Jørgen Holte (Sp)
(ordførar for saka):

       Representanten Terje Johansen har i Dok.nr.8:68 gjort framlegg om endring av skattereglar som kan skape incentiv for at private midlar i større grad blir stilte til disposisjon for forsking og utviklingsarbeid.

       Representanten ber vidare Regjeringa vurdere å opprette eit forskingsfond som kan vere ein statleg del i delfinansiering av forskingsoppdrag som blir utløyste av private donasjonar.

       Forslagsstillaren er i grunngjevinga for sitt forslag oppteken av å stimulere til utvikling av næring som i større grad bygger på kompetanse som verdiskapande element. Det ligg vidare klart i grunngjevinga eit ynske om å auke innsatsen også frå andre enn det offentlege med sikte på å styrkje den samla FoU-innsatsen.

       Stortinget har ved fleire høve drøfta forskingsinnsatsen sin verdi for utvikling og vekst av velferdssamfunnet.

       I innstilling til St.meld.nr.36 (1992-1993) om forsking for fellesskapet understreka ein samla utdanningskomite behovet for eit betre samspel mellom næringsliv og forskingsmiljø, og konstaterte at forskings- og utviklingsinnsatsen i små og mellomstore verksemder er spesielt svak, men verdiskapinga og sysselsettingseffekten stor.

       Vidare peika ein samla utdanningskomite den gongen på behovet for å vurdere økonomiske incentiv som verkemiddel for å få til ei betre utvikling på dette området.

       Fram til i dag har det vore brei semje om å styrkje forskingsarbeidet generelt og oppmuntre bedriftene til å drive FoU-retta arbeid spesielt. Ein kan vel seie at trass i semje om målet er synet på behovet for å fornye verkemidla ulikt, noko denne innstillinga ber bod om.

       Fleirtalet i komiteen er samd i at ulike skatte-, avskrivings- og avsetningsordningar er eitt av fleire verkemiddel som kan nyttast for å fremme forsking og utvikling generelt. Fleirtalet i komiteen vil av den grunnen gi si støtte til finansministeren når han vil vurdere å heve beløpsgrensene i skattelova § 44 femte ledd, slik det går fram av brev av 1. april til komiteen frå finansministeren.

       Representantane frå sentrumspartia er svært glade for finansministerens positive haldning til forslaget så langt, og kan av den grunnen ikkje dele fleirtalet si tilråding om på generelt grunnlag å avvise Dok.nr.8-forslaget.

       Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i innstillinga til at forslaget om incentiv for bedrifter og privatpersonar som ynskjer å donere midlar til forskingsformål, er eit nytt tiltak som kan ha ein positiv effekt. Desse partia er òg kjende med ulike forslag som tidlegare har vore drøfta i Stortinget, som avskrivings- og avsetningsordningar og fritak for arbeidsgivaravgift.

       Felles for alle slike framlegg er at det rår ei uvisse om korleis tiltaka verkar ut frå bedriftene sine ulike ståstader både marknadsmessig og økonomisk. Til eksempel er det avgrensa hjelp i tiltak gjennom overprisavskriving for bedrifter som knapt er i skatteposisjon. Derimot kan fritak for arbeidsgivaravgift vere eit målretta tiltak for slike bedrifter.

       Eit mindretal i komiteen, representantane frå sentrumspartia og Framstegspartiet, ser derfor behov for å bli meir trygge på verknaden av gjeldande og nye skattemessige ordningar, og ber derfor om ei samla utgreiing om dette, inklusiv det spørsmålet som representanten Terje Johansen reiser. Det er òg bakgrunnen for at Dok.nr.8-forslaget ikkje blir fremma.

       Det at fleirtalet synest å vere tilfreds med ikkje å ville vite meir om verknadene av slike incentiv, gjennom å avvise også spørsmålet om utgreiing, tyder på at fleirtalet i komiteen sit på avklaringar på dette området, noko som kanskje blir klargjort her i denne debatten.

