John I Alvheim (Frp) (komiteens leder):

       Den foreliggende innstilling er enstemmig fra sosialkomiteens side, og det skulle ikke være grunnlag for å si svært mye om de ulike sakene proposisjonen omhandler.

       Jeg er glad for at staten og Oslo kommune nå endelig er kommet frem til en løsning av trikkespørsmålet til det nye Rikshospitalet. Dessverre er trikkeprosjektet på etterskudd i tid, noe som kan lage kommunikasjonsproblemer både for pasienter, besøkende og ansatte. Dette burde vært unødvendig.

       Det står lite i den foreliggende proposisjon om hvordan man har tenkt å løse trafikkproblemet til og fra det nye Rikshospitalet inntil trikken settes i drift i midten av mai 1999, mens sykehuset åpner i januar 1999. Jeg håper at statsråden under debatten kan meddele Stortinget hvordan man praktisk har tenkt å løse kommunikasjonsspørsmålet frem til den nye trikken starter sin drift.

       Jeg er glad og takknemlig for at Regjeringen meget raskt etablerte en strålebehandlingsbru til Sverige for kreftpasienter da Radiumhospitalet ikke lenger var i stand til innen rimelig tid å tilby strålebehandling for de pasienter som trengte det.

       Jeg er klar over at det er mangel på stråleterapeuter ved Radiumhospitalet og andre steder og likedan mangel på strålemaskiner, men jeg føler meg ganske sikker på at den kapasiteten man har både når det gjelder materiell og personell kunne utnyttes på en bedre måte, slik at kapasiteten kunne økes noe.

       Særlig har departementet et selvstendig ansvar for å utnytte ressursene på best mulig måte ved de statlige sykehusene, eksempelvis i dette tilfelle Radiumhospitalet. Det bør etter min mening være en opplest og vedtatt politikk at det er hensynet til pasientbehandlingen som skal veie tyngre enn personalets ulike interesser. Og særlig er det viktig at alle kategorier personell jobber godt og effektivt sammen i en organisasjon der pasienten settes i fokus. Jeg vet at dette til tider kan være vanskelig, men det må gjennomføres i den omorganisering av sykehusene som også denne regjeringen nå har lagt opp til.

Sonja Irene Sjøli (H) : Høyre er tilfreds med at det nå foreligger en avtale mellom staten og Oslo kommune om bygging av trikkelinje med tilhørende holdeplasser og endestasjon ved det nye Rikshospitalet på Gaustad. Trikkeløsningen har som mål en kollektivdekning på 50 %, og det er en løsning som Høyre er godt fornøyd med både ut fra et trafikkmessig og ikke minst et miljømessig synspunkt. Men når det er sagt, vil jeg også understreke viktigheten av at vi får en god og fleksibel avvikling av trafikken til Gaustad ved gjennomføringen av dette prosjektet.

       Når det gjelder omdisponeringen av midler på årets budsjett, vil jeg understreke at det er viktig at de aktiviteter som ble vedtatt i budsjettet for 1998, ikke blir redusert. Høyre har en merknad til de foreslåtte omdisponeringer, og det gjelder Hokksund Barnesykehus og avviklingen av driften. Som representanten Alvheim også var inne på, gikk Høyre og Fremskrittspartiet i budsjettet for 1998 inn for å videreføre det statlige engasjementet, til tross for at det er primærkommunene som er ansvarlig for denne type omsorg. Men etter vår oppfatning er det ikke mulig, verken faglig eller økonomisk, for den enkelte kommune å bygge opp et tilfredsstillende tilbud til de svært alvorlig funksjonshemmede barna som har nytt og nyter godt av tilbudet ved Hokksund Barnesykehus. Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble ikke vedtatt under budsjettbehandlingen. Dette tilbudet til de funksjonshemmede barna med stort pleie- og omsorgsbehov vil nå bli erstattet av en ny utredningsenhet, etter forslag fra Buskerud fylkeskommune.

       Jeg er i likhet med representanten Alvheim bekymret for det barnet han nevnte, og at det er plassert på et sykehjem. Det var ikke forutsetningene da denne saken om avvikling av det statlige engasjementet ble diskutert tidligere. Jeg ser også frem til å høre helseministerens forslag om hvordan man skal ordne dette.

       På den bakgrunn jeg nå har skissert, vil ikke Høyre motsette seg departementets anbefaling om avvikling av Hokksund Barnesykehus fra 1. juni 1998 og omdisponering av driftsmidlene. Men utover dette har ikke Høyre noen merknader til de øvrige omdisponeringer som er foreslått.

