TALERE:
John Dale (Sp) : Striden om å innføra ein rett til å ta patent på liv fylgjer i kjølvatnet av ei veldig bioteknologisk utvikling, der ikkje minst næringslivet prøver å posisjonera seg så godt som råd er. Patentering er i denne samanhengen ei form for juridisk vern som kan stimulera industrien til å satsa på ei kostbar og langsiktig teknologisk utvikling. Alternativet til patentering er i mange tilfelle hemmeleghald. Me kan såleis registrera at mekanismar som er vanlege fenomen i den knallharde internasjonale kampen om kapital og ressursar, vert innførte på eit nytt område. Fylgjen av at patent på bioteknologiske « oppfinningar » vert akseptert, er t.d. at enkelte interesser, særleg dei med stor kapital i ryggen, kan tilkjempa seg eit forsprang eller skaffa seg eit monopol på utnyttinga av vår felles arv - det naturlege biologiske materialet.
Forskingsmidlar kan koma til å ta heilt andre vegar enn i dag. Strukturendringar held fram på heilt nye premissar. Også folkehelsa står i fokus for debatten. Noko av det folk har festa seg mest ved, er t.d. opplysningar om at genteknologien kan gjera plantar resistente mot sprøytemiddel, og samtidig redusera den medisinske nytten av antibiotika. Spørsmålet er: Kvar vert det av samfunnssynet oppe i alt dette, og kven tek ansvaret for det? Det alarmerande er at utviklinga lett vert dominert av adhocløysingar og svært konvensjonell marknadstenking, slik erfaringane frå USA tyder på.
Eg står ikkje her for å laga eit skremmebilete av genteknologien. Den har også sine positive sider. Sjukdomar som har si årsak i genar, kan t.d. taklast på ein betre måte enn tidlegare, og nye medisinar kan utviklast. Det har lite for seg berre å ropa fy. Poenget er likevel at det nettopp på området genteknologi er viktig å praktisera føre var-prinsippet. Varselklokkene ringer, dei reflekterer ein sunn, instinktiv redsel for at menneska i sitt hovmod på nytt legg seg ut med krefter som er større enn dei sjølve, og som vil vita å slå tilbake. Når det teknologisk er vorte mogleg å genmanipulera plantar, dyr og menneske, får me eit stort behov for å trekkja grenser - då vert det i mange tilfelle spørsmål om eit skal/skal ikkje. At menneska mot slutten av dette hundreåret viser sunn skepsis i staden for berre å kasta seg ut i malstraumen i håp om at det meste vil ordna seg under marsjen, vitnar om ei ny tidsånd. Med tanke på alvoret i situasjonen vik me tilbake, me vil i dette tilfellet vera restriktive.
I 1991 vedtok Stortinget eit forbod mot patent på liv, og fram gjennom heile 1990-talet har eit solid stortingsfleirtal stått på denne lina. Eg viser til St.meld.nr.36 (1990-1991) der det vart slått fast av Regjeringa at det ikkje bør opnast for høve til patentering av dyr og plantar, det bør heller ikkje opnast for patentering av framgangsmåtar for framstilling av dyr og plantar, og det bør ikkje vera høve til å patentera naturleg førekomande biologisk materiale. Det siste punktet hindrar ikkje, så vidt eg forstår, patentering på visse vilkår, så sant det ikkje gjeld biologisk materiale slik det finst i naturen.
Eg kan ikkje sjå at det har vore nemnande politisk strid om korleis desse retningslinene er å forstå. Derimot - og det har mange lagt merke til - vart patentlova, som er det styringsinstrumentet som regulerer bioteknologiske oppfinningar, aldri supplert med forskrifter, slik stortingsfleirtalet bad om tidleg på 1990-talet. Eg minner om at Regjeringa hausten 1992 vart oppmoda av Stortinget om å foreslå ein forskriftsheimel til patentlova. Men ingenting hende. Det kom ei forklaring i ein odelstingsproposisjon i 1996, der spørsmålet om utarbeiding av forskrifter vart direkte kopla mot EU-prosessen. Der heitte det at ein ikkje burde gje forskrift før prosessen i EU hadde kome noko lenger.