       Når det gjeld spørsmålet om å opprette eit forskingsfond, meiner fleirtalet at i den grad det skal finansierast ved å nytte delar av petroleumsfondet, har Stortinget etablert klare prinsipp om forholdet mellom statsbudsjett og petroleumsfond, og finn ingen grunn til å endre det prinsippet, eit syn som Senterpartiet deler.

       Når det gjeld spørsmålet om løyving til eit særskilt fond, meiner sentrumspartia at den organiseringa som er etablert med statlege løyvingar frå ulike departement til Norges forskningsråd, bør førast vidare. Det som her er etablert, kan nyttast som staten sitt bidrag til ulike program som ulike institutt kan søkje på. Norges forskningsråd er òg gitt i oppdrag å fordele grunnløyvinga til ulike institutt, også regionale institutt, som vi er opptekne av, og har også ansvaret for tildeling av midlane til dei strategiske instituttprogramma.

       Om eit oppdrag blir utført av t.d. eit regionalt institutt som vi veit sit næringslivet nærmast og får finansiert sitt oppdrag i eit samvirke mellom bedrift og midlar gitt t.d. ved donasjon, er det slik etablert moglegheit for å søkje på statlege midlar gjennom det som Norges forskningsråd har til disposisjon. Det konkrete forslaget i II blir av den grunnen heller ikkje fremma av sentrumsfraksjonen.

       Eg viser elles til dei ulike fraksjonane sine merknader, og tar med dette opp forslaga nr. 1 og 2, som er tatt inn i innstillinga.

       Vi har i Stortinget ved flere høve drøftet ulike måter skattemessig å støtte forskningen på. Jeg vil minne om de debattene vi har hatt når det gjelder skatte- og avskrivningsordninger, og også når det gjelder arbeidsgiveravgift, og selvfølgelig om de direkte overføringene på statsbudsjettet. Jeg vil også minne om det brede skatteforliket fra tidligere om hvordan de ulike innretningene skulle være i denne sammenheng. Vi ser det som uheldig at vi stadig bryter opp en del av dette skatteforliket og gir innfallsvinkler på stadig nye områder.

       La meg også si at vi fra Arbeiderpartiets side - og det skriver vi også i innstillingen - er villig til å se på en heving av gjeldende beløpsgrense i skatteloven § 44 når det gjelder fradragsreglene for støtte til forskningen, og det vil vi komme tilbake til.

       Men jeg må si at jeg ble litt overrasket da jeg hørte saksordføreren si at flertallet i komiteen ikke ville vite mer om forskningen og dermed avviser dette forslaget. Selvfølgelig vil vi også vite mer på dette området, men vi er innstilt på å se dette i sammenheng. Jeg vil også minne om at det kommer en forskningsmelding ganske snart, og vi er innstilt på å drøfte dette problemet i forbindelse med den og også i forbindelse med den diskusjonen vi skal ha om skatten til neste år.

       Det som etter min oppfatning har forstyrret saken en del, er at petroleumsfondet er blitt brakt inn, og at en vil benytte deler av det, avsetninger osv. til å bygge opp et forskningsfond. Det har vært store diskusjoner i Stortinget om regelverket for petroleumsfondet. Jeg vil minne om at sist vi hadde den debatten i Stortinget sluttet et stort flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, representanten Bråthen, Kristelig Folkeparti og Venstre, seg til hovedprinsippene for retningslinjene for petroleumsfondet. Jeg synes derfor ikke at vi skal bringe inn nye momenter her, men vi må la petroleumsfondet fungere en tid før vi går inn og eventuelt bryter det opp. Det er derfor etter vår oppfatning ryddig at spørsmålet om forskningsoverføringene tas opp ved den ordinære budsjettbehandlingen som grunnlag for en mer prinsipiell diskusjon, og at en ser dette samlet i budsjettsammenheng. Jeg vil tilrå innstillingen.

Per Erik Monsen (Frp) : Jeg skal ikke si noe særlig om behovet for økt innsats når det gjelder forskning, der er det bred enighet i komiteen.

