TALERE:
Gunnar Skaug (A) (ordfører for saken):
Stortinget drøftet i fjor sommer en rekke viktige spørsmål knyttet til forvaltningen av sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Det var bl.a enighet om at det var behov for en mer målrettet finansieringsordning rettet mot regionfunksjonene og regionsykehusenes særlige oppgaver innenfor forskning og undervisning. Sosialkomiteen uttalte i Innst.S.nr.237 (1996-1997) - som var grunnlaget for debatten - at den var kjent med at det var reist tilsynelatende berettigede innvendinger mot at det ikke er systemer og prosedyrer i regionsykehusene som muliggjør sikker kontroll av bruken av funksjonstilskuddet. Dette tilskuddet utgjorde for de fire fylkeskommunale regionsykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo 861,7 mill. kr i 1997. Tilskuddet skulle bl.a ivareta universitetsklinikkfunksjoner, forskning og undervisning.
Riksrevisjonen har gjennomført en analyse for å få brakt på det rene om Sosial- og helsedepartementets forvaltning av funksjonstilskuddet har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har også undersøkt om anvendelsen av tilskuddet har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, slik de bl.a kom til uttrykk gjennom komiteinnstilling og debatt i Stortinget i fjor sommer.
Som det går fram av kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige innstilling, er det avdekket at tilskuddsmottaker opplever retningslinjene for bruken av funksjonstilskuddet som for generelle til å gi tilfredsstillende styringseffekt. Dette har resultert i stor frihet i bruken av midlene. Følgelig har det også blitt svært vanskelig å dokumentere om midlene har blitt brukt til de formål de er avsatt til. Dette er i seg selv kritikkverdig, men det kan etter komiteens mening ikke frita det enkelte regionsykehus og regionsykehusets eier, altså fylkeskommunen, for det ansvar de har for å vektlegge forsknings-, utviklings- og undervisningsvirksomhet i forhold til de økonomiske og personellmessige ressurser som er stilt til rådighet fra sentrale myndigheters side.
Departementet har på sin side påpekt at ordningen ikke har fungert etter forutsetningene, og at den ble avviklet i 1993. Derfor er det ikke bra, for å si det mildt, at Stortinget først ble orientert om de mangelfulle tilbakerapporteringsrutinene da statsbudsjettet for 1996 ble lagt fram i oktober 1995.
Det er ikke småbeløp det dreier seg om. I perioden 1991-97 ble det avsatt 4,8 milliarder kr i øremerkede funksjonstilskudd til de fire eierfylkene og 1,6 milliarder kr i såkalte basistilskudd. Derfor sier det seg selv at det er helt nødvendig med tilfredsstillende tilbakemeldings- og rapporteringssystemer.
Ingen er uenig i at det er nødvendig å kreve en bedre rapportering når det gjelder resultatene av regionsykehustilskuddet, ikke minst i form av en bedre aktivitetsmåling og aktivitetsrapportering. Departementet er selvsagt interessert i dette. Nå er departementet imidlertid i tvil om det er mulig å oppfylle Riksrevisjonens ønske om å gi en bedre oversikt over bruken av midlene. I et brev til Riksrevisjonen har departementet gitt uttrykk for at det å følge øremerkede tilskudd fra staten i regnskapene hos tilskuddsmottaker har flere begrensninger, og det er sikkert riktig. Departementet er imidlertid enig med Riksrevisjonen i at forsknings- og utviklingsprosjekter bør synliggjøres bedre gjennom årsrapporter og regnskap som viser hvilke prosjekter som er satt i gang og hvilke som er gjennomført.
Det er etter komiteens mening tilfredsstillende at departementet forlengst har nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra bl.a. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Universitetet i Bergen, Regionsykehuset i Tromsø og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Denne arbeidsgruppen skal først og fremst skissere en annen utforming av regionsykehustilskuddet. Med arbeidsgruppens arbeid og anbefalinger må vi følgelig forutsette at vi får etablert en tilfredsstillende finansieringsform som er rettet både mot regionfunksjoner, flerregionale funksjoner, landsfunksjoner og forskning og undervisning ved sykehusene.
Det er positivt at Sosial- og helsedepartementet er innstilt på å bedre forvaltningen med og oppfølgingen av funksjonstilskuddet. Med det store omfang dette tilskuddet har, er det derfor en forutsetning at Stortinget blir holdt løpende orientert om de oppfølgings- og rapporteringsmetoder som blir etablert i tiden som kommer.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 3085)