No har EU ikkje berre kome lenger, men er praktisk talt i mål med sitt direktiv. Berre for nokre dagar sidan godtok EU-parlamentet innhaldet i direktivet om rettsleg vern av bioteknologiske oppfinningar. Dermed vil det verta vedteke av rådet og få EØS-relevans for Noreg, så sant me avstår frå å bruka vår vetorett. Eg nemner vetoretten på bakgrunn av at direktivet, slik eg oppfattar det, på sentrale punkt er i strid med den norske patentlova og det synet stortingsfleirtalet har. Så vel plantar som dyr og framgangsmåtar for framstilling av dyr og plantar, og dessutan - og det er det all grunn til å merka seg - også delar av menneskekroppen skal kunna verta patenterte. Når det gjeld det siste som eg nemnde her, vil eg sitera kva som står i direktivet, artikkel 5 punkt 2, i dansk omsetjing:
« En del af det menneskelige legeme, der er isoleret herfra eller på anden måde frembragt ved en teknisk fremgangsmåde, herunder en sekvens eller delfrekvens af et gen, kan udgøre en patenterbar opfindelse, selv om en sådan del i sin opbygning er identisk med opbygningen i en naturligt forekommende del. »
Eg vonar utanriksministeren i sitt svar til meg her i dag vil kunna kommentera direktivet, og særleg dette punktet, for å få tydeleg fram dei punkta der direktivet skil lag med det norske synet.
Tida er inne til å ta standpunkt, både til handteringa av direktivet og til forskriftene til patentlova. Me har grunn til å venta oss at Regjeringa med stortingsfleirtalet i ryggen vil føra vidare den lina det hittil har vore stor semje om.
I det politiske grunnlaget for Regjeringa - Voksenåsen-erklæringa - heiter det m.a.:
« En sentrumsregjering er også i imot muligheten til å ta patent på livsformer. »
Som svar på eit spørsmål den 17. desember 1997 frå representanten Erik Solheim om EUs patentdirektiv, sa statsminister Kjell Magne Bondevik at dette også ville vera det synet Regjeringa vil leggja til grunn når det nye direktivet skal opp til endeleg vurdering i kollegiet. Statsministeren refererte vidare til utanriksministerens utgreiing på EØS-rådets møte den 25. november i fjor, der han uttalte at det er svært vanskeleg for Noreg å akseptera direktivet slik det ligg føre. Statsministeren delte dette synet, og han la til at det var i samsvar med hans tidlegare syn. Han minte samtidig om at inkorporering av nye direktiv og forordningar i EØS-avtalen berre kan skje ved at partane oppnår semje i EØS-komiteen. Noreg har på denne måten vetorett.
EU-direktivet om patent på liv har vorte omforma ein god del etter at det første direktivutkastet frå 1988 gav opphav til kraftige reaksjonar, både her i landet og i EU. Det vart endeleg forkasta av EU-parlamentet våren 1995. Kommisjonen la fram eit nytt utkast i desember 1995, som EU-parlamentet møtte med over 60 endringsforslag. Men like fullt er det endelege resultatet nett slik det også var 17. desember i fjor, då statsministeren uttalte seg, og med referanse til utanriksministeren.
Det er sjølvsagt knytt spenning til utanriksministerens innlegg her i dag, nettopp med tanke på at EU har sagt sitt, og at det no er vår sak å fastsetja lina framover. Spenninga gjeld sjølvsagt ikkje om Regjeringa vil føra vidare den restriktive praksisen, men meir korleis utfordringa best kan gripast fatt. Det vil òg vera uhyre interessant å lytta til innlegg frå representantar frå ulike parti for å kunna konstatera om Regjeringa kan rekna med solid støtte frå Stortinget også vidare framover. La oss vona det.
Utenriksminister Knut Vollebæk : La meg først slå fast at Regjeringen er imot å ta patent på livsformer. Representanten John Dale tar utgangspunkt i at Ministerrådet i EU i februar vedtok en felles holdning vedrørende et utkast til direktiv om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Tolv medlemsland, herunder de nordiske, stemte for utkastet. Nederland stemte mot, mens Italia og Belgia avstod. Europaparlamentet vedtok tirsdag denne uken rådets felles holdning uten endringer og med stort flertall, som også representanten Dale nevnte. Som kjent forkastet Europaparlamentet det forrige direktivforslaget i mars 1995 etter lang tids behandling i EUs institusjoner. Europaparlamentets tilslutning til det foreliggende direktivforslaget innebærer at direktivet nå skal vedtas av rådet. I tråd med vanlige beslutningsprosedyrer i EU må vi regne med at dette vil skje i nær fremtid.