Ola D Gløtvold (Sp) : Som saksordføreren bl.a sa innledningsvis, er det relativt stor enighet i innstillingen når det gjelder denne samleproposisjonen, og jeg skal bare kort kommentere enkelte punkter.

       Når det gjelder kommunikasjonsforholdene til det nye Rikshospitalet, er det viktig at en får dette på plass så snart som mulig og innenfor de tidsfrister som er satt. Det er snakk om at denne trikkeforbindelsen skal være i drift fra 15. mai neste år, altså om ca ett år. Det er å håpe at en får til det, selv om prosjektet har fått noen forsinkelser - etter det en kan forstå - i forhold til de intensjonene som man hadde flere år tilbake, og at det nå går an å forsere dette med det vedtak som gjøres i dag, med statlig medfinansiering og grunnavståelse. Det er i hvert fall veldig viktig at vi når det gjelder det nye Rikshospitalet, ikke lager et miniopplegg av de transport- og befordringsproblemene vi har i forbindelse med Gardermoen. Derfor er det av stor betydning at vi får et kollektivt transportsystem på plass, slik som et trikketilbud vil være.

       Når det gjelder grunnavståelsen, merker en seg vel at markedspris og prisfastsettelse for dette arealet er noe variabel, mellom 20 og 40 millioner kr. I hvert fall er det en vesentlig avståelse som staten gjør her i kronebeløp for at dette skal komme på plass.

       Når det gjelder omdisponeringer, skal jeg ikke kommentere det noe særlig, men jeg synes det er bra at vi får på plass en del midler til bl.a hjertelaser ved Rikshospitalet, og også at en får et felles radionett for nødetaten.

       Jeg vil gi honnør til helseministeren når det gjelder strålekapasiteten og det engasjementet helseministeren har vist for å utvide behandlingen av kreftpasienter i en tid hvor det er vanskelig å finne behandlingskapasitet i Norge. Det er å håpe at en med det som gjøres her som et strakstiltak, og det som ligger i kreftplanen, etter hvert får et bedre behandlingstilbud for denne gruppen, som er økende når det gjelder antall sykdomstilfeller.

       Når det gjelder Hokksund Barnesykehus, har det vært en følelsesmessig vanskelig og også konkret vanskelig sak gjennom flere år. Når det imidlertid bare er to-tre pasienter igjen - eller var det sist vinter - mener vi at noe må gjøres, og jeg tror det er en riktig beslutning som tas nå. Men i likhet med foregående talere ser jeg også fram til hva helseministeren vil si, og jeg regner med at han har en løsning for disse barna generelt og for dem som kommer til å trenge et slikt tilbud som Hokksund Barnesykehus har gitt, og spesielt for den femåringen som representanten Alvheim nevnte.

       Når det gjelder ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming, merker jeg meg at der tas det en del midler nå. Det gjøres ut fra at de nye lovreglene ikke settes i kraft før 1. januar 1999, og jeg er enig i at det blir en slik omdisponering, men vil klart poengtere at midlene som står igjen, bør brukes til en god forberedelse av ikrafttredelsen.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Det er for så vidt liten grunn til å gå i detalj inn på en innstilling som komiteen står samlet om. Den eneste grunnen til at jeg tar ordet, er den saken som også representanten Alvheim var inne på i sitt innlegg, nemlig avvikling av Hokksund Barnesykehus, der det i ettertid har kommet fram at ett barn ikke er sikret et ordentlig og verdig omsorgstilbud.

       Åfortsette å drive et barnesykehus når grunnlaget for det ikke lenger er til stede, kan ikke være hensiktsmessig, med de ressursene som bindes opp. Men det er jo en helt klar og selvfølgelig forutsetning at når det avvikles, må de som har hatt dette tilbudet, få et alternativt og fullverdig tilbud. Og et sykehjem kan ikke være et fullverdig tilbud, men tvert imot et særdeles uegnet tilbud for et lite barn. Så også SV forutsetter at man som et alternativ til barnesykehuset finner gode muligheter for oppfølging, behandling og omsorg for de barn som ikke lenger har det tilbudet som Hokksund barnesykehus var. Vi venter derfor spent på den redegjørelsen som helseministeren vil gi i forhold til den situasjonen som var beskrevet bl.a i programmet i TV2.