       Jeg skal derimot ta opp et forholdsvis mindre punkt, som går på opprettelse av fond. Fremskrittspartiet ser opprettelse av fond som viktig for å sikre langsiktighet for næringslivet som skal delta i forskningen med midler. Det vil gi bedre brukerstyring, og det vil sikre en langsiktighet som gjør at man ikke er avhengig av årlige bevilgninger eller - rettere sagt - det vi ser nå for tiden, halvårlige bevegelser i bevilgningene. Hvordan fondet skal opprettes, velger vi ikke å ta stilling til. Det kan være enten med en engangsbevilgning eller med bidrag over flere år over statsbudsjettet, eller det kan opprettes som en del av oljefondet. Men som sagt, vi ønsker at Regjeringen skal utgreie dette før vi tar stilling til det.

       Jeg tar opp forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

       Fra Høyres side er vi glad for at komiteen har avvist den delen av forslaget fra Terje Johansen som går på at man skal bruke deler av petroleumsfondet til å satse på og opprette et eget forskningsfond. Det er en særdeles uklok idé, og fra vår side slutter vi oss helt og fullt til finansministerens vurdering av det spørsmålet. Han skriver til komiteen at det vil være ryddigere at spørsmålet om økte bevilgninger til forskning tas inn som en del av den ordinære budsjettprosessen. Det er der diskusjonen om forskningsinnsatsen bør foregå, og det er der den bør være.

       Det som det gjenstår å ta en diskusjon om, er den delen av Terje Johansens forslag hvor han ber Regjeringen vurdere å fremme forslag om skatteregler som gir bedrifter og privatpersoner rett til å utgiftsføre donasjoner til forskning med mer enn 100 %. Finansministeren understreker i sitt svarbrev at hvis man skal bygge på skatteforliket i sin tid, så er det bedre å gjøre noe med de generelle skattesatsene enn å gå på enkeltområder, og det har da også Høyres støtte.

       Det vi synes er fornuftig, er å gjøre noe med beløpsgrensen for hva man kan donere til forskning og utvikling, og derfor har vi et forslag inne på det som vi vil ta opp. Vi synes det er fornuftig at man utreder dette, og at finansministeren kan komme tilbake til det.

       Så til de forslagene som ellers ligger her:

       Vi går inn for en avvisning av Dok.nr.8-forslaget fordi vi synes det er andre og bedre måter å stimulere til økt forskningsinnsats på enn ved det forslaget som representanten Johansen har kommet med. Blant annet har vi tatt opp vårt tidligere forslag om at man skal kunne overprisavskrive forsknings- og utviklingskostnader fra bedriftenes side. Og det er et forslag som tidligere har fått iallfall Kristelig Folkepartis og Venstres støtte, men som ikke får det nå, noe jeg synes er litt forunderlig. Representanten Johansens forslag har ikke tidligere vært oppe, og jeg synes at finansministeren på en klar måte har avvist det. Jeg har da et spørsmål til de partiene som tidligere har gått inn for overprisavskrivning: Hvorfor gjør de ikke det nå?

       Så foreligger det et forslag, forslag nr. 2, som er mer allment og generelt:

       « Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei samla utgreiing av dei gjeldande og ulike skattemessige ordningar som kan styrke FoU-innsats i næringslivet. »

       Det forslaget er ikke Høyre med på i innstillingen. Men ettersom komiteen så klart har avvist forslaget fra Terje Johansen, som er knyttet til donasjoner, at man skal få trekke fra mer på skatten enn man egentlig donerer, har jeg egentlig ingen betenkeligheter med å gå inn for forslag nr. 2. Når finansministeren skal utrede det, vil det jo ikke være akkurat forslaget fra Terje Johansen man vil begynne å nøste i forhold til, for det vil jo Stortinget allerede ha avvist. Da vil det være naturlig å se nærmere på det som går på overprisavskrivning, som Stortinget tidligere har bedt Regjeringen se på. Så forslaget vil få Høyres støtte.