Slik direktivforslaget nå foreligger, utelukker det uttrykkelig patentering av metoder for kloning av mennesker. Videre utelukkes fra patentering metoder for endring av menneskelige kjønnscellers genetiske identitet samt metoder som benytter menneskefostre og fremgangsmåter for modifisering av dyrs genetiske identitet når endringen er egnet til å volde lidelse hos dyrene uten å innebære en vesentlig medisinsk fordel for mennesker eller dyr. Endelig utelukkes patentering av dyr fremstilt ved slike fremgangsmåter. Dette er i tråd med norske synspunkter. Etter direktivforslaget skal imidlertid oppfinnelser som består i planter unntatt plantesorter, dyr, unntatt dyreraser, og fremgangsmåter for fremstilling av dyr og planter kunne patenteres. Dette er i strid med etablert tolkning av den norske patentloven og stortingsflertallets synspunkter under behandlingen av stortingsmeldingene om bioteknologi i 1991. Direktivforslaget åpner også for patentering av naturlig forekommende biologisk materiale. Og som representanten Dale nevnte, vil det også etter direktivet være adgang til å patentere mikroskopiske deler av menneskekroppen, f.eks et gen eller en del av et gen hvis dette isoleres og beskrives og man finner en nyttig anvendelse av det. Det følger av det jeg nå har sagt, og av det jeg også senere vil komme til å si, at Regjeringen er mot denne type patenter.
Dersom direktivet nå vedtas av rådet, vil det være EØS-relevant, idet direktivet knytter seg til den saksmaterien som er regulert i EØS-avtalens vedlegg XVII om immaterialrett. Norge er imidlertid, i motsetning til hva som ble hevdet i avisen Nationen i går, som kjent ikke forpliktet til uten videre å godta nye EU-direktiver. En innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen krever enstemmighet i EØS-komiteen.
I Norge har det vært en bred motstand mot å ta patent på naturlig forekommende biologisk materiale. Stortinget har bl.a i Innst.S.nr.155 (1990-1991) i forbindelse med St.meld.nr.8 og St.meld.nr.36 (1990-1991) om bioteknologi og i Innst.S.nr.248 (1991-1992) i forbindelse med EØS-avtalen gitt uttrykk for at det ikke bør være adgang til å patentere naturlig forekommende biologisk materiale. Patentstyret har imidlertid innvilget enkelte patenter på dette området, noe de etter Justisdepartementets syn var forpliktet til etter patentloven. Etter Regjeringens syn viser dette at det er behov for en endring av patentloven. I tråd med representanten Dales ønske vil Regjeringen følge opp dette.
I spørretimen den 17. desember 1997 redegjorde statsministeren for hvordan Regjeringen vil forholde seg til direktivet:
« Regjeringen tar ... sikte på å gi det nye direktivforslaget en bred og grundig behandling etter at det er vedtatt i EU. Det er da naturlig også å gå igjennom de vurderinger Europaparlamentet har gjort. Det var jo parlamentet som forkastet det kontroversielle forslaget fra 1988, som det var bred enighet om også i Norge var altfor liberalt. »
I det politiske grunnlaget for Regjeringen - Voksenåsen-erklæringen - heter det bl.a at
« En sentrumsregjering er også imot muligheten til å ta patent på livsformer. »
Dette vil også være vår holdning når Regjeringen skal foreta en sluttvurdering av det nye direktivet når dette er vedtatt av EU.
Som jeg gav uttrykk for innledningsvis, er Regjeringens syn på direktivforslaget fortsatt det samme som det statsministeren gav uttrykk for i spørretimen den 17. desember i fjor.
Representanten John Dale nevner at Stortinget i 1992 bad Regjeringen vurdere å foreslå at det i patentloven ble tatt inn en hjemmel for en nærmere forskriftsregulering av adgangen til å patentere bioteknologiske oppfinnelser. For ordens skyld nevner jeg at Stortinget faktisk i et vedtak den 17. desember 1996 bad Regjeringen gi slike forskrifter.
