Gunnar Skaug (A) (ordfører for saken):

       Det er et omfattende dokument Riksrevisjonen har lagt fram på grunnlag av en undersøkelse om hvorvidt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fulgt opp at Reform 94 gjennomføres i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger på områdene omfang, lærlinger og økonomi.

       Til tross for at departementet har opplyst at det er gjennomført en bred resultatoppfølging av reformen, konstaterer imidlertid Riksrevisjonen at departementet ikke har analysert årsakene til den svake måloppnåelsen i de enkelte fylkeskommunene for å se områdene omfang, lærlinger og økonomi i sammenheng. Riksrevisjonen antar at dette ikke er i samsvar med komiteflertallets merknader i innstillingen fra daværende kirke- og undervisningskomite om innføring av lovfestet rett til tre års videregående opplæring for ungdom mellom 16 og 19 år, og en tilsvarende plikt for fylkeskommunene til å innfri retten og til å sørge for et tilstrekkelig antall plasser. Denne viktige reformen, benevnt som Reform 94, innledet en omlegging av videregående opplæring fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse, med klart hovedmål å styrke landets kompetansenivå.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sin innstilling i hovedtrekk sluttet seg til Riksrevisjonens rapport. Komiteen mener bl.a at det er uheldig for oppfølgingen av Reform 94 at det ikke er oppnådd en felles forståelse mellom departementet og fylkeskommunene om grunnlaget for omfangsberegningene. Her har departementet et overordnet ansvar.

       Komiteen konstaterer at ingen av de undersøkte fylkeskommunene har nådd målet om at en tredjedel av avgangskullet fra grunnskolen skulle få tilbud om læreplass. Derfor er det positivt at departementet aktivt arbeider for å følge opp denne viktige målsettingen.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i sitt svar til Riksrevisjonen opplyst at det er foretatt en bred resultatoppfølging av Reform 94 gjennom forskningsbasert evaluering, statistikkinnhenting, tilstandsrapporter, evalueringsrapporter, konferanser og møter. Departementet har vurdert resultatene av omfanget av videregående opplæring som forskriftsstridig, og det har både i 1996 og 1997 varslet samtlige fylkeskommuner om mulig lovlighetskontroll av de fylkeskommunale budsjettene. Selv med denne brede resultatoppfølgingen er komiteen enig med Riksrevisjonen i at analyse i tilknytning til den svake måloppnåelsen i de enkelte fylkeskommunene for nærmere å se områdeomfang, lærlinger og økonomi i sammenheng, kunne vært enda bedre enn det som kommer fram av undersøkelsen så langt. Dette kunne vært mulig om en også hadde hatt en bedre dialog og informasjonsutveksling mellom sentrale myndigheter, kommunesektoren og berørte organisasjoner.

       Høyre og Fremskrittspartiet har i en felles merknad i innstillingen konstatert at deres advarsler mot det de kaller en forsert gjennomføring av reformen, var godt begrunnet. De minner om at en utsettelse av Reform 94, slik de foreslo, ville ha forberedt reformen på en forsvarlig måte.

       Reformer blir gjerne til under strid - slik også med Reform 94. Vi skal imidlertid nå i ettertid være glad for at vi fikk Reform 94, som sikrer videregående opplæring som leder til et yrke eller til studiekompetanse. Alle 16 - 19-åringer i landet har rett til treårig videregående opplæring i skole eller bedrift, og de har krav på å komme inn på et av de tre grunnkursene de søker på. Antallet lærlingplasser er økt som en følge av reformen. Dette er en utvikling som må fortsette. Staten skal selvfølgelig bidra til at dette skjer, men et godt resultat er også avhengig av at den enkelte bedrift både i offentlig og privat sektor tar ansvar for å opprette lærlingplasser.

       La meg til slutt si at den forskningsbaserte evalueringen av Reform 94 for å finne ut i hvilken grad sentrale mål blir innfridd, gjennom rapporter så langt tyder på at viktige mål for Reform 94 i stor grad innfris. Retten til videregående opplæring blir oppfylt, antall omvalg er gått ned og søkningen til yrkesfag har økt. Selv om det er avdekket svakheter og kompliserte årsakssammenhenger, er det gjort flere forbedringer under marsjen etter innføringen av Reform 94.

       Det ville derfor være nyttig om departementet overfor Stortinget legger fram en mer omfattende dokumentasjon av hvilke erfaringer vi har å bygge på i forhold til en meget viktig reform i det norske utdanningssystemet. Det kunne jo også for Stortinget være interessant å høre hvor langt dette arbeidet er kommet.

Marit Tingelstad (Sp) : Innledningsvis vil jeg si at det er positivt å registrere Riksrevisjonens økte vektlegging av området forvaltningsrevisjon. Dagens tema er et typisk eksempel på dette. Det er bra for Stortinget å ha en slik løpende, uavhengig kontroll. Dette ønsker Senterpartiet å presisere, selv om vi for tiden ikke har noen representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi prøver etter fattig evne å følge med likevel.

       Saken vi behandler i dag, er en sak som har skapt mye frustrasjon bl.a for mange fylkeskommuner. Det er knapt noen sak jeg har fått så mange henvendelser om, som nettopp omfangsforskriften, dvs. hvor mange faktiske elever/lærlinger fylkeskommunene skal ha på et gitt tidspunkt i skoleåret. Henvendelsene har kommet fra ulike partifarger på fylkesnivå.

       Nå har altså Riksrevisjonen gått inn i problemstillingen og kommet med sin rapport, som er oversendt Stortinget til orientering. Som det framgår av innstillingen, er det en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite som har sluttet seg til Riksrevisjonens påpekninger.