       Vi står selvsagt fast ved tilrådingen fra komiteen.

       Jeg tar da opp de to forslagene fra Høyre, og vil si fra at Tverrpolitisk Folkevalgte vil støtte disse forslagene.

       Jørgen Holte (Sp) : Eg vil sjå bort frå den delen av Børge Brende sitt innlegg som tradisjonelt føyer seg inn i rekkja av mangellappar som blir delte ut til sentrumsregjeringa og sentrumspartia, og konsentrere meg om det som vi kanskje bør konsentrere oss om, å vilje noko. Eg registrerte at Børge Brende i sitt innlegg var inne på at ein no faktisk hadde behov for å få vite meir, litt i same retning som Tore Nordtun i sitt innlegg gav inntrykk av, at ein ventar ei forskingsmelding, ein gjennomgang av skattesaker osv. Det kan tyde på at denne debatten utviklar seg i retning av at det er fleire enn sentrumspartia som ser behov for å vite meir om gjeldande og nye skattemessige ordningar, inklusiv det representanten Terje Johansen har foreslått. Som eg sa i mitt hovudinnlegg, føler eg stort behov for det. Er det då rett oppfatta at ein no kan rekne med at Høgre vil stemme for forslag nr. 2 - slik at Stortinget får vite meir, sidan debatten no etter kvart har avklara at det som er skrive i innstillinga om desse tinga, ikkje er å tilskrive at ein føler seg heilt trygg, det rår ei uvisse, og den uvissa er no i ferd med å bli avklara her ved at ein støttar forslaget frå Framstegspartiet og sentrumspartia?

Børge Brende (H) : Først vil jeg si til representanten Holte at det er klart at hvis vi nå er opptatt av å ville noe, må det gjennomføres i praksis, og å ville noe, det betyr å satse mer på forskning. Det håper jeg vi også kan få til gjennom den behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som vi står overfor.

       Samtidig vil jeg si at behovet for å få vite mer, i og for seg ikke er så veldig stort. Vi har tatt opp et tidligere forslag som vi synes er fornuftig, nemlig det om overprisavskrivning. Vi vet nok til at vi tar opp igjen det forslaget og vil ha votert over det. Vi er litt overrasket over at vi ikke har fått støtte for det fra dem som tidligere har gått inn for det. Men hvis det forslaget faller, er det jo greit at Regjeringen arbeider videre med eventuelle forslag for å styrke mulighetene for også å bruke skatteincitamenter for å styrke forskningen. Grunnen til at jeg vil svare bekreftende på spørsmålet fra representanten Holte om vi kommer til å gå inn for forslag nr. 2, er at det medfører en videre bearbeidelse av de muligheter som eksisterer innenfor området skatteincentiver. Forslaget vil derfor få vår støtte. Men jeg legger til - jeg sa det også i innlegget mitt - at grunnen til at vi kan gjøre det, er at man i innstillingen, som trolig blir vedtatt, sier at man vil avvise forslaget om at man skal kunne trekke mer fra på skatten enn man egentlig donerer. Det vil altså nå bli avvist av Stortinget. Jeg antar derfor at det ikke er det første finansministeren vil utrede. Så slik sett er det greit for oss å støtte forslag nr. 2.

       Dette er bakgrunnen for mitt forslag. Det fokuserer på betydningen av at forskningen styrkes. I fremtiden vil markedets ønsker bestemme mye av prioriteringene innen forskningen. Jeg tror det er uheldig om markedets prioriteringer blir så dominerende at de uavhengige forskningsinstitusjonene, som universitetene, svekkes. Særlig innen nye forskningsområder tror jeg resultatene blir best på lang sikt om den kortsiktig motiverte forskningen ikke blir enerådende.

       I bakgrunnen for forslaget peker jeg bl.a på betydningen av at f.eks ferdige doktorander får fortsette å stå i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger ved høgskoler og universiteter, og at de ikke kjøpes opp av næringslivet straks de har fått sin grad.