Marit Nybakk (A) : På Rio-konferansen om miljø og utvikling ble det trukket opp en strategi for tiltak for en bærekraftig utvikling i det 21. århundre, og denne ble kalt Agenda 21. Ikke så underlig ble byer og storbyer viet en stor plass i Agenda 21, for godt planlagt og godt drevet har storbyene muligheter til å utvikle bærekraftige samfunn. Storbyene har nemlig muligheter til energibesparende transportløsninger og økonomisk aktivitet. Det forutsetter bl.a økt satsing på kollektivtilbud for å begrense biltrafikken i sentrumsnære områder.

       Oslo Arbeiderparti har i sitt program for inneværende bystyreperiode understreket at når nye bedrifter, offentlige institusjoner og bedrifter skal etableres i Oslo, må det legges stor vekt på at lokaliseringen blir slik at det kan legges til rette for en stor andel kollektivreiser og andre miljøvennlige løsninger i forhold til fellesoppgaver. Visjonen er at Oslo skal bli et av Europas beste kollektivnett, og Oslo Arbeiderparti har derfor også ment at trikk til det nye Rikshospitalet må bygges parallelt med det nye sykehuset. Arbeiderpartiet har da også i Oslo bystyre vært pådriver for å få saken gjennom og har forutsatt at en trikk til Gaustad, til det nye Rikshospitalet, skal skje i et samarbeid mellom Oslo kommune og staten.

       Så vidt jeg husker, undertegnet byrådet og helseministeren en avtale den 18. mars om utbygging av trikkelinje, et prosjekt som skal ferdigstilles så tidlig som mulig i forhold til innflytting i det nye Rikshospitalet, ifølge avtalen. I planarbeidet for Nytt Rikshospital har det også vært forutsatt en kollektivdekning til sykehuset på 50 %, realisert nettopp ved utbygging av en ny trikketrasé.

       Jeg er derfor glad for den enigheten som kommer fram i sosialkomiteens innstilling, som gir klarsignal for denne trikkelinjen til Rikshospitalet på Gaustad, og som gir klarsignal til avtalen mellom staten og kommunen. Trikken skal inngå i Oslo kommunes kollektivnett, og trikkelinjen skal være ferdig 15. mai neste år, ifølge innstillingen. Det er jeg også glad for, for det betyr at vi kan få et kollektivtilbud bare få måneder etter at Rikshospitalet åpner sine dører som vil muliggjøre at flest mulig av dem som reiser opp til det nye sykehuset vil bruke trikk og kollektivtransport. Det betyr også at vi kan ha en mulighet til fortsatt å utvikle kollektivnettet i Oslo, slik at Oslo by fortsatt kan ha den visjonen at vi skal være en by som har et godt utviklet kollektivnett, noe som muligens er det eneste som kan begrense biltrafikken i sentrumsnære områder.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Da Stortinget vedtok utbygging av det nye Rikshospitalet i 1988, var 50 % kollektivdekning et mål og et viktig element i prosjektets miljøprofil. I plandokumentet som Stortinget behandlet, ble det derfor tatt sikte på å realisere en trikkeløsning fram til det nye sykehuset på Gaustad. Staten har gått aktivt inn for å realisere en slik trikkeløsning, og det er derfor en glede å kunne legge fram for Stortinget til godkjenning en avtale mellom staten og Oslo kommune om utbygging av en ny trikkelinje, som bidrar til å sikre god trafikkavvikling og oppfylle miljømessige ambisjoner i forhold til det nye sykehuset og området for øvrig. Det tok tid å komme fram til en løsning. I mellomtiden var man nødt til å bygge ut et stort parkeringsanlegg, men dette vil i det nye opplegget bli kompensert ved noe redusert overflateparkering.

       Den nye trikketraseen er en forlengelse av dagens trikketrasé til John Colletts plass ved Ullevål og skal gå via Blindern til Gaustad, hvor endeholdeplassen vil være inne på området til det nye Rikshospitalet. Jeg har fått opplyst at den nye trikkelinjen skal trafikkeres med nye lavgulv to-retningstrikker, og ruteopplegget vil innebære at det normalt alltid vil stå en vogn klar for ombordstigning ved Rikshospitalet. Den nye trikkelinjen vil inngå i Oslo kommunes kollektivnett, og trikkeprosjektet skal ferdigstilles så tidlig som mulig i forhold til innflytting i det nye Rikshospitalet, som er planlagt midt i januar 1999. Så snart Stortinget har gitt sin tilslutning til prosjektet, starter Oslo kommune prosjekteringsarbeidet, og intensjonen er at trikk til Rikshospitalet settes i drift i mai 1999.