Utarbeidelse av forskrifter i tråd med Stortingets intensjoner vil innebære en endring av rettstilstanden i restriktiv retning. Dette reiser spørsmål i forhold til EØS-avtalen som vil måtte avklares nærmere, fordi vi strammer inn praksis i forhold til forpliktelser som følger av denne avtalen. En slik endring av rettstilstanden vil, slik det er påpekt bl.a i St.prp.nr.100 (1991-1992) om EØS-avtalen, kunne være i strid med bestemmelsene i EØS-avtalens protokoll 28 artikkel 3 nr. 4. I denne bestemmelsen sies det at EFTA-statene i sin lovgivning skal følge de materielle bestemmelser i Den europeiske patentkonvensjonen. Patentloven har i dag samme ordlyd som Den europeiske patentkonvensjonen.
Selv om Regjeringen, slik statsministeren redegjorde for i spørretimen i desember i fjor, vil ta stilling til oppfølgingen av Stortingets anmodning fra 1992 og vedtaket fra desember 1996 i forbindelse med at den tar endelig stilling til det ventede direktivet, vil jeg imidlertid allerede nå varsle at Regjeringen er innstilt på å foreslå at patentloven endres slik at det kan innføres en forskrift i tråd med det Stortinget har gått inn for.
Som jeg allerede har vært inne på, kommer EUs råd til å vedta direktivet om kort tid, i tråd med EUs vanlige prosedyre. Spørsmålet om å gjøre direktivet til EØS-rett vil da komme opp. Direktivet vil imidlertid neppe komme opp til behandling i EØS-komiteen før til høsten. Fram mot dette vil Regjeringen nøye gjennomgå konsekvensene av direktivet. Regjeringen vil også konsultere Stortingets organer. Videre har Regjeringen besluttet å sende direktivet på en bred høring.
Slik direktivet nå foreligger, er det i strid med Regjeringens syn. Jeg legger også til grunn at en eventuell gjennomføring av direktivet i norsk rett etter alt å dømme vil være i strid med Stortingets syn på dette spørsmålet, som jeg allerede har omtalt. Regjeringen legger til grunn at det ikke er aktuelt med en liberalisering av patenteringsadgangen i strid med Stortingets syn, og er innstilt på å stå fast på denne holdningen når patentdirektivet kommer opp til behandling i EØS-komiteen.
John Dale (Sp) : Utanriksministeren gav i sitt innlegg nettopp eit klargjerande svar på fleire av dei spørsmåla eg nemnde i min interpellasjon. Det er eg sjølvsagt godt nøgd med. Såleis kom det fram at Regjeringa vil foreslå at patentlova vert endra slik at det kan verta innført ei forskrift i tråd med det Stortinget har gått inn for. Utanriksministeren slo òg heilt klart fast at EU-direktivet er i strid med den norske lina. Det kan heller ikkje etter det som har vore sagt, vera tvil om at dei vurderingar som så vel statsministeren som utanriksministeren har gjort gjeldande tidlegare med tanke på bruk av vetoretten, står ved lag.
Eg gjorde i mitt innlegg eit nokså stort poeng av at dette direktivet ikkje berre rører ved oppfinningar knytte til plantar og dyr, men også til menneske. Eg viste i så måte til det som står i direktivet, artikkel 5 punkt 2.
Eg la merke til at utanriksministeren kom inn på dette spørsmålet, rett nok berre så vidt, og eg skulla ynskja at han ville koma tilbake til det punktet seinare i interpellasjonsdebatten, fordi me akkurat her ikkje har råd til å gå vidare i debatten med særleg mange mistydingar i bagasjen. Er det noko som ligg her som ikkje er klart, må det ryddast opp i snarast råd, slik at me har ei felles forståing av kva me diskuterer.
Eg konstaterer at Regjeringa ikkje ser det som aktuelt å liberalisera patentreglane i strid med Stortingets syn, og at denne posisjonen vil stå fast når direktivet kjem opp til avgjerd i EØS-komiteen. Det er ei grei fråsegn. Men den slår fast det me veit, at her kjem det ikkje berre an på kva syn Regjeringa har, men òg på Stortingets vilje til å fylgja opp den lina som til no har vore gjeldande. Difor vil den vidare debatten her i salen også vera viktig.