       Et annet forhold er svært viktig for mitt forslag. Vi er nemlig inne i en meget spesiell økonomisk situasjon. Det mangler ikke på penger, verken offentlig eller privat. Tvert om er det nesten for mye av det gode, og vi tvinges derfor til å føre en stram finanspolitikk. Det betyr at den offentlige innsatsen overfor bl.a forskning blir mindre enn ønskelig. Det har vi alle vært innom her nå. Samtidig blomstrer den private rikdommen, og det er bygd opp mange nye og svært store private formuer de siste årene. Mitt forslag er et forsøk på å koble sammen disse forholdene - de private formuene og det store behovet for penger til forskning, og særlig den uavhengige forskningen. Flertallet i komiteen slutter seg da også til den vurdering at en bred politisk enighet om å styrke forskningen generelt ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp gjennom nye virkemidler. Jeg registrerer også som et positivt resultat av forslaget at et flertall i komiteen, i likhet med finansministeren, ser behov for å heve beløpsgrensen i fradragsreglene når det gjelder donasjoner til forskningsinstitusjoner.

       Av de høringsuttalelser som komiteen har fått inn, ser jeg at det kan være svakheter ved mitt forslag slik det er skissert. Derfor har sentrumspartiene gått inn for å få en samlet utredning av hvordan ulike skatteordninger kan virke til å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet og utenfor. Det forundrer meg at bare Fremskrittspartiet vil støtte dette forslaget.

       Finansministeren har en viktig prinsipiell innvending mot mitt forslag, nemlig hensynet til å begrense antall fradrag for dermed å kunne redusere skattesatsene og slik fremme et mest mulig effektivt skattesystem. Dette er en innvending jeg prinsipielt støtter, og den er i tråd med Venstres skattepolitikk. Men jeg tør minne om at jeg i mitt forslag har antydet at incentivet ikke behøver å være mer enn 100 % fradrag, det kunne f.eks ha vært strukket opp til at man får fradrag for det man gir - bare for å ha nevnt det.

       Jeg er også overbevist om at finansministeren er enig med meg i at det likevel er grunn til å vurdere spesielle tiltak bl.a bestemt ut fra konjunktursituasjonen. Begrunnelsen for mitt forslag er delvis konjunkturbetinget - veksten i private formuer og behovet for en stram finanspolitikk. Jeg kommenterer da også i mitt forslag at ordningen gjerne må innføres med tidsavgrensning om det er hensiktsmessig.

       Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er en smule skuffet over den mottakelse forslaget har fått fra Arbeiderpartiet og Høyre. Særlig er det trist at Høyre igjen er mest opptatt av polemikk mot Regjeringen. Partiet kunne ha vært med på å sikre flertall for et konstruktivt bidrag. Jeg må få lov til å replisere til Høyre når de gjør et poeng av å reise et gammelt forslag som både Venstre og Kristelig Folkeparti tidligere har stått sammen med Høyre og SV om, at Venstre tidligere har vært tilhenger av overprisavskrivningsregler for bedrifters forsknings- og utviklingskostnader. Nå tror jeg imidlertid at et slikt regelverk vil åpne for en type regnskapsmessig tilpasning, der poenget blir å definere mest mulig av bedriftenes kostnader som forsknings- og utviklingskostnader. Det er jo ikke poenget, og derfor har Venstre forlatt den løsningen. At Høyre legger sitt hovedengasjement i en polemikk mot dette tidligere standpunkt, får jeg bare konstatere. Mitt poeng er å komme videre. Det er en bedre løsning at bedrifter og privatpersoner skal få et incentiv til å kanalisere midler til etablerte forskningsmiljøer. Derfor synes jeg at grensen på 10 % av inntekten, slik den er i dag, er for lav.