       For å svare på det spørsmålet som representanten Alvheim stilte, og som flere har vært inne på, vil Oslo kommune i mellomtiden inngå avtaler med AS Oslo Sporveier om tilfredsstillende kollektivbetjening til Rikshospitalet fram til trikken er satt i drift. De berørte parter har allerede hatt møtevirksomhet om dette, og planleggingen av et slikt alternativt opplegg fram til trikken er ferdig, er allerede i full gang.

       Så til spørsmålet om nedleggelse av Hokksund Barnesykehus, som er forankret i vedtak her i Stortinget. Det har vært et klart siktemål fra Regjeringens side at vi skulle oppfylle den forutsetning som Stortinget har stilt, nemlig at de barn som utskrives, skulle ha et tilfredsstillende alternativt tilbud. Hjemkommunene har etablert både bo- og dagtilbud til de barna som er skrevet ut, ansatte fra hjemkommunen har hospitert på Hokksund for å bli kjent med barna, og leder ved Hokksund har i hele perioden hatt et utstrakt samarbeid med habiliteringsteamet i hjemfylkene, spesielt i Buskerud.

       I går, den 25. mai, ble det siste barnet skrevet ut av Hokksund Barnesykehus. Utskrivningen har skjedd i henhold til planen.

       Ett av de utskrevne barna har blitt plassert på sykehjem etter utskrivning. Dette er det blitt fokusert på i media. La meg si helt klart at plassering av barn og unge på sykehjem er en uheldig løsning, som både regjering og storting har vært opptatt av å motvirke, bl.a gjennom målrettede tiltak. Så gjelder også i denne sak.

       Departementet har undersøkt saken nærmere, og jeg vil gi følgende opplysninger: Barnet som ble plassert i sykehjem, er ca fem år. Hokksund Barnesykehus har hatt som målgruppe barn fra null til fem år. Dette innebærer at dette barnet skulle utskrives fra Hokksund i nær fremtid uansett. Hjemkommunen hadde opprinnelig laget et tilbud i barnebolig til dette barnet. Planen ble endret fra kommunens side med bakgrunn i helsefaglige vurderinger. Plassering i sykehjem opplyses å være en midlertidig løsning for kommunen. Buskerud fylkeskommune v/habiliteringstjenesten har forpliktet seg til å følge opp denne saken overfor kommunen og kreve at etablering av et alternativt botilbud skjer snarest mulig. Sykehuset har i dag vært i kontakt med ansvarlig leder i kommunen der barnet nå tilhører, og det arbeides aktivt med å få etablert et mer egnet botilbud for barnet i et allerede etablert bo- og avlastningstilbud for funksjonshemmede barn og ungdommer. Jeg har fått opplyst at man tar sikte på å få det til så raskt som mulig over sommerferien.

       Det vil fra departementets side bli holdt øye med denne saken, slik at den følges opp i tråd med de intensjoner som jeg her har gitt uttrykk for at både fylkeskommunens habiliteringsteam og kommunen har.

Sverre Myrli (A) : Fram til bygginga av den nye trikkelinja om Aker brygge og Rådhusplassen var det lenge siden hovedstaden hadde opplevd å få noen ny trikkelinje. Med dagens vedtak i Stortinget - forhåpentligvis iallfall - vil vi kunne oppleve en ny milepæl i hovedstaden sitt kollektivnett. Utbygginga av trikk til det nye Rikshospitalet på Gaustad, altså en forlengelse av dagens trikk til Ullevål Hageby, John Colletts plass, vil være et viktig bidrag i utviklinga av byens kollektivtilbud.

       Sonja Sjøli sa at hun var godt fornøyd med dagens innstilling og dagens sak. Det er positivt å høre. Men da vil jeg samtidig til Sjøli si at jammen satt det langt inne hos partifellene hennes i Oslo å gå med på den avtalen som jeg nå skjønner er underskrevet. Det holdt nemlig på å bli et gedigent svarteperspill mellom staten og byrådet i Oslo om hvordan kollektivbetjeninga til det nye Rikshospitalet skulle fungere. Bystyret i Oslo sa for to år siden at en ikke ønsket å bygge trikk til Rikshospitalet. Mange gode krefter jobba fortsatt for å få trikken til Rikshospitalet, og for ett år siden omgjorde flertallet i bystyret saka og gikk inn for å bygge trikk til Gaustad.

