TALERE:
Kari Økland (KrF) (ordfører for saken): I tråd med tidligere vedtak i Stortinget fremmes meldinger som denne vi i dag skal behandle, St.meld.nr.7 (1997-1998) om statlige utvalg, styrer og råd m.v., bare hvert fjerde år.
Meldingen er et innholdsrikt dokument. Den viser omfang og endringer av utvalgssystemet fra utgangen av 1996 til utgangen av 1997, sammensetningen av statlige styrer, råd og utvalg som har vært i virksomhet i 1997, samt hvilke problemstillinger Regjeringen vil prioritere i den neste fireårsperioden. Størstedelen av meldingen er imidlertid vedlegg med oversikt over de ulike utvalg, styrer og råd som er underlagt de ulike departement.
I løpet av 1990-åra er antall statlige styrer, råd og utvalg kraftig redusert; fra 737 i 1990 til 537 i 1997. Dette er en utvikling komiteen er tilfreds med, og den er også i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Ser vi videre på utvalgenes sammensetning, har vi imidlertid ikke like god utvikling. Kvinneandelen har vært stabil og har samlet sett vært på ca 40 % både i 1996 og 1997. Men det er fortsatt store forskjeller mellom de ulike departement. Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet har begge under en femtepart kvinner, mens over halvparten i Barne- og familiedepartementet er kvinner. Fortsatt er det bare en femtepart av de statlige utvalg, råd og styrer som har kvinnelig leder.
Meldingen viser også at medlemmene har en skjev aldersmessig fordeling. De eldste, men særlig de yngste årsklassene, er fremdeles sterkt underrepresentert.
Når det gjelder geografisk fordeling, er Oslo og Akershus fortsatt godt overrepresentert, mens Østlandet for øvrig og Sørlandet og Vestlandet har lavere representasjon enn folkemengden skulle tilsi. Noe av årsaken kan dog være at mange av organisasjonsrepresentantene er bosatt i det sentrale østlandsområdet.
En enstemmig komite mener det er svært viktig at mangfoldet i samfunnet vårt gjenspeiles i sammensetningen av de ulike statlige organ. Erfaringer, synspunkt og prioriteringer varierer ofte ut fra alder, kjønn, bosted og kulturell bakgrunn. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen i den neste fireårsperioden vil styrke representativiteten i de kollegiale organ ved å arbeide for å sikre den geografiske og aldersmessige spredningen mellom medlemmene og ved å arbeide for å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn samt kvinneandelen i lederposisjoner. Komiteen ser også positivt på at Regjeringen vil ta initiativ til opplæring av medlemmer i kollegiale organ. Det vil da særlig dreie seg om kjennskap til lovverk, vesentlig forvaltningslov og offentlighetslov.
Komiteens enstemmige anbefaling er å legge St.meld.nr.7 (1997-1998) ved protokollen.
Statsråd Eldbjørg Løwer : Regjeringen vil i de neste fire år arbeide for å styrke representativiteten i statlige styrer, råd og utvalg. Regjeringen legger særlig vekt på følgende punkter: for det første å styrke kvinnenes andel i lederposisjoner i styrer, råd og utvalg, for det andre legge vekt på geografisk spredning blant deltakerne, for det tredje øke andelen yngre og eldre og for det fjerde øke andelen med innvandrerbakgrunn i styrer, råd og utvalg.
Når det gjelder kvinneandelen, var den på 40 % i 1997. Dette er på linje med minstekravet i likestillingsloven § 21. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at vi skal si oss fornøyd med dette. Det er særlig på ett område det må gjøres en innsats. Det gjelder kvinneandelen i lederstillinger i styrer, råd og utvalg, for kun 20 % er ledet av kvinner, mens om lag halvparten av nestlederne er kvinner. Utfordringen består nå både i å få en økt andel av de kvinnelige nestlederne til å avansere til toppvervene i de kollegiale organene og å få enda flere kvinner inn i styrer, råd og utvalg, slik at rekrutteringsgrunnlaget til ledervervene bedres. Regjeringen vil se nærmere på årsaken til at så få kvinner innehar lederverv i de kollegiale organene.
Videre ser vi en klar geografisk skjevhet med hensyn til deltakerne i styrer, råd og utvalg. Oslo og Akershus har 46 % av medlemmene, mens 21 % av befolkningen bor i dette området. Forklaringen på dette er selvsagt at en svært høy andel styrer, råd og utvalg i staten er lokalisert nettopp i Oslo/Akershus-regionen. Da følger det også naturlig at mange av deltakerne er bosatt nettopp her. Det er særlig Sør- og Vestlandet og Østlandet for øvrig som er dårlig representert i forhold til befolkningsandel. Trøndelag og Nord-Norge har en representasjon som tilsvarer deres andel av befolkningen. Regjeringen ønsker på bakgrunn av dette å styrke distriktsandelen i styrer, råd og utvalg. Dette gjelder særlig for Sør- og Vestlandet, men også for det øvrige østlandsområdet, dvs. Østlandet minus Oslo og Akershus.
Når det gjelder aldersmessig fordeling av medlemmene, er det også store skjevheter. Det er særlig de yngre og eldre som er kraftig underrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. For eksempel var det i 1997 kun 3 % av medlemmene som var i aldersgruppen 16-29 år, mens denne gruppen utgjorde 21 % av befolkningen. Personer over 65 år er også i liten grad representert. Det er viktig å ha en viss aldersmessig fordeling mellom medlemmene. De yngre og de eldre vil kunne bringe med seg mange alternative synspunkter inn i styrer, råd og utvalg, og det er viktig at det ikke bare er menn mellom 30 og 50 år bosatt i Oslo/Akershus-regionen, som deltar i de kollegiale organene. En større aldersmessig fordeling er derfor ønskelig for bedre å ivareta det representative aspektet ved de kollegiale organene.
Det siste tiltaket Regjeringen legger vekt på i styrer, råd og utvalg, er å få med flere personer med innvandrerbakgrunn. Dette er en gruppe som i for liten grad deltar i de kollegiale organene, og de innehar alternativ kompetanse som det er viktig å forsøke å dra nytte av i større grad.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3419)