       Det har vært litt spesielt å registrere de forskjellige måtene departementet og fylkeskommunenes representanter har tenkt, forklart og tolket problemet omkring omfangsforskriften på. Det kan virke som om man har kommunisert på ulike frekvenser her. Jeg er ikke i tvil om at alle parter, om jeg kan uttrykke det slik, har villet det beste, at intensjonene med Reform 94 skulle oppfylles slik at ungdommen får en relevant utdanning innenfor egne ønsker og ut fra fylkeskommunens tilbud. Men praktiseringen av det styringsmiddelet som omfangsforskriften er tenkt å være, har det altså vært noe strid om.

       Jeg har merket meg at Riksrevisjonens rapport framhever at departementets sterke vektlegging av omfangskravet kan bidra til sentralisering av skoletilbudet og mindre innsats innenfor det mer kostnadskrevende yrkesfaglige tilbudet. Dette er i samsvar med de inntrykk jeg også har fått.

Steinar Bastesen (TF) : Når jeg tar ordet i denne saken, er det ikke akkurat for å vurdere hvordan Reform 94 i seg selv fungerer, men for å si litt om dem som ble offer for Reform 94.

       Så kan man lure på: Hva er nå dette for noe? Jo, blant ungdommene som ble offer, sies det at da vi fikk Reform 94, fikk vi Kaos 96. Jeg har sagt det før fra denne talerstol at det er flere tusen ungdommer som går rundt i dette landet og ikke har fått sitt fagbrev. De ble - jeg hadde nær sagt - offer for en kampanje iverksatt av LO og NHO. Skitne fingre mot år 2000 - de som har rimelig bra husk, vil huske de kampanjene. Det var om å gjøre å få ungdom til å ta yrkesrettet utdanning. Ja, så gjorde de det, de satte i gang og tok sin treårige teoretiske utdannelse, og de var garantert lærlingplass etterpå. Så kom Reform 94. Vi fikk en kort overgangsperiode, og hvis disse elevene ikke hadde fått lærlingplass i løpet av den tida, mistet de sin rett til lærlingplass, de var ikke rettighetselever lenger.

       Jeg har nevnt dette før, og jeg skal love at jeg kommer tilbake til denne saken. Jeg vil ikke akkurat kritisere Riksrevisjonen, men de burde også hatt dette med i vurderingen.

       Nå er det jo slik at de ungdommene som fremdeles ikke har fått sitt fagbrev, som farer rundt og kjører drosje, kjører buss eller holder på med et eller annet annet arbeid eller går på arbeidsledighetstrygd, selvfølgelig er i samfunnet, men de burde ha arbeidet med det de er utdannet til. Det burde ha blitt en ordning på problemet. Nå har vi både utdanningsministeren og arbeidsministeren, som har med dette å gjøre, i salen. De kunne ha fått til en ordning slik at man kunne bruke både opplæringstilskudd og lønnstilskudd, gjerne kombinert med arbeidsledighetstrygd, for å sikre disse ungdommene lærlingplass og fagbrev. Det er snakk om tre til seks måneders praktisk opplæring. Det er kun et spørsmål om å samordne de virkemidlene som er tilgjengelige; det er ikke snakk om å tilføre nye penger. Men her er det en masse ungdommer som er glemt. Og hvis det er noe vi skal gjøre, er det å ivareta interessene til disse som er glemt i samfunnet, og som samtidig er en ressurs som absolutt burde ha vært satt i arbeid i det fagfeltet der de skulle arbeide.

       Jeg sier dette for at de to statsrådene kan ta det med seg og eventuelt gjøre noe med det i det budsjettet som skal legges fram til høsten. For det er kun snakk om å lage åpninger i regelverket så arbeidskontorene kan bruke de mulighetene som allerede eksisterer.

       Når vi først er inne på samordning: Det er ikke bare på dette feltet det kunne ha vært vurdert samordning av forskjellige tiltak og ordninger. Der tror jeg det er en stor jobb å gjøre.

Statsråd Jon Lilletun : Eg viser til saksordføraren sitt innlegg, som eg fann interessant både med omsyn til analysen av verdien av Reform 94 og kommentarane til ein einstemmig komite når det galdt Riksrevisjonens rapport om Reform 94.

       Eg aktar ikkje no å gå inn i nokon ytterlegare debatt rundt dei konklusjonane som både Riksrevisjonen og komiteen har gjort. Dei tek eg og Regjeringa til etterretning, og så må vi sjå framover.

       Eg vil vise til at forholda når det gjeld omfangsforskrifta, òg i stor grad har samanheng med den nyleg framlagde meldinga om ei kompetansereform. Vidare vil departementet fylgje opp dei oppmodingane som saksordføraren kom med i forhold til vidare analysar av og nødvendige korreksjonar i reforma. Det vil kome i form av ei stortingsmelding våren 1999. Vi kjem til å avslutte den forskingsbaserte evalueringa i løpet av sommaren/hausten og skal så skrive stortingsmeldinga.

       Når det gjeld dei forholda som representanten Bastesen tok opp, er det klart at det er ein del som er taparar.

       Om det er på grunn av Reform 94 eller trass i Reform 94, trur eg ikkje vi skal bruke tida på å diskutere. Men gjennom ein kombinasjon av kompetansereforma - med nye sjansar - og korreksjonane i Reform 94 er vi opptekne av at all ungdom skal få ei moglegheit. Det vil vi prøve å få til gjennom opplæringslova som komiteen har hatt til behandling, og som Odelstinget skal behandle i dag, gjennom behandlinga av stortingsmeldinga om Reform 94 og vidare gjennom behandlinga av kompetansereforma som Stortinget no skal ta stilling til, og som departementet deretter skal fylgje opp vidare. Så eg tek komiteinnstillinga som ligg føre her, til etterretning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 3419)