Utenriksminister Knut Vollebæk : Jeg takker for representanten Dales positive kommentarer, men jeg skjønner det ikke helt når han sier at jeg bare kom så vidt inn på direktivets artikkel 5 punkt 2. Det jeg gjorde, var å vise til artikkelen slik representanten Dale refererte den, og nevne hva som beskrives i den. Bakgrunnen for det fra EUs side er vel antakeligvis at dette kan være nyttig i enkelte tilfeller. Men jeg prøvde å si veldig klart - og derfor følte jeg at det ikke var behov for noen videre utdyping av det jeg hadde sagt så langt i mitt innlegg og det jeg senere sa - at Regjeringen er imot denne typen patenter. Jeg har også gått ut fra at det er Stortingets syn, slik at jeg ville tro at Regjeringen har bred støtte i Stortinget for dette synet.
Hvis representanten Dale skulle spørre meg om hva vi kan gjøre for å endre dette, er jeg redd jeg må skuffe ham, for når Europaparlamentet nå har gitt sin tilslutning til rådets felles holdning uten å komme med endringsforslag, er rådets vedtakelse av direktivet kun en formalitet. Dette har vært en lang prosess som man er kjent med her, og denne Regjeringen har ved flere anledninger kommet med sine innspill.
Slik saken står nå, er rådet forpliktet til å vedta direktivet i tråd med den felles holdningen som Europaparlamentet har gitt sin tilslutning til, og den norske regjering har således ikke lenger noen mulighet til å påvirke innholdet i direktivet. Men vi kan selvsagt gi uttrykk for vår mening og stå fast på den - og det vil vi gjøre!
Vidar Bjørnstad (A) : Spørsmålet om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser og patentlovgivning, er en viktig sak. Den er også svært komplisert og kan ikke få en full gjennomgang i en interpellasjonsdebatt. Sakskomplekset har vært drøftet i en rekke sammenhenger her i Stortinget og internasjonalt i forhold til EU og EØS-avtalen.
Foranledningen til dagens debatt er et nylig framlagt forslag fra Ministerrådet i EU om direktiv vedrørende rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser og vurdering av norsk patentlovgivning i den forbindelse.
Vi må avvente det endelig vedtatte direktiv og klargjøring av forholdet til EØS-avtalen før det trekkes konklusjoner fra norsk side. Jeg tar til etterretning utenriksministerens foreløpige orientering og vurderinger. Det er med tilfredshet jeg også registrerer at statsministeren og Regjeringen vil ha maksimal innsikt før de kommer med sin endelige anbefaling.
Når det gjelder Arbeiderpartiets utgangspunkt og hovedholdning til patentering av bioteknologiske oppfinnelser, er det gitt uttrykk for dette i flere sammenhenger knyttet til saker behandlet i Stortinget fra begynnelsen av 1990-tallet. Generelt er det en bred politisk enighet, med nyanser, når det gjelder å videreføre en restriktiv lovgivning vedrørende patent på liv. Spesielt har vi vektlagt følgende begrensninger:
| 1. | Det bør ikke åpnes for adgang til patentering av dyr og planter. |
| 2. | Det bør ikke åpnes for patentering av fremgangsmåter for fremstilling av dyr og planter. |
| 3. | Det bør ikke være adgang til å patentere naturlig forekommende biologisk materiale, unntatt på spesielle vilkår som fastlagt i tolkning og praksis som Stortinget har sluttet seg til i Innst.S. nr. 155 for 1990-91. |
Arbeiderpartiregjeringene har aktivt formidlet de norske standpunktene i internasjonale fora, særlig knyttet til EU og EØS-systemet. Når det gjelder den direkte henvisningen i interpellasjonen til behandlingen av EØS-avtalen høsten 1992 og forslaget om en forskriftshjemmel til patentloven, har det vært vår oppfatning - med tilslutning fra Stortinget - at dette måtte ses i sammenheng med utviklingen av internasjonalt regelverk og beslutningsprosessen i EU om direktiv på området. At dette
har tatt lengre tid enn opprinnelig antatt, har ikke vært forutsett.
