TALERE:
Jørn L Stang (Frp) (ordfører for saken):
Justiskomiteen viser til Dok.nr.8-forslaget som sammenlikner reglene om avlivning av hund i straffeloven § 354, bufeloven § 2 og kamphundloven § 5. Forslagsstillerne går inn for at adgang til å avlive og kreve avlivning av hund blir utvidet i straffeloven § 354, slik at denne paragrafen blir samstemt med bufeloven.
Komiteen vil påpeke at etter de generelle nødrettsbestemmelsene må det antas at hunder kan avlives på stedet dersom det er nødvendig for å avverge et fysisk angrep mot mennesker. Etter nødrettsbestemmelsene skal man vurdere verdien av å avverge angrepet opp mot det inngrep man foretar ved avvergelsen. I en slik vurdering
vil alltid et menneske ha større verdi enn hunder. Det må understrekes at dette selvfølgelig også er komiteens syn.
Komiteen har merket seg at denne vurderingen ikke er slik i forholdet mellom bufe og hund. Derfor er det en særlig bestemmelse i bufeloven som styrker bufeets vern. Komiteen forstår denne bestemmelsen slik at den gir en føring i forhold til nødrettsbestemmelsene generelt i forholdet mellom hunder og bufe. Komiteen kan derfor ikke se at det er behov for en slik særlig presisering for å sikre mennesker vern for angrep.
Justiskomiteen vil også påpeke at dersom det skulle åpnes for en generell avlivningsadgang på stedet av løshunder, vil det skape uholdbare risikosituasjoner med bruk av våpen. Dersom forslaget skal tolkes ordrett, betyr det at man skal ha anledning til å avlive løshunder overalt hvor mennesker ferdes.
Forslaget henviser til bufelovens erstatningsregler for skader forvoldt av hund. Justiskomiteen gjør oppmerksom på at man har en bestemmelse om objektivt erstatningsansvar for hund som volder skade på personer eller ting etter skadeerstatningsloven § 1-5.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne henviser til kamphundlovens avlivningsbestemmelser. Komiteen viser til at § 5 i kamphundloven gjelder alle hunder og ikke bare spesielle kamphunder. Etter denne bestemmelsen kan hunder som har angrepet mennesker, kreves avlivet dersom det ikke er et uforholdsmessig inngrep. Det vises også til kamphundloven § 8, som sier at overtredelser av loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
Komiteen er av den oppfatning av det skal være enkelt å få avlivet farlige og aggressive hunder. Men det foreligger lite opplysninger om praksis rundt avlivningsbestemmelsene. Justiskomiteen vil derfor be Regjeringen foreta en gjennomgang av avlivningspraksis i forhold til kamphundloven § 5 og andre relevante bestemmelser, og eventuelt fremme for Stortinget forslag til innstramning av unntaksreglene i kamphundloven § 5.
Etter en gjennomgang av de lovene som omhandler hund, virker de kaotiske i den forstand at de hver for seg er lite oversiktlige. Fremskrittspartiet fremmet et ønske om en egen hundelov under behandlingen av saken i justiskomiteen. En samlet komite deler dette synet, og synes lovverket som omhandler hund, er meget uoversiktlig, jf. de ulike reglene i kamphundloven, bufeloven, viltloven, reindriftsloven og straffeloven. Komiteen ønsker å få vurdert en samordning av de områder som omhandler hund og hundehold i ett lovverk, slik at minst mulig misforståelser oppstår, og slik at eventuelle lovkollisjoner unngås.
Justiskomiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere en samordning av de områder som omhandler hund i lovverket. »
For øvrig henvises det til I og II i tilrådingen fra justiskomiteen.
Statsråd Aud-Inger Aure : Justiskomiteens innstilling er avgitt med bakgrunn i et forslag i Dok.nr.8:71 (1997-1998) om at Stortinget skulle vedta å be Regjeringen « fremme forslag om å gi mennesker samme rettigheter i forhold til angrep fra hund som bufe har ». Forslagsstillerne gikk særlig inn for strengere avlivningsregler. Siktemålet med forslaget, slik som jeg leser det, er å få styrket rettsvernet særlig for barn i forhold til angrep fra hund.
Justiskomiteen har nå samlet seg om å rå Stortinget til å treffe vedtak om å be Regjeringen foreta en gjennomgang av praksis rundt reglene om avlivning av hund, og eventuelt fremme forslag om lovendringer for å sikre tilstrekkelig adgang til avlivning av hunder. Videre rår man Stortinget til å vedta å be Regjeringen vurdere en samordning av ulikt lovverk om hunder.
Jeg vil i likhet med justiskomiteen holde fram at man i dag finner ulike særregler om hunder bl.a i straffeloven, bufeloven, reindriftsloven, viltloven og kamphundloven. Alle disse lovene inneholder regler om avlivning. Jeg vil særlig holde fram at kamphundloven sier at en hund som har skadet et menneske, kan kreves avlivet. Unntak fra dette er dersom avlivning ut fra « forholdene rundt skadeforvoldelsen » vil være « et uforholdsmessig stort inngrep », som det står i lovteksten. Også lokale politivedtekter og annen lovgivning har gjerne spesielle regler om hunder, f.eks gjelder dette skadeerstatningsloven.
Jeg er enig i at det kan være grunn til å vurdere å samordne og kanskje også forbedre ulik lovgivning som gjelder hunder og hundehold. Hundehold er utbredt. Det gjør reglene vanskelig tilgjengelig både at reglene om hunder i så stor grad er spredt til ulike lover, og at de ulike lovene i noen grad har ulike detaljregler for innbyrdes lignende spørsmål. Særlig er det grunn til å vurdere å samle lovregler som dreier seg om samme tema, i en og samme lov. Først og fremst gjelder dette reglene om avlivning som følge av at en hund eller dens eier har vist en uønsket atferd.
Et slikt arbeid vil nødvendigvis ta noe tid, bl.a for å innhente opplysninger om avlivningspraksis. I tillegg kan det bli nødvendig å sørge for dokumentasjon og innsamling av løpende myndighetspraksis i en periode framover. Men dagens vedtak innebærer at den politiske prosessen er startet, og hunder er satt på den politiske dagsordenen!
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 5.
(Votering, sjå side 3169 f.)