Svein Ludvigsen (H) (ordfører for saken):

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen legger med dette fram en enstemmig innstilling om årsmeldingen for 1997 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste - det såkalte EOS-utvalget.

       Komiteen er tilfreds med at de hemmelige tjenestene har opptrådt uklanderlig i 1997 - det første hele året Kontrollutvalget har vært i virksomhet - og vi har funnet å kunne konkludere med at Stortingets kontrollutvalg, som kom i arbeid i 1996, har hatt en positiv innvirkning på tjenestenes virksomhet.

       Kontrollutvalget ble etablert på grunnlag av en beslutning i 1993 om å styrke den parlamentariske kontrollen av de i vårt demokrati helt nødvendige hemmelige tjenestene. I denne sammenheng er det grunn til å understreke at Kontrollutvalget ikke kan utøve parlamentarisk kontroll. Det er det bare Stortinget selv som kan gjøre. Slik parlamentarisk kontroll kan ikke delegeres, og Kontrollutvalget er å betrakte kun som et verktøy for Stortinget, jf. Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.

       På mange måter er det overordnede formålet for Kontrollutvalget å ivareta den enkelte borgers rettssikkerhet, og lovens § 2 slår fast at kontrollen skal klarlegge om og forebygge at det utøves urett mot noen, samtidig som Kontrollutvalget skal påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene.

       Det inngår også i Kontrollutvalgets mandat å påse at de hemmelige tjenesters virksomhet ikke utilbørlig skader samfunnslivet, og at de arbeider innenfor de rammer som lover og sivile og militære direktiver så vel som ulovfestet rett gir.

       Det sier seg selv at Kontrollutvalgets arbeid er omfattende og tidkrevende. Det er all mulig grunn til å gi positiv tilbakemelding til utvalget og dets medlemmer, desto mer som utvalget har vært redusert på grunn av at lederen og et medlem måtte tre ut av utvalget da de ble utnevnt til henholdsvis statssekretær og statsråd, og ikke ble erstattet før i år.

       Som det fremgår av innstillingen, har utvalget avholdt 13 interne og fire eksterne møter, samt 22 inspeksjoner. Instruksen pålegger utvalget seks inspeksjoner i Overvåkingssentralen, men har med begrunnelse i arbeidsmengden bare utført fem inspeksjoner. Dette har kontroll- og konstitusjonskomiteen tatt til etterretning, men jeg vil - uten at det ligger kritikk i det - understreke at det er viktig at Kontrollutvalget selv etterlever sin egen lov og instruks. Som Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester tåler ikke utvalget å utsette seg for kritikk, ei heller på formelt grunnlag.

       Selv om Kontrollutvalget og kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke finner grunnlag for kritikk mot de hemmelige tjenestene, er det ikke til å legge skjul på at særlig Politiets overvåkingstjeneste har et tillitsproblem å slite med overfor folket. Aftenposten offentliggjorde 27. mai en såkalt representativ meningsmåling utført av Opinion, som avslørte at nordmenns skepsis til POT har økt siden Lund-kommisjonens avsløringer i 1996. Hvis meningsmålingen gjenspeiler virkeligheten, tror en fjerdedel av landets befolkning - dobbelt så mange som i 1996 - at POT fortsatt driver ulovlig overvåking.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ikke grunnlag for en slik oppfatning, men jeg vil likevel påpeke at POT her har en utfordring de må ta på alvor. De hemmelige tjenestenes legitimitet ligger dypest sett forankret i folks tillit til at de utøver sin virksomhet innenfor rettssamfunnets og demokratiets rammer. Derfor må POTs ledelse ta på alvor den utfordring det er å gjenvinne tilliten, og de har ingen tid å miste.

       At Opinion-undersøkelsen også viser at et stort flertall av folket mener det er behov for overvåkingspolitiet, gir POT et godt utgangspunkt for å legge bak seg historiske feiltrinn. Dette er både et ledelsesansvar i POT og det er et ansvar for Kontrollutvalget gjennom å holde skarp kontroll for å forhindre at det ikke begås urett mot noen eller benyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene.

       Danielsen-utvalgets utredning og den oppfølging denne vil få i politiske organer, så vel som det reformarbeidet som POT selv har satt i gang, vil også bli viktige bidrag i arbeidet med å øke tilliten til overvåkingstjenesten.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sin innstilling påpekt en del forhold og saksområder som Kontrollutvalget i 1997 har vært opptatt av i forbindelse med de hemmelige tjenestene. Jeg viser i denne forbindelse til innstillingen, og nevner bare kort at Kontrollutvalget i fjor fikk 58 nye klagesaker og har behandlet 89 klagesaker, hvorav 45 ble avvist.

       Av de 58 nye sakene var 56 rettet mot POT. Kontrollutvalget har ikke funnet grunnlag for å rette kritikk mot POT i noen av sakene, men i én enkelt sak var utvalget uenig i overvåkingens vurderinger. Av dette kan man konkludere at mengden av klagesaker er moderat, og at inspeksjonsarbeidet er det langt viktigste.

       Kontrollutvalget har også i det forløpne år vært opptatt av tilfeller av taushetsbrudd i overvåkingstjenesten som kan ha negative konsekvenser for personvernet uten at rikets sikkerhet har vært berørt. Dette arbeidet blir videreført i 1998.

       Kontrollutvalget har også tatt opp et viktig tema knyttet til etterforskningssaker i POT og forholdet til overordnet myndighet. Nye prosedyrer som skal iverksettes i 1998, kan medføre innsnevret kontrollmulighet, og kontroll- og konstitusjonskomiteen ber derfor Kontrollutvalget følge utviklingen nøye, og jeg forutsetter at årsberetningen for 1998 vil redegjøre for erfaringene.

       For øvrig viser jeg til den enstemmige innstillingen både hva angår Etterretningstjenesten, sikkerhetstjenesten og overvåkingstjenesten, og anbefaler Stortinget å slutte seg til komiteens anbefaling om at EOS-utvalgets årsmelding for 1997 vedlegges protokollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

       (Votering, se side 3409)