Arbeiderpartiet vil nøye vurdere innholdet av EU-direktivet og konsekvenser for norsk lovgivning før vi tar endelig standpunkt til handlingsalternativer. Vi forutsetter at Regjeringen underlegger denne saken en grundig behandling etter at de endelige vedtak i EU er gjort og forpliktelsene i forhold til EØS-avtalen er klarlagt. Deretter må Regjeringen gi en endelig anbefaling som Stortinget kan ta stilling til.
Det er i denne interpellasjonsdebatten umulig å gå i detalj om norsk patentlovgivning eller forslaget til EU-direktiv. Det jeg har konsentrert meg om, er Arbeiderpartiets utgangspunkt og hovedholdning, samt å vektlegge den prosessen vi imøteser før endelig standpunkt tas.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp) : Jeg kan på Fremskrittspartiets vegne slutte meg til de konklusjoner som kom her fra representanten Bjørnstad, og har egentlig ikke så meget å tilføye, bortsett fra at jeg nok må si at når Europaparlamentet etter en så lang vurdering av de forskjellige sider av denne saken - hvor så vidt jeg har sett, hver sten er snudd - med meget stort flertall har vedtatt et slikt direktiv, veier jo det ganske tungt.
Ut fra vår kjennskap til EU-landene gjennom vårt arbeid i Europarådet, vet vi at de tilhører den samme kulturkrets, de sitter inne med de samme informasjoner som vi gjør - kanskje har de vel så god tilgang til informasjon samlet sett - de bygger på de samme prinsipper når det gjelder menneskerettigheter, og de har den samme religiøse tilknytning.
At regjering og storting skulle ha et annet syn på dette, er jo forståelig. Man kan ikke forvente at man i Norge alltid skal ha de samme oppfatninger som i EU-landene. Men én ting er at storting og regjering har en annen oppfatning enn den som kommer til uttrykk i EU-direktivet, noe helt annet om man skal nedlegge et veto og for så vidt ødelegge for første gang et felles marked og skape slike komplikasjoner. Det har helt andre dimensjoner. Det som bør være problemstillingen her, er om forskjellene i syn er så vesentlige og grunnleggende at man ikke kan fortsette et vanlig samarbeid på slike premisser. Det er en helt annen problemstilling at den norske regjering og Det norske storting kunne ha ønsket seg en annen løsning. Jeg vil si at det skal svært meget til for at man her skal nedlegge veto.
Are Næss (KrF) : Patentering av liv og naturlig forekommende genetisk materiale er en overskridelse av en viktig prinsipiell grense. Forskningens ideal har alltid vært å gjøre nye oppdagelser til menneskehetens beste. Nettopp derfor har det vært et viktig prinsipp at resultatene raskest mulig skal komme flest mulig til del.
Patentering er forskningens avlat til kommersialismen og kan forklares og forstås fordi nye oppfinnelser ofte krever betydelig økonomisk innsats gjennom mange år. Patentrettigheter gir oppfinneren en mulighet til å tjene inn igjen dette og endog profittere på det.
Men patentbeskyttelse har alltid dreid seg om oppfinnelser, nyskapninger, nye teknikker, nye prosesser. Patent på naturlig forekommende livsformer bryter med dette prinsippet. Det er en alvorlig grenseoverskridelse med enorme konsekvenser. Patent på skaperverket er en monstrositet. Hvis slik patentering blir internasjonal rett, vil dette først og fremst gå ut over u-landene. Det er nemlig der den store del av til dels ukartlagt genetisk materiale forekommer, og det er ikke vanskelig å forestille seg multinasjonale selskaper med store ressurser som vil ønske å patentere naturlig forekommende livsformer i u-land - planter, mikroorganismer og dyr, endog mennesker. Derfor er dette ikke bare et spørsmål om forholdet mellom Norge og EU, men også om forholdet mellom den rike og den fattige del av verden. Derfor trenger vi også en restriktiv internasjonal lovgivning.
