rekke forslag til reformer i verdensorganisasjonen, slik at FN med underliggende institusjoner og organisasjoner kan fortsette å være et effektivt redskap i menneskehetens tjeneste - også med en helt ny og helt annen global situasjon og helt andre maktstrukturer enn de første tiårene etter 1945, etter annen verdenskrig.
Som Kofi Annan selv uttrykte det da FNs generalforsamling støttet hans forslag 12. november i fjor:
« Generalforsamlingen har vist vilje og evne til å gjennomføre en stille revolusjon av FN. »
Så får vi se om verdensorganisasjonen følger opp og fortsetter denne helt nødvendige revolusjonen. Som meldingen også understreker: Det er motsetninger mellom nord og sør, og vi skal ikke undervurdere de motsetningene i organisasjonen. Det dreier seg om motsetninger knyttet til både prioriteringer og - ikke minst - omfanget av reformene. Det betyr og det nødvendiggjør kompromisser i den prosessen som nå pågår for å sikre reformer i organisasjonen. At generalsekretærens stilling er blitt styrket, ser vi allerede resultater av, og det vil jeg understreke er noe av det viktigste man har fått til i de månedene organisasjonen har jobbet med disse reformene.
Stortinget behandlet i desember i fjor stortingsmeldingen om reformene, og jeg viser derfor til Innst.S.nr.29 (1997-1998) og til debatten 9. desember i fjor. For øvrig er komiteen fornøyd med at meldingen om generalforsamlingen følger opp og oppdaterer Stortinget når det gjelder reformene, slik komiteen bad om i fjor.
Til slutt vil jeg få understreke det som kanskje er alvorlig når det gjelder FNs utvikling og framtid. Medlemslandene skylder fortsatt organisasjonen 2 milliarder US-dollar. USA alene skylder 1,4 milliarder. Jeg tror det går an å si også fra denne talerstolen at fra vår side er dette helt uakseptabelt. Vi kan ikke ha en situasjon hvor man bruker de underligste argumenter for ikke å betale sin andel av kontingenten til FN-systemet. Når det gjelder USA, er det visstnok en frykt for at man i familieplanleggingsprogrammene skal ta i bruk abort, som er noe av årsaken til at de mest konservative i Kongressen ikke ønsker å betale kontingenten til FN.
Jeg vil også minne om at da vi behandlet Innst.S.nr.29 (1997-1998), diskuterte vi nye kilder til finansiering. Det kan hende at utviklingen aktualiserer arbeidet for å få til mulige avgifter, f.eks avgifter på valutatransaksjoner og internasjonale avgifter på flyseter, bare for å nevne to eksempler på tiltak som er blitt drøftet for å sikre FN et finansieringsgrunnlag - en helt nødvendig forutsetning for at verdensorganisasjonen skal kunne fortsette både med fredsarbeid og med den humanitære innsatsen som verdenssamfunnet er avhengig av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3051)