       Representanten Brende sier nå at han finner det underlig og litt hult at Regjeringen og Venstre, representert ved næringsministeren, i revidert nasjonalbudsjett kutter 50 mill. kr i Næringsdepartementets forskningsbudsjett. La meg da tilstå at dette har skjedd med gråt og tenners gnissel, og det viser jo litt av viljen som faktisk er til stede i Regjeringen og også hos Venstre-statsrådene til å bedrive den kutting med bred penn som nå etterlyses av opposisjonen. Jeg synes at Høyres argumentasjon halter når de fortsetter å hamre på et gammelt forslag om overprisavskrivning som faktisk går lenger i å utnytte skatteincentiver enn det jeg har lagt inn i mitt forslag. Men jeg lar det ligge.

       Til tross for skuffelsen er jeg fornøyd med at jeg startet en prosess som helt sikkert vil føre til økt oppmerksomhet om muligheten for at private midler får en mer systematisk rolle i finansieringen av norske uavhengige forskningsinstitusjoner.

       Når Venstre og sentrumspartiene også i innstillingen slutter seg til at forskning i og for næringslivet bør styrkes, er han selvsagt skuffet når Regjeringen gjør det stikk motsatte på samme tidspunkt som innstillingen behandles. Det er punkt 1.

       Punkt 2: Representanten Johansen er selvsagt veldig skuffet når finansministeren på en veldig saklig og grei måte avviser forslaget fra Johansen om at deler av petroleumsfondet skal omgjøres til et forskningsfond. Han får ikke støtte hos sine egne engang.

       Den tredje grunnen representanten Johansen har til å være skuffet, er at forslaget om at man, hvis man gir penger til forskning, skal få trekke av mer på skatten enn man egentlig gir, også blir avvist av finansministeren og av Stortinget. Sånn sett har han grunn til å bli skuffet.

       Men på ett punkt ville jeg kanskje vært litt mer optimistisk og litt mer fornøyd. Det gjelder forslaget om en generell utgreiing av spørsmålet om hvilke incentiver en kan bruke til å styrke forskningen, som nå ser ut til å bli vedtatt i Stortinget, og det hadde jo ikke Johansen fått med seg i sitt innlegg. Jeg varslet jo her i sted at vi kommer til å stemme for forslag nr. 2 om en slik utgreiing. Grunnen til at jeg kan stemme for det, er at Stortinget med et klart flertall avviser forslaget om at en skal kunne trekke av mer på skatten enn man donerer, det forslaget er det ingen grunn til å se videre på. Det sier jeg her og nå til finansministeren, og det har jo Stortinget klart sagt. Men de andre forslagene som Venstre tidligere har vært for, er det grunn til å se nærmere på.

       Men jeg har et konkret spørsmål til representanten Johansen: Er det slik å forstå at Venstre nå er mot forslaget om overprisavskrivning for bedrifter når det gjelder forskningsinnsats, og mener ikke representanten Johansen at finansministeren i den utgreiingen som Stortinget nå trolig vedtar skal komme, skal vurdere det spørsmålet?

Terje Johansen (V) : Det er riktig at Venstre har gått bort fra forslaget om overprisavskrivninger på bedrifters FoU-innsats. Det er fordi det blir et helt uregjerlig system hvor det er mulig å definere inn det meste av forskning og all slags undersøkelser på en slik måte at man får mer avskrivninger for det, og det er ikke meningen.

       Når jeg sier at Høyres resonnementer halter, er det fordi de holder fast ved dette forslaget som det i praksis vil være ganske vanskelig for mange å kontrollere, samtidig som de avviser mitt forslag om mer fradrag for direkte donasjoner til forskningsinstitusjoner. Men jeg skal ikke mase noe mer om det, bare peke på at jeg ikke har foreslått at deler av petroleumsfondet skal overføres til et forskningsfond. Jeg har pekt på muligheten for at det kan gjøres, for det er jo fra forskjellige hold i Stortinget blitt fremmet forslag om alt fra teknologifond og hva det nå har vært kalt. Det jeg har ønsket, er å sørge for at vi, hvis vi skal opprette spesielle fond, ikke i og for seg knytter det til teknologifond, men gjør det noe bredere og lar det være direkte rettet mot forskningsinnsats - jeg hadde nær sagt uansett på hvilket område det måtte være. Teknologi er en litt for snever ramme i forhold til det problemkomplekset som jeg ønsker at det skal forskes på.

