Carl I Hagen (Frp) (ordfører for saken):

       Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende bruk av tilleggsskatt som administrativt reaksjonsmiddel bygger på intervjuer, dokumentanalyse og skriftlige spørsmål til likningskontorer, fylkesskattekontorer og Skattedirektoratet.

       Nesten 28.000 skattytere ble ilagt tilleggsskatt for inntektsåret 1993. Tilsvarende tall for inntektsåret 1995 var i overkant av 25.000. Beløpsmessig utgjør tilleggsskatten ca 260 mill. kr. For inntektsåret 1995 gjelder over 24.000 av ileggelsene forskuddspliktige skattytere. For inntektsåret 1993 er tilsvarende tall nesten 27.000.

       Denne undersøkelsen har selvsagt også på normal måte vært kommentert av Finansdepartementet, og Riksrevisjonen har kommet med en del anmerkninger og synspunkter som fremgår av innstillingen.

       Når det gjelder komiteens behandling, har komiteen merket seg at denne undersøkelsen viser at det nåværende systemet i hovedsak virker slik som det er ment fra Stortingets, altså lovgiverens, side. Vi vil imidlertid understreke at det norske skattesystemet er basert på at det gis riktig og fullstendig informasjon til skattemyndighetene. Komiteen vil presisere betydningen av at det reageres overfor skattytere som uten grunn gir uriktige eller mangelfulle opplysninger med den følge at det utlignes eller kunne blitt utlignet for lav skatt.

       Komiteen er også innforstått med at skatteetatens kontroll av ligningen for det enkelte ligningsår i hovedsak gjennomføres ved stikkprøvekontroll av prioriterte kontrollområder. Vi peker derfor på betydningen av at de sanksjonsmulighetene som er til stede, blir benyttet mest mulig likt i de tilfeller hvor vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er til stede. Komiteen har også tidligere vært inne på betydningen av at like tilfeller blir behandlet likt av ligningsmyndighetene over hele landet, og vi ser frem til at Regjeringen nærmere drøfter hvordan man kan få en bedring på dette området, som tidligere nevnt fra komiteens side.

       Komiteen har også mottatt et brev fra Skattebetalerforeningen som man ber departementet vurdere meget nøye. Der blir det hevdet at i enkelte tilfeller blir skattytere som egentlig ikke kan klandres for de feilene som måtte finnes i selvangivelsen, ilagt tilleggsskatt. For sin del vil komiteen bemerke at den opplysningsplikten som skattyterne har, er meget omfattende, slik at regelverket av ligningsmyndighetene må oppfattes slik at lojale skattytere ikke skal ilegges tilleggsskatt. Det har alltid tidligere - det gjelder også forarbeidene til loven - vært slik at der hvor skattyteren egentlig ikke kan klandres for eventuelle ufullstendige eller feilaktige opplysninger, skal ikke tilleggsskatt ilegges. Det fins enkelte saker hvor tilleggsskatt har vært ilagt helt automatisk uten at man har vurdert omstendighetene omkring dem.

       I loven er det også fritaksbestemmelser. Komiteen understreker at hele fritaksbestemmelsen i ligningsloven § 10-3 skal gjelde, og at skattyterne skal gis anledning til å forklare seg om hvorfor feil eller mangler har oppstått før tilleggsskatt ilegges. Vi vil be om at departementet også ser nærmere på den problemstillingen og de synspunkter som er kommet fra Skattebetalerforeningen i deres henvendelse til komiteen.

       Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Gudmund Restad : Som kontroll- og konstitusjonskomiteen peker på i sin enstemmige innstilling, er det norske skattesystemet basert på at det gis riktig og fullstendig informasjon til skattemyndighetene. Med tanke på den innsatsen lojale og pliktoppfyllende skattytere yter for å gi likningsmyndighetene mest mulig korrekte opplysninger, ser jeg det som viktig at det reageres overfor skattytere som ikke oppfyller sin opplysningsplikt. Tilleggsskatt skal virke som en sanksjon overfor skattytere som ikke er pliktoppfyllende nok, og samtidig virke forebyggende overfor andre skattytere.

       Jeg deler komiteens oppfatning av betydningen av at de sanksjonsmuligheter som er til stede, blir benyttet mest mulig likt der vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Det er likevel ikke til å unngå at det foreligger en risiko for en viss forskjellsbehandling når likningsetaten består av mer enn 400 likningskontorer med frittstående nemnder. Videre vil jeg peke på at ligningslovens regler om tilleggsskatt inneholder flere skjønnstemaer som må vurderes før tilleggsskatt kan ilegges. Det kan derfor forekomme at ett likningskontor kan komme til at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er til stede, mens et annet likningskontor vil vurdere saken annerledes.

       Nødvendigheten av å prioritere innenfor de ressurser likningskontoret har, kan også føre til at spørsmål om tilleggsskatt ikke blir tatt opp i en sak, fordi det ville kreve for mye ressurser å avklare om vilkårene er oppfylt i forhold til det som kan oppnås.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber også departementet sørge for at likningskontorene tar hensyn til alle relevante fritaksgrunner før tilleggsskatt ilegges. Komiteen understreker videre at skattyter skal få forklare seg om hvorfor feil eller mangler er oppstått før tilleggsskatt ilegges. Disse forhold er også tatt opp i brevet fra Skattebetalerforeningen som saksordføreren henviste til, og som er vedlagt kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling.

       Jeg vil peke på at departementet i to brev til Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at relevante fritaksgrunner skal vurderes før tilleggsskatt ilegges. Det framgår videre av ligningsloven at skattyter skal varsles med en passende frist for å uttale seg før tilleggsskatt fastsettes. Skattyters redegjørelse etter at slikt varsel er gitt, kan dermed også eventuelt sannsynliggjøre at det foreligger et unnskyldelig forhold.

       Til slutt vil jeg peke på at det beste virkemiddelet for å oppnå at like tilfeller behandles likt, er at det utarbei-

       des gode retningslinjer for likningsmyndighetenes bruk av tilleggsskatt. Som påpekt i Finansdepartementets brev til Riksrevisjonen, arbeider Skattedirektoratet allerede med en ny melding til likningsetaten som bl.a omhandler tilleggsskatt. Det framgår av samme brev at Skattedirektoratet i fjor høst har blitt anmodet om å foreta en gjennomgang av likningsforvaltningens organisering. Videre har Skattedirektoratet i brev til Riksrevisjonen opplyst at innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse vil måtte medføre en revisjon av de administrative sanksjonsmidlene.

       Jeg har merket meg komiteens synspunkter og oppfordringer, og disse vil selvsagt bli fulgt opp.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, sjå side 3085)