       Staten går inn med 80 av de 111 mill. kr som prosjektet koster, i tillegg til å avstå vederlagsfritt grunn til prosjektet. 53 mill. kr er storbymidler over Samferdselsdepartementet sitt budsjett, og 27 mill. kr omdisponeres over Sosial- og helsedepartementet sitt budsjett. Hvis det er noe å sette fingeren på, er det kanskje at vi i dag legger føring på bruken av storbymidlene i særdeles stor grad. Storbymidlene dreier seg om ca 130 mill. kr, som fordeles til fem fylker, og det er klart at det vil bli et vesentlig innhogg i storbymiddelpotten når vi bruker 53 mill. kr til ett eneste kollektivprosjekt. Dette vil nødvendigvis gå på bekostning av andre prosjekter i Oslo kommune som kunne tenkes å få storbymidler, men det skjønner jeg er tatt opp og avklart med kommunen.

       Forlengelsen av dagens trikk til Gaustad vil bli viktig på mange måter. For det første får en knyttet trikken til dagens T-bane på Blindern, og en kan også knytte trikken opp til den betydelige busstrafikken som går Ringveien, i tillegg sjølsagt til at vi kan få ei god kollektiv betjening til det nye Rikshospitalet.

       Flere alternativer er de siste åra vurdert som kollektivløsning til det nye sjukehuset. Det har vært vurdert ei tilknytning basert på T-bane, altså dagens Sognsvannsbane, og det har også vært vurdert ulike alternativer av bussbetjening. Uansett alternativer som har vært vurdert, har Oslo Sporveier sagt at det er ei trikkeløsning, altså sporvogn, som er den beste løsninga, og som er den løsninga som kan ivareta Stortingets ønske og forutsetning om en kollektivandel på 50 %. Apropos kollektivandel på 50 % aner det meg at dagens sak går lettere igjennom i Stortinget enn andre statlige utbyggingsprosjekter hvor det også har vært forutsatt en kollektivandel på 50 %

       Trikkeprosjektet vil, som også ministeren redegjorde for, baseres på at det bestandig skal stå en trikk ved Rikshospitalet som besøkende, ansatte og pasienter kan gå på, og som tar dem ned til Oslo sentrum.

       Jeg er glad for at Stortinget tidlig i utbyggingsprosessen gikk inn for en kollektivandel på 50 %, og jeg er også glad for at flertallet i Oslo bystyre til slutt havna på riktig vedtak, slik at vi kan få trikk til det nye Rikshospitalet. Det er et godt prosjekt i hovedstaden sitt kollektivnett.

John I Alvheim (Frp) : Etter å ha fått forsikringer fra helseministeren om at den femårige jenta i Ringsaker kommune vil få et forsvarlig og akseptabelt omsorgstilbud over sommerferien, lar jeg være å ta opp det forslaget som er omdelt. Men jeg vil gjerne gi uttrykk for at Fremskrittspartiet vil følge denne saken nøye, ikke fordi

       vi ikke tror på helseministeren og Regjeringen - snarere tvert om. Vi tror på at noe vil bli gjort, men hvis det mot formodning ikke blir gjort slik som nå lovet, vil Fremskrittspartiet igjen være på banen i denne saken.

Sverre Myrli (A) : Nå er det vel ingen grunn til å lage noen veldig stor debatt av det, men det gjelder Sonja Sjølis påstand om at staten hadde forutsatt at Oslo kommune skulle ta hele regninga for kollektivbetjeninga til Rikshospitalet. Det vil jeg med respekt si at er ei feiltolkning av det som hele tida har vært staten sitt ønskemål med utbygginga av kollektivnettet til Rikshospitalet. Det som derimot byrådet i Oslo sa, var at Rikshospitalet er et statlig utbyggingsprosjekt og dermed er det også staten sitt ansvar å bygge tilfredsstillende kollektivbetjening. Så stod saken i lang tid, og det var det jeg i innlegget mitt kalte et svarteperspill. Men så var det heldigvis noen gode krefter som ikke gav opp, og det gjorde at bystyret i Oslo, etter å ha sagt nei til prosjektet, et år seinere gikk inn for prosjektet. Så jeg vil nok ikke være med på å takke Sonja Sjølis partifeller i Oslo for deres opptreden i saken. Det var med på å forsinke prosjektet, og det gjør at prosjektet ikke står ferdig til Rikshospitalet åpner, noe som i alle fall jeg vil beklage. Det er klart det ønskelige hadde vært at trikken hadde stått ferdig til sjukehuset åpner. Men i dag kaller vi det en gledens dag. I dag er vi i alle fall enige om at trikken skal bygges, og at både staten og Oslo kommune skal bidra.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, sjå side 3168 f.)