       Når jeg har uttrykt skuffelse, er det skuffelse først og fremst over Høyre, som finner størst grunn til å polemisere mot mine forslag og mot Regjeringens vurderinger i stedet for å se positivt på hvilke muligheter dette innebærer for norsk forskning.

       Statsråd Gudmund Restad : Innst.S.nr.172 og debatten så langt har avklart de forskjellige partiers syn på saken, som jeg har merket meg. Jeg har i brev av 1. april til komiteen gitt til kjenne mitt syn på forslagene i Dok.nr.8:68. Brevet er trykt som vedlegg til innstillingen, og jeg nøyer meg derfor nå med en kort oppsummering av de viktigste punktene i saken.

Steinar Bastesen (TF) : Vi debatterer et viktig tema her i dag. Generelt vil jeg si at vi trenger så absolutt å styrke forskningen i dette landet. Det gjelder på de aller fleste felt. Hittil har vi opplevd at stort sett all forskning har vært statlig finansiert, men vi må vel innrømme at forskningssektoren ikke blir tilført tilstrekkelige midler.

       Jeg skal ta for meg den spesielle sektoren jeg kommer fra, nemlig fiskerinæringen. Der opplever vi i dag når det gjelder analyse av forskjellige fiskebestander, at det varierer voldsomt fra år til år. Og det er på grunn av at vi har for dårlig grunnlag; det er for få som driver med ressursforskning i Havforskningsinstituttet. Vi har fra Norges Fiskarlag fått klare signaler om at det der er interesse for, og det er fattet vedtak om, en ressursavgift, en forskningsavgift, over sluttseddelen fra salgslaget. Det er klart at hvis man skal ha en frivillig eller pålagt ordning med penger som blir trukket inn til forskningsformål, må det være fradragsberettiget. Det er helt opplagt. Man må i det minste få skattemessig fradrag hvis man bruker store summer. Enkelte fiskefartøy har jo store millionomsetninger, og det er klart at med en prosentvis avgift av det kan det bli store summer som blir tilført. Vi ser nødvendigheten av å styrke forskningen, for vi får ikke penger nok fra statlig side til å påta oss de store oppgavene vi nå står overfor.

       Vi har i år « Havets år ». I den anledning vil jeg opplyse om at 1. juni begynner CNN å sende propaganda og påstander som i stor grad er fabrikkert av protestindustrien, om hvor elendig det står til i havet. Vi står maktesløse når det gjelder å motbevise de påstandene, for vi har ikke forskningsresultater.

       Det er opplagt at dette Dok.nr.8 -forslaget til Terje Johansen er et godt forslag. Derfor går vi ikke inn for å avvise det, som det står i forslaget til vedtak. Vi har gått inn for Høyres forslag, fordi det, som jeg sa, generelt mangler penger i forskningen. Og hvorfor ikke benytte seg av det hvis bedrifter har råd til å spandere 25.000 kr til forskningsformål? Om ikke det får flertall, går jeg inn for både forslag nr. 1 og forslag nr. 2. I det minste fortjener forslaget til Terje Johansen å bli vedlagt protokollen; det er det minste man måtte kunne forlange. For man kan være uenig om måter å gjøre dette på, men man er ikke uenig om hensikten. Hensikten er å styrke forskningsinnsatsen og få inn private midler.

       Jeg syntes jeg måtte benytte anledningen til å klargjøre holdninger fra vår side.

       fortrinn fremfor andre behov i samfunnet? Det er jo det man her eventuelt burde snakke om. Det er etter min mening helt uinteressant å stå her og si - og alle gjentar det samme - at det er altfor lite penger til forskning. Det er politikerprat.