Som interpellanten og utenriksministeren redegjorde for, har det vært strid i EU om denne saken. Når det nå ser ut til å bli vedtatt et direktiv som går langt i liberaliserende retning, overrasker det ikke meg. Hvis EU hadde hatt en sjel, måtte det naturligvis ha vært en kremmersjel. Men jeg er glad for og stolt over å tilhøre en tradisjon som har respekt for skaperverket, og et parti som har programfestet forbud mot patent på liv og på naturlig forekommende genetisk materiale. Jeg er glad for at også Regjeringen i Voksenåsen-erklæringen har inntatt samme standpunkt, og for at Stortinget, slik utenriksministeren viste til, har gitt uttrykk for at det ikke bør være adgang til å patentere naturlig forekommende biologisk materiale. Det har bekymret også meg at det likevel har vært innvilget patenter på dette området, og jeg er enig i at dette viser at patentloven bør endres.
Jeg takker utenriksministeren for et klargjørende innlegg i en viktig sak.
Sonja Irene Sjøli (H) : Høyre var med i flertallet som i 1992 bad Regjeringen vurdere å legge fram en forskriftshjemmel på patentloven for nærmere regulering av mulighetene til å patentere livsformer. Vi har sluttet oss til praktiseringen av den norske patentloven, som innebærer en restriktiv holdning, et generelt forbud mot patentering av dyr, planter og differensierende dyre- og planteceller. Vi har stilt oss negative til den internasjonale utviklingen, som har gått i retning av å tillate patent på naturlig forekommende mikroorganismer og naturlig forekommende materiale.
Som tilhenger av norsk EU-medlemskap har Høyre fremholdt viktigheten av at Norge arbeider aktivt internasjonalt for patentrettslige ordninger i tråd med vårt restriktive syn. Regler for patent på liv har vært oppe til diskusjon i EU-systemet helt siden 1988, og Høyre har hele tiden forutsatt at enhver norsk regjering ville gjøre det den kan for å gjøre norske holdninger kjent, til tross for at utenforskapet ikke gir oss muligheter til direkte påvirkning. Vårt medlemskap i EØS fordrer at vi forholder oss aktivt til de beslutningsprosesser som foregår i EUs organer. Derfor er det overraskende dersom regjeringen Bondevik ikke har vært aktiv i forhold til den beslutningsprosessen som nå er i sin sluttfase i EU. Ingen ville ha reagert på at Regjeringen hadde tatt kontakt med EUs organer eller med det enkelte EU-land for for det første å få vite hvilke vurderinger som ligger til grunn for Ministerrådets direktivforslag, og for det andre å få fram hvilke innvendinger vi har fra norsk side til det langt mer liberale direktivforslag. For det er bred støtte i Stortinget for dette.
Jeg er imidlertid redd for at Regjeringens fotarbeid i Brussel overfor de organer som fatter beslutninger som også påvirker Norge, er for dårlig rett og slett. Selv om Regjeringens medlemmer var motstandere av norsk EU-medlemskap, kan den ikke lukke øynene for maktens realiteter. I dette tilfelle er det slik at EU legger premissene for beslutninger som også Norge må forholde seg til, uten at vi har plass ved bordet.
EU-parlamentet mottok forslaget til patentdirektiv i februar, og jeg har lyst til å stille utenriksministeren et spørsmål: Hvilke initiativ har Regjeringen egentlig tatt overfor de nordiske EU-land, eventuelt andre EU-land, for å gjøre norske holdninger til spørsmålet om patent på naturlig forekommende livsformer kjent før EU-parlamentet behandlet direktivet den 13. mai?
Olav Gunnar Ballo (SV) : Stortingsflertallet uttrykte i en merknad i Innst.S.nr.155 (1990-1991), som ble behandlet 6. juni 1991, at det ikke skal gis patent på naturlig forekommende mikroorganismer og gener. På tross av en rekke senere purringer fra de folkevalgte er de føringer Stortinget den gang la, aldri blitt nedfelt i patentloven. Styret for det industrielle rettsvern hadde pr. 10. juli 1997 innvilget tre søknader om patent på naturlig forekommende mikroorganismer, men alle tre avgjørelser ble anket. Fordi Justisdepartementet ikke har fulgt opp saken, har Norge fortsatt ikke et lovverk som sikrer mot patent på naturlig liv.