       Det er altså to måter å styrke forskningen på. Den ene er at det kan bevilges flere penger over statsbudsjettet. Det er greit. Den andre er at det kan komme private midler. Men jeg synes jo det er en merkelig form for styrking av forskningen at man skal gi skattefradrag for private. Det betyr rett og slett at private får lov til å disponere inntekter som egentlig skulle tilfalle staten - slik at man blander sammen disse rollene. Når man først har valgt politikere til å disponere over skatteinntektene, bør man ikke liksom føre dem tilbake til private og si at hvis det er forskning, skal man få et fradrag. Det er ikke noe rart at det blir komplisert i samfunnet når man lager slike konstruksjoner.

       Enda verre er det egentlig når man driver med forslag om såkalt overprisavskrivning. Dette er jo ren mistillit til bedriftenes egen evne til å vurdere hvordan de skal disponere økonomisk. Det er det samme som å si at bedriftene, som altså er i markedet og har til oppgave å følge med, ikke egentlig forstår at de investerer altfor lite i forskning. Derfor skal de få større fradrag for de utgifter de har til forskning, enn f.eks ved å ansette flere folk eller kjøpe nytt utstyr. Dette er jo en direkte mistillit til markedsøkonomien og bedriftenes egen evne til å vurdere, og en innblanding fra statens side. Så denne debatten har iallfall overbevist meg om at selve utgangspunktet for den økonomiske tenkning i Stortinget ofte er årsaken til at samfunnet blir så komplisert og reglene så kompliserte at en vanlig mindre næringsdrivende faktisk må kapitulere og henvende seg til kostbare fagfolk.

       Hvis man leser komiteinnstillingen som foreligger, ser man at alle partier har sluttet seg til at det er viktig å satse mer på forskning i tiden fremover. Jeg fikk med meg at representanten Gundersen mente at det var helt uinteressant. Sånn sett er det også en karakteristikk av hans egen fraksjon, som skriver at forskningen i og for næringslivet bør styrkes, og at det legges vekt på høy kvalitet. Man merker seg også at den relative andelen av forskning i næringslivet i Norge er lav. Det er et faktum som det bør gjøres noe med.

       Jeg er imidlertid faktisk enig med representanten Gundersen i at det er veldig lite hensiktsmessig å ha en diskusjon i Stortinget hvor alle springer rundt og sier at de vil styrke det og det, uten å ha inndekning og reelle forslag om hvordan det skal være mulig. Poenget her er at hvis vi skal løfte forskningsinnsatsen, som er viktig for at vi også på sikt skal kunne beholde vekstkraften i Norge, en robust økonomi, for at man også skal stimulere dem som tenker nytt, må man sette inn noe annet. Man må være villig til å konkurranseutsette i kommunesektoren så man får mer igjen for midlene, slik at det er mulig å kutte. Man må f.eks tenke på å selge unna noen av statens eierandeler for å få bedre struktur på økonomien og få et bedre næringsliv. Der tror jeg faktisk at representanten Gundersen og jeg er enige. Man må også ha inndekning for forslagene. Grunnen til at man får forslag om overprisavskrivning og lignende, er at rammebetingelsene for norsk næringsliv forholdsmessig sett er dårligere, og derfor vil man ty til forslag for å forsøke å avdempe det. Men generelt er jeg enig i det finansministeren skriver, at det er rammebetingelsene, skattesatsene, som er det avgjørende.

       Grunnen til at jeg mener at forskningen i det « nuvarande läget » - som det heter på svensk - er mer vesentlig enn en del andre faktorer, er at den skal gi oss framtidens konkurransefortrinn. Jeg vil bare peke på, siden det ikke har vært nevnt tidligere, at private donasjoner danner grunnlaget for mye av den forskningsinnsats som bedrives i de land som er ledende i verden når det gjelder nyutvikling på de fleste områder. Jeg tenker på land som USA, Canada og Storbritannia. Det var denne private overfloden jeg så en viss mulighet for i en periode fremover å få kanalisert inn i den uavhengige forskningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 3262)