Blant regjeringspartiene har det vært en restriktiv holdning til patent på liv. Særlig i Kristelig Folkeparti har det vært en utålmodighet overfor tidligere arbeiderpartiregjeringer for å få til et lovverk i tråd med Stortingets tilråding i 1991. Den 10. juli 1997 uttalte Kristelig Folkepartis Einar Steensnæs til Nationen:
« Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak med forskrifter nå. Så får den heller ta konflikten med EU etterpå. »
Han sa også i det samme intervjuet at
« dette dreier seg om så viktige prinsipper at vi i KrF krever at regjeringen for første gang tar i bruk vetoretten ».
Videre uttrykte han i samme intervju at han er
« grundig lei av å vente på at regjeringen skal følge opp Stortingets patentvedtak ».
Kjell Magne Bondevik har tidligere vært rimelig klar i sin holdning til dette spørsmålet. Den 16. mars 1993 uttalte han følgende til Klassekampen:
« Patentspørsmålet er en av de sakene Norge må være villig til å ta en konflikt på »,
og han siktet til EU og EØS-avtalens eventuelle bindinger på det punkt.
Som statsminister uttrykte Bondevik den 9. desember 1997 i et intervju med Nationen:
« Det er i høyeste grad aktuelt å nedlegge veto mot EUs patentdirektiv. »
Men i en reportasje i Nationen den 14. mai uttrykkes det fra regjeringshold at verken statsministeren, justisministeren eller hennes statssekretær vet om de skal forby eller tillate patent på mikroorganismer, planter, dyr og menneskedeler.
SV ønsker å slå helt klart og utvetydig fast at det i Norge ikke skal åpnes for patent på liv. Vi hadde derfor i dag tenkt å fremme et forslag som tar utgangspunkt i flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i kommunal- og miljøvernkomiteens innstilling, Innst.S.nr.155 (1990-1991). Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om umiddelbart å sette i verk tiltak for å bringe norsk lovverk i tråd med flertallets forutsetninger i Innst.S.nr.155 (1990-1991) vedrørende et generelt forbud mot patentering av dyr, planter og differensierende dyre- og planteceller. »
Vi kan i dag slå fast at utenriksministeren har vært så klar i sin redegjørelse og så presis på at dette vil bli fulgt opp av Regjeringen at SV ikke ønsker å fremme dette forslaget.
Vi noterer samtidig at særlig i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er det en glideflukt når det gjelder holdningen til patent på liv, som skaper stor utrygghet i forhold til hvor disse to partiene i øyeblikket står. Det syns jeg er bekymringsfullt, men vi registrerer det.
Harald Hove (V) : Jeg vil på vegne av Venstre gi min tilslutning til den meget klare og gode redegjørelse som utenriksministeren gav om Norges holdning til dette spørsmålet i forhold til EU, og til Regjeringens holdning i forhold til Stortingets videre oppfølging av saken.
Representanten Sjøli fra Høyre stilte seg tvilende til om Regjeringen hadde gjort tilstrekkelig for å følge opp Norges holdning i forhold til EU. Det er vel intet som tilsier ut fra det vi i dag vet, at ikke Regjeringen har gjort en tilfredsstillende jobb her. Tvert imot tilsier utenriksministerens innlegg her i dag at det trolig nettopp er gjort. Det kan da virke som om Høyre har så stor tillit til EU at når det der treffes vedtak som man ikke liker, må det skyldes at man ikke har fått den tilstrekkelige kunnskap om alternative holdninger. Det kan være en vel idealistisk holdning til EU. Når EU ser ut til å treffe et annet vedtak enn det vi kan gi vår tilslutning til, kan det f.eks skyldes at det er økonomiske interesser innenfor EU-landene som på en annen måte presser EU-organene enn det som er situasjonen i Norge.
Det som Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for, er i og for seg greit nok, at man skal ha en prosess, og at man skal arbeide videre fram til man tar et endelig standpunkt. Men det kunne jo vært greit om Arbeiderpartiet hadde hatt en noe klarere holdning til realitetene i saken enn det som det på denne måten gis uttrykk for.
Presidenten: Harald Hove var siste inntegnede taler.
Ønsker interpellanten ordet?
John Dale (Sp) (frå salen):
Nei.